Prosjektets navn: Pilotprosjekt for innføring av programsensor ved Høgskolen i Lillehammer



Like dokumenter
Retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer

RETNINGSLINJER FOR BRUK AV SENSOR

RETNINGSLINJER FOR BRUK AV SENSOR

Her finner du oversikt over aktivitetene i kvalitetssystemet for Det teologiske fakultet. Tid Aktivitet Ansvarlig Kommentar

DELEGASJON TIL Å FASTSETTE SENSURORDNINGER, EVALUERINGSORDNINGER OG OPPNEVNING AV SENSORER VED MUSIKKONSERVATORIET

VURDERINGSORDNINGEN OG BRUK AV SENSOR - RETNINGSLINJER FOR SIVILINGENIØRFAKULTETENE

Dokumenter: a) Saksframlegg b) Vedlegg 1. Eksamensforskriftens kapittel 9: Sensorer og sensur (revidert utgave)

2. Kommentarer knyttet til enkelte punkter i forskriften

Til studieutvalget, fakultet for samfunnsfag

Til fakultetsstyret VEDTAKSSAK

Delegering av myndighet innenfor det studieadministrative arbeidsområdet ved fakultet for samfunnsfag.

Tilsynssensors Årsrapport. Bachelorprogrammet i Kultur og Kommunikasjon (Kulkom) Universitetet i Oslo

Retningslinjer for kvalitetssikring av eksamen, sensur, sensurordninger og oppnevning av sensorer ved NHH

Reviderte retningslinjer for kvalitetssikring av eksamen, sensur, sensurordninger og oppnevning av sensorer ved NHH

Kvalitetssikring av karakterskala ved Høgskolen i Bodø UHR konferanse28.oktober 2010 Karaktersamling og sensurkonferanse v/berit Skorstad,

Rapport om sensurordningene innen høyere utdanning - høring

2.1 Avtale Det er gjort avtale om at jeg skal ha løpene tilsyn med emnetilbudet på samfunnsgeografi.

Retningslinjer for emne- og studieprogramarbeid ved Universitetet i Stavanger

Tilsynssensorrapport for bachelorprogrammet Demokrati og rettigheter i informasjonssamfunnet, og masterprogram i Forvaltningsinformatikk

1. Bakgrunn N O T A T

Retningslinjer for emne- og studieprogramarbeid ved Universitetet i Stavanger

NOTAT EKSAMENSAVVIKLING VED MNF - NYE RUTINER FRA VÅREN 2008

Delegasjonsreglement for HiG

Fullmaktssak Forskriftsendringer - utdanning. Dokumenter: a) Saksframlegg. Forslag til vedtak:

Tilsynssensorrapport samfunnsgeografi

3. Ordinær eksamen Ordinær eksamen er den første eksamenen som holdes i et emne eller del av emne.

Delegasjonsreglement for HiG

Endringene er i all hovedsak markert med fete skrifttyper som er understreket.

Bakgrunn for møtet: Temaer:

Tilsynssensorrapport for 2011 fra Inger Hanssen-Bauer

Referat fra studienemndsmøte 3. mai (Ø-201)

Alle lovtekster er satt i kursiv. Det er i hovedsak bare sitert fra lovparagraffer med hjemmel til delegasjon. Delegasjonsvedtak er vist i ramme.

2 Utforming av arbeidet

Universitetet i Stavanger Styret

Tilsynssensorrapport fra Nils-Otto Kitterød for høstsemesteret

Årsrapport for Studienemnda 2013

ENDRINGER I UH-LOVEN Prop. L. 64 ( ) Ingrid Olsen Fossum Unit FS-Brukerforum 2018

RETNINGSLINJER FOR KARAKTERSETTING AV: GEOG3950 MASTEROPPGAVE I ENTREPRENØRSKAP, INNOVASJON OG SAMFUNN GEOGRAFISK INSTITUTT, NTNU (19.05.

