Homøopraktikeren Fagtidsskrift og informasjonsorgan for alternative behandlere. Norges Landsforbund av Homøopraktikere Nr. 4-2010 - 6.

Homøopraktikeren Fagtidsskrift og informasjonsorgan for alternative behandlere. Norges Landsforbund av Homøopraktikere Nr. 4-2010 - 6. årgang Senhøst utenfor Sandnes i Rogaland. Norges Landsforbund av Homøopraktikere www.org-nlh.no

Prevensjon uten bivirkninger PFC - Personlig FruktbarhetsComputer tar vare på data fra syklusen din og forteller deg når du ikke kan bli gravid. PFC viser grønt lys på sikre dager og rødt lys når du er fruktbar. Bruken er enkel: Du måler temperaturen i munnen når du våkner og registrerer menstruasjon når du har det. Alle data lagres og tolkes av et avansert dataprogram. Sikkerhet: 99,3%. Og det beste av alt: PFC er helt uten bivirkninger. Ønsker du å vite mer: send SMS <AD JA NLH navn adresse>til 1986 eller gå inn på www.pearly.no. PFC leveres i 3 forskjellige utgaver og prisklasser: BabyComp PFC, LadyComp PFC og Pearly PFC. Alle 99.3% sikre. Du kan også ringe oss på tlf.: 51 68 00 16. PFC Nordic AS salg service rådgivning siden 1998 2 Homøopraktikeren - 4/2010

Innhold Hovedartikler 4 SABORG sidene 7 Finnes det bivirkninger av Alternativ Medisin? 13 Alternativt eller etablert. Hva er forskjellen? 24 VEKS fag 26 Magekatarr - Gastritt Raimo Heino 30 Foreningsnytt 38 Lock Foot - PEK Kjære Kollega! Når du leser denne leder er det kun ett par uker igjen til momsen blir innført på helserelaterte tjenester så fremst du ikke har fått registrert deg i Registeret for Alternative Behandlere i Brønnøysund. Alle alternative John Hetlelid behandlere som driver praksis og er fullverdige medlemmer av NLH må være i det registeret for å unngå å betale moms på sine tjenester fra 1. januar 2011. Mange kommer nå i siste liten for å registrere seg. Flere av dere som ikke har godkjent VEKS fag må ta dette faget på 50 timer før dere kan bli registrert. Dette er et fagkrav som NLH innførte i april 2010, i tråd med Saborgs krav. Neste VEKS fag kurs går i Oslo 21-23. januar 2011. Les mer på side 24 i dette bladet. Mange av undervisningsstedene for alternative behandlere underviser kun i naturmedisinske fag og unnlater å undervise i basis skolemedisinske fag. NLH har satt minimum fagkrav i anatomi, fysiologi og patologi på sykepleiernivå. De skolene som er i markedet i dag underviser i grunnmedisin som er svært bra, men tar lang tid og er svært omfattende. For de terapeuter som er i markedet, men mangler den nødvendige utdannelse innen basis skolemedisinske fag vil det starte opp kurs som dekker NLHs krav. Kurset starter siste uke i januar og er ferdig i begynnelsen av april 2011. Dette kurset er faglig svært bra og du vil få den kunnskap du trenger innen disse fag for å være fullt ut forsvarlig i din praksis. Kurset skal være på Vikingskipet motell på Hamar. Kurset er ikke kostbart, det er heller ikke overnatting og bespising. Les mer på sidene 29-30. NLH har sitt årlige fag kurs 25-27. mars 2011. De som var på fagkurset sist år var storfornøyd. Vi har også i år lagt undervisningen opp slik at du virkelig skal lære mye og øke din kunnskap. Vi har lærere som underviser i 5 timer etter hverandre. Vi satser på at du skal få kunnskap, ikke bare at du hører en forelesning. Vi har 5 lærere på 3 dager. Les introduksjonen om foredragene på sidene 30-35. Løp og Lær er NLH s parole. Akupunktørene i NAFO som ikke er helsepersonell har bøyet av og blitt godkjent for registerordningen. De søkte autorisasjon som de foreløpig ikke har fått. Håper de nå vil bli medlem av SABORG. John Hetlelid Formann NLH 4/2010 - Homøopraktikeren 3

Kontaktforum 15. oktober 2010 Av Per Gunnar Swahn Innledning Kontaktforum har tidligere vært arrangert av Helsedirektoratet. Fra og med 2010 er SABORG finansiert av bransjen selv (mottar ikke lenger økonomisk støtte til drift fra det offentlige) og Kontaktforum er SABORGs ansvar. SABORGs sekretariat inviterte til Kontaktforum med epost av 21. september. Oppslutningen fra eksterne var denne gangen veldig mager. Med unntak av en deltager fra Kreftforeningen var alle deltagere på en eller annen måte involvert i bransjen. En konklusjon bør være at vi neste år starter markedsføringen og kommuniserer nytteverdien av Kontaktforum tidligere, og med mer tyngde. Kontaktforum ble åpnet av SABORGs nye ansatte sekretær Janneche Lindtner. Etter en liten presentasjon av seg selv og gjennomgang av dagens program gikk ordet videre til Helsedirektoratet ved Vera Kristensen. Jurist Vera Kristensen informerer om Direktoratet Helsedirektoratet SABORGs primære kontakt med Helsedirektoratet er Svein Olav Hansen. Hansen var forhindret fra å møte, og dermed ble det Vera 4 Kristensen som informerte om direktoratets status. Noen endringer i Direktoratet er nyttige å merke seg. I Sigrunn Heskestads permisjonsfravær trer Kristin Holma Andersen inn som hennes vikar frem til Sigrunn er tilbake antagelig i april 2011. Kristin er jurist av utdannelse, og har bred erfaring med lovarbeid i det offentlige. Rådgiver/Jurist Kristin Holma Andersen i HD. Fra og med 1. januar 2011 iverksettes momsordningen uten dispensasjoner. Det betyr at alle utøvere av Alternativ Behandling som ikke er registrert i det offentlige Utøverregistert vil måtte betale MVA av sine tjenester. Siden 1. januar 2009 da momsordningen ble innført har totalt 9 behandlergrupper ikke vært pålagt MVA med dispensasjon. Direktoratet er overrasket over at denne overgangsordningen ikke ser ut til å ha stimulert registreringen i Utøverregisteret. Pr. 15. oktober er det fremdeles flere behandlerorganisasjoner som har valgt å ikke la seg godkjenne for registrering i Utøverregisteret. I 2009 søkte 12 organisasjoner om godkjenning for registrering. Dette tallet er 10 hittil i Homøopraktikeren - 4/2010

