Vennesla kommune KOMMUNEDELPLAN for idrett og FRILUFTSLIV 2010-2013

Vennesla kommune KOMMUNEDELPLAN for idrett og FRILUFTSLIV 2010-2013 1

Forsidebildet er fra Gåseflå - foto Kjetil Fossheim, Midt-Agder Friluftsråd 2

FORORD Det vises til rundskriv nr V 07/98: Kommunal planlegging for idrett og fysisk aktivitet. Planen skal være en tematisk kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet. Denne kommunedelplanen omhandler anlegg, områder og aktivitet for idrett og fysisk aktivitet herunder friluftsliv i tilknytning til tettstedene i Vennesla. Det er tiltak i nærmiljøet som er satt i fokus. Planen omhandler ikke jakt og fiske i utmark. Dette er likevel en viktig del av friluftstilbudet i kommunen. Fra før foreligger det kommuneplan og kommunedelplaner for Vennesla som er retningsgivende også for dette planarbeidet. Dette gjelder Miljø og ressursprogrammet (miljøvernplanen) som omhandler miljøvern og friluftsliv i kommunen. To kommunedelplaner for Otra; del Kvarstein Venneslafjorden og del Grovane Røyknes. Den siste er ferdig politisk behandlet, mens planen for nedre del av Otra ligger som utkast. Begge planer omhandler sikring av arealer og tilrettelegging for friluftsliv langs Otra. Flerbruksplanen for Nedre Otra; denne planen viser hvorledes miljø og bruksmulighetene i Nedre Otra kan utvikles, og foreslår tiltak for å sikre en slik utvikling. Fylkesdelplan for idrett og friluftsliv Stortingsmeldinger om idrett og friluftsliv: Nr 16 (2002-03) Resept for et sunnere Norge, folkehelsepolitikk Nr 14 (1999-00) Idrettslivet i endring Nr 39 (2000-01) Friluftsliv Planens handlingsprogram skal revideres årlig ut fra fremdriften på det enkelte anlegg, og de økonomiske forutsetninger for gjennomføring. Planen er en forutsetning for å kunne søke spillemidler til kommunale og private anlegg.

Innhold 1. Innledning 6 1.1. Bakgrunn 6 1.2. Visjon 6 1.3. Formål med planen: 6 1.4. Bakgrunnsmateriale 7 1.5. Planarbeidet 7 1.6. Resultatvurdering av forrige plan med statusoversikt. 7 2. Definisjoner klassifisering av type anlegg og områder 9 2.1. Definisjoner av idrett og friluftsliv 9 2.2. Definisjoner av anlegg 9 3. Målsettinger 10 3.1. Overordnede mål. 10 3.2. Delmål for Vennesla kommune 10 4. Utfordringer virkemidler 11 4.1. Målstyrt utbygging og tilrettelegging, kommunale langtidsplaner, kommunedelplaner. 11 4.2. Sikring av arealer 11 4.3. Finansiering av utbyggingskostnader. 11 4.4. Godkjenning av anlegg i forbindelse med spillemidler. 12 4.5. Drift og vedlikehold. 12 4.6. Fysisk aktivitet 12 5. Samordnet politikk for utbygging og tilrettelegging av anlegg og områder. 15 6. Status, beskrivelse og behov for idrett og friluftsliv fordelt på områder i Vennesla 16 6.1. Området Hægeland 16 6.1.1. Status 16 6.1.2. Forslag til tiltak i Hægelandsområdet 16 4

6.2. Området Øvrebø 17 6.2.1. Status 17 6.2.2. Forslag til tiltak i området Øvrebø : 17 6.3. Interkommunalt idretts og friluftslivsenter på Sandripheia 18 6.3.1. Status 18 6.3.2. Forslag til utvikling av Sandripheia Fritidspark 19 6.3.3. Tilstanden på eksisterende anlegg - hoppbakkene 20 6.4. Området Vennesla sentrum Samkom 22 6.4.1. Området Grovane Samkom 22 6.4.2. Heptekjerr 22 6.4.3. Skoleområdet 22 6.4.4. Koldalen 23 6.4.5. Området Skjerehauane 23 6.4.6. Venneslafjorden 23 6.4.7. Forslag til tiltak i området Samkom Vennesla - Kilane. 24 6.5. Området Kilane - Vikeland - Kvarstein 24 6.5.1. Status 24 6.5.2. Forslag til tiltak området Kilane/Vikeland/Kvarstein 24 6.6. Området Moseidmoen idrettsanlegget i Askedalen 25 6.6.1. Status 25 6.6.2. Idrettens behov 26 6.6.3. Forslag til tiltak i området Moseidmoen. 26 6.6.4. Andre tiltak 26 6.7. Området Moseidheia, Drivenesheia, Naspe. 27 6.7.1. Status 27 6.7.2. Forslag til tiltak i området. 27 6.7.3. For befolkningen generelt 27 6.7.4. For barn og unge. 27 5

