Velkommen. Verdens aidsdag



Like dokumenter
LIV MED HIV I NORGE I 2009 VELKOMMEN TIL FAFO-FROKOST

Arbeidstakere og arbeidsgiveres holdninger til hiv i arbeidslivet. Spørreundersøkelse gjennomført på oppdrag fra Helsedirektoratet

Undersøkelse om hivpositives hverdag. Apeland 1.desember 2014

Aktiviteter til tema Hiv og aids

Retten til taushet og behovet for kunnskap etiske dilemmaer i forskning om stigmatiserte grupper.

Holdninger, levekår og livsløp

Elin Mæhle Psykologspesialist

Fastlegen i møte med pasienter som er lesbiske, bifile eller homofile

Høringsuttalelse om fremtidens helsetjenester fra HivNorge

Intervjuguide, tuberkuloseprosjektet Drammen

Sex som funker. Anette Remme. prosjektleder

SEKSUELL HELSE. en informasjonsbrosjyre utviklet av Kirkens Bymisjon

Naturfag for ungdomstrinnet

Holdningsstudie for Reform 2017

Kunnskapsesenterets. nye PPT-mal

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Arne Backer Grønningsæter, Roland Mandal, Bjørn Richard Nuland og Hilde Haug. Fra holdninger til levekår. Liv med hiv i Norge i 2009

Preken 7. s i treenighetstiden. 12. juli 2015 i Fjellhamar kirke. Kapellan Elisabeth Lund

Når barn er pårørende

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet.

Kunnskapsesenterets. nye PPT-mal

Et langt liv med en sjelden diagnose

«En diabetesfri aften» Diabetes 2-pasienters nettverksforhandlinger om mat

Barriérer mot å be om- ta imot og gjennomføre rusbehandling. En utvidelse av drop-out begrepet;

UNGE MED HELSEPROBLEMER UTENFOR ARBEIDSLIVET RTW-SEMINAR 20. SEPTEMBER Solveig Osborg Ose, Dr.polit/seniorforsker i SINTEF

Til deg som er barn. Navn:...

DET TERAPEUTISKE ROMMET DER SKAM IKKE ER SKAMBELAGT Mary Nivison Forskningsleder, Viken senter 20. oktober 2016

kjensgjerninger om tjenestene

Alt går når du treffer den rette

En guide for samtaler med pårørende

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: Faks: E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett:

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1

Camilla Rytterager Ingvaldsen

(Hiv Norge) Et liv med HIV. Utdanning: Bachelor i Sykepleie. Dato: Kand nr: 112. Kull: 10SYKHEL. Antall ord:

Homo eller muslim? Bestem deg! Basert på Richard Ruben Narvesen masteroppgave 2010

Sex i Norge norsk utgave

Fakta om hiv og aids. Thai/norsk

BARN SOM PÅRØRENDE. Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide

Forberedelse til første samtale

Offset 148 x 210 mm C M Y K AP Indesign CC Windows Acrobat Distiller XI FASTLEGEN OG HIV

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Strevet med normalitet

Hanna Charlotte Pedersen

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

I arbeid under og etter kreft. Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega

Når lyset knapt slipper inn

Hva kan dere bruke sosionomen til? ME-kurs høst 2013

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon...

Pårørende Rådgiver/psykologspesialist Kari Bøckmann

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog

Fakta om hiv og aids. Hindi/norsk

Spørreundersøkelse for menn på Olafiaklinikken

Hva skal til for at vi skal leve som andre? Levekårsundersøkelse blant personer med utviklingshemming i samiske områder

Etterfødselsreaksjoner er det noe som kan ramme meg? Til kvinnen:

Generelle spørsmål om deg som pårørende

Vi er hverandres hverdag, også når det røyner på. Overlege/psykiater Karin Wang Holmen

FUNKSJONSEVNE BLANT LANGTIDSMOTTAKERE AV SOSIALHJELP

LovLiG ung Informasjon om helserettigheter for ungdom

Jæren Distriktspsykiatriske Senter. Stigmatisering. Fortsatt et problem innen psykiatrien? M Stig Heskestad

