FORVALTNINGSREVISJON AV BARNEVERNET. Økonomistyring og oppfølging av fosterhjem

FORVALTNINGSREVISJON AV BARNEVERNET Økonomistyring og oppfølging av fosterhjem SANDNES KOMMUNE JUNI 2011

Forsidefoto: Stock Exchng

INNHOLD Denne rapportens målgrupper er kontrollutvalget, andre folkevalgte, formelt ansvarlige i administrasjonen og utførende fagfolk i administrasjon. Rapporten er et offentlig dokument, og skal være tilgjengelig også for media og andre interesserte. Behovene varierer, men her er en leserveiledning med to nivåer for hvor dypt rapporten kan behandles: 1. Innholdsfortegnelsen, sammendraget og rådmannens kommentarer 2. Hovedrapporten med innledning, fakta og vurderinger, samt vedlegg Innhold... 3 Sammendrag... 4 Rådmannens kommentar... 7 Rapporten... 13 1.2 Innledning... 14 1.2.1 Formål og problemstillinger... 14 1.2.2 Revisjonskriterier og metode... 14 1.3 Økonomi... 15 1.3.1 Sammenligninger med andre... 15 1.3.2 Utgiftsutvikling over tid... 16 1.3.3 Færre barn med plasseringer utenfor hjemmet... 16 1.3.4 Tidlig innsats... 17 1.3.5 Betydelig økning i arbeidsmengde på andre områder... 18 1.3.6 To nye kostnadsreduserende tiltak... 18 1.3.7 Vurderinger og anbefalinger... 22 1.4 Fosterhjemsoppfølging... 23 1.4.1 Antall barn kommunen har ansvar for... 23 1.4.2 Kort om organisering og ansvarsdeling... 23 1.4.3 Oppfølging fra barnevernet sett fra fra fosterfamilienes ståsted... 24 1.4.4 Tilsynsførerordningen... 31 1.4.5 Vurderinger og anbefalinger... 39 Vedlegg... 42 Økonomistyring og oppfølging av fosterhjem - 3 - Sandnes kommune

SAMMENDRAG Formålet med dette prosjektet har vært todelt; å undersøke den økonomiske utviklingen og økonomistyringen i barnevernet, og å undersøke hvordan barnevernet følger opp fosterhjemmene. 1.1.1.1 ØKONOMISK UTVIKLING OG ØKONOMISTYRING Sandnes bruker mindre utgifter til barnevern enn sammenlignbare kommuner. Siden 2007 har utgiftene flatet ut, og det har faktisk vært en liten utgiftsreduksjon fra 2007 til 2010. Hovedårsaken til dette er at barnevernet har færre barn med tiltak utenfor hjemmet. Dette står i sterk kontrast til funnene som fremkom i forrige forvaltningsrevisjon i 2005. Rapporten da viste at netto driftsutgifter fra 2000-2004 var fordoblet, og at den største utgiftsøkningen var i forbindelse med tiltak utenfor familien. Barnevernet har klart å snu denne trenden - det har blitt betydelig færre plasseringer utenfor hjemmet de siste årene. Barnevernet synes å komme tidligere inn i sakene nå enn i 2005, noe som gjerne reduserer behovet for plasseringer utenfor hjemmet (se faktadel). Den positive endringen ser ut til å henge sammen med et systematisk arbeid som er lagt ned for å stanse økningen i plasseringer utenfor hjemmet. Barnevernet har samtidig opplevd en kraftig økning i antall meldinger, undersøkelser og tiltak i hjemmet de siste årene. Dette har skapt nye effektiviseringsbehov. Barnevernet har i 2010 satt i verk to prosjekter for å jobbe mer effektivt, og for å redusere kostnader. Det ene prosjektet har vært rettet mot å forbedre mottakssystemet, slik at man bruker ressursene bedre. Det andre prosjektet har vært rettet mot å redusere utgiftene til eksterne konsulenter i forbindelse med tiltak. Gjennomgangen tyder på at prosjektet så langt har gått etter planen. Estimater vi har gjort på grunnlag av tall fra 1. tertial 2011, tyder på at det vil bli en betydelig utgiftsreduksjon fra 2009 til 2011. I sum er inntrykket vårt at barnevernet har et godt grep omkring økonomistyringen. 1.1.1.2 OPPFØLGING FOSTERHJEM Gjennomgangen vår viser at om lag halvparten av de 94 fosterhjemmene ikke får det lovpålagte antallet oppfølgingsbesøk fra barnevernet. Det bør legges til at vår undersøkelse tyder på at om lag 20 prosent av fosterhjemmene hadde 3 oppfølgingsbesøk eller flere begge halvår. Det er også en del kontakt mellom barnevern og fosterhjem på epost, telefon og i ansvarsgrupper. Økonomistyring og oppfølging av fosterhjem - 4 - Sandnes kommune

Opplevelse av oppfølging. I vår spørreundersøkelse ba vi fosterforeldrene angi hvordan de opplevde oppfølgingen fra barnevernet mht. informasjon, opplæring og veiledning. Barnevernet scoret ikke spesielt høyt her. En del av spørsmålene som er stilt i Sandnes, ble også stilt i en tilsvarende undersøkelse i Stavanger. Sandnes kommune kommer betydelig dårligere ut på alle indikatorene (se faktadel). Selv om undersøkelsen i Stavanger er nesten fire år gammel, og selv om det var færre respondenter her, er forskjellene i tilbakemeldingene såpass store at de bør tas på alvor. I analysen av årets undersøkelse grupperte vi svarene fra fosterhjem i Sandnes for seg, og svarene fra fosterhjem i andre kommuner for seg. Dette er fosterhjem med barn fra Sandnes, og barnevernet i Sandnes har oppfølgingsansvar for begge grupper. Tendensen er at fosterhjemmene i andre kommuner gir bedre tilbakemeldinger på oppfølgingen, enn fosterhjemmene fra Sandnes (se faktadel). Forskjellen var spesielt stor i forbindelse med påstanden Vi vil kunne anbefale andre å være fosterhjem. Vi har ingen klare indikasjoner på hvorfor det er slik. 1.1.1.3 TILSYNSFØRERORDNINGEN Tilsynsbesøk. I undersøkelsen svarer tilsynsførerne at de i all hovedsak har gjennomført det lovpålagte antallet tilsynsbesøk. Men en del fosterhjem svarer at de ikke har fått det lovpålagte antallet besøk av tilsynsførerne. Vi tror forskjellene i svarene skyldes at enkelte fosterhjem har vært uten tilsynsfører i perioder, mens tilsynsførerne bare rapporterer på tilsynsbesøk de selv har utført. Dette henger etter alt å dømme sammen med at det i fjor var en del tilsynsførere som ikke fungerte, og som etter hvert ble sagt opp. Barnevernet har i 2011 opprettet en egen tilsynsførervikar. Tildeling. Spørreundersøkelsen tyder på at 96 % av fosterhjemmene i Sandnes har fått tildelt tilsynsfører. Det betyr at 1 ikke har fått det, noe som stemmer godt med tallene kommunen rapporterer til Fylkesmannen. Tildelingen av tilsynsfører skjer som regel noen måneder etter fosterhjemsplasseringen i strid med lovkravet. Dette er også vanlig praksis i en del andre kommuner. Fra barnevernet i Sandnes pekes det på at det ikke er realistisk å tro at tilsynsfører skal være på plass ved plassering. Dette ble det også pekt på i forvaltningsrevisjonen i Stavanger. Dataene tyder på at det kan være gode grunner til at det tar litt tid å skaffe tilsynsfører. Blant annet krever loven at barnevernet skal finne en person barnet kan få nødvendig tillit til, som har gode forutsetninger for å utføre oppgaven, og som kan utføre oppgaven over tid. Økonomistyring og oppfølging av fosterhjem - 5 - Sandnes kommune

