Overvannsstrategi for Drammen

Like dokumenter
Overvannsstrategi for Drammen

Overvannsstrategi for Drammen

Overvannsstrategi for Drammen. Dialogmøte GVD 2012 Erling Aass, Drammen kommune

Overvannsstrategi for Drammen

Klimatilpasning i Framtidens byer. Gry Backe Fagkoordinator. Framtidens byer gry.backe@dsb.no Tlf

Oslos overvannsstrategi i praksis

Hvordan møte et mer krevende klima Anleggsdagene 2014

Overvann Har du en plan?

Overvann og blågrønne prinsipper

Overvann: fra problem til ressurs!

Gry Backe Fagkoordinator klimatilpasningsnettverket i Framtidens byer gry.backe@dsb.no. Horniman museum London

Overvatn i Bergen Hvordan jobber vi i Bergen kommune for å gjøre byen mer robust mot klimaendringer?

Overvannshåndtering. og tettsteder. Fagsamling NVE. 19.September Stjørdal. dr.ing, Kim H. Paus

Disponering av overvann i fremtidens byer

STRATEGI FOR OVERVANNSHÅNDTERING I OSLO

Endringer i TEK17 setter nye krav til håndtering av overvann i byggetiltak. En oppsummering. Tromsø Kjetil Brekmo

Verktøy for kommunenes arbeid med klimatilpasning

Kommunene tar grep om overvannet Norsk Vannforening, 13. oktober 2017

Klimaendringer, konsekvenser og klimatilpasning

STRATEGI FOR OVERVANNSHÅNDTERING I OSLO

Klimatilpasning i det daglige arbeidet med plan- og byggesaker i Drammen kommune

Økende overvannsmengder utfordringer og muligheter. Overvann som ressurs. Svein Ole Åstebøl, COWI AS

Vann i den bærekraftige byen, erfaringer fra Oslo kommune. Tharan Fergus og Cecilie Bråthen Vann- og avløpsetaten

Blågrønn arealfaktor et verktøy for planleggere og utbyggere. I- Bakgrunn og juridisk forankring

Klimatilpasning i samfunnssikkerhetsarbeidet og erfaringer fra Framtidens byer. Cathrine Andersen

Klimatilpasning- håndteringsstrategier for et klima i endring

Lokal overvannshåndtering- prosjekter tildelt midler fra Framtidens byer

Kurs i Larvik 29. september 2015 Overvann 3-leddsstrategien

Overvannshåndtering ved mer vann og våtere klima. Konsekvenser for bygningene.

Overvann, regelverk og praksis Trondheim

«Nye» krav til håndtering av overvann?

Klimaendringer og kritisk infrastruktur.

Overvannsprosjektet i Oslo

Moss kommune. NOU 2015:16 Overvann i byggesakene. Ann-Janette Hansen Rådgiver - Moss kommune Tlf nr

Overvann i tett by. - Til smerte og begjær - Cecilie Bråthen, Oslo kommune, Vann- og avløpsetaten

Er åpne overvannssystemer løsningen?

Fra strategi til handlingsplan for den blågrønne byen

Overvann i arealplanlegging. Geoforum Planseminar 11. september 2018 Ringsaker kommune v/johanne Aasnæs Sørum

Slik håndterer Oslo kommune overvann i planer og byggesaker

Hovedplan overvann Odda kommune

Overvannshåndtering Bærum kommune En kort veileder for utbyggere og grunneiere

TEKNA MILJØ- OG KLIMATILPASSET BYUTVIKLING VANN OG AVLØPSSYSTEMER VED ENDRET KLIMA

Blågrønn struktur i by og tettsted

Norsk Vann årskonferanse 2013

Klimatilpasning og overvannshåndtering i arealplanleggingen

Overvann og mere overvann - fra tre til mange trinn. dr.ing, Kim H. Paus

Kurs i klimatilpasning og overvann

OMRÅDEREGULERING DAMMENSVIKA FAGRAPPORT OVERVANN OG VA-INFRASTRUKTUR

Overvannshåndtering i Oslo: Fra problem til ressurs

Bærekraftig overvannshåndtering

Lokal overvannsdisponering. løsninger

Bærekraft og langsiktighet i prosjektering. NLAs høstkonferanse, 17.september 2010 Maren Hersleth Holsen, NAL Ecobox