2010. Av disse 10 er én pr. 15. oktober fremdeles ikke ferdig behandlet. Dette gjelder medlemmer i akupunktørenes NAFO som ikke er autorisert helsepersonell. Rådet for etikk innen alternativ behandling Anders Jensen presenterte Rådet for etikk innen alternativ behandling. Dette rådet skal være et ankeorgan for klagesaker i forbindelse med utøvelse av Alternativ Behandling. SABORG jobber med å konstituere organet, samt finne måter å finansiere organets virke på. Det gjenstår fremdeles en del grunnleggende momenter som må finne sin form, men arbeidet er godt igang. En bredere presentasjon av Rådet for etikk innen alternativ behandling vil komme fra SABORG når det er konstituert. NIFAB NIFAB var representert med Redaktør Ola Lillenes. Lillenes fortalte litt om NIFABs historie, utvikling og virke. Kunnskapen som formidles er kvalitetssikret mot forskning på virkemåter og effekter, bivirkninger og risiko for interaksjon og skader. NIFAB beskriver også terapiformer, hvordan den utøves i Norge, historie og teori bak den enkelte terapiform, samt forståelsen av helse, sykdom og helbred ifølge teorien. Nytt i 2010 er egne sider med informasjon om forskning på effekten av Alternativ Behandling, samt faktainformasjon om kosttilskudd og urter (under utvikling). NIFAB erkjenner yngre generasjoners tilstedeværelse på nye internett arenaer, og er dermed representert både på Facebook og Twitter. Det jobbes også med å legge illustrasjonsvideoer ut på YouTube. NAFKAM NAFKAM var representert ved Laila J. Salomonsen. Salomonsen innledet med å beskrive NAFKAMs organisering og forankring i Universitetet i Tromsø. Redaktør Ola Lillenes fra NIFAB NIFAB er en del av NAFKAM og er lagt til Universitetet i Tromsø (forøvrig sammen med NAFKAM). Som redaksjon for NAFKAMs nettside (www.nifab.no) formidler NIFAB nøytral og kvalitetssikret forsknings- og erfaringsbasert informasjon på norsk til den norske befolkning. Formålet med NIFABs arbeid er å gjøre det mulig for befolkningen å ta overveide valg i et uoversiktlig felt i forhold til egen helse, uten å påvirke (hemme eller fremme) bruken av Alternativ Behandling. Laila J. Salomonsen fra NAFKAM Totalt teller NAFKAM 17,6 årsverk, hvorav 8,1 årsverk er forskerstillinger, 5,5 årsverk er informasjonsmedarbeidere og resten er administrative stillinger. Som forsker ved NAFKAM har den som ansettes minst et mastergrads studium bak seg. Stillingen kan være stipendiatstilling der forskningen er, eller inngår i, et doktorgradsarbeide. I sin forskerstab (17,6 årsverk) har NAFKAM 3 akupunktører, 1 soneterapeut, 1 homeopat, 4/2010 - Homøopraktikeren 5

1 healer, 1 gestaltterapeut og 1 TFT/BSFF/Kommunikolog. Det er også 5 leger, 1 psykolog, 1 fysioterapeut og 4 med samfunnsvitenskap/ sosialantropologer. Bredden i forskningsarbeidet er derfor potensielt ganske stort. NAFKAMs mål er å utvikle kunnskap om hva alternativ behandling kan bidra med for å lindre eller forkorte sykdommer, bedre livskvalitet, øke evnen til mestring av sykdomssituasjoner og bedre uønskede sider ved sykdomsopplevelsen. Målet skal oppnås gjennom forskning, rådgivning, undervisning og informasjon/formidling. NAFKAM har etablert et register for pasienterfarte eksepsjonelle sykdomsforløp siden 2002 RESF. Tilfellene som er registrert i registeret er kvalifisert å være eksepsjonelle i den forstand at forløpet av sykdomsprosessene (forandring til det bedre eller verre) ikke har latt seg forklare av etablerte skolemedisinske forklaringsmodeller. Pr. utgangen av 2009 var 269 tilfeller rapportert (fra Norge (241), Danmark (54) og Sverige(1)). Av disse var 201 kvinner og 95 menn. Hovedvekten av diagnosene var alvorlig degenerative sykdommer (kreft og MS 128) samt astma/allergier (21) og ME/CFS (53). De øvrige 114 forekomstene var andre diagnoser. Undersøkelser av materialet viser at de hyppigst anvendte behandlingsformene blant det 296 registrerte pasienttilfellene i RESF var akupunktur, homeopati, healing, soneterapi, massasje-/aromaterapi og kostholdsveiledning. Flere forskningsprosjekter har vært utført på materialet, og det planlegges en bok som presenterer disse prosjektene utgitt i 2011. Presentasjoner er lagt tilgjengelig på SABORG sine nettsider (www.saborg.no) Kontaktforum i Helsedirektoratet 15. oktober 2010 6 Homøopraktikeren - 4/2010

