Sporing- det er skjell, det!



Like dokumenter
FarmSalmTrack. Sporing av laks basert på elementanalyser av skjell Status pr

Hvordan spore fisk tilbake til settefisk- og sjøanlegg basert på naturlig forekommende geokjemiske sporelement i fiskens skjell.

Sporing og identifikasjon av fisk ved hjelp av geokjemiske sporelementer i skjell

UTSLIPP AV TUNGMETALLER FRA ALUMINIUMSPRODUKSJON

sporing av «rømt» laks med SNP-basert slektskapstesting Kjøglum S., Lien S., Kent M.; Grove H.; Lie Ø.

Samarbeidsprosjektet Elvene Rundt Trondheimsfjorden og SalMar ASA 2015

Standard prøvetakning av laks (Salmo salar)

Samarbeidsprosjektet Elvene Rundt Trondheimsfjorden, Havbruksnæringens Miljøfond og SalMar ASA 2014

Hybridar av laks og aurekva veit vi om sjøtoleranse og marin atferd? ved Henning Andre Urke (NIVA)

Rømt oppdrettsfisk i vannforskriften oppdatert kunnskapsgrunnlag

Vandringsadferd og livssyklus hos sjøørret, sjørøye og laks i Nord-Norge. Jenny Jensen og Guttorm Christensen, Akvaplan-niva

Samarbeidsprosjektet Elvene Rundt Trondheimsfjorden og SalMar ASA 2016

FHF seminar Merking og sporing Gardermoen

- Genetisk kartlegging av materialet i den levende genbanken for laks på Bjerka

Kunnskapsstatus sjøørret. - med spesiell fokus på. Konsekvenser av menneskelig påvirkning på sjøørret og økosystemtjenestene den gir

Smoltrømming - lite problem eller stor utfordring?

Rapport FarmSalmTrack. Norwegian Veterinary Institute

Fokusområder og arbeid framover for villaksen og sjøauren. Innlegg Hardangerfjordseminaret 2017 Prosjektleder villaks NJFF, Alv Arne Lyse

Konsekvenser av menneskelig påvirkning på sjøørret og økosystemtjenestene den gir

Samarbeidsprosjektet Elvene Rundt Trondheimsfjorden og SalMar ASA 2018

FHF-prosjekter for merking og sporing av laks. Merete Bjørgan Schrøder Fagsjef FHF

Samarbeidsprosjektet Elvene Rundt Trondheimsfjorden og SalMar ASA 2017

Optimalisert Postsmolt Produksjon (NFR-OPP)

Ukerapport laks Stabilt lave priser gjennom uken og forventning om fortsatt lave priser. Kraftig fall i forwardprisene

Optimalisert Postsmolt Produksjon (OPP)

Samarbeidsprosjektet Elvene Rundt Trondheimsfjorden, Havbruksnæringens Miljøfond og SalMar ASA 2013

Lokalitet: Urda 0-prøve Tilstand 1: Beste tilstand

NGU Rapport Kvartsitter ved Kilsfjorden, Kragerø. Supplerende undersøkelser

CycLus - Adferd hos rognkjeks og laks i kommersiell produksjon

Ukerapport laks. Uke Prisene fortsetter opp mot NOK/kg. Anders M. Gjendemsjø Analytiker Mob

Evaluering av badebehandlingsmetodikk mot lus i oppdrettsanlegg

Dag Hansen daglig leder

Gode driftsrutiner reduserer tapet. Forsker Åsa Maria Espmark Nofima Sunndalsøra

SINTEF mot lakselus forstå, forutse, forebygge og behandle

Rømming Sporing av rømt oppdrettslaks fanget i Ørstaelva høsten 2015

Nekton AS. Varig verdiskapning vs integrert havbruk. Forskning og utvikling grønne konsesjoner Svein Martinsen

Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg. Aina Valland, dir næringsutvikling og samfunnskontakt

Ukerapport laks. Uke Lakseprisene svakt ned til 28 NOK/kg Fantastiske eksporttall: Opp 37% å/å i uke 8

NOTAT 30. september Sak: Vannkjemisk overvåking i Varåa og Trysilelva våren 2013

Utfordringer i oppdrett av Berggylt. - Produksjon - Avl - Alle foto: E. Hauge

Fra VRI til SFI. Jens Kristian Fosse. Sigurd Handeland. 1. amanuensis. Senior forsker, professor II

Visjon, verdier og ledelsesprinsipper i Hurtigruten ASA

Stabilitet av løsmasser i strandsonen

Genbankbasert Kultivering

Oppsummering Pilotprosjekt AGD

Ukerapport laks. Uke 38, Svakere priser på større fisk trekker lakseprisen ned

Diversifisering i fartøyporteføljen: HeliXiR et miljøvennlig fiskehospital

Ukerapport laks. Uke 35, Svak økning i spotprisene, men fall i forwardprisene

Modellering av tilvekst, oksygen forbruk, og nødvendig flow i storskala lukket anlegg i sjø. Sigurd Handeland, UNI Research

