Leirfjord kommune MØTEINNKALLING Utvalg: NÆRINGS- OG FORVALTNINGSUTVALGET Møtested: Formannskapssalen, Leland Møtedato: 08.02.2011 Tid: 0900 Det innkalles med dette til møte i nærings- og forvaltningsutvalget. Innkallingen sendes alle faste representanter og 1. vara representant på hver valgliste. Lovlige forfall meldes til telefon 75074000. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 1/11 10/243 BEITETAKSERING SAKSLISTE 2/11 10/456 ÅRSRAPPORT 2010 - NÆRINGSFOND I. 3/11 10/1169 SØKNAD OM MIDLER TIL FORPROSJEKT Leirfjord, 01.02.2011 Rita Helen Jensen leder
Sak 1/11 BEITETAKSERING Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: V10 Arkivsaksnr.: 10/243-6 Klageadgang: Nei Saksnr.: Utvalg Møtedato 1/11 Nærings- og forvaltningsutvalget 08.02.2011 Innstilling: Vedtak om gjennomføring av kurs i elgbeitetaksering (vedtatt 14.04.10) trekkes tilbake på grunn av manglende interesse for gjennomføring/påmelding av frivillige. Vedtaket er begrunnet i saksutredningen. Skog- og utmarksforvalteren informerer de som har meldt seg frivillig til å være med på gjennomføring at vedtaket er omgjort. Saksutredning: Nærings- og forvaltningsutvalget vedtok 14.04.10, i henhold til rådmannens innstilling, at det skulle gjennomføres kurs i elgbeitetaksering i Leirfjord kommune. Vedtak: Skog- og utmarksforvalteren innhenter pris, og får gjennomført kurs i elgbeitetaksering for inntil tre personer per bestandsplanområde samt Sundøy elgvald. Skog- og utmarksforvalteren søker fylket om støtte til gjennomføring av kurset. Resterende kostnader dekkes av det kommunale viltfondet. Kostnadsramme 50 000 kroner. Ønske om frivillige til å være med på elgbeitetakseringskurs har vært annonser i Leirfjord informerer to ganger, og tatt opp gjentatte ganger ved andre anledninger hvor det kunne tenkes å være personer som er interessert i å være med på et slikt prosjekt. Interessen har vært lunken. Det har lykkes å få 9 personer på lista over interesserte. Disse fordeler seg på bestandsplanområdene og Sundøy elgvald som følgende: Leirfjord sør: 2 personer Leirfjord vest: 4 personer Leirfjord øst: 2 personer Sundøy 1 person I utgangspunktet er ikke dette så ille i forhold til vedtaket, men saksbehandler mener at interessen generelt er for lav til at prosjektet kan gjennomføres. Tanken var at inntil tre personer pr. bestandsplanområde samt Sundøy elgvald skulle kurses, for så å lære dette videre til flere i sine respektive områder. Man er avhengig av at flere er med på selve takseringen, og ikke minst den løpende takseringen i årene som kommer. I følge Skogbruketskursinstitutt (SKI) bør man i en kommune som Leirfjord ha rundt tusen flater på 50m2, fordelt på et gitt antall takseringslinjer, for å være sikker på at man dekker kommunen godt nok. Gunnar Hårstad ved SKI sier på telefon at man kan godt greie seg med færre linjer og flater, så lenge Side 2 av 8
Sak 1/11 disse er representative for arealet totalt. Dette betyr at jobben som må gjøres kan forenkles en del, men det vil gå ut over presisjonen i resultatet. Bakgrunnen for å gjennomføre beitetaksering er å sikre seg mot at man ikke har en elgstamme som overstiger det beitegrunnlaget man har tilgjengelig (vinter). Ved overbeite vil vektene på felte elg kunne gå ned. Dette vil komme frem i slaktevektstatistikk på kalv og ungdyr. Figur 1 viser gjennomsnittlige slaktevekter for ungdyr (1 ½ åringer) felt i Leirfjord kommune i perioden 2002 til 2010, fordelt på kjønn. Som man ser på trendlinjen er det en svak nedgang i slaktevekter i perioden. Figur 1: Figuren viser slaktevekter på 1 ½ åringer i felt i Leirfjord kommune i perioden 2002 til 2010, fordelt på kjønn. Figur 2 viser gjennomsnittlige slaktevekter for kalv felt i Leirfjord kommune i