Søknad om autorisasjon av akupunktører i henhold til helsepersonelloven

Søknad om autorisasjon av akupunktører i henhold til helsepersonelloven Norsk akupunkturforening (NAFO) søker med dette om autorisasjon av akupunktører i henhold til helsepersonelloven. Det vises i den sammenheng til lovens 48 der det fremgår at departementet kan bestemme at nye helsepersonellgrupper skal gis autorisasjon etter søknad. Grunnlaget for autorisasjonen skal være 240 studiepoeng, herunder minimum 120 studiepoeng i akupunktur ad modum tradisjonell kinesisk medisin (TKM) og minimum 90 studiepoeng i de medisinske fagene anatomi, fysiologi og sykdomslære. VEKS-fag 1 skal utgjøre de øvrige studiepoengene. 1 VEKS-fag er vitenskap, etikk, kommunikasjon og samfunnsfag.

Søknadens innhold 1. Kort om NAFO 2. Bakgrunn 3. Hovedargumenter for autorisasjon av akupunktører 3.1 Innledning 3.2 Pasientsikkerhet 3.3 Utdanning 3.4 Yrkesrollen 4. Tilleggsargumenter for autorisasjon av akupunktører 4.1 Forskning og dokumentasjon 4.2 Brukernes behov for autoriserte akupunktører 4.3 Helsetjenestens behov for akupunktører 4.4 Internasjonale forhold 5. Økonomiske og administrative konsekvenser 5.1 Tilsyn og kontroll av akupunktører 5.2 Statens autorisasjonskontor for helsepersonell 5.3 Økonomiske konsekvenser 6. Forslag til autorisasjonsprosess Vedlegg 1: Vedlegg 2: Vedlegg 3: Vedlegg 4: Vedlegg 5: Vedlegg 6: Vedlegg 7: Vedlegg 8: Vedlegg 9: Vedlegg 10: Vedlegg 11: Vedlegg 12: Vedlegg 13: Vedlegg 14: Vedlegg 15: NAFO Pasientsikkerhet Forskning Bruk og holdninger Utdanning Akupunktur internasjonalt Den tradisjonelle akupunkturens teorigrunnlag, definisjon, historie og metode NAFOs vedtekter og utvalgsregler Yrkesetiske regler Rammekrav for akupunktører Retningslinjer for utdanning i akupunktur Retningslinjer for trygg akupunkturpraksis Bivirkningsskjema Om ulykken skulle inntreffe Erklæring fra de nordiske akupunkturforeningene 2

1. Kort om NAFO NAFO ble dannet i 2005 etter en sammenslåing av Norsk forening for klassisk akupunktur og Norske akupunktørers hovedorganisasjon. NAFO er i dag den desidert største organisasjonen for akupunktører, med 718 medlemmer. NAFO har medlemmer i alle landets fylker. NAFO stiller av hensyn til pasientsikkerheten strenge krav til medlemskap. Det kreves i dag 240 studiepoeng, for å tilfredsstille kravene til medlemskap. For mer informasjon om NAFO, se vedlegg 1. 2. Bakgrunn Allerede i 1998 i forbindelse med høringen til Lov om helsepersonell mv. ga akupunktørene, gjennom Norsk forening for klassisk akupunktur, uttrykk for at akupunktører burde autoriseres. Dette ble gjentatt gjennom søknad om autorisasjon etter 48 i Lov om helsepersonell i 2002. Første gang ble akupunktørenes ønske avvist fordi departementet ønsket å avvente Aarbakkeutvalgets innstilling. Andre gang ble akupunktørene avvist med den begrunnelsen at helsepersonelloven måtte virke et par år før autorisasjon av nye grupper kunne vurderes. Siden den gang har det vært en svært positiv utvikling på akupunkturområdet i Norge; - blant annet har vi fått 5 doktorgrader med akupunktur som tema (jf. vedlegg 3), - det er et økende antall vitenskapelige studier som viser at akupunktur både har effekt på en rekke lidelser - og er en kostnadseffektiv behandlingsform (jf. vedlegg 3), - de to største akupunkturforeningene har slått seg sammen og - Akupunkturhøyskolen (AKHS) fikk godkjent sitt akupunkturstudium som bachelorgrad i 2008 (jf. vedlegg 5). 3. Hovedargumentene for autorisasjon av akupunktører 3.1 Innledning NAFO oppfyller kriteriene for autorisasjon som det framgår av hhv. Ot.prp. nr. 13 (1998-1999) om Lov om helsepersonell mv. og Ot.prp. nr. 27 (2002-2003) Om lov om alternativ behandling av sykdom mv. Også anbefalingene fra Helsedirektoratet i forbindelse med hovedutredning og tilleggsutredning fra 2008, mener NAFO blir møtt. Det samme gjelder anbefalingene fra Helsedirektoratets arbeidsgruppe i 2004, som utredet spørsmål omkring utdanning av akupunktører. 