Indre Kvarøy, aug 2015 Utfyllende informasjon i forbindelse med søknad om «stor» lokalitet à 3900t Som del av søknad om økt MTB til 3900 tonn på ny lokalitet i Lurøy Kommune sendes her utfyllende informasjon i forhold til særskilte krav ved store lokaliteter, jf 5 siste ledd og 6 siste ledd i etableringsforskriften. Følgende punkter uttypes: Beredskapsplaner Driftsform Avfallshåndtering Helsestatus Lusebekjempelse Strømmåling og måling av oksygenmetning BEREDSKAPSPLANER Selsøyvik Havbruk AS driver i samdrift med Kvarøy Fiskeoppdrett AS. Dette medfører at begge selskapene deler et felles internkontroll-system. Alle beredskapsplaner er derfor lik både hos Kvarøy Fiskeoppdrett AS og Selsøyvik Havbruk. Det er også enkelte kapasiteter som er delt mellom selskapene. Kvarøy Fiskeoppdrett AS og Selsøyvik Havbruk har 15 ulike dokumenter relatert til beredskapsplanene. Disse er alle innlagt i vårt elektroniske internkontrollsystem. Dette gjør at alle medarbeidere har tilgjengelig disse planene i de større arbeidsbåtene, fôrflåtene eller til og med på en smarttelefon. Felles elektronisk system sikrer at brukere har til samme versjon av alle interkontroll dokumenter. Beredskapsplanene inneholder: - Hvilken hendelse det gjelder. - Hvordan skal man få oversikt over og varsle i den gitte situasjonen. - Hvilke tiltak skal igangsettes/vurderes. - Hvem skal gjøre hva i den gitte situasjonen. - Tilgjengelige kapasiteter og hvor disse finnes. Flere av beredskapsplanene har en tilhørende tiltaksplan som utdyper gjøremål og kontaktpersoner/ kontaktinformasjon. Alle beredskapsplaner gjennomgås sammen med ansatte minst en gang i året. Dette sikrer at planene er oppdaterte og aktuelle. Beredskapsplanene bli sist gjennomgått i mars 2015. Alle ansatte er kjent med beredskapsplaner og hvor disse finnes. 1
Figur 1: Skjermdump fra IK-system Cerum- Beredskapsplaner. En del av avtalen mellom Selsøyvik Havbruk og Kvarøy Fiskeoppdrett AS regulerer frigjøring av tilgjengelig kapasitet mellom selskapene. Dersom en beredskapssituasjon skulle oppstå hos en av selskapene så vil det andre selskapet kunne bidra med ytterligere kapasitet. Hvilken kapasitet det er behov for vil variere fra tilfelle til tilfelle. Beredskapsplaner er vedlagt til dette dokumentet. DRIFTSFORM Lokaliteten Selsøyvær er en ny lokalitet og området har ikke tidligere vært brukt til akvakultur. Andre selskap har søkt på lokalitet i dette området tidligere, men dette har blitt avvist på grunn av registreringer av hubro i området. Selsøyvik Havbruk har i samarbeid med erfarne ornitologer gjort en kartlegging av hubrobestanden i området. Denne er oversendt til fylkesmannens miljøvernavdeling og er tilgjengelig hos dem. Søker har planlagt å drifte lokaliteten i samdrift med Kvarøy Fiskeoppdrett AS, men det er Selsøyvik Havbruk som har det daglige driftsansvar på lokaliteten. Lokaliteten ligger over 5 km fra nærmeste lokalitet som også tilhører Selsøyvik Havbruk. Dette er lokaliteten Stangholmen. Det er i utgangspunktet planlagt å produsere kun høstfisk på lokaliteten. Det er planlagt at det skal settes ut smolt på lokaliteten hvert partallsår. Slik som samdriften med Kvarøy Fiskeoppdrett fungere så setter Kvarøy ut vårfisk partallsår og høstfisk oddetallsår. Selsøyvik Havbruk setter ut vårfisk oddetallsår og høstfisk partallsår. Dette gir en jevnere produksjon for begge selskapene og gjør det enklere å samkjøre vår produksjon med naboprodusentene som er Nova Sea og Marine Harvest. Selsøyvær kommer til å fungere som en enkeltstående lokalitet. Dette innebærer at fisken som blir satt ut på denne lokaliteten vil bli produsert helt til slakt på denne lokaliteten. Det legges ikke opp til å flytte fisk inn eller ut av lokaliteten annet enn utsett og slakt. Fisken vil bli satt ut i halvparten av merdene for deretter å bli sortert ut til den andre halvparten av merdene halvveis i produksjonen.