7. Andre anlegg og interesser i kommunen 28 7.1. Motorsportanlegg 28 7.2. Svømmehall med varmtvannsbasseng og stupemuligheter 28 7.3. Innendørs klatrevegg 29 7.4. Nasjonal sykkelrute nr 3. 29 7.5. Skytebane 29 7.6. Balløkker 29 7.7. Nærmiljøanlegg 29 7.8. Innendørshall 29 7.9. Rideanlegg 29 7.10. Orientering 29 7.10.1. Kart 29 7.10.2. Kart Vennesla 29 7.10.3. Kart Øvrebø 29 8. Samlet oversikt over de forskjellige tiltak i de ulike kategorier 30 8.1. Idrettsanlegg 30 8.2. Nærmiljøanlegg samlet oversikt tiltak 30 8.3. Friluftsliv 31 8.4. Planavklaringer 31 9. Prioriteringer prosjekter. 32 9.1. Interkommunale samarbeidsprosjekt 32 9.2. Prioriterte idrettsanlegg (ikke nummererte) 32 9.3. Prioriterte Nærmiljøanlegg (ikke nummererte) 32 9.4. Prioriterte friluftsanlegg (ikke nummererte) 32 10. Oversiktskart 33 10.1. Eksisterende anlegg 33 10.2. Nyanlegg/ rehab. 11. Handlingsplan for idrett og friluftsliv 20010-2013 40 6

1. Innledning 1.1. Bakgrunn Statlig idretts og friluftslivpolitikk er på mange områder sammenfallende. Ved hjelp av spillemidler ønsker Miljøverndepartementet og Kirke og kulturdepartementet en samordnet plan for utbygging og tilrettelegging av anlegg for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv i hver enkel kommune. Lek, idrett og friluftsliv er viktige faktorer for utvikling av en god fysisk, psykisk og sosial helse. Arbeidet innenfor dette området har en klar helsemessig målsetting og som omfatter alle alders og ferdighetsgrupper. St. meld nr. 39 om friluftslivet vektlegger spesielt følgende to forhold: Styrke friluftslivet som en helse og trivselsskapende, naturbasert fritidsaktivitet. Bedre forholdene for friluftsliv i og ved byer og tettsteder. Lett adgang til tur og aktivitetsområder som ligger nær ved boligene, kan bidra til regelmessig friluftsliv og som fremmer helse og trivsel. Norges Idrettsforbund har som et av sine formål: Arbeide for at landets befolkning gis anledning til å utøve idrett i sunne former ut fra ønsker og behov. Norges Idrettsforbund skal med sin virksomhet bidra til å bedre befolkningens helse og trivsel. Hovedmålet er Idrett og friluftsliv for alle og så nært der folk bor som mulig! Tre slagord uttrykker essensen i friluftslivpolitikken: Friluftsliv for alle. Friluftsliv i dagliglivet. Friluftsliv i nærkontakt med naturen. 1.2. Visjon Innbyggerne har gode opplevelser gjennom idrett og friluftsliv. Anlegg for idrett og friluftsliv er slik tilpasset at innbyggerne har økende lyst til å bruke disse samtidig som helsen bedres. 1.3. Formål med planen: Hovedhensikten med en kommunal plan for idrett og friluftsliv er å ha en politisk vedtatt og oppdatert plan for utvikling av aktiviteter, anlegg og områder for idrett og friluftsliv i Vennesla kommune. Handlingsprogrammet er en 4 års plan for investeringer til anlegg og områder for idrett og friluftsliv, og skal være basert på registrerte behov. Planen synliggjør også kommunens visjoner for idrett og friluftsliv. Anlegg som det kan søkes spillemidler til skal ifølge Kultur og Kirkedepartementet være innarbeidet i en slik plan. Formål med planen: Sikre en samordnet og målstyrt utbygging av anlegg og aktiviteter for idrett og friluftsliv i Vennesla. Sikre arealer og muligheter for lek, friluftsliv og idrettsaktiviteter og samordne behovene. Sikre at de rikspolitiske retningslinjer for barn og unge innarbeides i planen og i tråd med de kommunale retnings linjer som er utarbeid for Vennesla. Utvikle gode drifts og vedlikeholdsrutiner. Avklare kommunens og organisasjonenes oppgaver, ansvar og økonomiske forpliktelser ved utbygging og drift av anlegg for idrett og friluftsliv. Øke den fysiske aktiviteten. Sikre universell utforming der det er mulig. Gi et lavterskel tilbud. 7