3.2 Pasientsikkerhet Akupunktur er en svært trygg behandlingsform når den utføres av godt utdannede behandlere som praktiserer etter kvalitetssikrede standarder. Risiko for pasienters sikkerhet er først og fremst knyttet til manglende medisinsk kunnskap og evne til å identifisere alvorlige sykdommer, samt ukyndig bruk av verktøy og dårlig hygiene. Sammenlignet med vestlig medisin er det ved behandling med akupunktur lavere risiko for bivirkninger. Komplikasjoner av akupunktur forekommer sjelden, men kan oppstå. Skadene som kan inntreffe er potensielt fatale og dødsfall har funnet sted etter akupunkturbehandling, også i Norge 2. De mest alvorlige bivirkninger er 2 Korgen-saken i 1994, se vedlegg 2. 3

punktering av indre organer som lunger, lever, nyrer og milt som igjen kan føre til blødning og/eller betennelser med videre komplikasjoner. Ryggmargsskade og punktering av medulla oblongata også vært rapportert. Av andre alvorlige bivirkninger kommer faren for infeksjoner og overføring av smittsomme sykdommer. Den største fare for pasienten, skyldes behandlere som ikke er godt nok utdannet i henholdsvis vestlig medisin og TKM. Det kan slås fast at faren for uønskede virkninger av akupunktur er større jo kortere utdanning behandleren har. Derfor bør det stilles krav til utdanning både i akupunktur og vestlig medisin for akupunktører. Selvregulering av akupunktører har ikke fungert tilfredsstillende. Mangelen på offentlige sanksjonsmuligheter har medført at personer som åpenbart bedrar pasienter får fortsette sin virksomhet. Hensynet til pasientsikkerheten tilsier at akupunktur bør reguleres gjennom autorisasjon. For mer detaljer om akupunktur og pasientsikkerhet, les vedlegg 2. 3.3 Utdanning 3.3.1 Innledning I Ot.prp. 13 (1998-1999) står det på s. 127 at utdanning skal være et kriterium for autorisasjon. I utredning av helsepersonellovens autorisasjonsordning s. 23 står det videre at utdanningen skal ta sikte på å utdanne personell for arbeid innenfor helsevesenet til daglig pasientkontakt og det ansvar dette innebærer. Det står videre at det bør vektlegges hvorvidt utdanningen er godkjent av utdanningsmyndighetene og akkreditert av NOKUT og om utdanningen i hovedsak er forskningsbasert. Som det vil fremgå i de følgende avsnittene, oppfylles også dette kriteriet. NAFO stiller spesifikke krav til utdanningsinstitusjonene som blir NAFO-godkjent. Utenfor dette systemet finnes det et mylder av andre tilbydere av kurs og utdanning av høyst varierende kvalitet. Verken pasienter eller studenter/kursdeltagere har her noe grunnlag for å se forskjellen på en god og en mindre god skole. NAFO anser situasjonen som ute av kontroll og at det til sist er pasienten som potensielt blir skadelidende. 3.3.2 Faglig forsvarlig nivå på akupunkturutdanning NAFO har i en årrekke arbeidet for å finne frem til et faglig forsvarlig nivå for utdanning i akupunktur. Vi har blant annet bidratt i ekspertgruppen utnevnt av Verdens helseorganisasjon (WHO). Arbeidet i WHOs ekspertgruppe resulterte i egne WHO-retningslinjer for utdanning i akupunktur. Kort fortalt anbefalte WHO 2500 timers utdanning. NAFO har også deltatt i den direktoratsoppnevnte arbeidsgruppen som utredet akupunkturutdanning i 2003/2004. Gruppen, med støtte av direktoratet, anbefalte en 4-årig bachelorutdanning i akupunktur. NAFO har på bakgrunn av nasjonalt og internasjonalt arbeid konkludert med at en utdanning tilsvarende 240 studiepoeng er det nivået NAFO-medlemskap skal ligge på. Av disse studiepoengene skal minimum 120 studiepoeng være i akupunkturfag, minimum 90 være i de medisinske fagene anatomi, fysiologi og sykdomslære og resten VEKS-fag. 3.3.3 Bachelorutdanning ved AKHS og NAFOs krav til autorisasjon I 2008 ble Akupunkturhøyskolens akupunkturstudium akkreditert 3, noe som innebærer at studiet fyller de standardene og kriteriene som stilles for en bachelorgrad. Blant annet tilfredsstiller studiet kravet om at undervisningen skal være forskningsbasert, samt faglig utviklingsarbeid og erfaringskunnskap, med andre ord er undervisningen kunnskapsbasert. Videre betyr akkrediteringen at AKHS utdanner studentene til å ta ansvar for daglig pasientkontakt, og skolen 3 Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) akkrediterte denne utdanningen 15. mai 2008. 4

