KVENSK SPRÅK - historie og nåtid
Tekst: Silja Skjelnes-Mattila Foto: Norske Kveners Forbund - Ruijan Kvääniliitto, Jaro Hollan & Mervi Haavisto Kainun institutti Kvensk institutt 2011
Innhold Innledning 4 Bakgrunn 6 De finsk-ugriske språkene 10 Kvensk skriftspråk i dag 14 Språkprøver 17 KAINUN INSTITUTTI KVENSK INSTITUTT Kainun institutti Kvensk institutt ble stiftet i 2005. Instituttet ble offisielt åpnet 14. juni 2007 og har vært i full drift siden. Kvensk institutt er et nasjonalt senter for kvensk språk og kultur. Instituttet drives med en grunnstøtte fra Kirke- og kulturdepartementet. Instituttets nasjonale oppgaver er å etablere og drifte et kvensk språkråd samt å drive opplysningsarbeide om språk og kultur. www.kvenskinstitutt.no 3
INNLEDNING Innledning hva menes med kvensk språk Kvensk språk ble anerkjent av regjeringen som et eget språk i 2005. Før dette hadde man en grundig diskusjon om hvorvidt kvensk skulle oppfattes som et eget språk eller en finsk dialekt. Det som ble lagt til grunn for vedtaket om at kvensk skal defineres som et eget språk, er at kvensk snakkes utenfor Finlands grenser, at språket har en lang historie i Norge, og at kvener og finlendere i dag kan ha problemer med å forstå hverandre. Det vi kan slå fast er at språket er gammelt, og at vedtaket og begrepet kvensk språk som minoritetsspråk er av nyere dato. Man kan i dag møte på kvensktalende, som definerer seg selv som kvener, men som omtaler språket sitt som finsk. Dette blir av noen feilaktig brukt som argument for at kvensk ikke er et språk, men en finsk dialekt. hvem definerer språket Kvensk språk er ikke noe kunstig vi skaper, eller har skapt. Kvensk språk er et muntlig språk med lang historie i Norge, og som er nært beslektet med nordfinske dialekter og meänkieli i Tornedalen. Definisjonen på kven som Kenneth Hyltenstam refererer til i sin rapport Kvenskans status (2003) er alle med finsk språk og kulturbakgrunn som har flyttet til Norge før 1945, og deres etterkommere, forutsatt at denne bakgrunn på en eller annen måte oppleves relevant i dag. Denne definisjonen kan man bruke som utgangspunkt for definisjonen på kvensk språk. Kvensk språk er språket kvenene snakker eller har snakket. Det er viktig å vektlegge at det er språkbrukerne selv som definerer sitt språk. På samme måte som andre språk, har også kvensk forskjellige dialekter. Dette er en språklig og geografisk rikdom som vi bør strebe etter å bevare. 4
INNLEDNING Det vi kan slå fast er at språket er gammelt, og at vedtaket og begrepet kvensk språk som minoritetsspråk er av nyere dato. fra tale til skrift Kvensk defineres som et muntlig språk, det vil si et språk som hovedsakelig lever på folkemunne. Kvenene har også skriftlig kultur, både av gammelt og nytt. I utviklingen av et moderne kvensk skriftspråk, har den kvenske forfatteren Alf Nilsen-Børsskog vært av enorm betydning. Dette betyr ikke at alle kvener skal begynne å skrive og snakke som Børsskog. Da Børsskog skrev sine romaner, tok han utgangspunkt i talespråket han lærte hjemme og overførte prinsippene fra finsk rettskrivning til sitt eget språk. Moderne skriftlig kvensk tar altså utgangspunkt i talespråket. Med finsk rettskrivning menes at man bruker de finske bokstavene, at hver bokstav i prinsippet representerer en lyd og at bruk av enkle og doble bokstaver markerer lengden på lydene. et nytt skriftspråk Kainun institutti - Kvensk