1.4. Bakgrunnsmateriale Følgende materiale har vært viktig ved revideringen av den foreliggende plan: Miljø/ og naturressursprogram for Vennesla kommune Gjeldende anleggsplan for idrett og fysisk aktivitet Kommunedelplaner for Otra. Kommuneplan for Vennesla kommune 2006 til 2017. Kommunal planlegging for idrett og fysisk aktivitet. Fylkesdelplan for idrett og friluftsliv 2003-2006, Vest Agder fylkeskommune. Kommunale retningslinjer for omfang og kvalitet av arealer og anlegg av betydning for barn og unge i Vennesla kommune. Foreløpig datagrunnlag for kommunedelplan for grønt strukturer i Vennesla sentrumsområder. Flerbruksplan for Nedre Otra. 1.5. Planarbeidet Anleggsplan for idrett og friluftsliv ble første gang ferdig i 1995. Den kom i revidert utgave i 1999 og siste gang i 2004. Det er denne planen som ligger til grunn for denne revisjonen. Arbeidet med revisjon av planen har vært tillagt en fagadministrativ gruppe bestående av: Tore Osmundsen Idrettsrådet Bjørn Haugland Levekår Liv Lauvsland Levekår Jürgen Orf Leder for fagenhet for park og idrett Sigmund Unander Miljøvernleder Oddbjørn Sagedal Planlegger Barnas talsperson Raymond Bærø Peter Rosendahl Sekretær Herbjørn Stigen Grafisk utforming Dessuten har Torill Folkestad, Vest-Agder fylkeskommune og Per Svein Holte, Midt Agder friluftsråd gitt innspill til arbeidet. 1.6. Resultatvurdering av forrige plan med statusoversikt. Forrige anleggsplan for idrett og fysisk aktivitet ble vedtatt i 2004 og dekket perioden fram til 2008. Anleggsplanen har vært brukt som styringsverktøy for prioritering av midler og satsing innenfor feltet. Flere av punktene som var beskrevet i planen er blitt gjennomført. I tillegg har man ved årlige revisjoner foretatt endringer i tråd med planverk for øvrig i kommunen. ved denne rulleringen har man fortløpende grunngitt de endringer som er foretatt sett i lys av utviklingen ellers. Anleggsplanen med sine prioriterte tiltakslister har også bidratt til å få en post i økonomiplanen med midler til tiltak som utløser spillemidler. Den politiske behandlingen har også fordelt de kommunale midlene som har gått inn som egenandel i prosjektene. 8

Følgende tiltak er gjennomført med tilskudd fra spillemidler- overesikten viser anleggse navn, år for tildeling og tildelt sum. Oversikten er sortert på årstall: Anlegg Orienteringskart Rogeheia 2005 50 000 Bringsvær flerbruksløype 2006 200 000 Lyngvegen balløkke (grus) 2006 53 000 Lyngvegen balløkke (kunstgress) 2007 101 000 Smiheia balløkke (kunstgress) 2007 200 000 Vennesla ungdomsskole 2007 40 000 Samkom skole, aktivitetsjungel 2007 34 000 Vennesla Videregående skole, Sandvolleybane 2007 40 000 Moseidmoen kunstgressbane II 2008 1630 000 * Moseidmoen balløkke I, kunstgress 2008 200 000 * Moseidmoen balløkke II, kunstgress 2008 200 000 * Kvarstein skole, balløkke, kunstgress 2008 176 000 Eikeland skole, balløkke, kunstgress 2009 200 000 * Skarpendlan d skole, balløkke, kunstgress 2009 200 000 * * Anleggene er ferdigstilt, utbetaling av spillemidler vil komme senere. Smieheia - balløkke (nærmiljøanlegg). Løkka ble bygget på dugnad av velforreningen i samarbeid med kommunen - foto : Peter Rosendahl 9

2. Definisjoner klassifisering av type anlegg og områder 2.1. Definisjoner av idrett og friluftsliv Definisjoner av idrett og friluftsliv Fysisk aktivitet er egenorganisert trenings- og mosjonsaktivitet. Idrett er fysisk aktivitet i form av konkurranse eller trening i den organiserte idretten. Friluftsliv er opphold og fysisk aktivitet i friluft i fritiden med sikte på miljøforandring og naturopplevelse. Egenorganisert aktivitet kan eksemplifiseres med jogge eller skiturer, turer i skog og mark, svømming, stavgang eller liknende gjennomført på egen hånd eller sammen med familie eller venner. Helse er ikke bare fravær av sykdom, men en kombinasjon av fysisk og sosial velvære jfr. stortingsmelding nr 16, Resept for et sunnere Norge, folkehelsepolitikk. 2.2. Definisjoner av anlegg Følgende definisjoner av ulike anleggstyper er lagt til grunn i denne planen: Nærmiljøanlegg Nærmiljøanlegg er et enkelt anlegg for fysisk aktivitet som ligger i eller i direkte tilknytning til boligområdet, og som en integrert del av dette. Anlegget er beregnet for befolkningen i boligområdet og skal ivareta behov for trim og friluftsaktiviteter for alle aldersgrupper, barnas leikebehov innbefattet. Nærmiljøanlegg er vanligvis ikke beregnet for konkurranser etter konkurranseidrettens regler og bestemmelser. Kommuneanlegg Mindre kommuneanlegg disse anleggene dekker behov for konkurranser etter gjeldende regler på lags og kretsplan. Felles anlegg med skole kan være aktuelt. Tettstedet boligområdet, grenda og skolekretsen vil ofte være det geografiske området et lokalanlegg dekker. Det vil for endel anleggstyper være naturlig å vurdere utbygging av mindre anlegg i sammenheng med behovet for skoleanlegg. Større kommuneanlegg Større kommuneanlegg er anlegg som dekker behovet for en eller flere idretter for hele eller en større del av kommunen. Enkelte større kommuneanlegg kan ha funksjon også for andre kommuner. Disse anleggene dimensjoneres og utformes slik at det tilfredsstiller kravene for konkurranser på kretsplan og eventuelt for nasjonale konkurranser. Alle særidretter med stor utbredelse i kommunen, bør ha minst ett slikt anlegg. Riksanlegg Riksanlegg er et anlegg for en særidrett med en standard som gjør det mulig å arrangere internasjonale mesterskap (VM, EM) i vedkommende idrett. Standarden gjelder så vel rent idrettslige anleggskrav til lokalisering, som arrangementsmessige forhold, fasiliteter for publikum, presse m.m. Interkommunale anlegg Disse anlegg er fellesprosjekter mellom to eller flere kommuner / Fylkeskommuner. 10

