MØTEINNKALLING Strategisk studienemnd Møtedato: 14.10.2015 kl. 13:15 Møtestad: Arkivsak: 15/00520 Forfall må meldast til utvalssekretæren snarast. Vararepresentantar møter etter nærare beskjed. SAKLISTE Saksnr Sakstittel Side Vedtakssaker 24/15 Søknad om prosjektmidlar frå Norgesuniversitetet 2016 2 25/15 Norsk studiekatalog 4 26/15 Utvikling og fornying av bachelor i drama/teater 5 27/15 Oppretting av brei mediemaster ved HVO 7 28/15 Studietilbudene ved HVO 2016-2017 9 Orienteringssaker 1
24/15 Søknad om prosjektmidlar frå Norgesuniversitetet 2016 Arkivsak: 15/00546-3 Arkivkode: 411 Sakshandsamar: Hogne Ulla Framlegg til vedtak Strategisk studienemnd stiller seg bak søknaden frå Seanse og anbefaler at den vert send til Norgesuniversitetet. Vedlegg 1. Søknad om prosjektmidlar Studieemne Kunstnerlærer/Teaching Artist 2. Budsjett og finansieringsplan 2016 Bakgrunn Norgesuniversitetet (NUV) er Kunnskapsdepartementets organ for å stimulere til utvikling og bruk av teknologi for læring og fleksible studietilbod i høgare utdanning, og fremje utdanningssamarbeid mellom høgare utdanning og arbeidsliv. Norgesuniversitetet lyser årleg ut prosjektmidlar. I år har ein valt to innsatsområde: Utvikling av eller omlegging av undervisningstilbod som nyttar studentaktive læringsformer og utvikling av undervisningstilbod der institusjonen samarbeider med aktørar i arbeidslivet. Vurdering I retningslinjene for søknad om midlar står det at toppleiinga ved lærestaden er avsendar av søknader om prosjektmidlar, og det vert vist til sak 16/15 der Strategisk studienemnd skal rangere søknader til Norgesuniversitetet. Det er utarbeidd ein søknad frå HVO i år. Søkar er Seanse - senter for kunstproduksjon ved Marit Ulvund og Rita Slotterøy. Søknaden tek sikte på å vidareutvikle emnet Teaching Artist. Målgruppa er utøvande kunstnarar i ulike kunstartar. Emnet gir kompetanse i å utarbeide og tilby kunstproduksjonar for ulike samfunnsinstitusjonar som til dømes, skular, sjukehus og fengsel. Teaching Artist har vorte tilbydd tidlegare som eit samlingsbasert emne på 10 studiepoeng og skal no vidareutviklast ved hjelp av digitale læringsformer og utvidast til 15 studiepoeng. Seanse er den einaste kjende tilbydaren av studiepoenggivande kurs i Teaching Artist internasjonalt. Emnet rekrutterer pr i dag nasjonalt, men det vert vurdert å opne for deltaking frå andre nordiske land frå 2018. Prosjektet har også ei solid forankring i strategiplanen, der ei målsetjing er å satse vidare på kunstnarlege kvalitetstilbod for born og unge og i eit tiltak som slår fast at HVO skal vidareutvikle av Seanse senter for kunstproduksjon. 2
Strategiplanen løftar også fram fleksible vidareutdanningstilbod som eitt av tre nasjonale satsingsområde, og vidareutvikling av fleksible og distanseovergripande studietilbod av høg kvalitet er eit mål. Dette prosjektet har som hensikt å betre utdanningskvaliteten ved hjelp av digitale læringsformer. Teknologien legg til rette for samhandling og auka læringstrykk mellom dei tre samlingane i kurset. Studentane skal samhandle, blant anna ved bruk av blogg og andre digitale verktøy. Det er også planlagt å gjere opptak av undervisningssekvensar på video og nytte læringsforma omvendt undervisning. Vedlegg til sak 3
