Ny Giv har mange muligheter og få begrensninger Innledning Etter lengre tids arbeide med mennesker med omfattende rusproblemer i Bodø erfarte Kirkens Bymisjon at det forelå et behov for hjelp til å komme i gang med en aktivitet. Mange uttalte at de hadde drevet med ulike aktiviteter tidligere. De ønsket å heve sin livskvalitet ved å starte opp med en aktivitet igjen. Samtidig fikk de muligheten til å drive med noe kreativt og opplevelsen av å gjøre noe meningsfylt. De fikk også muligheten å treffe vanlige mennesker, utenom familie og hjelpeapparatet. De første seks måneder De første seksmånedene i rehabiliteringen er kritisk i mange sammenhenger. Vi har fått forståelse av at de fleste sprekkene kommer de første månedene. Denne perioden er svært interessant og av ren nysgjerrighet googlet vi på temaet og kom frem til at umiddelbar opptrening som viktig, blant annet etter en hjerneblødning ville det være fatalt og ikke starte med umiddelbar opptrening. Det vi fant handlet om fysiske sykdommer som benbrudd, slag m.v. og ingenting om rusproblematikk. Men er det så forskjellig, når vi tenker på de konsekvensene manglende oppfølgning vil påvirke den enkelte, hvis opptrening eller ettervernet kommer for sent. En deltaker sa: ledigheten er roten til alt vondt. Dette da han beskrev spesielt de seks første månedene i rehabiliteringen, da kommer behovet for å erstatte rusmiljøet med et annet miljø. Finne en annen identitet, annen sosial gruppe og noe å sysle med. Sterke følelser dukker opp, som ensomhet og følelse av svik mot de gamle vennene som ikke lengre er gode nok. Bare det å bli fulgt etter på butikken av personalet i flere måneder før du har bevisst at jeg stjeler ikke lengre er en påkjenning i tillegg til alt annet. Behovsanalysen Et helt vanlig liv, blant tidligere rusmisbrukere og innsatte, foretatt av Interea Research Lab. på vegne av Norges Røde Kors omhandler behovene den enkelte har i en rehabiliteringsfase. I behovsanalysen sier en informant at han begynte å trene på et helsestudio men hver gang han var der ble han fulgt etter av de ansatte, bl.a. når han gikk i garderoben for å dusje. De kjente fortiden hans og så på ham som en kriminell ramp. Han sier tilslutt: så det varte bare en to måneders tid, da orket jeg ikke mere ( han sluttet på helsestudioet). Kort historikk
Kirkens Bymisjon søkte stiftelsen Helse og Rehabilitering om midler i juni 2000 og fikk innvilget midler til å drive Ny Giv i en 3 års periode. Prosjektet ble igangsatt 01.07.2001 med planlagt avslutning 31.12.2003. Prosjektet var i utgangspunktet tenkt å være et koordineringsledd mellom det offentlige hjelpeapparatet ved å legge ting til rette slik at rusmisbrukeren kunne bedre sin livskvalitet. Personer som skulle tilknyttes prosjektet skulle være mellom 25-50 år og ha et langvarig og omfattende rusmisbruk bak seg. Rekrutteringen skulle foregå fra daværende Bodø Kretsfengsel, kriminalomsorgens hybelhus og J-49,et vernet botilbud. Prosjektleder ble tilsatt i 2001 i en administrativ rolle. For det første hadde hun ansvar for budsjettstyring og prosjektutvikling. For det andre var oppgavene nettverksbygging mellom ulike instanser og fagpersoner i hjelpeapparatet. For det tredje var hun tiltenkt rolle som koordinator og pådriver for å etablere ansvarsgrupper rundt brukerne av prosjektets ulike tiltak. Jeg bor i en by av speil og glass- Omringet av øyne overalt Jeg har tråkket i glasshuset, Tømt det med mine føtter og Fått gnagsår- Bodø er speil og glass Alle ser meg over alt. Bare speil og glass- Vi er glassfolket i nord. Det er øyne overalt. Foto:Johnson og Shjesvold (Bildet og dikt fra verdidokumentet) Tom Lie Kirkens Bymisjones visjon er at menneskene i byen erfarer respekt, rettferdighet og omsorg. Respekt Det å se mennesket som selvstendig og ansvarlig, med egne ressurser er noe vi har fokus på i Ny Giv. Vi baserer forholdet på tillit og ønsker at deltakeren skal lære seg en aktivitet og etter hvert bli selvhjulpen. Erfaringen har vist seg at resurssene finnes hvis de får mulighet til å uttrykkes, dette gjennom kunst, kultur, fysiske og kreative aktiviteter. Rettferdighet Dette har sitt grunnlag i FNs menneskerettighetskonvensjon, nemlig at alle mennesker har samme grunnleggende rettigheter og forpliktelser. Det slås fast at rettferdighet ikke alltid