Flom og kartlegging. Erfaringer fra Nedre Eiker

Overvannsstrategi for fremtiden bredere - nærmere - lengre

Håndtering av overvann. Tor-Albert Oveland 4. oktober 2006

Tiltaksgjennomføring i Vannområde Oslo

Flomveier i by- og tettsteder og bruk av hensynssoner

Blågrønn struktur i Ski: Klima- og miljøvenneling byutvikling. Workshop i regi av PURA

Overvann, Rana. Veiledende tekniske bestemmelser. Bydrift Vann og avløp

To kommuner to klimatilpasningsambisjoner: Dialogforedrag og erfaringsutveksling.

Kurs i Klimatilpasning og overvann

Avløp og lokal overvanns- disponering Avløpssystemet Utfordring 1:

By- og boligutstilling Oslo Drammen En arena for bærekraftig byggeri og bruk av tre

Håndtering av overvann - hvordan samarbeide?

Notat overvann ved utbygging av Diseplass næringsområde

- som del av byplanleggingen

NOU 2015: 16 Overvann i byer og tettsteder - Som problem og ressurs. Utvalgsleder Helge Skaaraas, Desember 2015

PROSJEKTLEDER. Jens Petter Raanaas OPPRETTET AV. Torbjørn Friborg

Plan for helhetlig overvannsdisponering

Bergen Europas mest nedbørrike by!

Overvannshåndtering i Oslo - fra strategi til praksis -

Overvannshåndtering Tekniske løsninger. Friederike Krahner Sweco Norge AS

Høringsutgave

Eva Britt Isager Klimasjef Bergen kommune

HVORDAN BØR KOMMUNENE JOBBE MED OVERVANNSPROBLEMATIKKEN

Fra plan til byggesak. Ursula Zühlke, VAV

Hus i hardt klima. Cecilie Flyen Øyen SINTEF Byggforsk. SINTEF-seminar 15. mai Teknologi for et bedre samfunn

h?v=5ynsy85yc7y

Lokal overvannsdisponering, LOD. VA-sjef Signe S Kvandal, Sandnes kommune

FREMTIDSRETTET AVLØPS- OG OVERVANNSHÅNDTERING I FORTETTEDE BYFORSTEDER

Kurs i Klimatilpasning og overvann

NOU:10 Tilpassing til eit klima i endring Overvannshåndtering og klimatilpasning

OVERVANNSPLAN. Detaljregulering Sletner Brennemoen, deler av gbnr 13/1 Eidsberg. Dagens bekk slik den renner igjennom planområdet under nedbør.

Bestemmelser pbl. Plandelen Generell bestemmelser til kommuneplanens arealdel Bestemmelser i reguleringsplan

Fylkesmannen i Hedmark/Hedmark fylkeskommune Plan- og bygningslovkonferansen Blågrønn struktur

Løsninger: Overordnede strategier

Håndtering av overvann i kommunens plansystemer

Prefabrikerte regnbed og kombinasjon med andre overvannsverktøy

Praktiske løsinger for overvannshåndtering

BESKRIVELSE AV OVERVANNSLØSNINGEN

«Klimatilpasning i kommuneplanleggingen» «Økt krav til fortetting hvordan unngår vi problemer med overvann?