Finnes det bivirkninger av alternativ medisin? De fles te som bruker alternativ m e disin v il nok m ene at det ik ke er bivirkninger av slik medisin. Utarbeidet av John Hetlelid De fleste som bruker alternativ medisin vil nok mene at det ikke er bivirkninger av slik medisin. De fleste terapeuter mener nok at lette reaksjoner kan forbindes med alternativ medisin. Dessverre viser forskning noe helt annet. Forskning viser at spesielt urter har bivirkninger, og legemiddel - urt interaksjoner mellom urter og de vanlige legemidlene. Dette forekommer hyppigere enn tidligere antatt. Urter og legemiddel følger de samme opptaks, - nedbrytnings og utskillingsveier i kroppen. Av den grunn er det lett å forstå at urter og legemidler enkelte ganger kan påvirke hverandres omsetning (farmakokinetikk) og kliniske effekter i kroppen. Hadde vi mennesker vært maskiner hadde det vært lett å tilpasse medisineringen. Dessverre er kroppene våre så forskjellige og virkningen av medisiner og bivirkninger like så forskjellige at den medisin som virker på ett menneske med god virkning og ingen bivirkning, kan ha helt motsatt effekt på en annen person. Forskning viser i dag at vi terapeuter må utvise den største forsiktighet, og sette oss inn i de kjente bivirkninger mellom urter og legemidler. I Homøopraktikeren nr. 3 2008 som du finner på www.org-nlh.no under Info filer hadde vi en artikkel av professor Odd Georg Nilsen fra NTNU i Trondheim. På sidene 18 til 25 tar han oss med på den forskning som til da var gjort. Her finnes blant annet 3 tabeller som viser interaksjoner mellom Johannesurt og legemidler, Panax Ginseng og legemidler. De bivirkninger som er registrert reduserer ikke bare virkningen av et legemiddel når det tas sammen med en urt, det kan også øke virkningen av legemiddelet dramatisk med de følger det får. Eksempelvis vil urten Hypericum, kjent som Johannesurt redusere virkningen av det kolesterolsenkende middel Simvastatin med hele 52%. Ginseng vil øke virkningen av blodtrykksmiddelet Nifedipin med 30%. Både Hvitløk, Rød Solhatt og Ginko biloba med flere har interaksjoner mot legemidler. Vi som har tilgjengelig måleutstyr registrerer også at det er interaksjoner mellom legemidler alene og urter alene. Om ikke dette skulle være nok så er vi mennesker laget med en genetikk som er svært forskjellig. Vi vil reagere svært forskjellig på samme medisin uansett hva som står i felleskatalogen eller urtekatalogen. Fra legeforeningens tidsskrift står det omtalt en kasus, en 60 år gammel mann med diabetes 2 og nylig hjerteinfarkt og hjertesvikt. Han fikk behandling med Selo Zok (for høyt blodtrykk). Han ble gradvis verre med hjertesvikt og blodpropp. Han fikk da Maravan (blodfortynnende middel). Han fikk nå alt for sterk effekt selv om han gikk på standard dosen. Han ble CYP testet. Hans omsetning av Maravan og Selo Zok var for treg, noe som kunne resultert i alvorlig hjerne- og mageblødning samt ført til forverret hjertesvikt. Hver tredje nordmann har gener som omsetter medisin for raskt. 10% har for treg CYP fabrikk. 250 000 nordmenn spiser Selo Zok daglig. 25 000 forbrenner CYP 2D6 så sakte at den reelle dosen femdobles. I utgangspunktet får alle nordmenn standard dose ved første gangsbehandling. En kan tenke seg hvilket 4/2010 - Homøopraktikeren 7

problem dette er for svært mange pasienter med bivirkninger og reaksjoner med påfølgende nye symptomer og deretter nye medisiner igjen uten at en skjønner at dette har noe med medisineringen å gjøre. Hva er en CYP fabrikk og Cytokrom P 450? Cytokrom P 450 systemet er i leveren og består av enzymer som omsetter medisinene og urter du spiser. Stort sett bryter systemet ned medisinene du tar og gjør dem mindre aktive, men noen medisiner som kalles promedisiner er inaktive når de kommer inn i kroppen og må gjennom et CYP system for å bli aktive. Akkurat hvordan den enkeltes CYP system virker, bestemmes av genkoder vi har arvet. Variasjonene i aktiviteten til enzymer i CYP systemet forklarer hvorfor vi reagerer forskjellig på legemidler og urter og at noen får bivirkninger mens andre unngår dem. Hvordan er ditt CYP system? Dette kan i dag vises på en gentest til kr. 1000,-. Farmasiprofessor Espen Molden har laget en slik test. Dette går gjennom fastlege og NAV. Når en vet at det blodfortynnende legemiddel Maravan brukes av 90 000 nordmenn og dreper 50 av dem hvert år, er det viktig enten å teste seg eller være restriktiv på hva en putter i munnen. Noen terapeuter har test- og måleutstyr som har muligheten til å sjekke hvordan både alternative medisiner og legemidler reagerer i pasientens kropp og gi informasjon til sine pasienter. Slik informasjon gis alltid sammen med råd om å snakke med sin fastlege om mulige interaksjoner eller bivirkninger. Prof. Ernst Edsard og Simon Singh har laget en bok som heter Trick or Treatment? Alternative Medicine on Trial. Ikke alle mener denne boken er seriøs. Hilde Skauli i Bransjerådet for naturmidler kaller den useriøs. Hun har da også særinteresser i sitt 8 virke. Vi som har drevet mange år i bransjen vet og har erfart at det er ikke slik at enten virker urten eller så virker den ikke. Det kan være reaksjoner på alle medisiner, det kommer an på hvem som tar medisinen og hvilken CYP han har. Så får de lærde diskutere videre om det er en bivirkning eller en reaksjon. Nedenfor følger listen fra boken Trick or Treatment? Alternative Medicine on Trial : 1. ARTISJOKK Skal virke mot: Høyt kolesterol, fordøyelsesplager. Dokumentasjon: Dårlig. Fare: Ingen kjent, bortsett fra oppblåst mage. 2. GINKGO Gingko-planten skal motvirke demens, men kan også forsterke blødninger og virkning av blodfortynnende medisiner. Skal virke mot: Demens. Homøopraktikeren - 4/2010

Dokumentasjon: God. Fare: Kan forsterke blødninger og virkning av blodfortynnende medisiner. Forbindes med epileptiske anfall, men sammenheng ikke entydig belagt. 3. GINSENG, SIBIRSK Skal virke mot: Svekket energi, herpes. Dokumentasjon: Dårlig. Fare: Kan forsterke virkning av blodfortynnende medisiner og beroligende medikamenter og diabetesmedisiner. 5. HESTEKASTANJE Skal virke mot: Åreknuter. Dokumentasjon: God. Fare: Kan forsterke virkning av blodfortynnende medisiner og diabetesmedisiner. 4. HAGTORN Skal virke mot: Angina pectoris, koronar hjertesykdom, tidlige stadier av hjertesvikt. Dokumentasjon: God. Fare: Kan forsterke virkning av hjertemedisiner (nitrater og digitalisglykosider). 6. HUMLE Skal virke mot: Søvnløshet (virkning ikke bevist). Dokumentasjon: Dårlig. Fare: Kan påvirke p-piller og forsterke virkning av en rekke medikamenter. Husk NLHs fagkurs 25-27 mars 2011 Påmelding til Linn på tlf. 51563038 eller på www.org-nlh.no 4/2010 - Homøopraktikeren 9

Dokumentasjon: God. Fare: Svekker virkning av blant annet HIV- og kreftmedisiner. Kan svekke virkning av p-piller og medisiner mot avstøting etter transplantasjon, blant annet cyklosporin. 7. HVITLØK Skal virke mot: For høyt kolesterol. Dokumentasjon: God. Fare: Kan senke blodsukker og forsterke virkning av blodfortynnende medisiner og medisiner mot diabetes. 8. INGEFÆR Skal virke mot: Kvalme. Dokumentasjon: Måtelig god. Fare: Kan gi blødninger og forsterke virkning av blodtrykksmedisiner. 10. KAVA Skal virke mot: Angsttilstander. Dokumentasjon: God. Fare: Forbindes med hudproblemer og ca. 80 tilfeller av leverskader. Sammenheng ikke entydig belagt. 9. JOHANNESURT Skal virke mot: Lett til middels sterk depresjon. 10 11. KAMILLEBLOMST Skal virke mot: Universalmiddel mot blant annet søvnløshet, fordøyelsesplager, irritabel tarm. Dokumentasjon: Dårlig. Fare: Kan forsterke virkning av blodfortynnende midler. Homøopraktikeren - 4/2010

