Forvaltning av verneområder Bruk av bevaringsmål og overvåking DYLAN oppstartsseminar 24. feb 2009 Bård Øyvind Solberg, DN
Innhold Bevaringsmål og øvrig arbeid med verneområdeforvaltning Utfordringer for forvaltning av norsk natur i og utenfor verneområder Hva gjør vi: Internasjonalt rammeverk Forvaltningshåndboka Evaluering av vernet Forvaltningsprosjekt Utvikling av guider for bevaringsmål Utvikling av nytt overvåkingsprogram for verneområder
PLAN - Naturkvaliteter - Bevaringsmål - Tilstand TILTAK - Skjøtsel - Tilrettelegging RAPPORTERING - Nasjonalt - ECDDA -CBD - Ramsar -WHC - Emerald Network OPPFØLGING - Overvåke tilstand - Påvirkning
Utfordringer - Planlegging Mer målretta og standardiserte forvaltnings- /skjøtselsplaner Mer fokus på biologien Sette tydelige forvaltnings- og bevaringsmål: må være MÅLBARE og REALISTISK Å MÅLE
Utfordringer - Tiltak Mer målretta skjøtsel og ev restaurering i verneområdene Bedre samordning med utvalgte kulturlandskap i jordbruket Foreta tilrettelegging som støtter opp om verneformålet Bedre dokumentasjon av tiltak
Utfordringer - Overvåking Utvikle veiledning og standarder for overvåking/oppfølging av verneområder Samordne dette med eksisterende overvåkingsprogram og aktiviteter.
Utfordringer - Rapportering Bedre planlegging av fremtidig forvaltning i verneområder Utvikle nasjonale tilstandsrapporter og evaluere om vernet er godt nok Sammenlikne Norge med EUs N2000 via Emerald network. Samordne internasjonal rapportering - ECDDA, Ramsar, Emerald network
Internasjonalt rammeverk logoer. mal
11 Pilotområder
Forvaltningshåndboka
Definisjoner Forvaltningsmål: Samlebegrep for alle mål i et verneområde. For eksempel verdier/kvaliteter knyttet til areal, biologisk mangfold og naturtyper, eller interesser knyttet til friluftsliv, brukerinteresser og næringsinteresser. Naturkvalitet: De naturtyper, arter, geologi og landskap som skal bevares i et verneområde. Verneområde kan ha en eller flere naturkvaliteter, som det er viktig å ta vare på. Naturkvalitetene kan framgå direkte av det overordnede verneformålet. Men hvis verneformålet er vagt kan en presisere det nærmere. Ny kunnskap om for eksempel biologisk mangfold, kan også brukes til å definere naturkvaliteter. Bevaringsmål: Definerer den tilstanden en ønsker at en naturkvalitet i verneområdet skal ha. Bevaringsmål presiseres gjennom mål for areal, nødvendige strukturer/prosesser og/eller forekomst av bestemte arter.
Rammeverk 1. Hva skal bevares? Naturkvaliteter! Naturtyper, arter, geologi, landskap. 2. Hvordan skal det bevares? Bevaringsmål! Eks naturtyper: arealstørrelse, strukturer/prosesser/funksjon, bestemte arter (tilstede/fraværende) etc Eks arter: populasjonsstørrelse, krav til habitatet, fordeling etc 3. Hva er tilstanden til det som skal bevares? God, Dårlig, Usikker 4. Endrer tilstanden seg? Bedre, Stabil, Dårligere, 5. Hva påvirker det som skal bevares? - målstyrt overvåking Storskala endring, lokal variasjon, gjengroing, forstyrrelse etc 6. Hvilke tiltak eller skjøtsel er nødvendig for å kunne bevare?
Bevaringsmål - EKSEMPLER NATURTYPE - 1 Naturkvalitet: Artsrik beitebetinga tørrengvegetasjon av typen tørr, middels baserik eng/lågurteng Bevaringsmål Tørrengvegetasjonen skal utgjøre minst 300 daa og er stedfesta på kart. Planteartene A og B er typiske indikatorer for denne vegetasjonen. De skal være tilstede i minst 25 % av området. Planteartene C og D indikerer at området er inne i en uheldig utvikling. Slike arter skal ikke forekomme i mer enn 10 % av området.
Bevaringsmål - EKSEMPLER ART - 2 Naturkvalitet: Rødlistet planteart - A Bevaringsmål Leveområdet til arten A er vegetasjonstypen B. Arealet av B skal være minst 10 da, og med en fordeling som vist på kart. Artene C og D kan utkonkurrere art A. C og D skal derfor fjernes fra området.
Fra Strategien (DN-notat 2007-1) Høyest prioritet: verneområder med direkte trua naturtyper eller trua arter (EN og nedover ) på rødlista. Andre prioriterte områder verneområder av spesiell internasjonal verdi og utpekte nasjonale typeområder nye store verneområder og verneområder med stor bruksintensitet øvrige trua verneområder andre verneområder der tilretteleggingstiltak er nødvendig for å minske negative effekter av ferdsel og for å fremme framkommelighet og opplevelsesverdien.
Nytt prosjekt: Utvikling av veiledninger for å sette bevaringsmål for verneområder og utvikling av et overvåkingsprogram for verneområder Forprosjekt Utvikling av overordnede bevaringsmål Utvikle et overvåkingsprogram
Overordnede mål ved prosjektet 1. Det skal utvikles fem guider/manualer for fastsetting av bevaringsmål for arter og naturtyper til bruk i verneområder. Manualene skal også inneholde overvåkingsmetodikk knyttet til bevaringsmål. 2. Det skal utvikles et helhetlig overvåkingsprogram for verneområder som skal kunne integreres i det løpende arbeidet med en naturindeks for Norge og Nasjonalt program for kartlegging og overvåking i Norge.
Bevaringsmål Fem faggrupper Hver faggruppe ledes av en DN-ansatt, to fra FM, tre vitenskapelige fagpersoner Oppstartsseminar i siste halvdel av april Gruppene skal jobbe inntil ett år Sterk relevans for DYLAN Friluftsliv og landskap, særskilte utfordringer
Oppfølging/Overvåking En arbeidsgruppe for metodikk for oppfølging/overvåking Relevant overvåkingsmetodikk koblet til aktuelle bevaringsmål Tilstandsvurderinger: God, usikker, dårlig Helhetlig program Nær samhandling mot Nasjonalt program for K/O og Naturindeks
Oppfølgingsprogram - eksempel Sverige Program: Uppföljning av bevarandemål i skyddade områden och N2000 områden Art- och naturtypevise veiledninger for länsstyrelsernas arbeid med bevaringsplaner: over 250 veiledninger fordelt på 14 hovednaturtyper og arter. Storbritannia Program: Common Standards Monitoring (CSM) Har laget et 30-talls veiledninger ( guidance ), fordelt på 18 hovednaturtyper og arter.
Andre moment Formidling Databaseverktøy, inkludert Naturbase 4 Kurs
Bevaringsmål - oppsummert Øker presisjonen i planarbeid Sikrer bedre målretting og kvalitet på utførte tiltak Gi en mer helhetlig og samordna oppfølging/overvåking av VO Legger til rette for bedre analyser og rapportering.kort sagt: en drivkraft som binder sammen arbeidet med verneområder