Brukermedvirkning Ottar Ness ottar.ness@hbv.no 30.11.2015 CENTRE FOR MENTAL HEALTH AND SUBSTANCE ABuSE, BUSKERUD AND VESTFOLD UNIVERSITY COLLEGE 1
Hvorfor brukermedvirkning? Det er forankret i lovverk og strategidokumenter Borgerrettigheter Etisk og moralsk forpliktelse og ta med pasienten og pårørende i beslutninger som gjelder pasientens/familiens liv Det gir kvalitet på tjenestene Brukere som aktiv tar del i sin egen behandling, lærer seg å mestre sin egen livssituasjon
Brukermedvirkning i loverket Aktiv involvering av brukeren av valg av behandling og tjenester er en demokratisk rettighet og en politisk faglig målsetting. Utfordringen ligger i hvordan og i hvilken grad politikere, administrative ledere og tjenesteutøvere i praksis setter brukeren i sentrum for valg, prioriteringer og organisering av virksomheten. Det er lederens oppgave å sikre at virksomheten yter likeverdige og helhetlige tjenester til brukerne og praktiserer reell brukermedvirkning (helsepersonelloven) Tjeneste utøveren har samtidig et selvstendig ansvar for at brukeren gis et likeverdig og forsvarlig tilbud med anledning til å medvirke (helsepersonelloven, pasient- og brukerrettighetsloven) 30.11.2015 BUSKERUD AND VESTFOLD UNIVERSITY COLLEGE -CENTRE FOR MENTAL HEALTH AND SUBSTANCE ABUSE 3
Brukermedvirkning gir innflytelse Pasienter og brukere har rett til å medvirke og tjenestene har plikt til å involvere pasient og bruker i undersøkelse, behandling og valg av tjenestetilbud (pasient- og brukerrettighetsloven) Reell brukermedvirkning innebærer at den som berøres av en beslutning, eller er bruker av tjenester, deltar i beslutningsprosesser på like vilkår, slik at brukerens ulike oppfatninger, erfaringer, ønsker og behov kommer til uttrykk og legges til grunn for beslutninger og utforming av behandling og tjenestetilbud. Brukermedvirkning forutsetter at tjenestene oppfyller brukerens rett til nødvendig informasjon (pasient- og brukerrettighetsloven) 30.11.2015 BUSKERUD AND VESTFOLD UNIVERSITY COLLEGE -CENTRE FOR MENTAL HEALTH AND SUBSTANCE ABUSE 4
Brukermedvirkning skaper likestilling Kommunen har et likestilt ansvar for å yte tjenester ved somatiske-, psykiske-, og/eller rusproblemer (helse- og omsorgstjenesteloven) Ingen skal oppleve diskriminering, forskjellsbehandling eller mangel på likestilling pga rusproblemer eller psykiske helseproblemer. 30.11.2015 BUSKERUD AND VESTFOLD UNIVERSITY COLLEGE -CENTRE FOR MENTAL HEALTH AND SUBSTANCE ABUSE 5
Brukermedvirkning gir mestring/empowerment Aktiv brukerdeltakelse i utformingen av tjenestetilbud bidrar til et bedre tilpasset tjenestetilbud, men har også egenverdi, kan ha terapeutisk effekt. Skal være selvsagt med brukermedvirkning. 30.11.2015 BUSKERUD AND VESTFOLD UNIVERSITY COLLEGE -CENTRE FOR MENTAL HEALTH AND SUBSTANCE ABUSE 6
Brukermedvirkning gir bedre tjenester Kvalitetsforbedring er en kontinuerlig prosess hvor målet er å utvikle og forbedre tjenestene (helse- og omsorgstjenesteloven). I dette arbeidet spiller brukerne en sentral rolle. 30.11.2015 BUSKERUD AND VESTFOLD UNIVERSITY COLLEGE -CENTRE FOR MENTAL HEALTH AND SUBSTANCE ABUSE 7