Pasienters opplevelse av maskebehandling ved akutt KOLS-forverring

Når mamma, pappa eller et søsken er syk

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra

Usynlig manus. NEFU Norsk Epilepsiforbunds Ungdom 2008/3/ Rehabilitering

PALLiON. Spørreskjema for pasient. Inklusjon

Til foreldre om. Barn, krig og flukt

Spesielle utfordringer for legemiddeletterlevelse blant førstegenerasjons innvandrere fra Pakistan

Kantar TNS Helsepolitisk Barometer 2018 Utdrag Arbeid og helse

Det døende barnet. Det handler ikke alltid om å leve lengst mulig, men best mulig.

OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE. Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere

Litt statistikk.

Hvordan tematiseres foreldres rusproblemer for barna? Turid Wangensteen PhD-kandidat

* (Palliativ) BEHANDLING OG OMSORG

Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2014

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Familie tilfredshet med pleie og ivaretakelse i Intensivavdelingen FS-ICU (24)

«Alle mennesker har rett til et mobilisert nettverk» Hva er et familie- og nettverksråd?

Ideer til sex- og samlivsundervisning

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Helse på barns premisser

Ditt medmenneske er her

Anette Remme. Prosjektleder

De skjulte barna -Kjærlighetens små hjelpere

Gitt at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er?

Vold i oppveksten Likestillingssenteret

Ingen adgang - ingen utvei? Fafo-frokost

BARNEANSVARLIG. En ressurs for barn og unge som er pårørende til alvorlig syke foreldre. Nettadresser:

EIGENGRAU av Penelope Skinner

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Du er klok som en bok, Line!

Aldring og alkohol - når blir alkoholvaner et helseproblem?

DIABETESFORUM I ROGALAND, v/psykologspesialist Randi Abrahamsen

gutter fra år. Fra Troms i nord til Sør-Trøndelag i sør (by og land)

Det ingen tror skjer om kvinnelige overgripere. Tone Bremnes

Thomas er lei av livet. Han forsøker å gjøre det slutt med Sarah, hans elsker. Thomas sitter i bilen. Sarah kommer til vinduet.

Hiv og straffeloven i de nordiske land

Unge jenter spesielle problemer. Mental helse hos kvinner. Faktorer i tidlig ungdom. Depresjon vanlig sykemeldingsårsak

Fra generasjon prestasjon til generasjon relasjon?

Holdninger til og kunnskap om barns rettigheter. En spørreundersøkelse blant klassinger.

Dette hellige evangelium står skrevet hos Johannes i det 9. Kapittel:

Høring NOU 2012: 17, Om kjærlighet og kjøletårn strafferettslige spørsmål ved alvorlige smittsomme sykdommer

Transkript:

Velkommen Verdens aidsdag 2008 1

Fra holdninger til levekår Presentasjon Verdens aidsdag 2008 Arne Backer Grønningsæter, Bjørn Richard Nuland, Roland Mandal, Hilde Haug 2

Oversikt over presentasjonen Om levekårsforskning Hivpositives levekår Å leve med hiv Livsperspektiver og psykisk helse Like traumatisk nå som tidligere? Åpenhet og stigmatisering Kunnskap om hvordan hiv smitter Men atferd? Konsekvenser for stigmatisering og fordommer Arbeidslivet Opplevelse av diskriminering og manglende inkludering Ansvaret for å unngå smitte Straffeloven To hovedtilnærminger Fra holdninger til levekår Den gode og den dårlige historien Oppsummering og utfordringer 3

Om levekårsforskning Ressurser, arenaer og levekårsutfall Forskning på gruppers levekår Bredde og dybde Kvantitative og kvalitative metoder Hivpositives levekår Om å rette søkelyset mot Om å skaffe mer kunnskap om Vi presenterer nå de kvalitative funnene. Det er nødvendig å ta forbehold om hva som kommer fra spørreundersøkelsen. Kvalitative data er primært egnet for å gå i dybden og avsløre prosesser. 4