så tidlig at det var behov for studentklinikk for å kunne gi studentene den nødvendige opplæringen i selvstendig pasientansvar. Dette er et mål som også NAFO vektlegger i godkjenning av akupunkturutdanning. Studiet utgjør 180 studiepoeng, dvs. 60 studiepoeng mindre enn det NAFO mener bør være grunnlaget for en autorisasjon. NAFO er i en særstilling i Europa mht det ambisiøse kravet om 90 studiepoeng i de medisinske fagene anatomi, fysiologi og sykdomslære 4. NAFO mener nivået bør være så høyt fordi akupunktørene i sin praksis møter pasienter med svært forskjellige og komplekse lidelser, eksempelvis smerter og plager i muskel- og skjelettapparatet, ulike kvinneplager, indremedisinske lidelser, allergier, psykiske plager, nevrologiske lidelser med mer. 5 Dette betyr at akupunktørene må ha god kjennskap til anatomi, fysiologi og sykdomslære for å kunne tilby pasientene en trygg behandling. Det er av største betydning at akupunktører kjenner symptomene på alvorlige sykdommer slik at de forstår når de skal henvise pasientene videre til lege. De må ha inngående kjennskap til anatomi, slik at de ikke utsetter pasientene for farlige innstikk. For mer inngående informasjon om utdanning les vedlegg 5. 3.4 Yrkesrollen Utgangspunktet for yrkesrollens innhold som kriterium for autorisasjon er hensynet til pasientenes sikkerhet. Som det fremgår i utredning av helsepersonellovens autorisasjonsordning s. 24, så taler hensynet til pasientsikkerheten for et styringsbehov i tilfeller der helsepersonellet i sin yrkesutøvelse har selvstendig pasientkontakt. Særlig skal dette tillegges vekt der hvor yrkesutøvelsen innebærer risiko for pasienten. Dette gjelder spesielt der yrkesrollen innebærer et selvstendig og direkte ansvar for diagnostikk, behandling, pleie og eller oppfølging av pasienter. Videre står det i utredningen at det på grunn av behovet for offentlig kontroll av selvstendig næringsvirksomhet som helsepersonell, er relevant hvorvidt yrkesrollen kan innebære selvstendig næringsvirksomhet. Akupunktørene oppfyller også dette kriteriet siden de langt fleste akupunktører driver selvstendig næringsvirksomhet og har selvstendig pasientkontakt. Pasientene kommer av eget initiativ eller etter forslag fra annet helsepersonell, til en privat drevet akupunkturklinikk. I de siste årene har vi riktignok sett en økning av akupunkturbruk også i det offentlige helsevesenet, jf. vedlegg 4. Akupunktører både innenfor og utenfor offentlig helsetjeneste har et selvstendig ansvar for diagnose, behandling og oppfølging av pasienten. Som vi har sett under punkt 3.2 og vedlegg 2, kan akupunkturbehandling dessverre medføre en potensielt alvorlig risiko for pasienten hvis akupunktøren ikke har en grundig og kvalitetssikret utdanning med tilstrekkelige kunnskaper i TKM, anatomi og sykdomslære. 4. Tilleggsargumenter for autorisasjon av akupunktører 4.1 Forskning og dokumentasjon 4.1.1 Innledning NAFO er av den oppfatning at det ikke er tilfredsstillende med kliniske erfaringer som eneste dokumentasjon av effekt, og mener at vitenskapelige studier bør støtte og forklare viktige deler 4 For fysioterapeuter, sykepleiere og tannleger som har påbegynt sitt akupunkturstudium etter april 2008, krever NAFO at de skal ha mer utdanning i vestlig medisin for å kunne bli NAFO-medlem. Se vedlegg 5. 5 Se mer om hva pasienter bruker akupunktur for i vedlegg 4. 5

