Matprogrammet revidert programplan

Matprogrammet revidert programplan 2010-2015 1 Sammendrag... 1 2 Bakgrunn... 2 2.1 Strategiske perspektiver... 2 Norske matnæringer mot 2030... 2 Matprogrammet revisjon av programplanen og forlenget virketid... 3 Foresight-prosessen... 4 2.2 Faglige perspektiver... 4 3 Mål for Matprogrammet... 5 4 Prioritering av langsiktige forskningsoppgaver... 7 5 Forholdet til andre virkemidler for FoU i matnæringene... 11 5.1 Samarbeid med andre virkemidler i Forskningsrådet... 12 5.2 Samarbeid med næringsfond og Innovasjon Norge... 13 6 Internasjonalt samarbeid... 13 7 Kommunikasjon og formidling... 14 8 Budsjett... 15 9 Organisering... 16 Vedlegg Forkortelser brukt i programplanen... 17 1 Sammendrag Matprogrammet ble etablert i 2006 som et næringsrettet program i Forskningsrådet. Siden dette har det tegnet seg store nye utfordringer for global matproduksjon og konsum. For Matprogrammet resulterte dette et behov for en strategisk gjennomgang av rammebetingelser for norske matnæringer og en revidering av programplanen i henhold til dette. Viktige perspektiver ble trukket opp gjennom en bred foresightanalyse som Forskningsrådet gjennomførte høsten-08 våren-09 og en etterfølgende strategiprosess der aktører i næringsliv, FoU-miljø, forvaltning og interesseorganisasjoner har deltatt på ulike måter. Programmet skal være et sentralt virkemiddel for å stimulere til innovasjon og økt verdiskaping i matbedriftene gjennom brukerstyrt forskning. Videre skal programmet frambringe kunnskap som bidrar til å løse sentrale strategiske utfordringer i norske matnæringer på lang sikt. Disse utfordringene er svært omfattende, og et hovedpoeng med revisjonen har derfor vært å legge grunnlaget for en stram prioritering innenfor denne aktiviteten. Resultatet er en spissing av innsatsen for langsiktig kunnskapsbygging langs fire tematiske innsatsområder: Globalisering, konkurranse og marked, Klima og bærekraftig produksjon, Mat og helse, samt Trygg verdikjede. Programplanen angir overordnede faglige og økonomiske behov for forskning i bedrifter og forskningsinstitusjoner i programperioden, som er forlenget ut 2015. Årlige handlingsplaner skal gi signaler om løpende prioriteringer i programmet og være grunnlag for utlysning av forskningsmidler. Matprogrammet utgjør en betydelig del av den totale satsingen på matforskning i Forskningsrådet. Det er et sterkt behov for helhetlig støtte og oppfølging av innovasjon i matnæringene. Derfor skal Matprogrammet framover gi ytterligere prioritet til samhandling 1

med virkemidler internt i Forskningsrådet og med næringsfond, Innovasjon Norge etc. Matprogrammet vil også legge betydelig vekt på å videreutvikle internasjonalt samarbeid innen matforskning, slik at norske matnæringer kan få tilgang på en vesentlig større kunnskapsbase. Matprogrammet arbeider for kobling mellom grunnleggende og anvendte problemstillinger, og til forskningsbasert innovasjon i verdikjeden for mat. Biologisk, teknisk, markeds- og samfunnsforskning står sentralt. Det er videre en utfordring å sikre fler- og tverrfaglig forskning på relevante områder. Programmet skal i sitt arbeid ta hensyn til etiske verdier, herunder dyrevelferd, bærekraft, miljø, helse og kvalitet. 2 Bakgrunn 2.1 Strategiske perspektiver Norske matnæringer mot 2030 Norske matnæringer er samlet sett blant Norges desidert største næringer. I årene framover vil de stå overfor store omstillingsutfordringer. Handelen med matvarer er et av de mest beskyttede områdene i verdenshandelen. Den norske næringspolitikken for jordbruk, fiskeri og havbruk blir i økende grad påvirket av utviklingen i internasjonal politikk. Samtidig som disse næringene videreutvikles innen de politiske rammebetingelsene som nasjonale sektormyndigheter fastsetter, vil internasjonale avtaler fortsette å påvirke både det nasjonale støttenivået, tollsatser og eksportmuligheter. Det er mer enn noen gang nødvendig med en sterk norsk næringsmiddelindustri som hevder seg både nasjonalt og internasjonalt gjennom forskningsbasert kunnskap om marked og forbrukere. Produksjonen av sjømat forholder seg til internasjonale markeder med ulike behov og trender og med varierende rammebetingelser. For norsk landbruk og landbruksbasert industri er det økende konkurranse gjennom internasjonalisering, endringer av handelsregimer og strukturelle endringer i samfunnet. Samtidig fortsetter globaliseringen av matvarehandelen. De menneskeskapte klimaendringer er blant vår tids største utfordringer. Utfordringer knyttet til matsikkerhet, klima og energiutfordringen utgjør et helhetlig problemkompleks som stiller det politiske systemet overfor store utfordringer. De naturressursbaserte næringene vil i betydelig grad bli påvirket av klimaendringer, og det stilles krav til bærekraftig produksjon. Samtidig kan mulighetene for matproduksjon i Norge øke, sett i relasjon til en del andre land. Forskning vil være avgjørende for å møte utfordringene. Landbruks- og energisektorene blir mer integrert, og sterke politiske reguleringer vil sannsynligvis forsøke å overstyre markedsmekanismene. Jordbruksspesifikke problemstillinger er også knyttet til økende konkurranse gjennom internasjonalisering og strukturelle endringer i samfunnet. Dette stiller næringen overfor store utfordringer med krav til omstillingsevne og økt konkurransekraft. Avstander, nærings- og eiendomsstruktur, høyt kostnadsnivå og begrenset nasjonalt marked er også viktige utfordringer. I følge FN kan verdens befolkning stige til 8-9 milliarder i 2030. Samtidig vokser forventningene om velstand og velferd i utviklingslandene. Store grupper kommer til å endre 2

