Briskebyrapporten. Oslo 17. august 2011. Unntatt offentlighet

Briskebyrapporten Oslo 17. august 2011 Unntatt offentlighet

1 Oppsummering Rapporten gjelder hendelsesforløpet omkring utvikling av idrettsanlegg i Hamar kommune med utgangspunkt i en plan fra 2001 og tar for seg tiden frem til 4. juni 2010. Den sentrale målsetning med granskingen har vært å få klarhet i hvorfor den økonomiske og administrative utviklingen av sportsanleggene ikke har skjedd etter forutsetningene. Granskingen har funn som angitt nedenfor: Den helt grunnleggende årsak til at utbyggingen ikke gikk etter forutsetningen var at det ikke var penger til å bygge det som ble igangsatt, i den form man hadde valgt. Det kunne ikke gå. Utbyggingsselskapene brukte deretter idrettens tilmålte og båndlagte penger på næringsutvikling. Dette skjedde dels ved at Briskeby Gressbane AS (idrettsformål) stilte garantier i bank slik at Briskeby Eiendom 1 AS (næringsformål) fikk byggelån. Dels skjedde det ved betydelige direkte pengeoverføringer. Kommunestyret vedtok at det skulle sikres fullfinansiering av utbyggingstrinnene, og at vesentlige spørsmål skulle tas opp i generalforsamling. Den politiske prosess for å sikre kommunens interesser var god. Det manglet imidlertid rutiner for å sikre at slike viktige vedtak ble fulgt opp. Utbyggingsselskapene nevnt ovenfor lånte penger til utbyggingen i bank. Lån ville ikke blitt gitt uten garantier fra Hamar Energi Holding AS. Garantiene fra sistnevnte ble innvilget på uriktige forutsetninger oppgitt i garantisøknaden. Saksbehandlingsreglene i Hamar Energi Holding AS ble brutt og det ble ikke foretatt noen opprydding da det i oktober 2007 ble oppdaget at den første garantien ble gitt på uriktige forutsetninger. Det burde vært vurdert å avvikle eksisterende og fremtidige garantier fra Hamar Energi Holding AS som følge av ugyldighet knyttet til søknaden om den første garantien. Saksbehandlingen i byggeselskapene og Hamar Energi Holding AS knyttet til formuesforvaltningen, innebar brudd på viktige regler i aksjeloven og selskapenes egne vedtekter. Briskeby Eiendom 1 AS var insolvent fra 15. august 2007 og ble holdt kunstig i live med store tap til følge uten at handleplikten i aksjeloven ble ivaretatt. Side 2 av 267

Forut for utbyggingen ble kommunens eiendommer overført til en komplisert selskapsstruktur med idretten i Hamar som medeiere. Endringer i viktige forutsetninger knyttet til Hamar kommunes eierrådighet i modellen ble ikke fanget opp. Det medførte brudd på reglene om offentlige anskaffelser, eksempelvis ved at reglene ikke ble fulgt da Briskeby Gressbane AS inngikk kontrakt om utbygging av Briskeby Stadion og ved selskapets kontrakt om konsulentbistand med Totalprosjekt AS Vi har avdekket brudd på EØS-reglene om forbud mot offentlig konkurransevridende støtte. De ulovlige overføringene besto dels i overføringer av eiendommer til Briskeby Gressbane AS, dels i garantier fra Hamar Energi Holding AS og dels i etterfølgende aksjeinnskudd etter at kommunen overtok idrettens eierandeler i selskapsstrukturen. Byggselskapene inngikk avtaler med konsulentselskapet Totalprosjekt AS, der byggselskapene kritiseres for å ha gått med på en fordyrende honorarstruktur. Konsulentselskapet fikk alt for stor styring med utbyggingen, herunder ved at andre rådgivere ble leid inn med rapporteringslinje til konsulentselskapet i stedet for til selskapene. Styresammensetningen i selskapene var i strid med krav til god eierstyring ved at styrene i tilknyttede selskaper i for stor grad besto av de samme mennesker og at det ikke var tilstrekkelig mange uavhengige styremedlemmer. Vi har vurdert habilitet i forvaltning og selskaper. Et hovedinntrykk er at det har vært utfordringer knyttet til interessekonflikter, men at det ikke har vært brudd på habilitetsregler med betydning for utfallet av vedtak. Regnskapene i Hamar Sportsanlegg AS viste aldri at selskapet fikk overdratt eiendommene Hamar Stadion og Fuglsethmyra fra kommunen. Regnskapene i Briskeby Gressbane AS gav ikke tilstrekkelig informasjon om sammenhengen mellom bruk av båndlagte idrettsmidler og gjenstående byggeforpliktelser. Omverdenens muligheter til å forstå den økonomiske situasjon i selskapene, og eventuelt gripe inn ble med det svekket. Reguleringsprosessene for så vel Briskeby Gressbane som Hamar Stadion og Fuglsethmyra var lovlige. Kommunen burde som eier i utbyggingsselskapene likevel tatt inn over seg de klare signaler som fremkom om at utbyggingen av Briskeby Gressbane ville bli vesentlig dyrere enn antatt. Side 3 av 267

Vi har ikke funnet noen tilfeller av ulovlig berikelse for enkeltpersoner. Vi har altså ikke funnet tilfeller av korrupsjon eller andre forhold der det er puttet penger i egen lomme. Det er ikke tvilsomt at en opplevde et sterkt press om å bygge ut Briskeby stadion raskt og til en standard som tilfredsstilte alle krav til spill i de øverste divisjoner. Byggestart uten finansiering medførte også påfølgende vanskelige valg under sterkt tidspress, særlig knyttet til utvidelse av garantiene fra Hamar Energi Holding AS. Det har utvilsomt vært opplevd som vanskelig å balansere hensynet til Hamar kommune og idretten på den ene side opp mot lovfestede krav til å ivareta selskapsinteresser på den andre side. Vi har funnet at det foreligger mistanke om brudd på det objektive gjerningsinnhold i viktige straffebestemmelser. Dette gjelder: o o o Mistanke om bedrageri mot Hamar Energi Holding i forbindelse med søknad om garanti for lån til Briskeby Gressbane og Briskeby Eiendom 1 AS Mistanke om utroskap i Briskeby Gressbane AS Mistanke om brudd på plikten til å begjære oppbud i Briskeby Eiendom 1 AS Side 4 av 267

