Saksnummer: 25/2012 Forskriftsendringer, 1. gangs drøfting

Transkript

1 SN-SAK NR: 25/202 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP SAKSANSVARLIG: OLE-JØRGEN TORP SAKSBEHANDLER:BJØRG EKERHOLT DYSVIK ARKIVSAK NR: 2006/283 Saksnummer: 25/202 Forskriftsendringer,. gangs drøfting Dokumenter: a) Saksframlegg b) Vedlegg: ) Utkast til ny Forskrift om opptak og studier ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) med utfyllende bestemmelser Ås, Ole-Jørgen Torp studiedirektør

2 A. SAKSFRAMLEGG SN-SAK 25/202 2 Bakgrunn Studiedirektøren legger med dette fram forslag til ny forskrift: Forskrift om opptak og studier ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) med utfyllende bestemmelser, se vedlegg. Saken tas nå opp til en foreløpig drøfting i studienemnda. Saksframlegget er todelt: ) Generelle kommentarer til oppbyggingen av ny forskrift. 2) Drøfting av endringer i aktuelle paragrafer/utfyllende bestemmelser. ) Generelle kommentarer til oppbyggingen av ny forskrift Ny forskrift er en sammenstilling av de nåværende 3 forskrifter: opptak, studier og eksamen. Forskriften er inndelt i følgende hovedavsnitt: a) Overordnede bestemmelser Forskriftens 3 første kapitler er av overordnet karakter: forskriftens virkeområde, myndighetsbestemmelser og informasjonsspråk. b) Opptak: I denne delen av forskriften inngår de samme kapitlene som i den nåværende opptaksforskriften. I tillegg er det tatt inn et nytt kapittel om dokumentforfalskning (kap. 6) c) Studier: Kapitlet om studierett er første kapittel i dette hovedavsnittet (kap. 7). Videre er reglene for studiepermisjon nå satt opp som et eget kapittel (kap. 29). Skikkethetsvurdering i lærerutdanningene inngår i denne delen av forskriften (kap. 33). d) Vurdering, vurderingsordninger og klage i forbindelse med eksamen: I dette avsnittet er utgangspunktet den nåværende eksamensforskriften. Tilrettelegging av eksamen eller prøve er nå satt opp som et eget kapittel. Med unntak av klagebestemmelser vedrørende opptak, er klage og klagebehandling tatt inn i denne delen av forskriften. Videre er karakterbetegnelsene og vurderingskriteriene tatt ut, og foreslås som et vedlegg til forskriften (både på bokmål og nynorsk). e) Gradsoppgaver: All omtale vedrørende gradsoppgaver samles på ett sted i den nye forskriften. f) Ikrafttreden: Dato for ikrafttreden foreslås under dette avsnittet, og denne tilrås å være Studiedirektørens kommentarer Intensjonen med forskriftsrevisjonen har, foruten å sammenfatte 3 forskrifter til forskrift, vært å vurdere språk, uttrykksform og rekkefølgen av de ulike kapitlene. Som et eksempel på det sistnevnte kan nevnes regelverket som omhandler gradsoppgaven. I det nåværende regelverket er noe av regelverket rundt gradsoppgaven å finne i eksamensforskriften og noe i studieforskriften. Dette er nå sammenstilt.

3 A. SAKSFRAMLEGG SN-SAK 25/202 3 Studiedirektøren gjør oppmerksom på at kapitlet om overgangsordninger mellom gammel og ny gradsstruktur, kap. 9 i nåværende studieforskrift, ikke er tatt med i den nye forskriften. Disse overgangsordningene er ikke lenger aktuelle. Der reelle endringer i aktuell ordlyd foreslås, vil disse framgå under del 2 av saksframlegget. Studiedirektøren ber om synspunkter på oppsettet til ny forskrift. Studiedirektøren ber spesielt om tilbakemeldinger på forslaget til dato for ikrafttreden, Studiedirektøren minner om at fusjonen mellom UMB og NVH vil komme til å påvirke regelverket. Fra og med skal institusjonene være sammenslått. Arbeidet som UMB nå gjør med å vurdere, presisere og tydeliggjøre regelverket på utdanningssiden, vil være et nyttig bakteppe når institusjonenes regelverk skal tas opp til drøfting. Studiedirektøren vil også vurdere å ikke foreta noen forskriftsendringer kommende høstsemester, men utsette dette til våren 203.