institutt har fått i oppgave fra Kirke- og kulturdepartementet å etablere og drifte et språknormeringsorgan for kvensk språk. Kvensk institutt har etablert et todelt språkorgan med et Kvensk språkråd og et Kvensk språkting. Språkrådet består av fagfolk som utreder og veileder, mens språktinget, bestående av representanter for språkbrukerne, gjør vedtak. Vedtakene veileder Kvensk institutt i sitt språkutviklingsarbeid. Vedtakene kan benyttes av de språkbrukerne og språklærere som ønsker det. En normering i ordets strenge forstand, er det ikke snakk om. Dette nye skriftspråket tar sikte på å fremme de grammatiske trekkene som er felles i de kvenske dialektene, samt å sidestille de trekkene ved språket som oppfattes som sterke identitetsmarkører i de enkelte områdene. Hovedmålet med skriftspråknormeringen er ikke at språkbrukerne skal forholde seg til et nytt språk, men at skriftspråket skal kunne fungere som en støtte og et redskap til å styrke talespråket. Snakk som du har lært og skriv som du snakker, slik Alf Nilsen-Børsskog har gjort. 5
BAKGRUNN Bakgrunn språk i endring Alle språk er i en kontinuerlig prosess. Språk utvikler og forandrer seg, enten man vil det eller ikke. Noen språk, som for eksempel finsk, blir oppfattet som svært konservative i språkutviklingssammenheng. Heller ikke finsk er hermetisk og uimottagelig for endringer. Som oftest skjer forandringer i språket svært langsomt, og man ser ikke forandringene før de har skjedd. Av den grunn er det vanlig i å studere og undersøke språkendringer for relativt lange epoker. Det er interessant at endringer som skjer i språket vårt her og nå, oftest oppfattes som språklig forfall og språklig fordervelse. Mange norsktalende i dag skiller for eksempel ikke mellom kj-lyden og skj-lyden. Det blir mer og mer vanlig å høre skjøttpålegg til skiva, skikkelig tøffe skjoler eller skjære landsmenn. I media blir dette fremstilt som et bevis på at det norske språket blir fattigere og fattigere. Bruken av engelske låneord oppfattes som at norsk er i ferd med å dø ut og norsk skrivemåte av engelske låneord fra for eksempel squash til skvåsj fremstilles som fjollete og komiske påfunn. Fra språkhistorien vet vi likevel at språket i dag har blitt mye mer forenklet, for eksempel hvis vi sammenligner dagens norsk med det komplekse bøyningssystemet vi hadde i norrøn tid. Et eksempel fra nyere tid er at objektsformene ham og henne i dag har blitt erstattet med han og henne. Språkrådet kommer stadig med forslag på ny skrivemåte av låneord; mens vi tidligere skrev snøscooter så er anbefalingen i dag snøskuter. Vi skriver i dag konsekvent filosofi med f- og ikke ph-, og det er vel de færreste som i dag anser denne skrivemåten som fjollete eller komisk. forskjellene mellom språk og dialekt Det er nettopp språkenes naturlige utvikling vi må ha i bakhodet når vi beveger oss inn i problematikken med å skille språk fra dialekt. Vi er vant til å tenke at språk følger nasjonale grenser. Det er når språk bryter landegrensene at behovet for å skille mellom språk og dialekt blir mest tydelig. Hadde det kvenske språket som i dag snakkes i Nord-Norge vært talt innenfor Finlands grenser, ville vi neppe stilt spørsmålet om det var et eget språk eller ikke. Svært forenklet kan vi si at vi får nye språk når et språksamfunn utvikler seg fra én språkform til en ny. Denne utviklingen skjer gradvis. Mens forskjellene er små, snakker vi om dialekter. 6