2 Læring 2.1 Innledning En viktig del av granskingens mandat er læring. Fra mandatet gjengis: Det er også et formål at granskningen skal ha en læringseffekt og bidra til forbedring i forvaltningen. Dette skal gjøres ved bl.a. å foreta en granskning innenfor følgende områder ( ) Den sentrale del av læringen blir derfor å vise hva Hamar kommune kan lære av det som her skjedd. Læringskapittelet må ses i sammenheng med øvrige kapitler i rapporten. Nedenfor følger en gjennomgang av viktige områder for læring der vi knytter funn i granskingsrapporten opp mot politisk styring, eierstyring, bruk av rådgivere og åpenhet. 2.2 Politisk styring Forvaltningen berøres i stor grad ved selv å ha besluttet rammer for utbyggingen gjennom regulering og ved overføring av verdier. Dette aktualiserer læring på politisk nivå. Vårt hovedinntrykk er at den politiske styring har vært god, i den forstand at vedtak har vært forsvarlige og godt begrunnet. Vi har vurdert habilitet og sett på avgjørelser som er tatt knyttet til habilitet innenfor forvaltningen. Vi viser eksempelvis til at det ble utført eksterne analyser av hvorvidt rådmannen kunne delta i behandling av reguleringen av Hamar Stadion / Fuglsethmyra samtidig som han i rollen som daglig leder forberedte behandling av garantisøknader i Hamar Energi Holding. Til tross for at det blir gitt råd om at det ikke forelå formell inhabilitet trakk rådmannen seg fra videre behandling av forsiktighetshensyn. Vi mener dette er et utslag av et føre-var prinsipp som kan bidra til å øke tilliten til forvaltningen. Imidlertid er det flere områder der det er mye å lære. Vi mener at det på politisk nivå burde vært foretatt en mer kvalifisert vurdering av den økonomiske realisme ved denne type utbygging på det aktuelle sted i Hamar sentrum. At idrettsanlegg har vært oppført andre steder etter lignende modeller, er av liten betydning. Det er den aktuelle situasjon som må realitetsvurderes. Vi har i kapittelet om økonomisk realisme vist hvordan forutsetningene for lokalisering og inntekter knyttet til utbygging ble vesentlig endret i forhold til den plan som var lagt, uten at det synes å ha medførte noen endringer av betydning for selve utbyggingen. Det har vært en betydelig debatt med ulike interessenter, herunder velforeningen i Hamar. Særlig har kravet til å foreta konsekvensutredning (KU) i forbindelse med Side 5 av 267

regulering av Briskeby Gressbane vært diskutert. Vi har konkludert med at det ikke kan legges til grunn at spørsmålet om konsekvensutredning er behandlet feil. Vi finner likevel grunn til å bemerke at diskusjonen om Konsekvensutredning i stor grad gikk på om utbyggingen ville koste mer enn kr 400 mill. Uavhengig av rett løsning for konsekvensutredningsspørsmålet, bør innspill av denne type skjerpe kravet til å sikre grundige vurderinger av om de økonomiske forutsetningene for prosjektet av denne størrelse var til stede. Fra Hamar kommune ble det i forbindelse med reguleringsvedtaket for Briskeby Gressbane forutsatt fullfinansiering av utbyggingen. Vedtaket er gjort kjent og utvilsomt kommunisert til de rette adressater. På eierstyringsnivå i kommunen ble det gjort en rekke grep for å sikre kontrollmuligheter. Vi legger også til grunn at det var løpende kontakt mellom representanter for kommunen og ledelsen i utbyggingsselskapene der det ble muntlig redegjort fremdriften i byggeprosjektet. Vi etterlyser imidlertid tilstrekkelig kontroll med oppfølging av vedtaket på politisk og forvaltningsmessig nivå. Et pålegg om å fremlegge dokumentert finansiering forut for byggestart, i generalforsamling som forutsatt med begrunnede innstillinger, ville vist at det ikke var grunnlag for utbyggingen. Kommunen kunne da revidert planene og eventuelt stoppet prosjektet helt. Forvaltningen treffer en stor mengde vedtak og kontroll med oppfølging sikres normalt ved å utforme, bekjentgjøre og pålegge bruk av gode hensiktsmessige rutiner for oppfølging av vedtak, samt gjennomføre periodiske kontroller av om disse rutinene fungerer. Det er verdt å merke seg at denne type kontroll innebærer å sikre seg relevant informasjon, og må ikke forveksles med kontrollerende beslutningsmyndighet i selskaper. Kontroll innebærer altså å undersøke og sikre at disponeringene er og forblir i tråd med forutsetninger og fastsette formål. De store verdier som er overført fra kommunen, tilsier en streng kontroll. Et eksempel på at kontroller er utført et stykke på vei, er kontrollutvalgets krav om at rådmannen redegjorde for oppfølgingen av finansieringsforutsetningen fra februar 2006. Kontrollutvalget oppfordret i oktober 2008 rådmannen til å følge opp den muntlige presentasjonen med en skriftlig redegjørelse, og tok til etterretning at rådmannen arbeidet med en redegjørelse på et senere møte. Da den skriftlige redegjørelsen ikke kom ble dette så langt granskingen har avdekket, likevel ikke fulgt opp videre. Vi mener eksemplet er illustrerende for at det i kontrollarbeid må stilles krav til at kontroller følges opp helt til de er gjennomført og gjennomføring kan dokumenteres og eventuelle avvik er håndtert. Vi legger til at en redegjørelse på dette tidspunkt neppe ville hatt betydning for resultatet i saken, men det er åpenbart at denne type redegjørelse med underliggende dokumentasjon og oppfølging ville hatt stor betydning for effektiviteten av senere kontrollarbeid. Side 6 av 267

2.3 Eierstyring Kommunen fikk etter overføringer av eiendommer til aksjeselskaper, en rolle som eier. Denne rollen setter krav til eierstyring. Den selskapsstruktur som ble etablert var komplisert. Noe av bakgrunnen for kompleksiteten synes å ha vært å tilpasse seg regelsett som setter begrensninger for hvordan utbyggingen kunne finansieres og gjennomføres. Kommunen fikk opprinnelig presentert en løsning der verdier og beslutningsmyndighet i stor grad ble overført til aksjeselskaper innenfor rammen av slike regler. Beslutningene om at Hamar kommune skulle overta Hamar Olympiske Anleggs aksjer i HSA og dermed kom i flertallsposisjon i selskapet, endret imidlertid forutsetningene som løsningen bygget på. Videre ønsket kommunen noe mer kontroll (beslutningsmyndighet) enn forutsatt og sikret seg blant annet rett til å utnevne styremedlemmer i viktige selskaper i selskapsstrukturen. Følgen av å endre viktige forutsetninger i en komplisert modell ble ikke vurdert på en tilstrekkelig helhetlig måte, med konsekvens for overholdelse av viktige regler, herunder reglene om offentlige anskaffelser og statsstøtte. Spesielt i tilfeller der man befinner seg i et komplisert juridisk grenseland, og med kryssende regelsett som skal hensyntas, vil slik helhetlig vurdering være nødvendig. Kommunens eierstyring var under denne prosessen preget av tillit til enkeltpersoner. Det ble vektlagt å benytte personer med stor tillit i sentrale posisjoner. De aktuelle personer ble håndplukket og man stolte på deres beslutninger og opplysninger. Det er selvsagt viktig å velge personer med erfaring, kompetanse og integritet. Tilgjengelige anbefalinger om eierstyring viser imidlertid at tillit er utilstrekkelig som virkemiddel for eierstyring. Det helt sentrale krav til oppfølging og kontroll er det som i kanskje størst grad peker seg ut som det område forvaltningen har mest å lære av. Videre bør kommunen i langt større grad ta inn over seg behovet for konsekvens ved brudd på forutsetninger. Der det oppdages tillitsbrudd eller brudd på forutsetninger som er nedlagt og kommunisert, skjerpes kravet til kontroll. Det er også viktig at bruddet får konsekvenser. I denne saken kommer dette særlig på spissen der styret i Hamar Energi Holding, samt ordfører og rådmann i oktober 2007 gjøres kjent med at HEH har gitt store garantier på et uriktig grunnlag. De samme personer som er ansvarlig for at det er gitt uriktig informasjon tillates likevel å fortsette i sine roller og det foretas ikke hensiktsmessige kontroller av hva som er den reelle situasjon i selskapsstrukturen. Det foreligger en klar mangel på forståelse for at styre og ledelse i et aksjeselskap gjennom sine roller skal prioritere dette selskapets interesser, slik disse bl.a. er nedfelt i vedtekter. Dette vises spesielt der Briskeby Gressbane (BG) inngår betydelige kontrakter med NCC sammen med Briskeby Eiendom 1 (BE1) uten at sistnevnte har tilstrekkelig finansiering og der konsekvensen etter kort tid blir at BG overfører betydelige beløp til BE1 i strid med egne interesser. Likeledes viser de påfølgende garantiene som ble stilt av HEH ut fra hensynet til kommunens behov for et idrettsanlegg ble prioritert fremfor selskapets egeninteresse i å stille slike garantier. I et læringsperspektiv er det åpenbart at informasjon, bevisstgjøring og opplæring av forvaltningens valgte styremedlemmer vil være et egnet virkemiddel for å øke denne forståelsen. I rollen som styremedlem har man et betydelig ansvar for å ivareta selskapets interesser, til tross for at det kan innebære at andre interesser må vike. I denne saken må det ha vært vanskelig for aktørene å holde fra hverandre interessene til de ulike selskap/organisasjoner de har roller i. Side 7 av 267