Brukermedvirkning en prosess 1 Hickey og Kippings (1998)modell for brukermedvirkning i psykisk helsefeltet (kontinuum): Informasjon brukeren får informasjon og forklaring, men beslutningen ligger hos fagpersonen Konsultasjon det åpnes for deltakelse, og bruker tas med på råd, bruker er ikke sikret at hans/hennes oppfatninger får gjennomslag Partnerskap midt på linjen. Styrking av brukerens deltakelse på planlegging og gjennomføring av behandling beslutninger tas i samarbeid (shared decision-making) Brukerstyring høyeste graden av medvirkning hvor brukeren har kontroll over beslutninger når det gjelder planlegging, gjennomføring og evaluering av behandling og oppfølging (supported decision-making 30.11.2015 BUSKERUD AND VESTFOLD UNIVERSITY COLLEGE -CENTRE FOR MENTAL HEALTH AND SUBSTANCE ABUSE 9
Brukermedvirkning som prosess 2 Hansen (2007): Fra liten grad av brukermedvirkning (brukerperspektiv) til stor grad av brukermedvirkning (brukerstyring). Brukerperspektiv brukerens interesser blir ivaretatt av hjelpeapparatet uten at brukerne deltar aktivt i selve beslutningsprosessen Brukerdeltakelse brukerne deltar i beslutningsprosessene, men har ikke nødvendigvis innflytelse over tiltakene som iverksettes Brukerinnflytelse brukerne deltar i beslutningsprosessene og har innflytelse over tiltakene som iverksettes (shareddecision-making) Brukerstyring brukerne deltar i beslutningsprosessen og har avgjørende innflytelse over hva som vedtas (supported decision-making) 30.11.2015 BUSKERUD AND VESTFOLD UNIVERSITY COLLEGE -CENTRE FOR MENTAL HEALTH AND SUBSTANCE ABUSE 10
Brukermedvirkning på individnivå Brukermedvirkning er en forutsetning for å sikre helhetlig og koordinert arbeid rundt den enkelte bruker. Riktig valg og bruk av metoder kan bidra til å ansvarliggjøre brukeren, og plassere han/henne i førersetet for egen rehabilitering. Brukermedvirkning er tett oppfølging av bruker, individuell plan og ansvarsgruppe Brukermedvirkning er å anerkjenne den enkelte brukers kunnskap om seg selv, sine mål og strategier. Den nye fagkunnskapen/fagrollen anerkjenner brukernes synspunkter som en naturlig del av kunnskapsgrunnlaget. Målet i all brukermedvirkning er å styrke og øke brukerens involvering i det enkelte møtet med tjenesten. Brukermedvirkning er en lovfestet rettighet og ikke noe tjenesteapparatet kan velge å ikke forholde seg til. Brukermedvirkning er å finne ut hva som bidrar til brukerens livskvalitet. I brukermedvirkning vektlegges brukerens egne ressurser, hvordan medvirkning kan bidra til å mobiliseres, og tjeneste og fagutøvers evne til å få det til. I et faglig perspektiv skal brukermedvirkning gi mer treffsikre tiltak og mer virksomme intervensjoner. For brukerne kan brukermedvirkning være retten til å si fra seg det som fagutøver mener er nødvendig hjelp 30.11.2015 BUSKERUD AND VESTFOLD UNIVERSITY COLLEGE -CENTRE FOR MENTAL HEALTH AND SUBSTANCE ABUSE 11
Brukermedvirkning på tjenestenivå Brukerne skal gis mulighet til å delta i utformingen av tjenestetilbudet. Dialog og samhandling med representanter for brukerne er viktig for god utvikling av tjenestene. Pasienter/brukere kan komme med viktige innspill til helseforetakene/kommunene, dersom de får komme til orde i saker som påvirker helsetjenestene. Brukermedvirkning er en prosess der brukernes egne valg og ressurser blir tatt på alvor. Brukermedvirkning er en naturlig og integrert del av oppgavene innen tjenesteutvikling Brukermedvirkning kan være at kommuner og helseforetak gjennomfører systematiske evalueringer av tjenestetilbudet sammen med brukere eller brukerrepresentanter. 30.11.2015 BUSKERUD AND VESTFOLD UNIVERSITY COLLEGE -CENTRE FOR MENTAL HEALTH AND SUBSTANCE ABUSE 12
