ANALYSE ROGALAND 2014

ANALYSE ROGALAND 2014 INNLEDNING Varehandelsrapporten 2014 er utarbeidet av Asplan Viak på oppdrag av SpareBank 1 SRbank. Det er bankens intensjon å utarbeide en rapport til bruk for og av varehandelen. Varehandelsrapporten tar for seg utvikling i varehandel i handelssentra, men inneholder også nasjonale tall og en overordnet analyse av utviklingstrekk. I år har vi sett nærmere på netthandel og utvikling i konkurranseforhold. I de regionale analysene er det også lagt inn tall for sysselsetting i servering og overnatting. Varehandelsrapporten har vært utarbeidet årlig siden 2003, og årets rapport er den 11. i rekken. Rapporten utarbeides i fire deler, som kan leses hver for seg eller samlet. Del 1 Omhandler nasjonal utvikling. Del 1 inneholder videre en oversikt over datagrunnlag, og forklaringer på begrepsbruk og metode. Vi anbefaler å ha disse tilgjengelig ved lesing av analysene. Del 2 er Analyse for Rogaland Del 3 er Analyse for Hordaland Del 4 er Analyse for Agderfylkene Anne Solheim har vært Asplan Viaks oppdragsleder. Paal Grini står for tallmateriale og grafer. Thomas Mortensen har bistått med presentasjoner. Kvalitetssikrer for overordnet analyse og Rogalandsanalyse er Kjerlaug Kuløy. I Hordaland er rapporten kvalitetssikret av Steinar Onarheim, og i Agder er det Hans Munksgaard som har hatt den oppgaven. Analyse Rogaland 2014 1

Innhold Innledning... 1 1 Rogaland... 4 1.1 Netthandel fra Rogalandsbedrifter har lavere vekst... 5 1.2 Handel med motorvogner og drivstoff lavere vekst enn landet under ett... 5 2 Varehandel på Jæren... 6 2.1 Konkurranseforhold i varehandel... 6 2.2 Befolkningen øker mest i sentrumsnære områder, der konkurransen er sterkest... 9 2.3 Byenes puls...10 2.4 Kunders reisevaner: Hvordan kommer kundene seg til de ulike sentrene?...13 3 Varehandel på Nord-Jæren...14 3.1 Handelsbalanse på Nord- Jæren...15 3.2 Endring i markedsandeler over tid...16 3.3 Handel med øvrige utvalgsvarer markedsandeler over tid...17 3.4 Handel fordelt på varegrupper...18 3.5 Nedgang i handel med motorvogner og drivstoff...18 3.6 Fortsatt tydelige handelsstrøk klær og sko...19 3.7 Kjøpesentrenes utvikling på Nord-Jæren...20 3.8 Sysselsetting i varehandel...20 3.9 Servering og overnatting på Nord Jæren...22 3.9.1 Servering svingninger mellom sentrene...23 3.9.2 Vekst i overnatting og sysselsetting...24 4 Handelssentre på Nord-Jæren...25 4.1 Stavanger sentrum...25 4.2 Sandnes sentrum...26 4.3 Lura...27 4.4 Forus...28 4.5 Hillevåg-Mariero...29 4.6 Madla...29 4.7 Tasta...30 4.8 Hinna...31 4.9 Solakrossen...31 5 Handelen på Sør-Jæren...32 5.1 Kjøpesentrenes andel...32 Analyse Rogaland 2014 2

5.2 Handelsbalanse på Sør-Jæren...33 5.3 Økt handel med motorkjøretøyer, reparasjon og drivstoff...34 5.4 Overnatting og servering på Sør Jæren...35 5.4.1 Servering utvikling over tid...36 5.4.2 Overnatting...36 5.5 Bryne...37 5.6 Nærbø...37 5.7 Kleppekrossen...38 5.8 Ålgård...38 6 Handelen på Haugalandet...39 6.1 Handelsbalanse på Haugalandet...40 6.1 Handlereiser til Haugesund sentrum og Raglamyr...41 6.2 Kjøpesentrenes utvikling på Haugalandet...43 6.3 Handel med motorkjøretøy, reparasjoner og drivstoff...44 6.4 Servering og overnatting på Haugalandet...45 6.4.1 Servering på Haugalandet endringer over tid...46 6.4.2 Overnatting på Haugalandet...46 6.5 Handelsregioner på Haugalandet...48 6.6 Haugesund sentrum...48 6.7 Raglamyr...49 6.8 Karmsund...50 6.9 Åkrehamn, Kopervik og Skudeneshavn...51 7 HANDEL I DALANE...53 7.1 Egersund by...53 8 HANDEL I RYFYLKE...54 8.1 Jørpeland...54 9 Vedlegg...55 9.1 Handelssentre på Jæren, netto antall nye innbyggere innen 3 km fra sentrum...55 9.2 Omsetning i hovedvaregruppene kommuner Nord Jæren...55 9.3 Omsetning i hovedvaregruppene kommuner Sør- Jæren...57 9.4 Omsetning i hovedvaregruppene kommuner på Haugalandet...58 9.5 Omsetning i hovedvaregrupper kommuner i Dalane...59 9.6 Omsetning i hovedvaregrupper kommuner i Ryfylke...60 Analyse Rogaland 2014 3

1 ROGALAND Detaljvarehandelen i Rogaland omsatte for nærmere 33,6 milliarder kroner i 2013, en vekst på 2,6 prosent fra 2012. I disse tallene inngår ikke handel med bil og motorvogner, se eget avsnitt 1.2. Veksten i Rogaland er litt høyere enn landsgjennomsnittet, som er på 2,2 prosent. Veksten innenfor dagligvarehandelen ligger så vidt høyere enn landsgjennomsnittet. Rogaland har en vekst over landsgjennomsnittet innen klær, tekstiler og skotøy, byggevarer, og annen utvalgshandel. Sport og fritid har en lavere vekst enn landsgjennomsnittet, men der var det en betydelig økning i 2012. Også interiør har hatt en svakere vekst enn landsgjennomsnittet, men her og var det en høyere vekst enn landsgjennomsnittet i fjor. Rogaland 2012 2013 Vekst 2013 Nasjonal vekst Detaljvaregruppe 32 844 986 33 682 761 2.6 % 2.2 % Dagligvarer 13 993 474 14 441 828 3.2 % 3.1 % Klær, tekstiler og skotøy 3 776 097 3 805 631 0.8 % 0.1 % Annen utvalgshandel 4 281 327 4 439 813 3.7 % 2.1 % Sportsutstyr, spill og leker 1 466 088 1 473 487 0.5 % 2.2 % Interiør m.m 1 843 681 1 876 017 1.8 % 2.2 % Jernvarer, fargevarer og andre byggevarer 2 659 901 2 751 121 3.4 % 1.7 % Møbler og elektro 3 768 125 3 790 700 0.6 % 0.0 % Tabell 1: Omsetning innen et utvalg av varegrupper. Kilde SSB Analyse Rogaland 2014 4

1.1 Netthandel fra Rogalandsbedrifter har lavere vekst Handel via internett har hatt en vekst på 3,6 prosent i Rogaland det siste året, sammenliknet med 8 prosent nasjonalt. Rogaland er likevel et lite fylke når det gjelder netthandel, med en samlet omsetning på 456 millioner, utgjør det bare en brøkdel av netthandelen fra Agder som er på 1,2 milliarder kroner. Over halvparten av netthandelen fra aktører i Rogaland hører til i gruppen «annen spesialisert». Det ble omsatt varer for 258 millioner kroner fra disse aktørene i 2013, hvilket gav en økt omsetning på 18 prosent. I Rogaland er det størst prosentvis vekst innen elektro, her har omsetningen økt fra 3,4 millioner i 2012 til 7,4 millioner i 2013. Møbler og belysning har den nest høyeste veksten, omsetningen har vokst til 12 millioner, hvilket utgjør en vekst på 31 prosent. Samlet sett har imidlertid disse omsetningskanalene en liten del av totalomsetningen for sine varegrupper. Rogaland har også hatt en kraftig vekst innenfor internetthandel med IKTutstyr, men denne varegruppen utgjør fortsatt en svært liten del av samlet omsetning. Som for resten av landet har det vært en nedgang i omsetning av klær og sko på norske nettsteder, det samme gjelder «Bredt vareutvalg» som omfatter nettauksjoner. Rogaland 2012 2013 Vekst 2013 Nasjonal vekst Handel via internett 440 934 456 846 3.6 % 8 % Netthandel - Bredt vareutvalg 36 024 30 344-15.8 % -8 % Netthandel - Klær og sko 31 966 27 698-13.4 % -6 % Netthandel - Møbler og belysning 9 273 12 169 31.2 % 89 % Netthandel - Elektro 3 436 7 445 116.7 % 12 % Netthandel - Bøker og papir - - - 1 % Netthandel - IKT - utstyr - - - 25 % Netthandel - Helsekost 14 075 14069 0.0 % 7 % Netthandel - Annen spesialisert 257 263 268 947 4.5 % 18 % Tabell 2: Omsetningstall for foretak med internetthandel i Rogaland (1000 kr) fordelt på varegrupper. Kilde SSB 1.2 Handel med motorvogner og drivstoff lavere vekst enn landet under ett Varegruppen handel med motorvogner og drivstoff inneholder også handel med bil og fritidsbåter. Rogaland har en noe lavere vekst enn på landsbasis, det gjelder både de siste 5 år, og særlig siste år, 2013. Region 2012 2013 Vekst 2008-2013 Vekst 2013 Hele landet 246 911 434 253 299 492 19,7 % 2,6 % Rogaland 17 685 233 17 883 267 17,4 % 1,1 % Tabell 3 Omsetningstall for handel med motorvogner og drivstoff (i hele 1000 kr). Kilde: SSB Analyse Rogaland 2014 5

2 VAREHANDEL PÅ JÆREN I år har vi valgt å dele varehandelsstatistikken for Jæren i to hovedområder, nord og sør. Statistikken for Nord-Jæren omfatter kommunene Stavanger, Sola, Sandens, Randaberg og Rennesøy. Kommunene i sør er Time, Klepp, Hå og Gjesdal. Innledningsvis presenterer vi imidlertid en overordnet analyse som dekker området fra Randaberg og Rennesøy i nord til Bryne i sør. 2.1 Konkurranseforhold i varehandel I år har vi også sett på hvordan geografisk avstand og kundenes reisevaner påvirker konkurransen mellom ulike handelssentra. Varehandelen er i hovedsak en lokal næring, og primæromlandet til et typisk handelssenter i Norge ligger i en avstand av om lag 3 km. Det vil si at dersom befolkningen er fordelt jevnt utover vil om lag 50 prosent av kundepotensialet befinne seg nærmere enn 3 km fra senteret. 1 Med utgangspunkt i reisevanedata fra Stavanger-regionen kan vi imidlertid finne det reelle primærområdet for sentrene. I dette tilfellet har vi også sett på det såkalte sekundærområdet, dvs. avstanden der senteret henter ytterligere 25 prosent av kundegrunnlaget. Primærområdet og sekundærområdet gir da samlet 75 prosent av kundegrunnlaget. Figur 1 viser ulike omlandsgrenser for handelssteder i stavanger-regionen, etter avstand kundene har reist for handle der, Kilde RVU stavangerregionen 2012, Kilde: SINTEF/Asplan Viak, 2014 1 Kilde: TØI. Analyse Rogaland 2014 6

Primæromlandet for handel på Bryne, Hillevåg, Kleppekrossen, Sola sentrum og Ålgård er nede i 2 km. Det betyr at 50 % av kundepotensialet for disse sentrene finnes innen en radius på 2 km. Deretter øker avstanden, varehandelen på Lura er de som har størst radius for primærområdet, her må avstanden strekkes ut til 5 km for å nå 50 prosent av kundepotensialet. Konkurranseforholdene mellom sentre innenfor en radius av 3 km, betyr mye for hvordan varehandelen utvikler seg. Innenfor Stavanger ligger sentrene særlig tett, og her har konkurransesituasjonen spisset seg kraftig de siste årene. Figur 2 Konkurranseflate mellom sentre innen radius av 3 km i forhold til folketall. Kilde: Asplan Viak Sentrene har imidlertid også en viss «trekkraft» for handel med radius over 3 km (Sekundæromlandet), særlig varehandelen på Lura er avhengig av at kunder med en relativt sett lengre reisevei, dette gjelder til dels også Sandnes sentrum, som har fungert som handelssted for kommunene sørover på Jæren. I de senere år har imidlertid både Lura og Sandnes hatt en moderat utvikling, til tross for at konkurranseflaten i primærområdet er relativt liten. Dette skyldes sannsynligvis i stor grad den utviklingen en har sett i andre handelssentra på Jæren de siste årene, særlig med etablering eller utbygging av flere store nye kjøpesentre. Solide omland og prosentvis høy tilflytting har skapt grunnlag for utvikling av relativt store sentra de siste årene. Figur 2 viser den lokale konkurranseflaten for bosatte i 3 km radius fra de ulike sentrene. Sterkest konkurranse er det i Stavanger sentrum og Hillevåg. Et nytt kjøpesenter som Tastasenteret må derfor forvente en sterk konkurranse i det markedet senteret går inn. Dette gjelder spesielt når det nye senteret er det minste senteret i primærområdet. Analyse Rogaland 2014 7