3. Målsettinger 3.1. Overordnede mål. Det overordnede mål for anlegg for idrett og friluftsliv i Vennesla er: Tilrettelegging av anlegg, områder og aktivitet for idrett og friluftsliv for alle grupper av befolkningen og slik at alle får gode muligheter til fysisk aktivitet der de bor. Dette gjelder friluftsliv, mosjonsidrett, idrettskonkurranser og toppidrett. 3.2. Delmål for Vennesla kommune Ved utarbeidelse av reguleringsplaner skal det innarbeides arealer og anlegg for lek, idrett, og friluftsliv som en del av bomiljøet. Vennesla sentrumsområder og tettsteder skal allmennheten sikres atkomst til områder for friluftsliv og idrett ved trafikksikre grønnkorridorer. Det samme gjelder atkomst til de elvenære områdene langs Otra og til heiene. Skoleverkets, idrettens og friluftslivets behov for arealer og anlegg, samt trafikksikre ferdselslinjer, bør samordnes så langt mulig. Turveger, stier, løyper og gang og sykkelveger bør tilrettelegges og samordnes slik at det utgjør et atraktivt nett med grønne ferdselsårer og som integrerer de viktigste arenaer som skoler, idrettsanlegg, friluftsområder m.v. innen tettstedene i Vennesla. Der det er naturlig bør turstier knyttes opp mot kulturminner og fornminner i samråd med fylkeskonservatoren. Turnettet i Vennesla sentrum bør sammen med gang og sykkelveger, gi god og trafikktrygg atkomst til utmarka, til Otra og Venneslafjorden og binde sammen boligområdene med idrettsanlegg, skoler og barnehager. Nær Venneslas tettsteder er det svært viktig at kommunen sikrer og legger tilrette badeplasser til allmenn bruk, gjerne i tilknytning til aktiviteter på land. Etablere rasteplasser med bord, benker, beplantning, toilett etc. ved enkelte turløyper, badeplasser og utsiktspunkter. Funksjonshemmede skal ha tilgang til alle idrettsanlegg og. skal gis gode og varierte muligheter for friluftsliv med spesielle tiltak knyttet til Otra. Ved planlegging skal det tas hensyn til alle herunder universell utforming så langt det er mulig. Vennesla kommune skal legge vekt på at bygging og anlegg for idrett og friluftsliv skal utformes på en arkitektonisk god måte og som er tilpasset miljøet og helheten. Opparbeidelse for friluftslivsformål skal utføres på en nennsom og naturvennlig måte. Anlegg og tilrettelagte områder skal holdes i god stand ved planmessig drift, vedlikehold og skjøtsel. Legge forholdene til rette for fysisk aktivitet herunder gjennom folkehelsa. Opprettholde aktivitet i allerede etablerte anlegg. Styrke sykkelrute 3 gjennom Vennesla. Samarbeide med Midt-Agder friluftsråd om å utvikle friluftslivet. 11