Brukermedvirkning på system/politisk nivå Brukerorganisasjoner driver et viktig arbeid overfor medlemmer og offentligheten knyttet til velferdstiltak og helseopplysning. En brukerorganisasjon skal være en samarbeidspartner og høringsinstans ved å iverksette tilbud og psykisk helsearbeid på dagsorden Å involvere brukerne og gi dem mulighet til å delta i utformingen av tjenestetilbudet kan innebære å ha med brukerorganisasjonene i kommunens eller helseforetakets planog utviklingsarbeid. For å sikre brukermedvirkning er det viktig å gi økonomisk støtte til brukerstyrte sentre og brukerorganisasjoner og at kommunen/helseforetaket etablerer modeller for samarbeid med disse om kvalitetsutvikling av tjenester. 30.11.2015 BUSKERUD AND VESTFOLD UNIVERSITY COLLEGE -CENTRE FOR MENTAL HEALTH AND SUBSTANCE ABUSE 13
Mulige grenser? (erfaringskompetanse.no) Et utgangspunkt er at fagpersoner må ha dialog og respekt som en grunnholdning, og et ønske om å la brukeren slippe til med sine erfaringer og meninger. Respekt og anerkjennelse av egne erfaringer er grunnleggende for brukermedvirkning. I psykisk helsearbeid sees ofte brukerens medvirkning og innflytelse opp mot samtykkekompetanse og beslutningskompetanse. Dilemmaet for tjeneste- og fagutøver kommer når brukere tar beslutninger om egen helse og sikkerhet som vurderes til å ikke være i brukerens interesse Dette settes ofte i sammenheng med at en person er for syk til å være i stand til å ta egne beslutninger. Når en bruker ikke er istand til å utrykke seg verbalt eller lese/motta informasjon som er nødvendig for kommunikasjon, kan det være vanskelig å innvilge/gjennomføre tiltak for brukermedvirkning. Helsepersonell kan hevde at en utfordring er når brukeren ikke vil medvirke, selv om det legges til rette for det. I slike situasjoner er det viktig å huske at det å overlate til andre å ta beslutninger om egen helse og tilbud også er et valg. Det kan hevdes at brukermedvirkning blir viktigere i perioder hvor man er syk. I noen tilfeller blir det overlatt til pårørende å ta de viktige beslutningene for den som er syk. Kanskje enda viktigere å være tydelig på brukermedvirkning i situasjoner med f.eks. tvangsbruk, hvor frivillighet skal ha vært prøvd Trenger vi klare retningslinjer og kriterier for hva brukermedvirkning er for at tjenestene skal kunne legge til rette for god medvirkning? Bør man sette kriterier eller grenser for brukermedvirkning - når det i praksis vil være avhengig av situasjon og sammenheng hva som er gjennomførbart, er et av spørsmålene som ble stilt i prosjektarbeidet 30.11.2015 BUSKERUD AND VESTFOLD UNIVERSITY COLLEGE -CENTRE FOR MENTAL HEALTH AND SUBSTANCE ABUSE 14
Mulige grenser? (erfaringskompetanse.no) En annen grense for brukermedvirkning knyttes til det representative nivået, hvor man som organisasjonsrepresentant ikke har det samme innsynet i dokumenter som ligger til grunn for beslutninger som de som er tilknyttet kommunen eller helseforetaket. Likeledes kan en brukeransatt eller ansatt med brukererfaring ikke ha de samme fullmakter i jobben som personer med autorisasjon eller som er ansatt som helsepersonell. Dette kan gjelde innsyn i journaler og andre taushetsbelagte opplysninger, som kan være nødvendig