sitt kosthold og etterspørre helt andre og mer ressurskrevende matvarer enn i dag. Dette vil bidra til betydelig økte utfordringer for verdens matforsyning 1. Fedmeepidemien og andre livsstilssykdommer er blant de største helseutfordringene i den vestlige verden. Også Norge har store utfordringer med å forebygge slike kostholdsrelaterte sykdommer 2. Norge har særlige fortrinn innen marin sektor, og er en av verdens største eksportører av sjømat, som er ansett som sunn mat. Over halvparten av sjømaten kommer fra den sterkt voksende havbrukssektoren. Både naturressurser, næringsliv og kunnskapsmiljøet underbygger muligheten for at Norge kan være en globalt ledende marin kunnskapsnasjon. En av hovedutfordringene for marin sektor er sikker internasjonal markedsadgang og økt nasjonal bearbeiding av råvarer, ettersom over 90 % av produksjonen eksporteres i dag. Betydelige kunnskapsutfordringer er knyttet til at framtidas norske bedrifter skal kunne trekke ut mulighetene som ligger i langsiktig global etterspørsel etter verdifulle marint baserte produkter. Et globalt endringstrekk de siste årene er at miljøpolitiske problemstillinger er høyt flagget innen fiskeri og havbruk. En konkurransedyktig norsk matproduksjon er avhengig av markedsriktige, effektive og bærekraftige 3 produksjoner av gode råvarer med ønsket kvalitet. Nye teknologier erobrer matproduksjonen. Dels handler dette om løpende forbedringer av kjente produkter og tilvirkningsmetoder, med sikte på å gjøre maten tryggere, mer helsefremmende og lettere tilgjengelig. Men det handler også om radikalt nye teknologier med store anvendelsesområder, og som innebærer betydelig usikkerhet og risiko. Fokus skjerpes på mattrygghet i hele kretsløpet, rettferdig handel/etisk handel og dokumentasjon av positive helseeffekter og andre karakteristika ved produktene. Matprogrammet revisjon av programplanen og forlenget virketid Forskningsrådets Matprogram ble startet i 2006. Hovedformålet med denne satsingen på matforskning har vært å styrke grunnlaget for konkurranseevne og verdiskapning i norske matnæringer. Erkjennelsen av de store globale utfordringene som er drøftet i avsnittet over, ga støtet til en revisjon av programmets strategi. Fra august 2008 til februar 2010 er det gjennomført en omfattende foresightprosess og en strategiprosess, der aktører i næringsliv, FoU-miljø, forvaltning og interesseorganisasjoner har deltatt på ulike måter. Denne programplanen, som bygger på den opprinnelige programplanen 4, er hovedproduktet av revisjonen. Som ledd i revisjonen er programmets varighet forlenget til utgangen av 2015. 1) Forskningsinnsats for løsning av utfordringer knyttet til global matsikkerhet vil bli kanalisert gjennom EUs planlagte Joint program FACCE JPI (Food security, Agriculture and Climate Change). 2) Forskningrådet er også engasjert i Joint programming innenfor mat og helse; JPI Healthy Diet for A healthy life. 3) Begrepet bærekraft inkluderer økonomiske, sosiale, økologiske og miljømessige forhold. 4) Den opprinnelige programplanen for Matprogrammet kan finnes her: http://www.forskningsradet.no/servlet/satellite?c=page&cid=1222932060296&pagename=matprogra mmet%2fhovedsidemal 3

I Stortingsmelding nr 30 (2008-09) Klima for forskning er mat utpekt som ett av regjeringens prioriterte satsingsområder for stimulering av innovasjon og forskning i næringslivet. Matprogrammet forholder seg til flere grunnlagsdokumenter: Forskningsmeldingen Klima for forskning, 2009 Innovasjonsmeldingen, St.meld. nr. 7 (2008-2009) Et nyskapende og bærekraftig Norge Klimameldingen, St.meld. nr. 39 (2008-2009) "Klimautfordringene landbruket en del av løsningen" Strategi for Norges samarbeid med EU om forskning og utvikling, KD, 2008 Strategi for forskning og forskningsbasert innovasjon, LMD, 2007-2012 Bærekraftig sjømat alfa og omega. FKD 2009 Oppskrift for et sunnere kosthold, handlingsplan 2007-11. HOD. Matprogrammets foresightanalyse Food for life. Norsk strategisk forskningsagenda for næringsmiddelindustrien. 2010 FHFs og FFLs handlingsplaner Foresight-prosessen De nye og betydelige globale utviklingstrekk knyttet til produksjon, distribusjon og konsum av mat førte til at Matprogrammet opplevde et sterkt behov for å kunne gripe langsiktige utfordringer, og slike legge bedre til rette for riktig kunnskapsbygging for norske landbruksog fiskeribaserte matnæringer, samt synergier mellom disse. Matprogrammet gjennomførte derfor en foresightanalyse høsten 08-vinteren 09. Om lag 35 sentrale aktører fra ulike deler av matnæringene, kunnskapssektoren og interesseorganisasjoner deltok. Gjennom foresightprosessen er det utformet fire ulike scenarier mot 2030. Hvert av disse beskriver mulige tilhørende sentrale samfunnstrekk, utfordring og tilpasninger for globale og norske matnæringer. Identifikasjon av aktuelle drivere for global utvikling som vil påvirke norske matnæringer, står også sentralt. De viktigste driverne foresightgruppen identifiserte, danner grunnlaget for utformingen av scenariene: Mat som livsstil Flere, rikere og eldre på jorden Liberalisering av handelspolitikken Økte klimautfordringer Vedvarende høye energipriser Økt kamp om naturressursene Geopolitisk uro Nye teknologier erobrer matproduksjonen Informasjon om foresightprosessen og beskrivelse av scenariene fins på Matprogrammets hjemmeside. 2.2 Faglige perspektiver Forskningsmeldingen påpeker at mer forskning er nødvendig i hele matverdikjeden for å utnytte nasjonale fortrinn og blågrønne synergier. Matprogrammet skal ha en ledende rolle i arbeidet for kunnskapsbygging som har offensive norske matnæringer som siktemål. 4

