Tittel: Etter asbest, hva så?



Like dokumenter
Tillel: Etter asbest. hva så?

Arbeidsforskningsinstituttene

Asbest i materialprøver

Omfanget av arbeidsrelatert sykdom i Norge (herunder litt om utredning av slik sykdom)

Tilstrekkelig eksponering.

Kjemisk helserisiko i elektriske anlegg. Vemund Digernes Fagsjef

Nasjonalt kompetansesenter for seneffekteretter kreftbehandling

HMS samarbeidsforum 5-6 juni 2013

UTBREDELSE, RISIKO OG HELSEEFFEKTER VED ASBEST

Målrettet helseovervåking for kvartseksponerte. Bedriftssykepleier Ellen H. Irgens Konsernlege Thomas R. Thomassen

Helseundersøkelser/Helseovervåking BHT. v. Jon Efskind, spesialist i arbeidsmedisin, Norsk Industris Arbeidsmedisinske Utvalg

2005 Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF

dieseleksos Fremtidens løsninger i dag

Hvor farlig er det å puste inn bioaerosoler?

KREFT OG DØDELIGHET I NORSK ALUMINIUMINDUSTRI

Prøvematerialer: Det er mottatt 3 filter: 1 rent grovfilter, ett brukt grovfilter og ett kompaktfilter. Kunder har selv prøvetatt.

Y R K E S S Y K D O M K R E F T - L O V E N D R I N G A D V O K A T F I R M A E T U N N E L A N D A S

Arbeidsrelatert kreft Arbeidsrelatert kreft

Inn led ning...13 Bo kens inn hold og opp byg ning For plik tel ses ba sert ver sus kon troll ori en tert HR Hva er så ef fek tiv HR?...

Asbest RE ASBEST FARE ASBEST FARE ASBEST FARE ASBEST FARE ASBEST FARE ASBEST FARE ASBEST FARE ASBEST FAR

ALLERGI PÅ ARBEIDSPLASSEN Rosemarie Braun Hudavd., Unn 2011

Godkjent av: <ikke styrt>

Grunnlag for fastsettelse av administrativ norm for MMMF (Man Made Mineral Fibres, syntetiske mineralfibrer)

Kjemisk arbeidsmiljø i olje- og gassindustrien Handlingsplanen

Rettigheter ved arbeidsbetinget kreft Krav til årsakssammenheng. Arbeidsmedisinsk temadag

SLUTTRAPPORT PROSJEKT INGEN HÅR EN PUPP, OG SÅ?

Rapportens hensikt. Rapportskriving. Typisk oppsett for en rapport. Viktige elementer. Dokumentasjon Opplæring Påvirkning. Etter mal fra BOHS

Mineralull. Mineralull, fellesbetegnelsen for glassull og steinull, er det mest benyttede isolasjonsproduktet.

Tilbaketrekking av livsforlengende behandling

Helseeffekter av screening for kolorektal kreft. Hurtigoversikt

Mineralull. Mineralull, fellesbetegnelsen for glassull og steinull, er det mest benyttede isolasjonsproduktet.

Luftforurensning ute og inne. Byluft Mest aktuelle komponenter i byluft. Mest aktuelle komponenter i byluft (forts.)

Eksponeringsregister. Informasjonsmøte 15. juni 2015

Yrkeshygieniker, rolle og funksjon. En yrkeshygieniker. En yrkeshygieniker har spesialkompetanse innen: Hvor finner man yrkeshygienikere?

Bedre bilist etter oppfriskningskurs? Evaluering av kurset Bilfører 65+

Risikovurdering kjemisk og biologisk arbeidsmiljø hvor viktig er det, og hvordan prioritere?

Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt

«Siste nytt fra Arbeidstilsynet» Arbeidstilsynet. Elizabeth Ravn

Yrkesbetinget kreft hva med erstatning?

Melding om arbeidsrelatert sykdom eller skade

Hardforkromminqsan1eqq i Norqe

SHA-plan Åveien - Langelandveien

Gode arbeidsplasser håndterer renholdskjemikalier på en trygg måte

VEIEN MOT YRKESSKADEERSTATNING. Advokat Anne-Gry Rønning-Aaby Fagforbundet

TILSYNSRAPPORTERING FRA HELSE STAVANGER HF PR. MARS 2015

Innhold. Ka pit tel 1 Inn led ning Barn og sam funn Bo kas opp byg ning... 13

7.2 Sammenligning av to forventinger

Foreslått utvidet program for testing for genmutasjon og forebyggende fjerning av bryst og eggstokker: Kostnad-nytte-betraktninger

Kjemisk arbeidsmiljø i Norge i dag

: k, :(/ ê k~, " "?!~' IQ," /7 /' :s.. o cp URIN-UNDERSØKELSER OG DERES VERDI FOR VURDERINGEN AV EKSPOSISJONEN. Professor R.