for å utføre jobben. Om brukermedvirkning er vellykket kan måles ut fra i hvilken grad brukeren/representanten har fått gjennomslag for sine ønsker og meninger, i dialogen med tjenesten. Brukerrepresentanter kan oppleve at han ikke alltid får gjennomslag for sin organisasjon sitt syn, men i mange sammenhenger kan det å få synliggjort en uenighet være viktig i seg selv. Økonomi og andre rammebetingelser setter av og til grenser for hva som kan innvilges og gjennomføres av tiltak, både på system- og individnivå. 30.11.2015 BUSKERUD AND VESTFOLD UNIVERSITY COLLEGE -CENTRE FOR MENTAL HEALTH AND SUBSTANCE ABUSE 15
Bruker og hjelper Når brukere trenger hjelp til å mestre hverdagen er det noen få, men viktige momenter å huske på for at hjelper og bruker sammen skal kunne finne fram til den beste hjelp og støtte brukeren trenger. Disse momentene er å; bli tatt på alvor bli behandlet med respekt føle tillit og trygghet få hjelp når behovet er der Det er også viktig at behandler har "store ører", og evne til å lytte, samt være et medmenneske i sin behandlerrolle. 30.11.2015 BUSKERUD AND VESTFOLD UNIVERSITY COLLEGE -CENTRE FOR MENTAL HEALTH AND SUBSTANCE ABUSE 16
Noen metoder som ivaretar brukermedvirkning Individuell plan er brukerens egen plan og skal utarbeides sammen med bruker. Planen gjenspeiler brukerens behov, ønsker og mål. Koordinator og fast kontaktperson er ofte en fasilitator eller los for å gjøre tjenester tilgjengelige. Brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester skal tilbys koordinator, men også andre kan ha behov for fast kontaktperson i tjenesteapparatet. Nettverksmøter og åpne samtaler har fokus på brukerens ressurser, styrke og muligheter. Metoden krever god kompetanse hos utøver. Brukerens nettverk involveres og motiveres til å delta i brukerens bedringsprosess. Erfaringskonsulenter er ansatte med brukererfaring. Tilsetting av medarbeidere med brukererfaring styrker brukerperspektivet i tjenestene (husk minst 2). Brukerorganisasjoner og frivillige organisasjoner kan ha en viktig funksjon i brukerens liv som sosialt nettverk, rådgiver, støttespiller eller motivator. Mange organisasjoner driver et utstrakt likemannsarbeid. 30.11.2015 BUSKERUD AND VESTFOLD UNIVERSITY COLLEGE -CENTRE FOR MENTAL HEALTH AND SUBSTANCE ABUSE 17
Hva sier fagpersoner om samarbeid i lokalbasert psykisk helse- og rusarbeid: Medvandrer ta utgangspunkt i personers egen livssituasjon, håp, drømmer for deretter å finne måter sammen på, for å arbeide sammen mot personens mål «veldig viktig å ikke ta over brukerens liv, men gå ved siden av dem» «viktig at brukerne opplever oss fleksible og tilgjengelige. Du ikke bare sitte på ditt kontor du må møte dem der de er og det kan endre seg fort» 30.11.2015 HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD SENTER FOR PSYKISK HELSE OG RUS 18
Hva fasiliterer og hindrer bedringsprosesser? Fasiliterer: Meningsfullt hverdagsliv Fokus på styrker og fremtid Re-etablere støttende og sosiale relasjoner Barrierer: Hjelpen er ikke tilrettelagt den enkelte Vanskelig å navigere i et fragmentert og ukoordinert hjelpesystem 30.11.2015 BUSKERUD AND VESTFOLD UNIVERSITY COLLEGE -CENTRE FOR MENTAL HEALTH AND SUBSTANCE ABUSE 19