I praksis kan ofte lovkravene være motstridende. På den ene siden skal man finne en person som har de rette egenskapene, og som kan fungere over tid. Dette kan ta litt tid. Men da risikerer barnevernet å få avvik fra Fylkesmannen på at barnet ikke har fått tildelt tilsynsfører. Motsatt vil en rask rekruttering av tilsynsfører kunne være i konflikt med lovens krav om å skape tillit og stabilitet i relasjonen mellom barn og tilsynsfører. Det er defor viktig å ha begge disse hensynene klart for seg. Ellers blir det fort slik at fokuset vris mot det som kan telles og måles, og som kan resultere i avvik fra Fylkesmannen. Synspunkter på egenskaper. Undersøkelsen kan tydet på at en del fosterforeldre mener at barnet ikke har tilstrekkelig tillit til tilsynsføreren. En del hevder det har vært for mange skifter av tilsynsførere, og at dette skaper ustabilitet, og vanskeliggjør tillitstrelasjonen mellom barn og tilsynsfører. Oppfølging fra barnevernet. Tilsynsførerne mener at de ikke får tilstrekkelig informasjon om barnets utvikling fra barnevernet, og at oppfølging og veiledning ikke er god nok. Samtidig oppgir 70 % av tilsynsførerne at de ikke har hatt samtaler med saksbehandler i barnevernet, der rapporten evalueres og mandatet gjennomgås. Ellers ser det ut til at mye av kvalitetssystemet rundt tilsynsførerne ser ut til å fungere bra (se faktadel). 1.1.1.4 ANBEFALINGER Vi anbefaler kommunen å: Sikre at alle fosterhjemmene får det lovpålagte antallet oppfølgingsbesøk. Ta kontakt med fosterhjemmenes brukergruppe for å finne årsakene til de varierende tilbakemeldingene, og se nærmere på hva som kan gjøres for å sikre en bedre oppfølging. Kontakte tilsynsførerne for å finne årsakene til de svake tilbakemeldingene, og se nærmere på hva som kan gjøres for å sikre en bedre oppfølging. Evaluere effektiviseringsprosjektenes måloppnåelse mot slutten av perioden Økonomistyring og oppfølging av fosterhjem - 6 - Sandnes kommune

RÅDMANNENS KOMMENTAR Rådmannens kommentarer til rapporten i e-post av 10.06.2011: Rådmannen merker seg at Rogaland Revisjons overordnede inntrykk er at barnevernet i kommunen har et godt grep om økonomistyringen samt at mye av kvalitetssystemet rundt tilsynsførerne ser ut til å fungere bra. Rogaland Revisjon har i sitt arbeidet både brukt forvaltningsrevisjonen fra 2005, spørreundersøkelse og sammenligninger med bl.a. Stavanger kommune i sitt arbeid. Etter rådmannens vurdering gir dette et styrket grunnlag for læring og oppfølging av rapportens anbefalinger. Analysene som er gjort av både av økonomisk utvikling og utviklingen av tjenestene innenfor barnevernet over tid er således et verdifullt grunnlag for prioriteringer i videre arbeid. I revisjonsrapporten kommer det klart frem avvik knyttet til oppfølging av fosterhjem som barneverntjenesten må rette opp. Deler av dette ble det igangsatt forbedringsarbeid med i januar 2011. På økonomiområdet synes det klart at det er god styring. Det er her foretatt sentrale valg de siste årene, som nå viser gode resultater og ønsket virkning av prioriteringene om er gjort. Det har i løpet av de siste årene vært en stor utfordring å foreta en riktig prioritering av de tildelte personalressursene i barneverntjenesten. Barn under omsorg har alltid vært et prioritert ansvarsområde. Det har de siste årene vært et sterkt fokus på økt andel tidlig intervensjon og resultatene av dette arbeidet viser tydelig at endringer er oppnådd og de økonomiske virkningene er betydelige. Samtidig har denne målrettede endringen gitt en sterk økning i antall meldinger og en har ut fra det hatt stort fokus på å overholde lovpålagt frister i undersøkelsessaker. Samlet sett har arbeidsmengden for den enkelte saksbehandler vært stor og for resultatenheten har det vært nødvendig med streng prioritering, til tross for vanskelige saker. Oppfølging av fosterhjem/fosterbarn - iverksatte tiltak i 2011 Barnevernssjef har jevnlig lagt fram rapporter for utvalget om fosterhjemsoppfølging / tilsynsførere på bakgrunn av de innrapporteringer som barnevernsjef har mottatt og lovkravene som gjelder. Forvaltningsrevisjonen har avdekket svikt i tjenestens internkontroll på dette området, noe som allerede er grepet fatt i. Lovpålagte oppfølgingsbesøk i fosterhjem skal overholdes. Barnevernsjefens detaljerte gjennomgang viser at avvikene knyttet til manglende oppfølging jf. lovkrav, i all hovedsak retter seg mot to forhold: Økonomistyring og oppfølging av fosterhjem - 7 - Sandnes kommune

- Sykemeldinger hos saksbehandler. - Saker som skulle vært overført fra andre seksjoner og over til den seksjon som jobber med oppfølging av fosterbarn/fosterhjem. Høsten 2010 hadde SOT/seksjon omsorgstiltak (SOT er den seksjon som følger opp barn i fosterhjem/institusjon) 2 sykemeldinger og betydelig arbeidspress på saksbehandlergruppen. Dette resulterte i manglende kapasitet og dermed en opphopning av saker i andre seksjoner. De andre seksjonene er ikke spesialiserte mot oppfølging av barn i fosterhjem og foreliggende lovkrav og rutiner. Dette medførte feil/mangler som ble avdekket når sakene til slutt ble overført til SOT. I denne situasjonen klarte ikke barneverntjenesten i tillegg å i tilstrekkelig grad å overholde lovpålagte besøk i fosterhjem. Denne situasjonen, sammenholdt med ny øremerkede midler i Statsbudsjettet, resulterte i at det i desember 2010 ble gjort en gjennomgang av ressursfordelingen i barneverntjenesten. Dette resulterte i beslutning om følgende tiltak iverksettes: - Styrking med 1 stk. 100 % stilling. Fokus på oppfølging av tilsynsførere samt rutiner knyttet til fosterhjemsplassering ved overganger mellom seksjoner internt i tjenesten. Gjennomført 01.01.2011. - Styrking med 2 stk. 100% stillinger, øremerkede midler på statsbudsjett. Effektuert med full effekt fra 01.05. 2011. - Gjennomgang av interne rutiner og mål for utøvelse av oppfølging av fosterbarn/fosterhjem og saksbehandlers ansvar og rolle. Gjennomført mai 2011. - Barnets stemme; hvordan ønsker/ser fosterbarnet på det å bli plassert i fosterhjem. Samling med Forandringsfabrikken/ BarnevernsProffene, Jobbe sammen med ungdommer som her erfaring fra plassering i fosterhjem/institusjon. Gjennomføres 9. og 10. juni 2011. To forvaltningsnivå gir noen utfordringer Oppfølging av fosterhjem er et lovpålagt kommunalt ansvar. Med den organisering som er valgt i Norge er det to nivåer på barnevernsområdet; statlig og kommunalt. Det statlige nivå, BUFetat, (Barne, ungdoms og familie etaten) er organisert i 5 regioner og har etter loven bl.a. ansvar for rekruttering av fosterhjem, drift av institusjoner og å godkjenne/refundere utgifter etter satte kommunale egenandeler. Knyttet til oppgavedelingen mellom to forvaltningsnivå er det særlig tre forhold som kan påvirke fosterforeldrenes opplevelse av kvalitet på oppfølgingen og som er styrende for de rammer som blir gitt: 1. De siste to år har det vært et sterkt fokus i den nasjonale politikken å plassere barn i fosterhjem og ikke i institusjon. Det er foretatt en nedbygging av institusjonsplasser og konsekvensen har vært sterkere press på å finne fosterhjem. Det er i dag flere Økonomistyring og oppfølging av fosterhjem - 8 - Sandnes kommune