4. Utfordringer virkemidler Om Vennesla kommune skal kunne nå de mål som er trukket opp, er det nødvendig med samhandling innad i kommunen, mellom kommunen, offentlige myndigheter og de frivillige organisasjoner i Vennesla. Det må legges opp til et samarbeid om virkemidler og hvor offentlige organer på flere nivå samordnes med de lokale organisasjoner og næringsliv. Med det befolkningsmønster som Vennesla kommune har er det naturlig å planlegge idrett og friluftsliv for hele kommunen. I en slik sammenheng er det viktig at plan for idrett/friluftsliv integreres som en del av en samlet plan for hvert område 4.1. Målstyrt utbygging og tilrettelegging, kommunale langtidsplaner, kommunedelplaner. Hovedutfordringen for Vennesla er å få til en målrettet utbygging innen idrett og friluftsliv. Kommunedelplanen for idrett og friluftsliv skal være i samsvar med kommuneplanen og skal innarbeides som en integrert del av denne. Det betyr at idrett og friluftsliv skal vurderes i et samfunnsmessig perspektiv og i forhold til øvrige samfunnsmessige målsettinger som er trukket opp i kommuneplanen for Vennesla. Utarbeidelse av en kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet i Vennesla, er en forutsetning for en samordnet og målrettet anleggsutbygging. Kommunedelplanen er derfor det viktigste virkemiddel som kommunen har for å kunne realisere målene. For tildeling av spillemidler har myndighetene satt som et absolutt krav at det skal foreligge en godkjent kommunedelplan for idrett og friluftsliv i hver kommune. Kommunen deltar aktivt i Midt-Agder friluftsråd 4.2. Sikring av arealer Arealer og områder for friluftsliv, idrett og lek skal sikres i kommunens arealplanarbeid og innarbeides i kommuneplanen, kommunedelplaner og reguleringsplaner. Det bør avsettes områder til fysisk aktivitet i nærmiljøet og det er viktig med grønne korriidorer. Dette er det viktigste virkemiddel som Vennesla kommune har for å sikre nøkkelarealer til framtidig bruk for friluftsliv, lek og idrettsaktiviteter. Neste skritt er erverv og servituttavtaler som det er offentlige støtteordninger til. Kommunestyret har med hjemmel i plan og bygningsloven vedtatt kommunale retningslinjer for omfang og kvalitet av arealer og anlegg av betydning for barn og unge. Retningslinjene har bestemmelser om leke og oppholdsarealer i boligområder og spesifikke krav om arealstørrelser, avstander og arealkategorier. Gjennom arealplanleggingen kan dimensjonering og arealkrav, lokalisering, adkomst og sammenheng med andre anlegg og lokaler, avklares. Kommunedelplanen for idrett og friluftsliv skal angi viktige arealer og sammenhenger for idrett, lek og friluftsliv og som i neste omgang skal innearbeides i kommuneplanen/ reguleringsplaner. 4.3. Finansiering av utbyggingskostnader. I prinsippet finansieres idrettsanleggene ved egenkapital, dugnad, egenfinansiering fra kommunen og fylkeskommunen, spillemidler, lån, rabatter og gaver. For utbygging av idrettsanlegg og tilrettelegging for friluftsliv er spillemidler en betydelig finansieringskilde. En tilfredsstillende kommunedelplan for idrett og friluftsliv er helt avhengig av en kobling mellom arealplanlegging og økonomisk planlegging. Det må være en samordnet plan for finansiering av tiltak og sikring av arealer. Budsjettering av midler til slike formål må derfor integreres i kommuneplanens økonomiplan. En gjennomarbeidet og god plan for idrett og friluftsliv, som har bredde og er integrert i øvrig virksomhet, er den beste garanti for finansiering ikke minst fra mange kilder og til ulike formål. 12

4.4. Godkjenning av anlegg i forbindelse med spillemidler. Godkjenning av idrettsanlegg er delegert til kommunen. Den kommunale godkjenningen av planer for idrettsanlegg skal omfatte: Idrettsfaglige forhold. Estetiske og miljømessige forhold. Anleggstekniske forhold. Foruten godkjenning av anleggsplaner, skal kommunen også kontrollere at anlegget under utbygging og ved ferdigstillelse er utført i samsvar med godkjente planer og skal attestere dette før spillemidler kan utbetales i sin helhet. Tilsvarende vurderinger forutsettes gjennomført for friluftstiltak knyttet til friluftspolitiske, friluftsfaglige og tekniske forhold. Natur og friluftsfaglige instanser i kommunen, fylkeskommunen og hos fylkesmannen forutsettes å være med ved vurderingen av slike anlegg. 4.5. Drift og vedlikehold. Drift av anlegg og områder for idrett og friluftsliv omfatter bl.a. idrettslige, miljømessige, økonomiske, tekniske og administrative oppgaver. Praktiske planløsninger og hensiktsmessig materialvalg er av stor betydning for vellykket drift. Alle sider ved driften må vurderes tidlig i planfasen. Utgifter til drift og vedlikehold kan dekkes ved: kommunale bevilgninger leieinntekter fra brukerne billettinntekter tilskott reklame dugnadsinnsats Det er viktig at økonomiplanen og planlagte anlegg samsvarer. Størrelsen på de kommunale bevilgninger vil imidlertid være avhengig av kommunens generelle økonomiske situasjon til en hver tid. Planlegging og opplisting i handlingsplanen er satt opp i samsvar med gjeldende 4 års økonomiplan. For å opprettholde en forsvarlig vedlikeholdsstandard, må drift og vedlikehold være en kommunal oppgave på idrettshaller og kommunale idrettsanlegg. For øvrige anlegg kan det være et kombinert ansvar, og det bør i hvert tilfelle inngås vedlikeholdsavtaler. Det er viktig å ikke glemme opprusting av eldre anlegg. Dette må tas med når investeringene vurderes. 4.6. Fysisk aktivitet Det er ønskelig å øke den fysiske aktiviteten. Dette vil skje gjennom et nært og fortrolig samarbeid med mange aktører som lag og foreninger, det offentlige, næringslivet og helseforetakene. Partnerskap for helse (tidligere fysak ) er et av virkemidlene. Gjennom dette ønsker en å nå inaktive grupper med tilbud om tilrettelagt fysisk aktivitet. Barnehager og skoler bør ha lett adgang til friluftsområder slik at en kan få mulighet til en bredere fysisk aktivitet. De fleste skoler og barnehager er nå etablert med egen uteplass. Dette tilbudet bør videreutvikles i tiden som kommer. Det vil være gunstig om hver skole har sitt eget skolekart. Målet bør vært at barn og unge skal ha minst 60 min. aktivitet hver dag. Andre tiltak er: sykle på jobb, turgrupper, stavgangsgrupper, naturlos og kultur- og turorientering. Moseidvarden - foto Kjetil Fossheim, Midt-Agder Friluftsråd 13