4 A. SAKSFRAMLEGG SN-SAK 25/ ) Drøfting av endringer i aktuelle paragrafer/utfyllende bestemmelser. I denne delen av saksframlegget synliggjøres forslag til reelle endringer i aktuell ordlyd. Forslagene følger forskriftens kapittelrekkefølge. Studiedirektøren har ikke funnet det hensiktsmessig å sette alle forslagene til endret/ny ordlyd inn i selve saksfremlegget, da dette vil føre til et unødvendig stort og omfattende saksframlegg. Der ordlyden ikke framkommer av saksframlegget, henvises det til aktuell paragraf/utfyllende bestemmelse i vedlegg. Dersom studienemndas medlemmer ønsker å fremme ytterligere forslag til endringer, må disse foreligge skriftlig med henvisning til aktuell paragraf/utfyllende bestemmelse. A) Vedr. kapittel 0: Opptak til enkeltemner - søknadsfrist Studiedirektøren foreslår at fristen for søknad om opptak til enkeltemner i vårsemesteret flyttes fra. desember til. november (ad.0- i forskriften). Endringen grunngis med studienemndsvedtak fattet i 20, hvor søknadsfristen for oppmelding til januarblokka ble fastsatt til. desember. En og samme dato for søknad og eventuell oppmelding til emner i januarblokka lar seg vanskelig forene i praksis. B) Vedr. kapittel 3 Opptak av gjestestudenter søknadsfrister Gjeldende opptaksforskrift innehar ingen søknadsfrister for opptak av gjestestudenter. Studiedirektøren finner det naturlig at dette tas inn i forskriften. Følgende ordlyd foreslås tatt inn (ad. 3- i forskriften): Søknadsfrist for høstsemesteret:. mars for gjestestudenter uten avtale med UMB (freemovers) og søkere utenfor Europa og. juni for søkere for Erasmusstudenter. Søknadsfrist for vårsemesteret:. oktober. C) Vedr. kapittel 6: Forfalskning av dokumentasjon I den nåværende opptaksforskriften er det ingen omtale av forfalskning av dokumentasjon ved søknad om opptak. Fra tid til annen oppdages dokumentforfalskning, og i slike tilfeller finner studiedirektøren det formålstjenlig å kunne henvise til UMBs regelverk. Studiedirektøren tilrår at aktuell ordlyd i Kunnskapsdepartementets nasjonale forskrift om opptak til høyere utdanning tas inn i UMBs regelverk. Kap. 6 Falske vitnemål, falske dokumenter og dokumenter utstedt fra falske institusjoner 6- Bruk av falske vitnemål eller andre falske dokumenter er forbudt. Tilsvarende gjelder for dokumenter utstedt fra falske institusjoner. Utfyllende bestemmelser til kapittel 6 Ad. 6- Et vitnemål eller dokument er falskt dersom vitnemålet eller dokumentet inneholder skriftlig eller digital dokumentasjon som ikke er sannferdig, eller manipulasjon eller endringer i et opprinnelig, skriftlig eller digitalt, vitnemåls eller dokuments innhold.