plasseringer i fosterhjem av barn som tidligere bodde på institusjon, og med det økte oppgaver og utfordringer i fosterhjemmet. 2. BUFetat har ansvar for de forsterkningstiltak, men som medfører at de samlede utgifter i fosterhjemmet overstiger den kommunale egenandel p.t. kr. 26 000. Det er omfattende søknadsrutiner og en eventuell innvilgelse gis for 1 år av gangen. 3. BUFetat har opprettet og driver en del statlige fosterhjem. Disse fosterhjemmene har over flere år hatt forsterkninger uavhengig av barnets behov, dette i motsetning til kommunale fosterhjem. BUfetat inngikk i 2010 en ny avtale med alle sine fosterhjem. Denne ble oppgradert til også å omfatte opparbeidelse av ferie og tjenestepensjon. Avtalen er vesentlig bedre enn den avtalen kommunale fosterhjem har gjennom KS (Kommunenes sentralforbund.) Forskjell i avtalene har medført en økt misnøye fra både fosterhjem og kommunale barneverntjenester, og dette har tiltatt etter de endringer som ble foretatt i 2010. Forholdet er tatt opp med KS og BUFetat. Det må etter rådmannens syn være et klart mål å sørge for at det ikke foreligger ulike avtaler alt etter hvilket forvaltningsnivå et fosterhjem har avtale med. Fosterforeldrene er en svært viktig ressurs i barnevernstjenesten og det må således sikres en god oppfølging av disse og i samsvar med lovkrav. Videre skal barn som er tatt under omsorg av kommunen ha den nødvendige prioritet. Oppfølging av tilsynsfører Ansvar for opprettelse av tilsynsfører ligger til den kommune hvor barnet bor, og dette kan ofte være en annen kommune enn den som har omsorgsansvaret. Dette skillet gir noen utfordringer knyttet til tilsynsførerordningen generelt og informasjonsutveksling spesielt. Barneverntjenesten har hatt og har utfordringer med å få tilstrekkelig informasjon om barn som er plassert av andre kommuner og der Sandnes kommune har tilsynsansvar. Noen ganger oversendes alle saksdokumenter andre ganger oversendes det svært begrenset informasjon. Det er også unntaksvis at barneverntjenesten får fortløpende informasjon om barnet som kan informeres videre til tilsynsfører. Det har også skjedd at barnet har flyttet fra fosterhjemmet uten at barneverntjenesten er informert. Den andre store utfordringen er at tilsynsførere er privatpersoner og det er svært begrenset hva som kan sendes hjem til dem av informasjon pga taushetsplikt og deres begrensede muligheter til å oppbevare taushetsbelagte opplysninger på et forsvarlig sted. Mye informasjon må derfor være muntlig. Når barneverntjenesten mottar rapporter fra tilsynsførere blir disse alltid lest og innholdet må også ofte følges opp. Rapporter som gjelder barn der Sandnes kommune har omsorgen blir ført videre til saksbehandler. Rapporter angående barn plassert av andre kommuner i Sandnes, blir videresendt til aktuell kommune. Økonomistyring og oppfølging av fosterhjem - 9 - Sandnes kommune

Det er ikke rutine for å gi tilbakemelding til tilsynsfører etter hver rapport. Dette vil være svært tidkrevende. Tilsynsfører tilbyd imidlertid en årlig samtale som også skal kunne benyttes til å se på alle forhold ved tilsynsførerrollen og oppgavene som ligger til denne. Økonomistyring og oppfølging av fosterhjem - 10 - Sandnes kommune

Til de 4 anbefalingen i rapporten vil rådmannen iverksette følgende: Oppfølging av fosterhjem Anbefalingen til kommunen; sikre at alle fosterhjemmene får det lovpålagte antallet oppfølgingsbesøk a) Sikre interne rapporteringsrutiner knyttet til oppfølging av lovkrav og antall oppfølgingsbesøk. Ferdigstilles innen 1. august 2011 Anbefaling til kommunen; ta kontakt med fosterhjemmenes brukergruppe for å finne årsakene til de varierte tilbakemeldingene, og se nærmere på hva man kan gjøre for å sikre bedre oppfølging a) Møte med brukergruppen for å se på og treffe tiltak rettet mot å sikre en bedre oppfølging av fosterhjem. Møte er berammet til august 2011. b) Opprettholde kontakten med Fosterhjemsforeningen. Neste møte er i aug. 2011 c) Fortsatt delta med representanter fra barnevernstjenesten på Bufetat sine kurs for fosterforeldre og tilsynsførere. Dette for å ha kunnskap om kursinnholdet som gis og for å få informasjon om de erfaringer som de to målgruppene besitter. d) Invitere fosterforeldre til årlige temakvelder for å skape en arena for dialog og tilbakemeldinger. Gjennomføres 1 gang innen 3. kvartal 2011. Tilsynsførerordningen Anbefaling til kommunen; ta kontakt med tilsynsførerne for å finne årsakene til de svake tilbakemeldingene, og se nærmere på hva man kan gjøre for å sikre en bedre oppfølging. a) Etablere rutiner som sikrer at lovkrav oppfylles ved fravær/sykdom i tjenesten. Ferdigstilles innen 1. august 2011. b) Opprette en brukergruppe med tilsynsførere for å finne mulige årsaker og for å styrke oppfølgingen av tilsynsførere. Etableres innen 1. oktober 2011. c) Fortsatt deltakelse i møter i regi av Bufetat vedrørende tilsynsførerordningen for blant å sikre nødvendig informasjonsflyt mellom omsorgskommune og tilsynskommune. Felles oppfølgingstiltak Rådmannen vil iverksette følgende to felles tiltak for fosterhjemsoppfølging og tilsynsfører ordningen: a) I samarbeid med fosterforeldre, fosterbarn og ansatte i barnevernstjenesten finne en modell for god oppfølging, utover de krav som fremgår av loven. Sentralt i arbeidet er bl.a. hensynta behovet for tillitt, opplæring, informasjon og oppfølging jfr. funn i forvaltningsrevisjonsrapporten. Påbegynt, ferdig innen 2011. b) Gjennomføre en likelydende spørreundersøkelse som Rogaland Revisjon har gjort, for å måle virkninger av endringsarbeidet. For å oppnå ønsket virkning bør dette gjøres ca 1 år etter at tiltakene er iverksatt, anslagvis årsskiftet 2012/2013. Økonomistyring og økonomisk utvikling i barneverntjenesten Anbefaling til kommunen; evaluere effektiviseringsprosjektenes måloppnåelse mot slutten av perioden. a) I løpet av januar 2012 gjøres en evaluering av prosjektene forbedring av mottakssystemet og prosjekt 1270. Måloppnåelsen uttrykkes både mht. økonomi Økonomistyring og oppfølging av fosterhjem - 11 - Sandnes kommune

og grad av tidlig intervensjon. Nøkkeltall om utviklingstrendene slik de fremgår av forvaltningsrevisjonsrapporten benyttes for å kunne vise sammenhengende utvikling. Evalueringen tidlig i 2012 vil gi grunnlag for å håndtere beslutninger om form på videre oppfølging, herunder økonomiplan 2013-2016. Økonomistyring og oppfølging av fosterhjem - 12 - Sandnes kommune