av den kliniske effekten. NAFO har derfor deltatt aktivt i å fremme norsk forskning på akupunktur. NAFO har opparbeidet et eget forskningsfond og har aktivt støttet både doktorgradsarbeider og andre forskningsprosjekter. 4.1.2 Hva forskningen viser NAFO har gjennomgått forskning på akupunktur fra 2000 til 2008. Det som er mest iøynefallende ved nyere akupunkturforskning, er at den synliggjør akupunkturens samfunnsmessige kostnadseffekt og bidrag til økt livskvalitet. Det viser seg at akupunktur kan være en kostnadseffektiv behandlingsform sammenlignet med andre behandlingsformer. Flere studier viser i tillegg at medikamentbruk går ned ved bruk av akupunktur. Kliniske erfaringer viser at akupunktur har effekt både ved forebygging og behandling av mange sykdommer og lidelser. På grunn av metode-problemer har ikke all effektforskning vist seg å være like overbevisende som de kliniske erfaringene. I de fleste studiene NAFO har gjennomgått viser det seg likevel at akupunktur har signifikant bedre virkning enn standard behandling eller ingen behandling. Spesielt gjelder dette; ved kroniske sykdommer som tilbakevendende urinveisinfeksjoner, ved migrene og hodepine, ved smerter i nakke, skulder, kne og rygg, ved sykdommer i mage og tarm, ved postoperativ og cellegiftindusert kvalme og oppkast i kvinnehelsesammenheng, som bl.a. ved hetetokter i overgangsalderen, menstruasjonssmerter og som smertelindring i den første delen av fødselen. 4.1.3 Virkningsmekanismer For at en ny terapiform skal aksepteres hevder representanter for den skolemedisinske tradisjon at det ikke holder å vise at metoden har effekt. Det bør også foreligge en forklaringsmodell som er forståelig innen dette vitenskapelige paradigmet. For akupunktur har det de senere årene vist seg at effekt langt på vei kan forklares vitenskapelig. Basalforskningen innenfor akupunktur er betydelig 6. I over 30 år har det pågått grunnleggende forskning på akupunktur, vesentlig relatert til akutt smerte. Forskningen består for det meste av dyreeksperimentell fysiologisk forskning hvor man har studert neurofysiologi og neuroanatomi relatert til akupunktur. De land som har vært mest toneangivende i denne forskningen er Kina, Sverige, Canada, USA og Japan. Christer Carlsson, svensk anestesilege med doktorgrad på forskjellige kliniske studier av akupunktur, har skrevet flere oversiktsartikler omkring basalforskningen og om akupunktur. Hans hovedkonklusjoner gir en kortfattet oversikt over resultatene av basalforskningen. Han har lagd en oversikt der det skilles mellom analgetisk akupunktur (smertestillende) og terapeutisk akupunktur. Mesteparten av den eksperimentelle dyreforskningen har dreid seg om smertestillende akupunktur. Det foreligger videre flere studier som har til hensikt å utrede akupunkturs effekt på det autonome nervesystemet, og det er vist at ved en ubalanse med overvekt av sympatikus og for lavt parasympatikus virker akupunktur normaliserende på dette. Denne antistresseffekten kan være en viktig forklaring av akupunkturs påståtte effekter ved en rekke psykosomatiske tilstander 6 Det følgende er hentet fra Nils Lystads bidrag til Sosial- og helsedirektoratets utreding om akupunktur s. 22. Sosial- og helsedirektoratet 2004. 6

som lette søvnproblemer, angst, uro, irritabel tarm, med mer. Det er også vist at akupunktur virker på immunapparatet. 4.1.4 Forskningsutfordringer Akupunktører arbeider ofte alene, og kun et fåtall har ressursene, ekspertisen og forskningsutdanningen som er nødvendig for å møte utfordringene forskning på akupunktur innebærer. Derfor har vi sett at mye av forskningsaktiviteten har vært utført av eksperter fra andre fagfelt, som i stor grad har oversett kunnskapsbasen innen akupunkturtradisjonen, feltets kompleksitet og kunnskap om hva som kjennetegner god akupunkturpraksis. Resultatene av forskningen har derfor i stor grad vært sprikende og kvaliteten på studiene har vært for dårlig. Akupunkturbehandlingen består av både bruk av nåler og intervensjoner uten bruk av nåler. Når det gjelder nålebehandlingen må akupunktøren foreta mange valg; for det første den komplekse diagnostiseringen, deretter må akupunktøren velge behandlingsmåte (jf. vedlegg 7, kapittel 4). Når det gjelder den del av akupunkturbehandlingen som ikke omfatter nåling, gir bl.a. akupunktøren