Hvorfor plante enda tettere?

Like dokumenter
Klimatilpasning i skogbruket for å utnytte et varmere klima

Skogens rolle og skogeierens muligheter

Klimatiltak i skog hva sier forskningen?

Ny standard for utplantingstall konsekvenser for produksjonen. Aksel Granhus Norsk institutt for skog og landskap Seksjon Landsskogtakseringen

FAGSAMLING I SKOGBRUK 14. JUNI 2017 VEGÅRSHEI. Per Olav Rustad, Seksjon Skog og Kulturlandskap, Landbruksdirektoratet

Skogproduksjon - fokus på klimatilpasset skogbruk. Aksel Granhus & Gunnhild Søgaard, Kvisler,

Skogskjøtsel som klimatiltak

Nærings- og miljøtiltak i skogbruket Overordnede retningslinjer for forvaltning av «Nærings- og miljøtiltak for skogbruket» (NMSK) i Frosta kommune

ERFARINGER MED TETTERE PLANTING SOM KLIMATILTAK

Sluttrapport for prosjektet «Toppskader og stammekvalitet i unge granbestand: utbredelse, genetikk og skogskjøtsel»

KLIMATILTAKENE GJENNOMFØRING OG STATUS

Skogforvaltning for fremtiden sett fra Vestfold. NordGen Ellen A. Finne

Dagens kunnskap og råd om bruk av lukket hogstform

Foryngelse etter hogst hva vet vi om status? Aksel Granhus Avdelingsleder - Landsskogtakseringen Norsk institutt for bioøkonomi

GJØDSLING. Foto: Mjøsen Skog. Landbruksdirektoratet / Eanandoallodirektoráhtta

En analyse av Resultatkontroll skogbruk og miljø 2010

Status foredling og frøforsyning: Hvor leveringsdyktige kan vi være på det beste plantematerialet? Hvor godt er det, og hvor bør vi bruke det?

Sluttrapport Glommen Skogs bidrag i prosjektet Toppskader og stammekvalitet i unge granbestand: Utbredelse, genetikk og skogskjøtsel.

SKOGBRUKETS KURSINSTITUTT. Ny standard for utplantingstall v/ Trygve Øvergård, SKI

Standard for utplantingstall

Konsekvenser av noen utvalgte utfordringer i dagens primærskogbruk. Geir Myklestad, Skogkurs

Retningslinjer for prioritering av søknader om NMSK-midler i 1756 Inderøy.

Klimaoptimalt skogbruk

EN VURDERING AV UTVALGTE SKOGTILTAK

Gjerdrum kommune TILTAKSSTRATEGI FOR NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET I GJERDRUM KOMMUNE. Vedtatt i Kommunestyret «DATO» (Foto: Lars Sandberg)

Årsmøte Gjerstad og Søndeled skogeierlag. Lyngrillen 14. mars 2019

Skogbehandling for verdiproduksjon i et klima i endring

Kan skogbruket binde mer CO 2? Rask etablering av tett foryngelse og rett treslag.

GJØDSLING OG TETTERE PLANTING

KLIMAOPTIMALT SKOGBRUK

Snutebillebøllene hvordan stopper vi dem? Markberedning og andre tiltak. Kjersti Holt Hanssen Skogforum på Honne, 2. november 2018

Tilstand og utvikling i norsk skog for noen utvalgte miljøegenskaper. Aksel Granhus, Skog og Tre,

Ailin Wigelius Innherred samkommune

Skogplanteforedling og skogskjøtsel

Skogplanteforedling i Norge Nå og i fremtiden!

Skogfond. Kopirettigheter: Presentasjonen tilhører Skogbrukets Kursinstitutt Kopiering og distribusjon er ikke tillatt.

Standard for markberedning. Skog og Tre 2013 Trygve Øvergård, Skogbrukets Kursinstitutt

Resultatkontroll foryngelsesfelt

Retningslinjer for tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK) for Bergen kommune

Biomasseproduksjon i sitkagran i Norge

Utarbeidelse av praktisk veiledning for gjennomføring av tiltak som kan øke klimanytten av skogbruk.

Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2016/421- John Olav Sundli, 033/V

PLANT MER Skogplanting er klimavennlig verdiskaping

Gransnutebiller i Rogaland?

TEMA. SKOGBEHANDLING - Før stormen kommer. Foto: Anders Hals

BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE

Vinst ved foredling av skogstre. Harald H Kvaalen Skog og landskap, Ås

Standard for Markberedning. Vårsamling Honne, 4. april 2013 Trygve Øvergård

Ungskogpleie; Lønnsom investering i superkvalitet eller innarbeidet rituell handling?

