Vurderingskriterium i barne- og ungdomsarbeidarfaget Formål Barne- og ungdomsarbeidarfaget skal bidra til tilrettelegging og gjennomføring av pedagogiske tilbod for barn og unge i alderen 0 18 år. Barne- og ungdomsarbeidarfaget skal fremja fellesskap og samhald i eit miljø prega av leik, utforsking og læring. Faget skal bidra til å utvikle barne- og ungdomsarbeidarar som er tydelege rollemodellar og bevisste på dei utfordringane barn og unge møter. Opplæringa skal leggje til rette for å kunne tilpasse det pedagogiske tilbodet til ulike aldersgrupper, funksjonsnivå og livssituasjonar. Den skal gje grunnlag for å velje føremålstenlege arbeidsmåtar og stimulere til allsidige aktivitetar og interesse for natur og miljø. Vidare skal opplæringa bidra til å utvikle evne til kommunikasjon og samhandling med barn, unge og føresette. Opplæringa skal også bidra til å utvikle fleirkulturell forståing og fremme likestilling og likeverd. Opplæringa skal leggje til rette for varierte arbeidsoppgåver i ulike pedagogiske tilbod for barn og unge. Arbeidet kan skje på ulike arenaer som barnehagar, skoler, SFO og klubbverksemd der barn og unge ferdast. Fullført og bestått opplæring fører fram til fagbrev. Yrkestittelen er barne- og ungdomsarbeidar. Hovudområder Helsefremjande arbeid Hovudområdet handlar om samanhengar mellom fysisk og psykisk helse og aktivitetar for barn og unge. Vidare handlar det om ulike læringsaktivitetar som grunnlag for vekst og utvikling. Hovudområdet dekker også hygiene, førebygging av sjukdom og førstehjelp. Haldningar til tobakk og rusmidlar inngår i hovudområdet, og det gjer også førebygging av mobbing, diskriminering og kriminalitet. Kommunikasjon og samhandling Hovudområdet handlar om kommunikasjon og samhandling med barn og unge. Vidare handlar det om utvikling av barn og unge si sjølvkjensle, identitet og sosiale kompetanse. Gruppeprosessar og konflikthandtering inngår òg.
Yrkesutøving Hovudområdet handlar om ulike typar pedagogiske aktivitetar for barn og unge. Aktivitetar knytt til kunst og kultur, natur og miljø inngår i hovudområdet. Å lage til trygg og sunn mat for barn og unge er også med. Vidare inngår relevante regelverk om teieplikt og personvern og om universell utforming av produkt og tenester. Yrkesforståing og yrkesetikk inngår. Grunnleggjande dugleik Grunnleggjande dugleik er integrert i kompetansemåla der dei bidrar til utvikling av og er ein del av fagkompetansen. I barne- og ungdomsarbeidarfaget forstår ein dei grunnleggjande dugleikar slik: Å kunne uttrykke seg skriftleg og munnleg i barne- og ungdomsarbeidarfaget inneberer å ta i mot og formidle munnleg og skriftlig informasjon. Det inneber å kommunisere med barn og unge, foreldre og føresette og andre samarbeidspartnarar. Det betyr også å utarbeide planer, referater og dokumentasjon. Å kunne lese i barne- og ungdomsarbeidarfaget inneber å halde seg orientert om, bruke og formidle barne- og ungdomslitteratur i pedagogisk arbeid. Det inneber vidare å sette seg inn i faglitteratur og planar for verksemda. Å kunne rekne i barne- og ungdomsarbeidarfaget inneber å berekne og vurdere kostnader og følgje eit budsjett. Vidare inneber det å berekne mengde, mål og vekt i samband med måltid og matlaging. Det vil og sei å kunne rekne med tal i ulike pedagogiske aktivitetar. Å kunne bruke