14. MATREM Skal virke mot: Migrene (forebyggende). Dokumentasjon: Måtelig god. Fare: Kan svekke effekten av blodfortynnende medisiner. 12. LAVENDEL Skal virke mot: Søvnløshet, angsttilstander. Dokumentasjon: Dårlig. Fare: Kan gi brekninger, hodepine, feberfrysninger, illebefinnende. 13. LEGEVENDELROT (VALERIANA) Skal virke mot: Søvnløshet. Dokumentasjon: Måtelig god. Fare: Leverskader i sjeldne tilfeller, men ikke entydig belagt. 15. NATTLYS Skal virke mot: Eksem, uregelmessig menstruasjon, astma, psoriasis. Dokumentasjon: Dårlig. Fare: Kan utløse epileptisk anfall og forsterke virkning av medikamenter mot høyt blodtrykk (blant annet betablokkere). 16. PEPPERMYNTE Skal virke mot: Irritabel tarm, fordøyelsesproblemer. 4/2010 - Homøopraktikeren 11

Dokumentasjon: Måtelig god. Fare: Kan forsterke virkning av midler mot høyt blodtrykk og hjertemedisiner. 17. RØDKLØVER Skal virke mot: Problemer i overgangsalderen. Dokumentasjon: God. Fare: Kan påvirke blodfortynnende medikamenter. 19. TETRE Skal virke mot: Olje mot soppinfeksjoner. Dokumentasjon: Måtelig god. Fare: Kan imitere kvinnelige hormoner og blokkere mannlige hormoner, noe som kan føre til oppsvulmet brystvev hos gutter og menn. 18. SOLHATT Skal virke mot: Forkjølelse (virkning omstridt). Dokumentasjon: God. Fare: Forbindes med astma og vevsbetennelse, sammenheng ikke entydig belagt. 12 Husk å bli Registrert og Momsfri Ring Linn på telefon: 51 56 30 38 20. TIMIAN Skal virke mot: Olje mot bronkitt. Dokumentasjon: Mangelfull. Fare: Kan forårsake illebefinnende, brekninger, diaré, hodesmerter, åndenød, langsommere hjerteslag og svimmelhet. Fare for overdosering Timian er et godt eksempel på en urt som har en veldig god virkning, nemlig mot hoste, men som også kan gi uheldige bivirkninger. Ikke timianplanten i seg selv, frisk eller tørket timian er ok, men eterisk olje av timian. Det går flere hundre kilo til en liter olje, og et terpentinliknende stoff som er skadelig oppkonsentreres. Homøopraktikeren - 4/2010

Alternativt eller etablert? Hva er forskjellen? Et filosofisk blikk på hvordan vi definerer vitenskap og vitenskapelighet Av Johan Arnt Myrstad og Rani Lill Anjum (Først publisert på nifab.no) Innledning Hva er vitenskap og hva anser vi som vitenskaplighet? Dette er spørsmål som kan være verdt å se nøyere på før vi aksepterer at det er et klart skille mellom den etablerte skolemedisinen og alt det vi kaller alternativ medisin eller alternativ behandling. For hva er det egentlig som gjør noe til etablert og noe annet til et alternativ? Er den etablerte medisin mer vitenskapelig enn den alternative, ved at den for eksempel benytter seg av mer vitenskapelige metoder? Er resultatene til den etablerte behandlingen vitenskapelig bevist, mens den alternative behandlingen ikke har noen vitenskapelig dokumenterte resultater å vise til? Og har den alternative tradisjonen et forklaringsproblem med hensyn til hvorfor behandlingen eventuelt fungerer, mens den etablerte tradisjonen kan henvise til entydige kausale modeller? Hva vi er tilbøyelig til å svare på slike spørsmål avhenger av hva vi legger i begrepene vitenskap og vitenskapelighet. Hva er vitenskap? Generelt kan man si at den vitenskapelige aktiviteten (ideelt sett) skal bidra til en gjennomgripende forståelse av fenomenet man undersøker. En slik forståelse innebærer ikke bare en beskrivelse av fenomenet, men også en forklaring på hvorfor det oppstår og på hvilken måte det er relatert til andre fenomener. Først ved å forstå hvilken sammenheng et fenomen står i, blant annet ved å avdekke under hvilke betingelser det oppstår og hva slags effekter det vil ha, vil vi være i stand til å forklare, forutsi og påvirke fenomenet. Dette med kausalitet, altså årsakssammenhenger, er følgelig helt grunnleggende i vitenskapen. For hvordan kan vi egentlig ha noen som helst forståelse av for eksempel fenomenet kreft hvis vi ikke vet noe som helst om dets årsaker og virkninger? Og hvordan kan vi påvise at det er en sammenheng mellom CO2- utslipp og klimaendringer hvis vi ikke kan forklare hvordan disse to fenomenene er relatert til hverandre? Å avdekke og forklare årsakssammenhenger blir derfor både et mål og et middel for vitenskapen. Hva er vitenskapelighet? Det er gjerne to ting som sies å skulle sikre vitenskapelighet, nemlig metode og resultater. Metoden skal garantere for at teoriene er utviklet på holdbare måter, og hvis man kan vise til resultater som underbygger disse teoriene, har vi en sterk indikasjon på at metoden fungerer. Har vi en god vitenskapelig metode for å komme fram til holdbare teorier, så vil vi kunne beskrive, forklare og forutsi fenomener, noe som igjen vil sette oss i stand til å gripe inn i og påvirke prosessene. Ved å få kunnskap om årsakssammenhenger, vil vi kunne forstå under hvilke betingelser et fenomen oppstår, for eksempel en lidelse eller et symptom. Dette er avgjørende for å kunne gripe inn og forhindre eller utløse dette fenomenet. Videre vil kunnskap om årsakssammenhenger være nødvendig for å kunne hindre eller motvirke uønskede effekter av fenomenet, men også for å oppnå ønskede effekter. Innen medisin er målet om å kunne påvirke prosesser helt essensielt for å si at man 4/2010 - Homøopraktikeren 13