Kvalitetssystem for utdanningsvirksomheten ved Universitetet i Oslo

Definisjonsliste for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)

Tilsynssensors Årsrapport Bachelorprogrammet i Kultur og Kommunikasjon (Kulkom) Universitetet i Oslo

Kvalitetsrapport 2009

RETNINGSLINJER FOR KARAKTERSETTING AV: GEOG MASTEROPPGAVE I GEOGRAFI INSTITUTT FOR GEOGRAFI, NTNU ( )

Retningslinjer til kapittel 4 Eksamen

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

SENSORMAPPEN. Det humanistiske fakultet. Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap (AHKR)

2 Utforming av arbeidet

Tilsynssensorrapport samfunnsgeografi

Årsrapport for Studienemnda 2008.

Forslag til ny studieforskrift etter fusjon. Orientering i FUS 19. august 2015 Seniorrådgiver Anne Marie Snekvik

Tabell: Ansvar, roller og oppgaver knyttet særlig til arbeid med kvalitetsrapport og kvalitetsutvikling

Notat. Forslag til endringer i NTNUs studieforskrift - sensur. 1. Bakgrunn. 2. Gjeldende bestemmelser i NTNUs studieforskrift.

Tilsynssensorrapport samfunnsgeografi

RETNINGSLINJER FOR EVALUERING

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: E: W: Høringsuttalelse Høring - forslag til endringer i UH-loven

MAL FOR EMNEBESKRIVELSE

RETNINGSLINJER FOR KARAKTERSETTING AV: GEOG MASTEROPPGAVE I GEOGRAFI GEOGRAFISK INSTITUTT, NTNU ( )

RETNINGSLINJER FOR UTFØRING AV MASTEROPPGAVE VED ERFARINGSBASERT MASTER I EIENDOMSUTVIKLING OG FORVALTNING

Studiekvalitetsrapport HIS 2009 Vedtas av avdelingsstyret ved HIS Versjon av

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, studiepoeng

Universitetet i Oslo

STUDIEPLAN. Bachelorgradsprogram i pedagogikk. 180 studiepoeng. Studiested: Tromsø

1. PROGRAMSENSORS OPPGAVER OG SENSORMAPPE FOR PROGRAMSENSOR

Modell for styring av studieporteføljen

Helse, miljø og sikkerhet

Jf. 8-2 tredje ledd: Ingen bestemmelse i kap. 2 vil kreve at tidligere studieforskrift ved HiST skal gjelde.

REGLEMENT FOR GJENNOMFØRING EKSAMEN VED KUNSTHØGSKOLEN I OSLO. Bestemmelser i gitt i lovverk eller rammeplaner er overordnet dette reglementet.

Retningslinjer for sikring og utvikling av studienes og læringsmiljøets kvalitet

Ph.d. i bedriftsøkonomi

Prosjektplan SD- Studieadministrasjon Fusjoninnlandet.no

Forum for forskningsdekaner. Kvalitetssystemet ved UiO

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

Automatiske begrunnelser og sensorveiledning ved ILS

Avdeling for næring, samfunn og natur. Søknadsfrist

Retningslinjer for vurdering og eksamen. Kunst- og designhøgskolen i Bergen

Utvalg og roller for utdanning ved MN-fakultetet

Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka

Saksnummer: 25/2012 Forskriftsendringer, 1. gangs drøfting

FORVALTNING AV KLAGESAKER VED UNIVERSITETET I TROMSØ

Forskningmetoder i utdanningsvitenskap Emnekode i FS for emnet og. vitenskapsteori at Ferdigheter

Utfyllende bestemmelser for mastergraden (120 studiepoeng) ved Det matematisknaturvitenskapelige

Rutinebeskrivelse for evalueringer av utdanningsvirksomheten ved Det teologiske fakultet

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

Saksnr. 01/ Vedtaksorgan Fakultetsstyret, UV Vedtaksorgan Studieutvalget, Det. Det utdanningsvitenskapelige fakultet

Tilsynssensorrapport for bachelorprogrammet Demokrati og rettigheter i informasjonssamfunnet, og masterprogram i Forvaltningsinformatikk

Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene

FORSKRIFT OM KRAV TIL MASTERGRAD

Kvalitetssikringssystem av undervisning og læring ved Institutt for samfunnsøkonomi

Godkjent

Retningslinjer for gjennomføring av masteroppgaven ved erfaringsbasert masterprogram i veg og jernbane

Universitetet i Stavanger Utdanningsutvalget

Praksisemnet ved BOL Avtalestruktur Maler

Tilsynssensors årsrapport for bachelorprogrammet i utviklingsstudier, UiO

Styrings - og administrasjonsreglement for Psykologisk institutt

Årsrapport for Studienemnda 2014

Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning

Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for. Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret

Påbygging i samfunnsvitenskapelig forskningsdesign, metode og analyse

Transkript:

Prosjektskisse (per 14. okt. 2008) Prosjektets navn: Pilotprosjekt for innføring av programsensor ved Høgskolen i Lillehammer Oppdragsgiver: Høgskolestyret styresak xx/08 1. Mål og rammer 1.1 Bakgrunn Med endrede og mer varierte arbeids- og vurderingsformer og mindre vekt på avsluttende eksamen er den tradisjonelle sensorrollen mindre hensiktsmessig, samtidig er det økt behov for å føre kontroll med valg og gjennomføring av vurderingsordninger og med karaktersettingen. Grunnlaget for all vurdering og bruk av sensorer er gitt i Lov om Universitet- og høgskoler 3-9:): Universiteter og høyskoler skal sørge for at studentenes kunnskaper og ferdigheter blir prøvet og vurdert på en upartisk og faglig betryggende måte. Vurderingen skal også sikre det faglige nivå ved vedkommende studium. Det skal være ekstern evaluering av vurderingen eller vurderingsordningen. Loven sier følgende om sensorer: - Fra 3-9 (2): Det skal være minst to sensorer, hvorav minst en ekstern, ved bedømmelse av kandidatenes selvstendige arbeid i høyere grad (les: Masteroppgaven. Egne bestemmelser for PhD-avhandling). - 3-9 (5): Ved ny sensurering (etter klage)... benyttes minst to nye sensorer, hvorav minst en ekstern. Høgskolens studieforskrift angir følgende rammer for bruk av ekstern sensur. 37.3 Ekstern deltakelse i vurderingen kan for eksempel være følgende: a. Bruk av ekstern sensor for å vurdere eksamensbesvarelser i et emne. b. Bruk av ekstern sensor for å kontrollere og godkjenne eksamensoppgaver og de generelle prinsipper for karakterfastsettelse i et emne. c. Bruk av ekstern sensor for å vurdere deler av sensurarbeidet til intern sensor. d. Bruk av ekstern sensor for å vurdere studie-/fagplaner, undervisningsopplegget og/eller vurderingsordningen. Innføring av programsensor hjemles i hovedsak under pkt d. 1.2 Prosjektmål Programsensorordningen skal Sikre at grader oppnådd ved HiL holder god standard sammenliknet med grader oppnådd ved andre institusjoner. Sikre at de vurderingsformene som brukes er tilstrekkelige i forhold til intensjonen for studiene og at studentenes kunnskaper og ferdigheter blir prøvet og vurdert på en upartisk og betryggende måte.