Programmet har to hovedinnfallsvinkler i sitt arbeid, en mot brukerstyrt forskning i bedriftene og en mot langsiktig kompetansebygging for næringene. Den brukerstyrte forskningen er tematisk åpen og fokusere problemstillinger som matbedriftene selv velger. Den langsiktige innsatsen må først og fremst settes inn på å bygge kunnskap på områder hvor norske matnæringer har komparative fortrinn, eller der de preges av særegenheter som ikke kan påregnes å bli kunnskapsmessig belyst i internasjonal forskning. Miljøvennlig og bærekraftig landbruk og fiskeri og havbruk og god ressursforvaltning er grunnleggende forutsetninger for godt omdømme i markedene. Det er avgjørende for maksimal verdiskaping at bransjene har et godt rennomè og kan profilere produkter basert på råstoff av førsteklasses kvalitet, helt fram til forbrukerne. Dette krever godt integrerte verdikjeder og helhetlig kunnskapsbygging. Programmets arbeidsområde er hele den landbruksbaserte verdikjeden og sentrale deler av den marine verdikjeden. Innenfor den marine verdikjeden omfatter Matprogrammet behandling av villfanget fisk. Når det gjelder sjømat fra oppdrett, har Matprogrammet ansvar fra organismene tas opp av sjøen og fram til forbruker, mens forskningsutfordringene knyttet til selve oppdrettsfasen dekkes av Havbruksprogrammet. Samarbeidet mellom Havbruksprogrammet og Matprogrammet er derfor særlig viktig. Vedrørende leverandørindustrien til matnæringene, samarbeider Matprogrammet tett med forskningsprogrammet Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA). Innsatsen vil også bli tilpasset og sett i sammenheng med den øvrige matforskningen i Forskningsrådet. Det er viktig for Matprogrammet å samarbeide tett med forskningsfondene i hhv fiskeri- og landbruksnæring og med Innovasjon Norge, for å sikre strategisk og forutsigbar samlet innsats for kunnskapsbygging og innovasjon i norske matnæringer. Matprogrammet vil bidra til å videreutvikle strategier for norsk deltakelse i internasjonalt forskningssamarbeid. Majoriteten av kunnskapsutfordringene knyttet til matverdikjedene deler vi med andre land, og det er derfor sentralt at Norge posisjonerer seg slik at norske matbedrifter og forskningsmiljø får del i det omfattende arbeidet for å løse disse utfordringene. Dette handler blant annet om deltakelse i EU-forskningen for å styrke nasjonalt prioriterte FoU-områder i et samspill mellom nasjonale FoU-satsinger og internasjonale deltakelse. Matprogrammet skal bidra til å realisere synergimuligheter mellom landbruksbasert og marin kunnskapsproduksjon og næringsvirksomhet. 3 Mål for Matprogrammet Matprogrammet skal legge til rette for, finansiere og formidle resultater fra forskning som styrker kunnskapsbygging, innovasjon og konkurransedyktighet i norske matnæringer/- bedrifter, FoU-miljø og tilhørende forvaltning. 5

Visjon: Forskning for framtidsrettede matnæringer Hovedmål: Fremme forskningsbasert innovasjon for forbrukernes, matnæringenes og samfunnets behov Premiss: Virksomheten i Matprogrammet skal ta hensyn til etiske verdier herunder dyrevelferd, bærekraft, miljø, helse og kvalitet. Delmål 1: Matprogrammet skal bidra til at norske matnæringer bygger sin framtid på forskningsbasert innovasjon, gjennom økt deltakelse i FoU-prosjekter og bruk av forskningsresultater Bedriftene i matproduserende næringer nasjonalt og internasjonalt blir stadig mer kunnskapsbaserte. Konkurransen vil kreve at utviklingen i norske bedrifter bygger på forskningsbasert innovasjon. For å utvikle konkurransekraft i aktuelle markeder må norske matbedrifter i alle ledd av den marine og landbruksbaserte verdikjeden/kretsløpet rette oppmerksomheten mot innovasjon. Engasjement i brukerstyrt og annen forskning er en sentral forutsetning for dette. Delmål 2: Matprogrammet skal bidra til at norske forskningsmiljø utvikler, deler og sikrer kunnskap på høyt internasjonalt nivå på prioriterte områder, til nytte for matnæringene og offentlig forvaltning Forskningsbasert innovasjon i norske matbedrifter krever solid vitenskapelig grunnlag. Krav til trygg mat forutsetter at forvaltningen baserer regelverk og kontroll på oppdaterte vitenskapelige data. Det er også viktig at myndighetene har faglig godt grunnlag knyttet til helsemessige aspekter ved maten. Sterke FoU-miljø som kan levere kompetansen næringene trenger på lang sikt, er en forutsetning for dette. Matprogrammet skal være et sentralt instrument for å sikre at norske FoU-miljø kan dekke dette kunnskapsbehovet på strategisk utvalgte områder. Delmål 3: Matprogrammet skal bidra til å styrke norsk matforskning og kompetansebygging gjennom internasjonalt samarbeid Det er viktig for norske matbedrifter å sikre kompetanseoverføring fra internasjonal kunnskapsbase på områder der norsk forskningsinnsats ikke strekker til. Gjennom aktivt internasjonalt samarbeid vil norske forskningsmiljø styrke sin kvalitet og posisjon. 6