digitale verktøy i barne- og ungdomsarbeidarfaget inneber å hente inn og bruke fagstoff. Det betyr å bruke digitale verktøy til dokumentasjon og presentasjonar. Det inneber også å rettleie barn og unge i bruk av digitale verktøy. Kompetansemål Etter Vg3 Side 2/12 Helsefremjande arbeid KOMPETANSEMÅL 1.planlegge og gjennomføre tiltak og aktiviteter som kan fremje psykisk og fysisk helse hos barn og unge. Du kan bli testa i følgjande kriterier : - Kunnskap om psykisk og fysisk helse - Ha forslag til aktivitetar som fremjar psykisk og fysisk helse - Kunne planlegge og BESTÅTT MYKJE GODT Ein oversiktlig plan med faglege målformuleringar og grunngjeving. Reflekterer over BESTÅTT Ein oversiktelig plan med faglege målformuleringar og grunngjeving. Kan forklare og grunngje samanhengen mellom IKKJE BESTÅTT Ein uoversiktlig plan med få eller ingen faglege målformuleringar. Viser lite eller ingen fagleg bevisstheit i
Side 3/12 2.gjennomføre tiltak som utviklar barn og unges evne til å ta ansvar for eiga helse og tryggleik gjennomføre aktivitetar og tiltak - Kjenne til tiltak som bidrar til god helse - Kunne gjennomføre tiltak som fremjar god helse - Ha kunnskap om tryggleikstiltak samanhengen mellom aktivitet og helse. Gjennomfører dei ulike tiltaka sjølvstendig, og reflekterer over samanhengen mellom livstil og helse. fysisk og psykisk helse. Kan forklare og grunngje samanhengen mellom livstil og helse. Gjennomfører helsefremjande tiltak sjølvstendig. gjennomføringa. oversikt og bevissthet i høve tryggleik og helse. 3.veilede barn og unge i påkledning som passar for den enkelte aktivitet, årstid og vêrforhold - Ha kunnskap om rettleiing og motivasjon - Forstå tydinga av riktige klede til ulike årstider og aktivitetar - Forstå betydinga av å være gode rollemodellar Viser tydeleg oversikt og medvit i samband med tryggleik. Kan bedømme kva som er rett påkledning og rettleie i tilhøve til modning. Finne kreative løysingar som stimulerer til meistring. Viser oversikt og bevissthet i høve tryggleik. Kan bedømme kva som er rett påkledning og rettleie i tilhøve til modning. Er medviten som rollemodell i eige val av kler og utstyr. evne til å bedømme rett påkledning. Manglande oppmuntring og rettleiing. Er bevist som rollemodell i eige val av klede og utstyr. 4.utføre førstehjelp knytt til yrkesutøvinga - Ha grunnleggjande kunnskap om førstehjelp - Kunne utføre aktuell førstehjelp - Kjenne til handlingsplanar og rutinar ved bruk av førstehjelp Har gode kunnskapar og dugleik. Utfører hensiktsmessig førstehjelp, og tilkallar hjelp ved behov. Har grunnleggjande kunnskap om førstehjelp. Utfører hensiktsmessig førstehjelp, og tilkallar hjelp ved behov. kunnskap om førstehjelp. evne til å handle i samsvar med situasjonen. Viser ro og oversikt i
Side 4/12 5.foreslå tiltak som fremjar hygiene, førebygger sjukdommar og hindrar smitte - Kunne beskrive samanhengen mellom hygiene, smittefare og sjukdommar - Ha kjennskap til ulike hygienetiltak - Ha bevissthet om eigen hygiene situasjonen. Viser kunnskap om hygiene, smittefare og sjukdommar og kan setja i verk tiltak som fremjar dette. Bruka hygieniske prinsipp, og reflekterer fagleg over eige arbeid. Viser kunnskap om hygiene, smittefare og sjukdommar og kan iverksetja tiltak som fremjar dette. Anvende hygieniske prinsipp og kan grunngje sine val. Er ein god rollemodell. kunnskap om hygiene, smittefare og sjukdommar. 