betyr likhet og hvert menneske må behandles ut i fra sine egne forutsetninger. Om dette tenker vi i Ny Giv at hver deltaker får bestemme aktiviteten selv og vi bestreber på å få aktiviteten igangsatt hvis det er praktisk mulig. Ny Giv har som kjent mange muligheter og få begrensninger. Deltakeren er med på å bestemme når og hvordan aktiviteten skal startes. Omsorg Bymisjonen sier at vi ønsker å gi mennesker mot og muligheter. Alle mennesker opplever situasjoner der de må støtte seg til andre. Omsorg handler om vilje og evne til å være tilstede i slike situasjoner. Ved å gi mennesker mulighet til å realisere en drøm eller starte opp en aktivitet tenker Ny Giv at det kan føre til mestring på andre områder i livet. Vi ønsker også å være tilstede hvis aktiviteten ikke fungerer og ta imot deltakeren med respekt når vedkommende kommer tilbake igjen etter en pause. Hva er Ny Giv Ny giv er et fleksibelt tiltak for rusavhengige med fokus på aktivitet. Det handler om å koble to personer med samme interesse sammen. I den prosessen skal deltakerne utvikle sosiale relasjoner og ferdigheter, samt drive skapende virksomhet. Dette er igjen er med på å skape nye nettverk, samt bygge ny identitet i en rusfri tilværelse. Ny Giv ønsker at fellesinteresser skal forenes og at aktiviteten skal være normaliserende for deltakeren. Hovedmålsetting: Hovedmålsetting for prosjektet er økt livskvalitet gjennom tilbud om sosialaktivitet. Dette for å utvikle sosiale relasjoner, utvikle sosial ferdigheter og drive skapende virksomhet. Ny Giv skal bidra til at: Rusmisbrukeren bryter med rusmiljøet Rusmisbrukeren finner veien inn i nye sosiale nettverk Rusmisbrukeridentiteten erstattes med ny identitet. Hvem er i målgruppen 1. Deltakere med/uten medikamentassistert behandling. 2. Deltakere utskrevet fra behandlingsinstitusjon. 3. Deltakere løslatt fra fengsel. Hvem er involvert i Ny Giv? Prosjektleder Leder, Monica Nilsen, har en koordinerende og veiledende rolle overfor deltaker og veileder, enten hver for seg eller samlet. Det er prosjektleders ansvar å formidle tilstrekkelig kunnskap om prosjektet og målgruppen generelt og legge til rette slik at veileder kan utøve sin fagkompetanse. Deltakeren tar direkte kontakt med prosjektleder og avtaler et uforpliktende møte. I dette møtet bestemmes en mulig aktivitet. Prosjektleder gjør en vurdering av deltakerens ønske om aktivitet opp i mot fasen vedkommende
er i rehabiliteringen. Denne vurderingen gjøres så langt som mulig i samråd med deltakeren. Det skaffes en veileder som treffer deltakeren i et trekantmøte. Deretter jobber veileder og deltaker sammen etter nærmere avtale. Da gjøres det avtaler direkte mellom deltaker og veileder. Veileder Veileder, her representert ved Lilli Kanck, tegner kontrakt med Kirkens Bymisjon på timebasis, på bakgrunn av den fagkompetansen vedkommende har. Deretter skal veileder følge opp deltakeren over en periode som deltaker, veileder og prosjektleder blir enige om. Likevel er det høy fleksibilitet, slik at veileder og deltaker kan gjøre avtaler underveis for å tilpasse aktiviteten til deltakerens behov. Det ideelle er en time i uken over minst et halvt år. Erfaringene viser at unntakene blir mange. Deltaker