I forlengelsen av dette målhierarkiet har Matprogrammets administrasjon utarbeidet et målog resultatstyringssystem. Dokumentet inneholder avledete mål, med tilhørende beskrivelse av aktiviteter og indikatorer for resultatmåling. 4 Prioritering av langsiktige forskningsoppgaver Matprogrammets innsats for brukerstyrt forskning er tematisk åpen og skal rettes mot problemstillinger som matbedriftene selv velger. For den langsiktige forskingen er det valgt fire nye tematiske innsatsområder som Matprogrammet skal prioritere i årene framover. Disse avløser de seks hovedtemaene programmet var organisert ut fra i perioden 2006-09. Faglig sett vil det være betydelig innbyrdes overlapping mellom de fire nye innsatsområdene. I arbeidet med årlige handlingsplaner og utlysninger vil programmet sikre koordinert gjennomføring. Alle de fire tematiske innsatsområdene skal oppfattes som helhetlige i forhold til verdikjedene/ kretsløpene knyttet til mat. Det understrekes videre at alle fire tema åpner for forskningsaktivitet knyttet til ulike driftsformer og produkttyper som måtte anses aktuelle for økt verdiskaping i norske matnæringer. Programplanen sondrer med andre ord ikke mellom innsats for konvensjonelt og økologisk landbruk, mellom innsats for ferskfisk og frosne sjømatprodukter, mellom innsats for små bedrifter eller store bedrifter osv. Denne tilnærmingen vil legge til rette for at søknader om finansiering av forskningsprosjekt innen ulike slike kategorier konkurrerer med hverandre på kvalitet, noe som i det lange løp vil styrke den aktuelle forskningens konkurransedyktighet. Ved særlige behov vil det likevel være mulig å spesifisere/spisse innsatsen gjennom utforming av tekstene for de årlige utlysningene av forskningsmidler. Programmet vil gjøre nærmere prioriteringer innenfor de fire tematiske innsatsområdene i årlige handlingsplaner og tilhørende utlysninger av forskningsmidler. De årlige handlingsplanene vil også avstemme Matprogrammets egen aktivitet mot aktuelle internasjonale finansieringstiltak for alle fire innsatsområder. I Globalisering, konkurranse og marked Konkurransedyktig norsk matproduksjon er avhengig av markedsriktige, effektive og bærekraftige produksjoner av gode råvarer med ønsket kvalitet. Endrede markedsforhold og sterkere internasjonal konkurranse på hjemmemarkedet stiller store krav til markedstilpasning og omstilling fra jordbruket og næringsmiddelindustrien. Økt råvarebearbeiding og sikker internasjonal markedsadgang er hovedutfordringer for marin sektor. Produktene skal også tilfredsstille strenge miljømessige og etiske standarder. En rekke forhold rundt maten som helse, etikk, matopplevelse - skjerper kravene til kunnskapsbasert utvikling i verdikjedene. Ubalanse mellom produksjon og etterspørsel av energi vil medføre vedvarende høye energipriser og stadig sterkere satsing på alternative energikilder, konkurranse om produktive jordbruksarealer og stigende matpriser. Politiske reguleringer vil trolig forsøke å tøyle 7

markedsmekanismene på flere områder. Økte energipriser kan medføre at maten hentes tidligere i verdikjeden. Næringsrettet forskning innenfor matsektoren må ta utgangspunkt i forbruker- og miljøperspektiver, økonomisk effektivitet og økonomiske incentiver, konkurranseforhold og internasjonale rammevilkår. Forskningsinnsats for løsning av utfordringer knyttet til global matsikkerhet vil bli kanalisert gjennom EUs planlagte Joint Programming Initiativ FACCE- JPI, omtalt under kapittel 6. Følgende områder prioriteres for framtidig kunnskapsbygging: 1. Forbrukerforskning Moderne livsstil - forbrukspreferanser i endring Markedet som formidler av miljø- og helse krav Matopplevelse og matkultur 2. Produktkvalitet som konkurransefortrinn Produktegenskaper (kostnadseffektive og transparente verdikjeder, sporbarhet, dokumentasjon, merkingssystemer, produsentansvar) Bærekraft og etisk produksjon som konkurranseelement (miljø, dyrevelferd, klimaeffekter) Eksportmarkedenes miljø- og produktkrav 3. Verdikjedeorganisering Strukturendringer i verdikjedene (strategiske allianser og nettverkssamarbeid) Vertikal integrering i matnæringene (konkurranse, makt) Markedsorganisering, kjøpsadferd og leverandørtilpasning 4. Reguleringspolitikk i matsystemet Matsikkerhet (volatilitet, karteller, politiske og teknologiske imperativer) Offentlig virkemiddelbruk i matnæringene: Effekter på verdikjedene (finansiering, konkurranseforhold, innovasjon, organisering) Samspillet mellom forbruker - næring - myndigheter Internasjonalt samarbeid (Joint programming initiatives (JPI), ERAnet, FP7, nordisk eller bilaterale initiativ) vil i tillegg til temaet matsikkerhet, trolig særlig kunne knyttes til forbrukerpreferanser og organisering av slike matverdikjeder/matmarkeder som flere land i Europa har interesser i. II Klima og bærekraftig produksjon Begrepet bærekraft inkluderer økonomiske, sosiale, økologiske og miljømessige forhold. De naturressursbaserte næringene vil i betydelig grad bli påvirket av klimaendringer og det stilles krav til miljømessig riktig produksjon. I tillegg til matproduksjon, skal landbruket også ivareta en rekke fellesgoder, som kulturlandskap, biologisk mangfold etc. Innenfor disse rammene er det Matprogrammets hovedoppgave å bidra til økt verdiskaping i de deler av matnæringene som har potensiale for dette, og bidra til å opprettholde 8