BAKGRUNN Vi har en mulighet for å verne og videreutvikle et særegent språk som snakkes i Norge. Når forskjellene blir store, kan vi snakke om forskjellige språk. Det er denne tanken som ligger til grunn for eksempel i klassisk finsk-ugrisk språkvitenskap hvor man skisserer en overgang fra felles urspråk til selvstendige datterspråk. Det kan likevel være en overraskelse for de fleste at språkvitenskapen ikke har redskaper til å skille mellom språk og dialekt. Geografiske grenser kan alene ikke brukes for å skille språk fra dialekter. Svensk snakkes i Sverige og norsk i Norge, er klare eksempler på når nasjonale grenser også er språkgrenser. I de fleste tilfeller går likevel språkdefinisjonene på kryss og tvers av landegrensene. Nordsamisk, som er det største samiske språket vi har, snakkes i Sverige, Norge og Finland. Innbyrdes forståelse brukes ofte som et kriterium for å forsøke skille mellom språk og dialekt. Tanken er at så lenge man kan forstå hverandre, snakker man om dialekt. Svakheten med å bruke forståelse som et definisjonsgrunnlag, er at forståelse ofte er personavhengig. Man kan godt forstå uten å bli forstått. Forståelse vil også være preget av kultur- og språkkontakt. Svensk TV og radio har tradisjonelt hatt en mer sentral rolle i Norge enn norsk TV og radio i Sverige, og dette kan være årsaken til at en norsktalende forstår svensk bedre enn en svenskspråklig forstår norsk. De fleste nordmenn vil nok også være enige om at noen norske dialekter kan være vanskelige å forstå. Språkhistorie og historie gir oss heller ikke et godt redskap til å skille mellom språk og dialekt. Dersom språkhistorie skulle vært utgangspunktet for skillene mellom de skandinaviske språkene, ville språkkartet vært annerledes enn i dag. Urnordisk, som er språkformen som alle skandinaviske språk skal ha utviklet seg fra, spaltet seg opp i en østgren og vestgren. Dansk og svensk tilhører den østlige, mens norsk og islandsk tilhører den vestlige. Men hva er egentlig norsk? Norsk har i senere tid blitt sterkt påvirket av både svensk og dansk; nynorsken har beholdt mye av vestnordiske trekk, mens bokmål, både før og etter 1907-reformen, vel må anses å være et østnordisk språk. Når det gjelder kvensk, var det flere aspekter som lå til grunn for at kvensk ble anerkjent som et eget språk i april 2005. Kvensk snakkes utenfor Finlands grenser. Språket har en lang historie utenfor Finlands grenser. Riksfinsk og kvensk har utviklet seg i for skjellige retninger. En finlender og en kven kan ha problemer med å forstå hverandre. Det er altså et politisk vedtak som ligger til grunn for arbeidet med kvensk språkutvikling i dag. Vi har en mulighet for å verne og videreutvikle et særegent språk som snakkes i Norge. Kvensk er beslektet med finsk og da spesielt med nordfinske dialekter. Kvensk har trekk som skiller seg fra finsk når det gjelder lyd, ord, bøyning og setningsoppbygning. 7