5 A. SAKSFRAMLEGG SN-SAK 25/202 5 Med dokumenter utstedt fra falske utdanningsinstitusjoner menes dokumenter som er utstedt fra ikke-eksisterende utdanningsinstitusjoner, eller fra utdanningsinstitusjoner som gir uriktig uttrykk for å ha en akkreditering etter lov om universiteter og høyskoler 3- eller etter tilsvarende utenlandsk regelverk. D) Vedr. kapittel 9, 20, 2 og 22: Godkjenning av studieprogram og emner, samt oppretting og nedlegging av studieprogram og emner Som en følge av UMBs kvalitetssikringsrutiner, og NOKUTs forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning, er det gjort enkelte endringer i ordlyden innenfor disse kapitlene. I tillegg til nevnte endringer, tilrår studiedirektøren at en beskrivelse av de ulike nivåer tas inn i de utfyllende bestemmelsene til kapittel 2. Behovet for en synliggjøring av de ulike emnenivåene har ved flere anledninger vært etterspurt: o 00-nivå: bacheloremner o 200-nivå: bachelor- eller masteremner o 300-nivå: masteremner o 400-nivå: phd-emner E) Vedr. kapittel 3 Overgang til annet studieprogram Studiedirektøren tilrår at fristen for å søke overgang til annet studieprogram fra og med vårsemesteret settes til. november. Studieavdelingen har fått flere innspill på at dagens frist for overgang til annet studieprogram,. desember, bør endres. Dette ut i fra at fristen for oppmelding til emner i januarblokka er fastsatt til nettopp. desember. F) Vedr. kapittel 35 Vurderingsordninger, - deler og former Under dette kapitlet fremmes forslag til flere endringer: F) Vedr. beskrivelsen av emnene ( 35-): Som omtalt i punkt D) ovenfor, finner studiedirektøren det nødvendig å endre ordlyden også i denne paragrafen hva angår beskrivelsen av emnene. Følgende tilrås: I tråd med UMBs kvalitetssikringssystem skal emnene ha en beskrivelse av de kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse en student skal ha tilegnet seg ved å gjennomføre emnet/emnene. I hvert emne skal studentene prøves i kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse mot emnets beskrevne læringsutbytte. Dette kan skje enten i form av langsgående vurdering eller avsluttende prøve.

6 A. SAKSFRAMLEGG SN-SAK 25/202 6 F2) Emneansvarliges tilknytning til UMB (ad. 35-5): Arne Grimenes har fremmet forslag om at emneansvarlig skal være tilsatt i fast vitenskapelig stilling, i professor II-stilling eller i førsteamanuensis II-stilling på UMB (forslag utdelt på møtet i studienemnda ). Ordlyden i gjeldende regelverk er: Emneansvarlig skal inneha vitenskapelig kompetanse på minimum amanuensisnivå eller tilsvarende (ad. 4-3 i nåværende eksamensforskrift). Studiedirektøren er ikke kjent med allmenne og instituttovergripende problemer knyttet til dagens praksis hva angår om de emneansvarlige er fast tilsatt eller ikke. Å sette et krav til fast tilsetting kan som konsekvens også være begrensende og redusere mulighetene for at den best kvalifiserte gis oppgaven med å være emneansvarlig. Argumentet med at fast tilsatt personale sikrer bedre kontinuitet og stabilitet, er ikke slik studiedirektøren ser det, noe avgjørende argument. Det som betyr noe er kompetansen vedkommende innehar. Studiedirektøren føler seg trygg på at instituttene håndterer spørsmålet om hvem som skal være emneansvarlige på en god måte. Studieavdelingen har vært i kontakt med Universitetet i Bergen (UiB) og Norges teknisknaturvitenskapelige universitet (NTNU) og stilt spørsmål om disse universitetene krever fast tilsetting for de emneansvarlige. Begge tilbakemelder at det ikke er satt slike krav inn i universitetets overordnede regelverk. Hvilke krav de enkelte fakultet setter vil kanskje variere, men UiB opplyser at de har flere emneansvarlige som ikke er fast tilsatt ved universitetet, da de er tilsatt i relevant industrivirksomhet. Fakultetet og programkomiteene har ansvaret for hvilke emner som tilbys og der i gjennom også hvem som tillegges emneansvar. På ovennevnte møte i studienemnda, ble det opplyst at studiedirektøren skulle se nærmere på hvilke stillingskategorier som faller inn under betegnelsen fast vitenskapelig. En entydig kategorisering i form av de ulike typer av stillinger, er ikke mulig. Personer tilsatt i for eksempel en førsteamanuensisstilling, kan enten være fast tilsatt eller midlertidig tilsatt. Skal skillet mellom undervisere som er fast tilsatt og midlertidig tilsatt synliggjøres, må navnelister plukkes fram og gjennomgås. Studiedirektøren mener også at ordene eller tilsvarende, som står i ad. 4-3 i nåværende eksamensforskrift, kan tas ut. Studiedirektøren finner at vitenskapelig kompetanse på minimum amanuensisnivå er dekkende for kravet som settes til faglig nivå hos de emneansvarlige, eller tilsvarende, er kun et haleheng. Studiedirektøren finner å ville tilrå følgende ordlyd i den nye forskriftens ad. 35-5: Emneansvarlig skal være tilsatt på UMB og inneha vitenskapelig kompetanse på minimum amanuensisnivå. F3) Retningslinjer for anonymitet på langsgående prøver m.m. (inngår i ad. 35-7, før omtalen av gjennomføring av lokal skriftlig prøve) Studiedirektøren tilrår at retningslinjer for anonymitet, og hvordan resultater etter gjennomførte delprøver skal meddeles studentene, tas inn i den nye forskriften:

7 A. SAKSFRAMLEGG SN-SAK 25/202 7 Ved godkjenning av emner med langsgående vurdering skal faglærer/institutt fastsette hvordan delprøven(e)/delaktiviteten(e) skal evalueres, om de må være bestått, og hvor mye de skal vektlegges i den endelige sluttkarakteren for emnet. Dette skal framgå av emnebeskrivelsen. Delvurderingen(e) skal meddeles studentene av faglærer/institutt. Det skal gis kvantitative tilbakemeldinger på delprøver/delaktiviteter som teller på bokstavkarakter. Vurderingsmåten, og eventuell tid og måte for bekjentgjøring av delprøvene/delaktivitetene, skal framgå av emnebeskrivelsen for det enkelte emnet. Ved vurdering av delprøver/delaktiviteter i en langsgående vurdering skal anonymitet knyttes til skriftlige delprøver og studentnummer eller kandidatnummer brukes. Semesteroppgaver, flervalgsprøver, laboratoriejournaler og lignende er unntatt fra denne regelen. Ovennevnte retningslinjer ble vedtatt av studienemnda i 2009, men er pr. i dag ikke innbakt i UMBs regelverk. Saken ble i sin tid tatt opp i studienemnda, da det viste seg å være store forskjeller i hvordan institutter/lærere håndterte de mange utfordringer og spørsmål som kom opp i forbindelse med langsgående vurderinger. Studiedirektøren finner det formålstjenlig at disse retningslinjene blir mer synlige og at de inngår som en del av forskriften. G. Vedr. kapittel 38: Gjennomføring av eksamen ( 38-6) I nåværende eksamesforskrift 5-6 heter det: Eksaminander som av helsemessige årsaker må ha utvidet eksamenstid må søke studieavdelingen innen fristen for oppmelding til eksamen. Dokumentasjon fra spesialist må framlegges. Denne fristen har vist seg å være vanskelig å overholde, og med fremskyndet oppmeldingsfrist, er det enda mindre sannsynlig for at en slik frist vil bli/kan overholdes. Studiedirektøren tilrår at fristen for å søke om utvidet eksamenstid tas opp, og vedtas, under studienemndas behandling av den akademiske kalenderen. Aktuell frist bekjentgjøres deretter i denne. Studiedirektøren tilrår følgende ordlyd i den nye forskriftens 38-6: Studenter som av helsemessige årsaker må ha utvidet eksamenstid må søke studieavdelingen innen frist fastsatt av studienemnda. Dokumentasjon fra medisinsk sakkyndig må framlegges. H. Vedr. kapittel 39: Hjelpemiddelkoder Nåværende retningslinjer for hjelpemiddelkoder ved skriftlige prøver ble vedtatt av studienemnda i 2009, og er som følger: A: ingen kalkulator, ingen andre hjelpemidler A2: ingen kalkulator, spesifiserte andre hjelpemidler B: utdelt kalkulator, ingen andre hjelpemidler B2: utdelt kalkulator, spesifiserte andre hjelpemidler C3: alle typer kalkulatorer, alle andre hjelpemidler

