Er det et klimatiltak å la oljen ligge?



Like dokumenter
Regjeringens målsetting. Statssekretær Anita Utseth (Sp) Oslo, 23. mars 2007

R I N G V I R K N I N G E R A V K S B E D R I F T E N E R G I O G F I R E T R E N D E R S O M K A N P Å V I R K E U T V I K L I N G E N P Å M E L L O

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007

Olje og gass i fremtidens energimix. Helge Lund

Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report

Fremtiden er fornybar! EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Energimelding: vs 2016

Statsbudsjettet 2019 Et budsjett for en mer bærekraftig verden?

ENERGIX Nytt stort program for energiforskning Ane T. Brunvoll, Programkoordinator

IEA scenarier frem mot 2050 & Forskningsrådets satsing rettet mot bygg

Klimaforskning: utslippskutt OG tilpasning. Pål Prestrud CICERO Senter for klimaforskning

Varme i fremtidens energisystem

Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar

Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål

Den grønne ledertrøya det fornybare Norge. Energi- og klimapolitikk mot EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Nett - et sikkert og robust klimatiltak! Oluf Ulseth, adm. direktør Energi Norge

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser

ofre mer enn absolutt nødvendig

Energiutfordringen og behovet for kompetanse. Reidar Müller Olje- og energidepartementet

Forsidebilde utsikt over Svolvær: MULIGHETER OG UTFORDRINGER

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Energi, klima og marked Topplederkonferansen EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

The new electricity age

Møte med statssekretær Eli Blakstad

Norsk oljeproduksjon, globale klimautslipp og energisituasjonen i fattige land

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009

Naturgass i et klimaperspektiv. Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009

Energimeldingen og Enova. Tekna

ENERGIX Nye løsninger i energi- og klimaarbeidet

Statoils satsing på klima og miljø

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Kommentarer til energiutredningen litt om virkemidlene

Vilkår for forsyning til industri i ulike regimer og land

Kommunal sektor og klimatiltak kartlegging av erfaringene med SPR for klima og energiplanlegging. Siri Sorteberg og Henrik Gade

Geotermisk energi og MEF-bedriftenes rolle

FOU satsing innen energi- og klimaplanen. Anne Solheim Seniorrådgiver ipax

IEAs rapport til G20 om Hydrogen. Jostein Dahl Karlsen CEO, IEA Gas and Oil Technology Collaboration Programme, IEA GOT

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

LOs prioriteringer på energi og klima

Energi21 Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 Oslo. 1. april Høringsinnspill om Energi21 rapportene

Trenger verdens fattige norsk olje?

Kommentarer til Miljødirektoratet: Tiltakskostnader for elbil

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Forskning på fossil og fornybar energi

Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri

SYSTEMER FOR SOLCELLER BauderSOLAR for flate tak og beplantede tak

Klimagasseffekter av økt bruk av trevirke til energiformål

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:

Hvordan kan den norske petroleumsindustrien bidra til å nå klimamålene? Tore Killingland Norskehavskonferansen 2017

Heidi Rapp Nilsen Stipendiat ved Senter for økologisk økonomi og etikk. Sterk bærekraftig utvikling premiss for fornybar energi

Hvilke virkemidler bruker EU i klimapolitikken?

Energimuligheter for Norge med fokus på innlandet

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

Energy policy and environmental paradoxes

Vi må starte nå. og vi må ha et langsiktig perspektiv. (Egentlig burde vi nok ha startet før)

Energi for framtiden på vei mot en fornybar hverdag

Opprinnelsesgarantier for fornybar energi

Klimaspor - forretningsmessige risikoer og muligheter

Anbefalinger fra NTNU og SINTEF til statsminister Jens Stoltenberg. 18. oktober 2007 en forutsetning for å nå nasjonale og internasjonale klimamål

GLOBALE ENERGITRENDER OG NORSKE MULIGHETER. Statkrafts Lavutslippsscenario Kjetil Lund

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv

Norge på veien mot lavutslippsamfunnet. Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015

Lokal energiutredning

Naturgass i et norsk og europeisk energiperspektiv Stockholm 19. april

Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre

Nye tøffe klimamål, hva kan Lyse bidra med?

Presentasjon på NFRs Workshop 30. mai 2012 Jan Bråten E N E R G I U T V A L G E T 1

20% reduksjon i energiforbruket hvordan nå dit?

Geologisk lagring av CO 2 som klimatiltak

Norge som batteri i et klimaperspektiv

GAMBIT H+K ANNE THERESE GULLBERG. EUs ENERGI- OG KLIMAPOLITIKK HVA BETYR DEN FOR NORGE?

Hvordan får vi befolkningen med på omstillingen?

Verdiskapning og Miljø hånd i hånd

En klimavennlig energinasjon i 2050: Strategi for forskning, utvikling, og demonstrasjon av klimavennlig energiteknologi. Hva bør Norges bidrag være?

Hype eller hope 2: Biodrivstoff 2.generasjon. Andreas Bratland,

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar

10. mars Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT)

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Det grønne skiftet gjennomføres lokalt Kommunalkonferansen Kristin Halvorsen

Innovasjon er nøkkelen til klimasuksess

Klimarisiko. Anders Bjartnes 3. Juni 2019

Kompetansemål og Kraftskolen 2.0

Gass er ikke EUs klimaløsning

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE

Globale utslipp av klimagasser

Trenger vi CO 2 -håndtering for å takle klimautfordringene?