verdiskapingen i øvrige deler av næringene. Forskning vil være avgjørende for å møte disse utfordringene. Sentralt står kunnskapsutvikling rundt konsekvenser av og tilpasninger til klimaendringene, effektiv og bærekraftig produksjon og eliminering av svinn langs verdikjeden mat i sin helhet. Det er behov for praksisomlegging i hele verdikjeden for å redusere ressursbruk og utslipp av klimagasser, med sikte på å fremme framtidig næringsutvikling. Det er videre behov for kunnskap om teknologi som fremmer bærekraftig og effektiv råvareproduksjon og videreforedling, produkter med økt verdi og konkurransedyktige industrielle prosesser. Følgende områder prioriteres for framtidig kunnskapsbygging: 1 Optimal, bærekraftig norsk råvareproduksjon Produsere råvarer med ønsket kvalitet til mat og fôr på en bærekraftig, effektiv og klimavennlig måte Fokus på klimatilpasning, robusthet og gode forutsetninger for produksjon, samt utnytting av muligheter for verdiskaping 2 Kostnadseffektiv ressursutnyttelse Råvarer utnytte restråstoff og biprodukter og redusere svinn fra alle ledd i verdikjeden Forskningsbaserte produktinnovasjoner som gir økt verdiskaping Energi betydning for matproduksjon, lagring og transport, smartere systemer i hele verdikjeden Teknologi kostnads- og arbeidseffektive teknologiske løsninger for alle ledd i verdikjeden 3 Miljø- og klimaregnskap Identifisere klima- og miljøbelastning og synliggjøre forbedringspotensial, metodeutvikling (via internasjonalt samarbeid) Internasjonalt samarbeid (gjennom JPIer, ERA-net, FP7, nordisk eller bilaterale initiativ) innen Klima og bærekraftig produksjon vil kunne knyttes til temaene: Matsikkerhet Økologisk landbruk systemforskning og metodeutvikling, helserelaterte problemstillinger Moderne teknologiutvikling Klima- og miljøregnskap metodeutvikling III Mat, helse og velvære I stortingsmeldingen Klima for forskning er også helse et prioritert tematisk område. Det er et stort behov for kunnskap om forholdet mellom kosthold og helse, som f. eks. hjerte- og karsykdommer, type-2-diabetes og overvekt/fedme. 9

Forskningsutfordringer er knyttet til hvilke komponenter i maten som har helsemessige effekter (positive eller negative), og hvordan de virker enkeltvis eller i samspill med andre komponenter satt sammen til ulike måltidsløsninger. Det er også økende erkjennelse av at enkelte matkomponenter kan ha individuelle effekter på enkeltmennesker, og det er stort behov for å utvikle kunnskap om dette. Gjennom kunnskapsbygging vil hovedinnsatsen kunne endres fra behandling av matinduserte livsstilssykdommer til forebygging. Helseeffektene av sjømat synes å være spesielt positive, men årsakene til dette er generelt lite studert. Både næringsliv og forvaltning har behov for forskningsbasert kunnskap om helsemessige effekter av maten vi spiser. Riktig kosthold vil kunne forhindre utvikling av alvorlige sykdommer der behandling vil kreve store samfunnsressurser. Det er derfor løpende behov for å øke kunnskapen om matens komponenter og effekter på folks helse. Følgende områder foreslås prioritert for fremtidig kunnskapsbygging: 1. Forbruker- og matopplevelser Smak og sensorisk opplevelse. Konsumentenes valgmuligheter. Spisevaner og valg av sunne produkter for å forhindre overvekt og andre livsstilssykdommer. Måltidets sosiale funksjon 2. Mat for spesielle befolkningsgrupper. Grupper av befolkningen slik som barn, eldre, spesielle genetiske disposisjoner, o.l. kan etterspørre produkter med spesielle egenskaper. 3. Norske råvarer Utvikling og produksjon av sunne norske råvarer, inkludert fôr til fisk og dyr. 4. Bioaktive komponenter Bioaktive enkeltkomponenter i maten, opptak i tarm og effekt på immunsystem og fysiologiske prosesser i kroppen. Dokumentasjon av innhold. Samspill mellom enkeltkomponenter i et helhetlig måltid. 5. Sunne matvarer gjennom verdikjeden. Teknologi, logistikk o.l. for å bevare matvarers og enkeltkomponenters positive egenskaper gjennom prosessering, distribusjon, lagring helt frem til sluttbruker. Internasjonalt samarbeid (gjennom JPIer, ERA-net, FP7, nordisk eller bilateralt) innen Mat, helse og velferd vil ventelig særlig kunne knyttes til temaene: Koordinering og samfinansiering av store intervensjonsstudier, epidemiologiske undersøkelser og registrering av spisemønstre i Europa. Utvikling av innovative forskningsbaserte produkter og prosesser som skal gi Europas befolkning bedre helse. Programsamarbeid innen utvalgte tematiske satsinger, mest aktuelt: -Adferdsforskning -Mat for spesielle befolkningsgrupper _ Bioaktive komponenter 10