Konkurranseflaten avtar klart utover Jæren, og er minst på Bryne og Kleppekrossen, og sistnevnte kan vise til en pen vekst siste år. Figur 3 viser bosatte i regionen, etter hvor god tilgjengelighet de har til ulike handelssentra. For bosatte i primærområdet til Stavanger sentrum, finnes det opp til 5 alternative sentra å velge mellom. Dette bidrar til at konkurranseforholdene er svært sterke i denne delen av regionen. Vi ser tydelig at konkurransen også er sterk Hillevåg og Mariero, der folk kan velge mellom 3 og 4 sentre. Figur 3 Antall konkurrenrende handelssentre i forhold til folketall på sør- og nord-jæren. Radiusen er på 3 km.kilde: AsplanViak Analyse Rogaland 2014 8

2.2 Befolkningen øker mest i sentrumsnære områder, der konkurransen er sterkest Befolkningsutviklingen i sentrumsnære områder på Jæren er sterk og økende. Stavanger og Hillevåg er to områder der konkurransen innen handel er sterk, samtidig som folketallet i absolutte tall har økt mest. I perioden 2008-2013 har antall nye innbyggere inntil 3 km fra Stavanger sentrum økt med 7.000. Til tross for dette har Stavanger sentrum hatt en svak utvikling i omsetning de siste 6 årene. Det er grunn til å forvente klart tøffere tider i og rundt Stavanger sentrum når og om befolkningsveksten flater ut. Det vises til tabell i vedlegg. Ser vi på befolkningsutvikling i prosent, så er det andre områder enn de sentrumsnære som kan vise til sterkest vekst i forhold til antallet innbyggere som var der fra før. Målt i prosent av folketall er det Ålgård, Bryne, Solakrossen og Kleppekrossen som har sterkest vekst. I perioden 2008-2013 har befolkningen innen 3 km fra disse handelssentrene vokst med mellom 15 og 20 prosent. Figur 4 Prosentvis endring i innbyggertall, innen 3 km radius fra handelssenter. Den solide prosentvise veksten i folketall er i stor grad forklaring den gode utvikling Jærsentrene har opplevd de siste årene. I takt med økningen i folketall og handel, kan grunnlaget for etablering av Sør-Jæren som en mer selvforsynt handelsregion bli lagt. Analyse Rogaland 2014 9

2.3 Byenes puls «Byens puls» er et utrykk for aktiviteten i byer og sentra. Naturlig nok varierer denne over døgnet. Pulsen i Stavanger sentrum, Sandnes sentrum og Forus/Lura, er relativt forskjellig, og bekrefter i stor grad sysselsettingsmønsteret. Byene og særlig Stavanger sentrum dominerer som opplevelsesarena, mens Forus-Lura dominerer som handelsarena. I Stavanger og Sandnes sentrum er det relativt høy aktivitet i store deler av døgnet, også på kvelden. Figuren under viser aktivitet i Stavanger sentrum gjennom døgnet og starttidspunkt på reisen inn til sentrum. Fram til tidlig ettermiddag dominerer handel, etter dette dominerer ulike opplevelser/fritidsaktiviteter. Andelen handlereiser er også relativt jamt fordelt gjennom dagen, faktisk er kun 13 % av reisene på ettermiddagen en handlereise. Figur 5 Besøkende til Stavanger sentrum etter tid på døgnet reisen starter, Kilde: RVU 2012, SINTEF/bearbeidet av Asplan Viak Analyse Rogaland 2014 10

Noe av det samme bildet har vi i Sandnes sentrum, her dominerer imidlertid handlereiser, og det er først på kveldstid at opplevelser overtar for handel i Sandnes sentrum. Figur 6 Besøkende til Sandnes sentrum etter tid på døgnet reisen starter, Kilde: RVU 2012, SINTEF/bearbeidet av Asplan Viak På Forus-Lura er mønsteret klart forskjellig. Aktiviteten er høy på dagtid, og handlereiser dominerer fullstendig. Aktiviteten for handlereiser er særlig høy på ettermiddagen. Etter klokka 21 er det svært få som oppgir å reise til Forus/Lura i det hele tatt. Hele 20 prosent av handlereisene skjer på ettermiddagen, hvilket er naturlig med den sterke dominansen av arbeidsplasser som finnes i området. Figur 2 Besøkende til Forus/Lura etter tid på døgnet reisen starter, Kilde: RVU 2012, SINTEF/bearbeidet av Asplan Viak Analyse Rogaland 2014 11

Til Madlakrossen og Kilden kommer folk først og fremst for å handle, mønsteret er ikke ulikt Forus/Lura, men aktiviteten er litt høyere på dagtid. Figur 7 Besøkende til Madlakrossen/Kilden etter tid på døgnet reisen starter, Kilde: RVU 2012, SINTEF/bearbeidet av Asplan Viak Analyse Rogaland 2014 12

2.4 Kunders reisevaner: Hvordan kommer kundene seg til de ulike sentrene? Sentrenes omland defineres også av kunders reisevaner og reisemidler. Reisevanedataene fra 2012 gir et bilde på hvordan kundene kommer seg til de ulike handelssentrene. Ålgård og Lura har den høyeste andelen handlereiser med bil, her er andelen oppe i 90 prosent, og andelen som reiser kollektivt eller går/sykler er til sammen 10 prosent. I den andre enden av skalaen ligger Stavanger sentrum. I Stavanger foregår under halvparten, 44 prosent, av handlereisene med bil, 40% er til fots eller med sykkel og kollektivandelen er oppe i 16 prosent. I de øvrige handelsregionene ligger andelen handlereiser med bil mellom 72 prosent og 82 prosent. Figur 8 Viser andel av kundene som benytter ulike reisemiddel til de ulike handelstedene i Stavanger-regionen, kilde: SINTEF Det er en også en sammenheng mellom reisemiddel og hvor folk bor. Det viser seg at folk som bor i sentrumsnære områder bruker i langt mindre grad bil når de handler enn folk som har lengre avstander til sentra. Analyse Rogaland 2014 13

3 VAREHANDEL PÅ NORD-JÆREN Handelsregionen Nord Jæren omfatter Stavanger, Sandnes, Sola, Randaberg og Rennesøy. I kommunene i på Nord-Jæren ble det omsatt detaljhandelsvarer for til sammen 19,3 milliarder kroner i 2013. Dette er en vekst på 2,6 prosent fra året før. Veksten er noe høyere enn landsgjennomsnittet. Lura er fremdeles regionens største handelsområdet, her har omsetningsveksten har vært på 3,5prosent siste år. Sterkest vekst i prosent finner vi på Tasta og Hinna. På Tasta har det vært hele 43 prosent vekst siste år, noe som i hovedsak skyldes etableringen av Tastasenteret i 2012. Hinna har nest størst vekst på 6 prosent. Begge disse handelssentrene er blant de mindre i regionen, med en omsetning hver for seg på 4-500 millioner kr. Målt i omsetning er Lura er fortsatt regionens største handelsområde. Stavanger sentrum holder fast på posisjonen som regionens nest største handelsområde, og omsetningen er nå stabil. Omsetningen i Sandnes sentrum sank med 1,6 prosent i 2013. Hillevåg/Mariero er regionens fjerde største handelsområde, omsetningen her falt med 2,5 prosent i 2013. Nord - Jæren 2012 2013 Vekst 2008-2013 Vekst 2013 Stavanger sentrum 2 550 319 2 546 790-4.1 % -0.1 % Hillevåg-Mariero 2 133 731 2 079 532 21.9 % -2.5 % Madla 996 480 1 045 442 18.1 % 4.9 % Tasta 404 837 578 989 99.5 % 43.0 % Hinna 425 411 451 540 14.9 % 6.1 % Forus 1 600 279 1 570 912 27.8 % -1.8 % Lura 3 534 604 3 658 096 15.4 % 3.5 % Sandnes Sentrum 2 008 679 1 977 237 6.2 % -1.6 % Sola 1 075 001 1 129 433 34.6 % 5.1 % Andre områder 4 113 139 4 299 951 31.5 % 4.5 % Hele Jæren 18 842 480 19 337 922 18.6 % 2.6 % Tabell 4: Omsetning (i 1000 kroner) for utvalgte handelsområder. Kilde SSB Analyse Rogaland 2014 14

3.1 Handelsbalanse på Nord- Jæren I år har vi sett på utviklingen i handelsbalanse over årene 2008-2013. Dette er gjort for å få et bilde av de langsiktige trendene. Dekningsgrad består av den faktiske omsetningen i kommunen vurdert mot den mulige omsetningen basert på forbruk til detaljhandel fra innbyggere, og arbeidsplasser i kommunen. En dekningsgrad på over 100 prosent betyr at kommunen har en faktisk større detaljhandel enn forventet ut fra mulig omsetning, altså et handelsoverskudd. En dekningsgrad på under 100 prosent betegnes som handelslekkasje, og viser at innbyggere, og arbeidsplasser handler betydelig utenfor kommunen. Er dekningsgraden på 100 prosent, er det balanse mellom detaljhandel og innbyggeres, næringslivs og husholdningers handel i kommunen. Figur 9 Handelsbalanse på Nord-Jæren 2008-2013. Basert på tall fra SSB. Figuren viser årlig utvikling fra 2008 til 2013. Vi ser at handelen i Randaberg tilsvarer en dekningsgrad på 74 prosent av potensialet. Randaberg har altså en underdekning, handelen her gjorde et positivt «hopp» i 2011, men har siden flatet ut. Rennesøy har hatt, og har, en betydelig underdekning i detaljhandel. Handelen i Rennesøy tilsvarer 43 prosent av potensialet. Utviklingen over tid er stabil, og litt nedadgående. Rennesøy har en betydelig handelslekkasje til nabokommunene. Sandnes er den kommunen som har størst handel i forhold til forventet potensiale. Sandnes har en handelsbalanse på 140 prosent. Sandnes handelsbalanse har imidlertid «krøpet» litt nedover de senere år, fra 149 prosent i 2008, til 141 prosent i 2013. I Sandnes er det blant annet lokalisert store varehus som IKEA og Kvadrat. IKEA planlegger flytting over kommunegrensen til Stavanger, og det blir interessant å følge med på hvordan dette påvirker handelen. Sola kommune har en dekningsgrad på 72 prosent. Etter et fall i 2009 viser kommunen en økende tendens og en liten bedring i handelsbalanse. Stavanger kommune har en stabil dekningsgrad på 107 prosent. Analyse Rogaland 2014 15

Oversikten over dekningsgrad blant kommunene på Nord-Jæren viser at det ikke nødvendigvis er det største bysenteret som trekker til seg mest handel. Sandnes, med varehusene på Forus området er et tungt handelssenter som tiltrekker seg betydelig handel fra nabokommunene. 3.2 Endring i markedsandeler over tid I dette avsnittet viser vi utviklingen over tid. De langsiktige trendene viser et litt annet bilde enn svingningene fra år til år, og det kan derfor være nyttig å minne om dette. Til tross for en liten nedgang de senere år, er Lura fortsatt det ledende handelsområdet på Nord-Jæren. Stavanger sentrum er nest største handelsområde, men har tapt markedsandeler de senere år. Hillevåg-Mariero kan vise til en liten økning, mens Sandnes sentrum har tapt andeler. Områder som Forus og Tasta øker også sine markedsandeler. Handelen i «andre områder» er handel spredt utenom de definerte sentrene i denne analysen. Som vi ser foregår en betydelig handel utenom de definerte sentrene og andelen er økende. Figur 10 Endring markedsandeler 2008-2013, Detaljvarehandel. (Sola korrigert for flyplass) Analyse Rogaland 2014 16

3.3 Handel med øvrige utvalgsvarer markedsandeler over tid Når det gjelder handel med øvrige utvalgsvarer som interiør, sportsutstyr og spill, jernvarer, møbler og elektro så er Lura fortsatt det viktigste senteret. I perioden 2008-2013 har Stavanger sentrum tapt andreplassen på dette området til Forus, noe som viser en økende konsentrasjon i Forus-Lura området. Hillevåg-Mariero kommer på fjerdeplass, foran Sandnes sentrum. Madla, Sola og Tasta kan alle vise til økende andeler innen dette vide handelssegmentet. Dette viser en utvikling der vi ser en struktur med et ledende handelsstrøk, og en gruppe på fire mindre strøk som er i ferd med å ta hverandre igjen. Sola, Hinna og Tasta er tre mindre sentre, der Tasta og Sola øker sine andeler og blir spennende å følge med på fremover. Figur 11 Endring markedsandeler 2008-2013, Øvrige utvalgsvarer Analyse Rogaland 2014 17