8 A. SAKSFRAMLEGG SN-SAK 25/202 8 All bruk av mobiltelefon eller elektroniske hjelpemidler som inneholder kommunikasjonsutstyr, i eller utenfor eksamenslokalet, betraktes som fusk. Med alle typer kalkulatorer menes en lommekalkulator eller en liten PC som ikke er knyttet til strømnettet eller skriver, som ikke kommuniserer med andre enheter, som ikke støyer og som bare består av en enkelt genstand. Studiedirektøren har fått spørsmål om betydningen av betegnelsen alle typer kalkulatorer i koden C3 også innbefatter liten PC. Studiedirektøren har forståelse for at spørsmålet reises. Den teknologiske utviklingen har ført til at det som tilsynelatende ser ut som en helt vanlig kalkulator, også kan inneha flere andre funksjoner, og i mange tilfeller være en liten PC. Det kan ikke forventes at eksamensinspektørene skal kunne gjenkjenne og plukke ut de ulovelige kalkulatorene. Det er heller ikke kapasitet til at underviserne skal gjennomføre slike sjekkrunder på eksamenssalen. Studiedirektøren foreslår derfor at ordene eller liten PC tas ut av siste avsnittet i regelverksutdraget ovenfor. I tillegg tilrår studiedirektøren at ordene ikke knyttet til internett tas inn i formuleringen. Ordlyden i siste setning i retningslinjene ovenfor blir da som følger: Med alle typer kalkulatorer menes en lommekalkulator som ikke er knyttet til internett, strømnettet eller skriver, ikke kommuniserer med andre enheter, ikke støyer og som bare består av en enkelt gjenstand. I) Vedr. kapittel 43 Sensorer og sensur bruk av ekstern sensor Under dette kapitlet fremmes forslag til flere endringer: I) Arne Grimenes har fremmet forslag om 3 nye punkter i regelverket under punkt i ad karakterfastsetting som krever at det skal benyttes to sensorer, hvorav minst én ekstern sensor. Se punkt nedenfor, hvor forslaget framgår i rødt som punktene e, f og g:. Det skal benyttes to sensorer, hvorav minst én ekstern i følgende tilfeller: a. ved bedømmelse av bachelor- og masteroppgaven b. ved muntlig eksamen eller prøve som ikke lar seg etterprøve c. ved ny sensurering som følge av klage over formelle feil ved eksamen, jf. Universitets- og høgskolelovens, 5-2 nr. 2. d. ved klage over karakterfastsettelse, jf. Universitets- og høgskolelovens, 5-3 nr. 4. e. ved sensur av avsluttende skriftlig eksamen/prøve som teller 50 % eller mer av endelig karakter i emnet. f. ved sensur av semesteroppgave eller annen skriftlig oppgave som teller 30 % eller mer av endelig karakter i emnet. g. ved sensur av fritt emne. I2) I brev av fra Studentstyret NSO-Ås, refereres til vedtak fattet av Studenttinget :. Studenttinget mener at det skal være ekstern deltakelse i utforming av eksamensoppgaver 2. Studenttinget er av den oppfatning at alle besvarelser må rettes av to uavhengige sensorer, hvorav den ene aller helst bør være ekstern