har kommet fram til resultater av forskningen, ettersom det å forhindre eller kurere lidelser ofte er det endelige målet for den vitenskapelige aktiviteten. Man ønsker for eksempel gjerne å lindre smerte, minske plagsomme bieffekter, fjerne en risiko, eller rett og slett forhindre sykdom. Det finnes et vidt spekter av måter å forsikre seg om at forskningen vitenskapelig kan dokumentere resultater. Disse er blant annet: målbarhet (at resultatene er målbare etter nærmere bestemte regler for måling) etterprøvbarhet (at resultatene kan gjentas av andre forskere enn de som opprinnelige fant fram til dem) kontrollerbarhet (for andre faktorer i den aktuelle konteksten, slik at den effekten man ønsker å måle kan isoleres fra andre eventuelle effekter) kommuniserbarhet (at man for eksempel kan beskrive et forsøk på en måte som setter andre i stand til å utføre det på samme måte) De fleste av disse måtene henger sammen med hverandre og vil i større eller mindre grad bli vektlagt i løpet av forskningsprosessen. Tatt i sin mest omfattende og strengeste forstand, vil de innebære at man forutsetter en gjennomgripende forståelse av fenomenet. Slik sett vil måtene å sikre seg at man har funnet fram til vitenskapelig dokumenterte resultater, falle sammen med den fullt utbygde vitenskapelige metode for utvikling av holdbare teorier. Dette innebærer spesielt at man først aksepterer resultatene som vitenskapelig dokumentert når man har akseptert og integrert en kausal modell for fenomenet. Desto viktigere blir det å undersøke nærmere det vitenskapelige grunnlaget for etableringen av en kausal modell eller for begrepet om kausalitet overhodet, anvendt innenfor (natur-)vitenskapelige kontekster. 14 Den induktive metoden Hva er så i følge moderne vitenskapsfilosofi den vitenskapelige metoden for å komme fram til holdbare teorier, herunder spesielt vitenskapelige kausale modeller? Dette er det ingen generell enighet om blant vitenskapsteoretikere, men et syn som har stått sterkt er at observasjon og eksperimenter utgjør kjernen i den beste vitenskapelige metoden. Francis Bacon (1561-1626) fremsatte en metode i verket Novum Organum som kalles den induktive metoden. Denne metoden går ut på at man utleder generelle teorier fra et stort antall enkeltobservasjoner. Et moment som er helt avgjørende for å garantere vitenskapelighet, var ifølge Bacon at observasjonene skulle være fullstendig forutsetningsløse, eller fordomsfrie. Dette var for å sikre idealet om objektivitet, altså uavhengighet av subjektive oppfatninger, noe som gjerne anses som et grunnleggende og nødvendig kriterium for vitenskapelighet. Når man foretar observasjonene er det derfor viktig å kaste fra seg de fordommene man har i kraft av sitt menneskelige, individuelle, språklige og filosofisk-teoretiske ståsted. Ideen er at man fra et fordomsfritt, omfangsrikt og variert observasjonsgrunnlag skal kunne slutte seg fram til mer generelle teorier nærmest automatisk. Men er det egentlig mulig å observere seg fram til en vitenskapelig teori som skal beskrive, forklare og forutsi et fenomen? For å si det på en annen måte: Kan man egentlig observere årsakssammenhenger? Kritikken av årsaksbegrepet David Hume (1711-1776) var den første filosofen til å påpeke problemene ved å observere seg fram til en årsakssammenheng. Når vi hevder at det er en årsakssammenheng mellom to fenomen, for eksempel inntak av rødvin (A) og migrene (B), så har vi ifølge Hume ikke mulighet til å observere at A er årsak til B. Det eneste vi kan føre tilbake til rene observasjonsdata, er (i) at A og B begge forekommer, (ii) at A skjer Homøopraktikeren - 4/2010

før B, og (iii) at det er en form for kontakt mellom A og B med hensyn til avstand i rom og tid. Vi kan også observere at (i), (ii) og (iii) skjer ofte, eller til og med hver gang vi utfører eksperimentet, og selv under ulike betingelser. Men det vi ikke kan observere er at det skulle være (iv) en slags nødvendig forbindelse mellom A og B. Vi kan rett og slett ikke observere at B fordi A. Dette er noe vi må slutte oss til utover enkeltobservasjonene. Kausaliteten er altså ikke noe vi kan observere, men bare noe som vi leser inn i fenomenet. Men er det ikke likevel sånn at vi faktisk kan observere en årsakssammenheng? Eller i det minste at vi kan foreta observasjoner og eksperimenter som fører oss fram til en felles teori som kan forklare enkeltfenomenene ut fra bakenforliggende prinsipper? Vil ikke gravitasjonsloven være et godt eksempel på en teori som kan beskrive, forklare og forutsi noe om fallende objekter? Poenget til Hume er at selv om en teori har vist seg å være nyttig og informativ til nå, så vil den ikke kunne garantere for framtidige observasjoner. At vi har en teori som kan forklare sammenhengen mellom rødvin og migrene, og som gjør det mulig å unngå migreneanfall ved å la være å drikke rødvin, vil ikke i seg selv være nok til å si at teorien vil ha holdbarhet i framtiden. Selv om vi foretar et eksperiment et stort antall ganger og under varierte betingelser, og slik samler observasjonsdata som alle peker i samme retning, så er ikke dette tilstrekkelig for å trekke konklusjoner utover det vi allerede har observert. Det er dette som ligger i navnet induktiv metode. Metoden innebærer en induksjon, der man på bakgrunn av enkeltobservasjoner slutter seg fram til en generell teori. En induktiv slutning går som følger: Premiss: Konklusjon: Noen A er B Alle A er B Ifølge Hume er induksjon en logisk ugyldig slutning, og derfor uholdbar som metode for sikker kunnskap. Dette er fordi man slutter seg fram til en teori som omfatter alle tilfeller på bakgrunn av observasjoner av et endelig antall tilfeller. Konklusjonen vil da gå utover premissene, noe som nødvendigvis gjelder for alle teorier som påberopes generalitet; og dette gjelder typisk for kausale forklaringer. Falsifikasjon og vitenskapelighet Dette har fått vitenskapsteoretikere til å hevde at det ikke er mulig å verifisere, altså bekrefte, en teori gjennom observasjon. Dette problemet ved den induktive metoden ble også påpekt av Karl Popper (1902-1994). Ettersom en vitenskapelig teori alltid er generell, så er den ikke engang verifiserbar i prinsippet. Ingen enkeltobservasjon vil noensinne sette oss i stand til å slutte noe om fremtidige observasjoner. Følgelig kan ikke verifiserbarhet være et kriterium for vitenskapelighet. Derimot vil en enkelt observasjon ifølge Popper være tilstrekkelig til å falsifisere, altså tilbakevise, en generell teori. Skulle det dukke opp et moteksempel til teorien, så er dette nok til å fastslå at teorien ikke kan gjelde for samtlige tilfeller. Popper fremsetter derfor falsifiserbarhet som et demarkasjonskriterium på vitenskapelighet: En teori kan sies å være vitenskapelig bare hvis den er falsifiserbar. Problemet med kausalitet og induksjon viser seg i all empirisk forskning. Teorier fremsettes, forkastes og erstattes, og det er ikke mulig å forutsi hvilke som vil holde seg og hvilke som blir forkastet på lang sikt. For ikke mange år siden var for eksempel melk, korn og potet ansett for å være helt avgjørende for et sunt og næringsrikt kosthold. Men i dag er det flere kostholdseksperter som sier at laktose, gluten og stivelse tvert imot er årsak til mange fysiske og psykiske lidelser, som schizofreni, depresjon, hyperaktivitet og til og med autisme. Andre igjen mener at det er kunstige tilsettingsstoffer som utgjør den største helsemessige faren og som gjør at flere og flere utvikler matallergier. Hvis en årsakssammenheng kun- 4/2010 - Homøopraktikeren 15