råd om kosthold, aktivitet og livsstil. Denne delen av behandlingen skal motivere pasientene til aktiv involvering. Innen forskning på akupunktur blir som regel ikke denne kompleksiteten godt nok ivaretatt grunnet manglende kunnskap om dette hos de som utfører eksperimentet. Forskningen på akupunktur er derfor ikke alltid representativ for virkeligheten i en akupunkturpraksis. Forskningen på akupunktur har fulgt modellen for legemiddelforskning. Denne tilnærmingen har ikke tatt tilstrekkelig hensyn til de spesielle egenskaper ved og utfordringer knyttet til akupunktur. En del forskere har sett dette problemet og har foreslått en annen forskningstilnærming. Fra NAFKAM 7 er det kommet et interessant forslag til tilnærmingsmåte som har fått støtte internasjonalt. Nøkkelområder i denne strategien er en gjennomgripende forståelse av fagfeltet og utforskning av sikkerhet knyttet til feltet. Det er viktig å utforske effekter av akupunktur slik den faktisk blir praktisert i det daglige, kliniske arbeidet. Den nye forskningsmodellen som NAFKAM 8 har foreslått, redegjøres det for i vedlegg 3. Det har vist seg å være et problem å finne god placebokontroll i effektstudier av akupunktur. Såkalt sham-akupunktur har gjerne blitt benyttet. Da benyttes nåler på punkter uten antatt effekt. Men det har vist seg at nåling på slike punkter også har effekt. Sham-akupunktur som kontroll, ble innført for å kunne skille akupunkturens spesifikke virkning fra den uspesifikke placeboeffekten. Mange av studiene viste overraskende nok at det var liten eller ingen forskjell. Begge metodene virket bedre enn standard behandling. Dette har ført til diskusjoner om shamnålene virkelig er uvirksomme, om placebokontroller er hensiktsmessig eller i det hele tatt mulig å gjennomføre i akupunkturstudier. Det hersker enighet om at selve behandlingssituasjonen hos en akupunktør kan ha placeboeffekt. Kontakten mellom behandler og pasient er hyppig og gjerne preget av tillit. Diagnose settes etter en lengre samtale. Særlig fordi akupunktur er en invaderende behandlingsform, kan den ha en sterk psykologisk virkning. For mer informasjon om forskning, se vedlegg 3. 4.2 Brukernes behov for autorisasjon av akupunktører En befolkningsundersøkelse fra 2006 gjennomført av Opinion as 9 for NAFO, gir oss verdifull informasjon om befolkningens bruk av akupunktur. Der kommer det frem at på det tidspunkt hadde 28% av de spurte benyttet seg av akupunktur som behandlingsform, av disse er det 7 NAFKAM er Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin ved Universitetet I Tromsø. Ble dannet i 2000 og ledes av professor Vinjar Fønnebø. 8 Arne Johan Norheim: Komplementær og alternativ medisin. Høyskoleforlaget 2009. 9 Hele undersøkelsen kan lastes ned her: http://www.akupunktur.no/id/140.0 7

dobbelt så mange kvinner som menn, og mange oppgir at de kom til behandling for en kronisk lidelse. Et klart flertall oppgir at de anser akupunktur som et nyttig supplement til annen behandling, men også at de opplever det som vanskelig å vite om en akupunktør driver seriøst eller ikke. Brukere og potensielle brukere av akupunktur setter pris på muligheten til å velge denne behandlingsformen. Mange opplever at de har stor nytte av akupunkturbehandlingen, men det er en åpenbar mangel at det ikke finnes noe godt og universelt system for kvalitetssikring. NAFO har vurdert hvorvidt den frivillige registerordningen for utøvere av alternativ behandling kunne være en aktuell ordning i så måte, men har konkludert med at fordi det ikke stilles krav til utdanning egner ordningen seg ikke for akupunktører. En autorisasjon av akupunktører vil derimot kunne tilfredsstille behovet hos brukerne for å vite hvem som driver faglig forsvarlig og seriøs akupunkturpraksis. De fleste av de som går til akupunktør kommer med smerter i rygg og nakke, betennelsestilstander og hodepine. Dette er klassiske kroniske plager hvor akupunktur har vist god effekt sammenlignet med annen behandling. Standard