Plan og overvann Tonje Fjermestad Aase

NOU 2015: 16 Overvann i byer og tettsteder - Som problem og ressurs. Jan Stenersen, Tromsø kommune

Overvannshåndtering i eksisterende bebyggelse

Transkript:

Overvannsstrategi for Drammen Marianne Dahl er landskapsarkitekt og prosjektleder i Drammen kommune. Av Marianne Dahl Innlegg på seminar i Norsk vannforening 20. mars 2013. Introduksjon Vannforeningen arrangerte 20. mars seminaret Vann og avløp strategier for fremtiden. Drammen kommune deltok på seminaret med et innlegg med temaet Blågrønn byplanlegging i lys av klimascenarioer. Innlegget handlet om hvordan Drammen kommune håndterer klimautfordringene, noe som i hovedsak består av det pågående prosjektet Overvannsstrategi for Drammen. Overvannsstrategi for Drammen er et tverretatlig prosjekt som pågår internt i Drammen kom mune. Prosjektperioden strekker seg over 2 år, dvs. til og med 2013. Bakgrunnen for prosjektet er klimautfordringene samfunnet står overfor når det gjelder håndtering av overvann. Økt urbanisering og fortetting, samt mer nedbør og ekstremnedbør gir en større risiko for flom, oversvømmelse og skred. Disse utfordringene finnes både globalt, nasjonalt og lokalt. Prosjektets organisering Prosjektets organisering består av en styringsgruppe (lederne innen programområdet Byutvikling), en prosjektleder med bistand av en prosjektkoordinator, og en arbeidsgruppe. Prosjektleder er Marianne Dahl og prosjektkoordinator er Johan Steffensen, VAPAS. Arbeids gruppen består av representanter fra alle virksomhetene under programområde Byutvikling, dvs. Vann og Avløp, Vei, Natur og Idrett, Byplan, Byggesak og Byprosjekter. Som et ledd i kvalitetssikringen av arbeidet er det etablert en referansegruppe bestående av Statens Vegvesen, NLA, NAL, RIF, Fylkesmannen i Buskerud, NVE, samt danske Erling Holm fra firmaet Erling Holm ApS, som har mye erfaring med lokal håndtering av overvann. Bakgrunn for prosjektet Klimaendringene bidrar til at det stadig blir vanskeligere å beregne nøyaktig hvor og når ekstrem nedbør vil oppstå, og hvor mye nedbør som vil komme. Frida-uværet i 2012 er et bevis på dette, da Nedre Eiker ble kraftig rammet. Drammen kommune, som er nabokommunen, fikk på sin side lite problemer som følge av dette uværet. Drammen ble imidlertid i 2009 rammet av et kraftig uvær som førte til oversvømmelser flere steder i byen, se bildene 1 og 2. Det antas at det kom opp mot 90 mm nedbør på under to timer. Et av områdene som ble hardest rammet var Strømsø, hvor det pågår planlegging av flere store utbyggingsprosjekter. Dette er et av de mest sårbare områdene i byen når det gjelder oversvømmelser ved ekstrem nedbør. Det er derfor viktig at det blir utarbeidet en hovedplan for overvannshåndtering i dette området, som grunnlag for kommende utbyggingsprosjekter. 421

Bilde 1. Oversvømmelse i krysset Collettsgate/Bjørnstjerne Bjørnsonsgate på Strømsø 5. juli 2009 (foto: Tor E. Thorsteinsen). Bilde 2. Oversvømmelse ved Elkjøp på Strømsø 5. juli 2009 (foto: Tor E. Thorsteinsen). 422