6.gjennomføre tiltak som kan bidra til å førebygge einsemd, mobbing og diskriminering 7.gjennomføre tiltak som kan bidra til å førebygge kriminalitet - Ha kjennskap til kva mobbing er og til teikn på at barn og unge blir mobba - Ha kjennskap til kva diskriminering er - Ha kjennskap til tiltak som kan førebygge mobbing og diskriminering - Ha kjennskap til førebygging av einsemd blant barn og unge - Kunne gjennomføre tiltak. - Kjennskap til kriminalitet og kvifor det oppstår kriminalitet blant barn og unge - Kunne gjennomføre haldningsskapande arbeid blant barn og unge Er ein god rollemodell. Observerer barn og unge som er i faresonen, og kan foreslå å gjennomføre tiltak i samråd med øvrige tilsette. Ha kjennskap til eigen kompetanse og eigen begrensning i høve til problemstillinga. Viser evne å sjå kva barn som har ekstra behov i samband med sosial fungering. Ser den store samanhengen mellom oppvekstmiljø og utvikling av kriminalitet. Tar sjølvstendige val Kan observere barn og unge som er i faresonen. Kan kome med eksemplar på tiltak, og kan grunngje desse tiltaka. Utføre førebyggande tiltak. Viser evne å sjå kva barn som har ekstra behov i kring sosial fungering. Ser samanhengen mellom oppvekstmiljø og utvikling av kriminalitet. Gjer døme på enkle tiltak. Viser liten evne til å observere kjenneteikn på mobbing og diskriminering og setja i verk tiltak. kunnskap om førebygging av kriminalitet.
Side 5/12 8.gjennomføre tiltak som kan bidra til å førebygge bruk av rusmiddel og tobakk - Ha kjennskap til oppvekstmiljøets betyding for ein evt. kriminell utvikling - Vera medviten eigne haldningar til rusmiddel og tobakk - Ha kjennskap til ulike rusførebyggjande tiltak - Kunne gjennomføre relevante tiltak - Ha kunnskap om lovverket i høve ulike tiltak. Har kjennskap til eigen kompetanse og eigen begrensning i samband med problemstillinga. Har eit medvite tilhøve til eigne haldningar. Har grundig kjennskap til førebyggande tiltak, og kan anvende tiltaka. Har kjennskap til eigen kompetanse og eigen begrensning i høve problemstillinga. Har innsikt i eigne haldningar. Kjenner til førebyggande tiltak, og set seg inn i bruken av dette. Være ein god rollemodell. kunnskap om tiltak som bidrar til å førebygge bruk av rusmiddel og tobakk. Har kjennskap til eigen kompetanse og eiga begrensning i høve til Har kjennskap til eigen kompetanse og eigen begrensning i høve til problemstillinga. 9.identifisere teikn på omsorgssvikt og andre bekymringsverdige tilhøve og varsle i tråd med gjeldande regelverk - Ha kjennskap til gjeldande regelverk og varslingsrutinar - Ha kjennskap til kva omsorgssvikt er, og kva konsekvensar omsorgssvikt kan ha for barn og unge - Kunne observere teikn på at barn og unge opplever omsorgssvikt og andre bekymringsverdige problemstillinga. Viser stor fagleg innsikt og ser samanhengen mellom teori og praktisk tilnærming. Viser god evne til samarbeid med kollegaer, hjelpetenester o. a. Kan forklare kva omsorgssvikt er og kan sjå teikn på dette. Kan forklara innhaldet i gjeldande regelverk, og kjenner til og bruker varslingsrutinar. kunnskap om identifisering og observering av teikn på omsorgssvikt, eller andre bekymringsfulle tilhøve. Kan lite om regelverk som gjeld varsling.