medisinsk behandling vil i disse tilfeller ofte være smertestillende medikamenter og konservativ behandling. Sett i lys av den generelle økningen i bruk av medikamenter, og pasienters uttrykte ønske om å ikke måtte være avhengig av smertestillende medikamenter i hverdagen, synes det fornuftig å i større grad ta i bruk tilgjengelige alternativer. Akupunktur er et slikt alternativ. Vi ser at akupunktur er et attraktivt alternativ der det tilbys i det offentlige helsevesen, blant annet ved fødeavdelinger. Stadig flere kreftpasienter og kronikere etterspør alternativ behandling, og akupunktur benyttes i sammenheng med smertelindring, kvalmelindring og palliativ behandling. I dag tilbys disse alternativer ved et økende antall norske sykehus. Enda flere pasienter ville kunne få tilbud om slik behandling dersom akupunktører hadde hatt autorisasjon som helsepersonell og kunne bidra i det offentlige helsevesenet. Akupunktur som alternativ eller supplement ville også kunne brukes ved flere sykdomstilstander enn i dag etter pasientenes ønske. Det er klart flere kvinner enn menn som benytter seg av akupunktur. Akupunktur har vist seg effektivt ved behandling av typiske kvinneplager og i forbindelse med svangerskap og fødsel. Kvinner setter også i særlig stor grad pris på den tette, individuelle oppfølgingen man får ved behandling med akupunktur. En autorisasjon av akupunktører vil gjøre det enklere, og dermed tryggere, for brukerne å velge en seriøs behandler, og det vil kunne gjøre tilbudet mer tilgjengelig, blant annet ved offentlige helseinstitusjoner. 4.3 Helsetjenestens behov for akupunktører Det norske helsevesen står foran store utfordringer i årene som kommer; høye forventninger kombinert med en stadig eldre befolkning legger stort press på det offentlige helsetilbudet. Det er liten tvil om at det må satses på forebyggende helsearbeid, både med tanke på livskvalitet og ressursbruken i helsevesenet. Opprinnelig ble akupunktur benyttet som forebyggende medisin. I det gamle Kina var akupunktørene tilknyttet grupper og familier, litt som i vår tids fastlegeordning, men akupunktøren ble først og fremst lønnet for å forebygge sykdom. Ved akupunkturbehandling legges det i tillegg stor vekt på veiledning og livsstilsråd som en del av behandlingen. Dette forebyggende aspektet får i dag lite oppmerksomhet. En autorisasjon av akupunktører som helsepersonell vil gi akupunktører flere anledninger til å bidra i det offentlige helsetilbudet, blant annet i det forebyggende helsearbeidet. 8

Helsepersonell med varierende grad av etterutdanning i TKM benytter i dag akupunktur ved norske sykehus, behovet og ønsket om et slikt alternativ er åpenbart til stede. Mange av disse har kun korte kurs i akupunktur, ikke den fullstendige utdannelsen NAFO mener er nødvendig for å utføre faget på en god og forsvarlig måte. I tillegg til å avlaste det offentlige helsetilbudet ressursmessig, vil akupunktur kunne introdusere nye tilnærminger ved rehabilitering og behandling av sykdom. Akupunktur kan være et verdifullt supplement ved behandling av mange pasientgrupper der standard behandling ikke oppnår ønskede resultater. Blant annet har akupunktur vist seg effektivt ved rusavvenning, både med tanke på måloppnåelse og livskvalitet hos de rusavhengige. Akupunktur som behandlingsform er en ressurs som kan utnyttes bedre og som kan komme flere pasienter til gode. Akupunktører ønsker å bidra til å styrke folkehelsa og være en del av et sammensatt og helhetlig helsetilbud, og for å oppnå dette er en autorisasjon av akupunktører nødvendig. 