Byplanleggingen i dag bærer preg av at vegeterte områder og andre permeable arealer, som kan infiltrere og fordrøye overvann, blir erstattet med tette flater. Dette er en uheldig utvikling ettersom overvann renner fortere på tette flater, og fører til en større risiko for at ledningsnettet blir overbelastet. Mer intense nedbørshendelser fører som regel til større avrenningstopper, som følge av fortetting. De konsekvensene som kan forventes i Drammen på grunn av klimaendringer og fortetting er blant annet skader på overflater, vann i kjellere og parkeringskjellere, stengte hovedveier og skade på jernbane o.l. Dette gjelder spesielt i området hvor landskapet flater ut mot elva, dvs. i sentrumsområdet. Konsekvensene blir, med andre ord, store kostnader for samfunnet. I tillegg til dette vil mengde avløpsvann som går i overløp øke, noe som har negativ effekt på vannkvaliteten i Drammenselva og -fjorden. Prosjektets formål Prosjektets formål er å definere kommunens ambisjoner, strategier og virkemiddelbruk knyttet til klimaendringene, som er egnet til å minimere skader og ulemper på eiendommer og infrastruktur, betrakte overvann som en ressurs i bymiljøet, og redusere forurensing fra avløpsanlegg. Prosjektet skal vise hvordan byen kan møte et endret klima, både når det gjelder begrensninger og nye muligheter, klarlegge krav og forventninger til offentlig og privat infrastruktur, og skape forutsigbarhet for innbyggere og næringsliv. Strategien skal munne ut i en veileder for planleggere og utbyggere, som har fokus på lokal overvannshåndtering. Den skal hjelpe utbyggere til en bedre forståelse av ansvarsfordelingen med tanke på overvannshåndtering, samt saksbehandling i kommunen. Overvannsveileder Det er i dag et krav i Drammen kommune at alle byggeprosjekter skal ha en overordnet plan for overvannshåndteringen. Ifølge byggteknisk forskrift (TEK 10) til plan- og bygningslovens 15-10 nr (2) bokstav c) skal overvann, herunder drensvann, i størst mulig grad infiltreres eller på annen måte håndteres lokalt for å sikre vannbalansen i området og unngå overbelastning av avløpsanleggene. Dersom ikke infiltrasjon eller annen lokal håndtering er mulig skal det inngås avtale med Drammen kommune om maksimal tillatt påslippsmengde til ledningsnettet. Blant annet dette skal komme fram i overvannsveilederen. Det skal i tillegg etableres rutiner for hvordan klimatilpasning skal håndteres i reguleringsplanarbeidet og i byggesaksbehandlingen. Lokal overvannshåndtering (LOH) Lokal overvannshåndtering innebærer å infiltrere og/eller fordrøye overvann lokalt på overflaten av bakken før det ledes til undergrunn, ledningsnett eller resipient. Det kan f.eks. være flomdempende bassenger, regnbed, grønne tak, grønne vegger, o.l. Grunnen til at veilederen fokuserer på slike løsninger er blant annet at de kan gi større kapasitet i forhold til vannføringsvariasjoner, flom o.l., og de kan utgjøre en ressurs for opplevelse, lek og biologisk mangfold, samt gi bedre helse mm. I tillegg har de i mange tilfeller vist seg å være billigere på sikt enn tradisjonelle løsninger, og kan gi lavere driftskostnader. Teknologien baserer seg på å infiltrere den minste nedbøren, forsinke den større nedbøren og lede bort den meget store nedbøren på en trygg måte. Nansenparken på Fornebu er et godt eksempel på at LOH fungerer, se bildene 3 og 4. Konseptet for overvannshåndteringen i parken er at vann fra trafikkarealer ledes via sedimentasjonsdammer til infiltrasjon, mens takvann, som regnes som nærmere rent, ledes direkte til åpne overvannsløsninger. Grunnen i Drammen består i hovedsak av leire. Dette begrenser mulighetene for lokal infiltrasjon. Drammen kommune vil i det videre arbeidet derfor primært fokusere på overflatebaserte løsninger, dvs. sikre flomveier fra dalsidene og ut i Drammenselva. Grunnlagsdata I forbindelse med prosjektet har det blitt hentet inn og samlet forskjellige grunnlagsdata i form av kart, rapporter og simuleringer. Det meste er samlet på Drammen kommunes interne kartside, 423