BAKGRUNN låneord Det er få aspekter ved språk som skaper mer diskusjon enn låneord. Det finnes forskjellige typer låneord. Ofte kan man studere språk og låneord lagvis, og man kan se hvilke kulturelle fenomener og låneord som har vært gjeldende i forskjellige tidsepoker. Låneord er en naturlig prosess; der det er kontakt mellom forskjellige språk og folk, der er det også utveksling av ord. Da kvenene møtte Ishavet, var det plutselig stort behov for et maritimt ordforråd. Disse ordene ble hentet fra både samisk og norsk; fisku, fiskepruukki, kalajälli, sjarkka, sakana tjeld (sml med samisk cagan) og skarffa skarv (sml med samisk skárfa). På samme måte kan man også lett forstå mengden av norske låneord i kvensk som angår det moderne samfunn. I etterkrigstiden har ikke kvensk hatt en offentlig rolle i det norske samfunn, og det er derfor helt naturlig at ord og uttrykk som beskriver vårt politiske samfunn er hentet fra norsk, som for eksempel sööknaadi, departementti og rejeerinki. Et språk låner ikke bare nye ord når man har behov for en språklig merkelapp på et nytt fenomen eller en ny gjenstand. I finsk er äiti mor et gammelt germansk låneord og hammas tann et gammelt baltisk låneord. Både tenner og mødre har alltid vært en del av vår hverdag, men av en eller annen grunn valgte finlenderne å bytte ut ordet emä med äiti og pii med hammas. Dersom basisord blir erstattet med låneord, er det grunn til å mistenke en sterk og langvarig kontakt mellom to folk. I både kvensk og finsk finnes det en mengde skandinaviske låneord av gammel dato. I riksfinsk har mange av disse ordene blitt erstattet med nye finske ord, men eldre mennesker bruker dem den dag i dag. Mange av ordene gjenkjenner vi på bakgrunn av norsk, og ordene blir feilaktig definert som nyere låneord fra norsk. Ord som kartiini gardin, hantvärkki håndverk, mööpeli møbel, desimaali desimal og nästyyki lommetørkle eg. neseduk er gamle låneord som er dokumentert i finsk fra 1700- tallet og tidligere. Dette var altså ord kvenene mest sannsynlig hadde i bagasjen før møtet med norsk språk. Både i meänkieli og i kvensk kan man se tydelig påvirkning fra skandinaviske språk. Setningsstruktur og ordrekkefølge har gjerne et skandinavisk utseende som ikke er særlig utbredt i finsk. På kvensk og meänkieli kan man møte på setninger av typen Se mennee hyvin syöä niitä vanhoja pottuja, hvor den skandinaviske det går an -strukturen er oversatt. På finsk ville man heller ha sagt Niitä vanhoja pottuja voi vielä syödä de gamle potetene kan fortsatt spises. I setningen Mitä kirjassa seissoo? Hva står det i boken? er ordet stå oversatt fra norsk, mens man i finsk ville for eksempel ha foretrukket å bruke Mitä kirjassa sanotaan? hva sies det i boken? Det er ingen grunn til å se på låneord og skandinavisk påvirkning i kvensk som et tegn på språklig forfall. Det at kvensk har trekk som finsk ikke har, gjør heller kvensk til et unikt østersjøfinsk språk. 8
BAKGRUNN Kvensk er først og fremst et muntlig språk som lever på folkemunne blant den eldre generasjon, språket har få språkbrukere igjen og det er svært få, kanskje ingen, barn i Norge som har språket som førstespråk. små og store språk I verden i dag snakkes det rundt 5 000-6 000 språk. Tallet varierer litt avhengig av hvilke definisjoner og statistiske kriterier som blir lagt til grunn. Dette tallet kan virke overraskende stort på mange da vi er vant til å tenke at språk er det samme som nasjonalspråk. Siden 2006 har FN hatt 192 medlemsland, og antallet nasjonalspråk er noe lavere enn antall nasjonalstater. Jaakko Anhava har i sin bok Maailman kielet ja kielikunnat satt opp et regnestykke for å belyse skjevheten mellom fordelingen av språkbrukere per språk. Dersom alle språkene i verden hadde hatt like mange språkbrukere, ville språkene hatt ca en million språkbrukere hver. Det er likevel få språk, bare et par hundre, som har over en million språkbrukere. Både finsk og norsk, som vi kanskje har ansett å være små språk i verdenssammenheng, er faktisk blant de få virkelig store. De fleste språkene i verden har svært få morsmålstalere. De aller fleste språkene i verden har bare et par tusen, kanskje et par hundre morsmålstalere. Opprettholdelsen av det språklige mangfoldet vi har i dag, er avhengig av en ganske liten del av verdens befolkning. 