9 A. SAKSFRAMLEGG SN-SAK 25/ Studenttinget ser med bekymring på dagens praksis, og ønsker at studienemnda diskuterer hvorvidt gjeldende eksamensforskrift i tilfredsstillende grad sikrer god kalibrering og rettssikkerhet 4. Studenttinget ber Studienemnda ta opp saken og komme med en tilbakemelding til Studenttinget Studenttinget ber studienemnda diskuterer hvorvidt gjeldende eksamensforskrift i tilfredsstillende grad sikrer god kalibrering og rettssikkerhet. Studiedirektøren ser viktigheten av engasjementet og spørsmålene som reises knyttet til sensurordningen. God kalibrering og rettssikkerhet skal være rettesnoren for all sensurering. Studiedirektøren vil minne om at UMBs regelverk for sensorer og sensur ble grundig drøftet, og omfattende endringer ble vedtatt og iverksatt, fra og med De nåværende reglene for sensurering er således av forholdsvis ny dato. Studiedirektøren finner derfor ikke, etter så kort tid, å ville tilrå gjennomgripende endringer i sensurordningen. Dagens ordning må gis anledning til fullt ut å bli utprøvd over en noe lengre periode. Derimot ser studiedirektøren behovet og ønsker å tilrå enkelte presiseringer av ordlyden, der denne i dag kan virke noe upresis. Hva angår punktene e) og f) ovenfor i forslaget til Grimenes, finner studiedirektøren at dette er forslag av en mer omfattende karakter, som det derfor ikke vil være naturlig å ta opp til drøfting på det nåværende tidspunkt. En eventuell slik endring av dagens praksis, vil langt på vei bli en delvis gjeninnføring av UMBs tidligere sensurordning med krav til bruk av ekstern sensor. Derimot punkt g) i forslaget, alltid ekstern deltakelse ved karakterfastsettingen på et fritt emne, er mer en presisering og en klargjøring. Arbeidet med fritt emne tilsier som oftest en nær og tett dialog mellom veileder og student. Det at en ekstern sensor alltid skal delta ved karakterfastsettelsen av fritt emne, mener studiedirektøren vil være riktig og betryggende både for intern sensor og studenten som har utarbeidet oppgaven. Studiedirektøren tilrår at punktet om fritt emne tas inn i regelverket. Studenttinget ønsker, se I2), at det skal være ekstern deltakelse i utforming av eksamensoppgavene. Dagens regelverk kan tolkes til at dette ikke er et absolutt krav. Studiedirektøren mener at kravet er der og at dette også gjelder utformingen av sensorveiledningen. Studiedirektøren ønsker derfor å tilrå en mer presis ordlyd i punkt 2) nedenfor. Nedenfor følger aktuelle utdrag av nåværende regelverk og studiedirektørens forslag til justeringer: Nåværende ordlyd:. Det skal benyttes to sensorer, hvorav minst én ekstern i følgende tilfeller: a. ved bedømmelse av bachelor- og masteroppgaven b. ved muntlig eksamen eller prøve som ikke lar seg etterprøve c. ved ny sensurering som følge av klage over formelle feil ved eksamen, jf. Universitets- og høgskolelovens, 5-2 nr. 2. d. ved klage over karakterfastsettelse, jf. Universitets- og høgskolelovens, 5-3 nr I øvrige tilfeller skal det benyttes enten: a. ekstern sensor kombinert med intern sensor b. minst én intern sensor kombinert med ekstern evaluering av de deler som inngår i karakterfastsettingen og eller vurderingsordningen

10 A. SAKSFRAMLEGG SN-SAK 25/202 0 Ordninger for ekstern evaluering kan være én, eller en kombinasjon av følgende: a. ekstern deltakelse ved utformingen av eksamensoppgaver og sensorveiledning b. ekstern kontroll av intern sensors vurdering av et tilfeldig utvalg kandidater som en kalibrering av den totale sensuren i emnet c. ekstern sensurering av alle besvarelsene Med bakgrunn i retningslinjene i punkt 2, fastsetter instituttene selv i hvert enkelt emne hvordan ekstern deltakelse i vurderingen skal gjennomføres. Studiedirektørens forslag til justert ordlyd:. Det skal benyttes to sensorer, hvorav minst én ekstern i følgende tilfeller: a. ved bedømmelse av bachelor- og masteroppgaven b. ved muntlig eksamen eller prøve som ikke lar seg etterprøve c. ved ny sensurering som følge av klage over formelle feil ved eksamen, jf. Universitets- og høgskolelovens, 5-2 nr. 2. d. ved klage over karakterfastsettelse, jf. Universitets- og høgskolelovens, 5-3 nr. 4. e) ved sensur av fritt emne 2. I øvrige tilfeller skal det være ekstern evaluering av vurderingsordningene og/ eller de deler som inngår i karakterfastsettingen, det vil si: Ekstern sensor skal sammen med intern sensor delta ved utformingen av eksamensoppgavene og sensorveiledningen I tillegg kan det være: ekstern kontroll av intern sensors vurdering av et tilfeldig utvalg kandidater som en kalibrering av den totale sensuren i emnet eller ekstern sensurering av alle besvarelsene Med bakgrunn i retningslinjene i punkt 2, fastsetter instituttene selv i hvert enkelt emne hvordan ekstern deltakelse i vurderingen skal gjennomføres. J) Vedr. kapittel 46 Adgang til å fremstille seg til samme eksamen flere ganger I dette kapitlet omtales tregangersregelen. I 46-3 står blant annet følgende: Studenter som etter tre forsøk ikke har bestått eksamen, kan etter begrunnet søknad til studienemnda, etter innstilling fra faglærer, gis dispensasjon til å framstille seg for eksamen en fjerde gang. Ett av følgende vilkår må foreligge: ved å bestå eksamen i emnet vil søkeren oppnå en godkjent fordypning nødvendig for bachelorgraden Studiedirektøren tilrår at ordet bachelorgraden byttes ut med gradsoppnåelse. En bestått eksamen kan være nødvendig for å oppnå en godkjent fordyping ikke bare innenfor bachelorgraden, men også innenfor mastergraden.