I tusen kr eks MVA 3.4 Handel fordelt på varegrupper Figuren under viser hovedfordeling av handel innen detaljvarer, dagligvarer, klær og sko, samt øvrig utvalgshandel på Nord-Jæren. Det er dagligvarer som har den sterkeste økningen, noe som henger sammen med økning i folketallet. Øvrige varegrupper kan ikke vise til en like sterk utvikling. Nord - Jæren 2012 2013 Vekst 2008-2013 Vekst 2013 Detaljvarehandel 18 842 480 19 337 922 18.6 % 2.6 % Dagligvarer 7 304 561 7 548 916 21.8 % 3.3 % Klær, tekstiler og skotøy 2 349 423 2 378 250 10.6 % 1.2 % Øvrig utvalgshandel 9 188 496 9 410 756 18.3 % 2.4 % Tabell 5 Handel fordelt på varegrupper 3.5 Nedgang i handel med motorvogner og drivstoff Mens Rogaland hadde en svakere utvikling i denne varegruppen enn landet for øvrig, har faktisk utviklingen på Nord-Jæren vært enda svakere igjen. Samtidig har det vært en kraftig vekst i omsetningen av bil og motorvogner på Sør Jæren de siste år. Dette tyder på at handelselekkasjonen inne bil og motor fra sør mot nord på Jæren er i ferd med å svekkes. Region 2012 2013 Vekst 2008-2013 Vekst 2013 Hele landet 246 911 434 253 299 492 19,7 % 2,6 % Rogaland 17 685 233 17 883 267 17,4 % 1,1 % Nord-Jæren 10 100 299 9 965 431 15,1 % -1,3 % Tabell 6 Handel med bil og motorvogner, i hele 1000 kr Internt på nord-jæren er det også svingninger mellom handelsstrøkene. Forus og Lura har styrket sin posisjon som «bilbyen» markant de siste 5 årene, samtidig har Hillevåg gått tilbake. 4500000 4000000 3500000 3000000 2500000 2000000 1500000 1000000 500000 0 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Figur 12 Endringer i andeler omsetning motorvogner og drivstoff Analyse Rogaland 2014 18

3.6 Fortsatt tydelige handelsstrøk klær og sko Det er fremdeles en klar arbeidsdeling mellom de ulike senterområdene på Nord-Jæren i forhold til de enkelte varegruppene. Mens dagligvarehandelen fordeler seg jevnt over de fleste områdene, er handel med klær og sko og andre utvalgsvarer i stor grad konsentrert til et fåtall områder i regionen. Tabellen under viser omsetning av klær og sko fordelt på de ulike handelssentrene på Nord-Jæren. Til sammen handlet vi klær og sko for nesten 2,3 mrd kr i 2013 i denne regionen. Det handles mest klær og sko i Stavanger sentrum, med Lura og kjøpesenteret Kvadrat like bak. Sandnes sentrum ligger på 3.plass, men har bare litt over halvparten av volumet til de to første på listen. Også Madla og Hillevåg er ruvende aktører innenfor denne bransjen. Det nye kjøpesenteret på Tasta er i vekst og tar markedsandeler i et område med hard konkurranse. Klær og sko 2012 2013 Vekst 2008-2013 Vekst 2013 Stavanger sentrum 683 261 692 049 6 % 1 % Hillevåg-Mariero 258 754 264 273 2 % 2 % Madla 170 357 161 723-6 % -5 % Tasta 33 312 85 039 1130 % 155 % Hinna 25 696 28 348 40 % 10 % Forus 33 327 32 656 80 % -2 % Lura 636 115 635 353 9 % 0 % Sandnes sentrum 368 296 363 539 8 % -1 % Sola 19 824 18 646-5 % -6 % Totalsum 2 228 942 2 281 626 10 % 2 % Tabell 7: Omsetning innenfor varegruppen klær og sko på Nord-Jæren (tall i 1000 kroner). Kilde SSB Ser en på endringer i markedsandeler over tid, er den største endringen innen handel av klær og sko, at Tasta er i ferd med å etablere seg tydelig innen denne varegruppen. Når det gjelder de øvrige sentrene er det kun mindre endringer. Figur 13 Endring i markedsandeler 2008-2013, klær og sko Analyse Rogaland 2014 19

3.7 Kjøpesentrenes utvikling på Nord-Jæren Figur 14 Kjøpsentrenes andel av detaljvarehandelen på Nord-Jæren, Kilde: Kvarud Analyse/SSB Figuren viser samlet omsetning for kjøpesentrene på Nord-Jæren. Det er interessant å merke seg at kjøpesentrenes samlede andel av varehandelen faktisk har gått litt ned de siste årene. Dette skjer samtidig med at det er etablert nytt senter på Tasta, og sentrene på Madla og i Hillevåg er bygget om. Handelsarealene har økt, men andelen av handel har likevel sunket litt. Kvadrat kjøpesenter har nylig bekjentgjort planer om å bygge et nytt inngangsparti på 2000 kvadratmeter, med plass til om lag 16 butikker. Ser en på omsetningen i detaljvarer, er Kvadrat fortsatt det største kjøpesenteret. Amfi Madla er nest størst. Tvedt senteret kommer på tredje plass, og Kilden kjøpesenter på 4 plass. Amfi Vågen i Sandnes kommer på 5.plass av sentrene på Nord-Jæren. Omsetningen på M44 i Time har gått forbi Kilden i Stavanger. 3.8 Sysselsetting i varehandel Sysselsetting innen varehandel henger naturligvis sammen med omsetning. Tradisjonelt svinger sysselsettingen mindre enn omsetningen, og kan dermed gi et mer stabilt bilde. I år har vi også med tall for sysselsetting i serveringsnæringen, og vi tar med et kart over sysselsettingen innen varehandel, slik at det er lettere å sammenlikne de to. Kartet på neste side viser hvordan sysselsetting i varehandel er geografisk lokalisert på Jæren. Størst sysselsetting i varehandel er det på Forus og i Stavanger sentrum. Se kart neste side. Analyse Rogaland 2014 20

Figur 15 Handelssentra og geografisk avstand på Nord- og Sør Jæren, antall ansatte. Kilde: SSB/Asplan Viak Analyse Rogaland 2014 21

Sysselsatte 3.9 Servering og overnatting på Nord Jæren I årets varehandelsanalyse har vi også sett nærmere på servering og overnatting. I takt med et økende fokus på shoppingopplevelser, blir nærværet av god servering, og andre tjenesteytende næringer tillagt økende vekt. Servering og overnatting er to næringer som blir forbundet med hverandre. Mange overnattingssteder har også servering. Statistisk er det utfordrende å skille omsetningen knyttet til servering fra overnatting. Vi har derfor valgt å se på sysselsettingen innen disse næringene fordi den viser seg å være mer pålitelig og samtidig mer stabil over tid enn omsetningstallene. Cateringvirksomhet inngår i serveringsvirksomhet, men er tatt ut, da en meget stor andel av denne sysselsettingen er hos aktører som leverer til kantiner eller Oljevirksomheten på sokkelen. Samlet sysselsetting for servering, overnatting og detaljvarehandel var på om lag 15.400 på Nord-Jæren ved utgangen av 2012. Tall for hele 2013 kommer innen utgangen av juni 2014, sysselsettingstall som er oppgitt her gjelder dermed første halvår for 2013. Av handelssentrene er Stavanger sentrum klart størst innen servering og overnatting. Mens det i Stavanger sentrum er om lag 1420 som arbeider med servering, var tilsvarende tall for Sandnes 335. Stavanger har 512 sysselsatte innen overnatting, mens Sandnes har 130. 4000 3500 3000 2500 2000 1500 1000 500 Servering Overnatting Detaljvarehandel 0 Figur 16 Sysselsetting i varehandel, servering og overnatting på Nord-Jæren. På Sola, Hinna og Madla er det ingen sysselsatte innen overnatting. På Forus, Hillevåg og Lura er det under 60. Lura har 287 sysselsatte innen servering, Hillevåg har 200. På de øvrige stedene Forus, Hinna, Madla, Sola og Tasta er det færre enn 100 sysselsatte i servering. Analyse Rogaland 2014 22

3.9.1 Servering svingninger mellom sentrene Som tidligere nevnt er det relativt store svingninger i statistikken for servering. Årlige endringer kan derfor bli registrert som svært store. Vi har derfor valgt å vise årlige totaltall slik at leseren kan se tendensen for de ulike områdene. Stavanger sentrum har nær 50 prosent av de ansatte innen servering på nord-jæren, og er med det klart dominerende. Etter en nedgang i antall sysselsatte i 2011, har antalle økt de siste to årene. Nivået for ansatte har vært relativt stabilt for de fleste områdene, men er økende for Forus, Hinna, Madla og Sola selv om antall sysselsatte er små. Antall sysselsatte i servering i øvrige områder øker også. Figur 17 Viser sysselsatte for ulike år i perioden 2010-2013, Kilde; SSB/Asplan Viak, 2014 Analyse Rogaland 2014 23

3.9.2 Vekst i overnatting og sysselsetting Veksten i hotellovernattinger i regionen er svært god. Antall overnattinger i forbindelse med yrkesreiser er omtrent dobbelt så mange som ferie/fritid. Samtidig har antall yrkesovernattinger gått noe tilbake, mens ferie/fritid har mer enn kompensert for denne nedgangen. Det er først og fremst antall innenlandske gjester som vokser. Veksten i utenlandske overnattinger er langt mer moderat. Figur 18 Antall hotellovernattinger i regionen, fordeling mellom norske og utenlandske gjester. Når det gjelder sysselsetting innen overnatting er Stavanger sentrum også her klart størst, men øvrige områder, som i dette tilfellet i hovedsak består av Tjensvoll og Sola (utenfor Solakrossen) har også en stor andel. Oversikten her viser all sysselsetting knyttet til hoteller, pensjonat og andre overnattingsbedrifter. Veksten i ansatte har en klart nedadgående trend i Stavanger sentrum, mens den tydelig vokser i øvrige områder. Nye etableringer på Forus og Hillevåg/Mariero slår også tydelig ut. Figur 19 Antall sysselsatte i overnatting Nord-Jæren Analyse Rogaland 2014 24

4 HANDELSSENTRE PÅ NORD-JÆREN 4.1 Stavanger sentrum Stavanger sentrum hadde en samlet detaljhandel på 2,54 milliarder kroner i 2013. Dette er en ørliten nedgang på 0,1 prosent fra året før. Det er jernvarer, møbler og elektro, interiør og annen utvalgshandel som viser negative tall. Flere av disse varegruppene er plasskrevende varegruppene som har vært på vei ut av Stavanger sentrum over noe tid. Økningen er størst innen sport, spill og leker. Også dagligvarer kan vis til en pen vekst på 3,5prosent, hvilket henger sammen med økningen i antall innbyggere. Når det gjelder klær, tekstiler og skotøy er det en liten økning på 1,3prosent og Stavanger sentrum er fortsatt det største handelsområdet for denne varegruppen. Stavanger sentrum 2012 2013 Vekst 2008-2013 Vekst 2013 Detaljvaregruppe 2 550 319 2 546 790-4.1 % -0.1 % Dagligvarer 761 522 787 889 12.7 % 3.5 % Klær, tekstiler og skotøy 683 261 692 049 5.7 % 1.3 % Annen utvalgshandel 654 749 634 569 2.1 % -3.1 % Butikkhandel med sportsutstyr, 96 492 107 675 9.1 % 11.6 % spill og leker Interiør m.m 114 368 107 879-19.1 % -5.7 % Jernvarer, fargevarer og andre byggevarer 17 345 15 813-81.0 % -8.8 % Møbler og elektro 162 537 151 522-42.4 % -6.8 % Tabell 8: Omsetning (i 1000 kroner) for utvalgte varegrupper. Kilde SSB Analyse Rogaland 2014 25