25/15 Norsk studiekatalog Arkivsak: 15/01181-1 Arkivkode: Sakshandsamar: Hogne Ulla Framlegg til vedtak Strategisk studienemnd ser behovet for å auke merksemda rundt studiane ved høgskulen og tilrår at Kontor for samfunnskontakt får trykke opp ein norsk studiekatalog for 2016. Strategisk studienemnd er likevel klare på at digital satsing skal ligge til grunn for rekrutteringsarbeidet, og ber difor om at opplaget for 2016-utgåva av katalogen blir noko redusert. Vedlegg Søknad Norsk studiekatalog, rekrutteringsansvarleg Veronica Kvalen Pilskog Bakgrunn Årleg har Høgskulen i Volda trykt opp ein norsk studiekatalog til bruk i rekrutteringsperioden. Denne har vorte utforma på ulike måtar. I fjor henta ein studieomtalane direkte frå nett. Studiekatalogen blir sendt til alle avgangselevar i Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane. Dei blir også teke med på yrkesorientering og på Utdanningsmessene. I januar/februar skal vi delta på Utdanningsmessene i Trondheim, Ålesund, Bergen, Oslo, Lillestrøm og Stavanger. I tillegg har eg eit ønske om å sende studiekatalogen til rådgjevar på alle vidaregåande skular i Noreg. Dette fordi eg og Ingunn Blindheim deltok på Landskurs for rådgjevarar i september. Der snakka vi med mange rådgjevarar i vidaregåande skule og skjønte fort at dei har stort påverknadskraft på valet til elevane. Vurdering Strategisk studienemnd ser utfordringa med at nye nettsider ikkje er på plass før tidlegast hausten 2016 og at dei noverande nettsidene heller ikkje er tilpassa for mobil/berbare einingar. Det synes difor framleis å vere eit behov for trykka materiale. Det blir vidare vist til at det i fjor blei gjort eit stort arbeid, og at det difor i denne omgang ikkje vil medføre vesentleg større arbeidsbelastning å tilby ein trykka versjon av studiekatalogen. Trass i dette er det viktig at eit eventuelt opplag blir på eit moderat nivå slik at ein unngår å sitje igjen med for mykje opplag. 4
26/15 Utvikling og fornying av bachelor i drama/teater Arkivsak: 15/00327-12 Arkivkode: 411 Sakshandsamar: Hogne Ulla Framlegg til vedtak Strategisk studienemnd tilrår at Seksjon for drama og teater får høve til å setje i gong med arbeid om å utvikle og fornye bachelorgrada i drama/teater Vedlegg Søknad om tillatelse til å utvikle Søknad til Strategisk studienem Bakgrunn Seksjon for drama og teater ynskjer å gå igjennom emna i bachelorgrada med tanke på sterkare grad av profesjonsretting og utvikling av eit tydelegare profil. Bakgrunnen for ynskje er basert på fire punkt: 1. Studentundersøking 2. Styrevedtak og strategiplan for HVO 3. Bortfall av obligatorisk støttefag i den frie bacheloren ved HVO 4. Høgskolen i Bergen har fått bachelor i anvendt drama og teater Vurdering Strategisk studienemnd tykkjer det er positivt at seksjonen har gjennomført ei studentundersøking med sikte på å kartlegge nytta og kvaliteten av utdanninga for uteksaminerte. Dette kan vere eit nyttig verkty for å vurdere kor vidt graden i dag er profesjonsretta og attraktiviteten rundt studietilbodet. I undersøking kjem det blant anna fram ynskjer om nye emne og tematikkar: manusutvikling, anvendt drama/teater samt spill framfor kamera, lydbok, høyrespel og dubbing. Dette syner eit potensiale for ei sterkare medieretning i tråd med forslaget til seksjonen. Det er inga tvil om at ynskje frå seksjonen er godt forankra i styrevedtak og strategiplan. «HVO skal vere tufta på profesjonsretta grunnutdanningar av høg kvalitet» er eit eksempel på dette. Strategisk studienemnd ser det som positivt at seksjonen ser behovet både for ei utviklinga av bachelorgrada, men samtidig ei meir spissa grad. Kvaliteten på utdanninga ved Høgskulen er kritisk, og å tilby eit relevant, yrkesretta studium må vere eit mål i den vidare utviklinga av graden. 5
