Kommunal billighetserstatningsordning for barnehjemsbarn mfl. - forslag til vedtekter mm.

LØRENSKOG KOMMUNE Klassering: Arkivsak: Saksbehandler: 273 08/3620/24 Anett Fossum Utvalg Saksnummer Møtedato Kommunestyret 101/09 16.12.2009 Kommunal billighetserstatningsordning for barnehjemsbarn mfl. - forslag til vedtekter mm. Vedlegg: 1. Vedtekter for kommunal billighetserstatningsordning i Lørenskog kommune - forslag 2. Særutskrift av møtebok for helse- og sosialutvalget i møte 12.11.2009, sak 069/09. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): 1. Særutskrift av møtebok fra møte i kommunestyret 18. mars 2009, sak 013/09 m/ vedlegg. 2. Rådmannens saksframlegg til helse- og sosialutvalget sak 069/09 m/ vedlegg. Tidligere behandlinger: 1. Kommunestyret, 18.03.2009, sak 013/09 2. Helse- og sosialutvalget, 08.10.2009, sak 057/09 3. Helse- og sosialutvalget, 12.11.2009, sak 069/09 Sammendrag: Kommunestyret vedtok i møte 18. mars 2009, sak 013/09, at det skal opprettes en egen kommunal billighetserstatningsordning for personer som i tidsrommet før 1. januar 1980 var plassert av Lørenskog kommune på barnehjem, skolehjem, spesialskoler/verneskoler eller i fosterhjem, hvor de ble utsatt for omsorgssvikt eller overgrep. Rådmannen legger i denne sak fram forslag til vedtekter for ordningen, forslag til medlemmer av erstatningsutvalget og forslag om utvidelse av særskilt klagenemnd ved behandling av klager etter ordningen. Videre redegjøres det for de økonomiske konsekvenser for kommunen. Iverksettelse av billighetserstatningsordningen forutsetter at nødvendige midler bevilges i forbindelse med behandlingen av budsjett for 2010 og økonomiplan 2010-2013. Saksopplysninger: Kommunestyret vedtok i møte 18. mars 2009, sak 013/09, at det skal opprettes en egen kommunal billighetserstatningsordning for personer som i tidsrommet før 1. januar 1980 var plassert av Lørenskog kommune på barnehjem, skolehjem, spesialskoler/verneskoler og i fosterhjem, hvor de ble utsatt for omsorgssvikt eller overgrep. 1

I samsvar med kommunestyrets vedtak i sak 013/09 legger rådmannen med dette fram en sak med forslag til vedtekter, opprettelse av et erstatningsutvalg, sekretariat med mer. Rådmannens forslag til vedtekter følger som vedlegg til denne sak. Ved utforming av forslaget har rådmannen tatt utgangspunkt i de hovedprinsipper som ble skissert i kommunestyresak 013/09 samt i vedtekter for tilsvarende ordninger i andre kommuner i hovedsak kommunene Bærum, Ullensaker og Drammen. Rådmannen la i møte i helse- og sosialutvalget den 08.10.2009 sak 057/09 denne sak fram for helse- og sosialutvalget. Helse- og sosialutvalget fattet følgende vedtak: Saken utsettes. Helse- og sosialutvalget ber: innhente erfaring, vedtekter og saksbehandlingsrutiner fra Bergen kommune. Rådmannen innhentet de ønskede opplysningene fra Bergen kommune. Rådmannen har siden arbeidet med en kommunal billighetserstatningsordning for Lørenskog startet høsten 2008 vært kjent med at Bergen kommune allerede i 2003, som landets første kommune, vedtok en kommunal billighetserstatningsordning. At Bergen kommune i ettertid hadde utvidet sin ordning til også å omfatte fosterhjemsbarn mfl. var ikke kjent for rådmannen. Rådmannen forslag til vedtekter og gjennomføring er likevel i det alt vesentligste samsvarende med den utvidede ordningen Bergen kommune innførte i 2008. Dette beror på at de kommunale billighetserstatningsordninger som er opprettet alle synes å bygge på tilsvarende prinsipper som ordningen i Bergen. Rådmannen opprettholdt derfor sin vurdering og anbefaling overfor helse- og sosialutvalget da saken ble lagt fram for helse- og sosialutvalget på nytt 12.11.2009 som sak 069/09. Helse- og sosialutvalget vedtok ved behandlingen av saken enstemmig rådmannens forslag til vedtak: Helse- og sosialutvalget anbefaler kommunestyret å fatte følgende vedtak: 1. Forslag til vedtekter for kommunal billighetserstatningsordning i Lørenskog kommune slik de framkommer i vedlegg 1 vedtas. 2. Det opprettes et eksternt erstatningsutvalg som delegeres myndighet til å avgjøre søknader om billighetserstatning i henhold til vedtekten som vedtas i punkt 1 ovenfor. Som medlemmer av det eksterne erstatningsutvalget oppnevnes: o Karen Wendel Sandaa o Terje Galtung o Svein Arne Larsen Oppnevningen gjelder for den tid billighetserstatningsordningen varer. 3. Rådmannen gis fullmakt til å engasjere en advokat/et advokatkontor som sekretariat for ordningen. 4. I Reglement for særskilt klagenemnd tas inn det inn et nytt annet ledd i punkt 2 som skal lyde: 2