Ukerapport laks. Uke Prisene faller noe tilbake og når nivåer rundt 40 kr/kg

Marin Overvåking Rogaland, Hordaland og Nordland

Effekter av resirkulering av vann eller gjennomstrømming under settefiskfasen hos Atlantisk laks

Forvaltning av store nedbørfelt oppsummering fra Miljøalliansens SIP ( )

KRAFTTAK FOR LAKSEN I SØR. TEFA-seminaret 2013 Ørnulf Haraldstad og Dag Matzow

Forsuring Når fisken døde, ble den en engel

En kyst av muligheter

Fisk i Bynære bekker, vann og elver i Trondheim. Naturlige arter (stedegne) Arter som er satt ut (innført)

Topilouse a multidisciplinary effort to improve topical treatments in salmon louse control

Akvakultur og biologiske belastninger

Prosent oppdrettslaks

Utslipp fra fiskeoppdrett hva er problemet? Tom N. Pedersen Miljøvern- og klimaavdelinga 19. januar 2016

Ukerapport laks. Uke 37, Spotprisene svakt opp på styrket euro. Anders M. Gjendemsjø Analytiker Mob

Oppsummering av utfisking av lagesild i Frøylandsvatnet i 2007

SFI EXPOSED KUNNSKAP OG TEKNOLOGI FOR ROBUST, SIKKERT OG EFFEKTIVT FISKEOPPDRETT PÅ EKSPONERTE LOKALITETER

Rødalger i ferskvann

Prognosebasert kvotefiske -bedre og mer forutsigbar forvaltning i elv? Torstein Rognes

Skjellkontroll for SalMar ASA og ERT

NINA Minirapport 280 Skjellanalyser av voksen laks fra Kvina. Resultatrapport for 2008 og 2009

Resirkulering status og driftserfaringer i Norge

Ukerapport laks. Uke 36, Sterkt press på lakseprisene og dårlig stemning i markedet

Lys, miljø og kjønnsmodning

Hvordan drive en god fiskekultivering i ei lakseelv? Årsmøte NL 24.mai 2016 Drammen Anne Kristin Jøranlid

Arbeidet med vannforskriften i Nordland

Tiltak i Oslo og Akershus

Kronisk gjellebetennelse hos laks i sjøvann mulige årsaker

NRS Triploid-Prosjekt

Ukerapport laks. Uke Prisnedgangen fortsetter: NOK/kg FCA Oslo

Kristian Prytz Fagsjef industri/foredling havbruk

Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg Alv Arne Lyse, prosjektleder Villaks NJFF

Foto: Daniel Kittilsen Henriksen (1) Børsesjø- eller Børseland? En utgreiing om suksesjonsprosessen i Børsesjø i Skien og tiltak for å bremse den.

Gode driftsrutiner reduserer tapet. Forsker Åsa Maria Espmark Nofima Sunndalsøra

Påvirkninger fra rømt oppdrettslaks og lakselus på villaks

Design og dimensjonering av et anlegg for en årlig produksjon av 1 million postsmolt

Stabilitetsvurdering Områdestabilitet og faresone evaluering. Rapport; Stabilitetsvurdering Områdestabilitet og faresone evaluering

Kostnadseffektivt og bærekraftig fiskeoppdrett

Nåla i høystakken. hvordan kombinere metoder for å skaffe kvantitative prosessdata for mineraler som opptrer på ppm-nivå?

FISKERIDIREKTORATET SE~LLABORATORIET ANALYSE AV EPJSILERT FISK. B jarne BØe

Screening, rett for noen hvem har rett?

ROS-ANALYSE VEDLEGG TIL DETALJREGULERING Prosjekt: Vistnesveien Prosjektnr.: 1304 Dato:

AVL MOT ILA. FHFs ILA workshop Borghild Hillestad April 2017

NRS Triploid-Prosjekt

STATUS FOR VILLAKS PR Kvalitetsnorm og vannforskrift. Torbjørn Forseth

Tiltak for å styrke elvemuslingen i Kampåa Nes kommune Akershus fylke Foreløpig rapport 2013

Teksten under er hentet fra «Illustrert Vitenskap». Bruk teksten når du svarer på oppgavene som kommer etterpå.

Fiskeforskning i store vassdrag båtelfiske som ny metode

Effekter av PRV-infeksjon på robusthet hos laks mer enn HSMB?