RAPPORTEN Økonomistyring og oppfølging av fosterhjem - 13 - Sandnes kommune

1.2 INNLEDNING 1.2.1 FORMÅL OG PROBLEMSTILLINGER Formålet med prosjektet er å undersøke den økonomiske utviklingen og økonomistyringen i barnevernet, og hvordan barnevernet følger opp fosterhjemmene. Ut i fra ovenstående bakgrunn og formål vil prosjektet kartlegge og vurdere følgende konkrete problemstillinger: Hvordan har kostnadsutviklingen og økonomistyringen vært i barnevernet de siste årene? Hvordan kommer barnevernet i Sandnes ut i forhold til andre kommuner når det gjelder utgifter til barnevern? I hvilken grad ivaretas lovkravene om oppfølging og kontroll av barnets situasjon i fosterhjemmet? Hvordan ivaretas lovkravene om tilsyn med fosterhjemmet? Hvordan oppleves oppfølgingen av, og tilsynet med, fosterbarna? 1.2.2 REVISJONSKRITERIER OG METODE Revisjonskriterier og metode finnes i rapportens vedlegg. Vår samlete vurdering er at metodebruk og kildetilfang har gitt et tilstrekkelig grunnlag til å besvare prosjektets formål, og de problemstillinger kontrollutvalget vedtok. Økonomistyring og oppfølging av fosterhjem - 14 - Sandnes kommune

1.3 ØKONOMI 1.3.1 SAMMENLIGNINGER MED ANDRE Første del av rapporten dreier seg om økonomisk utvikling og økonomistyring. Dette omfatter hele barnevernstjenesten, og ikke bare fosterhjemsdelen. Figurene under viser at Sandnes har mindre utgifter til barnevernet enn de andre ASSSkommunene (Aggrerte styringsdata for samarbeidende storkommuner). Figur 1 Netto driftsutgifter pr. innbygger 0-17 år, barnevernet (Tall fra 2010, ASSS-kommuner) 1 8000 7000 6000 5000 4000 3000 2000 1000 0 Figur 2 Netto driftsutgifter (funksjon 244, 251, 252) pr barn i barnevernet (Tall fra 2010, ASSSkommuner) 2 180000 160000 140000 120000 100000 80000 60000 40000 20000 0 1 Kilde: Kostra, foreløpige tall. Tatt ut mai 2011. 2 Kilde: Kostra, foreløpige tall. Tatt ut mai 2011. Økonomistyring og oppfølging av fosterhjem - 15 - Sandnes kommune

1.3.2 UTGIFTSUTVIKLING OVER TID I 2005 gjennomførte Rogaland Revisjon en forvaltningsrevisjon av barnevernet i Sandnes. Rapporten viste at netto driftsutgifter fra 2000-2004 var fordoblet, og at den største utgiftsøkningen var i forbindelse med tiltak utenfor familien. Dette er de mest kostnadskrevende tiltakene. Tall fra KOSTRA viser at utgiftene fra 2004 til 2010 har fortsatt å øke, men i langt mindre grad enn årene før (41 %). Tallene viser en utflating av utgiftene fra 2007 til 2010. Dette illustreres i figuren under. Figur 3 - Netto driftsutgifter fordelt saksbehadnling, tiltak i hjemmet og tiltak utenfor hjemmet (oppgis i 1000 kroner) Saksbehandling Tiltak i hjemmet Tiltak utenfor hjemmet 90000 80000 70000 60000 50000 40000 30000 20000 10000 0 37964 35832 50107 42949 40156 42789 31480 12247 11610 7248 7552 9017 5825 6085 13791 16447 17065 21640 23363 26380 29003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Vi ser at det spesielt er utgifter til tiltak utenfor hjemmet som går ned. Det har samtidig vært en økning i utgifter til saksbehandling 3 og tiltak i hjemmet, men utgiftene har totalt sett gått ned siden 2007. 1.3.3 FÆRRE BARN MED PLASSERINGER UTENFOR HJEMMET Utviklingen siden den gang viser at antallet barn med plasseringer utenfor hjemmet har gått ned. Pr. 31.12.05 var det 158 barn som var plassert utenfor hjemmet, pr. 31.12.10 var antallet 129 4. I figuren under ser vi en tilsvarende utvikling for barna kommunen har overtatt omsorgen for. 3 Saksbehandling er all generell administrasjon og saksbehandling. Eksempler: Veiledning, undersøkelse og oppfølging av barn og unge fra barneverntjenesten. Oppfølging av vedtak (tilsyn, besøk i fosterhjem) som gjennomføres med ansatte eller personell engasjert i barneverntjenesten.barnevernsberedskap/barnevernsvakt, utgifter til sakkyndig bistand/advokat til utredning og saksbsbehandling. http://www.regjeringen.no/upload/krd/vedlegg/komm/kostra/hovedveileder2010.pdf 4 Kilde: Interne nøkkeltall Økonomistyring og oppfølging av fosterhjem - 16 - Sandnes kommune

Figur 4 Nedgang i antall barn med omsorgstiltak (tvangsvedtak, 31.12 - tall) 5 Barn med omsorgsvedtak 140 120 100 80 60 40 20 0 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 1.3.4 TIDLIG INNSATS Frem til 2005 var det en sterk økning i barn med plassering utenfor hjemmet. I 2006 startet barnevernet et systematisk arbeid for motvirke denne trenden. Strategien inneholdt to hovedtiltak: Tidlig innsats, Kvello-modellen. 2-årsprosjekt. Kompetanseheving i det ytre barnevernet. Prosjektet gikk i korte trekk ut på å heve barnevernskompetansen i barnhager, skoler, helsestasjon osv. Barnevernet underviste og holdt stormøter. Hensikten med prosjektet var at de som arbeider med barn skulle bli bedre i stand til å oppdage barn som trenger hjelp, slik at hjelpen kunne bli gitt tidligst mulig. Samtidig skulle en sørge for at det kommunale barnevernet ble utvidet, samtidig som barnevernstjenesten ble en mer spisset tjeneste. Felles kompetanseheving internt i barnevernet. Alle ansatte i barnevernet skulle på samme kursopplæring. Hensikten med dette var å bygge en felles plattform for de ansatte, dvs. felles forståelse av teori og begreper osv. Dette innebar at ingen ansatte fikk dra på frittstående enkeltkurs. Vurdering: Det ser ut til at barnevernet har lykkes godt i sitt arbeid med å få redusert antall plasseringer utenfor hjemmet. Det kan selvfølgelig også være andre faktorer som har spilt inn her, men det er grunn til å tro at grepene som er gjort har vært avgjørende for nedgangen. Snittkostnaden for barn utenfor hjemmet er 300 000 kroner i året. Hvis vi ser på dette isolert utgjør reduksjonen i antall barn en reduksjon på 8,7 millioner kroner. 5 Kilde: Kostra. Økonomistyring og oppfølging av fosterhjem - 17 - Sandnes kommune