Ved behandling av klager over vedtak fattet av erstatningsutvalget for kommunal billighetserstatning for barnehjemsbarn mm utvides særskilt klagenemnd med to eksterne medlemmer - en med erstatningsrettslig kompetanse og en med barnevernfaglig kompetanse. 5. Følgende oppnevnes som eksterne fagkyndige medlemmer til kommunens utvidede særskilte klagenemnd: o Åshild Schmidt o Erik Sandøy Oppnevningen gjelder for den tid billighetserstatningsordningen varer. 6. Erstatningsutvalget utarbeider årlig en rapport om sitt arbeid samt en sluttrapport som legges fram for kommunestyret. 7. Rådmannen skal sørge for hensiktsmessig offentlig kunngjøring av billighetserstatningsordningen. 8. Lørenskog kommune dekker utgiftene til inntil 10 timer psykologibistand til søkere som gjennom søknadsprosessen får et særskilt behov for dette. 9. Iverksettelse og gjennomføring av den kommunale billighetserstatningsordning for barnehjemsbarn m.fl. i samsvar med ovennevnte punkt 1-8 forutsetter at kommunestyret i forbindelse med behandlingen av budsjett for 2010 og økonomiplan 2010-2013 bevilger nødvendige midler. Saksopplysninger: Rådmannen vil nedenfor kommentere det framlagte forslag til vedtekter for den kommunale billighetserstatningsordning for Lørenskog kommune, se vedlegg 1. Videre redegjøres det for de økonomiske konsekvensene for kommunen. Iverksettelse av billighetserstatningsordningen på grunnlag av de forslag som fremmes i denne sak avhenger av at kommunestyret i forbindelse med behandling av budsjett for 2010 og økonomiplan 2010-2013 bevilger nødvendige økonomiske midler. Formål Rådmannen har i forslaget til vedtekter presisert at det er et plasseringsansvar Lørenskog kommune påtar seg ved innføringen av en billighetserstatningsordning. Ordningen omfatter ikke ansvar for manglende tilsyn med barn som, av andre kommuner, var plassert i fosterhjem i Lørenskog kommune (det fantes ingen institusjoner i Lørenskog). Rådmannen forutsetter dermed på samme måte som bl.a. Bærum/Asker, Drammen, Oslo og Ullensaker at det er den plasserende kommune som må ta ansvaret for de plasserte barna, uavhengig av i hvilken kommune barna ble plassert. I rådmannens saksframlegg til kommunestyret 18. mars 2009, sak 013/09, var det foreslått at erstatningsordningen kun skulle omfatte personer som var plassert av barnevernet i Lørenskog kommune. Rådmannens forslag bygget på at kommunene - særlig etter innføringen av ny barnevernlovgivning i 1954 - hadde et særskilt tilsynsansvar for barn plassert i institusjoner av kommunens barnevern. Ved kommunestyrets behandling ble det vedtatt at billighetserstatningsordningen skal omfatte personer som var plassert av Lørenskog kommune på barnehjem, skolehjem, spesialskoler/verneskoler og i fosterhjem, hvor de ble utsatt for 3

omsorgssvikt eller overgrep. Slik rådmannen forstår vedtaket innebærer dette at billighetserstatningsordningen for Lørenskog kommune ikke bare skal omfatte barn som er blitt plassert av barnevernet/vergerådet, men også plasseringer foretatt av andre kommunale organer, for eksempel skolemyndighetene. Til orientering kan det opplyses at både Oslo og Ullensaker kommune har valgt tilsvarende løsning. Avgjørelsesmyndighet I k-sak 013/09 gav rådmannen uttrykk for at det bør opprettes et uavhengig eksternt erstatningsutvalg for å avgjøre søknadene etter billighetserstatningsordningen. Rådmannen opprettholder dette i sitt forslag til vedtekter. I og med at det er Lørenskog kommunes manglende tilsyn med de plasserte barna det skal svares oppreisning for, kan avgjørelsen om at det skal ytes billighetserstatning og størrelsen på denne med fordel tas av personer uten forutgående nær tilknytning til kommunen. Dette vil skape størst mulig tillitt til ordningen og den enkelte avgjørelse. Etter mønster fra andre kommuner foreslår rådmannen at det opprettes et erstatningsutvalg bestående av tre eksterne medlemmer, hvorav leder er dommer/har dommers kompetanse, et medlem har barnvernfaglig kompetanse og et har kompetanse innen psykologi. Erstatningsutvalget må delegeres myndighet til å avgjøre søknadene innenfor rammen av vedtektene. Rådmannen har tillatt seg å spørre følgende om de kan påta seg vervet som medlemmer av erstatningsutvalget for Lørenskog kommune under forutsetning av at dette godkjennes av kommunestyret: - Karen Wendel Sandaa, dommer ved Øvre Romerike tingrett Sandaa har vært dommer ved Øvre Romerike tingrett siden 2004. Hun er utdannet cand. jur fra Universitet i Oslo i 1981 og har vært saksbehandler i Justisdepartementet og Bærum kommune. Fra 1991 1999 var hun påtalejurist i politiet i Asker og Bærum, blant annet med særlig ansvar for barne- og ungdomskriminalitet. Hun også har vært dommerfullmektig og advokat. Leder av erstatningsutvalget for billighetserstatningsordning for barnehjemsbarn i Ullensaker kommune. - Terje Galtung, psykolog Galtung er utdannet cand. psychol og er godkjent psykolog som spesialist i klinisk psykologi. Han har lang erfaring fra arbeid med både barn og voksne, både i og utenfor institusjon. Han er medlem av sakkyndige utvalg for ulike fylkesnemnder for sosiale saker. Medlem av erstatningsutvalget for billighetserstatningsordning for barnehjemsbarn i Ullensaker kommune. - Svein Arne Larsen Larsen er utdannet ved barnevernslinjen ved Sosialskolen i Oslo og arbeider i dag ved Aline og Frydenberg barnevernsenter i Oslo. Larsen har lang erfaring med barnevernsarbeid og har de 2 siste årene fungert som teamleder for en rekrutterings og opplæringsgruppe rettet mot fosterfamilier. Medlem av erstatningsutvalget for billighetserstatningsordning for barnehjemsbarn i Ullensaker kommune. Rådmannen har valgt å ta kontakt med ovennevnte ut fra deres lange erfaring innen sine respektive fagområder. I tillegg tror rådmannen at deres erfaring som medlemmer av det tilsvarende erstatningsutvalget for Ullensaker kommune kan være en fordel for det arbeid som 4

