Protozoa eincella parasittar



Like dokumenter
Protozoa: Apicomplexa: Coccidia

Cryptosporidium og Giardia: vurdering av funn i drikkevatn

Protozoa eincella parasittar

Protozoa: Apicomplexa: Sarcocystidae, Haemosporina, Piroplasmida av Bjørn Gjerde Bjørn Gjerde 1

Koksidiose hos lam. Resistens og forebygging Ane Odden, stipendiat NMBU

Fôring av Innvortes sau parasittar hos sau

Plathyhelminthes - flatorm

Innføring i parasittologi

Næringsmiddelborne parasittar

Gastrointestinale parasittar, lungeorm og leverikter hos småfe

Generell parasittologi

Uttak og undersøking av fecesprøvar for parasittære strukturar

Vaksinering av sau. Tore Skeidsvoll Tollersrud Helsetjenesten for sau

Koksidiose hos lam. Kort oppsummert. Utvikling av parasitten. Lam Koksidiose hos lam. Ane Odden, stipendiat NMBU

Bjørn Gjerde. 11. utgåve

Framtidig sauehald krev rett behandling av innvollsnyltarar

Hvilke mikroorganismer kan være årsaken til de langvarige helseplagene etter Giardia-utbruddet i Bergen 2004? Torgeir Landvik

PARASITTAR I DRIKKEVATN GENOTYPING OG OVERLEVINGSEVNA

Nematoda rundorm. av Bjørn Gjerde Bjørn Gjerde 1

Nematoda: Rhabditida og Ascaridida

Revens dvergbendelmark

FLÅTTBÅRNE SYKDOMMER HOS HJORTEVILT?

Flått og fluemark - hvordan takler vi det framover? Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau

Parasittar hos hund, rev og katt

Plathyhelminthes flatorm Cestoda - bendelorm

Laboratoriediagnostikk ved mage- / tarmlidelser

Vet. Ulf Erlandsen utdannet Berlin Tertnes & Gården Dyreklinikker

nynorsk fakta om hepatitt A, B og C

Ekinokokker. Arnulf Soleng Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt. Smitteverndagene 2012

Arthropoda: Insecta. av Bjørn Gjerde Bjørn Gjerde 1

Bjørn Gjerde. 9. utgåve

Eli Maria Stenklev. Villsvin

Endoparasittbehandling av.hund.og.katt

Antiparasittærbehandling av produksjonsdyr...

Nematoda rundorm Generell del. Orden: Strongylida

Storfehelsenytt. Koksidiose som diaréårsak hos norske kalver og ungdyr. Nye koster i Helsetjenesten

Cryptosporidium og Giardia i drikkevasskjelder i Noreg

Parasittar hos hund og katt undersøking, prøvetaking og smittefare for menneske

Parasitter i skarv. Andrea Miller, veterinær/phd (parasitolog) Bjørnar Ytrehus, veterinær/phd/diplomat vilthelse (patolog)

Parasitter hos sau. Helsetjenesten for sau - Animalia Tore Skeidsvoll Tolersrud

Kartlegging av mage- og tarmparasitter hos førsteårsbeitende kjøttfekalver i Ringsaker

Rundorm hos sau 1 Forekomst - Utvikling - Symptomer - Diagnostikk - Tiltak

Fakta om hiv og aids. Nynorsk

Farlige parasitter hos rødrev Workshop Rødrev 2011

Parasittar hos bier. av Bjørn Gjerde Bjørn Gjerde 1

Trygg mat for gravide - med tanke på infeksjoner

Nematoda: Strongylida Strongyloidea og Metastrongyloidea

Vaksinering mot toksoplasmose hos sau. Resultater fra et pilotprosjekt i Rogaland

Feltkontroll av hjorteviltkjøt

Flått og flugemark, korleis taklar vi desse utfordingane framover?