ne observeres (direkte), så ville vi også være i stand til å se både årsaker og konsekvenser direkte uten å behøve å gå omveien om teorier. Dette bringer oss over til et annet problem ved den induktive metoden, nemlig hvorvidt fordomsfrie observasjoner overhodet er mulig. Teori og observasjon Ifølge Norwood Russell Hanson (1924-1967) er alle våre observasjoner allerede fortolket. I boka Patterns of Discovery argumenterer han for at det vi ser alltid er farget av våre øvrige oppfatninger, kunnskap og teorier. Hanson bruker et eksempel der han tenker seg at Johannes Kepler og Tycho Brahe står sammen og ser på en soloppgang. For Kepler var sola det faste punktet, mens jorda var den som beveget seg. Tycho derimot anså jorda for å være det faste punktet som sola beveget seg rundt. Hanson stiller så spørsmålet: Ser Kepler og Tycho det samme når de ser på sola i øst? (Hanson, s. 5) Det mest opplagte svaret på dette spørsmålet, sier Hanson, er at de selvfølgelig ser det samme, men at de tolker det forskjellig. Men hva betyr det i så fall at de ser det samme? Den eneste måten de ser det samme på, er som et rent fysiologisk fenomen: De har den samme retinale reaksjonen. Men dette kan ikke være hva som ligger i det å se noe, sier Hanson. For eksempel, hvis man er hypnotisert, gal eller man er sterkt påvirket av alkohol eller stoff, så vil man kanskje ikke være i stand til å se sola, selv om man har er retinal reaksjon på den. (Hanson, s. 6) Det må altså være noe mer som ligger i hva det er å se noe enn det rent fysiologiske nivået der Kepler og Tycho kan sies å se det samme når de ser på sola i øst. For å se noe kan ikke bare være en rent fotokjemisk prosess. Å se er en erfaring, sier Hanson, og det er mennesker, ikke øynene deres, som ser. (Hanson, s. 6) Cameras, and eye-balls, are blind. (Hanson, s. 6) Når vi ser noe, så er det ifølge Hanson ikke 16 sånn at vi først ser noe, for deretter å tolke det. I så fall høres det ut som om vi gjør to ting når vi ser noe, og ikke bare en ting. Poenget er at det ikke finnes et nivå der vi bare ser noe, rent objektivt eller nøytralt, for deretter å tolke hva vi ser på bakgrunn av hva vi ellers vet eller tror. Hanson bruker såkalte gestaltswitch-figurer til å belyse hva han mener. Disse er slik at man kan se en og samme figur forskjellig, som for eksempel den figuren som kan sees som en hare eller som en and: Illustrasjonen er hentet fra N. R. Hanson: Patterns of Discovery, Cambridge 1965, s. 13 Å se noe er følgelig å se det som noe. En fysiker som ser et røntgenrør ser på én måte det samme som et lite barn eller en lekmann ser når de ser på røntgenrøret, sier Hanson (s. 17). Men barnet og lekmannen kan ikke se det som et røntgenrør. De kan ikke se det som fysikeren kan se. they are blind to what he sees. (Hanson, s. 17) Å se det samme er på mange måter å dele samme kunnskap. Vår kunnskap, erfaring og teorier vil bidra til å forme hva vi ser. Følgelig vil det ikke være utenkelig at to personer med ulik teoretisk og kunnskapsmessig bakgrunn vil kunne se et og samme fenomen som to ulike typer observasjonsdata. Det å observere årsakssammenhenger vil derfor aldri være uavhengig av hvilke teorier og erfaringer man stiller med når man står overfor et fenomen som man skal undersøke. Ifølge Hume observerer man aldri en årsakssammenheng direkte, men slutter seg til den ut fra vane, forventning eller en naturlig tiltro til Homøopraktikeren - 4/2010