skal utføres for Lørenskog kommune. Alle de tre forespurte har overfor rådmannen sagt seg villig til å påta seg oppgaven som medlem av kommunens eksterne erstatningsutvalg for billighetserstatningsordningen. De er samtidig gjort oppmerksomme på at oppnevnelsen må foretas av kommunestyret. Det foreslås ikke oppnevnt varamedlemmer til erstatningsutvalget. Begrunnelsen for dette er at det er viktig at utvalget blir samkjørt og følger en enhetlig linje ved behandlingen av søknadene. Dette kan være vanskelig dersom varamedlemmer innkalles til enkelte møter. Det vil dessuten neppe være behov for å bruke varamedlemmer. For det første vil det med så få medlemmer i utvalget la seg gjøre å finne møtetidspunkter som passer alle. Varamedlemmenes rolle ville dermed i hovedsak være aktuell ved varig forfall. Det oppstilles ikke et krav i kommuneloven om å ha vararepresentanter i denne type utvalg. Et varig forfall kan derfor løses ved å oppnevne et nytt medlem til utvalget. Til orientering kan det opplyses at bl.a. verken Oslo kommune eller Ullensaker kommune har valgt å utpeke varamedlemmer. Sekretariat De kommunene som har opprettet egne billighetserstatningsordninger har valgt å organisere sekretariatsfunksjonen på noe ulik måte. I Oslo og i en del andre større kommuner er det opprettet egne sekretariat til å utrede søknadene og avgi innstilling (både om erstatning skal gis og størrelsen på erstatningen) til utvalget. I Drammen og Bærum er sekretariatsoppgaven lagt til kommuneadvokatens kontor. Asker kommune har inngått avtale om å benytte Bærums kommuneadvokat som sekretariat. I disse kommunene avgir ikke sekretariatet innstilling til erstatningsutvalget. I Ullensaker og Hamar kommuner har man valgt å legge sekretariatsfunksjonen til et eksternt advokatfirma. I disse kommunene avgir sekretariatet innstilling til erstatningsutvalget, men for Ullensaker innebærer innstillingen kun hvorvidt erstatning bør gis og ikke erstatningsbeløpets størrelse. Bakgrunnen for dette synes å være at man har ment at det er erstatningsutvalget selv som er best egnet til å foreta slike vurderinger. Det er av vesentlig betydning for søkerne men også for Lørenskog kommunes omdømme at saksbehandlingen av billighetserstatningssøknadene er betryggende og at sakene kan legges fram for erstatningsutvalget til avgjørelse så raskt som mulig. Saksbehandlingen skal likevel være grundig med innhenting av alle nødvendige saksopplysninger. Det skal eventuelt avholdes møter med den enkelte søker, saksframlegg og innstilling skal utformes til erstatningsutvalget og deretter skal vedtak følges opp og utbetaling sikres. Dette arbeidet må forventes å være til dels omfattende kanskje særlig i forbindelse med oppstarten, da det må forventes å komme mange søknader samtidig og fordi det tar tid å opparbeide en erfaring som gjør at arbeidet kan gjennomføres effektivt. I Lørenskog har man ikke et eget kommuneadvokatkontor, og med de tilgjengelige ressurser rådmannen har per i dag, vil en løsning med å legge sekretariatet til kommunens administrasjon neppe la seg gjennomføre uten at andre oppgaver må nedprioriteres. Rådmannen ser også at behovet for å sikre tillitt til systemet og den enkelte avgjørelse gjør at det kan være uheldig å legge sekretariatsfunksjonen til kommunens administrasjon. Under henvisning til at det forventes at kommunen vil motta 30-40 søknader (se mer om dette nedenfor), mener rådmannen det ikke er økonomisk forsvarlig å opprette et eget sekretariat for ordningen slik man har gjort i Oslo og en del andre store kommuner - for eksempel Trondheim. Flere av de andre kommunene på Romerike Skedsmo, Rælingen, Nittedal, Fet og Sørum - vurderer å opprette en billighetserstatningsordning som Lørenskog. Rådmannen har vært i dialog med de ovennevnte kommuner for å diskutere bl.a. muligheten for å opprette et felles sekretariat. De nevnte kommuner er imidlertid ikke kommet så langt i prosessen som Lørenskog. Iverksettelse av Lørenskogs ordning vil derfor kunne bli forsinket dersom man skal vente på at de andre kommunene vedtar en egen billighetserstatningsordning og til man 5

får vedtatt og opprettet et eventuelt felles sekretariat. Dette vil i tilfelle trolig best gjøres med grunnlag i et vertskommunesamarbeid. Rådmannen mener en slik forsinkelse vil være uheldig særlig med tanke på at kommunen allerede har mottatt fem søknader, hvorav flere allerede har ventet på behandling av sin sak i mer enn et halvt år. Rådmannen foreslår derfor at rådmannen gis i oppgave å engasjere en ekstern advokat/ et advokatfirma til sekretariatsoppgaven. Siden sekretariatet vil være uavhengig av kommunen, foreslår rådmannen at sakene bør legges fram for erstatningsutvalget med innstilling. Betingelser for erstatning Hvem kan søke Billighetserstatningsordningen er opprettet med det formål å ta et moralsk ansvar og gi en uforbeholden unnskyldning til de som har opplevd overgrep/omsorgssvikt mens de var plassert av Lørenskog kommune i institusjon/fosterhjem. Det er således ikke en erstatning for et økonomisk tap. Rådmannen foreslår i vedtektene derfor at adgangen til å søke om billighetserstatning må begrenses til kun å gjelde personer som selv har vært plassert. Dette innebærer at for eksempel ektefelle eller barn ikke kan søke om billighetserstatning på grunnlag av noe ektefellen/foreldrene har opplevd i barndommen. Rådmannens forslag har videre den konsekvens at dersom søker dør før søknaden er avgjort av erstatningsutvalget, anses søknaden som bortfalt og vil ikke bli realitetsbehandlet. At det er den plasserte selv som må søke om erstatningen, utelukker ikke at han kan la seg representere av en advokat eller en annen person, men dette må i tilfelle bero på en fullmakt avgitt av den plasserte selv. Bevisvurderingen Formålet med billighetserstatningsordningen er å nå fram til de som opplevde overgrep/omsorgssvikt under opphold i fosterhjem/institusjon i den tiden som omfattes av ordningen. Ved vurderingen av om erstatning skal gis, må det legges vekt på om vedkommende har kommet dårligere ut enn andre under tilsvarende opphold og etter forholdene på den tiden søknaden gjelder. Den sorg eller smerte som mange har opplevd i forhold til omsorgsovertakelse eller en oppvekst borte fra sine biologiske foreldre vil da ikke i seg selv være grunnlag for erstatning. De institusjoner og fosterhjem som Lørenskog benyttet til plasseringer før 1980 har ikke vært gjenstand for systematisk granskning, da erstatningsordningen er vedtatt uten forutgående granskning. Dette innebærer at det må legges stor vekt på søkers egen saksframstilling med hensyn til hva vedkommende har opplevd ved vurdering av søknaden med mindre dette strider mot andre konkrete opplysninger/bevis i saken. Begrensninger Selv om en billighetserstatning ikke er ment som en erstatning for et økonomisk tap, er det etter rådmannens vurdering ikke rimelig at en søker for samme forhold både kan få erstatning etter erstatningsrettens alminnelige regler og en billighetserstatning. Det er derfor foreslått en regel som innebærer at det skal gjøres fradrag for tidligere tilkjent erstatning ved utbetaling av billighetserstatning, samt at billighetserstatningen skal gå til fradrag i senere utbetalt erstatning for samme forhold. Det foreslås i vedtektene en begrensning om at det ikke er mulighet for å søke om billighetserstatning etter ordningen mer enn en gang. Dette vil bl.a. hindre at personer som innvilges erstatning men som ikke er fornøyd med erstatningens omfang, søker på ny enten med samme begrunnelse eller med grunnlag i andre påståtte overgrep/omsorgssvikt. Erstatningens omfang 6