Figur 1: Olex-bilde av lokaliteten Selsøyvær og området rundt. Første produksjonssyklus vil anlegget trolig bli driftet med fôrautomater. Dette innebærer at død fisk og avfall vil bli håndtert på landbasen på Selsøyvik. Figur 2: Bilde som viser bunnforholdene under anlegget. Bunnene under anlegget skrår utover ned til 250meters dybde. Det er gjort flere strømmålinger i området rundt lokaliteten for å kartlegge hvordan den optimale plasseringen av anlegget vil bli. Strømmålinger ligger vedlagt til søknaden. Det er søkt om en relativt høy MTB på lokaliteten med tanke på at lokaliteten ikke tidligere har vært i bruk. I mattilsynets: «retningslinjer ved saksbehandling av etableringssøknader» står det følgende: Med en slik stor mengde fisk samlet på ett sted vil det som hovedregel være nødvendig for Mattilsynet å kreve dokumentasjon på gjennomført helsemessig tilfredsstillende drift ved en biomasse opp mot,
men i underkant av 3600 tonn MTB i minst en produksjonssyklus før utvidelse til større enn 3600 tonn MTB iverksettes.. Lokaliteten Selsøyvær er en ny lokalitet som skal etableres. Vi håper allikevel at MT innvilger oss 3900t MTB da vi mener at Selsøyvær vil bli en bedre lokalitet en de lokalitetene som vi i dag setter ut høstfisk på. Høstfisk partallsår vil normalt sett bli satt ut på lokalitetene Ørnstolen og Breivik. Disse lokaliteten ligger i en naturlig bukt som vi mener strømmen til en viss grad går i ring. Dette skaper høyere internt smittepress på lokalitetene. De siste miljøundersøkelser gjort på Breivika og Ørnstolen viser at vi til en viss grad belaster bunnfaunaen under lokalitetene. Med bakgrunn i dette mener vi at det ville gi oss en fordel både med tanke på lus og smittepress, men også med tanke på belastningen på resipienten ville det være en fordel med en etablering på denne lokaliteten. Hvis MT ønsker at lokaliteten gjennomføre en generasjonssyklus på 3120 før en eventuell innvilgning av 3900t. Så håper vi allikevel at lokaliteten kan innvilges for 3120, men med krav om at dersom vi klarer å vise til helsemessig forsvarlig drift kan få innvilget det totale volumet etter en generasjons produksjon. Dersom Fylkesmannen synes det er nødvendig så foreslår selskapet å gjennomføre tettere intervaller av MOM-B undersøkelser for å dokumentere at belastningen på lokaliteten ikke blir for høy. Vi foreslår at det MOM-B gjennomføres på første utsett med følgende intervall. 1. 1. gang på halv utnyttelse av biomasse. 2. 2. gang på maks produksjon første utsett. (sept/okt andre år i sjø.) 3. 3. gang på siste produksjonsmåned før utslakting av hele lokaliteten. 4. 4. gang før nytt utsett for å vise om lokaliteten har restituert seg. Med dette oppfølgingsprogrammet. Så håper vi at vi kan få innvilget 3900t MTB på lokaliteten og samtidig holde brakklegging på maks 3mnd. Dette forutsetter selvfølgelig at resultatene underveis ikke tilsier at belastning på lokaliteten har blitt for høy. Med bakgrunn i strømmålinger og bunntopografi så føler vi at dette er meget realistisk å forvente. Med hensyn til smittefare ligger Selsøyvær med en avstand på over 5km til nærmeste akvakulturlokalitet. Bildet under viser avstand til de to nærmeste lokalitetene. Begge lokalitetene tilhører Selsøyvik Havbruk. Vi ser ikke at smittefaren til eller fra anlegget skiller seg vesentlig i noen retning i forhold til andre lokaliteter i området. Det kan tenkes at siden lokalitetene ligger forholdsvis langt ut fra land, sammenlignet med andre lokaliteter i samme region, så kan smitte og lusepresset være lavere. Lokalitet Movikodden ligger også i nærheten av anlegget, men denne ønsker vi å levere inn dersom vi får Selsøyvær-lokaliteten klarert for produksjon.