HØRING OM ENDRINGER I ALKOHOLREGELVERKET - APNINGSTIDER FOR SALG AV ALKOHOLHOLDIG DRIKK MV

Bedre kjemi. Et tilsynsprosjekt fra Arbeidstilsynet

Helse som menneskerettighet: Internasjonale og nasjonale perspektiver. Karl Evang-seminaret 2004 Henriette Sinding Aasen Universitetet i Bergen

AVVIKSHåNDTERING. Marie Solberg Novembermøte

Kan vi spore forbedring?

R E T N I N G S L I N J E R F O R I N K L U S J O N A V K V I N N E R I M E D I S I N S K F O R S K N I N G

Vår referanse (bes oppgitt ved svar)

om konsesjon til å behandle personopplysninger i forbindelse med program om antidoping ved treningssentre.

N Å R A N N E N Å R S A K P Å S T Å S Å V Æ R E V I K T I G E R E E N N Y R K E S - S K A D E N

YRKESHYGIENISK INSTITUTT. INSTITUTE OF OCCUPATIONAl HEAl TH HO 890/83 GYDAS VEI 8, P.B DEP., 0033 OSLO 1 VED TANNKLINIKKER

INVITASJON til forebyggende undersøkelse mot tarmkreft

Program NYFs kurshelg og årskonferanse 2008

ACTINICA LOTION. Actinica Lotion beskytter huden mot UV-stråling og bidrar til å forebygge visse former for hudkreft

Figur 1. Utviklingen i legemeldt sykefravær i alt og etter kjønn, 2. kvartal kvartal Prosent. 3. kv. 2004

TILSYNSRAPPORTERING FRA HELSE STAVANGER HF PR. FEBRUAR 2015

Høring regler om varsel om beslagleggelse og destruksjon av legemidler ved personlig import ved forsendelse

Kontroll av Skibotn kompostanlegg. Oversendelse av kontrollrapport.

Hva er kreft? Tonje Strømholm Ass. lege Arbeidsmedisinsk avd.

ASBEST I BYGNINGER ER DET FORTIDENS PROBLEM, ELLER???

Innhold. For br u ker k jøps lo vens omr åde. Prin sip pet om yt el se mot yt el se sam ti dig hets prin sip pet. Selgers plikter.

estudie.no Norges ledende e-læringsportal - presenterer: Sykefravær Skrevet av: Kjetil Sander Januar 2018

Liste for bestilling av risikobaserte arbeidshelseundersøkelser fra bedriftshelsetjenesten (BHT)

12/ Ombudet kontaktet A på telefon, og han uttalte da at han som regel ikke aksepterer å bli undersøkt av kvinnelige leger.

OMBUDETS UTTALELSE. Sakens bakgrunn 09/ Saksnummer: 09/2449

Kornstøveksponering og helseeffekter

Samspill i Sørkedalsveien 6 år etter Konflikter bil/sykkel i krysset Sørkedalsveien/Morgedalsvegen

Når er det uforsvarlig å ikke forebygge?

Tuberkulose i Norge forekomst og utfordringer

Registrering og rapportering til NPR

Forskriftenes krav til helseovervåkning av støy- og vibrasjonseksponerte

Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi. Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim

5. T cellers effektorfunksjoner

Brukerkurs Safe Use. Kjemisk arbeidsmiljø, sikkerhetsdatablad, stoffkartotek m.m. Møre og Romsdal Fylkeskommune, Feb 2019

Deklareringsforskriften

Sluttrapport Extrastiftelsen

Kreft på Mortensnes, Tromsø Rapport fra Kreftregisteret

Lover og forskrifter. HMS-datablad og stoffkartotek Elizabeth Ravn, Direktoratet for arbeidstilsynet

P7?l m>km MILJØVERNDEPARTEMENTET. Strategi. Barn og kjemikalier. Strategi for å bedre barns beskyttelse mot farlige kjemikalier

Sikkerhetsdatablad. i henhold til Forordning (EF) nr. 1907/2006. Electrolyte CDM_506271

Påvisning av kilde til PCB-forurensning i utearealet til Fløen barnehage i Bergen. Kommune: Prosjektnr.: Murpuss Betong Veggplater