Strategisk studienemnd ser vidare utfordringa seksjonen opplev med bortfall av obligatoriske støttefag som eit resultat av at færre studentar vel emna som støttefag i den fri bacheloren ved HVO. Nemnda vonar eit fornying og spissing av emna kan vere med på å auke attraktiviteten til emna og såleis føre til at fleire vel desse. Strategisk studienemnd ser og den mulige konkurransen med Høgskulen i Bergen, som eit resultat av at ein her har fått ein bachelor i drama og teater. Det er difor kritisk at den nye graden er framtidsretta. Nemnda ser på det som svært positivt at seksjonen ynskjer å gå i samtale med aktørar som NRK radioteateret og Teatret Vårt i Molde, slik kan ein og sikre ei forankring i relevante, potensielle arbeidstakarar og yrkesretningar. 6
27/15 Oppretting av brei mediemaster ved HVO Arkivsak: 15/00327-13 Arkivkode: 411 Sakshandsamar: Hogne Ulla Framlegg til vedtak Strategisk studienemnd tilrår at Avdeling for mediefag og Avdeling for kulturfag set i gong arbeidet med ein ny, brei mediemaster ved Høgskulen i Volda. Vedlegg Brei_mediemaster_S SN.pdf Bakgrunn Avdeling for mediefag ynskjer, i samarbeid med Avdeling for kulturfag, å starte arbeidet med å utgreie og planlegge ein ny, brei mediemaster for mediefaga med utgangspunkt i dokumentar og journalistikk ved AKF. Gruppa som såg på samarbeid mellom mediefaga på AKF og AMF konkluderte med at eit viktig tiltak for auka samarbeid var å etablere ein ny master som kan gi tilbod til alle mediestudentar i Volda. Vurdering Strategisk studienemnd syner til sak 8/2015, Planar for 2015 og følgjande avsnitt: HVO har det største mediefagmiljøet i landet, og vi har ambisjon om å vere i fremste rekkje i Skandinavia på yrkesretta medieutdanningar. Masteren i Dokumentar og Journalistikk er godt i gang. Det er eit mål å etablere mastertilbod også for studentar i animasjon og PR, kommunikasjon og media. Med den kompetanseoppbygginga som vi har hatt siste åra er dette realistisk. Strategien vår er å utvikle mastertilbod på fleire fagområde og samordne med dei eksisterande. HVO har god kvalitet i medieutdanningane, men bygningane er ikkje tilfredsstillande. Det er ein utfordring å henge med utstyrsmessig. Ynskje er difor godt forankra til tidlegare vedtak og strategiar. Strategisk studienemnd ser det og som positivt at ein har teke utgangspunkt i rapporten til arbeidsgruppa for vurdering av nærare samarbeid mellom mediefaga ved HVO. Arbeidsgruppa kjem i rapporten fram til følgjande framlegg til endring: Det blir sett i gong arbeid med mål om å etablere ein felles mediemaster ved HVO i løpet av dei neste åra. Det bør vurderast om masteren skal vere erfaringsbasert. Masteren 7
bør seinast vere etablert før eventuell innflytting i eit nytt mediehus slik at dette kan planleggjast med omsyn til ein felles mediemaster. Rapport frå arbeidsgruppa for vurdering av nærare samarbeid mellom mediefaga ved HVO, side 6 Strategisk studienemnd ser at ein ny, brei mediemaster potensielt kan styrke fagmiljøet rundt masteren og auke kvaliteten på utdanning, slik at den både er forskingsretta og profesjonsretta. Det er vidare positivt at både AMF og AKF har sterke fagressursar allereie i dag, noko som vidare bør bli ei styrke i arbeidet med ei ny mastergrad. Det er eit sentralt poeng at det er eit ynske og ei målsetjing frå begge avdelingar om ein ny mediemaster. Frå eit rekrutteringsperspektiv er og ei ny mastergrad viktig. Det vil vere ei stryke for inntakskvaliteten på søkjarane om det er konkurranse om plassane. Det er difor og positivt at ein allereie no ser potensialet for fleire løp forankra i begge avdelingar. 8