Bakgrunn Levekår og holdninger Undersøkelse fra 2001/2002 Økonomi, arbeid, bolig Åpenhet 2008: Isolasjon eller tilknytning Seksualitet, kjærlighet og parforhold Hivsmittede mødre og fedre Livsperspektiver og psykisk helse Helse og medisinbruk Erfaringer med hjelpeapparatet Første holdningsundersøkelse i Norge siden 1992 Kunnskapsstatus Spørreundersøkelse Kvalitative intervjuer Sluttrapport våren 2009 5

Hvem er informantene? Kjønn Mann 15 Kvinne 10 Norsk 20 Ikke norsk 5 Bor Oslo/Akershus 10 Hedmark/Oppland/Østfold 1 Vestfold/Telemark/Buskerud/Agder 1 Rogaland/Hordaland/Sogn og Fjordane 6 Møre og Romsdal/Sør Trøndelag/Nord Trøndelag 4 Nordland/Troms/Finnmark 3 Alder 18 29 1 30 39 5 40 49 11 50 69 8 25 informanter i alt Det kunne vært flere unge under 30 Utdanning Grunnskole 7 Videregående 6 Høgskole/universitet 12 Smittemåte Homoseksuelt 10 Heteroseksuelt 10 Sprøyter 3 Vet ikke 2 Sivilstand Enslig 9 Gift 7 Samboer 2 Skilt/separert 4 Enke/-mann 3 6

Generelle levekårsindikatorer Arbeid Flere har ikke maktet å være i arbeid etter at de fikk diagnosen Vanskelig forhold til Nav og flere ønsker seg tilbake i (deltids-)jobb Inntekt Inntekten til de som har fortsatt å være i arbeid er den samme eller bedre, men de fleste har redusert inntekt som resultat av flere sykmeldings- og/eller attføringsperioder. En del er blitt uføretrygdede. Trygd Enkelte har levd på trygd siden de fikk diagnosen, mange lever på trygd i dag. Bolig De lever oftest i relativt små boliger, enkelte i kommunale rehabiliteringsleiligheter, mens andre igjen bor normalt eller som de ville gjort uten hivdiagnosen Enkelte opplever at hiv ikke har hatt noen nevneverdig innflytelse på deres liv ift arbeid, økonomisk situasjon eller bosituasjon. 7

Å leve lenge med hiv Fra kunnskapsoversikt (juni 2008) Nyere og bedre medisiner har ført til at færre hivpositive er syke, og at færre er døende. økning og aldring av gruppen hivpositive. Store forskjeller mellom grupper og innad i grupper i hvordan hivsmittede har det, og hvordan det å være hivpositiv takles. 700 hivpositive i Norge som er over 50 år lite kunnskap om hvordan aldersrelaterte sykdommer vil kunne påvirke hivpositive Svært viktig å ha en livsstil og helse som gjør at man kan tåle et langt liv med medisiner Ensomhet blant eldre hivpositive er et stort problem 8

Å leve med hiv Psykisk tilstand ser ut til å være helt avhengig av bevisstgjøring ift den prosessen de står i og hvilken innstilling man velger å ha. Svært store forskjeller i håndteringen av det å ha diagnosen; for noen er det ødeleggende både fysisk, psykisk og sosialt. For andre har det åpnet dører og gitt nye positive perspektiver på livet. Flere av informantene sier at det ikke er noe positivt å ha hiv, men at det har skjedd mye positivt i prosessen Måten man håndterer det på ser ut til å være avhengig av hva slags nettverk og støtteapparat man har rundt seg. Virker avgjørende om venner og familie slår hånden av dem eller ikke. Flere av de som sliter med andre ting, for eksempel rus, får en reaksjon der de ruser enda mer. Flere snakker om hvordan skam, skyldfølelse og stigma fører til at livskvaliteten blir forringet. 9