Når det gjelder størrelsen på erstatningsbeløpene har alle kommunene med unntak av Hamar og Mandal valgt å sette kr 725.000,- som høyeste beløp, slik Bergen som første kommune gjorde det. De fleste kommuner har overlatt til erstatningsutvalget ut fra skjønn å gradere erstatningene ut fra alvorlighet og varighet i omsorgssvikten og/eller overgrepet. Bl.a. Oslo og Trondheim har valgt å standardisere erstatningsbeløpene og har skilt mellom aktive overgrepshandlinger og det som kalles passive handlinger, det vil si omsorgssvikt. De som gjennom egenerklæringer og eventuell annen dokumentasjon klargjør at de har opplevd seksuelle overgrep eller grov vold ytes et vederlag på kr 725.000,-. Det samme får de som gjentatte ganger har opplevd andre typer overgrep. De som på tilsvarende måte klargjør at de en gang har opplevd andre typer overgrep (enn seksuelle overgrep eller grov vold) får et vederlag på kr 500.000,-. De som ikke er i stand til å beskrive hva overgrepet bestod i får kr 300.000,-, mens de som ikke er i stand til å avgi beskrivende egenerklæringer om hva omsorgssvikten bestod i får kr 200.000,-. I Drammen har man i vedtektene bestemt at erstatning i utgangspunktet fastsettes med inntil kr 300.000,- (som tilsvarer maksimum erstatningen etter den statlige ordningen), men at man ved seksuelle overgrep og grov vold kan tilkjenne erstatning med inntil kr 725.000,-. Tilsvarende gjelder for Bærum/Asker og Ullensaker, men i disse kommunene er det i tillegg fastsatt en minsteerstatningssum på kr 200.000,- for de som omfattes av ordningen. Rådmannen foreslår i vedtektene at erstatningen fastsettes individuelt og skjønnsmessig med inntil kr 300.000,-, men at man ved seksuelle overgrep og grov vold kan yte erstatning med inntil kr 725.000,-. Dette betyr at det kun er aktive overgrepshandlinger som kan medføre erstatning overstigende kr 300.000,-. Rådmannen foreslår ikke at det vedtektsfestes en minsteerstatningssum, da en slik minsteerstatningssum etter rådmannens vurdering i enkelte tilfeller kan bli ansett som urimelig høy. Erstatningsutmålingen tar ikke utgangspunkt i søkerens økonomiske tap, men søkerens livssituasjon etter opphold i institusjon/fosterhjem kan likevel ha betydning for den utmåling som gjøres. Det er heller ikke avgjørende for erstatningen at det kan dokumenteres annen skade som har sammenheng med oppholdet på institusjon/fosterhjem. Slik skade kan likevel ha betydning for den samlede vurdering av erstatningens omfang. Avkortning mot statlig og/eller andre kommuners billighetserstatningsordninger I rådmannens saksframlegg i k-sak 013/09 ble det foreslått at utbetalinger under den kommunale billighetserstatningsordningen burde avkortes dersom søker tidligere hadde fått utbetalt billighetserstatning som barnehjemsbarn etter den statlige ordningen. Rådmannen ble under behandling av nevnte sak gjort oppmerksom på at den statlige ordningen ikke lenger foretar avkortning av erstatningsbeløpene som følge av billighetserstatningsutbetalinger fra kommunene. På denne bakgrunn og som følge av de synspunkter som ble ytret under kommunestyrets behandling i sak 013/09, velger rådmannen å foreslå tatt inn i vedtektene at det ikke skal skje en avkortning i billighetserstatningen som gis, selv om søker tidligere har fått erstatning etter den statlige ordningen. Når det gjelder spørsmålet om avkortning mot tidligere utbetalt billighetserstatning fra andre kommuner, har rådmannen ikke valgt å ta inn noe om dette i vedtekten. Dette bygger på at tilnærmet alle de kommunale billighetserstatningsordningene tar utgangspunkt i et plasseringsansvar, noe som innebærer at en erstatning fra en annen kommune bygger på en plassering foretatt av denne kommunen og manglende tilsyn fra denne kommunen, mens en senere utbetaling fra Lørenskog kommune vil bygge på Lørenskog kommunes plassering og manglende tilsyn altså to ulike forhold. 7

Saksbehandlingsregler Rådmannen foreslår inntatt enkelte saksbehandlingsregler i vedtekten. For øvrig tas det inn i vedtekten at saksbehandlingsreglene i forvaltningsloven kommer til anvendelse så langt de passer. Det er viktig at det etableres gode saksbehandlingsrutiner før ordningen iverksettes, ikke minst for å sørge for god sikring av sensitive opplysninger. Utarbeidelse av konkrete saksbehandlingsrutiner foreslås overlatt til sekretariatet og erstatningsutvalget i fellesskap. Advokatbistand I forhold til den statlige billighetserstatningsordningen er det uttrykkelig fastslått at det ikke anses nødvendig med advokatbistand for å få utarbeidet søknaden, og at utgifter til slik bistand ikke blir dekket. De fleste kommuner som har innført en billighetserstatningsordning har i vedtektene derimot sagt at det i særlige tilfeller kan innvilges dekning av rimelige utgifter til advokatbistand for å få utarbeidet søknaden. Kommunen har imidlertid i henhold til god forvaltningsskikk en generell veilednings- og bistandsplikt. Denne plikten vil også påhvile sekretariatet som skal opptre på vegne av kommunen. Dette tilsier at det normalt ikke er behov for å benytte seg av advokat for å utarbeide en søknad om billighetserstatning da søker kan få bistand fra kommunen/sekretariatet. På en annen side kan det tenkes at det likevel foreligger et behov fordi søker bor langt unna, av helsemessige eller lignende forhold eller fordi søker har en fast advokat som vedkommende har et særlig tillitsforhold til. Et spørsmål som også dukker opp er spørsmålet om hvem som i tilfelle skal avgjøre om søker skal få dekket advokatutgifter og hva som skal anses som rimelige utgifter. I Oslo har man i vedtektene uttrykkelig overlatt til sekretariatet å ta stilling til om dekning skal gis og hva som kan anses rimelig. I de tilfellene hvor Oslo kommune har akseptert advokatbistand er det generelt sagt at man kan få dekket opptil 7 timers arbeid. Rådmannen stiller seg tvilende til det reelle behovet for advokatbistand i denne type saker, men velger likevel - fordi de fleste andre kommuner har valgt det - å foreslå tatt inn i vedtekten at søker i særlige tilfeller kan få dekket rimelige advokatutgifter til å utarbeide søknaden. Myndigheten til å innvilge dette bør nok legges til sekretariatet. Partsstatus - fosterforeldre I rådmannens saksframlegg til kommunestyret i sak 013/09 ble det redegjort for problemstillinger knyttet til å la ordningen omfatte fosterhjemsbarn. Særlig ble det pekt på de utfordringer som knytter seg til påstand om erstatning med grunnlag i overgrep. Billighetserstatning til et tidligere fosterhjemsbarn på grunnlag av påstand om overgrep vil normalt i større grad identifisere den påståtte overgriper enn hva som er tilfelle for tilsvarende påstander fra barn som har vært i institusjon, da disse kan beskyttes av systemsvikt. Rådmannen anbefaler at man praktiserer billighetserstatningsordningen på den måte at man ikke gjør den eventuelle overgriper og/eller fosterhjem/barnehjem til part i saken. Dette er samme løsning som er valgt i bl.a. Drammen, Bærum/Asker, Oslo og Ullensaker kommuner. Dette medfører at det ikke tas stilling til om den/de påståtte overgriper(e) har begått de handlinger han/hun blir beskyldt for, men legger søkers egen beskrivelse og opplevelse av overgrep til grunn når sannsynlighetsvurderingen skal foretas. Selv med den saksbehandling som er nevnt ovenfor, må søker gjøres oppmerksom på at tilkjennelse av billighetserstatning om saken blir kjent - kan føre til rettstvist (ærekrenkelsessak / erstatningskrav) eller andre konflikter mellom søker og påstått overgriper. 8