Kakerlakker. Arnulf Soleng Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt. Skadedyrdagene 2015

Vaksinasjon mot blåtunge serotype 8

Innhold. Helse, velferd og økonomi i saueholdet. Faktorer som påvirker økonomien. Noen konsekvenser av sjukdom hos lamma

Vil klimaendringene øke sannsynligheten for vannbåren sykdom? Scenarier for fremtiden. Sjefingeniør Wenche Fonahn Folkehelseinstituttet

Parasitter hos hjort. Knut Madslien. Veterinær, PhD/seniorforsker Fagansvarlig vilthelse Viltseminar 15.mars 2019, Florø

Flått, sau og sjodogg. PhD student Lise Grøva Bioforsk Økologisk og Universitet for Miljø og Biovitenskap

Elementær mikrobiologi

Elementærmikrobiologi

Informasjon om Chronic Wasting Disease ( CWD) på hjortevilt og konsekvenser for årets jakt. Siv Svendsen

Forekomst og overlevelse av mikroorganismer i norsk overflatevann

Naturfag. 25-Leken: Kropp og helse

Parasitter hos rein i Fennoskandia en oversikt

Sjukdom og sjudomsførebygging hjå geit. Innhald:

Parasitter og parasittkontroll hos geit

Veterinærmedisinsk protozoologi

Påskenøtt 7. Camilla Jøsok Nybø Ålesund sykehus

Undervisning på Dialysen 27/2

Kakerlakker allergi og smittespredning

Sporulerte oocyster fra to svekkede linjer av Eimeria-arter med kort utviklingssyklus:

Sjukdom som årsak til lammetap

1 dose (0,1 ml) inneholder følgende antall levende sporulerte oocyster som stammer fra 8 svekkede koksidielinjer:

Flått og flåttbårne sykdommer (finnes også) i Nord-Norge

Økonomi i oppdrett av overskotslam

Sporbarhet og merking

Arbeid med dyr og smittefare

Betydningen av "nye" patogene mikroorganismer for norsk desinfeksjonspraksis

Flåttbåren sykdom årsak til lammetap på beite?

Figurer og tabeller kapittel 13 Immunforsvar, smittespredning og hygiene

Husdyrgjødselmengd nye standardtal. Lars Nesheim Bioforsk/Norsk Landbruksrådgiving

Levende, livskraftige lam!

BEKJEMPING AV PARATUBERKULOSE

Oppdrett av slaktekylling utan koksidiostatika eit feltforsøk

Arthropoda - leddyr. av Bjørn Gjerde Bjørn Gjerde 1

ved inflammatorisk tarmsykdom

Innvollsparasitter hos hest Carl Fredrik Ihler, Norges veterinærhøgskole.

Prosjekt på flåttbårensjukdom og sau i Møre og Romsdal:

Høgskolen i Telemark Fakultet for allmennvitenskapelige fag. Hilde Forberg Andersen

Modellar av celler. Rim Tusvik, Aud Ragnhild Skår, Øystein Sørborg Illustrasjonar: Leah Laahne

Rapport nr. 302/72 RUBIN-FÔRET Vurdering av smitterisiko

HPV. Gratis HPV-vaksine til deg som er ung kvinne fødd i 1991 og seinare. Det er no det skjer! Informasjon om HPV-infeksjon og vaksine NYNORSK

Naturfag for ungdomstrinnet

VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest

NYTTIG INFORMASJON OM SKOGFLÅTT OG FLÅTTBÅRNE SYKDOMMER ETT FLÅTTBITT KAN VÆRE NOK.

Atomnedfall Konsekvensar og tiltak innan landbruket Erfaringar etter Tsjernobyl. Fylkesagronom Svanhild Aksnes Fylkesmannen i Hordaland

SJUKE BARN I BARNEHAGEN

PASIENTHEFTE ULCERØS KOLITT

Paratuberkulose. Årsak til paratuberkulose. Berit Djønne Seksjon for bakteriologi Veterinærinstituttet. Symptom. Smitteoverføring.