Å leve med hiv Jeg er veldig takknemlig, for hiv har vært en utrolig læremester. Det har gjort meg til en tryggere og rikere person, følelsesmessig og mentalt Jeg har tenkt flere ganger at jeg ikke orker mer Jeg har ikke noe sosialt liv. Jeg sitter jo i fengsel hjemme hos meg sjøl Jeg er ganske trøtt av medisiner. Jeg er ganske trøtt av råd om hvordan jeg skal gjøre og spise og leve. Men det er godt ment 10

Å leve lenge med hiv Mulig å tenke fremtid nå, se for seg et langt liv med hiv pga dagens medisiner Flere er redde for å være alene i å takle sykdom når man blir eldre. Flere av de som har hatt diagnosen lenge sier at de forholder seg til fremtiden på en annen måte. Man tenker annerledes på økonomi, planlegger livet mer og tenker mer på livsstil. 11

Å leve lenge med hiv Det er merkelig når du er innstilt på ikke å bli gammel. Selv om vi har medisinene, så vet vi ikke alt om bivirkningene. Medisinene har reddet mange, men det må ikke bli sånn at folk tror at det bare er å bruke medisiner, at det ikke er så farlig. Det er en jævlig sykdom, det er det. Jeg har fått en eller annen merkelig sorgfølelse som tar sånn overtak i perioder, en sånn kvelende form for sorgfølelse. Jeg er ikke redd for døden i seg sjøl, men jeg er veldig urolig for prosessen dit, fordi jeg har sett alt for mange i en situasjon på sykehus hvor de ikke har fått respekt og en verdig utgang. 12

Åpenhet og stigmatisering Fra kunnskapsoversikt (juni 2008) Like traumatisk å få konstatert hiv nå som tidligere Stigmatisering Tendens til økt stigmatisering av hivpositive i enkelte grupper. Selv om hiv antakelig står høyere på dagsordenen i de homofile miljøene enn blant andre grupper i samfunnet, ser det ut til å være økt stigmatisering også der. Samtidig viser nyere undersøkelser at heterofile og bifile i større grad har problemer med å leve med sykdommen. Det kan blant annet skyldes at de har færre å dele sine erfaringer med. Mange hivpositive har vanskeligheter med å fortelle åpent om sin diagnose. 13

Like traumatisk nå som tidligere? Åpenhet og stigmatisering Funnene fra kunnskapsoversikten bekreftes Noen er åpne i offentligheten Noen er helt åpne i privatlivet Men de fleste er bare åpne i en liten krets og mange strever med å holde orden på hvem som er i den åpne kretsen Ulike strategier for å håndtere åpenhet eller lukkethet Åpenhet særlig et problem i innvandrermiljøet Er det blitt vanskeligere å være åpen? 14

Like traumatisk nå som tidligere? Åpenhet og stigmatisering Den åpenheten som trengs er at hivnegative begynner å snakke om hiv. [...] Det jeg prøver å belyse er hiv og aids som en sak, men de ser det fortsatt ikke. De ser hun stakkaren som var så uheldig å få hiv og hvor godt hun klarer seg. De ser ikke at hiv er her. Det er det jeg har prøvd å få fram. De ser bare ansiktet. [ ] Hiv har ikke et ansikt. Det er et jævla lite virus og hvis det har et ansikt så er det ikke mitt i hvert fall. Når man sliter med rus og har hiv så er det vanskelig å være sosial. Hvor mye tørr jeg si. Hvor mye bør jeg si. Når bør jeg si? Det er så mange som dømmer deg for det du har vært, så vanskelig å bli kjent med folk. Jeg liker ikke når de spør hva jeg har gjort før og sånn. 15

Like traumatisk nå som tidligere? Møtet med hjelpeapparatet Mye ros til infeksjonsmedisinske avdelinger Mye kritikk av fastlegene Vanskelig å få tak i psykolog Fortsatt mye klager på tannlegene Lite felles praksis fra sosialtjenesten 16