Det ligger ingen slakteri eller smoltanlegg innenfor 5km fra lokaliteten. Nærmeste lakseslakteri er 10978 Naustholmen, eller Nova Sea. Nærmeste smoltanlegg er 34097 Reppen og 26735 Åmøya. AVFALLSHÅNDTERING Lokaliteten bli drevet med sin egen fôrflåte. Dette vil fjerne den største avfallskilden som er fôrsekker. Selsøyvik Havbruk AS har en strategi om å bruke rognkjeks som den primære avlusningsmetoden. En av gevinstene med dette er at det gir en kraftig reduksjon i bruken av kjemikalier og medikamenter. Selskapet har en plan for innlevering av alle avfallsprodukter fra produksjonen, denne er vedlagt under.
HELSESTATUS Selsøyvik Havbruk har de siste generasjonene hatt en stor forbedring i helsesituasjonen i anleggene. Dødelighet per produksjonssyklus er lav sammenlignet med landsgjennomsnittet og vi har ikke hatt utbrudd av noen av de mest alvorlige laksesykdommene. (PD, ILA, AGD,) Antall og innhold av helsebesøk vil til en hver tid, som et minimum, innfri krav i driftsforskriften (dvs 6 årlige besøk pr anlegg). Ved økt behov vil antallet besøk være mer frekvent, i henhold til hva helseavdelingen finner formålstjenelig. Innhold i besøk kan variere etter behov, men vil typisk kunne innholde: Gjennomgang av utvikling siden siste besøk, inklusiv appetitt, adferd, dødelighet osv Besiktigelse av fisken i oppdrettsenhetene Obduksjon, hvis mulig, av fisk med unormal adferd
Opptak av dødfiskhåver og vurdering av død fisk Lusetelling og vurdering av behov for avlusning Ved lusetelling, også kartlegging av produksjonslidelser som deformasjoner, katarakt, sår, predatorangrep Vurdering av begroing av nøter Vurdering av generell renhold, orden, hygienerutiner Det skrives en rapport etter hvert anleggsbesøk. LUSEBEKJEMPELSE Kvarøy Fiskeoppdrett AS og Selsøyvik Havbruk AS har begge lang erfaring med bruk av rensefisk som avlusningsmetode. Dette har de siste årene blitt vår viktigste metode for å bekjempe lakselus. For å sikre oss rikelig med kapasitet på rognkjeks har vi investert i et rognkjeksanlegg på Steine i Lofoten. Dette sikrer oss tilgang på mer rensefisk enn vi har behov for. Vi har også inngått samarbeid med alle oppdrettsbedriftene på Helgeland der vi har regelmessige møter og koordinerer innsatsen mot lakselus. Det er et kontinuerlig arbeid i denne gruppen som består av synkronisering av utsett og brakklegging av områder for å redusere lusepresset. For å sikre god og sikker tilgang på rengjøring av nøter så vil vi høsten 2015 få levert en egen vaskebåt som skal gi oss større vaskekapasitet og mer fleksibilitet. STRØMMÅLING OG MÅLING AV OKSYGENMETNING For å sikre tilfredsstillende miljø på den nye lokaliteten skal det anskaffes en miljøstasjon av typen Nortec. Denne logger strømretning og hastighet, temperatur, oksygenmetning og salinitet. Loggeren sender automatisk data til en satellitt som videresender dette til en server. Dette gjør at data fra lokaliteten er tilgjengelig både i sanntid, men også historisk på lokaliteten. Dette gjør at dersom miljøforholdene på lokaliteten blir dårlig så er det mulig å sette inn tiltak tidlig. Dersom det er spørsmål til informasjonen som er gitt er det bare å ta kontakt med undertegnede. Med vennlig hilsen Gjermund Olsen Produksjonsleder Kvarøy Fiskeoppdrett AS og Selsøyvik Havbruk AS. Ta gjerne kontakt for ytterligere informasjon.