11 A. SAKSFRAMLEGG SN-SAK 25/202 K) Vedr. kapittel 49 gradsoppgaver Under dette kapitlet fremmes følgende forslag til endringer: K) Spesialpensum (ad. 49-3, andre avsnitt) Arne Grimenes har fremmet forslag om at det settes krav til at spesialpensum skal være på 300- nivå. I dag er følgende krav formulert: Spesialpensumet skal som en hovedregel være på 300-nivå, unntaksvis på 200-nivå. Studiedirektøren ser poenget med at kravet til spesialpensum settes til kun 300-nivå. Et eventuelt spesialpensum skal være et tillegg til masteroppgaven, og det er naturlig at det settes krav til at nivået på denne tilleggskompetansen er det samme som for selve masteroppgaven. Følgende ordlyd tilrås: Spesialpensumet skal være på 300-nivå. K2)Veiledning for arbeidet med gradsoppgavene (ad. 49-4, andre avsnitt). Arne Grimenes har fremmet forslag om at det settes krav til at hovedveileder skal være fast tilsatt ved UMB. Dagens regelverk er følgende: Hovedveileder skal være tilsatt i vitenskaplig stilling, i professor II-stilling eller i førsteamanuensis II-stilling ved UMB. Studiedirektøren viser til punkt F2 tidligere i dette saksframlegget, hvor spørsmålet dreide seg om et eventuelt tilsvarende krav til de emneansvarlige ved UMB. Studiedirektøren ser heller ikke i dette tilfellet nødvendigheten av å kreve fast tilsetting som et absolutt krav for å kunne være hovedveileder på en gradsoppgave, og studiedirektøren har ikke mottatt noen tilbakemeldinger som tilsier problemer med dagens ordning. Studiedirektøren vil også minne om at det for en tid tilbake var krav om fast tilsetting for å kunne være hovedveileder på en gradsoppgave. Forskerforbundet ved UMB fremmet den gang en sak hvor de utdypet problemet med å kreve dette, og ba om å få kravet fjernet. Det ble blant annet argumentert med at et slikt krav førte til kunstige skillelinjer og unødige begrensninger blant faglig dyktige medarbeidere med veilederkompetanse. Studienemnda gikk den gang inn for å fjerne kravet, og kravet ble vedtatt fjernet av universitetsstyret. L) Vedr. kapittel 50 Avslutning av gradsoppgaver varighet på muntlig presentasjon Arne Grimenes har fremmet forslag om endringer i krav til og lengden av studentenes muntlige presentasjon av oppgaven. Grimenes foreslår at dagens krav om at det skal gjennomføres en slik

12 A. SAKSFRAMLEGG SN-SAK 25/202 2 presentasjon gjøres om til kan. Videre at lengden på presentasjonen settes til maksimalt 30 minutters varighet, mot dagens krav på 20 til 30 minutters varighet. Studiedirektøren tilrår at dagens ordlyd opprettholdes ( 50-2, andre setning): Denne eksamen skal innledes med en presentasjon av oppgaven av 20 til 30 minutters varighet, hvor studenten selv gir en oversikt over oppgaven. Studiedirektørens standpunkt er at presentasjonen av gradsoppgaven skal være obligatorisk. Presentasjonen er en viktig del av den muntlige gradseksamenen og av stor verdi både for studenten og sensorene. Settes kun en grense oppad, vil sannsynligheten for store variasjoner i lengden bli utfallet. Rammene rundt den muntlige gradseksamen skal være lik for alle og studentenes presentasjon bør gjennomføres innenfor en definert tidsangivelse.

13 B. VEDLEGG SN-SAK XX/202 3