FORYNGELSESRESULTAT ETTER LUKKEDE HOGSTER I OSLO OG AKERSHUS

INSTRUKS TIL SKJEMA FOR RESULTATKONTROLL FORYNGELSESFELT (SLF-912B)

Standard for Markberedning. Vårsamling Norsk Skogmuseum, 10. april 2014 Trygve Øvergård

Avvirkingsmoglegheiter på Vestlandet. Aksel Granhus Avdelingsleiar Landsskogtakseringa NIBIO

Gjødsling av skog. Hvilke bestand skal vi velge, hvilke effekter kan vi forvente, og finnes det noen ulemper? Kjersti Holt Hanssen

Overordnede retningslinjer for forvaltning av søknader om tilskudd til skogkultur, tynning og miljøtiltak i skog i Innherred samkommune 2009

1 Kommunenr. (4 alike) 2 Skogfondskonlonr. 3 Kommune 4 Kontrollàr. 5 Kartreferanse 6 Feltrir. 7 Fellstørrelse (me) 6 Avvirkning pr.

Skogskjøtsel. SKOGSKJØTSEL - Copyright 2016 Skogplanteforedling.no

RESULTATKONTROLL SKOGBRUK / MILJØ

Aktivitetsfremmende skogpådrivere i en grønn framtid

Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 033/05 Plan- og næringsutvalg

Eksplosiv spredning Problem i skogbruket Svartelistet RØDHYLL EN PEST OG PLAGE 2

Bruk av lukket hogst i Norge

Områdetakst i Namsskogan kommune. Harald K. Johnsen

Ungskogpleie Prosjektrapport

Miljøhensyn ved hogst og skogkultur

Høye ambisjoner for et må produksjonsskogbruk

Tiltak i tett eller forsømt skog. Steinar Lyshaug Prosjektleder Mangelfull ungskogpleie gir dyr hogst!

Nærings- og miljøtiltak i skogbruket Overordnede retningslinjer for forvaltning av «Nærings- og miljøtiltak for skogbruket» (NMSK) i Levanger kommune

Areal høgd og ikkje planta (raudt)

Søknad om støtte til prosjektet «Skogbehandling for verdiproduksjon i et klima i endring»

Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Postboks STEINKJER

TEMA. SKOGBEHANDLING - Før stormen kommer. Foto: Anders Hals

Forynging av skog etter hogst

RETNINGSLINJER FOR NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET (NMSK MIDLER) FOR KOMMUNENE HEMNE, SNILLFJORD OG HITRA

Rapport-nr.: 16/ Statusrapport for foryngelseskontroll 2011

Skogplanteforedling og skogskjøtsel viktig kombinasjon for klimavennlig verdiskaping i skogen

Kontroll på kommunenivå

Øystein Johnsen Norsk institutt for skog og landskap

HOGST OG FORYNGELSE AV GRANSKOG:

Regionalt skog- og klimaprogram (RSK) Presentasjon av utkastet. Grunnlag for innspill på målsettinger og tiltak.

Tilstand i foryngelsesfelt

Genetikk i skogen. Jørn Henrik Sønstebø

DinSkog manual for Ajourføring av bestandsdata

Retningslinjer for prioritering av søknader og bruk av skogmidlene (NMSK) i Grong kommune 2016.

Foryngelsesplikt og omdisponering av skogareal til beite RETNINGSLINJER

Fylkesmannen-Skog: Permisjon

Ungskogpleie Fra bestand til område

Gjødsling og skogbruk, nye dilemmaer. Landbruksfaglig samling Oppland Torleif Terum

SKOGBRUKETS KURSINSTITUTT

Bør vi plante mer furu?

Generelt om skogpolitikken Skogbruksplanlegging Hogst i MiS figurer Kontroll av tilskudd

Foredling, gran Foredlingsmøte, Hamar, 2. desember Ragnar Johnskås, Torstein Myhre, Jan Ole Skage og Arne Steffenrem

SKOGRESSURSER I SØR-ØSTERDAL

Lønnsomhetsvurderinger ved investering i skogplanteforedling! Harald Kvaalen, Skog og landskap

SKOGFONDSREGNSKAPET OG STATISTIKKOPPGAVER

Strategi for langsiktig og bærekraftig forvaltning av skogressursene

NBNB! Frist for søknad om tilskudd: 1. november.

Hvordan kan skogen i innlandet bidra til å løse klimakrisa?

Retningslinjer for prioritering av søknader og bruk av skogmidlene (NMSK) i Grong kommune 2019.