Den helt grunnleggende årsak til at utbyggingen ikke gikk etter forutsetningen var at det ikke var penger til å bygge det som ble igangsatt, i den form man hadde valgt. Det kunne ikke gå. Deretter brukte man idrettens tilmålte penger på næringsutvikling. Fra et styringsperspektiv er det da viktig å se på hva som kunne stoppet utbyggingen eller endret den slik at den ble økonomisk sett mulig å realisere. I denne saken har vi gjennomgått en rekke sikkerhetsnett som hver for seg ville stoppet eller endret utbyggingen, dersom de hadde fungert. Vi vil særlig trekke frem mangelen på en overordnet økonomisk analyse av tilgjengelige verdier og forventede kostnader før en i det hele tatt går inn på prosjektet. I dette tilfellet ble det foretatt en slik analyse i 2004 der det ble konkludert med en annen plassering av stadion (på Tjuvholmen) og at så vel Briskeby Stadion som Fuglsethmyra og Hamar stadion måtte selges for å finansiere utbyggingen. Kommunen avviste forslaget om plassering på Tjuvholmen, og regulerte senere Briskeby for formålet. Man sørget imidlertid ikke for å få vurdert hvordan utbyggingen skulle bli økonomisk mulig der. Når det økonomiske grunnlag er etablert, må det følges opp gjennom å sikre fullfinansiering før en binder seg til å gjennomføre utbyggingen med de kostnader dette innebærer. I denne saken har kommunen vedtatt at det skal sikres fullfinansiering som skal godkjennes av generalforsamling i selskapene, og vedtaket er gjort kjent for dem som har satt i gang prosjektene og selskapenes styrer. Endelig er det fra kommunens side gjennom aksjonæravtaler stilt krav om at viktige beslutninger skal fremlegges for generalforsamlingen der kommunens representant hadde veto. Så langt er dette meget bra og ga en styringsmulighet og kontrollmulighet for kommunen. Involvering av generalforsamlingen ble imidlertid ikke fulgt opp og det ble derfor aldri foretatt noen kontroll av om kravet til fullfinansiering ble oppfylt fra selskapenes side. Selv ikke da det ble offentlig kjent at det var inngått avtale om utbygging i slutten av juni 2007, ble det stilt krav til at generalforsamlingen fikk dokumentert fullfinansieringen. At selskapene ikke selv tok slikt initiativ, var også et faresignal som burde vært oppfattet av eier. Selskapene brøt flere regelsett for å gjennomføre utbyggingen. Selskapsledelse i tråd med prinsipper for god eierstyring, med rapportering til generalforsamling, samt et mer løpende aktivt forhold til eierrollen, ville kunne avdekket slike forhold tidlig og hindret at de utviklet seg slik man har sett i denne saken, med betydelige økonomiske konsekvenser. Svake kontrollfunksjoner i selskapene BG og BE1s styrer, mangelfull og forsinket regnskapsrapportering til selskapsstyrene, manglende vurdering av selskapets planverk og disposisjoner i forhold til forutsetninger, avtaler og vedtekter, er eksempler på forhold som kunne vært stoppet og rettet med god eierstyring. At forvaltningen har klare læringspunkter på disse områder fjerner selvfølgelig ikke ansvaret for ledelse og styre, disse har et primæransvar. Man kan imidlertid ikke lene seg på juridisk ansvar som først kan konstateres i ettertid, dersom man ønsker bedre ordninger i fremtiden. Det er antatt å være et gode å ha representanter som representerer forskjellige interesser i et styre. Dette innebærer at det eksempelvis normalt vil være av det gode at det er representanter for idrett i styrene som skulle ha ansvar for Side 8 av 267

utbygging av idrettsanlegg. Det bør imidlertid utvises varsomhet med å utnevne mange personer som må forventes å komme i utfordrende dobbeltroller selv om det ikke foreligger formell inhabilitet. Vi siterer fra KS anbefaling om styresammensetning i konsernmodeller: Styret i morselskap bør ikke sitte i styret til datterselskap fordi styret i morselskap utgjør generalforsamling i datterselskap. I alle konsern bør det vurderes hvorvidt det vil være en styrke at eksterne besitter flertallet av styreplassene i en monopol-datter. Bestemmelsen er viktig i forhold til å unngå rolleblanding i konsernforhold. Kommunens oppdaterte eiermelding gir ytterligere gode utgangspunkter for eierstyring. Det fremgår bl.a. her at styret bør sammensettes slik at det kan handle uavhengig av særinteresser. 2.4 Rådgivere Eierstyring kan være komplekst, og krever i mange tilfeller særlig kyndighet innen tekniske, økonomiske og juridiske områder. Det er ikke noen målsetning at alle styremedlemmer som representerer kommunen skal være særlig kyndige innen alle slike områder, men alle styremedlemmer bør forstå de grunnleggende konsekvenser av den virksomhet de er ansvarlig for innen slike områder. Det er ikke tilstrekkelig at det finnes en eller flere regnskapskyndige i et styre. Styret som kollegium må sikre seg kunnskap og der et styremedlem ikke besitter nødvendig kompetanse innen disse områdene bør kommunens styremedlemmer sikre seg sentral forståelse gjennom bruk av kvalifiserte rådgivere. Utbygging av store idrettsanlegg gjennom kompliserte selskapsstrukturer, som i denne saken, setter meget høye krav til forståelse for det enkelte styremedlem. Det er ikke tilstrekkelig å skaffe seg løsrevede råd om enkeltdisposisjoner. Det er behov for rådgivning som knytter seg til selskapets og styrets samlede engasjement i prosjektet. Det er av den grunn også sentralt at det er styret som er oppdragsgiver for slike rådgivere. I denne saken har rådgiverstrukturen vært uheldig ved at sportsselskapene har benyttet en rådgiver som selv har innhentet råd om viktige regelsett og i hovedsak rapportert til den daglige ledelse i selskapene. Kommunen har i tillegg benyttet egne rådgivere, men da bare på avgrensede felter. Et eksempel på dette er at kommunen innhentet kvalifisert bistand til utforming av aksjonæravtaler i selskapsstrukturen som skulle sikre informasjonsflyt og kontrollmuligheter. Aksjonæravtaler er imidlertid ikke bindende for selskapene og forutsetningen nedfelt i aksjonæravtalen ble aldri gjort juridisk bindende for det enkelte styremedlem gjennom styreinstrukser. For ordens skyld vises det til at utforming av styreinstruks ikke utgjorde noen del av rådgivernes avgrensede oppdrag om å utforme aksjonæravtaler. Ofte vil det å rådføre seg med selskapets revisor om faktiske forhold i selskapet være et godt utgangspunkt for videre vurderinger. Side 9 av 267