4.2 Sandnes sentrum Sandnes sentrum hadde i 2013 en samlet detaljvareomsetning på 1,98 milliarder kroner, hvilket utgjør en nedgang på 1,6 prosent fra året før. Over en tredel av detaljvareomsetningen er knyttet til dagligvarehandel. Den svake utviklingen innen dagligvarer i Sandnes fortsatte i 2013, endte med en nedgang på 2,4 prosent. Sandnes sentrum har også hatt en svak utvikling innenfor varegruppene klær og sko og utvalgshandel. Utvalgshandelen har historisk stått forholdsmessig sterkt i Sandnes sentrum, men omsetningen innenfor denne varegruppen er nå betydelig lavere enn på Lura. Samlet omsetning endte på 321 millioner kroner i 2013, en nedgang på 4,9 prosent fra året før. I motsetning til i Stavanger sentrum, er omsetningen innen plasskrevende varer som jernvarer, møbler og elektro økende i Sandnes. Sandnes Sentrum 2012 2013 Vekst Vekst 2013 2008-2013 Detaljvaregruppe 2 008 679 1 977 237 6.2 % -1.6 % Dagligvarer 661 169 645 075 7.3 % -2.4 % Klær, tekstiler og skotøy 368 296 363 539 8.1 % -1.3 % Annen utvalgshandel 338 010 321 297-7.7 % -4.9 % Butikkhandel med sportsutstyr, spill og leker 105 536 106 169-29.4 % 0.6 % Interiør m.m 143 375 140 188 5.3 % -2.2 % Jernvarer, fargevarer og andre byggevarer 175 359 188 891 28.9 % 7.7 % Møbler og elektro 127 018 132 921 105.1 % 4.6 % Tabell 9 Omsetningstall (i 1000 kroner) for utvalgte varegrupper. Kilde SSB Analyse Rogaland 2014 26

4.3 Lura Lura rommer både kjøpesenteret Kvadrat og IKEA, og er det største handelsområdet på Nord-Jæren, målt etter omsetning. Totalt ble det omsatt detaljvarer for 3,6 milliarder kroner innenfor dette området i 2013, en vekst på 3,5 prosent fra året før. Møbler og elektro utgjør områdets største varegruppe, med en samlet omsetning på nærmere 1,4 milliarder. Det innebærer en pen vekst på 6,3 prosent fra året før. Veksten innen byggevarer har flatet ut, og er på 0,3 prosent. Innen dagligvarer ha Lura området om lag samme vekst som Stavanger sentrum, 4,5 prosent. Med en samlet omsetning på 635 millioner ligger Lura fortsatt på 2.plass i Stavangerregionen når det gjelder omsetning av klær og sko. Omsetningen innen denne varegruppen viser en ørliten nedgang, på 0,1 prosent. Lura 2012 2013 Vekst Vekst 2013 2008-2013 Detaljvaregruppe 3 534 604 3 658 096 15.4 % 3.5 % Dagligvarer 435 397 450 763 19.0 % 3.5 % Klær, tekstiler og skotøy 636 115 635 353 8.7 % -0.1 % Annen utvalgshandel 358 947 371 224 1.4 % 3.4 % Butikkhandel med sportsutstyr, spill og leker 231 683 234 086 23.6 % 1.0 % Interiør m.m 272 000 292 609 16.4 % 7.6 % Jernvarer, fargevarer og andre byggevarer 183 447 184 072 88.7 % 0.3 % Møbler og elektro 1 324 242 1 407 344 18.5 % 6.3 % Tabell 10 Omsetningstall (i 1000 kroner) for utvalgte varegrupper. Kilde SSB Analyse Rogaland 2014 27

4.4 Forus Forus hadde en samlet detaljvareomsetning på 1,57 milliarder kroner i 2013, en nedgang på 1,8prosent fra året før. Forus markedsandel har økt i løpet av de siste fem år, men ser nå ut til å flate ut. Møbler og elektro utgjør fortsatt en tredel av omsetningen på Forus, men denne varegruppen hadde i 2011 en negativ utvikling på vel 4 prosent. Veksten på Forus finner vi først og fremst innen «annen utvalgshandel». De store sportskjedene som er etablert i området omsatte om lag 306 mill kroner i året som gikk, dette er en nedgang på 0,8 prosent. Forus har mistet aktører innenfor varegruppa Sportsutstyr, spill og leker, dermed er det for få aktører igjen til at tall frigis. I statistikken for 2012 ser en imidlertid at differansen for summen av de øvrige varegruppene og samlet detaljvarehandel tilsvarer eksakt samlet omsetning for Sportsutstyr, spill osv. På bakgrunn av dette har vi beregnet en antatt tilbakegang på 0,8 prosent for denne varegruppen. Forus 2012 2013 Vekst Vekst 2013 2008-2013 Detaljvaregruppe 1 600 279 1 570 912 27.8 % -1.8 % Dagligvarer 201 081 203 366 20.7 % 1.1 % Klær, tekstiler og skotøy 33 327 32 656 80.0 % -2.0 % Annen utvalgshandel 132 329 141 263 105.8 % 6.8 % Butikkhandel med sportsutstyr, spill og leker 309 387 0 - - Interiør m.m 145 490 136 037 275.5 % -6.5 % Jernvarer, fargevarer og andre byggevarer 242 411 236 769 33.6 % -2.3 % Møbler og elektro 536 254 513 835-11.3 % -4.2 % *) Samlet handel eks. Sport, spill etc. 309 387 306 986 69.7 % -0.8 % Tabell 11 Omsetningstall (i 1000 kroner) for utvalgte varegrupper. Kilde SSB. Analyse Rogaland 2014 28

4.5 Hillevåg-Mariero Hillevåg-Mariero hadde i 2013 en omsetning innenfor detaljvarehandelen på 2 milliarder, en nedgang på 2,5 prosent fra året før. Flere år med sterk vekst har ført til at Hillevåg har passert Sandnes sentrum i samlet omsetning, og området er nå det tredje største handelsområdet i Stavangerregionen. Dagligvarer utgjør over 40 prosent av den samlede omsetningen i området, men denne varegruppen hadde en svak nedgang i 2013. Innenfor varegruppen klær og sko, var det imidlertid en økning på 2,5prosent. Det er først og fremst byggvare som vokser i området. I løpet av få år har dette området fordoblet omsetningen innenfor denne varegruppen, i takt med at byggvare flytter ut av Stavanger sentrum. I 2013 hadde denne varegruppen en vekst på hele 13,7 prosent på Hillevåg-Mariero. Hillevåg - Mariero 2012 2013 Vekst Vekst 2013 2008-2013 Detaljvaregruppe 2 133 731 2 079 532 21.9 % -2.5 % Dagligvarer 827 763 806 320 12.2 % -2.6 % Klær, tekstiler og skotøy 258 754 264 273 2.3 % 2.1 % Annen utvalgshandel 227 997 219 911 5.3 % -3.5 % Butikkhandel med sportsutstyr, spill og leker 80 165 67 384-18.4 % -15.9 % Interiør m.m 126 911 129 804 42.0 % 2.3 % Jernvarer, fargevarer og andre byggevarer 254 409 289 191 224.1 % 13.7 % Møbler og elektro 182 985 166 937 10.0 % -8.8 % Tabell 12 Omsetningstall (i 1000 kroner) for utvalgte varegrupper. Kilde SSB 4.6 Madla Det ble omsatt detaljhandelsvarer for over en milliard kroner på Madla i 2013. Dette tilsvarer en vekst på 4,9 prosent sammenlignet med året før. Madla er det fjerde største handelssenteret i Stavanger kommune, og står for 10 prosent av den samlede handelsomsetningen i kommunen. Dagligvare står for nærmere halvparten av omsetningen i området, og denne varegruppen hadde en vekst på 3,6 prosent i 2013. Omsetning av klær og sko viser en fallende utvikling, med en nedgang på 5,1 prosent i 2013. Innen annen utvalgshandel er det en økning på 3,6 prosent. Madla 2012 2013 Vekst Vekst 2013 2008-2013 Detaljvaregruppe 996 480 1 045 442 18.1 % 4.9 % Dagligvarer 490 362 507 923 18.8 % 3.6 % Klær, tekstiler og skotøy 170 357 161 723-6.2 % -5.1 % Annen utvalgshandel 201 421 208 676 26.8 % 3.6 % Butikkhandel med sportsutstyr, spill og leker 59 525 53 982-0.7 % -9.3 % Interiør m.m 24 010 29 593 40.5 % 23.3 % Jernvarer, fargevarer og andre byggevarer - - - - Møbler og elektro 46 488 36 552 1.2 % -21.4 % Tabell 13 Omsetningstall (i 1000 kroner) for utvalgte varegrupper. Kilde SSB Analyse Rogaland 2014 29

4.7 Tasta Med åpningen av Tasta senteret i oktober 2012 begynte dette området for alvor å etablere seg på handelskartet i Stavanger. 2013 var senterets første hele driftsår, og vi ser at Tasta er i ferd med å finne sin plass når det gjelder markedsandeler innen ulike varegrupper. Samlet omsetning innen detaljvarer på Tasta viser en økning på 43 prosent fra 2012 til 2013. Økningen innen dagligvarer er på vel 15 prosent, mens klær, tekstiler og skotøy kan vise til en økning på 155 prosent og annen utvalgshandel hadde en økning på 191 prosent i fjor. Tasta etablerer seg som nytt handelssenter i et område der konkurransen mellom sentrene er sterk. Det er spennende å følge med på utviklingen her framover. Manglende tall i tabellen representerer varegrupper med færre enn tre aktører. Tasta 2008 2012 2013 Vekst 2008-2013 Vekst 2013 Detaljvaregruppe 290 186 404 837 578 989 99.5 % 43.0 % Dagligvarer 255 003 336 338 387 997 52.2 % 15.4 % Klær, tekstiler og skotøy 6 915 33 312 85 039 1129.8 % 155.3 % Annen utvalgshandel - 24 858 72 557-191.9 % Butikkhandel med sportsutstyr, spill og leker - - - - - Interiør m.m - - 15 799 - - Jernvarer, fargevarer og andre byggevarer - - - - - Møbler og elektro - - - - - Tabell 14 Omsetningstall (i 1000 kr) for utvalgte varegrupper. Kilde: SSB Analyse Rogaland 2014 30

4.8 Hinna Hinna har snudd en svak utvikling innenfor detaljvareomsetning til en vekst på 6 prosent. Samlet omsetning i 2013 endte på 451 millioner kroner. Dagligvarehandelen på Hinna kan vise til en økning på 7,3 prosent, mens både klær og sko og annen utvalgshandel har hatt en økning på 10 prosent siste året. Området har styrket omsetningen innenfor interiør med 12 prosent, men er likevel en svært liten aktør i det samlede handelsbildet i regionen. Annen utvalgshandel falt med 6 prosent. Hinna 2008 2012 2013 Vekst 2008-2013 Vekst 2013 Detaljvaregruppe 393 086 425 411 451 540 14.9 % 6.1 % Dagligvarer 304 942 328 469 352 402 15.6 % 7.3 % Klær, tekstiler og skotøy 20 278 25 696 28 348 39.8 % 10.3 % Annen utvalgshandel 25 748 28 314 26 623 3.4 % -6.0 % Butikkhandel med sportsutstyr, spill og leker 16 291 - - - - Interiør m.m 18 009 25 942 29 051 61.3 % 12.0 % Jernvarer, fargevarer og andre byggevarer - - - - - Møbler og elektro - - - - - Tabell 15 Omsetningstall (i 1000 kroner) for utvalgte varegrupper. Kilde SSB 4.9 Solakrossen Sola sentrum hadde en vekst i omsetningen også i 2013, på 5,1 prosent i vår oversikt, men dette inkluderer noe feilregistrering av omsetning fra Sola flyplass. Etter en sterk utvikling falt omsetningen innen dagligvarer med 7% i 2013. Annen utvalgshandel kan vise til en vekst på hele 18% og interiør viser en vekst på hele 22%. Dette viser at bredde og omsetning i Solakrossen er økende, selv om de totale omsetningstallene innen de enkelte varegruppene er relativt beskjedne. Solakrossen 2012 2013 Vekst Vekst 2013 2008-2013 Detaljvaregruppe 2 *) 1 075 001 1 129 433 34.6 % 5.1 % Dagligvarer 448 971 417 393 9.2 % -7.0 % Klær, tekstiler og skotøy 19 824 18 646-4.6 % -5.9 % Annen utvalgshandel 230 552 273 870 52.7 % 18.8 % Butikkhandel med sportsutstyr, spill og leker 26 875 25 263 0.1 % -6.0 % Interiør m.m 14 063 17 221-22.5 % Jernvarer, fargevarer og andre byggevarer 0 0 - - Møbler og elektro 0 0 - - Tabell 16: Omsetningstall (i 1000 kroner) for utvalgte varegrupper. Kilde SSB. 2 Total detaljvarehandel inneholder tall fra flyplassen grunnet feil adressering for detaljvare på Stavanger Lufthavn. For de øvrige varegruppene ligger ikke omsetning for flyplassen inne. Analyse Rogaland 2014 31