4.6.1. - Handlingsprogram for aktivitet TILTAK ANSVARLIG / I SAMARBEID MED NÅR ANSLÅTT KOSTNAD Kommentar Rydding skiløyper Løypekommitè Fortløpende Kjøring av skiløyper MAF / Park og idrett I sesongen Turaktivitet for barn MAF m.flere Hele året Løypekomitè Vennesla og Kr.sand kommune har felles vaktordning om helgene Ulike aktivitets Tltak Barn og unge Prioriteres i Anleggene Gåturer Naturlos MAF m.flere Vennesla kommune / Park og idrett Lag og Forening MAF Hele året Hele året Føremelding MAF I sesongen Regionale Sykkelruter Rydding av gangstier Ordne badeplasser Tilrettelegging Friområder Tilrettelegge skolegårder for fysisk aktivitet Kompetanse utvikling Utedager Turdager MAF / Park og idrett Park og idrett Park og idrett Park og idrett Årlig I sesongen I sesongen Løypemanskapet raporterer til MAF om snødypde Park og idrett Forløpende Tilrettelegging for selvaktiviserende utemiljø Barnehage / Skole / MAF Barne Hage / Skole Friluftsgrupper Barnehage / Hele året Natur og miljø Barnehage / Bruk av turområder Barnehage / Hele året Fysiskmotorisk utvikling OPPTUR nasj.turdag 8klasse Barnehage / Fysioterapitjenesten Skole / Turistforening Aktiv uteprosjekt Skole Hele året Økt fysisk aktivitet Skole Sikre folkehelsen med prosjekter for alle 14

Idrettstrening Skole / VFK Hele året Gapahukleir Skole I sesongen Aktivitetsresept Hjertetrenings grupper Treningsgruppe for gravide Kulturorientering Helse Helse Helse Vindbj./o-lag / Kommunen 15

5. Samordnet politikk for utbygging og tilrettelegging av anlegg og områder. Følgende hovedprinsipp legges til grunn for en samordnet anleggspolitikk for idrett og friluftsliv i Vennesla: Nærhet til bomiljø. Trafikksikker og lett adkomst. Koordinering av behov for skole, idrett, friluftsliv og andre kulturaktiviteter. Tilpassing av samme anlegg for flere brukergrupper. Koordinering av behov for idrettsorganisasjoner. Vektlegge estetiske forhold og miljø. Nærhet til kollektive transportmidler. Det skal legges vekt på universell utforming for at funksjonshemmede skal kunne ta del i idrett og friluftsliv i kommunen. Miljøsamling Sandrip okt - 08 197 - foto Vennesla Tidende 16