1.3.5 BETYDELIG ØKNING I ARBEIDSMENGDE PÅ ANDRE OMRÅDER Samtidig som barnevernet har hatt en reduksjon i antall barn med tiltak utenfor hjemmet, har de hatt en økning i arbeidsmengde på andre områder. Fra 2007 til 2010 har det vært en kraftig økning i antall meldinger, undersøkelser og barn med hjelpetiltak. Dette oppsummeres under. Fra 2007 til 2010 økte antall meldinger med 39 %, fra 424 til 589, antall undersøkelser med 32 %, fra 396 til 526 antall barn med hjelpetiltak med 36 %, fra 325 til 441 Det kan se ut til at det i 2007 har vært noe færre undersøkelser og antall barn med hjelpetiltak enn årene før og etter, men stigningen har uansett markant. Grunnen til at vi løfter frem nettopp dette året, er at det var da utflatingen av utgiftene startet. Vurdering: Det er nok flere forhold som har påvirket denne økningen. Vi nevner to. For det første vokser kommunen betydelig fra år til år, med ca. 1000-1500 innbyggere i snitt hvert å. For det andre er det høyst sannsynlig at antall meldinger til barnevernet øker betydelig etter Tidlig innsats-prosjektet. Flere meldinger påvirker også antall undersøkelser og barn i hjelpetiltak. 1.3.6 TO NYE KOSTNADSREDUSERENDE TILTAK 1.3.6.1 INNLEDNING I tillegg til tidlig innsats, har barnevernet relativt nylig iverksatt to nye tiltak for å redusere kostnader, og jobbe riktigere. De to nye tiltakene er: Forbedring av mottakssystemet Prosjekt 1270 (redusere konsulentutgifter, dvs. redusere bruk av eksterne konsulenter) Under går vi kort inn på det første tiltaket, mens vi bruker noe mer tid på det siste prosjektet. 1.3.6.2 FORBEDRING AV MOTTAKSSYSTEMET Barnevernet har opprettet et nytt mottakssystem som ble iverksatt 01.06.10 6. To stilinger ble omdisponert til å håndtere nye meldinger, og for å hente ut mest mulig informasjon før meldingen konkluderes. Disse personene jobber også med korte undersøkelsessaker, med varighet på to-tre uker. Målet er å bli mer treffsikre mht. hvilke saker som skal til undersø- 6 Bakgrunnen for dette var at man ønsket å håndtere den sterke veksten i antall meldinger på bedre måte (2009 var toppåret med 626 meldinger, KOSTRA). Økonomistyring og oppfølging av fosterhjem - 18 - Sandnes kommune

kelse eller ikke. Dermed vil en unngå for høy tidsbruk i lettere saker, og gjennom dette prioritere mer tid på de vanskelige sakene. Hensikten med det nye mottakssystemet er altså å bruke ressursene riktigere. 1.3.6.3 BEGRENSE KONSULENTUTGIFTER BAKGRUNN OG IDÉ I januar 2010 ble det avdekket et unormalt høyt forbruk av konsulenttjenester. Barnevernet gikk gjennom tallene for å få et bedre innblikk i hva utgiftene gikk til, og hvordan de var fordelt mellom klientene. Konklusjonen var at det hadde vært en utstrakt bruk av private aktører til gjennomføring av veiledningstiltak og miljø/aktiviseringstiltak. Totalt ble det avdekket 6,2 millioner kroner til denne type tiltak 7. Gjennomgangen viste at en stor overvekt av pengene ble brukt på forholdsvis få personer med høy gjennomsnittsalder. Med andre ord i feil ende av der barneverntjenesten i Sandnes ønsker å ha mest fokus. 8 Hvert vedtak ble gjennomgått, og inntrykket var..at det syntes noe tilfeldig hvilke saker som hadde kostbare tiltak. Problemstillingene i de fleste sakene stod ikke i stil med kostnaden på tiltakene. Videre gav gjennomgangen et inntrykk av lite fokus på evaluering av tiltakene, med påfølgende konsekvens, av at tiltakene fikk rulle og gå. Idé: Barnevernet kan ansette egne folk i stedet for å kjøpe konsulenttjenester. Det vil være en økonomisk gevinst å hente med et slikt grep, samt..at faglig kvalitet (gjennom større kontroll, og fokus på rett tiltak til rett tid) som skal være minst like god som den som tidligere ble kjøpt inn. TILTAK På denne bakgrunn ble det såkalte Prosjekt 1270 9 etablert. Prosjektet innebar en styrking av seksjon tiltak over to år, fra august 2010 til august 2012 10. Seksjonen ble tilført fire årsverk, mens seksjon barn ble tilført tre årsverk. Det ble lagt ned forbud mot innkjøp av tjenester fra eksterne private aktører. Eventuelle unntak skulle i første omgang godkjennes av seksjonsleder i tiltaksseksjonen, og i ytterste konsekvens barnevernsjefen. Fakturerbar tid. Det har også vært et mål at tiltaksarbeiderne skal bruke mer av sin arbeidstid til å være i direkte kontakt med sine klienter. I den forbindelse innførte man begrepet fakturerbare timer, som avgrenses til å være den tid de ansatte er i direkte kontakt med sine klienter. Alt det andre regnes som indirekte tid (selv om ikke dette begrepet brukes). Det vil si forberedelser, journalskriving, rapportskriving og lignende. 7 Kilde: Notat om prosjekt 1270, underskrevet leder av tiltaksseksjonen Arild Heskje, ikke datert. 8 Kilde: Notat om prosjekt 1270, underskrevet leder av tiltaksseksjonen Arild Heskje, ikke datert. 9 Refererer til arten 1270 i regnskapet, som er innkjøp av eksterne tjenester. 10 Seksjon tiltak ble etablert i 2009. Økonomistyring og oppfølging av fosterhjem - 19 - Sandnes kommune

Ikke prioritere møter. Tiltaksarbeiderne skal som hovedregel ikke prioritere møter som ikke er veiledning. For eksempel så innebærer dette at det ikke er nødvendig at familieveileder går på samarbeidmøter, ansvarsgruppemøter og lingnende som saksbehandler går på. Teoretisk veiledning på kontor. Teoretisk veiledning skal som hovedregel foregå på kontor. Med dette vil man frigjøre mer tid fra kjøring til veiledning. Hyppigere og bedre evalueringer. Hensikten med dette er å unngå at tiltakene går og går, uten effekt. Fra tiltaksavdelingen hevdes det at evalueringspraksisen blitt langt bedre etter at de overtok ansvaret. Tiltakene evalueres hyppigere, og det er blitt et nærere samarbeid med de som utfører tiltaket og saksbehander. En viktig årsak til dette er at begge parter er lokalisert på samme sted. Måling av faktuererbare timer pr. måned. Med fakturerbar tid menes direkte tid med brukeren. Dette sikrer fokus på vårt mål om bedre effektivitet, samt det gir oss en oversikt over hver enkelts kapasitet til enhver tid. ØKONOMISK EFFEKT ÅTTE MÅNEDER UT I PROSJEKTET Barnevernets kjøp av ekstern veiledning fra private har blitt kraftig redusert de siste månedene (se tabell under) Tabell 1 Utgifter i forbindelse med bruk av eksterne til veiledning (tall mottatt fra barnevernet) 11 Måned 2009 2010 2011 Jan 316 413 541 393 63 839 Februar 186 130 372 454 43 048 Mars 254 161 539 086 30 000 April 235 999 358 834 30 000 Mai 213 622 82 553 Juni 213 201 509 448 1.Halvår 1 419 526 2 403 763 Juli 172 634 208 910 August 259 787 113 930 September 429 494 238 706 Oktober 379 490 111 121 November 313 699 47 277 Desember 305 526 103 436 2.Halvår 1 860630 823 387 Totalt 3 280156 3 227148 500 000 (est) 11 Vi får opplyst fra seksjonsleder i tiltaksseksjonen at forbruket for mars og april 2011 er på 60 000. I oversikten har vi bare delt antallet på to, og lagt til grunn at utgiftene har vært på 30 000,- hver måned. Økonomistyring og oppfølging av fosterhjem - 20 - Sandnes kommune