Like traumatisk nå som tidligere? Møtet med hjelpeapparatet Helsevesenet burde hatt opplæring. Det er sånne holdninger innad som er helt skumle! Folk som kommer for å ta en hiv-test, så nekter legen å gjøre det for du ser ikke ut som en med hiv. Vi er for friske til å få noe hjelp der (NAV, trygdesystemet), samtidig som en del av oss er for syke til å fungere i jobb, men det er med nød og neppe at vi får denne hjelpestønaden på klesslitasje. Det jeg har brukt på helsekost og alternativ behandling, får jeg ikke dekket noe sted. 17

Fra holdningsundersøkelsen; Kunnskapsnivå Kunnskapen om hvordan hiv smitter er bra - 98 prosent svarer riktig på spørsmål knyttet til kondombruk 87 prosent svarer riktig på spørsmål om sykdomsforløp Dårligere kunnskap om hvordan hiv ikke smitter hhv. 24 og 13 prosent som svarer at man kan bli smittet av å kysse eller drikke av samme glass som en hivpositiv I tillegg til at en relativt stor andel svarer feil, er det også mange som svarer vet ikke, spesielt blant de yngste (15-24 år) 18

Kunnskap om hivsmitte God kunnskap om hvordan hiv smitter Men atferd? Overdrevne forestillinger om hvordan hiv smitter Konsekvenser for stigmatisering og fordommer Stor oppgitthet og frustrasjon hos hivpositive over mangel på kunnskap både i befolkningen generelt og hos en del helsepersonell spesielt. 19

Kunnskap om hivsmitte Jeg ønsker å skille mellom jobb og privatliv. Det gjør det vanskeligere å være åpen. Men det skyldes også skammen jeg føler og at jeg må fronte kunnskapsløshet og frykt fordi folk ofte blir irrasjonelle. En viktig grunn til at jeg ikke har vært åpen om hiv er at jeg har hatt en lang og vanskelig prosess med å komme ut av skapet som homofil. Da jeg ble hivpositiv opplevde jeg å bli plassert i et nytt skap og har ikke orket tanken på å nok en gang komme ut av et skap og fortelle en historie. Søstrene mine har litt panikk når de er hos meg. Jeg ser det og kjenner det og da er det ikke kjekt å ha sånne besøk. Det er sånn at når de kommer på besøk, har de kaffe på kanne med seg og sine egne kopper 20

Fra holdningsundersøkelsen; hivpositive i arbeidslivet 60 prosent mener at hivpositive må være forpliktet til å informere arbeidsgiver og kolleger om sin hivstatus Halvparten mener at hivpositive må akseptere at arbeidsgiver endrer arbeidsoppgavene av hensyn til øvrige ansattes sikkerhet 1 av 5 ville unngått nær kontakt med en kollega/skolekamerat som var hivsmittet 21

Arbeidslivet Opplevelse av utstøting og diskriminering Enkelte har opplevd å bli nektet jobb fordi deres hivstatus var kjent, enkelte har opplevd å bli oppsagt. Enkelte har opplevd at taushetsplikten blir brutt Inkludering Hvor ble det av ideen om det inkluderende arbeidslivet? Den gode historien om tilrettelegging og oppfølging og åpenhet er også en del av virkeligheten. Gode og dårlige historier henger ofte sammen med (manglende) kunnskap om det å leve med hiv og hivpositives rettigheter. 22

Arbeidslivet Jeg hadde et godt forhold til personalkonsulenten trodde jeg. Jeg tok et møte med henne og fikk beskjed om at de ikke kunne ha hivpositive i arbeid [ ] det var fare for andre. Jeg angrer veldig på at jeg valgte å være åpen på jobben. Angrer veldig Hun var også med på sykehuset da jeg skulle begynne med medisiner. Hun ville være med som min arbeidsgiver, hun ville høre om det har noen praktisk betydning når jeg skulle begynne på medisiner og høre om det var noe hun måtte legge til rette for. Eller om det ville skje forandring. Rett og slett få mer kunnskap om det. Det var helt utrolig bra. 23

Fra holdningsundersøkelsen: Ansvar for å unngå smitte 98 prosent mener at alle har et ansvar for å unngå å bli smittet. Imidlertid er det de yngste (15-24 år) som er mest uenig i denne påstanden 24