Dersom saken omtales i media vil dette dessuten kunne medføre stor belastning for søker, påstått overgriper og dennes familie. Det er derfor viktig at alle søkere blir gjort kjent med dette. Rådmannen foreslår at det tas inn i vedtektene og at sekretariat pålegges en særskilt plikt til å informere søker om dette ved at det utarbeides (i samarbeid med erstatningsutvalget) en orientering som søker skriftlig må bekrefte å ha fått og satt seg inn i. Saksbehandlingstid Det legges opp til at saksbehandlingstiden ved behandling av søknadene normalt ikke bør overstige seks måneder - beregnet fra det tidspunkt sekretariatet mottar søknaden og til erstatningsutvalget har behandlet søknaden. Rådmannen antar at de fleste saker vil kunne bli behandlet på kortere tid, men det kan også være saker hvor saksbehandlingstiden kan bli lengre. Dette vil i stor grad bero på antall søknader som mottas. Det må dessuten forventes en lengre saksbehandlingstid den første tiden etter oppstart. Erfaring fra gjennomføring av billighetserstatningsordningen i Oslo kommune viser at forsinket saksbehandling også skyldes andre forhold enn arbeidsbelastningen. En del søkere ønsker å få saken sin utsatt etter at den er satt opp til behandling i erstatningsutvalget bl.a. fordi de ønsker å kommentere saksframlegget eller selv innhente tilleggsinformasjon. Oslos erfaring er også at en del søkere sender søknad og opplyser at egenerklæringen vil bli ettersendt. Så viser det seg at utarbeidelsen av denne blir en svært vanskelig oppgave for søker som de trenger forholdsvis lang tid på. Klageordning Så lang rådmannen er kjent med legger alle kommuner som har opprettet særskilte billighetserstatningsordninger til grunn at erstatningsutvalgets avgjørelse kan påklages. Forvaltningsloven 28 fjerde ledd åpner for at Kongen (delegert til Justisdepartementet) i forskrift kan begrense klageadgangen som følger av forvaltningslovens regler. Slik forskrift kan kun gis dersom tungtveiende grunner taler for dette. Bergen kommune, som var første kommune med en egen billighetserstatningsordning, fikk innvilget et slikt unntak. I ettertid synes de kommuner som har søkt om begrenset klageadgang å ha fått avslag fra departementet, bl.a. Drammen kommune. Rådmannen finner det ikke hensiktsmessig å sende inn en søknad for Lørenskog kommune, da det ikke kan forventes at en slik søknad vil bli innvilget. Det er særskilt klagenemnd som behandler klager over kommunale vedtak hvor det ikke er fastsatt annen klageinstans. Medlemmene av kommunens særskilt klagenemnd er politikere fra kommunene og det kan hevdes av tilknytningen og lojaliteten til kommunen vil være eller blir oppfattet å være så sterk at klagene ikke vil få en upartisk behandling. På den annen side har klagenemnda erfaring med å håndtere klager mot kommunen. Rådmannen foreslår at klagenemnda styrkes med to eksterne fagkyndige medlemmer ved behandling av klager under den kommunale billighetserstatningsordningen en dommer eller jurist med erstatningsrettslig erfaring og en person med barnevernfaglig kompetanse. Tilsvarende løsning er valg bl.a. i Asker og Bærum, Oslo og Drammen. En styrkning av særskilt klagenemnd som foreslått, innebærer at det må vedtas en ny bestemmelse i Reglement for særskilt klagenemnd. Rådmannen foreslår at det tas inn et nytt annet ledd i punkt 2 som lyder: 9

Ved behandling av klager over vedtak fattet av erstatningsutvalget for kommunal billighetserstatning for barnehjemsbarn mm settes særskilt klagenemnd med ytterligere to eksterne fagkyndige medlemmer - en med erstatningsrettslig kompetanse og en med barnevernfaglig kompetanse. Det legges opp til at særskilt klagenemnd ved behandling av klagene kan prøve alle sider av erstatningsutvalgets vedtak. Dette innebærer at klagenemnda også vil ha adgang til å nekte erstatning eller sette erstatningsbeløpet lavere enn erstatningsutvalget har gjort. Det er imidlertid viktig at klagenemnda ved behandling av klagene - for å unngå usaklig forskjellsbehandling - ser hen til den praksis erstatningsutvalget har lagt seg på hva gjelder når erstatning innvilges og erstatningenes omfang. Rådmannen har tillatt seg å spørre følgende personer om de er villige til å påtas seg vervet som eksterne medlemmer av klagenemnda under forutsetning av at dette godkjennes av kommunestyret: - Åshild Schmidt. Schmidt er jurist og i dag ansatt i NHO, men har i flere år jobbet med i den statlige billighetserstatningsordningen i departementet med. Hun er medlem av Oslos klagenemnd for behandling av klager etter billighetserstatningsordningen. - Erik Sandøy Sandøy har lang barnevernfaglig erfaring. Han er i dag adm. direktør i Aleris Ungplan som er et privat organisasjon som tilbyr tjenester innen det barnevernfaglige området. Rådmannen har valgt å ta kontakt med ovennevnte ut fra deres erfaring innen sine respektive fagområder. I tillegg tror rådmannen at Schmidts erfaring som medlemmer av det tilsvarende klageorgan i Oslo kommune kan være en fordel for det arbeid som skal utføres for Lørenskog kommune. Begge de forespurte har sagt seg villig til å påta seg oppgaven. De er gjort oppmerksomme på at oppnevnelsen må foretas av kommunestyret. Utbetaling av erstatning Det foreslås tatt inn en bestemmelse i reglementet om at erstatningen ikke utbetales før utvalgets avgjørelse er endelig. Bestemmelsen tas inn av to grunner; for det første for å sikre at det ikke skjer utbetalinger i henhold til vedtak som eventuelt senere oppheves (som følge av klage) og for å informere søkerne om at utbetaling ikke skjer umiddelbart etter at vedtak er fattet. Søkers rett til dokumentinnsyn Bestemmelsen følger for så vidt allerede av bestemmelsene om partsinnsyn i forvaltningsloven, men tas inn for å sikre god veiledning til søkerne om vedkommendes rettigheter. Informasjon om ordningen Det er viktig at billighetserstatningsordningen kunngjøres på en slik måte at aktuelle personer gis mulighet til å fremme krav. Rådmannen foreslår at det overlates til rådmannen i samarbeid med sekretariatet og erstatningsutvalget å sørge for hensiktsmessig kunngjøring. Slik rådmannen ser det, vil en hensiktsmessig kunngjøring minimum bety at informasjon legges ut på kommunens nettside og at det settes inn annonser i lokalpressen samt i Aftenposten både i forbindelse med oppstart og i forbindelse med at ordningen opphører. Ikrafttredelse og varighet 10