perioden 2002-2010, fordelt på kjønn. Trendlinjen viser en svak økning i slaktevektene i perioden. Figur 2: Figuren viser gjennomsnittlige slaktvekter for kalv felt i Leirfjord kommune i perioden 2002-2010, fordelt på kjønn. Data i figurene over tyder på at man ikke er i en situasjon hvor det er kritisk for vinterbeitene i kommune. En annen faktor som spiller mye inn i dette er kvaliteten på sommerbeitene. Med gode sommerbeiter vil elgen ha gode reserver å tære på utover vinteren. Dette er nok noe av forklaringen på at vektene holder seg opp i kommunen, i tillegg til at vinterbeitene er gode nok. Vintrene påvirker elgen gjennom snødybde og vinterens lengde (egentlig kortere vekstsesong), beitepresset og beitekvaliteten vinterstid ser ut til å ha mindre betydning (Olav Hjeljord m.fl., Viltet og forvaltning 2008). Tilstrekkelig hardt beitepress på vinterbeitene, vil Side 3 av 8
Sak 1/11 påvirke den generelle vektutviklingen og dødeligheten, men ikke i like stor grad som harde vintrer kontra milde vintre. En spesielt hard vinter i fjor kan være forklaringen på at vektene i 2010 er vesentlig lavere enn i 2009. Elgkuas kondisjon, som vil være i direkte sammenheng med kvaliteten på beitene gjennom året, avgjør om kua velger å få kalv et gitt år. Det samme ser man på frekvensen av tvillingfødsler. Kyr med god kondisjon føder oftere tvillingkalver enn kyr i dårlig kondisjon. Figur 3 viser antall kalv sett per kalvku (ku observert sammen med kalv under elgjakta) og kalv sett per ku i perioden 2002 til 2010. Som man ser fra trendlinjene i figuren er begge disse økende. Dette tyder på at elgen er i bedre kondisjon nå enn først på 2000-tallet. Dette tyder på at beitene ikke er av en slik forfatning at de påvirker elgen negativt. Her er det selvfølgelig mange andre faktorer som spiller inn (aldersammensetning på kyr og okser blant annet). Figur 3: Figuren viser kalv sett per kalvku og kalv sett per ku i perioden 2002-2010. På bakgrunn av det statistikken viser, samt lunken interesse for prosjektet mener saksbehandler at utvalget bør omgjøre sitt vedtak til at kurs i elgbeitetaksering legges på is foreløpig. Vedlegg: Side 4 av 8
Sak 2/11 ÅRSRAPPORT 2010 - NÆRINGSFOND I. Saksbehandler: Terje Evertsen Arkiv: 233 Arkivsaksnr.: 10/456-3 Klageadgang: Nei Saksnr.: Utvalg Møtedato 2/11 Nærings- og forvaltningsutvalget 08.02.2011 / Kommunestyret 11.03.2011 Innstilling: Årsrapporteringen for 2010, for kommunens næringsfond I, tas til etterretning. Saksutredning: I henhold til Nordland fylkeskommune sitt skriv av 27.04.10, skal kommunene rapportere elektronisk, om bruken av midlene som er tildelt fra kommunale og regionale næringsfond. I tillegg skal det utarbeides en skriftlig årsrapport om bruken av midlene. Aktiviteten på næringsfond I, har for driftsåret 2010, vært som følger: Disponering av midlene i 2010. Alle søknader om midler fra næringsfond I avgjøres ved politisk behandling. Det er til sammen innvilget midler til 12 ulike prosjekt. Ingen søknader er blitt helt avslått, men noen av søkeren har fått innvilget en redusert støtte i forhold til det beløp som ble omsøkt. Tildelte midler er fordelt på følgende innsatsområder. Økonomi. Turisme/profilering/markedsføring kr. 263.364 Utviklingsfond HALD Iks. kr. 250.000 Bedriftsrettet støtte - investering kr. 200.000 Bedriftsrettet støtte forprosjekt kr. 20.000 Språkoppl. utenlandske arb.takere kr. 18.700 Saldo per 0l.0l.10 kr. 876.996 Tildelt fondet fra Nordland fylkeskom. kr. 450.000 Tilført fondet i form av renter kr. 35.996 Sum kr. 1.362.992 Forbruk i 2010... kr. 751.958 Disp. fondskap. per 01.01.11 kr. 611.034 Fondets disponible kapital er de senere år blitt gradvis redusert. Saldo per 01.01. har de siste år vært som følger: 2009 kr. 1.065.113 2010 kr. 876.996 2011 kr. 611.034 Side 5 av 8