Francisellose og utbreiing av smitte hos villtorsk i Noreg

Dyrehelseforskriften er oppdatert dette bør du vite

Sjukdommer og parasitter på villrein - nå og i framtida

Transkript:

Protozoa eincella parasittar av Bjørn Gjerde 2007-2014 Bjørn Gjerde 1

Protozoa morfologi, formeiring Organismen/parasitten består av berre ei celle. Små/mikroskopiske; dei fleste 5-100 µm store. Stor formeiringevne inni verten, slik at moderat smitte likevel kan føra til kraftig infeksjon etter ei tid med oppformering. Formeirar seg ukjønna ved todeling og/eller mangedeling; somme grupper har i tillegg kjønna formeiring (utveksling eller saman-smelting av DNA frå to celler/individ). Somme grupper lever intracellulært inni vertens celler, andre grupper er ekstracellulære i tarmkanalen eller i blod/vevsvæsker. 2007-2014 Bjørn Gjerde 2

Protozoa utvikling, overføring Stor variasjon i utviklinga hos ulike grupper; frå eitt til ca. 15 ulike utviklingsstadium. Direkte eller indirekte livssyklus. Mange av artene i magetarmkanalen produserer miljøresistente stadium (cyster, oocyster, sporar) som overfører smitte. Mange arter blir overførte av blodsugande insekt eller flått (viktigast i varmare land). 2007-2014 Bjørn Gjerde 3

Protozoa aktuelle grupper Sporozoar, spesielt koksidiar Flagellatar Amøber Mikrosporidiar Ciliatar Myxozoar (blir også oppfatta som primitive fleircella organismar) 2007-2014 Bjørn Gjerde 4

Sporozoar - koksidiar Alle er intracellulære parasittar hos vertane. Direkte (einverts) eller indirekte (toverts) syklus. Koksidiar med direkte syklus er typiske tarmparasittar, medan koksidiar med indirekte utvikling vekselvis er tarmparasittar i den eine verten og vevsparasittar (m.a. i muskulatur og indre organ) i den andre verten. Utviklinga i tarmen hos begge gruppene fører til produksjon og utskiljing av store mengder med oocyster, som liknar på egga til fleircella parasittar. 2007-2014 Bjørn Gjerde 5

Tarmkoksidiar - Eimeria og Isospora Spelar ei svært viktig rolle som årsak til sjukdommen koksidiose hos husdyr ved moderne, intensiv husdyrproduksjon med stor konsentrasjon av dyr og smitte. Viktig hos lam, kalv, spedgris og kylling i Noreg. Yngre dyr blir hardast ramma; eldre dyr er ofte beskytta av immunitet, men dei kan skilja ut moderat med smitte. Formeirar seg i tarmslimhinna, særleg i tarmepitelcellene, slik at desse cellene blir skadde og får nedsett funksjon eller blir øydelagde. Dette kan føra til store sår i tarmslimhinna og blødningar og lekkasje av vevsvæske til tarmlumen. Livstruande diaré med fare for uttørking. Ved lettare infeksjonar er symptoma mindre dramatiske, men tilveksten kan bli redusert. 2007-2014 Bjørn Gjerde 6

Tarmkoksidiar - Eimeria og Isospora Blir overførte av oocystestadiet, som blir utskilt i enorme mengder i løpet av ein infeksjon (over 1 million oocyster pr. gram avføring). Oocystene kan overleva i månadsvis i miljøet; enkelte arter toler frysing og kan overvintra ute. Påvising av koksidieinfeksjonar skjer ved mikroskopisk påvising av oocyster i avføringsprøvar, som regel ved hjelp av flotasjonsmetodar. Ulike arter har karakteristiske oocyster (storleik, form). God hygiene er viktig for å hindra smitteoverføring. Artene er vertsspesifikke og smittar ikkje mellom ulike dyreslag. 2007-2014 Bjørn Gjerde 7