Anafylaksi. Eva Stylianou Overlege dr. med. Seksjonsleder RAAO Lungemedisinsk avdeling, OUS

Sikkerhetsdatablad. Besøksadresse: Breivollvn. 27 Postboks 222, Alnabru N-0614 Oslo

Definisjoner (II) Definisjoner (I) Nanopartikler, helse og yrkeshygiene. Ulike typer nanopartikler. Nanopartikler. Nanopartikler ultrafine partikler

Vibrasjonsdempende hansker - Kortrapport

2. FAREINDENTIFIKASJON

Straf fe sa ker Pressens tilgang til dokumenter under hovedforhandling Sivile saker... 73

Hypotesetesting. mot. mot. mot. ˆ x

Rapport Brann- og uhellsstatistikk

Ny utredning om asbestsementledninger og kreftfare

Om tabellene. Periode:

Transkript:

Arbeidsforskningsinstituttene Arbeidsfysiologisk institutt - Arbeidspsykologisk institutt - Muskelfysiologisk institutt Kontoradresse: Gydas vei 8, tl. 02/466850 Postadresse: P.b. 8149 Dep Oslo 1 Tittel: Etter asbest, hva så? Forfatter(e): Bjørn Gylseth Prosjektansvarlig: Prosjektmedarbeidere: Utgiver (institutt): Dato: Antall sider: ISSN: 30.05.85 8 0800-3777 Serie: HO 907/85 FD Sammendrag: Det er foretatt importforbud for asbest fra j. januar 1986. I kommende år vil vi fortsatt registrere asbestrelaterte sykdommer. Vi vil få rettssaker i forbindelse med slike sykdommer. samt anmeldelser på grunn av ulovlig bruk av disse stoffene. Det er behov for en strategi for hvordan all asbest som er spredd i samfunnet skal behandles. Det er videre behov for forskning omkring erstatningsmaterialers helseeffekter. samt mekanismer for mineralfiberindusert kreft. Stikkord: Asbest Er s t a tning sma ter ia ler Forskningshov Key words: Asbestos Asbestos substitutes Research

Arbeidsforskningsinstituttene Arbeidsfysiologisk institutt - Arbeidspsykologisk institutt - Muskelfysiologisk institutt Kontoradresse: Gydas vei 8, tl. 02/466850 Postadresse: P.b. 8149 Dep Oslo 1 Tittel: Etter asbest, hva så? Forfatter(e): Bjørn Gylseth Prosjektansvarlig: Prosjektmedarbeidere: Utgiver (institutt): Dato: Antall sider: ISSN: 30.05.85 8 0800-3777 Serie: HO 907/85 FD Sammendrag: Det er foretatt importforbud for asbest fra j. januar 1986. I kommende år vil vi fortsatt registrere asbestrelaterte sykdommer. Vi vil få rettssaker i forbindelse med slike sykdommer. samt anmeldelser på grunn av ulovlig bruk av disse stoffene. Det er behov for en strategi for hvordan all asbest som er spredd i samfunnet skal behandles. Det er videre behov for forskning omkring erstatningsmaterialers helseeffekter. samt mekanismer for mineralfiberindusert kreft. Stikkord: Asbest Er s t a tning sma ter ia ler Forskningshov Key words: Asbestos Asbestos substitutes Research

2 Innlednin~ "Arbeidstilsynets forskrifter av 1976 (revidert 1979. nye forskrifter til høring 1985) samt opphør av asbestsementproduksjon (1980) har medvirket til en drastisk reduksjon av bruken av asbest i Norge. Fra 1. januar 1986 er det foreslått import forbud av asbest i Norge med unntak av bremseklo s s er t il k jøretøyer o~ til et få ta IL andre produkter hvor man ikke har funnet tilfredsstillende erstatningsmaterialer. I massemedia har interessen i den senere tid vært fokusert på asbest gjennom politianmeldelser av bedrifter som har overstrådt forbudet mot bruk av biåasbest (krokidolitt ). I de kommende år vil vi oppleve flere slike anmeldelser samt ret t s L ige oppg jør eller forlik hvor menne s ker ha r pådra t t seg sykdom etter yrkesmessig eksponering for asbest. Rettssaker i forbindelse med ikke yrkesmessig eksponering for asbest kan også tenkes idet vi har spredd tonnevis av a s be s t i vå rt samfunn i bygn ing sma ter ialer, bra nn -, kjemisk-, termisk-, elektrisk- og akustisk isolasjon. Asbest vil fortsatt bli brukt i friksjonsmaterialer. A s be s trela terte s vkdommer Karakteristiske asbestrelaterte sykdommer er arrdannelse i lungene (asbestose). i pleurahinnen (pleurafibrose), forkalkninger i pleura (pleura plaque), samt forskjellige