Sak 2/11 Den årlige reduksjonen i fondskapitalen skyldes bl.a. at kommunen, de senere år, har lagt faste utgifter i det årlige driftsbudsjett, som i størrelse omentrent tilsvarer det årlige tilskudd en kan forvente fra fylkeskommunen. I tillegg kommer den økonomiske støtten som gis til ulike enkeltprosjekt innen det private næringsliv. De tiltak som bindes opp gjennom kommunens driftbudsjett, dreier seg om interkommunale samarbeidstiltak i form av satsing på turisme og annet interkommunalt næringssamarbeid. Det er ikke grunn til å anta at disse tiltakene ikke ligger innenfor retningslinjene for anvendelse av næringsfondet. Dersom denne praksisen videreføres, vil imidlertid næringsfond I, i løpet av få år, stå uten midler til støtte av private enkeltprosjekt. Vedlegg: Tilsagnsliste 2010. Side 6 av 8
Sak 3/11 SØKNAD OM MIDLER TIL FORPROSJEKT Saksbehandler: Terje Evertsen Arkiv: 223 Arkivsaksnr.: 10/1169-2 Klageadgang: Nei Saksnr.: Utvalg Møtedato 3/11 Nærings- og forvaltningsutvalget 08.02.2011 Innstilling: Torild Albertsen og Kai Rune Nersund innvilges tilskudd på inntil kr. 25.000.- til delfinansiering av et forprosjekt, som skal avklare muligheter for etablering av et bedre overnattingstilbud på Sundøya. Tilskuddet utbetales med inntil 50% av kostnader som fremgår av sluttregnskap for prosjektet. I tillegg må det leveres en sluttrapport for prosjektet. Tilskuddet finansieres over kommunens næringsfond I. Dersom prosjektet ikke er realisert innen 01.07.11, bortfaller kommunens tilbud om tilskudd, uten nærmere varsel. Saksutredning: Torild Albertsen og Kai Rune Nersund, søker om en økonomisk støtte på kr. 25.000.- til delfinansiering av et forprosjekt. Posjektet skal avklare muligheter for å etablere et bedre overnattingstilbud på Sundøya. Totalkostnadene er beregnet til kr. 53.000.-. og tenkes finansiert ved egeninnsats og tilskudd fra kommunens næringsfond. I 2009 ble Solbakken selskapshage etablert på Sundøya. Albertsen hadde da totalrenovert den gamle grendeskolen på Sundøya, tilrettelagt bygningen for bevertningsetablissement. Bygningen var også tilrettelagt med noen få overnattingsplasser. I løpet av det første driftsåret har det fremkommet mange henvendelser til selskapshagen, i form av etterspørsel etter flere overnattingsplasser. Det er derfor et ønske for selskapshagen å kunne tilby ca. 15 20 overnattingsplasser, som primært kan knyttes opp mot driften av selskapshagen, men også mot generell turisme. En egen arbeidsgruppe bestående av Torild Albertsen, Kai Rune Nersund og Mai Karin Aune har tatt initiativet til å få utredet muligheter for etablering av et bedre overnattingstilbud på Sundøya. Prosjektet er drøftet med representanter fra HALD IKS kommunens næringsapparat, og det er konkludert med at tiltaket bør utredes i form av et forprosjekt, før planene om større tiltak iverksettes. I forprosjektet ønsker søkerne å avklare viktige spørsmål, som er avgjørende for om prosjektet vil la seg realisere. Det kan bl.a. nevnes:. - Hvilke overnattingstilbud som vil være mest egnet, - Potensielle investerings- og driftskostnader, - Alternative finansieringsmuligheter. Side 7 av 8
Sak 3/11 - Juridiske avklaringer ang. selskapsform og samarbeidsformer. Dersom planene om å etablere 15 20 nye overnattingsplasser på Sundøya skal realiseres, vil dette innebære relativt store investering. I tillegg vil dette være en utfordring både i form av driftsform og tilknytningsalternativer til Solbakken selskapshage. Det er derfor fornuftig å gjennomføre et forprosjekt som avklarer viktige spørsmål, før hovedprosjektet iverksettes. Vedlegg: Søknad om økonomisk støtte til forprosjekt, dat. 16.11.10 Side 8 av 8