Hvis utgiftene holder seg på nivå med første tertial, vil årets utgifter i forbindelse med bruk av ekstern veiledning bli på om lag 500 000 kroner 12. Hvis trenden fra de to siste månedene holder seg vil utgiftene bli noe mindre. Uansett er det en betydelig utgiftsreduksjon (mellom 2,5-3 millioner kroner). Navnet prosjekt 1270 kan være litt misvisende ettersom prosjektet ikke bare tar mål av seg å redusere utgifter innen arten 1270, og ettersom denne arten også inneholder andre utgifter enn konsulentutgifter. Den inneholder også utgifter til sakkyndig psykolog, advokatutgifter, og annet (tolk, lege, tannlege). Et annet mål med prosjektet er å redusere kjøp av tjenester fra Bufetat (art 1300). Også utgiftene på denne arten har gått betydelig ned fra 2009 til 2010. Vi har gjort et estimat for 2011, men ønsker å påpeke at dette er noe usikkert 13. Det kan være etterslep på enkelte regninger, men vi er ikke informert om dette. Tabell 2 Utgifter til kjøp av tjenester fra Bufetat Seksjon 2009 2010 2011 (est) Diff 09-11 Barn 3 061 735 894 749 139 542 2 922 193 Mottak og Ungdom 3 983 014 3 113 945 764 451 3 218 563 Sum 7 044 749 4 008 694 903 993 6 140 756 Estimatene våre kan tyde på at den totale utgiftsreduksjonen fra 2009 til 2011 i forbindelse med kjøp av konsulenttjenester, og tjenester fra Bufetat, vil kunne komme på nærmere 9 millioner kroner. Vi får opplyst at ikke hele utgiftsreduksjonen i forbindelse med kjøp av tjenester fra Bufetat skyldes prosjekt 1270, men at en vesentlig del av den gjør det. Kostnader: I utgangspunktet skulle prosjektet koste om lag 3,6 millioner kroner, noe som tilsvarer syv årsverk. Fire av disse er ansatt i tiltaksavdelingen på prosjekt, menstre årsverk ble tilført seksjon barn. Vi får imidlertid opplyst fra seksjon barn at det i praksis har vært to ansatte i de tre prosjektstillingene i hele perioden. Samtidig har det vært andre ledige stillingshjemler i seksjonen, noe som i praksis vil si at det har vært ett årsverk ekstra i seksjonen som følge av prosjektet 14. Antall saker. Naturlig nok har det vært en stor økning i antall saker i tiltaksavdelingen. I januar 2010 var det registrert 42 saker, i november samme år, 97 saker 15. Vi får opplyst at det var en del reaksjoner på overføringene av sakene fra private konsulenter til barnevernet. Det kom også inn noen klager, men vi får opplyst at dette har roet seg etter overgangsfasen. 12 Som vi ser av utgiftene gjøres det enkelte unntak fra forbudet mot å kjøpe inn tjenester utenifra. Unntakene skyldes for eksempel kjøp av en spesiell psykologkompetanse barnevernstjenesten ikke har selv, fortsette veiledning for barn som nærmer seg utflytting, spesiell tilknytning til veileder osv. 13 Grunlaget for estimatet for 2011 er påløpte utgifter for 1. tertial x 3. 14 Opplyst av leder for seksjon barn. 15 Det forelå ikke korrekte tall for 2011. Vi tok ikke med desember, ettersom det er en måned med mange fridager, og er derfor ikke et godt sammenligningsgrunnlag. Økonomistyring og oppfølging av fosterhjem - 21 - Sandnes kommune

1.3.7 VURDERINGER OG ANBEFALINGER Sandnes har mindre utgifter til barnevern enn sammenlignbare kommuner. Siden 2007 har utgiftene flatet ut, og det har faktisk vært en liten utgiftsreduksjon fra 2007 til 2010. Hovedårsaken til dette er at barnevernet har langt færre barn med tiltak utenfor hjemmet. Dette står i sterk kontrast til funnene som fremkom i forrige forvaltningsrevisjon i 2005. Rapporten da viste at netto driftsutgifter fra 2000-2004 var fordoblet, og at den største utgiftsøkningen var i forbindelse med tiltak utenfor familien. Barnevernet har klart snu denne trenden - det har blitt betydelig færre plasseringer utenfor hjemme de siste årene. Barnevernet synes å komme tidligere inn i sakene nå enn i 2005, noe som gjerne reduserer behovet for plasseringer utenfor hjemmet (se faktadel). Den positive endringen ser ut til å henge sammen med et systematisk arbeid som er lagt ned for å stanse økningen i plasseringer utenfor hjemmet. Kommunens samlede barnevernskompetanse er styrket, samtidig som barnevernet har spisset sin kompetanse. Barnevernet har samtidig opplevd en kraftig økning i antall meldinger, undersøkelser og tiltak i hjemmet de siste årene. Økningen i antall meldinger henger etter alt å dømme sammen med at flere i kommunen er bedre i stand til oppdage barn som trenger hjelp. Økningen i andre typer arbeidsoppgaver har skapt nye effektiviseringsbehov. Barnevernet har nylig satt i verk to prosjekter for å jobbe mer effektivt, og for å redusere kostnader. Det ene prosjektet har vært rettet mot å forbedre mottakssystemet. Det andre har vært rettet mot å redusere konsulentutgiftene i forbindelse med tiltak. I prosjektet har det vært et mål å redusere utgiftene til kjøp av konsulenttjenester, for så å omdisponere midlene til å opprette egne stillinger. Gjennomgangen tyder på at prosjektet så langt har gått etter planen. Estimater vi har gjort, på grunnlag av tall fra 1. tertial 2011, tyder på at det vil bli en betydelig utgiftsreduksjon fra 2009 til 2011. Samtidig er mer tiltakskompetanse blitt tilført egen enhet. I sum er inntrykket vårt at barnevernet har et godt grep omkring økonomistyringen. Vi anbefaler barnevernet å evaluere prosjektenes måloppnåelse mot slutten av prosjektperioden. Økonomistyring og oppfølging av fosterhjem - 22 - Sandnes kommune