4.4 Internasjonale forhold De to internasjonale avtalene som regulerer godkjenning av helsepersonell med utenlandsk utdanning er Overenskomst om felles nordisk arbeidsmarked for visse personalgrupper innen helsevesenet og EU-direktiv som gjøres gjeldende gjennom EØS-avtalen. Ingen av disse avtalene er til hinder for at norske akupunktører skal gis autorisasjon etter helsepersonelloven. I Utredning av helsepersonellovens autorisasjonsordning, står det at internasjonale forhold bør ha begrenset betydning hvis det ikke er knyttet til pasientsikkerhetsvurdering (s. 35). I tillegg deltar Norge i et mer uforpliktende internasjonalt helsesamarbeide blant annet gjennom Verdens helseorganisasjon (WHO). WHO har vedtatt to deklarasjoner av betydning i denne sammenheng, hhv. Alma Ata deklarasjonen og nylig den såkalte Beijing deklarasjonen. Her oppfordres det til at medlemslandene skal formulere politikk, utarbeide standarder og regulere tradisjonell medisin blant annet gjennom akkreditering og lisens. Den oppfordrer medlemslandene til å integrere alternativ og komplementær medisin i sitt nasjonale helsesystem. Selv om slike deklarasjoner ikke er bindende, ligger det forpliktelser i å følge anbefalinger i den utstrekning det er relevant for norske myndigheter. Fordi akupunktur er så vidt utbredt i Norge, må en slik deklarasjon anses relevant. Som det gjøres rede for i vedlegg 6, er det en klar internasjonal trend som nå peker mot offentlig regulering av akupunktur dvs. en offentlig godkjenningsordning av akupunktur der det blir stilt krav til kunnskaper både i vestlig medisin og tradisjonell kinesisk medisin. De stater som har valgt å godkjenne akupunktur, eksempelvis i Australia, Canada og USA, stiller relativt strenge krav. Nivået ligger et sted mellom bachelor- og mastergrad. Akupunktur har blitt et akademisk fag også i den vestlige verden. 5. Administrative og økonomiske konsekvenser 5.1 Tilsyn og kontroll av akupunktører Statlig tilsyn er ett av flere virkemidler for å følge opp intensjonene i lovverket helsepersonell er forpliktet til å følge. I følge Statens helsetilsyn 10 skal tilsyn og rådgivning basert på erfaringer fra tilsyn bl.a. medvirke til at: befolkningens behov for tjenester blir ivaretatt 10 http://www.helsetilsynet.no/templates/articlewithlinks 2900.aspx (12.oktober 2009). 9

tjenestene blir drevet på en faglig forsvarlig måte svikt i tjenesteytingen forebygges ressursene i tjenestene blir brukt på en forsvarlig og effektiv måte Tjenesteyterne både private og offentlige - har ansvar for å overholde kravene i regelverket. Som en sikkerhet fører myndighetene tilsyn med at dette skjer, og med at alle som yter tjenester selv kontrollerer at virksomheten er i tråd med kravene (internkontroll). Tilsynet retter seg mot virksomheter, og på helseområdet også mot helsepersonell, som er forpliktet etter helsepersonelloven. Tilsyn kan foregå som en planlagt aktivitet (planlagt tilsyn), som reaksjon på hendelser (hendelsesbasert tilsyn) og med et overordnet perspektiv (områdeovervåkning). Har tilsynsmyndighetene mulighet til å følge opp akupunktører? Akupunktørene vil være en overkommelig helsepersonellgruppe å føre tilsyn med. NAFO har 718 medlemmer, men det kan nok påregnes at noen flere enn dette vil ønske å bli omfattet av ordningen. Som vi har redegjort for tidligere, er det få bivirkninger etter akupunkturbehandling, i NAFO har vi et gjennomsnitt på 2-3 bivirkningssaker i året. De alvorligste sakene som har vært behandlet de siste 5 årene har vært to tilfeller av brukket nål, ett brennmerke etter moxa 11, et tilfelle av mulig infeksjon og tre tilfeller av pneumothorax. I tillegg har vi èn til to klagesaker i året. Kun de færreste av slike saker vil vi regne med ender opp i Helsetilsynet. Ser vi i tillegg på statistikken over antall tilsynssaker som Statens helsetilsyn har behandlet i 5-års perioden 2002-2006 12, kan det kanskje grovt anslås at det for akupunktørenes del kan komme på et sted mellom 3-10 tilsynssaker (hendelsesbasert) i løpet av en 5-års periode. NAFO tror ikke at arbeidsbyrden for tilsynsmyndighetene vil bli nevneverdig større enn den allerede er i dag. 5.2 Statens autorisasjonskontor for helsepersonell Statens autorisasjonskontor (SAFH)s oppgaver er å tildele autorisasjon og lisens og administrere turnustjeneste etter helsepersonelloven. Innføring av autorisasjon av akupunktører vil, noe avhengig av innholdet