5 HANDELEN PÅ SØR-JÆREN I årets varehandelsanalyse har vi for første gang skilt ut kommunene på Sør-Jæren i en egen gruppe. Gruppen omfatter Time, Klepp, Hå og Gjesdal. I denne gruppen er det Time som viser et handelsoverskudd over tid, mens handelsunderskuddet i de øvrige kommunene har svingt noe fra år til år. Den samlede omsetningen innen detaljvarer i denne gruppen kommuner var på i underkant av 1,5 milliarder kroner i 2013, hvilket tilsvarer en vekst på 4%. I dette området er det en positiv utvikling innen omsetning innen samtlige varegrupper, til forskjell fra områder på Nord-Jæren. Sør Jæren 2012 2013 Vekst Vekst 2013 2008-2013 Detaljvaregruppe 1 407 392 1 456 900 25.3 % 4 % Dagligvarer 607 150 643 137 35.2 % 6 % Klær, tekstiler og skotøy 239 823 244 827 27.7 % 2 % Annen utvalgshandel 203 357 205 721 30.2 % 1 % Øvrige varegrupper 889 614 931 865 16.0 % 5 % Tabell 17 Omsetningstall (i hele 1000kr) utvalgte varegrupper 5.1 Kjøpesentrenes andel I dette området har kjøpesentrenes andel ligget stabilt på rundt 45% de siste årene. Figur 20 Kjøpesentrenes andel av detaljvarehandelen på Sør- Jæren, Kilde: Kvarud Analyse/SSB, 2014 Når det gjelder omsetning av detaljvarer på Sør- Jæren er M44 på Bryne det største senteret, og omsetningen her har gått forbi Kilden kjøpesenter i Stavanger. Analyse Rogaland 2014 32

Jærhagen i Klepp er nest størst, og Amfi Nærbø er det tredje største senteret sør på Jæren. Sentrene Stasjonen og Magneten i Gjesdal kommer på henholdsvis fjerde og femte plass. To av de tre største kjøpesentrene ligger dermed i Hå kommune. 5.2 Handelsbalanse på Sør-Jæren Kommunene på sør-jæren har hatt en betydelig befolkningsvekst de senere år. Denne befolkningsveksten kan medføre at grunnlaget for å etablere ny detaljhandel øker, slik at en også får en bedring i dekningsgrad. Vi har valgt å skille ut kommunene på sør-jæren som egen gruppe for å synliggjøre utviklingen her spesielt. Figur 21 Handelsbalanse på sør-jæren og Bryne. 2008-2013. Basert på tall fra ssb I Hå har dekningsgraden falt fra 63 prosent til 56 prosent i samme periode. Det er tydelig at handelsnæringen i Hå taper markedsandeler til andre kommuner. I Klepp ligger dekningsgraden stabilt rundt 69 prosent. Det er interessant å følge med på utviklingen i Time kommune, med kommunesenteret Bryne. Time Kommune er den eneste av kommunene på Sør- Jæren som har en dekningsgrad på over 100 prosent. I Time kommune er dekningsgraden på 118 prosent, og har svingt litt rundt dette tallet. Time kommune fungerer som handelssenter for kommunene rundt, dette vises ved at det er kommunen har såpass stor handel i forhold til forventet. Dekningsgraden er likevel noenlunde stabil, hverken økende eller fallende de siste år. Analyse Rogaland 2014 33

I tusen kr eks MVA I Gjesdal kommune har dekningsgraden steget med 10 prosent på fem år, fra 75 prosent i 2008 til 85 prosent i 2013. Handelsnæringen i Gjesdal viser dermed en positiv utvikling på Ålgård. 5.3 Økt handel med motorkjøretøyer, reparasjon og drivstoff Jæren har og har hatt en solid vekst innenfor denne varegruppa over lengre periode. Dette har antakelig sammenheng med den svake utviklingen nord på Jæren, og tyder på at handelslekkasjen fra sør til nord på Jæren minsker. Region 2012 2013 Vekst 2008-2013 Vekst 2013 Hele landet 246 911 434 253 299 492 19,7 % 2,6 % Sør - Jæren 1 939 666 2 123 298 32,2 % 9,5 % Tabell 18 Omsetningstall (i hele 1000 kr), kilde SSB Veksten i omsetning er spesielt sterk i områdene utfor de definerte handelsområdene vi bruker i denne undersøkelsen, antakelig er Kverneland i Time kommune ett av de områdene som vokser. Bryne og Kleppekrossen kan også vise til god vekst senere år, selv om omsetningen på Bryne falt siste år. 900000 800000 700000 600000 500000 400000 300000 200000 100000 0 Bryne Kleppekrossen Ålgård Nærbø Andre områder 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Figur 3 Utvikling i omsetning, fordelt på handelssentre Analyse Rogaland 2014 34

Sysselsatte 5.4 Overnatting og servering på Sør Jæren I takt med et økende fokus på shoppingopplevelser, blir nærværet av god servering, og andre tjenesteytende næringer tillagt økende vekt. Servering og overnatting er to næringer som blir forbundet med hverandre. Mange overnattingssteder har også servering. Statistisk er det utfordrende å skille omsetningen knyttet til servering fra overnatting. Vi har derfor valgt å se på sysselsettingen innen disse næringene fordi den viser seg å være mer pålitelig og samtidig mer stabil over tid enn omsetningstallene. Cateringvirksomhet inngår i serveringsvirksomhet, men er tatt ut, da en meget stor andel av denne sysselsettingen er hos aktører som leverer til kantiner eller Oljevirksomheten på sokkelen. Overnatting og servering er små næringer på Sør-Jæren. Det er detaljvarehandelen som dominerer i antall sysselsatte innenfor tjenesteytende næringer på Jæren. 1200 1000 800 600 400 200 0 Servering Overnatting Detaljvarehandel Figur 23 Antall sysselsatte i detaljvarehandel, servering og overnatting på sør-jæren På Bryne er det om lag 150 som arbeider innen servering, og 70 innen overnatting. Ålgård har om lag 58 innen servering og 21 innen overnatting. På Kleppekrossen og i Nærbø er det innen sysselsatte innen overnatting, og antall som jobber med servering er mellom 65 og 70. Analyse Rogaland 2014 35

Sysselsatte 5.4.1 Servering utvikling over tid Tendensen i utvikling av antall sysselsatte innen servering, er at næringen styrkes på Bryne og Nærbø, mens øvrige områder og Kleppekrossen går klart tilbake. Figur 24 Antall sysselsatte i servering på sør-jæren over tid 5.4.2 Overnatting Det er ikke mulig å skille ut statistikk for hotellovernattinger på Sør-Jæren, og den er derfor ikke tatt med her. Når det gjelder antall sysselsatte så ser vi et kraftig fall på Bryne i 2011, men næringen ser ikke ut til å være på veg til å ta dette igjen. Imidlertid er det stor usikkerhet knyttet til datagrunnlaget, da dette er knyttet til postnummer og Bryne har hatt en større omlegging av disse. SSB har ikke kunnet hjelpe oss med dette innen rapporten måtte ferdigstilles. Antall Sysselsatte i overnatting i øvrige områder svinger også, mens på Ålgård er det en liten, jevn stigning. 140 120 100 80 60 40 20 0 Bryne Øvrige områder Ålgård 2010 2011 2012 2013 Figur 4 Antall sysselsatte innen overnatting, Sør- Jæren. Utvikling over tid. Analyse Rogaland 2014 36

5.5 Bryne Etter flere år med sterk vekst, kan det virke som Bryne har funnet sin posisjon. Med en samlet omsetning på vel 1,3 milliarder kroner hadde Bryne en vekst på 1 prosent i 2013. I løpet av de siste årenes vekst har Bryne befestet sin posisjon som regionsenter for Jæren. Omsetningen innen dagligvarer vokste med hele 6%, noe som henger sammen med utviklingen i folketall. Interiør viste den sterkeste veksten i 2013, på hele 7 prosent. Det ble omsatt klær og sko for 244 millioner kroner på Bryne i 2013, en vekst på 2 prosent fra året før. Øvrig utvalgshandel hadde en økning på 1 prosent og endte på en samlet omsetning på 203 millioner kroner. Bryne 2012 2013 Vekst Vekst 2013 2008-2013 Detaljvaregruppe 1 340 359 1 348 908 22 % 1 % Dagligvarer 515 243 544 027 33 % 6 % Klær, tekstiler og skotøy 239 823 244 827 29 % 2 % Annen utvalgshandel 201 201 203 647 31 % 1 % Butikkhandel med sportsutstyr, spill og leker 47 259 49 308 54 % 4 % Interiør m.m 97 042 103 667 42 % 7 % Jernvarer, fargevarer og andre byggevarer 49 743 52 032-41 % 5 % Møbler og elektro 165745 135152 13 % -18 % Tabell 19 Omsetningstall (i 1000 kroner) for utvalgte varegrupper. Kilde SSB 5.6 Nærbø Nærbø hadde en samlet detaljvareomsetning på 349 millioner kroner i 2013, tilsvarende året før. Om lag halvparten av omsetningen er knyttet til dagligvarer, og denne varegruppen hadde en vekst på 4 prosent det siste året. Omsetning av klær og sko var imidlertid stabil i 2013 og endte på 35 millioner kroner. Annen utvalgshandel, viser en nedgang på 4 prosent, hvilket tilsvarer en samlet årsomsetning på 72 millioner kroner. Nærbø 2012 2013 Vekst Vekst 2013 2008-2013 Detaljvaregruppe 348 747 349 140 6 % 0 % Dagligvarer 172 488 179 257 14 % 4 % Klær, tekstiler og skotøy 35 175 35 080 43 % 0 % Annen utvalgshandel 74 757 72 040 0 % -4 % Butikkhandel med sportsutstyr, spill og leker 13 325 5 661-52 % -58 % Interiør m.m - - - - Jernvarer, fargevarer og andre byggevarer - - - - Møbler og elektro - - - - Tabell 20 Omsetningstall (i 1000 kroner) for utvalgte varegrupper. Kilde SSB. Analyse Rogaland 2014 37

5.7 Kleppekrossen Kleppekrossen hadde en samlet omsetning innenfor detaljvarer på 765 millioner kroner i 2013. Dette tilsvarer en vekst på 4,5 prosent fra året før. Dagligvarer står for nærmere halvparten av omsetningen i området, og endte på 360 millioner kroner i 2013. Området hadde en nedgang innen interiør på 11 prosent og innen klær og sko på 6,3 prosent i 2013. Innenfor byggevare har Kleppekrossen en dominerende posisjon i regionen. Byggevarer hadde en vekst på hele 9,5 prosent fra året før. Kleppekrossen 2012 2013 Vekst Vekst 2013 2008-2013 Detaljvaregruppe 731 885 765 158 27 % 4.5 % Dagligvarer 337 501 360 403 27 % 6.8 % Klær, tekstiler og skotøy 63 721 59 728 1 % -6.3 % Annen utvalgshandel 85 366 87 126 45 % 2.1 % Butikkhandel med sportsutstyr, spill og leker 18 256 18 729 17 % 2.6 % Interiør m.m 22 657 20 176 21 % -11.0 % Jernvarer, fargevarer og andre byggevarer 92 375 101 125 34 % 9.5 % Møbler og elektro 0 0 - - Tabell 21 Omsetningstall (i 1000 kroner) for utvalgte varegrupper. Kilde SSB 5.8 Ålgård Ålgård er med som egen handelsregion for første gang i årets varehandelsanalyse. Omsetningen på Ålgård er noe større enn på Hinna og Tasta, men mindre enn for eksempel Kleppekrossen. På Ålgård utgjør omsetningen av dagligvarer over halvparten av varehandelen. Innen denne varegruppen ble det omsatt for 364 millioner kroner i 2013, hvilket tilsvarer en vekst på 3,7 prosent. Omsetningen av klær, tekstiler og skotøy kan vise til en pen vekst på 10%, mens annen utvalgshandel omsatte for 74 millioner kroner og hadde en økning på 2,8 prosent. Interiør var den eneste varegruppen i denne statistikken som hadde en nedgang i omsetningen, 2,6 prosent nedgang, på en omsetning av 18 millioner kroner. Ålgård 2012 2013 Vekst Vekst 2013 2008-2013 Detaljvaregruppe 584 360 609 018 36 % 4.2 % Dagligvarer 351 693 364 795 37 % 3.7 % Klær, tekstiler og skotøy 40 496 44 586 29 % 10.1 % Annen utvalgshandel 74 322 76 396 16 % 2.8 % Butikkhandel med sportsutstyr, spill og leker 21 419 - - - Interiør m.m 18 966 18 482 0 % -2.6 % Jernvarer, fargevarer og andre byggevarer - - - - Møbler og elektro - - - - Tabell 22 Omsetningstall (i 1000 kr) for utvalgte varegrupper. Kilde: SSB. Analyse Rogaland 2014 38