IV Trygg verdikjede Norge har hatt og har fortsatt en god posisjon innenfor mattrygghet. Dette skyldes i stor grad vårt klima, små/spredte produksjonsanlegg, strenge regler som håndheves bra og relativt rent miljø. Likevel representerer endringer i klima, endrede reisevaner for forbrukerne og et mer åpent globalt marked helt sentrale utfordringer for mattrygghet. Mangel på kunnskap medfører i dag begrensninger som kan bidra til helserisiko, økte kostnader, tapt omdømme, økt svinn og lavere verdiskaping. Det er et økende behov for kunnskap for å sikre at internasjonalt mattrygghetsregelverk baseres på vitenskapelige risikovurderinger. I tillegg er det en viktig utfordring å opprettholde et godt samarbeid mellom næringsliv og forvaltning. Temaet inkluderer forskning om alle forhold som bidrar til reell og opplevd mattrygghet gjennom hele verdikjeden, både den landbruksbaserte og den marine. Riktig risikohåndtering i primærleddet vil være et avgjørende bidrag for å sikre trygg mat, men risikofaktorer kan likevel endres ved prosessering, lagring og håndtering i detaljist/konsument-leddet. God plante-, dyre- og fiskehelse bidrar til å sikre trygg mat. Dokumentasjon og sporbarhet er en forutsetning for god kommunikasjon gjennom verdikjeden og med konsumentene om disse forhold. Følgende områder prioriteres for framtidig kunnskapsbygging: 1 Trygg mat gjennom verdikjeden og fram til forbruker Trygg mat - trygt fôr. Konsekvenser av fremmedstoffer i maten, mikroorganismer, parasitter, GMO, allergener og biotoksiner f.eks mykotoksiner i korn til mat og fôr. Eksponering for uheldige substanser gjennom maten. Utfordringer knyttet til ferdigmatprodukter, endring i forbrukermønster, nye produkter og produksjonsmetoder, inkludert hygiene, prosessfremkalte kontaminanter og analysemetodikk. 2 Konsekvenser for mattrygghet av klimaendringer og økt globalisering. Kunnskap om nye og økt antall sykdomsfremkallende agens for eksempel mikroorganismer, parasitter, allergener, biotoksiner, mikrobiell økologi. 3 Zoonoser Smittestoffer, særlig zoonotiske agens som har betydning for human helse 4 Risikokommunikasjon og risikostyring, herunder forbrukerperspektivet. Internasjonalt samarbeid (gjennom JPIer, ERA-net, FP7, nordisk eller bilateralt) innen Trygg verdikjede vil være aktuelt i tilknytning til de fleste temaene nevnt over. 5 Forholdet til andre virkemidler for FoU i matnæringene Som nevnt står norske matnæringer overfor svært store kunnskapsmessige utfordringer i årene framover. Matprogrammets kan bare dekke opp for en del av behovene i denne sammenhengen. For å bidra til maksimalt utbytte for næringene, vil Matprogrammet legge stor vekt på å samhandle med andre programmer og virkemidler i og utenfor Norges forskningsråd. Mat er 11

et svært omfattende forskningstema, og det er betydelig behov for avklaring av ansvar og samarbeid, god koordinering og stimulering av synergimuligheter. 5.1 Samarbeid med andre virkemidler i Forskningsrådet Samarbeidet i Forskningsrådet kan skje ved felles utlysninger mellom program eller gjennom samfinansiering av prosjekter. Programmenes/virkemidlenes bedriftsnettverk kan styrkes og målrettes gjennom systematisk samarbeid dem imellom. Videre vil kjennskap til andre programmers prosjekter skape grunnlag for strategisk og mer systematisk innsats fra Matprogrammets side og til mer effektiv formidling og dialog knyttet til forskningsresultater. God kjennskap til aktuelle program og andre virkemidler/muligheter vil være en styrke i veiledningen av Matprogrammets brukere og kunder. Relevante forskningsprogrammers rolle i forhold til Matprogrammets ansvarsområde: Havbruksprogrammet har ansvar for forskning oppstrøms i verdikjeden havbruk, dvs knyttet til råvareproduksjonen. Programmet utgjør sammen med Matprogrammet en sentral del av satsingsområde MAT. For å sikre helhetlig kunnskapsutvikling gjennom verdikjeden og markedsorientering på alle ledd, er aktivt samarbeid med Havbruksprogrammet sentralt. http://www.forskningsradet.no/havbruk Natur og næring har ansvar for forskning for politikkutvikling og rammebetingelser, og kunnskapsbygging knyttet til handelspolitikk og markedsadgang er særlig relevant for matnæringene. http://www.forskningsradet.no/naturognaering Havet og kysten marin ressursforvaltning. Programmet skal framskaffe grunnleggende kunnskap for en fremtidig økosystemrettet og føre-var-basert forvaltning av de marine økosystemene. Dette inkluderer bl.a. ansvarlig fangst av marine råvarer. http://www.forskningsradet.no/havkyst Maroff har ansvar for marin teknologiutvikling knyttet til fiskefartøy og -redskaper. Samarbeid mellom Matprogrammet og Maroff er viktig for å sikre bærekraftig, energivennlig fangst og ombordbehandling av høykvalitets råstoff. http://www.forskningsradet.no/maroff FUGE (program under avslutning, ny bioteksatsing er under planlegging) og Nanomat har ansvar for utvikling av nye teknologier med stor betydning for innovasjon blant annet på matsektoren. http://www.forskningsradet.no/fuge http://www.forskningsradet.no/nanomat Miljø 2015 er et tverrfaglig forskningsprogram som skal gi kunnskap om sentrale miljøspørsmål. http://www.forskningsradet.no/miljo2015 NORKLIMA skal gi nødvendig ny kunnskap om klimasystemet, klimaets utvikling i fortid, nåtid og fremtid, samt direkte og indirekte effekter av klimaendringer på natur og samfunn. http://www.forskningsradet.no/norklima Miljø, gener og helse skal generere ny forskningsbasert kunnskap av høy vitenskapelig kvalitet om sammenhengen mellom miljø, arvelige faktorer og helse for å forebygge helseskader for så å bidra til bedre folkehelse. http://www.forskningsradet.no/milgenhel Folkehelseprogrammets hovedmål er å øke kunnskapsgrunnlaget for utvikling og implementering av helsefremmende og sykdomsforebyggende tiltak. I samarbeid med dette programmet, søker Matprogrammet å fremme kunnskapsbygging vedr. sosiale forskjeller i kosthold, samt hvordan disse oppstår og opprettholdes. http://www.forskningsradet.no/folkehelse 12