28/15 Studietilbudene ved HVO 2016-2017 Arkivsak: 15/01189-1 Arkivkode: Sakshandsamar: Gonnie Smit Framlegg til vedtak Strategisk studienemnd anbefaler: - At en starter arbeidet med å utvikle et mastertilbud for de praktisk-estetiske fagene. - At styret drøfter de foreslåtte endringene i budsjetterte plasser i Samordna Opptak Vedlegg: 1. studietilbudene AHL 2. studietilbudene AKF 3. studietilbudene AMF 4. studietilbudene ASH 5. Oversikt over planlagte studium i Samordna Opptak 2016-2017 6. Oversikt over planlagte studium i lokalt opptak 2016-2017 Bakgrunn Hvert år ber vi avdelingene om å utarbeide en strategisk vurdering av studietilbudene. Dette gjelder både nye og eksisterende tilbud. I år ba vi også avdelingene om å si noe om det som Kunnskapsdepartementet mener er noen av våre hovedutfordringer, nemlig små utdanningstilbud med sviktende rekruttering. En statistikk basert på data fra Samordna opptak viser at HVO har få kvalifiserte førsteprioritetssøkere per studieplass. 9
Institusjoner med lavt antall kvalifiserte førstevalgssøkere per studieplass i 2014 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5 Kvalifiserte førsteprioritets søkere 0 HIB HIBV HIG HIH HIHE HIL HIN HINE HINT HIOA HISF HIST HIT HVO HIØ HIÅ JSJ SH SNITT Kilde: tilstandsrapport 2015 Denne statistikken tar utgangspunkt i antall plasser et studiested oppgir at en har på et studieprogram (budsjetterte plasser i Samordna opptak) og antall kvalifiserte 1. prioritetssøkere. En kan utvikle ulike strategier for å komme bedre ut på denne statistikken, for eksempel redusere antall budsjetterte plasser eller opprette populære studium der en får mange søkere (for eksempel årsstudium/bachelorstudium i rettsvitenskap, eller økonomi og administrasjon). HVO har foreløpig begynt en forsiktig nedskriving av antall budsjetterte plasser i Samordna opptak. Endringene i år er markert med gull i den vedlagte tabellen over grunnutdanninger som skal lyses ut i SO. Rapporten om opptak som ble delt ut på styremøtet 16. september 2015, peker på at HVO hadde en svak nedgang på 3,8 % i tallet på førsteprioritetssøkere i Samordna Opptak. Samtidig har det vært en oppgang nasjonalt på 6,7 % fra 2014 til 2015. I det lokale opptaket har vi hatt en relativ stor økning i søkertallet fra 2014 til 2015, med ca. 300 flere ja-svar i år enn i fjor. Det er nettstudiene som øker mest. Samlet sett har HVO gjort et godt opptak og videreutdanningene og de fleksible studiene våre har god rekruttering. Når det gjelder grunnutdanningene (bachelor, årsstudium og grunnskolelærerutdanning) er HVO ikke med i den nasjonale økningen i søkertallet. Studenttallene og oversikt over studiepoengsproduksjonen for vårsemesteret blir ikke klar før etter 15. oktober, men vi vet at vi likevel har en god økning i studenttallet i høst, takket være våre lokale opptak. Vår utdanningsprofil HVO planlegger å lyse ut en doktorgrad, seks mastergrader, sytten bachelorgrader, to grunnskolelærerutdanninger og femten årsstudium. Mastergradene blir tilbyd i ulike varianter, hel- og deltid og med ulike spesialiseringer. I tillegg lyser vi ut ca. 140 mindre og små studieprogram gjennom lokalopptaket. Disse mindre og de små studieprogram er ofte emner i større program som avdelingene ønsker å synliggjøre, fordi de kan være interessant for enkelte målgrupper. Studentene går da på ulike studieprogram, men tar de samme 10