Side 6/12 tilhøve Kommunikasjon og samhandling KOMPETANSEMÅL 1.kommunisere og samhandle med barn, unge og føresette 2.leggje til rette for utvikling av barn og unges sjølvkjensle og identitet 3.leggje til rette for tiltak som styrker barn og unges evne og vilje til medverking og til å ta ansvar Du kan bli testa i følgjande kriterier: vise anerkjennende kommunikasjon gjennom; - å lytte - vise innleving - å vise empati - å vise eit samstemt kroppsspråk - Vera tilstades - å tilpasse seg ulike situasjonar - Å vise respekt - Sjå og ta på alvor barn og unge - Vise respekt for andre sine meiningar og haldningar - Setja grenser - Vere anerkjennande og bekreftande i møte med barn og unge - Opptre støttande ut i frå brukaren sine ulike føresetnadar - Ta barn og unge på alvor - Møte ulike innspel med respekt - Vere ein tydeleg voksen - Gi rom for barns BESTÅTT MYKJE GODT BESTÅTT IKKJE BESTÅTT Meistrar kommunikasjon og samhandling mykje godt og viser god refleksjon rundt eigen kommunikasjon og samhandling. Har god kunnskap om korleis ein legg til rette for utvikling av barn og unge si sjølvkjensle og identitet. Meistrar kriteria mykje godt og viser ein god refleksjon rundt eiga rolle. Roser og oppmuntrar til positiv åtferd og mestring. Er ein tydelig og god rollemodell. Ha god kunnskap om og legg til rette for gode metodar som motiverer barn og unge til medverknad. Meistrar kriteria mykje godt og viser god refleksjon rundt Viser god kommunikasjon ved å lytte og samhandle og kan grunngje eigne val. Har kunnskap om korleis ein legg til rette for utvikling av barn og unges sjølvkjensle og identitet. Meistrar kriteriene godt og kan grunngje eigne val. Roser og oppmuntrar til positiv åtferd og mestring. Er ein god rollemodell. Har kunnskap om og legger til rette for metodar som motiverer barn og unge til medverknad. Lyttar og oppmuntrar til at barn og unge tek evne til å lytte, kommunisere og samhandle med barn, unge og føresette. Ser i liten eller ingen grad det enkelte individet. respekt for ulikskapar. Roser og oppmuntrar i liten eller ingen grad. Legger i liten eller ingen grad til rette for metodar som motiverer barn og unge til medverknad Lyttar og oppmuntrar i liten eller ingen grad til at barn og unge tek ansvar.
Side 7/12 medverknad. eigen rolle. ansvar. 4.veilede barn og unge i etiske spørsmål 5.bruke strategiar for konflikthandtering og rettleie barn og unge i å handtere konfliktar - Vere ein god rollemodell - Kunne undre seg saman med barn og unge - Vise respekt for ulike verdisyn - Vere ein rollemodell. - Være tydelig i grensesetting. - Ta initiativ til å førebygge konfliktar - Kunne støtte barn og unge i deira konfliktløysingar Lyttar og oppmuntrar til at barn og unge tek ansvar. Viser god evne til å rettleie, og oppmuntre til ein god og respektfull væremåte. Er ein tydelig og god rollemodell. Viser gode kunnskapar om handtering av konfliktar. Engasjerer seg og rettleie mot gode løysningar for alle parter. Viser god evne til refleksjon rundt eigen rolle. Viser evne til å rettleie og oppmuntre til ein god og respektfull væremåte. Er ein god rollemodell. Viser kunnskapar om handtering av konfliktar. Engasjerer seg og rettleiar mot gode løysningar for alle partar. evne til å rettleie og oppmuntre til ein god og respektfull væremåte. Er ein utydelig rollemodell. kunnskap om handtering av konfliktar ved f.eks. å stoppe konflikten utan å hjelpe dei involverte til å finne ei god løysning. Overser konfliktar. 