Opprettholde mellommenneskelige relasjoner Å ikke gi opp Fagpersoner som er tilgjengelige over tid Gir mer enn hva personer forventer «jeg har erfart at det er veldig viktig at jeg stikker innom dem, ringer dem, selv om de ikke har dukket opp på de siste tre avtalene» 30.11.2015 HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD SENTER FOR PSYKISK HELSE OG RUS 20
Opprettholde mellommenneskelige relasjoner Å se hver enkelt person som unik «vi møter mennesker som er forskjellige; vi må være der for å insistere på deres styrker og muligheter. Det er mennesker vi hjelper, vi må ikke gi opp» «det er viktig at det ikke er fagpersoners ideer om hvordan et godt liv skal leves som blir målet, det er personens egne tanker, håp og drømmer som må være i fokus» 30.11.2015 HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD SENTER FOR PSYKISK HELSE OG RUS 21
Manøvrere relasjoner og tjenester Samarbeidende praksiser handler også om å manøvrere relasjoner og tjenester «det er så mange aktører som du skal samarbeide med, bruker, pårørende, skoler, fastleger, NAV, kolleger, andre tjenester, osv, det er ikke alltid så enkelt å manøvrere i denne myriaden» Fagpersonene fortalte at de brukte like mye tid på å hjelpe brukerne til å manøvrere i tjenestene som det å hjelpe dem med praktisk bistand i hverdagslivet 30.11.2015 HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD SENTER FOR PSYKISK HELSE OG RUS 22
Manøvrere relasjoner og tjenester For å kunne manøvrere i tjenestene og i blant alle relasjonene var det viktig å ha: Fleksible arbeidsmetoder og arbeidsbetingelser Ledere som forstod arbeidshverdagen og livet til brukerne Kjenne fagpersoner i de ulike tjenestene personlig (og også hva tjenestene kan tilby). Fagpersonene fortalte om viktigheten av å møtes jevnlig 30.11.2015 HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD SENTER FOR PSYKISK HELSE OG RUS 23
Hva sier personer med samtidig problemer om samarbeid i lokalbasert psykisk helse- og rusarbeid? Ikke fix meg eller døm meg «Jeg vil ikke bli fiksa. Det er ikke nyttig å bli møtt av en «besserwisser» som skal fortelle meg hvordan jeg skal leve livet mitt. Jeg vet jeg har problemer. Fagpersonene trenger ikke å fortelle meg det. Det er veldig ydmykende. Men dersom de er litt ydmyke og ikke dømmer meg når de møter meg så skapes det respekt». «Det aller viktigste er at noen lytter til meg med respekt, og virkelig hjelper meg med deg jeg forteller om.» lytter og Å ha noen å sorterere sammen med Å ha noen å diskuterer situasjoner med, og å reflektere over livet og hverddagslivet hjelper det hjelper med å bli flinkere til å tenke over det selv. Å ha gode samtaler med fagpersoner hjelper meg til å sortere tankene med. Selv om det var en krise så var det godt å ha en sorteringspartner som kjente meg og som hjalp jeg til å fokusere på mine egne planer. Hvis det ikke skjedde, så kjørte jeg meg bare fast og ble overvelda av alt sammen. 30.11.2015 HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD SENTER FOR PSYKISK HELSE OG RUS 24