2.5 Åpenhet Kommunens alminnelige virksomhet reguleres av et regelverk som tilstreber åpenhet og offentlighet. Dette sikrer ikke bare demokratisk kontroll, men er også svært viktig for å motvirke at det ved beslutninger legges vekt på hensyn som ikke er legitime. Ved overføring av prosjekter til selskaper, og ved bruk av kommunale selskaper generelt, opereres det under andre regelsett. En svært viktig informasjonskanal om den virksomhet som drives blir da selskapenes årsregnskap. Vi har vist at selskapenes årsregnskaper ikke ga vesentlig informasjon om viktige transaksjoner. Av den grunn ble det vanskelig for utenforstående interessenter å følge de disposisjoner som selskapene sto for. Utvalgt informasjon om hva som skjedde i selskapene ble i stedet ofte presentert muntlig, uformelt og uten relevant underlagsdokumentasjon som gjorde det mulig å verifisere opplysningene. Kommunen ville i denne saken vært bedre tjent med en økt informasjonsflyt mellom selskaper, kommunen og allmennheten. Videre hadde man vært tjent med bedre rutiner for muntlig orienteringer. Det er holdt mange muntlige orienteringer, men det foreligger få dokumenterbare spor av innholdet som ble formidlet. Korte referater hadde løst dette. Kommunen må sikre at den er informert og deltar i de beslutningsprosesser som den skal og bør delta i, eksempelvis etter reglene om aksjelovens 3-8. Side 10 av 267

3 Innhold og oversikt 3.1 Innholdsfortegnelse 1 OPPSUMMERING 2 2 LÆRING 5 2.1 Innledning 5 2.2 Politisk styring 5 2.3 Eierstyring 7 2.4 Rådgivere 9 2.5 Åpenhet 10 3 INNHOLD OG OVERSIKT 11 3.1 Innholdsfortegnelse 11 3.2 Definisjoner 17 3.3 Rolleoversikter 18 4 GRANSKERS ARBEID 22 4.1 Bakgrunn for utvalgets arbeid 22 4.2 Utvalgets mandat 22 4.2.1 Opprinnelig mandat 22 4.2.2 Advokatforeningens retningslinjer for private granskinger 25 4.2.3 Offentliggjøring av rapporten 25 4.2.4 Avtale om gransking 25 4.2.5 Tolking av mandatet 25 4.2.6 Forprosjekt 26 4.2.7 Arbeidsomfang 28 4.2.8 Brev fra kontrollutvalget om mandat 29 4.3 Granskere 29 4.4 Nærmere om Granskers arbeid 29 4.4.1 Særlig om kontradiksjon 31 4.4.2 Særlig om prosedyreregler ved samtaler / intervjuer 31 5 GENERELL REKONSTRUKSJON OG ANALYSE 33 5.1 Historisk bakgrunn og behovet for idrettsanlegg 33 5.2 Idéskisse for realisering 34 5.3 Danielsen-utvalget behov og lokalisering 34 5.4 Valg av struktur og opprettelsen av Hamar Sportsanlegg AS (HSA) 35 5.5 Vedtak om overføring av eiendommer 37 5.5.1 Idrettens rettigheter i Hamar Stadion 37 5.5.2 Idrettens rettigheter i Briskeby gressbane 39 5.5.3 Politisk behandling 39 5.5.3.1 Kommunestyrets vedtak 27.11.2002 39 5.5.3.2 Strategiplanen fra Totalprosjekt 42 5.5.3.3 Kommunestyrets vedtak 18.02.2004 44 5.5.4 Overføring av eiendommer fra kommunen til HSA 45 5.5.5 Avtalen overføring av eiendommen 47 5.6 Vedtak om lokalisering HSA 48 5.7 Vedtak om regulering av Briskeby gressbane 49 5.7.1 Kronologisk gjennomgang av reguleringsprosessen 49 5.7.2 Vurdering 57 5.8 Kommunens forutsetning om fullfinansiering 59 5.9 Etablering av ny selskapsstruktur 59 Side 11 av 267

5.10 Vedtak om omstrukturering ny selskapsstruktur 62 5.11 Prosjektering av Briskeby gressbane 62 5.12 Forholdet til Norges fotballforbund (NFF) 63 5.13 Kjøp av eiendommer på Briskeby 66 5.14 Reguleringsarbeidet for Hamar Stadion og Fuglsethmyra 67 5.14.1 Kronologisk gjennomgang 67 5.14.2 Vurdering 72 5.15 Salg av Hamar Stadion Eiendom AS og Fuglsethmyra Eiendom AS 72 5.15.1 Salgsprosessen 72 5.15.2 Salg av aksjene til Centrumsgården AS 73 5.15.3 Reguleringsplan element i aksjekjøpsavtale 74 5.15.4 Salgspris 74 5.15.5 Avtalens vilkår for økonomisk oppgjør 76 5.15.6 Formelle forhold 78 5.15.7 Revisjon av kjøpesummen 78 5.16 Beslutningen om byggestart 78 5.17 Finansiering av byggeprosjektet 79 5.18 Formannskapets vedtak om garanti på kr 75 mill 80 5.19 Garanti nr. 1 fra Hamar Energi Holding AS 81 5.20 Pengeflyt mellom selskapene 81 5.21 Påfølgende garantier og lån fra Hamar Energi Holding AS 81 5.22 Styring av byggeprosjektet 82 5.23 Leietakere på Briskeby gressbane 84 5.24 Utbetalinger og garantistillelser fra BG og BE1 til HamKam/HK Sport AS 84 5.24.1 Utbetaling av kompensasjon til HamKam i 2007 85 5.24.2 Garantistillelse overfor HamKam 86 5.25 Totalprosjekts rolle 87 5.25.1 Totalprosjekt første fase 87 5.25.2 Nærmere om lokaliseringsforslaget Tjuvholmen 87 5.25.3 Gjennomgang av Totalprosjekts kontrakter med Briskeby-selskapene fra vår 2006 88 5.25.3.1 Generelt om kontraktene med Totalprosjekt 88 5.25.3.2 Samarbeidsavtalene datert 9. mai 2007: 88 5.25.3.3 Vedrørende inngåelse av detaljerte tilleggskontrakter etter Norsk Standard 8402 og 8403 88 5.25.3.4 Kontrakt med Børstad Idrettspark AS iht. Norsk Standard 8402, datert 9. mai 89 5.25.4 Vedrørende Totalprosjekts honorar 90 5.25.5 Bakgrunn og vurdering av avtalene 91 5.26 Habilitet i Hamar kommunes organer 93 5.26.1 Habilitetsspørsmålet ved noen viktige vedtak 93 5.27 Habilitet i Hamar Energi Holding AS 95 5.28 Habilitet i Sportsselskapene 95 5.28.1 Interessekonflikter 95 5.28.2 Oppsummering habilitet i Sportsselskapene 96 5.29 Konvertering lån til Briskeby Gressbane og Briskeby Eiendom 1 96 5.30 Rettighetene til HIL og HamKam - grunnlaget for den valgte struktur 97 5.30.1 Vedtak og behandlinger i Børstad Idrettspark AS i 2009, vedrørende frigivelse av fordring mot Hamar Stadion Eiendom AS og Fuglsethmyra Eiendom AS 100 5.31 Idrettsfond i HSA, etablering og senere ettergivelse 103 5.32 Kontrollutvalgets rolle 105 5.33 Vedtaket om å overta HSA og øvrige selskaper 106 6 KOMMUNENS FORHOLD I BRISKEBYSAKEN 109 6.1 Valg av modell og struktur kommunens eierstyring 109 6.1.1 Valg av modell for utvikling og drift av idrettsanlegg 109 6.1.2 Rådgivning til HSA før etablering av 3-nivå struktur 110 Side 12 av 267