6.samarbeide med føresette, kollegaer og andre samarbeidspartnarar om aktivitetar og tiltak for barn og unge - Vere open og fleksibel - Ta initiativ til samarbeid - Viser respekt for ulike kulturar - Ta aktivt del i og vise engasjement i tiltaka - Kjenne til eiga begrensning i samband med sitt ansvar Viser god evne til dialog med føresette. Samarbeider med kollegaer og andre om aktivitetar og tiltak på ein forsvarleg og hensiktsmessig måte. Har kunnskap om ulike samarbeidspartnarar. Viser evne til dialog med føresette. Samarbeider med kollegaer og andre om aktivitetar og tiltak på ein forsvarleg og hensiktsmessig måte. evne til dialog med føresette. Samarbeider lite med kollegaer og andre om aktivitetar og tiltak på ein forsvarleg og hensiktsmessig måte. 7.setje i verk tiltak som bidrar til å styrke barn og unges sosiale kompetanse - Kunne leggje til rette relevante aktivitetar - Kunne gje positiv og konkret respons på barn og unges Evner å sjå enkeltindividet. Setje i verk tiltak som kan styrke barnets sosiale kompetanse. Evner å sjå enkeltindividet. Kan setje i verk tiltak som kan styrke barnets evne til å sjå enkeltindividet. evne til å setje i verk tiltak som kan
Side 8/12 positive åtferd. Viser gode faglege kunnskapar på området. Viser evne til refleksjon rundt val av tiltak/ aktivitetar. sosiale kompetanse. Viser faglege kunnskapar på området. styrke den sosiale kompetansen. 8.drøfte kva rollemodellar betyr i barn og unges sosialiseringsprosess - Være medviten eigen åtferd - Viser evne til refleksjon rundt temaet Viser gode kunnskapar om, og kan koma med gode dømer på kva ein god rollemodell er. Viser kunnskapar om, og forstår betydinga av kva ein god rollemodell er. Viser lite eller ingen kunnskapar om kva ein rollemodell er. Viser lite eller ingen bevissthet rundt eiga rolle. Yrkesutøving KOMPETANSEMÅL 1.planlegge, gjennomføre, vurdere og dokumentere pedagogiske aktivitetar tilpassa alder, funksjonsnivå, kulturbakgrunn og livssituasjon Du kan bli testa i følgjande kriterier: - Ha kunnskap om ulike utviklingsområder og ulike alderstrinn - Ha evne til fagleg refleksjon i samband med eiga rolle - Viser evne til å lage ein plan med mål, metodar og fagleg grunngjeving. BESTÅTT MYKJE GODT BESTÅTT IKKJE BESTÅTT Planlegger pedagogiske aktivitetar og ser disse i samanheng med barna sine føresetnader. Gjennomfører aktivitetane sjølvstendig. Viser kreativitet og fleksibilitet. Vurderer og reflekterer over kvaliteten av eige arbeid og kjem med moglege forbetringar/ tiltak. Viser evne til å lage ein plan som inneheld mål, metodar og grunngjeving som henger tydeleg saman. Planen er tilpassa individet/gruppa. Vurderer og reflekterer over kvaliteten av eiget arbeid og kjem med moglege forbetringar/ tiltak. evne til å lage ein plan som inneheld mål, metodar og grunngjeving som heng tydeleg saman. Planen er ikkje tilpassa individet / gruppa. 2.bruke observasjon og motivasjon som verktøy i planlegginga og gjennomføringa av arbeidet - Beskrive og bruke ulike observasjonsmetod ar - Bruke ulike Grunngje val og meistrar observasjon som verktøy i planleggingsdelen, gjennomføringsdelen og etterarbeid. Grunngjer val og beherskar observasjon som verktøy i planleggingsdelen, gjennomføringsdelen og Viser lite eller ingen kjennskap til bruk av observasjon.