Hva sier personer med samtidig problemer om samarbeid i lokalbasert psykisk helse- og rusarbeid? Ikke gi opp «å få raskt hjelp var veldig viktig for meg. Fordi nå jeg bestemte meg for å få hjelp og ikke fikk det, så brukte jeg å droppe ut og da gjorde jeg ting som ikke var bra. Hvis jeg ikke gjør noe med livet mitt så vil ingenting skje. Jeg må ta egne valg, men fagpersonene må veilede og støtte meg og å ikke gi opp. Slik at planene vi lager ikke handler om å tilfredsstille dem, men at jeg virkelig kan ta gode valg for meg selv. Praktisk hjelp «Noen ganger hjelper det ikke bare å prate, må gjøre noe også!» Hva som hjalp meg var at fagpersonene ikke alltid matte prate, men at de også hjalp meg med det praktiske i livet. Det kunne være økonomi, matlaging, klesvask, komme til aktiviteter osv. Dette hjalp meg til å lage rutinger i hverdagsen min, ettersom jeg ikke hadde lært det før" 30.11.2015 BUSKERUD AND VESTFOLD UNIVERSITY COLLEGE -CENTRE FOR MENTAL HEALTH AND SUBSTANCE ABUSE 25
Hva sier pårørende om samarbeid i lokalbasert psykisk helse- og rusarbeid? Å bli involvert «vi ønsker å bli sett på som mennesker og ikke en plage, det er ikke alltid jeg vet hvordan jeg skal oppføre meg i forhold til tjenestene» «vi er ofte en del av hverdagslivet til de vi er pårørende for, hvordan kan vi gjøre det best mulig, men da må taushetsplikten håndteres bedre» Å forstå tjenestene «Ikke enkelt å forstå tjenesteoversikten, skulle gjerne møtt andre med pårørendeeraring som kan hjelp til med å rå en «rød tråd» i tjenesteapparatet» «Å få informasjon om at de vi er pårørende for får god hjelp, virker beroligende for meg» 30.11.2015 HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD SENTER FOR PSYKISK HELSE OG RUS 26
Hva sier pårørende om samarbeid i lokalbasert psykisk helse- og rusarbeid? Tilgjengelig hjelp «det aller viktigste er at folk får rask hjelp og at den henger sammen med hverdagslivet. De trenger ofte hjelp utenfor arbeidstiden» «Fra et pårørendeperspektiv er det viktig at det fins et akuttilbud» 30.11.2015 HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD SENTER FOR PSYKISK HELSE OG RUS 27
Recoveryverksteder Recovery-verksteder: www.recoveryverksteder.no er møteplasser og dialogarenaer for innbyggere med erfaringer knyttet til psykisk helse og rus utfordringer, pårørende, fagpersoner og andre interesserte. Det er ett samarbeidsprosjekt mellom Asker kommune og Høyskolen i Buskerud og Vestfold og har fått støtte fra Ekstrastiftelsen gjennom Rådet for psykisk helse. 30.11.2015 HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD SENTER FOR PSYKISK HELSE OG RUS 28
Hensikt, mål og målgruppe Ønske om å bidra til sosial deltagelse, bruke folks kompetanse og utvikle recoveryorienterte tjenester Innbyggere i Asker med erfaringer innen psykisk helse og rus utfordringer, fagfolk og andre interesserte Støtte folks innsats om å «komme seg». Finne arenaer og muligheter som kan være til hjelp, gjennom å utvikle dialogarenaer, grupper og aktiviteter Styrke recoverykunnskapen og utviklingen av recoveryorienterte tjenester Styrke muligheter for ansettelser av erfaringskonsulenter Inspirere andre til å starte opp lokale Recoveryverksteder 30.11.2015 29
Pilotprosjekt i 2014 Historikk Brukerstyring og brukerdeltagelse Skole til verksted «Kick off» Veien blir til underveis rekruttering og informasjon 30.11.2015 www.recoveryverksteder.no 30
«I møte med NAV» Recoveryverkstedet sin guide til møte med Nav. Utarbeidet for å skape ett bedre samarbeid, ut ifra deltagernes erfaringer. 30.11.2015
Nettside www.recoveryverksteder.no 30.11.2015 www.recoveryverksteder.no 32
Fra: Hva er galt med deg? Til: hva er viktig for deg? (kunnskapssenteret og KS) 30.11.2015 BUSKERUD AND VESTFOLD UNIVERSITY COLLEGE -CENTRE FOR MENTAL HEALTH AND SUBSTANCE ABUSE 33