5 % av verdens befolkning snakker 97 % av verdens språk. Det er bare 3-4 % av verdens språk som har over én million morsmålstalere. Det er vanskelig, om ikke umulig, å få en eksakt oversikt over antallet språk som finnes i verden og dermed også antall morsmålsbrukere. Anhava lister opp flere årsaker til dette, både statistiske og språklige. Befolkningsstatistikker i fattige land kan være svært mangelfulle, og i de landene hvor man kan oppdrive statistikker, er det sjelden at man har registrert språklige data. Det finnes fortsatt isolerte menneskegrupper og folk som ikke har kontakt med omverdenen overhodet. I noen land, og Anhava nevner spesielt Frankrike, Tyrkia, Romania og Indonesia, stiller myndighetene seg nærmest fiendtlig til minoriteter og benekter at de finnes. status til trua språk Strengt talt kan man si at det er tre hovedkriterier som legges til grunn når man definerer et språk som et trua språk: 1 Antall språkbrukere er lavt. 2 Gjennomsnittsalderen til språkbrukerne er høy. 3 Antall yngre som lærer seg språket er lavt. Et språk kan ha mange språkbrukere, men dersom overføring av språk mellom generasjonene har blitt brutt, altså rekrutteringen av nye språkbrukere er lav, så er overlevelsesevnen til språket dårlig. Et språk kan ha svært få språkbrukere, men likevel være overlevelsesdyktig dersom barn lærer seg språket som sitt første språk. Situasjonen for kvensk er dessverre ganske dårlig. Kvensk oppfyller samtlige av nevnte tre krav. Kvensk er først og fremst et muntlig språk som lever på folkemunne blant den eldre generasjon, språket har få språkbrukere igjen og det er svært få, kanskje ingen, barn i Norge som har språket som førstespråk. 9
DE FINSK-UGRISKE SPRÅKENE De finsk-ugriske språkene I og med at kvensk har blitt anerkjent som et eget språk, så har vi også fått et nytt språk på det finsk-ugriske språkkartet. Tradisjonelt har man med betegnelsen finskugriske språk ment språk som tilhører en egen språkfamilie som har utviklet seg fra et felles urspråk. De finsk-ugriske språkene pleier man å dele opp i følgende undergrupper: Østersjøfinske språk, samiske språk, mordvinsk, marisk, permiske språk og ugriske språk. Mordvinsk og marisk blir noen ganger fremstilt sammen i gruppen volgafinske språk. Begrepet uralske språk er en samlebenevelse for finskugriske språk og samojediske språk. Kvendrakta. Foto: Norske Kveners Forbund. 10
DE FINSK-UGRISKE SPRÅKENE DE ØSTERSJØFINSKE SPRÅKENE Nordlige Sydlige Kvensk Meänkieli Finsk Karelsk Vepsisk Ingrisk Votisk Estisk Sørestisk eller võru Livisk DE SAMISKE SPRÅKENE Vestsamiske Østsamiske Sydsamisk Umesamisk Lulesamisk Nordsamisk Enaresamisk Skoltesamisk (Akkalasamisk) Kildininsamisk Tersamisk Seks av de samiske språkene, sør-, lule-, nord-, enare-, skolte- og kildininsamisk har standardiserte skriftspråk. MORDVINSK Moksa Erziä Mordvinsk er nærmest et akademisk samlebegrep på to språk, selv definerer mordvinerne seg som enten moksere eller erzere. MARISK Marisk PERMISKE SPRÅK Komisk Komipermjakisk Udmurtisk UGRISKE SPRÅK Khantisk Mansisk Ungarsk SAMOJEDISKE SPRÅK Nordlige Sydlige Enetsisk Nenetsisk Nganasansk (Juratisk) Selkupisk (Kamassisk) (Matorisk) 11