Ansvaret for å unngå smitte Et gjennomgående funn er knyttet til Straffeloven 155 Den anses som et stort problem blant hivpositive Oppleves som diskriminerende og stigmatiserende Skaper angst for seksualitet og problematiske forhold til partnere Debatteres mye blant hiv-positive. Spørsmål: har den motsatt effekt av målet? 25

Ansvaret for å unngå smitte Da jeg sto i rettssalen som vitne, og han satt på benken, han som hadde smittet meg, og påstod at vi hele tiden hadde brukt kondom, mens jeg stod og påstod at vi hadde hatt ubeskyttet sex to ganger, så tenkte jeg; i det jeg går ut den døra, så snur situasjonen seg helt da er jeg ikke lenger et offer, da er jeg en kriminell, for hvis han jeg har et forhold til nå går på byen og har sex med hvem som helst for det var det han sa han som smittet meg, han visste jo ikke hvor mange jeg hadde hatt sex med og pådrar seg smitte, så vet han at jeg har hiv. Så kan han gjøre det samme som jeg har gjort, gå til politiet, anmelde meg og si de samme tingene som jeg sa mens jeg ville sitte og si de samme tingene som han som smittet meg sa, og jeg ville bli dømt. Det har rettssaker i Norge vist, jeg ville bli dømt og han ville bli trodd, sånn virker den loven. Det er veldig vanskelig å ha trygg sex, ikke i bunn og grunn i forhold til at personen ikke skal bli smittet, men i forhold til hva som evt kan brukes mot deg, hvis personen får vite det, og hvis du ikke forteller det, men beskytter deg. Sex er blitt en veldig komplisert stor bulk. Det er veldig dumt, veldig begrensende. 26

Den sammensatte virkeligheten Er det forskjeller mellom de forskjellige gruppene? Homofile menn Homomiljøene både inkluderende og dømmende Heterofile kvinner og menn Lite påaktet som gruppe Innvandrere Den store tausheten Sprøytebrukere Hiv kommer ofte i annen rekke i forhold til andre sosiale problemer Det er mange som tilhører flere grupper Problem med statistikken Vi snakker om homser og sånn, vi er jo ganske brutale mot hverandre. Du skal være vellykket på alle måter, du skal se bra ut, bra økonomi, være morsom, være smart og alt dette her. Med en gang du har hiv så passer du ikke inn Jeg advarer hivpositive mot at vi sjøl ikke stigmatiserer oss ved ikke å være åpne. 27

Den sammensatte virkeligheten De gode og de dårlige historiene Den dødsdommen det er å få hiv, det er som å stå på et stup, det er ingen vei tilbake. Du har ett valg og det er å hoppe, og da har du to valg. Du kan velge å la deg falle og bli knust mot klippen eller du kan lære deg å fly, og jeg kjenner flere som har lært seg å fly. Jeg har mange ganger sagt takket være. Jeg har fått oppleve veldig mye bra, opplevd mye på godt og vondt, men har ikke villet være det foruten. Det mener jeg av hele mitt hjerte. Jeg opplever at jeg innimellom har angst søvnproblemer og tungsinn. Ikke sånn kjempe mye angst, men det hender jeg har dager da jeg ikke vil svare telefonen og ikke vil møte noen. Det har gått litt sånn opp og ned [ ] Mye av det psykiske har kommet etter hvert. Jeg skulle ønske at det var like bra oppfølging på det psykiske som det fysiske. 28

Oppsummering og implikasjoner Kunnskap Straffelov Inkluderende arbeidsliv Åpenhet De mest åpenbare funnene i denne fasen av prosjektet finnes under disse fire overskriftene. Her er det ny kunnskap som utfordrer politikken Det gjelder informasjon til befolkningen arbeidslinja i sosialpolitikken lovgivning utvikling av velferdsstatens tjenesteapparat Mange av disse utfordringene må løses utenfor helsetjenesten 29

I samarbeid med Med økonomisk støtte fra 30