at framtida skal være lik fortida. Og da er jo nettopp de erfaringene vi allerede har svært toneangivende for hvilke forventninger vi har til hva vi kommer til å observere. Et viktig poeng hos Hanson er dessuten at det ikke bare er hvordan vi oppfatter sansedata som er teoriavhengig, men at den bakgrunnskunnskapen vi har også vil påvirke hva vi anser som relevante sansedata. Dette gjør det vanskelig å tenke seg at man skal kunne gjøre seg fordomsfrie observasjoner som man kan slutte teorier ut fra. Vitenskap som religion At den vitenskapelige metoden er å fordomsfritt observere seg fram til vitenskapelige teorier synes altså å være en illusjon. For det første kan man ikke observere årsakssammenhenger direkte (Hume). For det andre vil ingen enkeltobservasjoner være tilstrekkelige for å verifisere, altså bekrefte, en hypotese (Popper). For det tredje er våre observasjoner alltid teoriavhengige, eller i det minste styrt av vår øvrige bakgrunnskunnskap, oppfatninger og forventninger (Hanson). Observasjon alene kan følgelig ikke være tilstrekkelig for å komme fram til en vitenskapelig teori. Og som vitenskapsteoretikeren Paul Feyerabend (1924-1994) påpeker: Hvilke observasjoner skulle for eksempel underbygge relativitetsteorien? (ref). Ifølge ham er det mange grunner til å være skeptisk til de etablerte vitenskapenes klokkeklare tro på sin egen vitenskapelighet. Det første som bør gjøre oss skeptiske er den særegne statusen som vitenskapen har i samfunnet. I artikkelen How to defend society against science hevder han at vitenskapelige fakta fremsettes og læres bort på samme måte som religiøse fakta ble det for bare litt over hundre år siden, uten noen form for kritisk refleksjon. Stilt overfor alternative synspunkt, for eksempel kristendommen, så blir det tatt for gitt at vitenskapen har rett og alternativet tar feil. På denne måten er vitenskapen blitt like undertrykkende som de ideologiene den skulle bekjempe, sier Feyerabend. Og selv om ingen blir drept for å begå vitenskapelig kjetteri i dag, så er dette bare fordi vår moderne sivilisasjon ikke tillater det. Kjettere av vitenskapen lider likevel den strengeste form for sanksjoner som denne relativt tolerante sivilisasjonen kan tilby (Feyerabend, s. 157). Kunnskap og kapital I kronikken Farlig kunnskap i dag? forteller Svein Anders Noer Lie om en forsker, Arpaid Puzstai, som gikk til BBC med forskningsresultater som viste inntak av gen-modifisert mat kan føre til store skader på indre organer. Som følge av offentliggjøringen av disse resultatene, som jo innebar en kritikk av genteknologien som metode, ble Puzstai suspendert fra sin stilling ved Rowette Institute. Datamaskinen og alle dataene hans ble konfiskert og han fikk forbud mot å snakke med all presse om forsøket i syv måneder. Forskningsmaterialet hans ble deretter manipulert og omfortolket, GODKJENT ALT. LUSEMIDDEL KinCare Fremstilt av polygonum, hvitløk, persille, gulrot og potet. Inneholder ingen giftstoffer. Fjerner lus og luseegg, har også forebyggende effekt. Er godkjent som medisinsk teknisk utstyr kl. 1 iht. EU-direktiv EC/93/42/EEC. Urtene dehydrerer/lammer lusene i en mekanisk (ikke fysiologisk) prosess, derfor minimal risiko for resistens. Kontakt oss for ytterligere informasjon/prøver! 51 61 09 10 www.amoraz.no post@amoraz.no Moraz og Mineral Care hud og kroppspleie med urter, dødehavsmineraler, eteriske oljer, greentea. Spesialprodukter mot hudproblemer. For klinikker og terapeuter, både i behandlinger og for salg. Alle aktive ingredienser er 100 % naturlige. Uten parabener! 4/2010 - Homøopraktikeren 17

og Puzstai ble beskyldt for å være en udugelig forsker. Dette er ikke på noen måte et unikt tilfelle der forskere er blitt utsatt for strenge sanksjoner for å publisere forskningsresultater som truer det etablerte forskningsmiljøet. Særlig blir dette farlig når det er store økonomiske interesser inne i bildet. Noer Lie stiller spørsmålstegn ved finansieringsordninger i forhold til forskning: Det påfallende er at våre holdninger til prinsipper om å holde viten og makt fra hverandre forvitrer i en tid hvor det aldri har vært viktigere å skille nettopp mellom kapital og kunnskap. (Utropia, 30. aug. 2006) En av utfordringene med å holde økonomi og forskning fra hverandre er nettopp patentlovverket som kun tillater patentering av oppfinnelser. Korn og planter som finnes naturlig i økosystemet vil ikke kunne gi økonomisk gevinst som følge av patentering, mens genmanipulerte arter er oppfinnelser, og kan derfor patenteres. Det samme problemet finner man i legemiddelindustrien, der såkalte naturlegemidler ikke kan patenteres, og derfor ikke er økonomisk lønnsomme å teste, produsere og distribuere. Den økonomiske gevinsten av kunstige kjemikalia er derimot åpenbar, og det vil følgelig lønne seg for den farmasøytiske industri, og sannsynligvis også for de offentlige budsjetter i form av skatter og avgifter, om en lege skriver ut resepter på patentert farmasøytika, snarere enn å anbefale omlegging av kosthold, vitaminer og mosjon. Behandlinger basert på naturlig forekommende emner står følgelig i fare for å bli skviset ut av den farmasøytiske industrien og deres lobbyer. En effektiv måte å gjøre dette på er å stemple slike alternative behandlinger som useriøse, uvitenskapelige etc. og insistere på at vitenskapelig dokumentasjon bare kan skje gjennom enormt kostbare dobbeltblindforsøk etc., som produsentene av naturmedisin vanskelig kan finansiere ettersom de altså ikke På tide med noe nytt? Da kan en utdannelse eller et kurs hos oss være veien til å realisere drømmen. I 2011 starter vi utdannelser i følgende terapiformer: (godkjent NLH) Akupunktur, Naturmedisinsk Aromaterapi, Muskelmassasje, Kraniosakralterapi, Kinesiologi, Soneterapi/øreakupunktur. Kurs i følgende terapiformer: Grunnmedisinske fag, Akupresur/Shiatsumassasje:, Aromamassasje/ Antistress, Ernæring, Lymfedrenasje, Klassisk muskelmassasje, Meridianmassasje, Massasje med varme lavasteiner, Spirituell utvikling, Hudpleie, Spabehandlinger. For mer informasjon om utdannelsene og kursene, samt oppstartsdatoer gå inn på vår webside www.biomedicusakademiet.no eller ta kontakt på tlf eller epost. BIO MEDICUS AKADEMIET Krumgt. 7, 0170 Oslo Tlf: 22 93 13 40, Fax 22 59 99 88 post@biomedicusakademiet.no www.biomedicusakademiet.no 18 Homøopraktikeren - 4/2010