Alle kommunene som har opprettet særskilte billighetserstatningsordninger har avgrenset ordningen i tid. Med meget få unntak har alle kommuner satt en varighet på ordningen til 2 år regnet fra oppstartsdato. Rådmannen foreslår at Lørenskog kommune velger samme løsning. Som følge av at budsjett for ordningen ikke er behandlet av kommunestyret og som følge av at det er en rekke praktiske forhold som må være på plass for eksempel utforming av informasjonsstrategi, søknadsskjemaer og ulike erklæringer og standardskriv - foreslår rådmannen at det ikke settes en konkret oppstartsdato, men at man overlater til erstatningsutvalget (i samråd med rådmannen og sekretariatet) å fastsette denne. Dette er en løsning som mange andre kommuner også har valgt. Vedtektsendringer Det må påregnes at det kan oppstå spørsmål ved gjennomføring av ordningen som ikke finner sitt svar i vedtektene eller der erstatningsutvalget ved behandling av søknadene ser behov for endringer. Det foreslås at formannskapet gis fullmakt til å endre vedtektene, så langt dette ikke er i disfavør av målgruppen for ordningen. Alle andre endringer må foretas av kommunestyret. Økonomi Kommunen vil ikke kunne søke staten om økonomiske midler som følge av opprettelse av billighetserstatningsordningen. Alle kostnadene knyttet til den foreslåtte billighetserstatningsordningen vil derfor måtte dekkes av kommunen selv. Rådmannen vil nedenfor. Utgiftene må innarbeides i budsjett for 2010 og økonomiplan for 2010-2013. Antall søkere Tall fra noen av kommunene som enten har gjennomført eller har en ordning i dag viser følgende hva gjelder antall søknader: Kommune Opphør av Antall søkere Innbyggertall ordning (per juni 2009) Hamar 31.12.2007 35 28 000 Bærum 30.10.2009 60 109 000 Asker 31.09.2010 6 54 000 Drammen 28.02.2009 88* 61 000 *Totalt har Drammen fått 88 søknader. Per 01.07.09 er 19 søknader avvist og 33 innvilget. Dersom antall søknader gjenspeiler antall innbyggere i kommunen antar rådmannen at man (basert på tallene overfor) kan forvente en søknadsmasse i Lørenskog kommunen på i størrelsesorden 30-40. Til orientering kan det opplyses at Lørenskog kommune per 01.08.2009 har mottatt 5 søknader om billighetserstatning. Disse er ikke behandlet i påvente av at den vedtatte billighetserstatningsordningen kommer i gang. Alle søkerne er informert og har akseptert en slik behandling. Erstatningsutbetalingenes omfang Når det gjelder erstatningsutbetalingenes omfang har rådmannen foretatt enkelte undersøkelser av erstatningsnivået i andre kommuner. Drammen: De gjennomsnittlige utbetalingene i Drammen for de 33 søknadene som per 01.07.09 er innvilget beløper seg til kr 350.625,-. 11

Bærum: Statistikken for første halvår 2009 er per 01.07.09 ikke klar, men per 31.12.08 var det kommet inn 52 søknader hvorav 27 var behandlet. Av disse 27 søknadene ble 15 innvilget, hvorav 5 søkere fikk kr 725.000,-, 1 søker fikk kr 600.000,- og 9 søkere har fått erstatninger på mellom kr 200.000,- og kr 650 000,- Hamar: Hamar kommune, som har avsluttet sin ordning, har innvilget 26 søknader. Søkerne fikk i snitt utbetalt kr 74.000,-. Maksimalutbetalingen fra Hamar kommune var satt til kr 300.000,- og omfattet kun barn plassert på (visse navngitte) barnehjem. Bergen: I perioden 2003-2007 (søknadsfrist 01.09.2006) ble 303 personer tilkjent erstatning under ordningen i Bergen kommune. Utbetalingen var i snitt på kr 181.000,-. For ordningen som hadde søknadsfrist 31.12.2008 har gjennomsnittlig utbetaling ligget på kr 270.000,-. Se også vedlegg 2 for nærmere informasjon om ordningene. Asker: Asker har per 01.07.2009 kun behandlet en sak og denne ble avvist. Ullensaker: Ullensaker kommune har per 01.07.2009 kun behandlet en sak og denne ble avvist. I rådmannens saksframlegg for herredsstyret i Ullensaker kommune ble det anslått at Ullensakers samlede kostnader ville beløpe seg til om lag 5 millioner kroner. Under henvisning til det som framkommer ovenfor med hensyn til avvisning av søknader ser man at både Bergen og Hamar hadde en avvisningsprosent på rundt 20 %. Med tanke på at både Bergen og Hamars ordninger ikke omfattet fosterhjem og var begrenset til plasseringer foretatt av barnevernet, antar rådmannen at avvisningsprosenten blir noe lavere (10-15 %) for Lørenskog. Dersom dette legges til grunn, vil ca 30 av søkerne få medhold i søknaden. Med et antatt gjennomsnittlig erstatningsbeløp på kr 300 000,- per søker, vil samlet erstatningsbeløp bli på kr 9 millioner. Administrasjonskostnader I tillegg til de rene erstatningsutbetalingene kommer kostnader til sekretariat, godtgjøring til erstatningsutvalget og informasjonsvirksomhet. Dersom kommunestyret velger å legge sekretariatet til et eksternt advokatkontor, slik rådmannen foreslår, anslås det at utgiftene til sekretariatets saksbehandling vil beløpe seg til rundt kr 15.000,- eks mva per sak. Dette anslaget ligger noe høyere enn det som Ullensaker kommune har operert med og skyldes bl.a. at det nok må forventes at sekretariatet vil måtte gjennomføre samtaler med søkerne, noe som ikke har vært lagt til grunn i det beløp som Ullensaker har brukt. Dersom det mottas 40 søknader må det forventes utgifter til sekretariatet på i størrelsesorden kr 750.000,- inkludert mva. Når det gjelder godtgjøring til erstatningsutvalgets medlemmer, vil dette omfatte både reiseutgifter og dekning av medgått tid til forberedelse og gjennomføring av møter. På grunnlag av de signaler rådmannen har mottatt bl.a. fra andre kommuner, kan det ikke 12