6.1.2.1 Sammenfatning rådgivning 113 6.1.3 Gjennomføringen av modellen hva gikk galt? 114 6.2 Økonomisk realisme 114 6.3 Eierstyring 116 6.3.1 Generelt 116 6.3.2 Gjennomgang av kommunens eierstyringsprinsipper 116 6.3.2.1 Eiermeldningen Prinsipper for eierstyring og selskapsledelse fra 2005 116 6.3.2.2 Ny eiermelding vedtatt 2. september 2009 117 6.3.2.3 Hvem representerer Hamar kommune som eier? 119 6.3.2.4 Aksjonæravtalen fra 2003 og tilleggsavtalen fra 2004 119 6.3.2.5 Nye aksjonæravtaler mellom eierne i HSA, Børstad Idrettspark AS og Briskeby Gressbane AS: 120 6.3.3 Hamar kommunes styringsmuligheter og eierstyring 121 6.3.4 Kommunens eierstyring i praksis 123 6.3.5 Oppfølging av kommunens forutsetning om finansiering før byggestart 124 7 SPORTSSELSKAPENES OG HAMAR ENERGI HOLDING 126 7.1 Offentlige anskaffelser 126 7.1.1 Innledning 126 7.1.2 Anvendelsesområdet for anskaffelsesregelverket 126 7.1.3 Vilkår for å være omfattet av reglene om offentlige anskaffelser 127 7.1.4 Relevante faktiske omstendigheter for Hamar Sportsanlegg AS 127 7.1.5 Relevante faktiske omstendigheter for Briskeby Gressbane AS 129 7.1.6 Relevante faktiske omstendigheter for Børstad Idrettspark AS 131 7.1.7 Gjaldt anskaffelsesregelverket for HSA, BG eller BIP? 132 7.1.7.1 Anvendelse av vilkårene i FOA 1-2 (2) 132 7.1.7.2 Gjaldt anskaffelsesregelverket for Hamar Sportsanlegg AS? 133 7.1.7.3 Gjaldt anskaffelsesregelverket for Briskeby Gressbane AS? 133 7.1.7.4 Gjaldt anskaffelsesregelverket for Børstad Idrettspark AS? 134 7.1.7.5 Konklusjon 134 7.2 Statsstøtte - overføring av eiendommer fra kommunen til HSA 135 7.2.1 Problemstilling 135 7.2.2 Verdivurderingene 135 7.2.2.1 Betydningen av ESAs retningslinjer 135 7.2.2.2 Særlig om verdsettelsen av muligheten for omregulering av eiendommene 136 7.2.2.3 Øvrige forhold ved verdivurderingene særlig om idrettslagenes rettigheter 139 7.2.2.4 Verdivurderingene reflekterer ikke markedsverdien for tomtene 141 7.2.2.5 Fradraget i overdragelsesavtalen på om lag 15 mill. kr. 142 7.2.2.6 Etterfølgende vurdering av markedspris 144 7.2.3 Konklusjon 145 7.3 Overføring av eiendommer fra HSA til BG? 146 7.3.1 Problemstilling 146 7.3.2 Kriteriene for offentlig støtte i EØS-avtalen 146 7.3.3 Faktabeskrivelse 146 7.3.4 Utgjør overdragelsen en økonomisk fordel for datterselskapene? 147 7.3.5 Rammes disposisjoner mellom HSA og underliggende selskaper av statsstøttereglene? 149 7.3.5.1 Nærmere om foretaksbegrepet 150 7.3.5.2 Er støtten egnet til å vri konkurransen og påvirke samhandelen innenfor EØS? 151 7.3.6 Konklusjon 152 7.4 Statsstøtte - tilføring av ny egenkapital i 2009 153 7.4.1 Innledning 153 7.4.2 Kommunens kjøp av aksjer i BE1 154 7.4.3 Emisjon 154 7.4.4 Konklusjon 156 7.5 Garantier fra HEH - styrets håndtering og handlingsrom 156 Side 13 av 267