Bilde 3. Eksempel på overflatebasert overvannshåndtering. Her fra Nansenparken på Fornebu, som har fått positiv omtale i både nasjonale og internasjonale tidsskrifter (foto: Marianne Dahl). Bilde 4. Overflatebasert overvannshåndtering i Nansenparken på Fornebu (foto: Marianne Dahl). 424

men etter at overvannsstrategien er politisk behandlet vil grunnlagsdata bli tilgjengelig på kommunens åpne kartløsning. Veilederen vil inneholde et eget kapittel med henvisninger og linker til dataene. Det som er lagt inn på kart siden er flomsonekart for Drammenselva, flomveier i tilknytning til sidevassdragene, grunn forhold, nedbørsfelt i tilknytning til sidevass dragene, registrerte hendelser av oversvømmelser, skredfare og grunnforurensing. De fleste dataene er utarbeidet kun for dette prosjektet, men noen av dem er kopier av kart som allerede finnes på kartsiden, tidligere hentet fra blant annet NGUs nettside. De fleste dataene vil være tilgjengelig for alle, men noen av dem vil kun være tilgjengelig internt i kommunen. Sammenstillingen av grunn lagsdataene vil hjelpe utbyggere og planleggere til lettere å komme frem til gode og fremtidsrettede løsninger som er forankret i en overordnet strategi for Drammen kommune. Dataene vil også hjelpe planleggerne i kommunen til lettere å få en oversikt over, og prioritere, områder som har størst behov for tiltak for å håndtere overvannet bedre. Det vil også gjøre det lettere å vurdere hvordan overvannet bør håndteres i ulike deler av byen, og hvor sikre flomveier kan og bør etableres. Planen er at dataene skal oppdateres en gang i året. Drammen kommunes kartside finnes på denne nettsiden: http://kart.dikt.no/drammen/content/main.asp?layout =dra mmen&time=1375889112&vwr=asv. Pilotprosjekter I forbindelse med prosjektet er det to pilotprosjekter som enten pågår eller er ferdigstilt. Det ene er en simulering av overvann på Strømsø og Sundland i Drammen, to områder som er spesielt utsatt for oversvømmelser. Resultatet viste hvor overvann vil renne og samle seg ved ekstrem nedbør. Visse forutsetninger ble lagt til grunn, og en av dem var at nedbørsmengdene skulle baseres på Frida-uværet i Nedre Eiker. Simuleringen ga oversikt over områdene som har behov for tiltak for å hindre potensielle oversvømmelseshendelser i de to bydelene. Basert på disse resultatene er det gjennomført en overordnet mulighetsstudie for å belyse mulige løsninger på Strømsø. Et av alternativene er å bygge en åpen overvannskanal i det mest utsatte området, hovedsakelig gjennom Marienlystområdet/langs Bjørnstjerne Bjørnsonsgate, og ut i tre separate løp mot Drammenselva. Dette er spesielt interessant fordi Statens vegvesen planlegger utvidelse av Bjørnstjerne Bjørnsons gate. Drammen kommune har igangsatt videreføring av dette arbeidet, basert på konklusjonene i arbeidet med overvannstrategien. Hensikten med dette er å kunne fremlegge konkrete forslag for de aktuelle utbyggingsprosjektene, slik at disse får mest mulig forutsigbarhet i planleggingsarbeidet. Det andre pilotprosjektet handler om overvannshåndtering på Frydenhaug skole. Dette er en skole som skal rehabiliteres, ved at noen bygninger skal rives og bygges opp på nytt. Det er allerede planlagt grønne tak i skoleprosjektet. Miljøverndepartementet har gitt støtte for at det skal undersøkes ytterligere muligheter for lokal overvannshåndtering for skolen. Rehabiliteringen av skolen er et Future Built-prosjekt. Det er et 10-årig program med en visjon om å utvikle klimanøytrale byområder og arkitektur med høy kvalitet. Programmet varer frem til 2020. Målet med programmet er å realisere 50 forbildeprosjekter med minst 50 prosent redusert klimagassutslipp, være et utstillingsvindu nasjonalt og internasjonalt, samt stimulere til nyskaping og endret praksis. Framdrift Når det gjelder framdriften for overvannsstrategien forventes politisk forankring til høsten. Pilotprosjektene følges opp. 425