6 HANDELEN PÅ HAUGALANDET Område 2012 2013 Vekst Vekst 2013 2008-2013 Haugesund 4 426 018 4 544 789 14.8 % 2.7 % Karmøy 2 192 758 2 236 579 10.7 % 2.0 % Tysvær 326 782 339 618 36.1 % 3.9 % Vindafjord 451 540 452 645 29.3 % 0.2 % Totalt (Bokn tatt ut) 7 397 098 7 573 631 15.1 % 2.4 % Tabell 23 Omsetningstall (i hele 1000 kr) for kommuner. Kilde: SSB I vår analyse omfatter Haugalandet kommunene Haugesund, Karmøy, Tysvær og Vindafjord. Haugalandet hadde en samlet omsetning innenfor detaljvarehandelen på nærmere 7,5 milliarder i 2013, en økning på 2,4 prosent fra året før. Dette er en vekst på nivå med fylket totalt. Av kommunene er det Tysvær som kan vise til den sterkeste veksten, på hele 3,9 prosent. Haugesund kommune, som er den største kommunen innen handel, hadde en samlet vekst på 2,7prosent. I Vindafjord kommune har handelen stått omtrent stille i 2013, og endte med en ubetydelig vekst på 0,2 prosent og en omsetning på 453 millioner kroner. Analyse Rogaland 2014 39

6.1 Handelsbalanse på Haugalandet Figur 26 Handelsbalanse på Haugalandet. 2008-2013. Basert på tall fra SSB Haugesund har det klart største handelsoverskuddet i fylket, med en dekningsgrad på 176 prosent. Dette tallet har ligget stabilt de siste årene, etter en liten nedgang i 2008 og -09. Haugesund er handelssentrum på Haugalandet, noe som også vises ved at Karmøy og Tysvær alle har et relativt stabilt handelsunderskudd, på hhv. 75 prosent, 45 prosent. Dekningsgraden i Vindafjord har økt fra 64 prosent til 73 prosent de seinere år. Analyse Rogaland 2014 40

6.1 Handlereiser til Haugesund sentrum og Raglamyr I tillegg til å se på dekningsgrad er det interessant å se på hvor langt de handlende reiser. Kartet nedenfor viser andel av handlereiser til Haugesund sentrum, fra både sentrum og de omliggende kommunene. Kartet viser at mellom 51 og 75 prosent av handlereisene til Haugesund sentrum er lokale. Kommunene i omlandet bidrar med inntil 10 prosent av handlereisene inn til Haugesund sentrum. Figur 27 Andel av handlereiser til Haugesund sentrum. Kilde SINTEF/ Asplan Viak Analyse Rogaland 2014 41

Figur 28 Andel av handereiser til Raglamyr. Kilde SINTEF/Asplan Viak Mønsteret av handlereiser til Raglamyr er forskjellig fra Haugesund sentrum. Til Raglamyr reiser folk fra et mye større område. Kartet viser også at Raglamyr som handelsområde har en høyere «egenmetning» enn Haugesund sentrum. Analyse Rogaland 2014 42

Kjøpesentrenes andel 6.2 Kjøpesentrenes utvikling på Haugalandet Kjøpesentrenes andel av detaljvarehandelen på Haugalandet har ligget stabilt på om lag 45 prosent de senere år. 50,0 % 45,0 % 40,0 % 35,0 % 30,0 % 25,0 % 20,0 % 15,0 % 10,0 % 5,0 % 0,0 % 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Figur 29 viser kjøpesentrenes andel av den totale detaljhandelen på Haugalandet, Kilde: Kvarud Analyse/SSB, 2014 På Haugalandet er det Amanda storsenter i Haugesund som har størst omsetning innen detaljvarer, fulgt av Oasen på Karmøy. Markedet i Haugesund er tredje størst, deretter kommer Amfi i Åkrahamn, og Aksdalsenteret i Tysvær. Analyse Rogaland 2014 43

I tusen kr eks MVA 6.3 Handel med motorkjøretøy, reparasjoner og drivstoff På Haugalandet har det vært en noe svakere vekst i salget enn på landsbasis i året som gikk. Region 2012 2013 Vekst 2008-2013 Vekst 2013 Hele landet 246 911 434 253 299 492 19,7 % 2,6 % Haugalandet 4 478 778 4 577 382 15,8 % 2,2 % Tabell 24 Omsetningstall (i hele 1000 kr). Kilde: SSB Figuren under viser at den største omsetningen av biler, motorkjøretøy, drivstoff med mer på Haugalandet ligger utenfor de definerte handelsområdene på Haugalandet. Vi ser ingen store endringer i andeler mellom de ulike områdene. 3000000 2500000 2000000 1500000 1000000 500000 0 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Figur 30 Endringer i omsetning fordelt på handelsområder. Analyse Rogaland 2014 44

Sysselsatte 6.4 Servering og overnatting på Haugalandet I årets varehandelsanalyse har vi også sett nærmere på servering og overnatting. I takt med et økende fokus på shoppingopplevelser, blir nærværet av god servering, og andre tjenesteytende næringer tillagt økende vekt. Servering og overnatting er to næringer som blir forbundet med hverandre. Mange overnattingssteder har også servering. Statistisk er det utfordrende å skille omsetningen knyttet til servering fra overnatting. Vi har derfor valgt å se på sysselsettingen innen disse næringene fordi den viser seg å være mer pålitelig og samtidig mer stabil over tid enn omsetningstallene. Cateringvirksomhet inngår i serveringsvirksomhet, men er tatt ut, da en meget stor andel av denne sysselsettingen er hos aktører som leverer til kantiner eller Oljevirksomheten på sokkelen. På Haugalandet er det også bysentrum som dominerer innen overnatting og servering. Haugesund og Stavanger er nokså like i så henseende. På Haugalandet er det imidlertid Raglamyr dominerer innenfor sysselsetting i varehandelen. 1800 1600 1400 1200 1000 800 600 400 200 0 Servering Overnatting Detaljvarehandel Figur 31 Sysselsatte i servering, overnatting og detaljvarehandel på Haugalandet I Haugesund er det 577 sysselsatte innen overnatting og 312 i servering. Øvrige områder har 203 på servering og 107 på overnatting. I Skudesneshavn er det 2 sysselsatte på overnatting og 24 på servering. I Karmsund, Kopervik, Raglamyr og Åkrahamn er det ikke registrert ansatte innen overnatting. Av disse stedene er det kun Karmsund som har fler enn 100 ansatte innen servering. I Kopervik og Raglamyr er det registrert 65-75 i servering. På Skudesnes og i Årkahamn ligger tallet mellom 25 og 30. Analyse Rogaland 2014 45

Antall hotellovernattinger Sysselsatte 6.4.1 Servering på Haugalandet endringer over tid Utviklingen innenfor servering viser relativt store variasjoner for Haugesund sentrum, mens øvrige områder er relativt stabile med uttak av Karmsund som har en tydelig jamn vekst. 700 600 500 400 300 200 100 0 2010 2011 2012 2013 Figur 32 Antall sysselsatte i serveringsnæringen over tid på Haugalandet 6.4.2 Overnatting på Haugalandet Etter en svak utvikling som følge av finanskrisen, skjøt antall overnattinger på Haugalandet fart i 2013. Norske gjester dominerer innen hotellovernattinger på Haugalandet. Når det gjelder overnatting etter formål er yrkesreiser nesten 60 prosent, mens ferie/fritid utgjør i underkant av 30 prosent. Øvrige overnattinger er knyttet til kurs og konferansemarkedet. 300000 250000 200000 150000 100000 Nordme nn... Utlendi nger... 50000 0 Figur 33 Hotellovernattinger på Haugalandet Analyse Rogaland 2014 46

Sysselsatte Når det gjelder sysselsetting er det Haugesund sentrum som dominerer innenfor overnattingstjenester. Denne oversikten viser all sysselsetting knyttet til overnatting, enten det er hotell, pensjonat eller annet. Antall ansatte innen overnatting har vokst jevnt siden 2010. Sysselsettingen i øvrige områder har også en pen vekst. 350 300 250 200 150 100 50 0 Haugesund s Kopervik Skudeneshavn Øvrige områder 2010 2011 2012 2013 Figur 34 Sysselsetting i overnatting på Haugalandet utvikling over tid Analyse Rogaland 2014 47

6.5 Handelsregioner på Haugalandet Ser en på de ulike handelsregionene så hadde Haugesund sentrum hadde en vekst på hele 5,6 prosent i 2013. Åkrahamn på Karmøy har den nest høyeste veksten og kan vise til en omsetning på 539 millioner og en økning på 3,8 prosent. Handelen i Åkrahamn har vokst forbi Kopervik. Handelen i Karmsund økte med 2,7%, mens på Raglamyr ser det ut til å flate ut, handelen der økte med 0,8 prosent i 2013. Detaljvarehandel 2012 2013 Vekst Vekst 2013 2008-2013 Haugesund sentrum 1 054 330 1 112 897 0 % 5.6 % Raglamyr 2 395 740 2 412 385 28 % 0.7 % Karmsund 524 470 538 378 5 % 2.7 % Kopervik 519 079 520 998 7 % 0.4 % Åkrahamn 519 605 539 462 22 % 3.8 % Skudeneshamn 193 279 192 003 5 % -0.7 % Andre områder (Bokn tatt ut) 2 190 595 2 257 508 16 % 3.1 % Tabell 25 Omsetningstall (i 1000 kroner) for utvalgte handelsområder. Kilde SSB 6.6 Haugesund sentrum Det var en samlet omsetning innenfor detaljvarehandelen på 1,1 milliarder kroner i Haugesund sentrum i 2013. Haugesund sentrum har hatt en pen vekst i året som gikk sammenliknet med andre handelsregioner på Haugalandet. Veksten er på hele 5,6%. Den sterkeste veksten i Haugesund sentrum finner vi innenfor møbler og elektro, med hele 171,2 prosent, og omsetningen er nå på 54 millioner kroner. Interiør kan vise til en vekst på 9,7 prosent og dagligvarer på 8,4 prosent. Innen klær, tekstiler og sko, der Haugesund sentrum har en sterk posisjon, har imidlertid omsetningen stått stille det siste året. Omsetningen av sportsutstyr, spill og leker hadde et fall på 7,6%, innen denne varegruppen har omsetningen vært fallende over tid. Haugesund sentrum 2012 2013 Vekst Vekst 2013 2008-2013 Detaljvaregruppe 1 054 330 1 112 897-0.1 % 5.6 % Dagligvarer 242 598 262 894 17.3 % 8.4 % Klær, tekstiler og skotøy 249 771 249 753-9.4 % 0.0 % Annen utvalgshandel 285 572 292 191 7.2 % 2.3 % Butikkhandel med sportsutstyr, spill og leker 54 027 49 903-21.0 % -7.6 % Interiør m.m 56 152 61 581 21.4 % 9.7 % Jernvarer, fargevarer og andre byggevarer 30 300 28 730-47.5 % -5.2 % Møbler og elektro 20 227 54 859-4.9 % 171.2 % Tabell 26 Omsetningstall (i 1000 kroner) for utvalgte varegrupper. Kilde SSB Analyse Rogaland 2014 48

6.7 Raglamyr Raglamyr er det klart største handelsområdet på Haugalandet, vel dobbelt så stort som Haugesund sentrum målt etter omsetning, og lå i 2013 på 2,4 milliarder kroner i omsetning. Den samlede veksten var imidlertid relativt lav, på 0,7 prosent. Plasskrevende varer står for 40 prosent av omsetningen på området, og har også vært de varegruppene som har vokst sterkest i området. I 2013 ble det omsatt byggevarer for 522 millioner og møbler og elektro for nærmere 455 millioner på området. Byggevarer hadde dermed en vekst på 2,6 prosent, mens møbler og elektro opplevde en tilbakegang på 3,3% siste året. Omsetningen av dagligvarer som er den tredje store varegruppen på området, hadde en beskjeden nedgang på 0,2 prosent.. Omsetningen av klær og sko økte med 6,2% i 2013, og endte på en samlet omsetning på 316 millioner kroner. Raglamyr kan dermed være i ferd med å ta igjen litt av tapte markedsandeler fra tidligere år. Raglamyr 2012 2013 Vekst Vekst 2013 2008-2013 Detaljvaregruppe 2 395 740 2 412 385 27.8 % 0.7 % Dagligvarer 581 381 579 975 22.5 % -0.2 % Klær, tekstiler og skotøy 298 357 316 828 41.4 % 6.2 % Annen utvalgshandel 217 818 218 379 21.5 % 0.3 % Butikkhandel med sportsutstyr, spill og leker 211 009 210 239 82.3 % -0.4 % Interiør m.m 129 628 129 492-0.6 % -0.1 % Jernvarer, fargevarer og andre byggevarer 509 689 522 928 66.7 % 2.6 % Møbler og elektro 470 702 455 114-3.4 % -3.3 % Tabell 27 Omsetningstall (i 1000 kroner) for utvalgte varegrupper. Kilde SSB Analyse Rogaland 2014 49