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning oktober

Energimeldingen - innspill fra Statnett

Offshore vindkraft. Peter M. Haugan Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) og Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen

Forskning er nøkkelen til omlegging av energisystemet

Oppstartsnotat med utkast til planprogram: Kommunedelplan klima og energi

Fremtidsrettet nettpolitikk Energipolitiske mål Betydningen for utvikling av nettet

Transkript:

Er det et klimatiltak å la oljen ligge? Arild Underdal, Universitetet i Oslo, Institutt for statsvitenskap, og CICERO Senter for klimaforskning

Ja Er det et klimatiltak å la oljen ligge?

Er det et klimatiltak å la oljen ligge? Ja, men effekten vil avhenge av hva annet vi gjør som kan påvirke det globale klimasystemet Og olje og naturgass har også anvendelsesområder utenom energisektoren (råstoff for petrokjemisk industri)

Utgangsteser (1) 1. Med mindre vi på avgjørende måter kan svekke koplingen mellom produksjon og forbruk av fossil energi på den ene siden og utslipp av «klimagasser» på den andre, er det overveiende sannsynlig at dagens forbruks- og produksjonsmønstre vil resultere i alvorlige og til dels irreversible skadevirkninger Dette gjelder enda mer om vi fremskriver utviklingstendensene fra de siste tiårene

Verdens samlede energiforbruk 1820-2004 5 Nov 2012 Arild Underdal 5

Utgangsteser (2) Fossile energikilder (her: kull, olje og naturgass) vil i overskuelig fremtid være helt nødvendige innslag i den globale energiforsyningen IEA: Fossile energikilder vil i lang tid fremover være de viktigste energibærerne Forventet andel av globalt forbruk ca 75% i 2035

Utgangsteser (2) Tre hovedgrunner til at endring vil ta tid Eksisterende bindinger i form av bl.a. store investeringer i materiell infrastruktur og etablerte livsstiler Til etablerte strukturer og praksiser knytter det seg interesse- og maktkonstellasjoner som i mange land er sterke nok til å blokkere tiltak for omstilling som funksjonelt sett ville være fullt mulige (og i noen tilfelle også samfunnsøkonomisk lønnsomme, i alle fall i et mellomlangt tidsperspektiv) Funksjonelt sett er mulighetene for å erstatte energi fra fossile kilder med energi fra andre kilder begrensede på kort og mellomlang sikt Elektrisk kraft produsert fra fossile energikilder har høyere stabilitet enn kraft fra viktige fornybare kilder Mulighetene for å erstatte fossil med fornybar energi varierer mye mellom land og mellom anvendelsesområder

Den globale energipolitiske utfordring (1) Den aller viktigste utfordringen ligger i kombinasjonen av, og koplingene mellom, Udekkede grunnbehov for energi i store folkegrupper (minst 1,5 mrd. mennesker) Økende etterspørsel i verden sett under ett IEA venter at den globale etterspørselen etter energi vil stige med rundt 1/3 fra 2010 til 2035, og at ca 90% av denne økningen vil komme utenfor OECD-området Økende risiko for alvorlige og til dels irreversible skadevirkninger av de produksjons- og forbruksmønstre som dominerer i dag

Den globale energipolitiske utfordring (2) Ut fra det kunnskapsgrunnlaget vi har i dag, må vi trekke den slutning at denne sammensatte utfordringen krever en storstilt omstilling i retning av bærekraftige energisystemer Olje og naturgass vil være meget viktige komponenter i overskuelig fremtid, men nøyaktig hvilke roller en bestemt type fossil energi kan få i mer bærekraftige systemer avhenger av bl.a. Hva som vil være den mest aktuelle alternative energikilden (og det varierer) Fremgangen i energieffektivisering og karbonfangst og lagring Andre tiltak som svekker koplingen mellom bruk av fossil energi og menneskelig påvirkning av det globale klimasystemet (herunder ulike typer «geo-engineering») Målet om å redusere risikoen for og omfanget av alvorlige skadevirkninger vil måtte legge langt sterkere føringer på «arkitekturen» i et bærekraftig energisystem

Forholdet til andre energikilder (1) Oljens plass på veien mot mer bærekraftige energisystemer avhenger av hvilke alternative energikilder den kommer i stedet for Innenfor kategorien fossile energikilder, gir olje i dag normalt mindre utslipp av CO 2 enn energi produsert fra kull, men høyere enn energi produsert fra naturgass Økningen i tilbudet på unconventional onshore gas forklarer mye av reduksjonen i USAs utslipp av CO 2 de siste årene Kull var råstoff for ca 37 % av USAs elektrisk energi i 2010 mot drøyt 50 % i 2000 Ikke-konvensjonell naturgass har vært den viktigste erstatning Den langsiktige effekten er imidlertid i beste fall usikker Økt tilbud på naturgass vil i mange tilfelle redusere prisen på fossil energi og forsinke omstilling til bærekraftige energisystemer

Forholdet til andre energikilder (2) Oljens plass på veien mot mer bærekraftige energisystemer avhanger av offentlige styringstiltak Subsidier (åpne og skjulte) På verdensbasis anslås det samlede omfang av subsidier til energi fra fossile kilder til å utgjøre ca 6 ganger omfanget av subsidier til fornybar energi (IEA) Bildet blir et annet om vi regner subsidier per enhet energi, men for utslipp av CO 2 og andre klimagasser er det samlede omfang den interessante størrelsen En gradvis overføring av slike subsidier til fornybar energi vil påvirke konkurranseforholdet og fremme omstilling

Kan oppkjøp for å hindre utnyttelse av olje- og gassfelter være god klimapolitikk? Analyser foretatt av bl.a. Bård Harstad (UiO, ØI) viser at dette er en type tiltak som det finnes gode grunner til å overveie I større skala vil det imidlertid bli tale om betydelige beløp Og for mange potensielt interessante prosjekter vil de politiske motforestillingene trolig være sterke