6. Status, beskrivelse og behov for idrett og friluftsliv fordelt på områder i Vennesla Tettstedene Vennesla, Vikeland og Moseidmoen utpeker seg som de mest folkerike områder i kommunen. Skarpengland og Hægeland er på samme måte veldefinerte tettsteder som det faller naturlig å vurdere hver for seg. Oversikten over områder for idrett og friluftsliv inndeles etter samme prinsipp som i gjeldende kommuneplan for Vennesla. Det vil si at det legges til grunn en geografisk, områdeavgrensa inndeling av Vennesla fordelt på sentrumsområder og tettsteder. Oversikten beskriver de ulike tilbud som finnes pr. i dag, hvilke potensialer for utvikling som anses mest naturlig, samt på bakgrunn av egnethet av arealer til forskjellig bruk og i forhold til annen utvikling i området. Sist i oversikten gis en generell vurdering vedr. fysisk aktivitet. 6.1. Området Hægeland 6.1.1. Status Hægeland sentrumsområder representere også et bygdesentrum med sentral lokalisering til Setesdalsveien. Det er et mer storslått heilandskap omkring Hægeland enn i Øvrebøområdet. Også her preger vakre og tradisjonsrike bygdelandskap områdene omkring Hægeland. Hægeland har også store utviklingsmuligheter innen området utmark/bygdeturisme. Utmarkspotensialet i Hægeland kan utvikles til å bli en viktig næring. Det vil i tilfelle kreve et utstrakt samarbeid og organisering på grunneiersiden. Plan for idrett og friluftsliv bør også her samordnes med øvrig planlegging for utvikling av Hægelandsområdet. Hægeland har flere sentrale vinterløyper, spesielt viktig er utfarten til Lauvåsområdet. Utilstrekkelige parkeringsmuligheter. Parkering for dette utfartsområdet bør i hovedsak legges til Høversland. I dag blir barn som driver med fotball, kjørt fra Hægeland til Øvrebø. Ved en oppjustering og utbedring av den eksisterende banen ved Eikeland skole, vil de kunne spille og ta imot lag fra andre klubber. Dette vil sansynligvis øke interessen og rekrutteringen i Hægeland. Viktige sider for friluftsliv og idrett i Hægeland: Utgangspunkt for turløype til Høversland/Lauvås. Utgangspunkt til Fjellmannsvegen. Badeplass Hægelandsvannet. Sandtveit/Sandland 3 km unna. Grusbane med flomlysanlegg ved skolen. Ballplass i forbindelse med skolen. Lysløype i forbindelse med skolen (2,5 km). Skytebane (innendørs miniatyrskytebane). Skatebane utendørs. Skøytebane Hægeland senrum. Balløkke i Smiheia 6.1.2. Forslag til tiltak i Hægelandsområdet Utvidelse av ballplass/aktivitesområde ved Eikeland skole. Oppgradering av badeplass ved Sandlandsvannet Nærmiljøkart over Hægeland tettsted. Bedre tilrettelegging av lokaliteter med stor utfart. Opplevelseskart med guide for hele Hægeland. Parkeringsplasser spesielt på Høversland, men og i noen grad på Lauvås. Bedre vegen til Lauvås. Rydde og vedlikeholde Fjellmannsvegen. Sykkelveg mellom Hægeland og Kile Turveg rundt Sandlandsvannet og forbindelse til Hægeland sentrum. 17

6.2. Området Øvrebø 6.2.1. Status Skarpengland er et av Vennesla kommunes tettsteder. Stedet ligger strategisk til ved Setesdalsvegen. Senteret har store muligheter til utvikling innen turisme/reiseliv. Tilbud innen idrett og friluftsliv i området bør også vurderes med dette for øye. Skarpenglandsvannet med tilhørende kulturlandskap og våtmarksområde er et tiltrekkende og vakkert landskap. Det kan med basis i en plan for området tilrettelegges slik at det blir mer tilgjengelig for almen bruk. Formålet vil være flersidig for friluftsliv og naturopplevelse, som tursti Skarpenglandsvannet Rundt og som turvei mellom Skarpengland, skolen og Idrettshallen. Øvrebø representerer også et aktivum; en vakker kirke og kirkegårdsmiljø, tradisjonsrike gårdsbruk i et åpent, storslått landskap, rikt på kulturminner og med Sangeslandsvannet som bygdas landskapselement nr. 1. Området har store muligheter innen friluftslivet. En tursti rundt Sangeslandsvannet er aktuelt. Det er badeplass ved vannet. På Homme er det et idrettsanlegg. Det gjenstår å opparbeide et treningsfelt. Det bør anlegges en gang og sykkelvei mellom Homstean og Skarpengland for å utnytte idrettsanleggene bedre og sikre ferdselen mellom de to tettstedene. Øvrebø I.L. disponerer to hoppbakker på Homsteam en liten 12 meter og en bakke 25 meter. Det er også en 50 meter miniatyrskytebane med selvanviser og innendørs miniatyrskytebane på Skarpengland skole. På Skarpengland er det under utarbeidelse en plan for området Skarpenglandsvannet. Det er et rikt fugleliv, våtmarksområder omkring vannet, og som er viktige i naturvernsammenheng. En tilrettelegging må av denne grunn ta hensyn til disse verdier. På Sandripheia er det under utvikling et regionalt skisenter og utfartssted. Denne utvikling bør samordnes med utviklingen for hele Øvrebøområdet samlet sett. Fjellmannsvegen går fra syd til nord i kommunen. Dette er den gamle ferdselsvegen opp dalen. Vegen starter syd for Ravnås, og går gjennom både Øvrebø og Hægeland. Det er viktig at vegen ryddes og vedlikeholdes. Vegen inngår i en trase fra Evje til Kristiansand. 6.2.2. Forslag til tiltak i området Øvrebø : Tursti rundt Skarpenglandsvannet. Nærmiljøkart over Skarpengland. Turvei/skiløype Skarpengland skole Loland. Turvei/skiløype Skarpengland Sandrip. Fullføre utbyggingen av Hommeanlegget. IK Start tener på Homme idrettsplass - foto Jürgen Orf Skiløypeforbindelse Sandrip - Naspeheia Rydde og vedlikeholde Fjellmannsvegen som går fra syd til nord i kommunen. 18