DE FINSK-UGRISKE SPRÅKENE 24 11 2 3 1 12 4 23 22 25 10 8 9 6 7 5 4 16 17 18 15 15 20 19 25 21 21 13 14 Kart over de finsk-ugriske språkene. 1. Kvensk 2. Meänkieli 3. Finsk 4. Karelsk 5. Vepsisk 6. Ingrisk 7. Votisk 8. Estisk 9. Sørestisk eller võru 10. Livisk 11. Vestsamiske språk Nordsamisk Pitesamisk Lulesamisk Umesamisk Sydsamisk 12. Østsamiske språk Enaresamisk Skoltsamisk Kildinsamisk Tersamisk 13. Moksja 14. Erziä 15. Marisk 16. Komisk 17. Komipermjakisk 18. Udmurtisk 19. Khantisk 20. Mansisk 21. Ungarsk 22. Enets 23. Nenetsisk 24. Nganasansk 25. Selkupisk 12
DE FINSK-UGRISKE SPRÅKENE Tradisjonelt har uralske språk blitt fremstilt i et språktre, men i senere tid har begreper som urspråk og språkslektskap blitt mye kritisert. Man har nødvendigvis ikke belegg for å bruke den klassiske slektstremodellen for å beskrive forholdet internt mellom språkene. I en slekstremodell beskrives språkhistorien som en utvikling som går trinnvis fra et felles urspråk og gradvis over til datterspråk. Nynorsk Wikipedia (oktober 2010) berører denne problematikken med følgende ord: Det største problemet med å operere med ein separat finskugrisk språkfamilie er at det har vist seg å vere svært vanskeleg å rekonstruere eit finskugrisk urspråk som skil seg frå det rekonstruerte uralske urspråket. Det har vist seg umogleg å rekonstruere eit sams urspråk for dei ugriske språka, og dermed har det vore umogleg å rekonstruere eit finskugrisk urspråk som samtidig skilde seg frå uralsk. I listen på side 11 kan likevel språk som er plassert i samme gruppe, oppfattes som nære slektninger. Jo lenger for eksempel de østersjøfinske språkene er fra hverandre på listen, jo større er også de innbyrdes forskjellene. Kainun institutti - Kvensk institutt i Børselv. Foto: Jaro Hollan. 13
KVENSK SKRIFTSPRÅK I DAG Kvensk skriftspråk i dag ORTOGRAFI Arbeidet med å normere kvensk, startet allerede på begynnelsen av 1990-tallet med normeringen av kvenske stedsnavn. Normering av stedsnavn er noe annerledes enn normering av språk ellers, ettersom det alltid er den lokale uttalen som ligger til grunn. I følge Lov om stadnavn, 1991, skal man bruke finsk rettskrivning i normering av kvenske stedsnavn. Det er også finsk rettskrivning som ligger til grunn for normering av kvensk. I korthet betyr det at vi bruker de finske bokstavene når vi skriver kvensk, at korte lyder skrives med enkle bokstaver og lange lyder med doble bokstaver. Både finsk og kvensk ortografi er ortofon, dvs at det er samsvar mellom uttale og skrift. Én lyd representeres av én bokstav. KORT OG LANG LYD Den største forskjellen mellom norsk og kvensk angår bruken og markering av lengden på korte og lange lyder. En nordmann bruker antall konsonanter til å skille mellom kort og lang vokal. I det norske ordet bakke er a-lyden kortere enn i ordet bake, og dette markeres med antallet k-bokstaver. I kvensk og i finsk trenger man et skriftspråk som helt klart skiller mellom korte og lange vokaler, og samtidig også mellom korte og lange konsonanter. Antallet vokaler beskriver lengden på vokalene, antallet konsonanter beskriver lengden på konsonantene. I finsk og kvensk kan man ha følgende kombinasjoner av korte og lange lyder som etterfølger hverandre: kort vokal og kort konsonant, kort vokal og lang konsonant, lang vokal og kort konsonant samt lang vokal og lang konsonant. Klasi kort vokal, kort konsonant Kissa kort vokal, lang konsonant Kiitos! lang vokal, kort konsonant Möötti lang vokal, lang konsonant 14