kan patenteres. Og forskningsinstitusjonene vil verken av økonomiske eller av forskningsmessige grunner være like interesserte i å sette inn ressurser for å undersøke slike behandlinger nærmere. I en episode av fjernsynsserien Presidenten framhever den republikanske presidentkandidaten betydningen av en økonomisk sterk farmasøytisk industri ved å vise til den moderne behandlingen av mavesår. Blant annet hevder han at, mens man tidligere måtte gjennomgå smertefulle og kompliserte operasjoner og livslang medisinering og diett, kan vi i dag kurere mavesår med en pille. Dette er ifølge han takket være at industrien har økonomisk tyngde til å gjennomføre kostbare, teknisk avanserte og langvarige medisinske forsøk. Det som derimot ikke nevnes, er at den moderne kuren ble funnet og kjempet fram med betydelige personlige omkostninger av to outsidere, Barry J. Marshall og J. Robin Warren, som mot all etablert ekspertise hevdet at mavesår skyldes en bakteriell infeksjon. Den helbredende pillen er derfor bare en vanlig antibakteriell dose penicillin. På denne måten kan alternative tilnærminger med suksess lett bli misbrukt som argumenter for det etablerte (jf. Feyerabend). Vitenskapelige paradigmer Selv om Feyerabend går så langt at han kaller vitenskapen en ideologi og en myte, så har han et budskap i artikkelen som ikke kan avfeies: Ingen ideologier må få stå uimotsagt. Vi trenger å bli utfordret av alternative synspunkt. Uten den motvekten som alternative perspektiver representerer, vil enhver ideologi risikere å bli en fordummende religion. Følgelig er det helt avgjørende for å bedrive god forskning at man har intellektuell frihet til å fremsette nye ideer, uavhengig av hvorvidt dette støtter opp om den etablerte forskningen. Ofte er den forskningen som viser seg å være revolusjonerende nettopp drevet fram av outsidere (Feyerabend). Revolusjonerende og banebrytende forskning vil ifølge Feyerabend bare kunne oppstå som følge av fri og uavhengig forskning, der man nettopp har muligheten til å gå imot etablerte sannheter. I boka Vitenskapelige revolusjoners struktur hevder Thomas Kuhn (1922-1996) at vitenskapen alltid foregår innenfor et såkalt vitenskapelig paradigme der forskerne deler visse rammebetingelser for forskningen, som for eksempel metodene som brukes for å komme fram til og til å teste de vitenskapelige teoriene. Men det vil også være en innholdsmessig felles plattform i et paradigme i form av en teori eller hovedhypotese som tas som utgangspunkt for forskningen. Et paradigme definerer hva som er viktige og relevante spørsmål, hvilke metoder som er vitenskapelige og hva slags data som teller som resultater. I det hele tatt kan vi si at et paradigme setter premissene for hvordan forskningen skal foregå og hva som regnes som vitenskap og vitenskapelig aktivitet. Innenfor et paradigme foregår det Kuhn kaller normalvitenskap. Denne er kjennetegnet av at forskningen består i å løse problemer som allerede er definert av paradigmet. På denne måten blir normalvitenskap en form for puzzle-solving, der man forsøker å fylle igjen hullene i forskningen helt til det er oppnådd, eller til man støter på så mange problemer man ikke kan løse at hele paradigmet kommer opp i en krise og må forkastes og erstattes med et annet paradigme. I det nye paradigmet vil man ha helt andre rammebetingelser for forskningen, og det som anses som sentrale problemer innen det forrige paradigmet vil kanskje ikke engang anerkjennes som problemer innenfor det nye paradigmet. Slik sett vil ikke det nye paradigmet uproblematisk være et vitenskapelig framskritt. Det vil rett og slett definere helt nye forskningsagendaer, nye spørsmål, nye metoder og nye forklaringsskjema. Vitenskapelig framskritt foregår ifølge Kuhn bare innenfor et paradigme. 4/2010 - Homøopraktikeren 19

Dette betyr ikke at normalvitenskapen aldri blir utfordret av alternative tilnærminger. Men hva som anerkjennes som utfordringer eller alternative tilnærminger vil alltid defineres av den etablerte tradisjonen, altså av paradigmet. Her spiller forklaringer av årsakssammenhenger en sentral rolle. Hvis man vil utfordre en etablert teori innen et bestemt vitenskapelig paradigme, så er det helt avgjørende at dette gjøres innenfor disse rammene. Hva som anses som et gyldig moteksempel vil avhenge av at man bruker det etablerte paradigmets begrepsapparat, metoder, eksperimenter og verktøy når man skal gi en forklaring eller begrunnelse for teorien. Det holder altså ikke å henvise til gode resultater for å få gjennomslag for en teori. Resultatene kan betviles, bortforklares eller rett og slett ikke anerkjennes som resultater av teorien de er ment å underbygge. Placebo og vitenskapelighet Et typisk tilfelle der resultater ikke anerkjennes som bevis for at en metode fungerer eller for at en teori er korrekt, finner vi innen medisin. Et nytt legemiddel eller en ny behandling vil ikke godkjennes som å ha positiv effekt bare på bakgrunn av at man kan vise til gode resultater, ettersom det kun kan være placeboeffekten som spiller inn. I så fall er det ikke selve behandlingen som frembringer resultater, men pasientenes forventning til at behandlingen vil ha en virkning. At placebo er allment anerkjent som svært effektfullt blant medisinske forskere underbygges av det faktum at alle nye legemidler må testes negativt for placebo. Kun den reint biokjemiske virkningen registreres som dokumentert effekt. Det betyr at selv om man kunne finne en behandling som kurerte opptil 60 prosent av pasientene som fikk behandlingen, så ville ikke dette i seg selv være nok til å anerkjenne den som vitenskapelig. Dette kan tyde på at man generelt sett er tilbøyelig til å anerkjenne at placeboeffekten er sterk nok til 20 å oppnå vel så gode resultater for pasientene som legemidler eller behandlinger med vitenskapelig dokumentert effekt. Likevel anerkjennes ikke placebo som vitenskapelig effekt. Hvorfor ikke? Ifølge psykologiprofessor Magne Arve Flaten som har forsket på placeboeffekten i tolv år, er det vitenskapelig akseptert at placeboeffekten er reell. Problemet er at ingen helt vet hvordan placebo virker. Med mindre man kan forklare hvordan pasientens forventning til at behandlingen skal være effektfull kan føre til at kroppslige prosesser settes i gang, så kan man ikke anerkjenne placebo som en vitenskapelig dokumentert effekt. Selv har Flaten tatt initiativ til et forskningsprosjekt som skal teste hypotesen om at forventningen hos pasienten fører til en stressreduksjon, og at placeboeffekten er et utslag av denne stressreduksjonen. Men, som han selv sier: Utfordringa er å finne ut hvordan forventninger kan påvirke smerten. (Tromsøflaket 01.09.2003) Dualismens problem Og det er nettopp her problemet med placebo ligger, sett fra det etablerte vitenskapelige paradigmet i medisinsk forskning. Innenfor en rent fysikalistisk eller biokjemisk forståelse av mennesket, som vi kan føre helt tilbake til René Descartes (1596-1650), er det ikke plass for noen overgang mellom det mentale og det fysiske med mindre dette kan forklares i rene biokjemiske termer. Dette fører blant annet til at man får en stor gruppe pasienter med såkalte psykosomatiske lidelser som ikke lar seg forklare eller kurere innenfor det etablerte paradigmet. En følge av denne skarpe dualismen (der mennesket deles inn i to deler; det mentale og det fysiske) er at behandlinger som bygger på et mer holistisk syn på mennesket vil være ute av stand til å gi en begrunnelse for sine teorier og metoder som tilfredsstiller det etablerte paradigmets krav til vitenskapelighet. Vi kan si at man tilhører forskjellige vitenskapelige Homøopraktikeren - 4/2010