Side 9/12 3.gjennomføre aktivitetar som stimulerer barns språklige, intellektuelle, emosjonelle og motoriske utvikling 4.leggje til rette for leik ut frå den betydinga leik har for barns læring, utvikling og sosialisering 5.tilpasse leike-, idretts- og friluftsaktivitetar til ulike årstider, natur og miljø motivasjonsfaktorar - Ha kjennskap til personvern - Å kunne tolke ein observasjon - Komme med forslag til tiltak - Kjenna til alderstypiske utviklingstrekk på dei ulike områda og på bakgrunn av det, stimulera barns utvikling - Tilpasse aktivitetar ut frå barns alder-, modning-, og funksjonsnivå - Gjera greie for leikens betyding for barns læring, utvikling og sosialisering - Leggje til rette for ulike leikeaktivitetar tilpassa alder-, modnings-, og funksjonsnivå. - Kjenne til ulike typar leik - Kunne nytte natur og ulike årstider til fysisk utfalding, leike- og læringsarena - Kunne vise respekt for naturen, og nytte seg av naturens mangfald Viser kjennskap til ulike observasjonsmetodar og kan bruke disse. Anvende og grunngjev val av ulike motivasjonsfaktorar. Er sjølvstendig, grunngjer og reflekterer faglig. Gjennomfører aktivitetar som stimulerer alle utviklingsområder på ein sjølvstendig måte. Viser god fagleg refleksjon, og refleksjon rundt eigen rolle. Viser evne til å leggje til rette for leik ut frå barns alder og modning. Viser god kunnskap om leik som pedagogisk metode. Reflekterer fagleg over eigne val og eigen rolle. Viser svært god kreativitet og evne til å tilpasse aktivitetar til miljøet og omgjevnadane. Bruk årstidene på ein kreativ måte til dei ulike aktivitetane. Viser respekt for natur og miljø og formidlar dette på ein tydeleg måte til barn og unge etterarbeid. Viser kjennskap til ulike observasjonsmetodar og kan bruke desse. Nytta og grunngjev val av ulike motivasjonsfaktorar. Gjennomfører aktivitetar som stimulerer alle utviklingsområder på ein sjølvstendig måte. Viser evne til å leggje til rette for leik ut frå barns alder og modning. Viser kunnskap om leik som pedagogisk metode. Viser god kreativitet og evne til å tilpasse aktivitetar til miljøet og omgjevnadane. Bruk årstidene til dei ulike aktivitetane. Viser respekt for natur og miljø i samhandling med borna. Viser lite eller ingen kunnskap om barns generelle utvikling. Viser lite eller ingen bevissthet rundt val av aktivitetar. evne til å leggje til rette for leik ut frå barns alder og modning. Viser lite kunnskap om leik som pedagogisk metode. kreativitet og evne til å tilpasse aktivitetar. Viser lite respekt for natur og miljø.
Side 10/12 6.gjennomføre aktivitetar knytt til kunst og kultur 7.Bidra til å bygge sosiale nettverk for barn og unge i samarbeid med deira føresette 8.Følgje gjeldande regelverk for teieplikt og personvern 9.Laga til mat og måltider for barn og unge i tråd med gjeldande regelverk og retningslinjer for mat og måltid 10.gjennomføre aktivitetar i tråd med universell utforming av produkt og - Kunnskap om kultur- og kunstomgrep - Kunne leggje til rette varierte aktivitetar - Kunne motivere og engasjere til aktivitetane - Sjå betydinga av sosiale nettverk - Skape arena for trivsel og samhandling for både barn, unge og føresette - Greia ut om kva teieplikt og personvern betyr og inneberer -kjenne til statens retningslinjer for kosthald i barnehage og skule -kunne laga til måltid og grunngje val av råvarer -ha kjennskap til kva eit sunt kosthald har å sei for barn og unge si helse, trivsel og motivasjon - Ha kjennskap til ulike føresetnadar og behov i Viser god evne til kreativitet med ulikt formingsmateriell tilpassa alder og modning. Viser stor innsikt og forståing i kulturelle skilnader og kan reflektere rundt dette. Motivere til ulike oppgåver og viser engasjement i arbeidet. Viser initiativ og engasjement i møtet med føresette. Kan setje i gong, gjennomføre og evaluere relasjonsbyggjande tiltak. Kan greia ut om og reflektere rundt teieplikt og personvern. Kjenner til konsekvensane ved brot på regelverket. Viser god kunnskap om samansetting av ernæring. Er kjent med anbefalt kosthald for barn og unge. Kan laga til mat i praksis. Viser god kunnskap om gjeldande lov- og planverk. Viser evne til kreativitet med ulikt formingsmateriell tilpassa alder og modning. Viser innsikt og forståing i kulturelle skilnader Motiverer barn og unge i aktivitetane. Er engasjert. Er imøtekommande i den daglige samtalen. Kan setje i gong tiltak som byggjer sosiale nettverk. Kan gjera greie for teieplikt og personvern. Kjenner til konsekvensane ved brot på regelverket. Kjenner til anbefalt kosthald for barn og unge. Kan laga til mat i praksis. Viser kunnskap om gjeldande lov- og planverk. evne til kreativitet innan området. Har liten eller ingen kunnskap om ulike kulturar som er aktuelle for arbeidet. Motiverer barn og unge i svært liten grad. Er lite engasjert. Viser lite eller ingen kunnskap om faktorar som er viktig for oppvekstmiljøet. Kjenner lite til innhaldet i regelverket. Brot på regelverket. Viser lite kunnskap om anbefalt kosthald, både i teori og praksis. Kan ikkje laga til mat i praksis. Viser mangelfull kunnskap om gjeldande lov- og planverk.