6.8 Karmsund I Karmsundet ble det omsatt detaljvarer for 538 millioner kroner i 2013, noe som gir en årsvekst på 2, 7 prosent. Veksten har vært størst innenfor varegruppen interiør, der samlet omsetning endte på 76 millioner kroner. Denne varegruppen har økt med nærmere 13 prosent fra året før. Omsetningen av dagligvarer økte med 3,2 prosent. Når det gjelder klær, falt omsetningen med 3 prosent i 2013. Karmsundet ser ut til å ha tapt markedsandeler over tid innen denne varegruppen, fallet fra 2008 er på hele 12,6 prosent. Omsetningen innenfor annen utvalgshandel har stått omtrent stille det siste året og endre på 0,4 prosent. Størst nedgang er det innenfor møbler og elektro, der er nedgangen på hele 23%. Karmsund 2012 2013 Vekst Vekst 2013 2008-2013 Detaljvaregruppe 524 470 538 378 4.6 % 2.7 % Dagligvarer 137 445 141 821 23.0 % 3.2 % Klær, tekstiler og skotøy 159 330 154 623-12.6 % -3.0 % Annen utvalgshandel 119 786 120 308 1.5 % 0.4 % Butikkhandel med sportsutstyr, spill og leker - - - - Interiør m.m 67 426 76 366 93.2 % 13.3 % Jernvarer, fargevarer og andre byggevarer - - - - Møbler og elektro 12 185 9 276-61.1 % -23.9 % Tabell 28: Omsetningstall (i 1000 kroner) for utvalgte varegrupper. Kilde SSB Analyse Rogaland 2014 50

6.9 Åkrehamn, Kopervik og Skudeneshavn Omsetningen i handelsområdene Åkrehamn, Kopervik og Skudeneshavn kom til sammen på over 1,2 milliarder kroner i 2013. Omsetningen innen varehandel i Åkrehamn har gått forbi Kopervik, og Åkrehamn er blitt det største handelssentret på Karmøy. Omsetningen innen detaljvaregruppen har økt med 3,9 prosent. Dagligvarer omsatte i fjor for 253 millioner kroner, hvilket utgjør en økning på 3,9 prosent. Innen interiør var det nok et godt ær, med en omsetningsøkning på 14,6 prosent. Omsetningen innen interiør i Åkrehamn har økt med nær 100% siden 2008, og er nå på 17 millioner kroner. Annen utvalgshandel kan også vise til en pen økning, på 4,8 prosent, av en omsetning på 61 millioner kroner. Åkrehamn 2012 2013 Vekst Vekst 2013 2008-2013 Detaljvaregruppe 519 605 539 462 21.7 % 3.8 % Dagligvarer 243 897 253 495 34.4 % 3.9 % Klær, tekstiler og skotøy 62 922 63 930 31.0 % 1.6 % Annen utvalgshandel 59 081 61 906 8.9 % 4.8 % Butikkhandel med sportsutstyr, spill og leker 13 157 - - - Interiør m.m 15 136 17 353 97.0 % 14.6 % Jernvarer, fargevarer og andre byggevarer 64 432 65 057 - - Møbler og elektro 63 487 65 929 21.8 % 3.8 % Tabell 29 Omsetningstall (i hele 1000 kroner) for utvalgte varegrupper. Kilde: SSB Varehandelen i Kopervik ser ut til å ha hatt et krevende år i 2013. Innen detaljvaregruppen er det en mindre økning, på 0,4% av en omsetning på 520 millioner. Dagligvarer økte med 3,7 prosent og hadde en omsetning på 235 millioner kroner. Annen utvalgshandel omsatte for 99 millioner, og økte sin omsetning med 5,2 prosent. Den kraftigste tilbakegangen finner vi innen klær, tekstiler og sko, som hadde en nedgang i omsetningen på 29 prosent, og en samlet omsetning på 13 millioner kroner. Øvrige varegrupper hadde også en nedgang i omsetning. Kopervik 2012 2013 Vekst Vekst 2013 2008-2013 Detaljvaregruppe 519 079 520 998 7.1 % 0.4 % Dagligvarer 226 774 235 224 29.5 % 3.7 % Klær, tekstiler og skotøy 19 129 13 530-39.9 % -29.3 % Annen utvalgshandel 94 267 99 141 2.6 % 5.2 % Butikkhandel med sportsutstyr, spill og leker - - - - Interiør m.m 19 496 19 443 6.8 % -0.3 % Jernvarer, fargevarer og andre byggevarer 75 206 69 430-21.1 % -7.7 % Møbler og elektro 36 212 35 064-5.0 % -3.2 % Tabell 30 Omsetningstall (i hele 1000 kroner) for utvalgte varegrupper. Kilde: SSB Analyse Rogaland 2014 51

I Karmsundet var det nedgang i omsetningen i samtlige varegrupper, med unntak av dagligvarer, som økte omsetningen med 2,8 prosent. I Karmsund ble det omsatt dagligvarer for 107 millioner kroner i 2013. Størst nedgang hadde omsetningen av Klær og annen utvalgshandel, begge hadde en nedgang mellom 6 og 7 prosent. Omsetningen av byggevarer gikk ned med 1,3 %. Omsetningstallene fra 2008-2013 viser nedgang i alle varegrupper, unntatt dagligvarer. Det tyder på at Karmsundet har utfordringer med å opprettholde sin posisjon i den lokale konkurransen. Karmsund 2012 2013 Vekst Vekst 2013 2008-2013 Detaljvaregruppe 193 279 192 003 5.3 % -0.7 % Dagligvarer 104 947 107 880 18.3 % 2.8 % Klær, tekstiler og skotøy 9 979 9 310-4.3 % -6.7 % Annen utvalgshandel 27 632 25 846-5.9 % -6.5 % Butikkhandel med sportsutstyr, spill og leker - 7606 - - Interiør m.m 8308 8200-7.8 % -1.3 % Jernvarer, fargevarer og andre byggevarer 27517 - - - Møbler og elektro - - - - Tabell 31: Omsetningstall (i 1000 kroner) for utvalgte varegrupper. Kilde SSB Analyse Rogaland 2014 52

7 HANDEL I DALANE I Dalane sank omsetningen innen detaljvaregruppen i samtlige kommuner unntatt Egersund i 2013. Omsetningstall for hver av Dalanekommunene finnes i vedlegg. I Eigersund ble det omsatt detaljvarer for vel 1 milliard kroner i 2013, og dette gav en økning i omsetning på 3 prosent. I Bjerkreim sto handelen omtrent stille, og endte med en liten nedgang på 0,5 prosent. I Bjerkreim var det ingen endring i omsetning på mat, og det er de øvrige varegruppene som står for nedgang. Dalane 2012 2013 Vekst 2008-2013 Vekst 2013 Bjerkreim 65 160 64 846-6,3 % -0,5 % Eigersund 1 068 007 1 100 095 13,4 % 3,0 % Lund 134 486 131 290 13,6 % -2,4 % Sokndal 128 174 124 083 8,6 % -3,2 % Tabell32: Omsetningstall detaljvaregruppe (1000kr) for kommunene i Dalane. Kilde SSB. I Lund var det en samlet nedgang på 2,4 prosent i detaljvarehandelen i fjor. Omsetningen av dagligvarer økte med 3,5 prosent, hvilket er omtrent som i øvrige deler av landet. I Lund var det særlig omsetningen av byggevarer som hadde et dårlig år, her sant omsetningen med nesten 25 prosent. Innen øvrige varegrupper var det kun mindre endringer. I Sokndal falt detaljvarehandelen med 3,2 prosent. Omsetningen av dagligvarer gikk ned med 2 prosent, og annen utvalgshandel med hele 22 prosent. 7.1 Egersund by Det ble omsatt detaljhandelsvarer for vel 963 millioner kroner i Egersund i 2013. Dette tilsvarer en nedgang på 0,8 prosent fra året før. Omsetningen av møbler og elektro er fortsatt fallende, i 2013 falt den med 10,3 prosent til en omsetning på nesten 36 millioner. Dette er mindre dramatisk enn året før, da nedgangen var på over 50 prosent. Omsetningen av dagligvarer er den største varegruppen i Egersund og her var det en nedgang på 1,3 prosent i 2013, til 415 millioner kroner. Omsetningen av klær og sko falt med 0,9 prosent. Kjøpesenteret Amfi Eikunda står for nesten en fjerdedel av handelen i Egersund, og hadde en samlet omsetningsvekst på vel 3 prosent i 2013. Egersund 2012 2013 Vekst 2008 - Vekst 2013 2013 Detaljvaregruppe 971 405 963 657 2.2 % -0.8 % Dagligvarer 420 523 415 215 12.1 % -1.3 % Klær, tekstiler og skotøy 110 946 109 908 21.8 % -0.9 % Interiør m.m 70 884 70 806 22.8 % -0.1 % Annen utvalgshandel 133 793 127 007-9.4 % -5.1 % Butikkhandel med sportsutstyr, 36 064 39 760 33.6 % 10.2 % spill og leker Jernvarer, fargevarer og andre 136 808 139 794 6.8 % 2.2 % byggevarer Møbler og elektro 40 040 35 911-65.8 % -10.3 % Tabell33: Omsetningstall (1000kr) for utvalgte varegrupper. Kilde SSB. Analyse Rogaland 2014 53

HANDEL I RYFYLKE I 2013 var det positiv utvikling for handelen i samtlige Ryfylkekommuner med unntak av Strand. Detaljert oversikt over hver kommune finnes i vedlegg. Samtlige kommuner i Ryfylke har handelsunderskudd. På Finnøy og i Suldal har imidlertid dekningsgraden gått litt opp siste år, mens den har falt i Strand. På Hjelmeland er det stabilt. I 2013 var det Suldal som hadde den beste utviklingen innen detaljvarehandel av Ryfylkekommunene. Her steg omsetningen med 6,4 prosent, til i 194,7 millioner. Størst omsetning av detaljvarer er det i Strand, her falt omsetningen med 3,6 prosent og endte på 772 millioner kroner. I Finnøy steg omsetningen med vel 5 prosent. Sauda har en liten, men positiv vekst på 0,9 prosent. I Forsand er det for få aktører til at tallene frigis. Område 2012 2013 Vekst 2008-2013 Vekst 2013 Finnøy 143 132 150 422 29,1 % 5,1 % Forsand - - - - Hjelmeland 109 421 112 227 24,2 % 2,6 % Strand 800 866 772 158 24,2 % -3,6 % Suldal 182 912 194 699 13,5 % 6,4 % Sauda 308 305 311 041 9.3 % 0.9 % Tabell34: Omsetningstall detaljvaregruppe (1000kr) for kommuner i Ryfylke. Kilde SSB. 7.2 Jørpeland På Jørpeland var det ikke et godt år for handelen i 2013. Jørpeland hadde en samlet omsetning innen detaljvarer på 612 millioner kroner i 2013, dette gav et fall på 5,6 prosent. Innen dagligvarer flat omsetningen med 2,9 prosent, til om lag 260 millioner kroner. Snittet for landet var en økning på 3 prosent. Handel med interiør hadde en nedgang på 4,7 prosent, annen utvalgshandel gikk ned med 12 prosent og møbler og elektro falt med 10 prosent. Omsetning av klær, tekstiler og sko falt med nesten 14 prosent. Jørpeland 2012 2013 Vekst 2008-2013 Vekst 2013 Detaljvaregruppe 648 991 612 446 22.3 % -5.6 % Dagligvarer 267 770 259 968 43.3 % -2.9 % Klær, tekstiler og skotøy 64 004 55 101 16.2 % -13.9 % Interiør m.m 31 225 29 751 22.7 % -4.7 % Annen utvalgshandel 98 711 86 669-6.6 % -12.2 % Butikkhandel med sportsutstyr, spill og leker - - 0.0 % 0.0 % Jernvarer, fargevarer og andre byggevarer 62 559 60 481 17.3 % -3.3 % Møbler og elektro 90 090 80 508 3.3 % -10.6 % Tabell35: Omsetningstall (1000kr) for utvalgte varegrupper. Kilde SSB. Analyse Rogaland 2014 54

8 VEDLEGG 8.1 Handelssentre på Jæren, netto antall nye innbyggere innen 3 km fra sentrum Figur 33 Netto antall nye innbyggere 3 km fra sentrum 8.2 Omsetning i hovedvaregruppene kommuner Nord Jæren Kommuenvis omsetning Gruppenavn 2012 2013 Vekst 2008-2013 Vekst 2013 Sola Detaljvarehandel 1 490 055 1 622 484 45.3 % 8.9 % Dagligvarer 756 528 798 520 39.5 % 5.6 % Klær, tekstiler og skotøy 28 292 29 184 7.1 % 3.2 % Annen utvalgshandel 260 450 306 401 46.5 % 17.6 % Butikkhandel med 32 387 32 327 1.8 % -0.2 % sportsutstyr, spill og leker Interiør m.m 38 524 42 537 45.3 % 10.4 % Jernvarer, fargevarer og 56 615 52 536 28.6 % -7.2 % andre byggevarer Møbler og elektro - - - - Randaberg Detaljvarehandel 551 016 560 825 30.8 % 1.8 % Dagligvarer 302 328 309 527 28.2 % 2.4 % Analyse Rogaland 2014 55