BIA (brukerstyrt forskning i leverandørbedrifter til Matprogrammet) arbeider med brukerstyrt forskning innen alle områder som ikke dekkes av de tematiske programmene, bl.a. utstyrsbedrifter til næringsmiddelindustrien. http://www.forskningsradet.no/bia Skattefunn er en rettighetsbasert ordning for finansiering av forskning og utvikling i alle norske bedrifter. Ordningen kan fungere som springbrett for søkning til Matprogrammet, og som en kontaktarena mot innovasjonsorienterte bedrifter for Matprogrammet. http://www.skattefunn.no VRI og Regionale forskningsfond finansierer forskning for utvikling i norske regioner. Matsektoren er viktig i alle norske regioner. Aktiviteter under disse ordningene vil kunne stimulere forskningsaktiviteten i og for matnæringene, og således styrke bedrifters forutsetninger for deltakelse i konkurransen om midler fra så vel Matprogrammet som fra internasjonale arenaer for forskningsfinansiering. http://www.forskningsradet.no/vri FORNY (Kommersialisering av FoU-resultater). http://www.forskningsradet.no/forny SFF/SFI. Det kan være aktuelt å sette i gang Senter for forskningsdrevet innovasjon og/eller Senter for fremragende forskning innenfor temaet mat. http://www.forskningsradet.no/sfi 5.2 Samarbeid med næringsfond og Innovasjon Norge Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond og Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter / Jordbruksavtalen finansierer generisk forskning til gode for henholdsvis den marine og den landbruksbaserte matnæringen i Norge. For å sikre størst mulig effekt av de samlede midlene til forskning på sektoren, skal Matprogrammet samarbeide aktivt med og bidra til god arbeidsdeling med begge fond. Matprogrammets administrasjon har et sekretariatsansvar for Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter gjennom kvalitetssikring av prosjektsøknader og oppfølging av forskningsprosjekter for fondet. Innovasjon Norge har ansvar for tiltak for utviklingsrettet innovasjon i norske matbedrifter. Det er viktig at Matprogrammet bidrar til best mulig samarbeid med IN, slik at virkemiddelapparatet framstår med felles strategisk retning og god rollefordeling, samt at dette oppfattes som mest mulig sømløst av norske bedrifter som søker å anvende virkemidlene. Samarbeidet bør lede til sterkere forankring av kunnskapsutvikling og markedsbasert kunnskap i bedriftene, slik at det kan skapes best mulig kunnskapsproduksjon for næringene med basis i samlede tilgjengelige offentlige midler. 6 Internasjonalt samarbeid Mat og matproduksjon er knyttet til flere av de store samfunnsutfordringene (Grand challenges) som EU-forskningen i stadig større grad retter seg inn mot (Lund deklarasjonen, 2009). Alle deler av matforskning vil derfor ha en rekke muligheter for internasjonalt samarbeid. For all norsk matproduksjon gjelder at den internasjonale arenaen må utnyttes maksimalt både for å utvikle vår kunnskapsbase og for å oppnå konkurransedyktighet for matnæringene. Mange norske forskningsmiljø er på høyt internasjonalt nivå på flere fagfelt. Matprogrammet må finne sin plass i forhold til internasjonale samarbeidsordninger for å bidra til størst mulig utbytte av de internasjonale virkemidlene på området. Dette gjelder først og fremst programmer og 13

samarbeidsordninger innen den europeiske forskningsarena (ERA). Det internasjonale samarbeidet skal integreres med Matprogrammets virksomhet for å dekke de nasjonale behovene for kompetanseoppbygging og for den næringsrettede satsingen på innovasjon, etter følgende linjer. Matprogrammet vil delta i utvalgte ERA-nett: EMIDA CORE Organic II Nye ERA-nett, spesielt innen bærekraftig matproduksjon og mat og helse. Matprogrammet vil også forholde seg aktivt til den videre utviklingen av Joint Programming Initiatives (JPI), som er samarbeid mellom nasjonale program for å oppnå felles mål. Det bør bidras til at disse i størst mulig grad er i tråd med Matprogrammets prioriteringer. De JPIene som er under utvikling innenfor matprogrammets fagfelt er: Food Security, Agriculture, and Climate Change (FACCE-JPI) JPI Healthy Diet for A healthy life. Videre skal Matprogrammet arbeide mot bedrifter og FoU-miljø for å stimulere til deltakelse i internasjonale forskningsprosjekter gjennom blant annet: Andre relevante ERA-nett Eurostars EUs 7. rammeprogram Egeninitierte bilaterale samarbeid Nordisk samarbeid gjennom særlig NKJ (Nordforsk er sekretariat), men også andre intiativ På stipendiat- og post-doc nivå oppfordres det til internasjonalt samarbeid spesielt i form av mobilitet. Programmet vil bidra til at også mer etablerte norske forskere kan ha forsknings- og studieopphold i utlandet og tilsvarende for internasjonale forskere ved norske institusjoner. 7 Kommunikasjon og formidling Alle har vi et forhold til mat, og det er sentralt for Matprogrammet å bidra til kunnskapsbygging i hele samfunnet om mat og matproduksjon, og om forskning knyttet til disse temaene. Gjennom kommunikasjon vil Matprogrammet bidra til at: - næringen øker sin deltakelse i forskningsprosjekter og i økende grad tar forskningsresultater i bruk - finansierende departement og forvaltningen har god forståelse for behov, fortrinn og utfordringer innen matnæringene som krever særskilt innsats fra norsk side - forskningsmiljøene jobber mer strategisk og har forståelse for næringens langsiktige forskningsbehov - samarbeidspartnerne i virkemiddelapparatet koordinerer og samarbeider best mulig med Matprogrammet med sikte på et helhetlig og godt tilbud til norske matnæringer - allmennheten, det vil si forbrukere, interesseorganisasjoner og media interesserer seg for og etterspør forskningsresultater om mat. 14