i en eventuell overgangsforskrift, gi SAFH merarbeid i en innføringsperiode. Dette fordi NAFO primært ønsker at alle medlemmene 13, som i dag har en noe uensartet utdanning, skal få autorisasjon. Når innføringsperioden er over, vil merarbeidet for SAFH være ubetydelig. Denne behandlingen vil være ukomplisert og det vil være begrenset hvor mange akupunktører som vil gjennomføre godkjent utdanning i løpet av et år. NAFOs erfaring er dessuten at det ikke kommer mange søkere med utenlandsk utdanning. Disse jevngodhetsvurderingene vil nok gi noe merarbeid, men antallet i løpet av et år vil være lavt. I gjennomsnitt har NAFO omlag 5 søkere med utenlandsk utdanning i året. Fordi NAFO har opparbeidet seg kompetanse og erfaring mht. vurdering av utenlandsk akupunkturutdanning, vil NAFO hvis ønskelig, kunne bistå SAFH i en periode til kontoret selv har opparbeidet seg kompetanse til å vurdere slik akupunkturutdanning. 5.3 Økonomiske konsekvenser av autorisasjon for akupunktører NAFO er kjent med at landets helseutgifter er store og stadig voksende og at myndighetene må prioritere midlene som er til rådighet. Det understrekes at denne søknaden kun omhandler 11 Brennende urt (burot) som benyttes for å gi varme. Se også vedlegg 7. 12 Tilleggsutredning Autorisasjon av helsepersonell 1. september 2008, s. 24. 13 Det er også å forvente at flere enn NAFOs akupunktører ønsker å bli vurdert for autorisasjon. 10

autorisasjon, og at refusjon av utgifter til akupunkturbehandling ikke står på NAFOs agenda. Det er usikkert hvorvidt det er behov for ansettelse av personell med akupunkturkompetanse i hhv. Statens helsetilsyn og SAFH, eller om problematikken løses ved at allerede tilsatt personell får økt sitt kompetanseområde. NAFO ser ikke at autorisasjon av akupunktører vil måtte medføre økte utgifter for det offentlige helsevesenet. I tilfeller der sykehus eller andre helsevirksomheter vil ønske å ansette akupunktører, vil det kunne medføre økte lønnsutgifter for den enkelte virksomhet. NAFO er derimot av den oppfatning at helsemyndighetene kan forvente noe innsparing, ved redusert forbruk av smertestillende legemidler. Dette fordi at en nedgang i bruk av smertestillende medikamenter er påvist i flere studier. Dessuten har studier også vist at pasienter som bruker akupunktur blir fortere friske, de søker lege sjeldnere og livskvaliteten deres øker. Se vedlegg 3. I tillegg kan akupunktur benyttes som et forebyggende helsetilbud og gi innsparinger ved at folk som benytter seg av akupunktur får god veiledning med hensyn til aktivitet og livsstil. Vi har mange eksempler fra klinikk på at pasienter etter å ha blitt bra etter akupunkturbehandling ønsker å få akupunkturbehandling med jevne mellomrom for å forebygge nye tilfeller av plagen de opprinnelig søkte behandling for. 6. Forslag til autorisasjonsprosess Det er få av dagens norske akupunktører som tilfredsstiller de formelle kravene NAFO mener bør stilles for å oppnå akupunktørtittelen. NAFO mener likevel at dagens akupunktører også skal ha mulighet til å få autorisasjon som helsepersonell. Dette er et praktisk problem som må løses og som er løst i andre land. Først og fremst gjennom såkalte bestefarsordninger. Det vil si at akupunktører med god utdanning og lang erfaring anses å ha tilstrekkelig kunnskap og bør få autorisasjon etter søknad. NAFO mener at alle medlemmene bør få autorisasjon gjennom en slik overgangsordning. Akupunktører fra andre organisasjoner med lavere krav til utdanning enn det NAFO har, bør få mulighet til å oppgradere sin utdanning ved hjelp av aktuelle kurs på områder der dette anses nødvendig. Også disse gruppenes dokumenterte praksis bør tillegges vekt. NAFO mener at en overgangsfase på fem år bør være tilstrekkelig for å foreta en oppgradering for disse akupunktørene. NAFO har lang erfaring i kvalitetssikring av akupunktører fra organisasjonens engasjement både internasjonalt og nasjonalt og bidrar selvsagt gjerne med slik kompetanse i en innføringsfase. 11