7.5.1 Innledning og oversikt 157 7.5.1.1 Styremøter i BG/BE1 i juni 2007 159 7.5.1.2 Hendelsesforløpet juni september 2007 (G1) 161 7.5.1.3 Hendelsesforløpet oktober 2007 (G 2) 165 7.5.1.4 Hendelsesforløpet mars juni 2008 (G3 G4) 167 7.5.1.5 Hendelsesforløpet august 2008 utsettelse 168 7.5.2 Nærmere om søknaden og søknadsperioden G1 169 7.5.2.1 Anslått finansieringsbehov 169 7.5.2.2 Midlertidig og kortsiktig eller langsiktig finansiering? 170 7.5.2.3 Taushet vedrørende pant som måtte løftes 171 7.5.2.4 Tomtekjøp forestående 172 7.5.2.5 Byggherregarantiene manglet 173 7.5.2.6 Underfinansiert uten finansiering fra entreprenør 173 7.5.2.7 Lån var i hovedsak allerede brukt til andre formål 174 7.5.2.8 Posten Ved kontraktsunderskrift (min).. kr 25 mill. var kr 50 mill. 175 7.5.2.9 Andre forhold av betydning i perioden juli 11. september 2007 175 7.5.2.9.1 Tilbud fra Handelsbanken av 29.august og 24. oktober 2007 175 7.5.2.9.2 Selskapet BE1 ble insolvent i søknadsperioden 176 7.5.2.10 Oppsummert søknaden og søknadsperioden / reelle forhold 177 7.5.3 Ugyldighet kunne stoppet videre eksponering under garantien 178 7.5.4 Vedtekter 178 7.5.4.1 Hva er kapitalforvaltning 179 7.5.4.1.1 Definisjon 179 7.5.4.2 Kontroll av risikoen ved innvilgelsen av garantiene 179 7.5.5 Var G1 G4 i strid med aksjelovens 3-8? 180 7.5.5.1 Innledning 180 7.5.5.2 Lovendring i 2007 181 7.5.5.3 Forholdet til aksjelovens 8-7 181 7.5.5.3.1 Kommer aksjeloven 8-7 til anvendelse? 181 7.5.5.4 Aksjekapitalen i HEH 182 7.5.5.5 Garantien som vurderes 183 7.5.5.5.1 Betjeningsevne 183 7.5.5.6 Tilgjengelig sikkerhet ved garantiene 184 7.5.5.6.1 HEHs sikkerhet i fast eiendom 184 7.5.5.6.2 HEHs sikkerhet i aksjer 185 7.5.5.7 Opptrådte BG/BE1 i forståelse med aksjeeieren Hamar kommune da HEH ga garantier til Handelsbanken til beste for BG og BE1? 185 7.5.5.8 Godkjente generalforsamlingen i HEH garantiene? 187 7.5.5.9 Oppsummering og konklusjon 187 7.5.6 HEHs og daglig leders saksbehandling 187 7.5.6.1 Aksjeloven 6-12/6-14 187 7.5.6.1.1 Garanti nr. 1 188 7.5.6.1.2 Garanti nr. 2 189 7.5.6.2 Styret i HEHs kontrollarbeid og aksjelovens 6-12 (3) 190 7.5.7 Aksjelovens kap 19 192 7.5.8 Straffeloven 270 flg 192 7.5.8.1 Uenighet mht. hva Hamar Kommune/HEH visste 193 7.5.8.2 I hensikt å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning 195 7.5.8.3 Fremkalle, styrke eller utnytte en villfarelse 195 7.5.8.4 Nærmere om rettstridsreservasjonen 196 7.5.8.5 Tap eller fare for tap 197 7.5.8.6 Konklusjon strl. 270 mv. 197 7.6 Forvaltning av BG 199 7.6.1 Aksjelovens 6-14 (4) og 6-12 199 Side 14 av 267

7.6.2 Selskapets styre og ledelse 199 7.6.3 Hendelsesforløpet 200 7.6.3.1 BG disponerte over 70 mill på vegne av BE1 i 2007/08 200 7.6.3.2 BG/BE1s budsjett av september 2007 202 7.6.3.3 Noen kommentarer til bokføringen i BG 204 7.6.3.4 Hvorfor skjedde overføringene? 206 7.6.4 Konklusjon 206 7.6.5 Var utbetalingene i strid med BGs vedtektsfestede formål? 207 7.6.5.1 Naturlig forståelse av vedtektenes ordlyd 207 7.6.5.2 Objektivisert tolkingsstil 208 7.6.5.3 Bakgrunn 208 7.6.5.4 Senere praktisering av vedtektene 208 7.6.5.5 Særlig om virksomhetsangivelse i vedtektene 209 7.6.5.6 Innspill under kontradiksjon 209 7.6.5.7 Konklusjon vedtektsstrid 210 7.6.6 Var utbetalingene i strid med aksjelovens 6-28? 211 7.6.6.1 Hindret utbetalingene BGs i å oppfylle sine byggeforpliktelser? 211 7.6.6.2 Representerte utbetalingene uforsvarlig håndtering av BGs verdier? 211 7.6.6.3 Måtte BG finansiere BE1s næringsbygg? 213 7.6.6.4 Konklusjon aksjelovens 6-28? 214 7.6.7 Utdeling og aksjeloven 3-7 215 7.6.7.1 Forholdet mellom aksjelovens 3-7 og 3-9 215 7.6.7.2 Kunne det påregnes at BE1 ville betale tilbake overføringene fra BG? 215 7.6.7.3 Betydningen av at BE1 var BGS datterselskap 216 7.6.7.4 Konklusjon aksjeloven 3-7 217 7.6.8 Sanksjoner etter aksjelovens kapittel 19 218 7.6.9 Utroskap etter straffeloven 275 219 7.7 Insolvens i BE1 220 7.7.1 Hendelsesforløpet fra juni til september 2007 220 7.7.2 Nærmere om insolvensvurderingen 221 7.7.2.1 Konklusjon Insolvensvurdering 223 7.7.2.2 Konsekvensene og redningen av selskapet 223 7.7.3 Styrets handleplikt etter aksjeloven 223 7.7.4 Aksjeloven kapittel 19 223 7.7.5 Straffeloven 284 223 7.7.5.1 Klart gikk med tap og ikke oppgjør innen rimelig tid 223 7.7.5.2 Opptrådte BE1 i forståelse med sine fordringshavere? 224 7.7.5.3 Konklusjon 225 7.8 Leiekontrakter i Briskeby Eiendom AS, vilkår og grunnlag for finansiering 226 7.8.1 Problemstillinger 226 7.8.2 Leieavtalenes vilkår 226 7.8.3 Leieavtalens lengde 227 7.8.4 Oversendelse av leieavtaler til Handelsbanken 227 7.8.5 BE1s sponsoravtale med HK Sport 227 7.8.6 Leieinntekter en forutsetning for finansiering og dermed realisme for bygging av næringsdelen 229 7.8.7 Vurdering 233 7.8.7.1 Sponsoravtalen med HK sport AS 233 7.8.7.2 Leiekontraktens vilkår 233 7.8.7.3 Hvor mye kunne man investere på bakgrunn av inngåtte leieavtaler? 233 7.9 Fakturering fra og oppgjørsavtale med Totalprosjekt 235 7.9.1 Gjennomgang av Totalprosjekts fakturering til selskapene herunder fakturering av bistand fra underleverandører 236 7.9.2 Vurdering av fakturering og oppgjørsavtale 239 Side 15 av 267

7.10 Erstatning til HamKam i 2008 240 7.10.1 Faktabeskrivelse 240 7.10.2 Vurdering av det kontraktsrettslige erstatningskrav 243 7.10.3 Vurdering av aksjeloven 6-28 244 7.10.4 Konklusjon erstatning HamKam 244 7.11 Økonomiske og regnskapsmessige forhold 245 7.11.1 Sammendrag av økonomisk disponeringer i HSA, BG og BIP 245 7.11.2 Regnskapsmessige forhold 247 7.11.3 Manglende bokføring ved kjøp og salg av tomter i HSA, BG og BIP 248 7.11.4 Investeringstilskudd - god regnskapsskikk og regnskapsmessige behandlingen 250 7.11.5 Krav til noteopplysninger 252 7.11.6 Regnskapsmessig behandling av tilskudd 254 7.11.7 Spørsmål om konsernregnskap 256 7.11.8 Revisors rolle 257 7.11.9 Bruk av penger i BG 258 7.11.10 Disponering og finansiering 258 7.11.11 Byggeforpliktelsen i BG 261 7.11.12 Disposisjoner utenfor selskapets formål 262 7.12 Statsstøtte garantier fra HEH til BG/BE1 263 7.12.1 Er en eventuell støtte i form av utstedelse av garantier gitt av statsmidler 263 7.12.2 Har BG / BE1 fått en økonomisk fordel ved utstedelsene av garantiene? 263 7.12.2.1 Nærmere om reguleringen av markedsgarantistprinsippet 263 7.12.2.2 Opptrådte HEH i samsvar med markedsgarantistprinsippet? 264 7.12.3 Øvrige vilkår 266 7.13 Garantiene fra HEH aktualiseres 267 7.13.1 Bakgrunn for kommunens forpliktelseserklæring om å bygge ut Børstad? 267 7.13.2 Øvrige vilkår 267 Side 16 av 267