emnene. Et studietilbud kan også gjennomføres på mange ulike måter, heltid, deltid, på nett, lokalt med samlinger, m.m. Det er viktig for avdelingene å kunne opprettholde fagtilbud. Noen utfordringer Utfordringen er at det kan være vanskelig for søkere å orientere seg innenfor den store variasjonen av studieprogram som tilbys. Det samme gjelder innad i organisasjonen og kan by på utfordringer mellom avdelingene, og mellom avdeling og administrasjon. Det er heller ikke enkelt å lage korrekte oversikter, rapporter og statistikker. Ordningen fører ikke til større kostnader for avdelingene, men er ressurskrevende for administrasjonen. Todelingen i grunnskolelærerutdanningen og trinninnretningen (1-7 og 5-10) i alle videreutdanninger for lærere bidrar til en ytterligere økning i antall studietilbud. Disse er viktige for HVO. For det første får vi en relativ høy finansieringskategori for studiepoengene som blir produsert på disse videreutdanningene (kategori D), og for det andre kan disse videreutdanningene være med på å øke studenttallet på emnene i grunnskolelærerutdanningene. I tillegg til økonomiske grunner bidrar en slik blanding av erfarne og uerfarne studenter til god og praksisrelatert undervisning. På grunn av lav søkning til Grunnskolelærerutdanningen 1-7 har vi ikke muligheter til å tilby mange fagvalg i utdanningen. En del av de praktisk-estetiske fagene og andre viktige skolefag blir derfor ikke tilbudt denne studentgruppen ved HVO. Hittil har vi hatt en annen utdanningsvei til søkere som ønsket å bli lærer, men som ikke ville ta en grunnskolelærerutdanning. Disse kunne vi vise til våre bachelorgrader med påfølgende Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) og til en faglærerutdanning. Mulige endringen i opptakskravet til PPU- allmennfag kan ha stor betydning for våre bachelorgrader, særlig for de fagene der vi ikke har en masterpåbygging på plass. Faglærerutdanningene har nå fått det samme opptakskravet som grunnskolelærerutdanningene. Dette fører til at søkergrunnlag sannsynligvis blir liten, og vi ønsker derfor ikke å sette i gang med opptak til nye kull på disse utdanningene. Nytt og skjerpet opptakskrav til lærerutdanningene fra høst 2016 skaper stor usikkerhet rundt rekruttering til våre grunnskoleutdanningene. Opptakskravet til grunnskolelærerutdanning og lektorutdanning fra 2016 er 35 skolepoeng, karakteren 3 i norsk og karakteren 4 i fellesfaget i matematikk fra videregående opplæring. Dette gjelder for alle søkere, også for søkere til Grunnskolelærerutdanning 5-10 som ikke har planer om å ta matematikk som fag. Simulering av opptakravet for søkerne til opptaket i 2014 viser at ca. en tredje del av våre søkere ikke ville ha vært kvalifisert. For å dempe eventuelle midlertidige rekrutteringsutfordringer som følge av det nye karakterkravet i matematikk har Kunnskapsdepartementet foreslått forkurs i matematikk for søkere som ikke har oppnådd karakteren 4 fra videregående opplæring. Opptakskrav for forkurs vil være karakteren 3. Det er også foreslått opptak på dispensasjon med krav om at studentene kvalifiserer seg i 1. semesteret eller 1. studieåret. Samfunnsoppdraget Kunnskapsdepartementet forventer i sitt forslag til statsbudsjett for 2016 at: 11
- Arbeidsgivere kan være trygge på at våre kandidater er godt kvalifiserte og at samfunnet kan stole på at forskningen blir utført i solide fagmiljø med høy kompetanse. - Våre kandidater bidrar til nødvendig omstilling, innovasjon og verdiskaping i offentlig og privat sektor - Våre gradsstudentene gjennomfører sitt studium på normert tid - Våre studentene utnytter sitt fulle læringspotensialet og investerer tilstrekkelig tid og energi i sitt studium. - Vi skal øke forskningssamarbeidet med EU - Våre studenter reiser ut på utveksling - Vårt utdanningstilbud er tilpasset ulike typer studenter