Dette gjøres gjennom å se nærmere på vurderingsformene på et studieprogram, med gjennomførte vurderinger og vurderingsprosesser og med standarden på resultatene. Programsensor rapporterer og gir råd om videre utvikling av vurderingsopplegg og om gjennomføring av vurderingsopplegg (Sensorrapport). Programsensor skal ikke medvirke i vurdering av enkeltprestasjoner, til forskjell fra ekstern sensor som nettopp har dette som hovedoppgave. En ønsker gjennom pilotprosjektet å skaffe seg tilstrekkelig erfaring for å kunne vurdere om det er mulig og hensiktsmessig å gjennomføre ordningen ved alle HiLs studier. Pilotprosjektet skal også bidra til utvikling av felles rammer for en eventuell fremtidig bruk av programsensorordningen. 2. Omfang 2.1 Oppgaveomfang og avgrensning Pilotprosjektet innbefatter følgende studier: - Bachelor i organisasjon og ledelse - Bachelor i film og fjernsynsvitenskap - Bachelor i vernepleie Pilotprosjektet igangsettes i inneværende studieår slik at programsensorer kan ansettes og virke fom. studieåret 2009/2010. 2.2 Prosjektets varighet Programsensor ønskes forsøksvis ansettes for 3 år. Prosjektperioden strekker seg noe i forkant og etterkant av programsensors ansettelsesperiode for å få igangsatt og evaluert prosjektet. 3. Organisering 3.1 Ansvarsforhold Prosjektgruppa består av studieledere, dekaner og rådgiver fra studieadministrasjonen. 3.2 Øvrige roller og bemanning Prosjektleder: Prorektor Jens Uwe Korten. Styringsgruppe: Studienemnda 3.3 Datagrunnlag Programsensor skal ha bred tilgang til aktuelle studentprestasjoner og kunne delta som observatør i vurderingsprosessen gjennom arbeidet i en eksamenskommisjon eller på annen måte. En programsensor vil trolig også vurdere et utvalg av de aktuelle studentprestasjonene. 4. Beslutningspunkter og oppfølging 4.1 Krav til statusmøter Prosjektgruppa rapporterer til prosjektleder. Status redegjøres for styringsgruppen 2 ganger i semesteret. Til styringsgruppen skal det foreligge oversikt over ressursbruk,

rapport på prosjektets framdrift og evt forslag til tiltak/endringer i prosjektet for bedret måloppnåelse. 5. Gjennomføring 5.1 Milepæler Innen 1. mars 2009 skal det ansettes programsensorer for de utvalgte studieprogrammene Etter eksamensperiode høst 2009 skrives en foreløpig rapport. Etter eksamensperiode vår 2010 skrives første fullstendige sensorrapport. På bakgrunn av første fullstendige årsrapport fra programsensor bør en ha tilstrekkelig erfaring til å kunne vurdere oppstart av ordningen på flere studier. 6. Budsjett/økonomi I utgangspunktet skal ressurser til ekstern sensor dekkes av avdelingens midler. Dersom prosjektet trenger å tilføres ekstra ressurser i prosjektperioden stiller HiL nødvendige midler til rådighet. Prosjektleder utarbeider i samråd med prosjektgruppen forslag til satser 7. Kontrakter og avtaler Følgende retningslinjer følger prosjektet: Foreløpige relles rammer for programsensor Satser (utarbeides av prosjektgruppa) Mal for programsensors årsrapport. (oppdateres ved behov i prosjektperioden)