Tarmkoksidiar - Eimeria Livssyklus. Tarmslimhinne (lam) med ulike utviklingsstadium; oocyster (oo). Blindtarm frå kylling med koksidiose og blødning til lumen; lam med koksidiose, tilgrising av hale og lår pga. diaré. 2007-2014 Bjørn Gjerde 8

Kryptosporidiar Kryptosporidiane (ulike Cryptosporidium-arter) utviklar seg på liknande måte som tarm-koksidiane og blir overførte av oocyster frå avføring. Enkelte arter kan smitta både dyr og menneske (er zoonotiske), særleg arta C. parvum hos spedkalv. Enkelte arter finst hovudsakleg hos dyr; og ei art vesentleg hos menneske. Smitte gjennom direkte kontakt med avføring, eller via oocyster i fekalt ureina matvarer, drikkevatn eller vatn i badebasseng. Kan føra til kraftig diaré. Størst problem hos spedkalv og menneske. 2007-2014 Bjørn Gjerde 9

Cryptosporidium kryptosporidiar Livssyklus; tuntflytande feces frå kalv med kryptosporidiose; oocyster (immunfluorescensfarging) 2007-2014 Bjørn Gjerde 10

Vevskoksidiar Nyttar gjerne ulike kjøttetande/altetande dyr som endevert og planteetande dyr og menneske som mellomvert. Hos endeverten er det utvikling av parasitten i tarmveggen og til slutt utskiljing av oocyster. Hos mellomverten formeirar parasitten seg i ulike vev, og dette kan føra til stor vevsskade og alvorleg sjukdom. Viktigaste art: Toxoplasma gondii 2007-2014 Bjørn Gjerde 11

Toxoplasma gondii - toxoplasmose Nyttar katt som endevert og menneske og talrike dyrearter som mellomvert. Hos menneske og andre mellomvertar formeirar parasitten seg i veva utanfor tarmkanalen og dannar såkalla vevscyster, som inneheld infektive organismar. Mellomvertane og endeverten katt kan bli smitta av vevscystene ved å eta rått kjøtt/byttedyr. Hos gravide/drektige kan parasitten formeira seg i fosteret og skada dette, slik at det blir abort, eller barnet blir fødd med ulike skader, m.a. synsskadar. Hos katt formeirar parasitten seg i tarmepitelet, og katt skil ut oocyster med avføringa. Oocystene kan smitta menneske og husdyr ved direkte kontakt med kattefeces eller via ureina fôr/mat eller drikkevatn. 2007-2014 Bjørn Gjerde 12

Toxoplasma gondii Livssyklus og smittevegar; oocyster frå kattefeces; abortert foster hos sau med toxoplasmose 2007-2014 Bjørn Gjerde 13

Sporozoar i blodet - Babesia divergens Erythrocyttar med Babesia divergens-organismar (piler); skogflått (2 hoer) på storfe Hos storfe; kan også smitta menneske utan milt. Overført av skogflåtten Ixodes ricinus. Formeirar seg i og øydelegg erythrocyttane hos storfe. Fører til hemoglobinuri (med kaffifarga urin), høg feber og ofte død. 2007-2014 Bjørn Gjerde 14

Giardia duodenalis (=G. intestinalis) Livssyklus; aktivt stadium i tarmen; cyster (ufarga, og immunfluorescensfarga) Hos menneske og mange dyrslag. Enkelte typar hos dyr kan smitta menneske; andre typar smittar berre mellom dyr. Smitte gjennom direkte kontakt med avføring, eller via cyster i fekalt ureina matvarer, drikkevatn eller vatn i badebasseng. Stort vassbore utbrot i Bergen i 2004; minst 1500 blei smitta. Langvarig diaré eller fordøyelsesproblem. 2007-2014 Bjørn Gjerde 15