Deltakeren tar kontakt med Ny Giv og er med på å bestemme hvilken aktivitet vedkommende vil lære seg. Deretter har deltakeren et uforpliktende møte med veileder og prosjektleder. Hvis han/hun fremdeles vil starte opp med aktiviteten avtales første aktivitetsdag mellom veileder. Deltakeren kan slutte eller ta en pause, men informerer da prosjektleder om dette. Ny Giv støtter innkjøp av utstyr etter nærmere avtale med veilederen. Deltakeren betaler en egenandel på utstyret. Forholdet deltaker prosjektledere baseres på tillit, og deltaker skriver under på et budsjettforslag, blant annet med nedbetalingsplan av egenandel. Utstyret eies da av deltakeren, som har ansvaret for vedlikehold og eventuell forsikring. Det gis støtte til vedlikehold etter nærmere avtale med prosjektleder, men da må egenandelen være gjort opp. Bilder fra utstillingen av veiledere og deltakere i Rådhustårnet i desember 2008. Her fra åpningen ved Odd Tore Fygle, der prosjektleder overrekker veileder Lars Wtr5estvig blomster på vegne av alle utstillerne Gullsol Bildet nærmest heter: søster
Foto: Dag Langård Veiledningsprosessen Deltakerens prosjektperiode kan deles inn i faser. Illustrasjonen er laget ut i fra at deltaker og veileder har blitt kjent med hverandre og setter i gang aktiviteten. 1.Fase- Introduksjon Veileder introduserer metoder for å utføre aktiviteten. 1.Fase introduksjon Her viser veileder teknikker for å utøve aktiviteten, samt at deltaker får kunnskap/opplæring i bruk av hjelpemidler for gjennomføring. 2.Fase Utprøving Deltaker får anledning til å prøve ut sine kunnskaper sammen med veileder. 2.Fase Utprøving Deltaker får prøve ut teknikkene selv under kyndig veiledning, og har noen å spørre når han skal gjøre innkjøp på egenhånd. Denne prosessen kan vare over tid, for eksempel 50 timer og 1-12 måneder, alt avhengig av type aktivitet. 3.Fase Nye arenaer Veileder introduserer deltakeren til klubb eller foreninger 3.Fase Nye arenaer Veileder introduserer deltaker til klubb eller foreninger. Noen møter på medlemsmøter, noen vil at veileder skal informere klubben på forhånd og andre tar selv kontakt med klubber. Kontakter med nettbaserteklubber har også gitt en positiv erfaring for deltaker. Slik deltakelse synes å fortone seg mer anonym, og deltaker føler seg ikke konfrontert med sin egen bakgrunn og egne oppfatninger av hvordan andre vil oppfatte han/henne. (Evaluering NF-nr1001/2005.) 4.Fase Nye muligheter Den formelle, betalte relasjonen opphører. Deltakeren har oppnådd kunnskap og er selvhjulpen 4.Fase Nye Muligheter I denne fasen er deltaker i stand til å utføre aktiviteten på
egenhånd og den formelle betalingen til veileder fra Ny Giv opphører. Erfaringen viser at deltaker har fått gode relasjoner til veileder i prosjektperioden og kan ta kontakt med ham/henne etter at perioden er avsluttet. Noen treffer veileder fordi de er medlemmer av samme klubb. Veileder synes således å oppfatte den videre sporadiske kontakten mellom de to som deltakerens ansvarsområde,( evaluering NF-nr 1001/2005.) Evaluering fra Nordlandsforskning Nordlandsforskning ved Trude Gjernes utførte en evaluering av Ny Giv i 2004/2005. Gjernes er sosiolog og dermed et sosiologisk perspektiv på evalueringen. Hun gjorde en kvalitativ undersøkelse av et utvalg av prosjektets deltakere, veiledere, prosjektleder og samarbeidspartnere. En kvalitativ undersøkelse utføres med dybdeintervju, slik at en får grunnleggende informasjon og også kan følge opp informasjon en får underveis i undersøkelsen. Jeg har klipt ut noe til denne info brosjyren, men evalueringen kan leses i sin helhet på Kirkens Bymisjon, Bodø sin nettside eller ved henvendelse til prosjektleder. Fritidsaktiviteter kontra sosiale aktiviteter Evalueringen skiller mellom fritidsaktivitet