og med mulighet for livslang læring. I forbindelse med oppretting av nye studietilbud og revisjon av de eksisterende, må vi synliggjøre både relevans og læringsutbytte i studieprogrammene. Fokuset må være på helheten og sammenhengen i studieprogrammene. Internasjonalisering Kunnskapsdepartementet mener at internasjonalisering og internasjonalt samarbeid er viktige virkemiddel for å forbedre kvaliteten i utdanningen. Vi må også legge vekt på en bedre kobling mellom internasjonalt forsknings- og utdanningssamarbeid. Denne koblingen er krevende og HVO har utfordringer knyttet til dette. I 2014 hadde vi en nedgang i antall inn- og utreisende studenter, men høsten 2015 har vi en stor økning i antall innreisende studenter. Å ha en internasjonal campus er viktig for HVO og for «Internasjonalisering Hjemme». Ikke alle våre studenter har anledning til å ta et studieopphold i utlandet. HVO skal likevel kvalifisere alle studenter til yrkesutøvelse i det flerkulturelle samfunnet. Internasjonalisering hjemme kan skje gjennom å ha mange innreisende studenter, lærerutveksling, internasjonalisering i undervisningen, pensumet og studentlivet ellers. At HVO er en internasjonal høgskole med gode muligheter for utveksling er også et viktig fortrinn når vi skal profilere og markedsføre våre utdanninger. Regjeringen foreslår en omlegging av Kvoteprogrammet slik at ingen studenter skal få opptak på Kvoteordningen for studieåret 2016/2017. I følge Senter for internasjonalt universitetssamarbeid (SiU) vil Kunnskapsdepartementet opprette et nytt partnerskapsprogram for institusjonelt samarbeid mellom norske institusjoner og institusjoner i sør. Denne omleggingen kan på sikt få konsekvenser for m.a. NIS-studiet der en normalt har tatt imot 5-10 kvotestudenter som skal til HVO eller andre høgskoler i Norge. Nå er det slik at NIS-studiet har mange flere søkere enn det er plasser til og studiet vil gå som normalt kommende studieår. Engelskspråklige tilbud En viktig forutsetning for å få nok innreisende studenter er om HVO tilbyr nok og gode engelskspråklige emner innenfor våre ulike utdanninger og for Erasmus- og andre utenlandske studenter. 12
Studietilbudene for neste år - framlegg fra avdelingene Nedenfor er det tatt frem kun noen enkeltpunkter fra framleggene fra avdelingene. Vi viser først og fremst til vedlegg 1-4. Avdeling for humanistiske fag og lærerutdanning (vedlegg 1) Avdeling for humanistiske fag og lærerutdanning har en stor og sammensatt studieportefølje. I tillegg til heltidsutdanningene ønsker avdelingen å tilby en deltids barnehagelærerutdanning. En velger å gjøre den arbeidsplassbasert for å unngå at dette studietilbud konkurrerer med vår egen heltidsutdanning. I tillegg vil studentene på denne utdanningen kunne søke om 50 000 kroner i stipend fra Utdanningsdirektoratet noe som vil kunne hjelpe på rekrutteringen. Avdelingen lyste ut Grunnskolelærerutdanning 1-7 deltid med oppstart høst 2015, men måtte trekke dette studietilbudet fra Samordnet Opptak fordi det var for få søkere. Erfaringene fra tidligere opptak viser at det er mange som slutter på deltidsutdanningene. Som eksempel kan vi nevne at det var 20 som startet på GLU 1-7 deltid høsten 2014 og bare 13 fortsatte til andre året. Dette er også en av grunnene til at det ikke utlyst en grunnskolelærerutdanning deltid høst 2016. AHL kan vise til mange gode nettstudium med stor søkning. Mange av de som er studenter på disse tilbudene er lærere. Det viser også at lærerutdanningene er svært viktig for den totale rekrutteringen til HVO. Kompetanse for kvalitet