Verditakst skogteig på gnr.: 44, del av bnr. 6 og 9

Transkript:

Hvorfor plante enda tettere? Gunnhild Søgaard (PhD), Avdelingsleder Skog og klima, NIBIO Vårsamling 2016 for skogbruket i Hedmark og Oppland Elverum 5. april 2016

Økt lønnsomhet Økt volumproduksjon Mer kvalitetsproduksjon Bra for motvirkning av klimaendringer

Tilskudd til tettere planting Stortinget har bevilget ca 18 mill. kr til tettere planting på eksisterende skogarealer 80 % tilskudd til skogeier for inntil 50 planter/daa som plantes utover et fastsatt minimumsantall Landbruksdirektoratet. 2016. Tettere planting. https://www.slf.dep.no/no/eiendom-og-skog/foryngelse-skjotsel-og-hogst/tettere-planting 4

Krav til minimum utplantingstall for tilskudd til tettere planting Bonitet Minimum plantetall pr. dekar Intervall for plantetall som utløser tilskudd* 26 220 220-270 23 220 220-270 20 200 200-250 17 180 180-230 14 160 160-210 11 130 130-180 8 100 100-150 *inntil 50 planter/daa etter oppfylt minimumskrav (gjelder alle treslag) Landbruksdirektoratet. 2016. Tettere planting. https://www.slf.dep.no/no/eiendom-og-skog/foryngelse-skjotsel-og-hogst/tettere-planting 5

Standard for utplantingstall vs tilskudd Bonitet Plantestandard Innlandet Intervall for plantetall som utløser tilskudd 26 250 220-270 23 250 220-270 20 250 200-250 17 230 180-230 14 210 160-210 11 160 130-180 8 100 100-150 Det er altså innenfor det som er lønnsomt i utgangspunktet = ren gevinst!!! Skogbrukets kursinstitutt (SKI). 2011. Ny Standard for utplantingstall i gran for Innlandet. Landbruksdirektoratet. 2016. Tettere planting. 6

Standard for utplantingstall vs praksis Bonitet Plantestandard Innlandet Arealandel som når dette* 23-26 250 26 % 20 250 14 % 17 230 20 % 14 210 24 % 11 160 48 % 8 100 70 % Et betydelig areal har lavere tetthet enn anbefalt nivå etter Standard for utplantingstall fra 2011. *Tall fra Resultatkontrollen, viser utviklingsdyktige trær 3 år etter foryngelseshogst. Skogbrukets kursinstitutt (SKI). 2011. Ny Standard for utplantingstall i gran for Innlandet. Granhus A., mfl. Resultatkontroll skogbruk/miljø 7

Plantetetthet og volumproduksjon Planteavstandsforsøk i gran viser at tettere planting gir høyere volumproduksjon Braastad 1979, Haveraaen 1981, Handler 1988, Gizachew mfl. 2012 8

Plantetetthet og volumproduksjon Relativt volum Relativt til stående volum ved 1 m 2 / tre Bonitet Antall m 2 per tre Belachew Gizachew, Andreas Brunner & Bernt-Håvard Øyen (2012) Stand responses to initial spacing in Norway spruce plantations in Norway, Scandinavian Journal of Forest Research, 27:7, 637-648 9

Kvalitetsproduksjon Planteavstand påvirker avsmalning, kvistsetting og årringbredde/densitet Se f.eks. Vadla (2006) 10

Kvalitetsproduksjon Økt mulighet for utvalg av kvalitetstrær gjennom ungskogpleie og tynning Søgaard, G., Fløistad, I. S., Granhus, A., Hanssen, K.H., Kvaalen, H., Skrøppa T. & Steffenrem, A.. 2011. Lammas shoots in Norway spruce occurrence, genetics and climate effects 11

Forekomst av høstskudd De fleste trærne har ikke høstskudd De fleste av trærne som har høstskudd, har kun høstskudd ett av tre registreringsår Men, om lag 5 % av trærne med høstskudd har dannet høstskudd flere år Søgaard, G., Granhus, A., Kvaalen, H, upublisert.

Bakgrunn for tilskuddet 29 % av plantet areal har færre planter per daa enn anbefalt (gult) eller færre enn minste lovlige (rødt) 11 % av hogstarealet ikke tilrettelagt for foryngelse innen tre år etter hogst Granhus A., mfl. Resultatkontroll skogbruk/miljø. 2010 2014. 13

Akkumulert produksjon i år 2100 «Dagens praksis» estimert til å gi 17 % lavere akkumulert produksjon per 2100 -sammenlignet med anbefalt planteantall i bærekraftforskriften. Og lavere produksjon enn om vi greier å øke planteantallet opp til «minste lovlige» på alle forsømte arealer Søgaard G, Granhus A, Gizachew B, Clarke N, Andreassen K, og Eriksen R. 2015. En vurdering av utvalgte skogtiltak innspill på veien mot Lavutslippssamfunnet 2050. Oppdragsrapport fra Skog og landskap 02/2015 49 s. 14

Motvirkning av klimaendringer Høyere plantetetthet gir: Økt produksjon = økt mulighet for substitusjon generelt Økt sagtømmerandel = mer lengelevende produkter Større mulighet for tynning = mer substitusjon tidligere 15

Konklusjon Økt lønnsomhet Økt volumproduksjon Mer kvalitetsproduksjon Bra for motvirkning av klimaendringer

Takk for oppmerksomheten! Takk til Aksel Granhus og Harald Kvaalen.