Nasjonalt overvåkingsprogram for rømt laks Olav Moberg Fiskeridirektoratet

Smoltkvalitet og prestasjon i sjø. Grete Bæverfjord AKVAFORSK Sunndalsøra

Krav til dokumentasjon. Metoder og tekniske innretninger i kontakt med fisk

Status Midt Sjømat Norge NCE Aquatech Cluster JOHN HARALD PETTERSEN ANALYST MANAGER CARGILL AQUA NUTRITION

Transkript:

Sporing- det er skjell, det! Prosjektleder Vidar Moen Belinda Flem NGU Ketil Skår, Seksjonsleder 12.02.2014 Først Takk til SalMar ASA Marine Harvest Lerøy Midt for at de sikrer finansieringen av prosjektet! 1

Grunnlaget Lokal geologi er bestemmende for sammensetning av sporelementer i små og store nedbørsfelt Lokale bekker, innsjøer og elver viser klare kvantitative forskjeller i løste sporelementer Også ulike fjorder, kystog havstrømmer viser forskjeller i mengde løste sporelementer Gaula Berggrunnskart for deler av nedbørsfeltet Kilde: NGU, Nasjonal berggrunndatabase, http://geo.ngu.no/kart/berggrunn 2

Fremtredende og stabile kystog havstrømmer langs Norskekysten Utgående transport av vann fra fjordene og ut i kyststrømmene Kilde: Association of the Geological Surveys of The European Union: http://weppi.gtk.fi/publ/ foregsatlas/index.php 3

Det periodiske system Alkalisk metall (Gr.1) Alkaliske jordmetaller (Gr.2 Overgangsmetaller (Gr.3-12) Svake metaller (Gr.13-16) Lanthanoider sjeldne jordelementer Actinoider } (Gr. 3) Elementer nyttet i egne studier Skjellet en ferdskriver Elvevekst Vintersone i sjø Vintersone i elv God tilvekst første sommer i sjø Skleritt A-A 4

Skjellet vokser radielt og i tykkelse. Hydroxyapatitt Skleritter Collagene fibre Sporelementene tas opp i blodbanen via gjellene og inkorporeres i det øvre mineralrike sjiktet i skjellene. Den kvantitative sammensetningen av sporelementer i ytterkanten av skjellet avspeiler sammensetningen som er i vannet som til enhver tid omgir fisken Tversnitt av et lakseskjell Skleritter - circuli Et øvre og relativt tynt mineralisert sjikt av hydroxyapatitt. Sjiktet vokser i 2 dimensjoner med konstant tykkelse Basalplaten består av lagvise sjikt av vevde collagene fibre. Nye sjikt dannes på undersiden av skjellet etter hvert som det vokser. Fra: Hutchinson, J. J., and C. N. Trueman, 2006. Journal of Fish Biology 69(6):1874 1880. 5

Plassering av elementene (a) SEM tversnitt av skjell fra Karpe (Cyprinus carpio) Ind. vekt ca 4 kg (b) Kalsium signal (vist i grønt) (c) Fosfor signal (vist i blått) (d) Signalene a-c samlet Fra: E. de Vrieze et al., 2012. Evidens of a hydroxyapatite precursor in regenerating cyprinide scales. J. Appl. Ichthyol. 28, 388-392 Metoden: Kvantitative analyse av sporelementer i skjell -gjennomføres med laser - LA-ICP-MS Inductively Coupled Plasma Mass Spectrometry 6

Eksempel på uttak av prøver med av laser Status 100% sammenheng på undersøkelser av ferskvannsfasen (blindtest) ~90% sammenheng på innledende undersøkelser av sjøvvannsfasen (blindtest) Internasjonal anvendelse støtter våre resultat Metoden er klar for praktisk utprøving og dokumentasjon i storskala Forsøkene må gjentas med større materiale fra hele landet før en kan konkludere sikkert 7

Oppsummert: Hva vet vi? Fiskens skjell avspeiler vannkildens kjemi Elementene vi analyserer på er stabile over tid Vi kan skille mellom kohorter av fisk som har stått på forskjellig vannkilde Foto: LFI-Uni Miljø v/barlaup Styrker ved elementanalyser som sporingskonsept Metoden krever ingen merking Raskt og enkelt prøvetak Ingen dyreetiske betenkeligheter eller forringelse av produkt Ingen påvirkning av fiskens atferd Muliggjør gjentatt prøvetak Umulig å forfalske Kan benyttes så lenge skinnet er på (ut i markedet) Kan trolig kombineres med DNA (samme materiale) Kan under visse forutsetninger (referansemateriale tilgjengelig) brukes på historisk materiale Foto: LFI-Uni Miljø v/tore Wiers 8

Hva vil bruk av denne metoden kreve? Metoden Metoden basers på å sammenlikne skjell fra rømt fisk opp mot et referansemateriale Vi må derfor ha skjell fra 5-10 fisk fra alle utsettinger, og eventuelt alle kohorter i hvert utsett gjerne tatt rett før opplasting for transport, og etter 2 mnd i sjø. Vi må ha opphavshistorikk/dokumentasjon for hver kohort Utstyr Laserenheter Kartotek/lager av skjell, referansebase Vår jobb nå: Vi har 2 år på oss til å Dokumentere metoden Dokumentere at forutsetningene for metoden er tilstede Begynne innsamling av referansemateriale Bygge systemene som denne sporingsmetoden vil kreve Foto: Arve Nilsen, VI 9