1.4 FOSTERHJEMSOPPFØLGING 1.4.1 ANTALL BARN KOMMUNEN HAR ANSVAR FOR I tabell l3 ser vi antall barn Sandnes kommune har omsorgs- og tilsynsansvaret for. Tabell 3 Antall barn Sandnes kommune har omsorgs- og tilsynsansvaret for (31.12.10) 16 Antall barn Sandnes kommune har omsorgen for 103 Antall egne barn i egen kommune 40 Antall egne barn i annen kommune 54 Antall barn på institusjon 9 Antall barn totalt Sandnes har tilsynsansvar for 115 Barn med tilsynsfører 114 Antall barn uten tilsynsfører 1 Kommentar: I tillegg hadde Sandnes 22 barn med frivillige plasseringer utenfor hjemmet ( 4-4-5), og 4 med akuttplasseringer (ungdom med adferdsproblemer). 1.4.2 KORT OM ORGANISERING OG ANSVARSDELING Seksjon omsorgstiltak har ansvar for oppfølgingen av alle barn som bor utenfor hjemmet, uavhengig av om plasseringen er frivillig eller under tvang (fylkesnemnd). Hensikten med dette er at oppfølgingen fra barnevernet skal være så lik som mulig. Dette innebærer at andre seksjoner gjør forarbeidet frem til en sak har vært behandlet i fylkesnemnd/eller barnet er plassert. Det er en utfordring å sikre en god overgang av sakene fra andre seksjoner til seksjon omsorgstiltak. For å møte denne utfordringen har barnevernet lagt denne funksjonen til en egen stilling, hvor 50 % av stillingen er rettet mot å sikre gode overganger mellom seksjonene (fra 2011). Samme person er tilsynsføreransvarlig (50%), og er ansvarlig for tilsynsførerne til barn fra andre kommuner som bor i Sandnes. I de tilfeller der Sandnes er både omsorgs- og fosterhjemskommune, er barnets saksbehandler ansvarlig for både barn, fosterfamilie og for tilsynsfører. I de tilfeller Sandnes er omsorgs- og ikke fosterhjemskommune, er det den enkelte saksbehandler som har ansvar for å følge opp fosterhjemmet, mens fosterhjemskommunen har ansvaret for tilsynsførerordningen. Styrket bemanning i 2011. Seksjon omsorgstiltak har i 2011 styrket bemanningen med to årsverk, fra 12 til 14 årsverk 17. Dette kom som en følge av de øremerkede midlene i stats- 16 Tall mottatt fra kommunen. 17 Ansatt i mai. Økonomistyring og oppfølging av fosterhjem - 23 - Sandnes kommune

budsjettet (240 millioner kroner) 18. Seksjonen vil imidlertid ikke være fullt bemannet før i august/september pga. vakante stillinger. Selv om barnevernet har vært raske i ansettelsesprosessen, vil ikke de nyansatte starte før til sommeren. Dette innebærer at det blir litt midler til overs i 2011. Fylkesmannen har bestemt at midler som ikke brukes til stillinger, er kompetansemidler, og midlene skal brukes til kompetanseheving. 1.4.3 OPPFØLGING FRA BARNEVERNET SETT FRA FRA FOSTERFAMILIENES STÅSTED 1.4.3.1 KORT OM TALLENE Vi har gjennomført en spørreundersøkelse blant fosterhjem med barn fra Sandnes kommune. Vi fikk i alt 61 svar, dvs. en svarprosent ca. 70 % 26 av respondentene var fra Sandnes, 33 fra andre kommuner. To av de som svarte oppga ikke bostedskommune 47 av fosterhjemmene hadde ett fosterbarn fra Sandnes, 11 hadde 2 fosterbarn, og 3 hadde 3 eller flere fosterbarn fra Sandnes 19 27 av fosterhjemmene oppga å være et forsterket fosterhjem, 24 vanlig, 5 nettverk og 4 statlig barne og ungdomsfamilie. 1 ukjent 20 80 prosent av de spurte hadde ikke erfaring som fosterforeldre fra før I figuren under viser vi hvor mange fosterhjem barna har bodd i. Vi ser at om lag halvparten bare har bodd i det nåværende fosterhjemmet, mens 12 % har bodd i fire hjem eller flere. 18 Sandnes fikk i alt 4,5 årsverk i forbindelse med denne styrkingen av barnevernet. http://www.fylkesmannen.no/fagom.aspx?m=36386&amid=3496187 20 I følge barnevernet er det reelt sett langt flere forsterkede fosterhjem, ca. 82 prosent (15 av 85 kommunale). Av de 15 var det kun 4 hjem som hadde barn under 18 år de andre 11 var fosterhjem med ettervernsungdom over 18 år. Vi vet ikke grunnen til dette avviket, men det kan tenkes at at fosterforeldrene har misforstått rubrikkinndelingen vår. Økonomistyring og oppfølging av fosterhjem - 24 - Sandnes kommune

Figur 5 Hvor mange fosterhjem har barnet bodd i (inkl. det nåværende fosterhjemmet)? 60 % 50 % 49 % 40 % 30 % 27 % 20 % 10 % 12 % 7 % 5 % 0 % 1 2 3 4 5 eller flere 1.4.3.2 ANTALL SAKSBEHANDLERE PR. FOSTERHJEM I figuren under viser vi hvor mange saksbehandlere fosterhjemmene har hatt i Sandnes kommune. Her har vi brutt opp tallene på tidspunkt familiene ble fosterhjem for første gang. Figur 6 Antall saksbehandlere fosterhjemmene har hatt, brutt opp på når de ble fosterhjem 87-95 96-04 05-11 30 % 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % 0 % 1 2 3 4 5 eller flere Kommentar: Mellom 25 og 30 prosent av fosterhjemmene oppgir å ha hatt fem saksbehandlere eller flere. De fleste av de som oppgir å ha hatt mange saksbehandlere ble fosterhjem for første gang i perioden 96-04. Flere fosterhjem hevder i kommentarfeltet at det har vært for mange skifter av saksbehandlere (se under). Økonomistyring og oppfølging av fosterhjem - 25 - Sandnes kommune

Vi får opplyst fra barnevernet at alle fosterhjemmene vil oppleve å ha minst to saksbehandlere. Dette skyldes organiseringen av arbeidet, dvs. at fosterhjemmet ofte starter opp med en saksbehandler i den seksjonen som sender saken til Fylkesnemnda, og deretter overtar saksbehandler i seksjon omsorgstiltak (se organisasjonskart i vedlegg). På denne bakgrunn er det derfor overraskende at så mange som 20 % svarer at de bare har hatt én saksbehandler. Dette kan skyldes at fosterhjemmene har tolket spørsmålet dithen at vi mente antall saksbehandlere etter omsorgsovertakelsen. Samtidig peker barnevernet på at det har vært stor stabilitet blant de ansatte i seksjon omsorgstiltak, men at en del ansatte har vært ute i permisjon. 1.4.3.3 ANTALL OPPFØLGINGSBESØK Ifølge forskrift om fosterhjem og retningslinjer for fosterhjem skal barneverntjenesten besøke fosterhjemmet så ofte som nødvendig for å sikre en forsvarlig oppfølging og kontroll av barnets situasjon i fosterhjemmet. Som et minimum skal barneverntjenesten besøke fosterhjemmet fire ganger i året. Etter at et barn har vært plassert i et fosterhjem i mer enn to år, kan barnevernet under visse vilkår vedta å redusere antall besøk til minimum to ganger i året. I barnevernet i Sandnes legges det opp til at oppfølgingsbesøkene fordeles utover året, slik at man etter hovedregelen er på to besøk i halvåret. I spørreundersøkelsene spurte vi fosterfamiliene om hvor mange ganger de hadde oppfølgingsbesøk fra barnevernet. Dette illustreres i figuren under. Figur 7 Antall oppfølgingsbesøk fra barnevernet 1. og 2. halvår 2010 21 1 eller færre 2 eller flere 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 1. halvår 2010 2. halvår 2010 21 Vi har tatt vekk de som ble fosterhjem i 2010 og 2011 fra tallene for å luke vekk mulige feilkilder. Sistnevnte hadde naturlig nok ingen oppfølging i 2010, og de som ble fosterhjem i 2010 kan også ha hatt færre besøk enn normalt, spesielt hvis de ble fosterhjem sent på rett. Når vi tar bort disse og de som svarte vet ikke består datamaterialet av 41 respondenter. Økonomistyring og oppfølging av fosterhjem - 26 - Sandnes kommune