og sosiale aktiviteter. Dette skriver Gjernes om temaet: Prosjektet Ny Giv har en annen forståelse av aktivitetens betydning. Aktivitetene deltakerne driver med oppfattes som sosiale aktiviteter - og sosiale aktiviteter er mer enn fritidsaktiviteter. Sosiale aktiviteter forutsetter ikke at tiden er delt inn i arbeidstid og fritid, og at aktiviteter er delt inn i kategorier som pliktmessige og fornøyelsesmessige. Formålet med sosial aktiviteter er å skape sosial kontakt og integrasjon. Hvilke aktivitetsformer dette gjøres innenfor er mer underordnet Deltakerne i Ny Giv oppfatter rehabilitering som normalisering. Til dette store rehabiliteringsprosjektet gir de uttrykk for at de trenger Ny Giv Ensomhet i rehabiliteringen I Ny giv er vi opptatt av de første seks måneder i rehabiliteringen, det har vist seg at det er en viktig fase. Ettervernet svikter ofte og Ny Giv bestreber seg på et ubyråkratisk vis å sette aktiviteten i gang så raskt som mulig. Den prosessen veileder og deltaker starter kan være av stor betydning for deltakeren i en sårbar fase. Denne fasen beskrives på følgende måte i evalueringen: Rehabilitering fra rusmiljøet synes å skape ensomhet. Vi har inntrykk av at dette representerer et betydelig problem og en betydelig risiko. Kompetansen deltakerne har opparbeidet seg innenfor sine aktivitetsområder, muligheten til å delta i klubber og foreninger og det faste møtet med veilederen en gang i uka synes imidlertid å
dempe denne risikoen. Dette er en viktig årsak til at deltakerne håper at Kirkens Bymisjon vil videreføre Ny Giv. Kan Ny Giv bøte på ensomheten? Det er et betimelig spørsmål og Gjernes oppsummerer at svaret er todelt og inntil en viss grad. For det første synes det å søke kommunikasjon ansikt til ansikt viktig. Aktiviteten har skaffet deltakerne sosiale forbindelser, det kan være møte med veilederen og foreningen. De anskaffer nye bekjentskaper gjennom veiledere og deltakere i klubber og foreninger, personer med samme interesse. Det blir også flere nykterne å si hei til. For det andre er aktiviteten med på å skaffe sysselsetting. Det kan være maling, foto, mekking på RC-bilen og dette er med på å ta oppmerksomheten vekk av fornemmelse av ensomhet. Sysselen gir tiden innhold som gir mening. En deltaker sa i rapporten Når jeg driver med.så har jeg noe å holde på med og jeg kjenner at jeg koser meg, selv om jeg er mye aleine En annen deltaker sa: Det er mye selskap i kattene. Deltakernes egne erfaringer: Prosjektleder har samlet en del utsagn som mer en noe annet kan beskrive hva aktiviteten har betydd for den enkelte. Jeg har valgt å ta noen av de med i denne brosjyren for å vise dere hva noen deltakere har tenkt om det å være med i Ny Giv. Jeg har fokus på aktiviteten her, den enkelte som uttaler seg har selvfølgelig hjelp fra andre instanser, behandlingsinstitusjoner eller lignende. Mann 40 år Jeg har minst 10 personer jeg kan ringe til eller dra på besøk til som er nyktern. De har jeg blitt kjent med gjennom prosjektet. Jente 25 år Jeg har forandret meg etter jeg begynte i prosjektet, bare spør familien min Det å være med i prosjektet har gitt meg muligheten til å kjenne på det vanlige livet. Mann 45 år Jeg har ikke følt meningen med livet før nå (etter flere år som rusfri), først nå føler jeg meg ikke lengre som narkoman, nå har jeg fått et nytt nettverk. Jente 40 år Det å komme til en avtale med veileder er som et arbeide, jeg føler en forpliktelse overfor prosjektet og overfor veileder. Mann 38 år Dere har hjulpet meg mer enn dere aner. Nå har jeg fått en aktivitet jeg trives med(jeg ser stjerner i øynene når han snakker om det). Jeg begynner å få nettverk, skal bli kvitt siste rusmidlene og da skal jeg være der jeg var for ti år siden. Jeg vil starte på nytt!