videreutdanninger for lærere i regi av utdanningsdirektoratet tildelte HVO 7 studium inneværende studieår. På grunn av for få søkere kom bare 4 av disse i gang. Vi håper at den nye avtalen, som legger opp til mer regional styring, vil føre til at vi kan tilpasse disse studium til lokale forhold og dermed forbedret søkning til utlyste studietilbud. Avdeling for Kulturfag (vedlegg 2) Avdelingen har god rekruttering til sine studietilbud og kan også vise til god gjennomstrømning. AKF vil videreføre studietilbudene med unntak av at en ikke lyser ut faglærerutdanning i kunst og håndverk og musikk. På grunn av fellesopptakskrav til alle lærerutdanningene regner en med for lite søkning og for få kvalifiserte søkere til disse studium. Avdelingen viser til at de praktisk og estetiske fagene i de senere årene har blitt en stadig mindre del av lærerutdanningene. Siden grunnskolelærerutdanningene nå blir femårig og det sannsynligvis vil bli krav om masterutdanning for å komme inn på PPU er det viktig at avdelingen utvikler et eget mastergradstilbud innenfor de praktisk-estetiske fagene. Avdelingen ønsker også å legge om tilbudene i digital kompetanse i læring. En samler alle tidligere studium i digital kompetanse og læring, og tilbyr det i et felles studieopplegg der søkere kan velge fritt både omfang og progresjon. Det innebærer at nettstudium som hittil har hatt studieavgift nå vil bli gitt som gratis tilbud. 13
Avdeling for mediefag (vedlegg 3) Avdelingen har god rekruttering til studiene sine, selv om det har vært en nedgang i førsteprioriteter, særlig knyttet til journalistikk. Dette er en nasjonal trend som kan forklares med vanskelige tider i mediebransjen. Selv om situasjonen er mer nyansert enn en får inntrykk av gjennom mediebildet, er der en krise i de trykte mediene som vil holde seg i årene fremover. God markedsføring av vårt journalistikkstudiet, men de ulike spesialiseringene i radio-, fjernsyn- og nettjournalistikk er derfor viktig. Som nevnt i egen sak ønsker avdelingen å utvikle en bred mediemaster som påbygning til de mediefaglige bachelorgradene ved HVO. Avdelingen tilbyr en rekke engelskspråklige emner som gir et godt tilbud til de internasjonale studentene. Avdeling for samfunnsfag og historie (vedlegg 4) Avdelingen regner med å ta opp 5 studenter i Volda på fellesdoktorgraden Vilkår for profesjonsutøvelse. Avdelingen har god rekruttering til sosialfagene, de profesjonsrettede mastertilbudene og bachelorgraden i planlegging i administrasjon. Også nettstudium i skolerettet samfunnsfag rekrutterer godt. Avdelingen planlegger ingen store endringer i studietilbudene neste år, men avdelingen planlegger en desentralisert barnevernspedagogutdanning. Avdelingen tilbyr flere relevante fleksible etter- og videreutdanninger som er godt tilpasset målgruppene. Det er særlig stor etterspørsel etter lederkurs. Slike kurs på oppdrag blir gjennomført med full ekstern finansiering. Oppsummering Det er ikke fremlegg om store endringer i studieprogramporteføljen. Kommende studieår skal det tilbys to profesjonsutdanninger på deltid; arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning deltid og en desentralisert barnevernspedagogutdanning. Prosessen videre Vi må innen 1. desember melde inn alle våre studietilbud til Samordna Opptak. Vi har anledning til å trekke studium fra Samordna Opptak frem til 12. desember. Saken blir lagt frem som drøftingssak på styremøtet 30. oktober og deretter blir saken fullført og lagt frem for styret i styremøtet i desember for endelig og eventuelt justert vedtak. Vedlegg til sak 14
15