Matprogrammet har utformet en kommunikasjonsstrategi 5 som slår fast at Matprogrammet skal kommunisere proaktivt, åpent og ærlig. Kommunikasjonen skal tilpasses programmets ulike målgrupper, slik at budskapet blir klart og tydelig. Programmet vil bidra til å synliggjøre forskning gjennom formidling av nyheter i ulike media og gjennomføring av seminarer og andre arrangementer. Eksterne målgrupper for Matprogrammet er næringslivet, forvaltningen, forskningsmiljøene, samarbeidspartnere i virkemiddelapparatet og allmennheten. God kommunikasjon og godt samarbeid skal gi et best mulig helhetlig tilbud til næringen og forskerne. Matprogrammet skal også skape forståelse internt i Forskningsrådet for viktigheten av å forske på matområdet, formidle hva det forskes på og hva denne forskningen fører til. 8 Budsjett Denne planen legger opp til å dekke de mest sentrale langsiktige forskningsbehovene for de deler av de norske matnæringene som omfattes av Matprogrammet. Ambisjonene i programmet vil antagelig kreve større midler enn det som i dag står til rådighet innenfor den tidshorisont som programplanen omfatter. Behovet kan anslås å utgjøre en vekst i forhold til dagens nivå på 20-40 mill pr år for resten av programperioden. Innenfor den langsiktige kunnskapsbyggingen vil programmet prioritere et utvalg av innsatsområdene i planen, i forhold til de økonomiske rammer som til enhver tid står til disposisjon. Denne årlige prioriteringen vil bli foretatt etter samråd med sentrale representanter for næring, forskning og bevilgende departement. Matprogrammet vil bruke en stor andel av budsjettet på brukerstyrt forskning. Norske matbedrifter har svak tradisjon for egen forskning, sett i relasjon til andre deler av norsk næringsliv. Dette har endret seg noe de siste par år, hvor bedrifter i matsektoren vist økende engasjement på dette området, og kvaliteten på brukerstyrte søknader til Matprogrammet er betydelig styrket. Verdiskapingspotensialet og motivasjonen i bedriftene tilsier at det er behov for et betydelig løft for slik forskning gjennom den offentlige risikoavlastningen som brukerstyrte innovasjonsprosjekter (BIP) representerer. Det er viktig å legge vekt på sammenheng i verdikjeden og på de utfordringer kunnskapsbygging knyttet til levende materiale representerer, for å sikre maksimal samlet verdiskaping basert på norske matnæringer. Et løft i brukerstyrt forskning må derfor koples tett mot den mer langsiktige kompetansebyggingen i forskningsmiljøene. Matprogrammet representerer en slik kobling. I denne reviderte programplanen er fokus på temaet Mat og helse styrket. Mat og helse representerer et stort potensiale for norske matnæringer gjennom utvikling og dokumentasjon av sunne produkter. Sterkere kunnskapsbygging innenfor Mat og helse vil også kunne fremme myndighetenes forebyggende helsearbeid. Programplanens ambisjoner på dette feltet krever 5) Matprogrammets informasjonsstrategi kan finnes her: http://www.forskningsradet.no/servlet/satellite?c=page&cid=1222932060296&pagename=matprogra mmet%2fhovedsidemal 15

større ressursinnsats på kort sikt, men best mulige måloppnåelse på området vil uansett søkes i samarbeid med Folkehelseprogrammet i Vitenskapsdivisjonen. 9 Organisering Styret for Matprogrammet er oppnevnt av og rapporterer til styret for Divisjon for Innovasjon gjennom divisjonsdirektør. Programstyret skal bidra til å realisere programmets mål gjennom de virkemidler programmet har til rådighet. Matprogrammets administrasjon ivaretar daglig drift av programmet. Programadministrasjonen utgjøres av en koordinator supplert med faglig og administrativ kapasitet. 16

Vedlegg Forkortelser brukt i programplanen AG-Fisk BIA BILAT Core Organic ERA ERA-nett EMIDA FFL FHF FKD FoU GMO HOD IN JA JPI LMD NHD NICe NKJ Nordforsk VRI SFF SFI SME UoH Arbeidsgruppen for fiskerisamarbeid (under Nordisk Ministerråd) Brukerstyrt innovasjonsarena, et forskningsprogram i Forskningsrådet Bilateralt samarbeid ERA-nett innen økologisk landbruk, med norsk deltakelse Europeisk forskningsområde Koordinering av europeisk forskning i form av samarbeid mellom forskningsfinansierende institusjoner; omfatter også felles utlysninger og prosjektsamarbeid ERA-nett innen dyrehelse, med norsk deltakelse Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond Fiskeri- og kystdepartementet Forskning og utvikling Genmodifiserte organismer Helse- og omsorgsdepartementet Innovasjon Norge Forskningsmidlene over jordbruksavtalen (Joint programming initiativ), europeisk samarbeid mellom nasjonale forskningsprogrammer, for å løse utfordringer som er større enn at de kan løses av et land alene (globale utfordringer) Landbruks- og matdepartementet Nærings- og handelsdepartementet Nordic Innovation Centre (under Nordisk Ministerråd), initierer og finansierer prosjekter som stimulerer innovasjon Nordisk kontaktorgan for jordbruksforskning, et kontakt- og samarbeidsorgan for de fem nordiske landenes forskningsråd innen jordbruksområdet Nordisk organ (under Nordisk Ministerråd) som koordinerer og finansierer nordisk forskning Virkemidler for regional FoU og innovasjon, et program i Forskningsrådet Senter for fremragende forskning Senter for forskningsdrevet innovasjon Små og mellomstore bedrifter (SMB) Universiteter og høgskoler 17