6.3. Interkommunalt idretts og friluftslivsenter på Sandripheia 6.3.1. Status Midt Agder friluftsråd har i samarbeid med kommunene Kristiansand, Vennesla, Søgne og Songdalenog utarbeidet en plan for å videreutvikle Sandripheia til en friluftspark for vinter- og sommeridretter. Idretts- og friluftsanlegget har fått navnet: Sandripheia fritidspark En stor turisttrafikk går gjennom dette området både sommer og vinter. Dette potensiale er, til nå, lite utnyttet. Vennesla har i dette området en attraktiv heinatur som er velegnet for friluftsliv for de fleste formål. Idrettsanlegget består i dag av følgende anlegg: Lysløype - ca 3,4 km Stor hoppbakke - 60 m - brent ned Mellomstor hoppbakke - 35 m Liten hoppbakke - 15 m Skiskytterarena - 50 m Skytebane - 200 m Skytterhus Sandripstua Skileikområde for barn Rulleski/rullestol løype, ca 1 km for skiskyttere, blinde og funksjonshemmede. I tillegg kommer en snøkanon for produksjon av snø til lysløype og hoppbakker. Det er også et orienteringskart over området. 6.3.2. Forslag til utvikling av Sandripheia Fritidspark Følgende prosjekter er til vurdering: Utvikling av hoppanlegg Utvide eksisterende parkeringsplass. Utvidelse av vegen inn fra rv. 9. Bygge et START og MÅL område for anleggene. En estetisk utforming av alle anlegg og bygninger i området. Ellers er det planer om : Flytte eksisterende skiskytteranlegg til nytt område. Skoleskibakke(alpint), halfpipetrase og skitrekk. Opparbeide forbindelse til det øvrige turløypenett i Vennesla bl.a. til Naspeløypa. Utvikle naturstier og andre opplevelsestilbud som lavvoer og gapahuk. Lage badeplass i Vietjønn, som ligger i nær beliggenhet. Legge til rette for skoler og barnehager. Opplevelseskart med guide over området. For øvrig utnytte fritidsparken og de muligheter som er relevante i dette området bl.a. orienteringsaktiviteter 19

6.3.3. Tilstanden på eksisterende anlegg - hoppbakkene Anlegget er over 30 år gammelt og få oppgraderinger er utført siden det ble bygget i 1977. Hoppanlegget W 40 bakke mangler bomsystem, spormal og vant og oppfyller ikke sikkerhetskravene. Unnarennet bør få ny profil iht. dagens normer. Prepareingsutstyr, vinsj og wire er 30 år gammelt og er tungvint å bruke. Hoppbakke W 60 gikk tapt i brannen 2008, unnarennet er for smalt og har gal profil. Måleltrapp mellom W 60 og W 40 bakkene er rast sammen og må rustes opp. Forslag til utvikling av hoppanlegg Etter brannen er det utarbeidet prosjektunderlag/tegninger for hele hoppanlegget K 60 og K 40. Det foreligger konkrete planer av fartsoppbygg ( stillas) og grunnarbeider/ ny profil på K 60 bakke samt endringer på K 40 bakke dvs. vant og spormal for spormaskin. Oppbygging av K60 ny bakke/stillas og unnarenn av K 60 og K 40 har allerede vært ute på anbud. I anbudet er det også tatt med et strekk av vannrør til evt. snøproduksjonsutstyr siden kostnadene senere vil bli vesentlig høyere. Sletta i bunnen av unnarennet må dreneres. Lysanlegget må oppgraderes. For at hoppbakken K60 kan bygges opp igjen er det nødvendig å lage en anleggsvei til fartsoppbygget (overrenn).denne veien bør brukes til alpin bakke i etterkant. Ved siden av K 60 bakken bør det bygges et skitrekk som kan brukes av hoppere og de som ønsker å renne i alpin bakken. Hopp og alpinanlegget vil fremstå som et mer moderne anlegg for hele Sørlandet og vil gi muligheter for flere brukere. Brukere av hoppanlegget Hoppere fra 5-6 år til nesten 60 år bruker anlegget. Veien/parkering til Sandripheia fritidspark Skal man tilrettelegge for mer aktivitet er det nødvendig å utvide veien fra RV 9 inntil anlegget, samt at man må bygge flere parkeringsplasser. Status På fine utfartsdager er det svært mye trafikk inn til anlegget og til tider er det nesten umulig å komme frem: Grunnen til dette er at veien er for smal og at det er for få parkeringsplasser. Det har vist seg at ved ulykker er det svært vanskelig for hjelpemannskapet /ambulanse å komme frem. Videre eedet også dårlig siktlinje når folk kommer fra Sandripheia og svinger inn til RV (Setesdals~eien). Forslag Veien inn til Sandripheia fritidspark utvides, evt. at man bygger flere vikeplasser, samt at det opparbeides flere parkeringsplasser. Sandripheia fhtidspark har opsjon på et område som kan benyttes til dette. Snøproduksjon Sandripheia fritidspark disponerer i dag en snøkanon som er ca. 20 år gammel. Snøproduksjonsanlegget bør fornyes evt. subleres. 20