Klær, tekstiler og skotøy 11 519 11 735-4.7 % 1.9 % Annen utvalgshandel 88 991 89 007 14.5 % 0.0 % Butikkhandel med - - - - sportsutstyr, spill og leker Interiør m.m 36 722 38 352 199.6 % 4.4 % Jernvarer, fargevarer og - - - - andre byggevarer Møbler og elektro - - - - Rennesøy Detaljvarehandel 129 967 137 191 31.3 % 5.6 % Dagligvarer 111 537 116 112 20.4 % 4.1 % Klær, tekstiler og skotøy 2 007 2 801-39.6 % Annen utvalgshandel 12 104 - - - Butikkhandel med - - - - sportsutstyr, spill og leker Interiør m.m - - - - Jernvarer, fargevarer og - - - - andre byggevarer Møbler og elektro - - - - Sandnes Detaljvarehandel 6 863 078 7 010 057 14.9 % 2.1 % Dagligvarer 2 066 589 2 130 263 19.8 % 3.1 % Klær, tekstiler og skotøy 1 052 521 1 041 216 10.3 % -1.1 % Annen utvalgshandel 820 071 860 866 11.0 % 5.0 % Butikkhandel med 346 355 347 199-1.5 % 0.2 % sportsutstyr, spill og leker Interiør m.m 460 495 468 718 6.9 % 1.8 % Jernvarer, fargevarer og 392 652 402 604 48.2 % 2.5 % andre byggevarer Møbler og elektro 1 531 877 1 587 990 18.8 % 3.7 % Stavanger Detaljvarehandel 9 808 364 10 007 365 17.1 % 2.0 % Dagligvarer 4 067 579 4 194 494 19.6 % 3.1 % Klær, tekstiler og skotøy 1 255 084 1 293 314 10.8 % 3.0 % Annen utvalgshandel 1 342 794 1 38 1841 17.9 % 2.9 % Butikkhandel med 570 523 568 691 29.3 % -0.3 % sportsutstyr, spill og leker Interiør m.m 619 036 614 750 81.3 % -0.7 % Jernvarer, fargevarer og 661 732 691 486 15.4 % 4.5 % andre byggevarer Møbler og elektro 1 062 993 1 022 266-9.0 % -3.8 % Figur 5 Omsetning ( i 1000 kr) innenfor ulike varegrupper i Stavangerregionen. Kilde: SSB Analyse Rogaland 2014 56

8.3 Omsetning i hovedvaregruppene kommuner Sør- Jæren Kommuner 2012 2013 Vekst 2008-2013 Vekst 2013 Gjesdal Detaljvarehandel 643647 669064 37 % 3.9 % Dagligvarer 385246 399094 35 % 3.6 % Klær, tekstiler og skotøy 40496 44586 29 % 10.1 % Annen utvalgshandel 90648 92696 15 % 2.3 % Butikkhandel med sportsutstyr, spill og leker 21419 - - - Interiør m.m 18966 18482 0 % -2.6 % Jernvarer, fargevarer og andre - - - - byggevarer Møbler og elektro - - - - Hå Detaljvarehandel 682319 714826 11 % 4.8 % Dagligvarer 445886 455932 15 % 2.3 % Klær, tekstiler og skotøy 39637 38896 35 % -1.9 % Annen utvalgshandel 83903 88207 21 % 5.1 % Butikkhandel med sportsutstyr, spill 25075 28366 17 % 13.1 % og leker Interiør m.m 12020 12217 10 % 1.6 % Jernvarer, fargevarer og andre byggevarer 56259 66852 24 % 18.8 % Møbler og elektro 20521 - - - Klepp Detaljvarehandel 862754 899906 27 % 4.3 % Dagligvarer 418105 444446 28 % 6.3 % Klær, tekstiler og skotøy 64047 59919 1 % -6.4 % Annen utvalgshandel 88200 91370 50 % 3.6 % Butikkhandel med sportsutstyr, spill 18256 18729 17 % 2.6 % og leker Interiør m.m 29128 26670 10 % -8.4 % Jernvarer, fargevarer og andre 92375 101125 33 % 9.5 % byggevarer Møbler og elektro 119196 119108-6 % -0.1 % Time Detaljvarehandel 1407392 145690 25 % 3.5 % 0 Dagligvarer 607150 643137 35 % 5.9 % Klær, tekstiler og skotøy 239823 244827 28 % 2.1 % Annen utvalgshandel 203357 205721 30 % 1.2 % Butikkhandel med sportsutstyr, spill 47259 49308 54 % 4.3 % og leker Interiør m.m 95791 103667 59 % 8.2 % Jernvarer, fargevarer og andre 49743 52032-51 % 4.6 % byggevarer Møbler og elektro 139358 137180 44 % -1.6 % Analyse Rogaland 2014 57

8.4 Omsetning i hovedvaregruppene kommuner på Haugalandet Område Gruppenavn 2012 2013 Haugesund Detaljvarehandel 4426018 Vekst 2008-2013 Vekst 2013 454478 9 14.8 % 2.7 % Dagligvarer 1538745 157635 4 18.6 % 2.4 % Klær, tekstiler og skotøy 557486 575017 1.0 % 3.1 % Annen utvalgshandel 535134 558623 11.7 % 4.4 % Butikkhandel med sportsutstyr, spill og leker 265135 260219 33.5 % -1.9 % Interiør m.m 244385 250504 4.1 % 2.5 % Jernvarer, fargevarer og andre byggevarer 635817 657918 46.0 % 3.5 % Møbler og elektro 559145 575525-0.9 % 2.9 % Karmøy Detaljvarehandel 2192758 223657 9 10.7 % 2.0 % Dagligvarer 1052529 108591 1 27.8 % 3.2 % Klær, tekstiler og skotøy 252242 242228-11.1 % -4.0 % Annen utvalgshandel 301119 307616-1.7 % 2.2 % Butikkhandel med sportsutstyr, spill og leker 51497 51186-3.7 % -0.6 % Interiør m.m 133734 142961 48.1 % 6.9 % Jernvarer, fargevarer og andre byggevarer 225903 232827-2.3 % 3.1 % Møbler og elektro 135267 132574-18.7 % -2.0 % Tysvær Detaljvarehandel 326782 339618 36.1 % 3.9 % Dagligvarer 231650 238110 34.6 % 2.8 % Klær, tekstiler og skotøy 22313 21708 18.7 % -2.7 % Annen utvalgshandel 37659 38758 23.8 % 2.9 % Butikkhandel med sportsutstyr, spill og leker - - - - Interiør m.m - - - - Jernvarer, fargevarer og andre byggevarer - - - - Møbler og elektro - - - - Vindafjord Detaljvarehandel 451540 452645 29.3 % 0.2 % Dagligvarer 285462 286176 23.2 % 0.3 % Klær, tekstiler og skotøy 9073 7960 7.0 % -12.3 % Annen utvalgshandel 54170 54833 36.7 % 1.2 % Butikkhandel med sportsutstyr, spill og leker - - - - Interiør m.m 13190 15182 122.8 % 15.1 % Jernvarer, fargevarer og andre byggevarer 51906 51530 15.8 % -0.7 % Møbler og elektro - - - - Analyse Rogaland 2014 58

8.5 Omsetning i hovedvaregrupper kommuner i Dalane Dalane Gruppenavn 2012 2013 Vekst 2008-2013 Vekst 2013 Bjerkreim Detaljvaregruppe 65 160 64 846-6,3 % -0,5 % Dagligvarer 64 484 64 494-5,4 % 0,0 % Klær, tekstiler og skotøy - - - - Interiør m.m - - - - Annen utvalgshandel - - - - Butikkhandel med sportsutstyr, spill og - - - - leker Jernvarer, fargevarer og andre byggevarer - - - - Møbler og elektro - - - - Eigersund Detaljvaregruppe 1 068 007 1 100 095 13,4 % 3,0 % Dagligvarer 479 882 499 754 27,8 % 4,1 % Klær, tekstiler og skotøy 110 946 109 908 13,5 % -0,9 % Interiør m.m 77 845 78 994 37,0 % 1,5 % Annen utvalgshandel 150 309 151 100 7,7 % 0,5 % Butikkhandel med sportsutstyr, spill og 36 064 39 760 33,6 % 10,2 % leker Jernvarer, fargevarer og andre byggevarer 136 808 139 794 6,8 % 2,2 % Møbler og elektro 53 804 55 523-47,1 % 3,2 % Lund Detaljvaregruppe 134 486 131 290 13,6 % -2,4 % Dagligvarer 99 477 102 930 6,7 % 3,5 % Klær, tekstiler og skotøy - - - - Interiør m.m - - - - Annen utvalgshandel 9 289 8 842 0,7 % -4,8 % Butikkhandel med sportsutstyr, spill og - - - - leker Jernvarer, fargevarer og andre byggevarer 24 112 18 164 - -24,7 % Møbler og elektro - - - - Sokndal Detaljvaregruppe 128 174 124 083 8,6 % -3,2 % Dagligvarer 96 145 94 177 13,5 % -2,0 % Klær, tekstiler og skotøy - - - - Interiør m.m 8 504 9 032 40,6 % 6,2 % Annen utvalgshandel 5 825 4 501-42,5 % -22,7 % Butikkhandel med sportsutstyr, spill og leker - - - - Analyse Rogaland 2014 59

Jernvarer, fargevarer og andre byggevarer - - - - Møbler og elektro - - - - 8.6 Omsetning i hovedvaregrupper kommuner i Ryfylke Område Gruppenavn 2012 2013 Vekst 2008-2013 Vekst 2013 Finnøy Detaljvaregruppe 143 132 150 422 29,1 % 5,1 % Dagligvarer 113 397 117 943 22,8 % 4,0 % Klær, tekstiler og skotøy - - - - Interiør m.m - - - - Annen utvalgshandel - - - - Butikkhandel med sportsutstyr, spill og - - - - leker Jernvarer, fargevarer og andre byggevarer - - - - Møbler og elektro - - - - Forsand Detaljvaregruppe - - - - Dagligvarer - - - - Klær, tekstiler og skotøy - - - - Interiør m.m - - - - Annen utvalgshandel - - - - Butikkhandel med sportsutstyr, spill og - - - - leker Jernvarer, fargevarer og andre byggevarer - - - - Møbler og elektro - - - - Hjelmeland Detaljvaregruppe 109 421 112 227 24,2 % 2,6 % Dagligvarer 91 273 91 792 15,1 % 0,6 % Klær, tekstiler og skotøy - - - - Interiør m.m - - - - Annen utvalgshandel - - - - Butikkhandel med sportsutstyr, spill og - - - - leker Jernvarer, fargevarer og andre byggevarer - - - - Møbler og elektro - - - - Strand Detaljvaregruppe 800 866 772 158 24,2 % -3,6 % Dagligvarer 411 908 411 188 39,2 % -0,2 % Klær, tekstiler og 64 004 55 101 14,8 % -13,9 % Analyse Rogaland 2014 60

skotøy Interiør m.m 31 225 29 751 22,7 % -4,7 % Annen utvalgshandel 98 711 86 669-6,6 % -12,2 % Butikkhandel med sportsutstyr, spill og - - - - leker Jernvarer, fargevarer og andre byggevarer 68 653 66 785 15,5 % -2,7 % Møbler og elektro 91 731 82 697 5,7 % -9,8 % Suldal Detaljvaregruppe 182 912 194 699 13,5 % 6,4 % Dagligvarer 136 513 143 863 9,3 % 5,4 % Klær, tekstiler og skotøy 9 916 9 788 27,1 % -1,3 % Interiør m.m - - - - Annen utvalgshandel 23 479 26 135 35,9 % 11,3 % Butikkhandel med sportsutstyr, spill og - - - - leker Jernvarer, fargevarer og andre byggevarer - - - - Møbler og elektro - - - - Sauda Detaljvaregruppe 308305 311041 9.3 % 0.9 % Dagligvarer 164350 168260 11.7 % 2.4 % Klær, tekstiler og skotøy 11548 12401 0.6 % 7.4 % Interiør m.m - - - - Annen utvalgshandel 55217 54074 29.7 % -2.1 % Butikkhandel med sportsutstyr, spill og leker - - - - Jernvarer, fargevarer og andre byggevarer 35556 36081 10.0 % 1.5 % Møbler og elektro - - - - Analyse Rogaland 2014 61