KVENSK SKRIFTSPRÅK I DAG de kvenske vokalene A astia beger aamu morgen E ennen før Eemeli I hirsi tømmer hiiri mus O pollo skål rooli rolle U uni drøm, søvn uuni ovn Y* kylä bygd syy årsak Ä färi farge pää hode Ö pöllö ugle möötti møte som i norsk ask som i norsk amen som i enke som i Emil som i pirk som i ire som i bolle som i ål som i ond som i tone som i kull som i sur som i berg som i pære som i bølle som i møte * I finsk er det kun åtte vokaler, mens det i norsk er ni. I finsk kjenner man ikke til lyden /y/ som vi har blant annet i det norske ordet fly. Denne lyden er de fleste kvensktalende i dag likevel helt fortrolige med. De språkbrukere som ønsker å benytte seg av låneord med denne y-lyden, anbefales å bruke den samme bokstaven som for u-lyden, altså bokstaven y. Slikt sett brukes bokstaven y hovedsakelig for lyden /u/, men i visse tilfeller også for lyden /y/ for eksempel : syy årsak /suu/ og flyyi fly /flyy/. 15
KVENSK SKRIFTSPRÅK I DAG kvenske diftonger Med diftonger menes to vokaler som uttales i samme stavelse. Fra norsk er vi kjent med fire diftonger, nemlig au, øy, ei og ai. I finsk og kvensk har man adskillig mange flere. Uttalelsesregelen for diftongene er den samme som tidligere; de uttales slik de skrives. Legg derfor spesielt merke til de diftongene som ser ut som de norske. Diftongene kan opptre hvor som helst i ordet. AI EI OI UI YI ÄI ÖI som i saita gjerrig som i leipä brød som i voi smør som i puihin opp i trærne som i hyi! æsj!, fy! som i äimä nål til skinnarbeid som i öinen nattlig, om natten AU som i sauna sauna, badstue EU som i jalopeura løve (gammelt bibelspråk) IU som i tiusa hyse OU som i vouti fut ÄY som i käyläkkö kremmerhus av never ÖY som i pöytä bord UO som i vuota barket skinn YÖ som i työtellä arbeide IE som i sieni sopp EY som i keskeytän jeg avbryter 16
KVENSK SKRIFTSPRÅK I DAG Fra finsk kjenner man også diftongen iy, som for eksempel i siistiytyä å gjøre seg ren/anstending. Det er mulig at denne diftongen også er dokumentert i kvensk. I noen kvenske dialekter kan man også støte på triftonger, altså hvor tre vokaler skal uttales i én stavelse. Disse er nokså marginale i bruk. kvenske konsonanter De kvenske og finske konsonantene er i hovedsak like med de norske. Den største forskjellen ligger i uttalen av P, T og K. I norsk har vi to forskjellige måter å uttale disse på. I ordene park, takk og kaffe uttales p-, t- og k- med en tydelig pustelyd. Dette kalles aspirering. I ordene spark, stakk og skaffe er denne pustelyden borte. I finsk, før og nå, har man ikke hatt denne aspireringen. Det vil si at p-, t- og k- i ordene pappi, takki og kaksi, uttales på samme måte som p-, t- og k- i de norske ordene spark, stakk og skaffe. Dette blir gjerne mistolket av norsktalende, som hører /bappi/, /dakki/ og /gaksi/. Det er likevel en forskjell mellom for eksempel aspirert p, uaspirert p og stemt b. I kvensk er bildet mer komplisert. Noen eldre kvenske morsmålstalere kan ikke uttale de norske aspirerte lydene. Andre kvenske morsmålsbrukere skiller bevisst mellom uaspirert og aspirert lyder, slik at for eksempel det gamle ordet pappi prest