3.2 Definisjoner BBH Briskeby Bolig og Hotell AS 993171670 BE1 Briskeby Eiendom AS 990405859 BG Briskeby Gressbane AS 990673195 BIP Børstad Idrettspark AS 990673217 Braathen Mette Braathen BT Briskeby Terrasse AS Busterud Einar Busterud CG Centrumsgården AS 935340284 Ekrem Heidi Ekrem Evensen Morten Evensen FE Fuglsethmyra Eiendom AS 990405824 Finborud Morten Finborud Grønlien John Grønlien Haakonsen Kjell Haakonsen HEH Hamar Energi Holding AS 886732732 HIL Hamar Idrettslag HK Hamar kommune HOA Hamar Olympiske Anlegg AS 959384517 HSE Hamar Stadion Eiendom AS 890405762 HSA Hamar Sportsanlegg AS 885759912 Jahr Knut Jahr Johnsrud Pål Johnsrud Karset Helge Hafsahl Karset Kolstad Hans Kolstad Larsen Georg Roger Larsen Lindstad Odd Lindstad Mageli Steinar Mageli Mattsson Tor Mattsson Mengshoel Kristin Mengshoel NFF Norges Fotballforbund Norderhaug Truls Norderhaug Seem Solveig Seem Selnes Terje Selnes Skaaraas Svein M. Skaaraas Skjærstad Mari Skjærstad Stensrud Erik Sundmoen Viggo Sundmoen TP Totalprosjekt AS 914024439 Ødegård Hans Ødegård Side 17 av 267

3.3 Rolleoversikter I rolleoversikten nedenfor er det rollene i den aktuelle perioden for granskningen, som er tatt inn, dvs. frem til 4. juni 2010. I denne oversikten vil ikke styreverv som strekker seg ut over denne datoen beskrives. Det er tatt utgangspunkt i brønnøysundregistrene ved utformingen av rolleoversikten, med korreksjon for mottatte presiseringer. HAMAR ENERGI HOLDING AS (fra 31.03.2004) Einar Busterud: Styreleder fra 31.03.2004 til 25.10.2004. Svein M. Skaaraas: Styremedlem fra 31.03.2004 til 25.10.2004. Hans Kolstad: Styremedlem fra 31.03.2004, Styreleder fra 25.10.2004 til 30.08.2008. Terje Selnes: Nestleder fra 25.10.2004 til 21.05.2008. Solveig Seem: Styremedlem fra 25.10.2004, Nestleder fra 12.05.2009 og per 04.06.2010. Helge Hafsahl Karset: Styremedlem fra 25.10.2004 og per 04.06.2010. Kristin Sletten: Styremedlem fra 25.10.2004 til 26. februar 2008. Anne- Lise Bakken: Styremedlem fra 03.03.2008, Styreleder fra 30.08.2008 og per 04.06.2010. David A Syversen: Styremedlem fra 21.05.2008 og per 04.06.2010. Hanne Sverdrup Dahl: Styremedlem fra 21.05.2008, Nestleder fra 30.08.2008, Styremedlem fra 12.05.2009 til 24.11.2009. Tom Egil Sortåsstuen Lien: Styremedlem fra 24.11.2009 og per 04.06.2010. Svein M. Skaaraas: Daglig leder fra 31.03.2004 og per 04.06.2010. HAMAR OLYMPISKE ANLEGG AS (fra 19.10.2000) Hans Kolstad: Styreleder fra 19.10.2000 til 02.07.2007. Pål Tajet: Nestleder fra 19.10.2000, Styreleder fra 02.07.2007 og per 04.06.2010 Sven Hougen Gangdal: Styremedlem fra 19.10.2000 til 30.05.2005. Svein Robert Andreassen: Styremedlem fra 19.10.2000 til 30.05.2005. Sigbjørn Johnsen: Styremedlem fra 19.10.2000 til 4.11.2003. Reidar Frode Nordby: Styremedlem fra 19.10.2000 til 02.07.2007. Viggo Sundmoen: Daglig leder fra 28.04.2001 og per 04.06.2010. Guri Sjetne: Styremedlem fra 04.11.2003 og per 04.06.2010. Kjersti Gundersen: Styremedlem fra 30.05.2005 og per 04.06.2010. Anni Onsager: Styremedlem fra 30.05.2005 til 07.06.2008. Terje Selnes: Nestleder fra 02.07.2007 til 07.06.2008. Bjørn Håkensmoen: Styremedlem fra 02.07.2007 og per 04.06.2010. Lena I. Midtveit: Styremedlem fra 07.06.2008 og per 04.06.2010. Morten Aspeli: Nestleder fra 07.06.2008 og per 04.06.2010. HAMAR SPORTSANLEGG AS (fra 11.06.2003) Erik Stensrud: Styreleder fra 11.06.2003, Styremedlem fra 27.11.2008 til 10.11.2009. Pål Johnsrud: Styremedlem fra 11.06.2003 til 27.11.2008. Truls Norderhaug: Styremedlem fra 11.06.2003 til 10.11.2009. Tore Evensen: Styremedlem fra 11.06.2003 til 12.10.2004. Georg Roger Larsen: Styremedlem fra 11.06.2003 til 10.11.2009. Viggo Sundmoen: Styremedlem fra 12.10.2004, Styreleder fra 27.11.2008, Styremedlem fra 10.11.2009 og per 04.06.2010. Eva Arnseth: Styremedlem fra 27.11.2008 til 10.11.2009. Dag Georg Jørgensen: Styreleder fra 10.11.2009 og per 04.06.2010. Beate Follestad: Nestleder fra 10.11.2009 og per 04.06.2010. Side 18 av 267