Foto: Jan Harald Jenssen Faginnspill ved Lars Linderoth Lars Linderoth er lege og spesialist i psykiatri. Han har i økende grad siden 1995 arbeidet med mennesker med alvorlige psykiske lidelser som også ruser seg. Han arbeider nå som overlege og faglig ansvarlig ved Rus/Psykiatriposten (ROP) ved Nordlandssykehuset psykiatri i Bodø. Han har også en deltidsstilling ved Høgskolen i Bodø som førsteamanuensis og er knyttet til utdanning i behandling av ruslidelser. Linderoth om sosiale aktiviteter: Det å ha noe meningsfylt å holde på med er viktig for oss alle. Folk som ruser seg mye bruker all sin tid til ting som har med det å ruse seg å gjøre; skaffe penger til stoff, være rusa, være sjuke. Rusmisbrukere er travle mennesker. De som greier å slutte og ruse seg vil ofte havne i den situasjonen at de mister det de har av nettverk og de har ikke lenger noe å bruke tida si til. Hvis ensomhet og kjedsomhet blir alternativet til et liv som rusmisbruker, er veien til tilbakefall ofte kort. All erfaring viser det. Den mest sårbare tiden er det første halvåret etter at de har sluttet å ruse seg. Og tiden etter opphold i institusjon eller fengsel. For at folk skal få større sjanse til å klare å holde seg rusfrie, er det derfor viktig at de bygger et nettverk som ikke gjør sannsynligheten for tilbakefall større. Og at de får muligheten til å bruke tida si til noe de er interesserte i og mestrer. Det å skaffe seg nye venner er vanskelig for alle, og rusmisbrukere er i utgangspunktet utestengt fra arenaer vi andre treffer nye venner; arbeid, fritidsinteresser, foreningsarbeid eller via andre venner. Min er faring er at disse to områdene er av de viktigste for å klare å holde seg rusfrie. Og de vanskeligste å få til. Ny Giv arbeider i tillegg etter et viktig prinsipp: de lager ikke et nytt miljø for folk som har et rusproblem de introduserer brukerne til nye miljøer der de treffer andre mennesker i en ufarlig sammenheng: det å gjøre noe sammen, det å drive med noe alle er interesserte i. Dette
er et godt utgangspunkt for å møte nye mennesker og for å kunne fylle tiden sin med aktiviteter. Linderoth, 2008 Avslutning: I denne lille infofolderen ønsker vi å gi litt mer utfyllende informasjon om Ny Giv, målgruppen er hovedsaklig nye veiledere og deltakere. Jeg vil takke deltakere, veiledere og andre for bruk av bilder. En stor takk til Lars Linderoth, som på bestilling har skrevet kort hva han tenker er viktig med sosiale aktiviteter. Håper dette kan være nyttig for veiledere og gi litt mere informasjon til deg som vil starte en aktivitet. 12.01.09 Monica Nilsen