uttales uten pustelyd, mens det norske låneordet pappi papp uttales med en pustelyd. Av de mer yngre kvensktalende språkbrukerne, er det flere som ikke uttaler de uaspirerte lydene overhodet, men har erstattet dem med de stemte lydene b, d og k. Derfor er det ikke uvanlig å høre puoli kuppi, kiitos en halv kopp, takk som /buoli guppi giitos/, tule tänne, pikku-poika! kom hit, lille gutt! som /dule dänne, bikku-boika/ eller killinpoika kiikkuu kattungen klatrer som /gillinboika giikkuu/ Språktingets anbefaling er likevel at disse lydene, med eller uten aspirering eller som en stemt b, d eller g, skrives som i finsk, altså med p-, t- og k-. 17
SPRÅKPRØVER Språkprøver kvensk Ko net olthiin menheet, Jeesus alkkoi puhumhaan ihmisille Johaneksesta: mitä tet lähittä autiomaahan kattomhaan? Ruohoako, jota tuuli heiluttaa? Vai mitä luulitta että näkisittä? Piian fiinisti vaatitetun miehen? Kuninkhaanlinnoista tet niitä löyvättä, jokka korreilhaan vaattehila. Ett eksempel på hvordan den kvenske oversettelsen kan se ut, med utgangspunkt i anbefalinger fra Kvensk språkting. meänkieli Ko nämät lähit, niin Jeesus alko puhhuun kansale Juhaneksesta: - Mitäs tet menittä kivelihöön kathoon? Kortta, joka tuulessa heiluu sinne sun tänne? Vain mitäs tet menittä kathoon? Ihmistä, jolla oon fiinit vaatheekko? Nähkää, net joila oon fiinit vaatheet oon kuninkhaitten linnoissa. Oversettelse til meänkieli hentet fra Tulkaa tekki följhyyn (2000) av Bengt Pohjanen. finsk Heidän mentyään Jeesus alkoi puhua ihmisille Johanneksesta: Mitä te lähditte autiomaahan katsomaan? Ruokoako, jota tuuli huojuttaa? Vai mitä odotitte näkevänne? Kenties hienosti pukeutuneen miehen? Kuninkaanlinnoista te niitä löydätte, jotka hienostelevat vaatteillaan! estisk Aga kui need ära läksid, hakkas Jeesus rahvale rääkima Johannesest: Mida te olete läinud välja kõrbe vaatama? Kas pilliroogu, mida tuul kõigutab? 18
SPRÅKPRØVER Või mida te olete välja läinud vaatama? Kas inimest, kes on riietatud peente riietega? Vaata, kes kannavad peeni riideid, need on kuningate kodades. Parallelltekst mellom finsk og estisk fra Matteusevangeliet kapittel 11, vers 7-8 hentet fra nynorsk Wikipedia, artikkel om estisk. nordsamisk Go sii ledje mannan, de Jesus sárdnidišgođii olbmuide Johanasa birra: «Manne dii manaidet meahccái? Oaidnit skáhčira sojadeamen biekkas? Ehpet! Manne manaidet dohko? Oaidnit čábbát gárvodan olbmá? Sii guđet gárvodit čáppa biktasiiguin, leat gonagasaid šloahtain. sørsamisk Gosse dah lin mïnneme dellie Jeesuse Jåhhan bïjre aalka soptsestidh: Mennie saedtiepleahkan mïnnidh vuejnedh? Vïenhtidh goejem vuejnedh mij bïegkesne vaapeldeminie? Ijje. Mennie dahkoe mïnnidh? Ålmam vuejnedh vöökes vaarjoej gujmie gåårveldahkesne? Dah mah vöökes vaarjoej gujmie gåårveldahkesne leah gånkaj slåahtine Parallelltekst mellom sør- og nordsamisk fra Matteusevangeliet kapittel 11, vers 7-8 hentet fra http://www.bibel.no. ungarsk Mikor pedig azok elmentek vala, szólni kezde Jézus a sokaságnak Jánosról: Mit látni mentetek ki a pusztába? Nádszálat-é, a mit a szél hajtogat? Hát mit látni mentetek ki? Puha ruhába öltözött embert-é? Ímé a kik puha ruhákat viselnek, a királyok palotáiban vannak. Oversettelse til ungarsk fra http://www.biblegateway.com/ 19
KAINUN INSTITUTTI KVENSK INSTITUTT PL 160 9716 PYSSYJOKI/BØRSELV WWW.KVENSKINSTITUTT.NO TEL. +47 78 46 10 10 FAX: +47 78 46 10 11 20 GRAFISK ARBEID: MERVI HAAVISTO