4 Syntetiske mineralfibre En rekke syntetiske produkter har funnet stor anvendelse som erstatningsmaterialer for asbest. Dette omfatter blant annet minera lull (gla s s ull og steinull ). kjerami s ke fibre, kalsiumsilikater,m.fl. Det synes i dag å foreligge tils trekkelig dokumenta s jon for å kunne a nbefale a t a s bes t skiftes ut med denne type ~aterialer. En skal imidlertid ikke lukke øynene for eventuelle helsemessige effekter ved eks ponering for di s se ma terialene. I forbindelse med eksponering for mineralull henvises det til en nylig artikkel i British Journal of Industrial Medieine i 1984 av Saracci og medarbeidere. De påviste en statistisk signifikant risiko for kreft i luftveiene hos produksjonsarbeidere som hadde 30 år eller lengere ansettelsestid i denne type industri. De konkluderer med at relevansen av dette funnet er usikker idet det er ukjent hvord a n røykeva ner og eks ponering for a ndre kreft fremk a i- lende kan ha påvirket resultatet. Vedrørende kjeramiske fibre er den foreliggende dokumentas jon i k ke s å ut fyllende som for mineralull. Det syne s ikke på grunnlag av kjemisk og fysiik likhet på nåværende tidspunkt å skille kjeramiske fibre fra mineralull med hensyn til biologiske effekter.

6 gitt til andre rotter. Kvarts ble brukt som positiv kontroll for arrvevsdannelse i lungene, saltvann og titandioksyd som nega tive kontroller. Forsøkene som nå er under rapportering har vist at ingen av kalsiumsilikatene har indusert brysthinnesvulster hos rottene. A s bes t og nikkel har til sammenligning gi t t s vuls ter hos flere dyr. Det er heller ikke observert flere andre svulster i rottene som har fått kalsiumsilikater sammenlignet med kontroller som ba re ha r få t t fys iologi s k sal t- vann. Rottene som fikk sprøytet kalsiumsilikater ned i lungene er undersøkt etter 3 måneder. Etter 3 måneder er det påvist en lett reaksjon i lungene dog i langt mindre grad enn rottene som fikk kvarts. Disse rottene hadde på dette tidspunktet allerede veiutv~klet silikose. Rottene som har gått 7 måneder er nå til undersøkelse. Elektronmikroskopisk undersøkelse av vevet fra rotter som har vært utsatt for kalsiumsilikater viser at det er skjedd en omdanning av kalsiumsilikatene i vevet. Kalsium er løst ut og kun silisium er tilbake antagelig i form av amorf Si02. Amorf Si02 er kjent for å ha en lett toksisk virkning på rot telunger. Det te stemmer overen s med de rea ks joner vi har observert etter 3 måneder. Det gjenstår å undersøke om den oppståtte skade er gått tilbake, bestående eller har utviklet seg videre etter 7 måneder.

B under tittelen "Mesothelioma - A plea for biologic researeh". Han hevder at nå vet vi at mineralfibre kan forårsake den spesielle krefttypen malignt mesotheliom og vi har registrert tilstrekkelig mange tilfeller. Nå må vi satse ressurser for å finne ut hvorfor mineralfibre forårsaker slike svulster og hva vi kan gjøre for de pasientene som rammes av denne type svulster. Vi må heller ikke glemme det forebyggende arbeid. satses ressurser slik at en unngår at mennesker i fremtiden blir eksponert for slike stoffer i en slik grad at sykdom Det. ma kan utvikles. Vi må heller ikke glemme de mennesker som har blitt eksponert for denne type stoffer og som i fremtiden vil bli rammet av denne type sykdommer. Det må satses på informasjon og preventive tiltak. samt forskning omkring tidlig diagnose og behandling av denne type sykdommer. Videre er det håp at denne type yrkessykdommer anerkjennes slik at de nødvendige trygdemessige konsekvenser kan komme den enkel te til gode. Myndighetene bør ta konsekvensene av samfunnets tidligere asbestforbruk ved å vurdere hvilke tiltak som skal iverksettes slik at den asbest som finnes spredd i samfunnet ikke får forurénse hverken arbeidsmilj~et eller våre omgivelser.