forventes at medlemmene av erstatningsutvalget er villig til å påta seg arbeidet hvis det kun gis godtgjørelse tilsvarende den som gis for møter i politiske utvalg. Rådmannen antar at utgiftene til godtgjøring til utvalgsmedlemmene vil ligge på i størrelsesorden kr 375 000,- inkludert mva. Utgifter til informasjon anslås å ligge på i størrelsesorden kr 150 000,- inkludert mva. Dette bygger på at det gjennomføres flere runder med annonsering i lokalavisen og i Aftenposten. I tillegg må Lørenskog kommune påregne og benytte en del egne ressurser til administrasjon, og søk i arkiver. Dette arbeidet vil i all hovedsak falle på sentraladministrasjonen personalog administrasjonsavdelingen. Kostnader til dekning av advokat og psykolog Det må også påregnes noe til dekning av søkerens utgifter til advokat og psykolog. Rådmannen anslår at dette kan beløpe seg til rundt kr 125.000,- inkludert mva for de to årene ordningen vil vare. Samlede utgifter På bakgrunn av det som er skrevet ovenfor, anslår rådmannen at kommunens samlede utgifter til billighetserstatningsordningen inkludert mva vil beløpe seg til omkring kr 10,3 millioner kroner. Rådmannen vil legge fram en sak for kommunestyret i forbindelse med budsjettbehandlingen Rapporter For å sikre kommunestyret nødvendig informasjon om hvordan billighetserstatningsordningen praktiseres og omfanget av søknader og erstatningsbeløp foreslår rådmannen at erstatningsutvalget pålegges å utforme årlige statusrapporter samt en sluttrapport. Oppsummering En billighetserstatningsordning som skissert i denne sak anslås å koste Lørenskog kommune vel10 millioner kroner. Iverksettelse og gjennomføring av ordningen, slik det er foreslått, forutsetter at kommunestyret i forbindelse med behandlingen av budsjettet for 2010 og økonomiplan 2010-2013 bevilger nødvendige midler til ordningen. Rådmannen legger fram forslag til vedtekter for kommunal billighetserstatningsordningen for barnehjemsbarn mfl for Lørenskog kommune. Det foreslås opprettes et eget eksternt erstatningsutvalg med tre medlemmer som delegeres avgjørelsesmyndighet. Rådmannen gis myndighet til å engasjere nødvendig ekstern sekretariatsbistand for ordningen fra en advokat/advokatfirma. Det foreslås at det kan ytes billighetserstatning med inntil kr 300.000,-. Ved seksuelle overgrep og grov vold kan det ytes erstatning med inntil kr 725.000,-. Det foretas ingen avkortning i erstatningen som følge av utbetaling under den statlige billighetserstatningsordningen. Erstatningsutvalgets avgjørelse kan påklages til en utvidet særskilt klagenemnd. Billighetserstatningsordningen iverksettes fra den tid erstatningsutvalget beslutter og varer i 2 år. Kun søknader mottatt innen denne to års fristen skal behandles. 13

Formannskapet delegeres myndighet til å gjøre endringer i vedtektene, dog slik at endringer i disfavør av målgruppen for ordningen må foretas av kommunestyret. Rådmannens forslag til innstilling: 1. Forslag til vedtekter for kommunal billighetserstatningsordning i Lørenskog kommune slik de framkommer i vedlegg 1 vedtas. 2. Det opprettes et eksternt erstatningsutvalg som delegeres myndighet til å avgjøre søknader om billighetserstatning i henhold til vedtekten som vedtas i punkt 1 ovenfor. Som medlemmer av det eksterne erstatningsutvalget oppnevnes: o Karen Wendel Sandaa o Terje Galtung o Svein Arne Larsen Oppnevningen gjelder for den tid billighetserstatningsordningen varer. 3. Rådmannen gis fullmakt til å engasjere en advokat/et advokatkontor som sekretariat for ordningen. 4. I Reglement for særskilt klagenemnd tas inn det inn et nytt annet ledd i punkt 2 som skal lyde: Ved behandling av klager over vedtak fattet av erstatningsutvalget for kommunal billighetserstatning for barnehjemsbarn mm utvides særskilt klagenemnd med to eksterne medlemmer - en med erstatningsrettslig kompetanse og en med barnevernfaglig kompetanse. 5. Følgende oppnevnes som eksterne fagkyndige medlemmer til kommunens utvidede særskilte klagenemnd: o Åshild Schmidt o Erik Sandøy Oppnevningen gjelder for den tid billighetserstatningsordningen varer. 6. Erstatningsutvalget utarbeider årlig en rapport om sitt arbeid samt en sluttrapport som legges fram for kommunestyret. 7. Rådmannen skal sørge for hensiktsmessig offentlig kunngjøring av billighetserstatningsordningen. 8. Lørenskog kommune dekker utgiftene til inntil 10 timer psykologibistand til søkere som gjennom søknadsprosessen får et særskilt behov for dette. 9. Iverksettelse og gjennomføring av den kommunale billighetserstatningsordning for barnehjemsbarn m.fl. i samsvar med ovennevnte punkt 1-8 forutsetter at kommunestyret i forbindelse med behandlingen av budsjett for 2010 og økonomiplan 2010-2013 bevilger nødvendige midler. 09.12.2009 Formannskapet 14