FORELØPIGE FELLES RAMMER FOR PILOTPROSJEKT OM INNFØRING AV PROGRAMSENSOR Det finnes to typer eksterne sensorer ved HiL: Ekstern sensor har som hovedoppgave å medvirke i vurderingen av enkeltprestasjoner i studieprogram hvor slik medvirkning anses nødvendig. Det er opp til avdelingen selv å bestemme bruk av ekstern sensor i vurderingen av enkeltprestasjoner ved eksamener hvor dette ikke er lovpålagt. Programsensor har som hovedoppgave å føre kontroll med vurderingsformer innen rammen av studieprogramet, med gjennomførte vurderinger og vurderingsprosesser, og med standarden på resultatene. Programsensor rapporterer om kontrollen og gir råd om videre utvikling av vurderingsopplegg og om gjennomføring av vurderingsopplegg (sensorrapport) Rollene som programsensor og som eksternsensor er ulike roller og skal normalt ikke ivaretas av samme person. Dersom en avdeling i enkelte tilfeller finner å måtte be en programsensor om å utføre arbeid også som eksternsensor, skal dette fremgå av sensorrapporten. Programsensor skal ha bred tilgang til aktuelle studentprestasjoner og kunne delta som observatør i vurderingsprosessen gjennom arbeidet i en eksamenskommisjon eller på annen måte. Normalt vil en programsensor vurdere et utvalg av de aktuelle studentprestasjonene. Oppnevning og funksjonsperiode Personer som kan oppnevnes til vervet som programsensor skal ha bred undervisningserfaring og tilstrekkelig kompetanse. De skal ikke være tilsatt ved HiL. Personer som tidligere har hatt tilsetting ved HiL kan ikke oppnevnes før det er gått minst 2 år siden tilsettingsforholdet tok slutt. Programsensor oppnevnes av avdelingen etter konsultasjon med det programmet hvor vedkommende vil ha sine oppgaver. Den normale funksjonsperioden for en programsensor skal være 3 år, med anledning til forlengelse for en ny periode. Vervet som programsensor honoreres på årsbasis etter at årlig rapport er innlevert, jfr. forslag til programsensoravtale. Honoraret fastsettes ut fra standardsatser og på grunnlag av avtalte oppgaver for sensor (omfang og nivå) i forhold til det studieprogram arbeidet gjelder. Arbeidsoppgaver Ved oppnevning skal programsensor sammen med disse retningslinjene få tilsendt alt relevant materiale om det eller de studiene sensoren skal arbeide innenfor, blant annet forskrift for studier og eksamener ved HiL, og eventuelle andre utfyllende forskrifter Studieplan, emnebeskrivelser, pensumoversikter sensorveiledninger og interne retningslinjer for karaktersetting o.a. mal for årlig rapport, jfr. nedenfor. Programsensor har ansvar for, og rett til, å legge opp sitt arbeid på den måten vedkommende finner hensiktsmessig i forhold til funksjon og formålet med arbeidet. Programsensor og avdelingen/studieprogrammet skal gjøre avtale om hvilke deler av vurderingsarbeidet han/hun skal delta i og på hvilken måte.

Dersom avdelingen ønsker at programsensor skal vurdere et utvalg av studentsvar, skal prinsippene for utvelgelse avtales med sensoren på forhånd. Eksempelvis kan programsensor i slike tilfelle få tilsendt: prøve på eksamenssvar som representerer de beste, gjennomsnittet og de svakeste alle eksamenssvar hvor det har vært stor uenighet mellom sensorene alle/et utvalg eksamenssvar som internt er vurdert til A eller F alle grensetilfelle ved opptak til videre studier i faget et tilfeldig utvalg studentsvar Programsensor møter avdeling og studiemijøet minst en gang årlig for å drøfte og gi råd om saker eller problemstillinger som gjelder vurdering av studentprestasjoner og andre forhold knyttet til kvaliteten av de aktuelle studietilbudene. Avdeling/studiemiljø kan gjøre seg nytte av programsensorene til å drøfte de vurderingsformene som benyttes og andre strukturelle eller innholdsmessige sider ved studiene, samt søke råd om ulike sider ved vurderingsprosessen (utforming av eksamensoppgaver, veiledning av interne sensorer etc.) Programsensorrapport og oppfølging Programsensor skal gi en årlig rapport om sitt arbeid til den avdeling som har oppnevnt ham/henne. Rapporten skal følge en veiledende mal for slike rapporter som er utarbeidet for pilotprosjektet. For øvrig er programsensor fri til å komme med ytterligere kommentarer om undervisningsopplegg, struktur og innhold i det studiet sensor er oppnevnt for. Avdelingen skal sende kopi av rapporten til berørte studieleder og emneansvarlige. Programsensorrapport skal kunne tilrettelegges for web-publisering. I tillegg til de råd og problemstillinger programsensor formidler underveis, skal sensorrapporten alltid trekkes inn som grunnlagsmateriale i følgende sammenhenger i sluttvurderinger av enkeltemner i årlige og periodiske programevalueringer og i den årlige analysen og vurderingen av det samlede studiekvalitetsarbeidet på alle nivåer.