Erik Arne Eriksen: Styremedlem fra 10.11.2009 og per 04.06.2010 Grethe Elisabeth Torpen: Styremedlem fra 10.11.2009 og per 04.06.2010. BRISKEBY GRESSBANE AS (fra 21.12.2006) Viggo Sundmoen: Styreleder fra 21.12.2006, Styremedlem fra 10.11.2009 og per 04.06.2010. Kristin Mengshoel: Styremedlem fra 21.12.2006 til 10.11.2009. Kjell Haakonsen: Styremedlem fra 21.12.2006 til 10.11.2009. Hans Ødegård: Styremedlem fra 21.12.2006 til 10.11.2009. Helge Hafsahl Karset: Styremedlem fra 21.12.2006 til 10.11.2009. Dag Georg Jørgensen: Styreleder fra 10.11.2009 og per 04.06.2010. Beate Follestad: Nestleder fra 10.11.2009 og per 04.06.2010. Erik Arne Eriksen: Styremedlem fra 10.11.2009 og per 04.06.2010. Grethe Elisabeth Torpen: Styremedlem fra 10.11.2009 og per 04.06.2010. Erik Stensrud: Daglig leder fra 19.11.2007 til mai 2009 (reelt sett fra stiftelsen). Viggo Sundmoen: Daglig leder fra mai 2009 til 21.09.2009. BØRSTAD IDRETTSPARK AS (fra 20.12.2006) Hans Kolstad: Styreleder fra 20.12.2006 til 03.10.2009. Morten Evensen: Styremedlem fra 20.12.2006 til 10.11.2009. Tor Mattsson: Styremedlem fra 20.12.2006 til 10.11.2009. Viggo Sundmoen: Styremedlem fra 20.12.2006 og per 04.06.2010. Georg Roger Larsen: Styremedlem fra 20.12.2006, Styreleder fra 03.10.2009 til 10.11.2009. Dag Georg Jørgensen: Styreleder fra 10.11.2009 og per 04.06.2010. Beate Follestad: Nestleder fra 10.11.2009 og per 04.06.2010. Erik Arne Eriksen: Styremedlem fra 10.11.2009 og per 04.06.2010. Grethe Elisabeth Torpen: Styremedlem fra 10.11.2009 og per 04.06.2010. Erik Stensrud: Daglig leder fra 19.11.2007 til mai 2009. Viggo Sundmoen: Daglig leder fra mai 2009 til 21.09.2009. BRISKEBY EIENDOM 1 AS (fra 20.12.2006) Hans Kolstad: Styreleder fra 20.12.2006 til 03.10.2009. Viggo Sundmoen: Styremedlem fra 20.12.2006 til 10.11.2009. Kjell Haakonsen: Styremedlem fra 20.12.2006 til 10.11.2009. Dag Georg Jørgensen: Styreleder fra 10.11.2009 og per 04.06.2010. Beate Follestad: Nestleder fra 10.11.2009 per 04.06.2010. Per Ottar Walderhaug: Styremedlem fra 10.11.2009 per 04.06.2010. Randi Bakkerud Sætershagen: Styremedlem fra 10.11.2009 per 04.06.2010. Johnny Sterud: Styremedlem fra 10.11.2009 per 04.06.2010. Erik Stensrud: Daglig leder fra 19.11.2007 til mai 2009 (reelt sett fra stiftelsen). Viggo Sundmoen: Daglig leder fra mai 2009 til 21.09.2009. HAMAR STADION EIENDOM AS (fra 20.12.2006) Hans Kolstad: Styreleder fra 20.12.2006 til 09.09.2009. Viggo Sundmoen: Styremedlem fra 20.12.2006 til 09.09.2009. Truls Norderhaug: Styremedlem fra 20.12.2006 til 09.09.2009. Eivind Olrud: Styremedlem fra 01.11.2007 og per 04.06.2010. Knut Hage: Styremedlem fra 01.11.2007 og per 04.06.2010. Christen Sverdrup Dahl: Styreleder fra 09.09.2009 og per 04.06.2010. John Niclas Hage: Styremedlem fra 09.09.2009 og per 04.06.2010. Anders Blom Olrud: Styremedlem fra 09.09.2009 og per 04.06.2010. Erik Stensrud: Daglig leder fra 01.11.2007 til 09.09.2009 (reelt sett fra stiftelsen). Ketil Norheim: Daglig leder fra 09.09.2009 og per 04.06.2010. Side 19 av 267

FUGLSETHMYRA EIENDOM AS (fra 20.12.2006) Hans Kolstad: Styreleder fra 20.12.2006 til 09.09.2009. Viggo Sundmoen: Styremedlem fra 20.12.2006 til 09.09.2009. Truls Norderhaug: Styremedlem fra 20.12.2006 til 09.09.2009. Eivind Olrud: Styremedlem fra 01.11.2007 og 04.06.2010. Knut Hage: Styremedlem fra 01.11.2007 og 04.06.2010. Christen Sverdrup Dahl: Styreleder fra 09.09.2009 og per 04.06.2010. John Niclas Hage: Styremedlem fra 09.09.2009 og per 04.06.2010. Anders Blom Olrud: Styremedlem fra 09.09.2009 og per 04.06.2010. Erik Stensrud: Daglig leder fra 01.11.2007 (reelt sett fra stiftelsen). Ketil Norheim: Daglig leder fra 09.09.2009 og per 04.06.2010. BRISKEBY BOLIG OG HOTELL AS (fra 06.10.2008) Hans Kolstad: Styreleder fra 06.10.2008 til 03.10.2009. Erik Stensrud: Varamedlem fra 06.10.2008 til 10.11.2009. Dag Georg Jørgensen: Styreleder fra 10.11.2009 og per 04.06.2010. Beate Follestad: Nestleder fra 10.11.2009 per 04.06.2010. Per Ottar Walderhaug: Styremedlem fra 10.11.2009 per 04.06.2010. Randi Bakkerud Sætershagen: Styremedlem fra 10.11.2009 per 04.06.2010. Johnny Sterud: Styremedlem fra 10.11.2009 per 04.06.2010. Erik Stensrud: Daglig leder fra 06.10.2008 (reelt sett fra stiftelsen). HAMKAM FOTBALL (fra 19.03.2002) Erik Stensrud: Styreleder fra 19.03.2002 til 14.04.2009. Jan Jesper Fimland: Nestleder fra 19.03.2002, Styremedlem fra 16.05.2007 og per 04.06.2010. Arne Søberg: Styremedlem fra 19.03.2002 til 21.08.2004. Ove Kristen Hafsås: Styremedlem fra 19.03.2002 til 21.08.2004. Hans Ødegård: Styremedlem fra 19.03.2002 til 16.05.2007. Stener Østgaard: Styremedlem fra 19.03.2002 og per 04.06.2010. Morten Jørstad: Styremedlem fra 21.08.2004 til 14.04.2009. Tor Rullestad: Styremedlem fra 21.08.2004 til 16.05.2007. Anders Langseth: Styremedlem fra 21.08.2004 til 16.05.2007. Oddvar Hemsøe: Styremedlem fra 16.05.2007 til 14.04.2009. Morten Andreas Meyer: Styreleder fra 14.04.2009 og per 04.06.2010. Hanna Elisabeth Sundby: Styremedlem fra 14.04.2009 og per 04.06.2010. Truls Haakonsen: Daglig leder fra 24.12.2002 til 14.04.2009. Tor Rullestad: Daglig leder fra 14.04.2009 og per 04.06.2010. Hamar Idrettslag Hovedlaget Truls Norderhaug: Årsmøtevalgt styreleder Morten Evensen: Nestleder Rolleoversikt Hamar kommune Einar Busterud: Ordfører Svein M. Skaaraas: Rådmann Odd Lindstad: Assisterende rådmann og plansjef frem til 31.12.2008, fra 01.01.2009 kun plansjef Mette Braathen: Juridisk Rådgiver Rådgivere for kommunen Heidi Ekrem: Advokat i Mageli Advokatfirma Steinar Mageli: Advokat i Mageli Advokatfirma Side 20 av 267