Forslag framsatt i møte: Ann-Marie Oppegaard (Frp) fremmet følgende motforslag på vegne av Frp, H og KrF: Motforslag til rådmannens forslag, punkt 1: Forslag til vedtekter for kommunal billighetserstatningsordning i Lørenskog kommune slik de framkommer i vedlegg 1 med følgende endringer vedtas. Vedtektenes punkt 6. Saksbehandlingsregler, avsnitt 3 utgår. Vedtektenes punkt 9. Søkers rett til dokumentinnsyn, avsnitt 2, andre setning: ordet som utgår. Motforslag til rådmannens forslag, punkt 3: Det søkes samarbeid med Ullensaker kommune for felles drift av sekretariat for ordningen. Også annen ordning for sekretariatsfunksjonen kan benyttes. Formannskapet gis fullmakt til å avgjøre valg av sekretariatfunksjon. Votering: Forslag fremmet av Ann-Marie Oppegaard ble forkastet med 7 mot 6 stemmer. Rådmannens forslag til innstilling: Punkt 1 ble vedtatt med 7 mot 6 stemmer. Punkt 2 ble enstemmig vedtatt. Punkt 3 ble vedtatt med 7 mot 6 stemmer. Punkt 4, 5, 6 og 7 ble enstemmig vedtatt. Punkt 8 ble vedtatt med 8 mot 5 stemmer. Punkt 9 ble enstemmig vedtatt. Formannskapets innstilling: 1. Forslag til vedtekter for kommunal billighetserstatningsordning i Lørenskog kommune slik de framkommer i vedlegg 1 vedtas. 2. Det opprettes et eksternt erstatningsutvalg som delegeres myndighet til å avgjøre søknader om billighetserstatning i henhold til vedtekten som vedtas i punkt 1 ovenfor. Som medlemmer av det eksterne erstatningsutvalget oppnevnes: o Karen Wendel Sandaa o Terje Galtung o Svein Arne Larsen Oppnevningen gjelder for den tid billighetserstatningsordningen varer. 3. Rådmannen gis fullmakt til å engasjere en advokat/et advokatkontor som sekretariat for ordningen. 4. I Reglement for særskilt klagenemnd tas inn det inn et nytt annet ledd i punkt 2 som skal lyde: 15

Ved behandling av klager over vedtak fattet av erstatningsutvalget for kommunal billighetserstatning for barnehjemsbarn mm utvides særskilt klagenemnd med to eksterne medlemmer - en med erstatningsrettslig kompetanse og en med barnevernfaglig kompetanse. 5. Følgende oppnevnes som eksterne fagkyndige medlemmer til kommunens utvidede særskilte klagenemnd: o Åshild Schmidt o Erik Sandøy Oppnevningen gjelder for den tid billighetserstatningsordningen varer. 6. Erstatningsutvalget utarbeider årlig en rapport om sitt arbeid samt en sluttrapport som legges fram for kommunestyret. 7. Rådmannen skal sørge for hensiktsmessig offentlig kunngjøring av billighetserstatningsordningen. 8. Lørenskog kommune dekker utgiftene til inntil 10 timer psykologibistand til søkere som gjennom søknadsprosessen får et særskilt behov for dette. 9. Iverksettelse og gjennomføring av den kommunale billighetserstatningsordning for barnehjemsbarn m.fl. i samsvar med ovennevnte punkt 1-8 forutsetter at kommunestyret i forbindelse med behandlingen av budsjett for 2010 og økonomiplan 2010-2013 bevilger nødvendige midler. 16.12.2009 Kommunestyret Reidun Valen (SV) erklærte seg inhabil og fratrådte under behandling av saken etter bestemmelsen i forvaltningslovens 6 l. b), noe kommunestyret samtykket i. Tom Chr. Axelsen (SV) tiltrådte. Forslag framsatt i møte: Ingen. Votering: Formannskapets flertallsinnstilling om å forkaste forslag fremmet av Ann-Marie Oppegaard ble vedtatt med 27 mot 20 stemmer (Frp, H, KrF). Rådmannens forslag til innstilling: Formannskapets flertallsinnstilling (pkt. 1) ble vedtatt med 27 mot 20 stemmer (Frp, H, KrF). Formannskapets innstilling (pkt. 2) ble enstemmig vedtatt. Formannskapets flertallsinnstilling (pkt. 3) ble vedtatt med 27 mot 20 stemmer (Frp, H, KrF). Formannskapets innstilling (pkt. 4, 5, 6 og 7) ble enstemmig vedtatt. Formannskapets flertallsinnstilling (pkt. 8) ble vedtatt med 29 mot 18 stemmer (Frp, H). Formannskapets innstilling (pkt. 9) ble enstemmig vedtatt. KS-101/09 Vedtak: 16

1. Forslag til vedtekter for kommunal billighetserstatningsordning i Lørenskog kommune slik de framkommer i vedlegg 1 vedtas. 2. Det opprettes et eksternt erstatningsutvalg som delegeres myndighet til å avgjøre søknader om billighetserstatning i henhold til vedtekten som vedtas i punkt 1 ovenfor. Som medlemmer av det eksterne erstatningsutvalget oppnevnes: o Karen Wendel Sandaa o Terje Galtung o Svein Arne Larsen Oppnevningen gjelder for den tid billighetserstatningsordningen varer. 3. Rådmannen gis fullmakt til å engasjere en advokat/et advokatkontor som sekretariat for ordningen. 4. I Reglement for særskilt klagenemnd tas inn det inn et nytt annet ledd i punkt 2 som skal lyde: Ved behandling av klager over vedtak fattet av erstatningsutvalget for kommunal billighetserstatning for barnehjemsbarn mm utvides særskilt klagenemnd med to eksterne medlemmer - en med erstatningsrettslig kompetanse og en med barnevernfaglig kompetanse. 5. Følgende oppnevnes som eksterne fagkyndige medlemmer til kommunens utvidede særskilte klagenemnd: o Åshild Schmidt o Erik Sandøy Oppnevningen gjelder for den tid billighetserstatningsordningen varer. 6. Erstatningsutvalget utarbeider årlig en rapport om sitt arbeid samt en sluttrapport som legges fram for kommunestyret. 7. Rådmannen skal sørge for hensiktsmessig offentlig kunngjøring av billighetserstatningsordningen. 8. Lørenskog kommune dekker utgiftene til inntil 10 timer psykologibistand til søkere som gjennom søknadsprosessen får et særskilt behov for dette. 9. Iverksettelse og gjennomføring av den kommunale billighetserstatningsordning for barnehjemsbarn m.fl. i samsvar med ovennevnte punkt 1-8 forutsetter at kommunestyret i forbindelse med behandlingen av budsjett for 2010 og økonomiplan 2010-2013 bevilger nødvendige midler. 17

Lørenskog, 16.11.2009 Arne Heilemann rådmann Jan-Bendix Byhring administrasjonssjef 18