Vi ser at nesten halvparten rapporterer å få ett eller færre oppfølgingsbesøk i halvåret. Tilbakemeldingene viser ganske tydelig at lovens hovedkrav om minimum fire tilsynsbesøk i året, ikke følges. En manuell telling av antall oppfølgingsbesøk for alle de 94 fosterhjemmene støtter funnene våre: Om lag halvparten av fosterhjemmene får ikke det lovpålagte antallet tilsynsbesøk fra barnevernet 22. Årsaker. Seksjonsleder peker på følgende mulige årsaker til at ikke det lovpålagte antall besøk er gjennomført i mange fosterhjem: To langvarige sykemeldinger i 2010 Overganger mellom andre seksjoner og seksjon omsorgstiltak har ikke vært gode nok, noe som kan ha medført at fosterforeldre har stått uten saksbehandler en periode. En har manglet den nødvendige oversikten, som bidrar til å sikre at fosterhjemmet følges opp i henhold til lovkrav. Som nevnt har seksjon omsorgstiltak (SOT) nylig (januar 2011) opprettet en halv stilling som skal arbeide med å sikre overgangene fra andre seksjoner til SOT. Barnevernet har imidlertid ingen enkel tilgjengelig oversikt som viser hvor mange oppfølgingsbesøk som er gjennomført 23. For å få en slik oversikt må man gå gjennom hver enkeltsak. Dette svekker etter vår vurdering seksjonsleders mulighet til å føre kontroll med hvor mange oppfølgingsbesøk som er foretatt. Det er nylig kommet signaler fra departementet om at man skal rapportere om antall oppfølgingsbesøk. Vi får opplyst at barnevernet fra august 2011 vil ha på plass rutiner i fagsystemet, som gjøre det mulig å rapportere elektronisk, forutsatt at saksbehandler registrerer riktig. Besøk utover lovkrav. Det bør legges til at vår undersøkelse tyder på at om lag 20 prosent av fosterhjemmene hadde 3 oppfølgingsbesøk eller flere begge halvår. Kontakt på andre arenaer. Undersøkelsen vår viser at barnevernet og fosterhjemmene også har en god del kontakt med hverandre på andre arenaer. Fosterhjemmene har hyppig telefonisk kontakt med barnevernet. Over 70 prosent oppgir å ha telefonisk kontakt med barnevernet 5 ganger eller mer i løpet av 2010. De har som en del kontakt på epost, og de møtes også på andre arenaer (ansvarsgruppemøter, samarbeidsmøter). Nesten 20 prosent oppgir å ha hatt møter med barnevernet fem ganger eller mer i løpet av 2010. 22 Telling foretatt av leder for seksjon omsorgstiltak. 23 Pr. i dag kan det foretas kontroll av antall gjennomførte besøk ved å foreta stikkprøver. Økonomistyring og oppfølging av fosterhjem - 27 - Sandnes kommune

1.4.3.4 OPPFØLGING OG INFORMASJON Ifølge departementets retningslinjer for fosterhjem har det kommunale barnevernet ansvaret for den konkrete opplæring og veiledning med hensyn til den enkelte fosterhjemsplassering 24. For å få litt mer kunnskap om hvordan fosterhjemmene følges opp mht. opplæring og veiledning, ba vi dem angi hvor enige de var i en rekke påstander om disse forholdene. Skalaen var fra 1 til 6, hvor 1 var helt uenig og 6 var helt enig. Den gjennomsnittlige scoren for hver indikator gjengis i figuren nedenunder. I tabellen har vi gruppert fosterhjemmene i Sandnes kommune for seg, og fosterhjemmene i andre kommuner for seg. Dette er fosterhjem med barn fra Sandnes, og barnevernet i Sandnes har oppfølgingsansvar for begge grupper. Ved å dele fosterhjemme i to grupper, vil vi kunne få innblikk i om fosterhjem i Sandnes opplever oppfølgingen fra barnevernet på en annen måte enn fosterhjem i andre kommuner. Figur 8 Påstander om oppfølging fra barnevern 6,0 Sandnes Andre kommuner Snitt alle 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 Godt forberedt på å ta imot Tilstrekkelig info Informasjon om tiltak Informasjon om oppfølging Kontakt m/saksbeh Vi ser at barnevernet ikke scorer spesielt høyt, og at fosterhjemmene bare er passe fornøyd med oppfølgingen fra barnevernet. Det man scorer dårligst på er påstandene: Vi ble godt forberedt på å ta i mot fosterbarnet Vi fikk tilstrekkelig informasjon om barnet før det flyttet inn til oss Vi ble godt informert om hvilken hjelp/oppfølging vi som fosterforeldre kan få Vi ser at fosterhjemmene i Sandnes rapporterer at de var litt dårligere forberedt på å ta i mot fosterbarnet enn fosterhjemmene i de andre kommunene. Men forskjellene er ikke så store. 24 Bufetat har ansvaret for nødvendig grunnopplæring av fosterhjemmene og generell veiledning etter fosterhjemsplassering. Økonomistyring og oppfølging av fosterhjem - 28 - Sandnes kommune

Figur 9 Påstander om oppfølging fra barnevern 6,0 Sandnes Andre kommuner Snitt alle 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 Enkelt å få nødv info Relevant hjelp Opptatt av våre synspunkter Anbefales andre Gjennomgående noe bedre tilbakemeldinger på disse indikatorene enn i forrige figur. Fosterhjemmene i andre kommuner gir bedre tilbakemeldinger på disse indikatorene enn fosterhjemmene i Sandnes kommune Vi ser at fosterhjem i andre kommuner i langt større grad vil kunne anbefale andre å være fosterhjem enn fosterhjemmene i Sandnes. Vi har ingen klare indikasjoner på hvorfor det er slik. Det ser altså ut som om fosterhjemmene i andre kommuner er gjennomgående noe mer fornøyde med oppfølgingen, enn fosterhjem i Sandnes. Det er vanskelig å gi en god forklaring på hvorfor det er slik. Men fra barnevernet pekes det på at flere av hjemmene utenfor kommunene har fått beholde ekstern veileder i 2010. Fosterhjem i kommunen har i større grad mistet sin veileder, som en følge av prosjekt 1270. Forklaringen på denne forskjellen er at barnevernet ikke har prioritert å sette inn veileder fra egen tjeneste saker hvor en må reise et godt stykke for å gjennomføre veiledningen. 1.4.3.5 SAMMENLIGNINGER MED STAVANGER En del av spørsmålene i Sandnes har vi også stilt fosterhjem i Stavanger i en tilsvarende undersøkelse. I figuren under sammenligner vi scoren i Stavanger og Sandnes. Den viser at Sandnes kommune kommer betydelig dårligere ut på alle indikatorene. Økonomistyring og oppfølging av fosterhjem - 29 - Sandnes kommune