Side 11/12 tenester 11.utføre arbeidet i tråd med ergonomiske prinsipp og gjeldande regelverk for helse, miljø og tryggleik 12.bruke digitale verktøy, utøve kjeldekritikk og ta omsyn til personvern og opphavsrett tilrettelegging av aktivitetar for barn og unge og barn med ulik funksjonsnedsetjing Vise fleksibilitet - Kunnskap om ergonomi - Kjenne HMTregelverket - Kjenne til ulike hjelpemiddel - Kunnskap om og dugleik med digitale verktøy - Kunnskap om personvern og opphavsrett Har god kjennskap til kva produkt og tenester arbeidsstaden tilbyr. Kunne utføre aktivitetar i tråd med dette. Viser gode kunnskapar om ergonomiske prinsipp, og arbeider i tråd med desse. Har god kjennskap til arbeidsplassens gjeldande regelverk innafor HMTområdet. Er medviten om bruk av tilgjengelige hjelpemiddel. Viser gode dugleik ved bruk av pc, kamera andre aktuelle digitale verktøy. Har gode kunnskapar ved bruk av digitale verktøy. Viser refleksjon rundt personvern og opphavsrett. Viser i praksis kunnskap om kjeldekritikk. Ha kjennskap til kva produkt og tenester arbeidsstaden tilbyr. Kunne utføre aktivitetar i tråd med dette. Viser i praksis at det blir tatt omsyn til ergonomiske prinsipp i tråd med regelverket. Kjenner til arbeidsplassens gjeldande regelverk innanfor HMT-området. Bruker digitale verktøy. Har kunnskap om personvern og opphavsrett. Viser medvit ved val av kjelder. kjennskap til kva produkta og tenester arbeidsstaden tilbyr. Viser lite kunnskap om utføring av ergonomiske prinsipp. Viser lite kjennskap til arbeidsplassens gjeldande regelverk innanfor HMTområdet. Viser manglande kunnskapar i bruk av digitale verktøy. Utøver ikkje kjeldekritikk. Tar lite omsyn til personvern og opphavsrett. 13.utføre arbeidet i høve gjeldande regelverk og yrkesetiske retningslinjer - Kjennskap til gjeldande regelverk - Arbeidstakars rettar og plikter - yrkesetiske retningslinjer Er medviten sitt ansvar ved publisering av dokumenter, bilete etc. Viser god kjennskap til gjeldande regelverk, og utfører arbeidet i tråd med dette. Kjenner til arbeidstakar sine rettar og plikter. Viser ein medviten haldning rundt arbeidsstadens Viser kjennskap til gjeldande regelverk, og utfører arbeidet i tråd med dette. Kjenner til arbeidstakar sine rettar og plikter. Vise ei medviten haldning rundt Viser manglande kunnskap om gjeldande regelverk. Viser manglande kunnskap om arbeidstakar sine rettar og plikter. Viser ikkje ei medviten haldning rundt arbeidsstadens yrkesetiske retningslinjer.
Side 12/12 yrkesetiske retningslinjer. arbeidsstadens yrkesetiske retningslinjer. Dersom kandidaten opptrer slik at det oppstår situasjonar der det er fare for liv og helse for barn og unge, kan dette føre til karakteren «ikkje bestått» med umiddelbar verknad. Vurdering Vg3 barne- og ungdomsarbeidarfaget Føresegner for sluttvurdering: Hovudområder Helsefremjande arbeid Kommunikasjon og samhandling Yrkesutøving Ordning Alle skal opp til fagprøven, som normalt skal gjennomførast innanfor ein tidsramme på fem virkedagar. Dei generelle føresegnene om vurdering er fastsett i forskrift til opplæringslova.