Sildetokt og bestandsestimering Hva skjer i 2016? Aril Slotte Leder forskningsgruppe Pelagisk Fisk
Dagens situasjon på NVG-bestandsvurdering Nedskrivning viser usikkerhet omkring bestandsutvikling Usikkerhet omkring dagens bestandsstørrelse (WGWIDE 2015). Fokus på reduksjon av den uønskede store usikkerheten Svært viktig planlagt stor evaluering (Benchmark) 2016 Hvilken modell, tokt og data skal benyttes kommende år?
Vi må ta utgangspunkt i metodikken som benyttes på dagens bestandsvurdering av NVG-sild Ikke enkelt å telle sild!
I dagens bestandsvurdering er alderslesning og estimering av årsklassestyrke helt sentralt for vurdering av tilgjengelig biomasse og kvoteråd Johan Hjort Alderslesing skjell 1904-årsklassen Alder
Fangstdata Antall per alder Metoden Inngangsdata og en matematisk modell Toktdata Antall per alder Matematisk modell Antall per alder Biomasse Resultat Avhengig av inngangsdata men også av hvilken type modell som benyttes
Internasjonale fangstdata Biologisk prøvetaking og alderslesning Fangstmatrisen: Total antall sild landet per år & alder Virtuell populasjonsanalyse (VPA) Setter nivået på bestanden!
VPA Beregner hvor stor en årsklasse må ha vært bakover i tid Avgjørende for om vi treffer blinken eller ikke Avhengig av korrekt tall på årlig fiskerirelatert dødelighet per alder Kan ikke brukes til å si noe om hvor stor bestanden er i øyeblikket, må bruke tokt i tillegg Hva skjer med en årsklasse? 1918 VPA-tuning: forholdstall mellom toktindekser og VPA tilbake i tid kan brukes til å estimere nåværende bestand Dankert Skagen
Vekt (kg) Et mengdemål fra et tokt kan være unøyaktig, men likevel gi riktig relativ trend og følgelig benyttes i VPA-tuning dersom presisjonen er god. 94 92 90 Unøyaktig badevekt 88 86 84 82 Sannhet Indeks 80 78 76 44 46 48 50 52 1 3 5 7 9 11 13 15
Toktindeks Fangst (mill. tonn) SSB / Survey index Toktindekser kan brukes for å illustrere relativ trend i biomasse PS! MEN det er tidsserie med relative antall per alder som hovedsakelig brukes i selve VPA-tuningen (unntak larvetokt, 0-gr) 12 10 8 6 4 SSB WGWIDE Assessment 2 Spawning Survey-Index May Survey-Index 0 21995 Fangst 2000 2005 2010 2015 2 Gytetokt-indeks Year Maitokt i Norskehavet-indeks 1.5 1.5 1 1 Toktindekser og WGWIDE gytebestand (SSB) i tonn (fra toktrapport gytetokt) Standardiserte toktindekser og fangst i tonn 0.5 0.5 0 1995 2000 2005 2010 2015 År 0
Maitokt 2002 2004 Fangstkurver viser uvikling av årsklasser i tokt og fangster Fangster 2002 2004 Utvikling i fangster (VPA) kan tunes med utvikling i tokt dersom toktet viser konsistens sammenheng mellom antall i en årsklasse et år og året etter Validering av data
1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 SSB (millioner tonn) Hva forteller fangstmatrisen (VPA) ift til vårt viktigste overvåkningstokt Norskehavet i mai? 10 9 8 7 Maitokt Forholdet mellom VPA og toktdata er ikke er stabilt over tid slik vi antar i VPA-tuningen Nedskrivning av bestanden 6 5 4 3 2 1 0 VPA MÅL: Belyse årsaker til og justere for dette IKKE EN DIREKTE FEIL Men vil kreve endringer i bruk av modellverktøy, modellsettinger og inngangsdata MÅ GJØRES I FORM AV BENCHMARKARBEID
Benchmark 2016 Hvilke inngangsdata (toktindekser, år, aldre) og hvilken modell og modellsettinger gir det statistisk beste grunnlag for vår vurdering, og skal benyttes i oppdaterte bestandsvurderinger i WGWIDE neste 3-5 år? Studere effekten av å inkludere usikkerhet i inngangsdata på bestandsvurdering/råd. Hvor kan vi tjene på å øke presisjonen i inngangsdata? Salthaug og Johnsen Model 1- inngangsdata WGWIDE Model 1 - reviderte inngangsdata Model 2- inngangsdata WGWIDE Model 2 - reviderte inngangsdata http://www.ices.dk/community/documents/advice/introduction%20to%20benchmarks%20at%20ices.pdf
Kommunikasjon og samarbeid med næring HI har invitert næringen med utvalgte representanter til å sitte med bordet 24.september 2015 og diskutere bestandsvurdering og strategi for Benchmark-prosess frem til endelig møte i februar/mars 2016 Foreløpige resultater og veien videre til Bencmark