Matprogrammet: Norsk mat fra sjø og land

Transkript

1 Programplan Matprogrammet: Norsk mat fra sjø og land

2 1. Innledning. Mat inkluderer råvarer og bearbeidede produkter fra sjø og land. Mat skiller seg fra andre produkter ved at den har basis i biologiske prosesser og råvarer. Dette gir en stor utfordring med hensyn til å ivareta god kvalitet og holdbare produkter. Mat er en av de viktigste faktorene for å opprettholde god helse. Matens innhold av helsefremmende stoffer og mattrygghet er utvilsomt av avgjørende betydning for alle forbrukere. Maten må også være produsert på en måte som forbrukerne aksepterer. Det er viktig å få til en positiv kommunikasjon omkring mat der det settes fokus på smak, kultur og matglede. Uten smakfulle produkter vil det neppe være mulig å nå fram til forbrukere med budskapet om et helseriktig kosthold. Mat er kultur, opplevelse, helse og en ren nødvendighet. Det nye programmet legger til grunn at maten har avgjørende betydning for vår helse og livskvalitet. Programmet skal ha fokus på innovasjon langs hele verdikjeden fra forbruker til primærproduksjon både for landbruksbasert mat og sjømat. Norsk matproduksjon skal være konkurransedyktig og markedsorientert basert på innovative og helsefremmende produkter og prosesser med høyt kunnskapsnivå. 1.1 Innovasjon for framtidig matproduksjon ny, god og trygg mat Forbrukerne påvirkes i økende grad av et mer globalt matmarked; både når det gjelder produkter som finnes i det norske markedet og produkter som de møter i utlandet. Dette er utfordringer som i stor grad vil prege matproduksjonen i hele verdikjeden fra marked til primærproduksjon både på det marine og det landbruksbaserte området. Nytenkning, verdiskaping og evne til rask omstilling er viktig for alle. Den marine norske matproduksjonen har et internasjonalt marked og må derfor forholde seg til disse endringene i et stort antall land samtidig. De viktigste utfordringene for en framtidig norsk matproduksjon for det norske markedet og eksportmarkedet er å utnytte et betydelig potensiale som rommer flere muligheter. I hovedtrekk vil potensialet for forbedringer gjelde følgende forhold: Norsk matproduksjon kan bli mer konkurransedyktig ved mer markedstilpasset produksjon Norsk matproduksjon kan bli mer konkurransedyktig ved å satse på produkter med vesentlig økt verdiskaping og større kunnskapsinnhold enn i dag Norsk matproduksjon kan redusere kostnadsnivået gjennom mer rasjonell produksjon. Disse tre mulighetene kan utnyttes hver for seg eller i kombinasjon. Programmet skal utnytte et betydelig potensial for synergi mellom den landbruksbaserte og den marine næringsvirksomheten. Dette inkluderer blant annet god kompetanse på teknologi og logistikk fra den landbruksbaserte matproduksjonen og god kompetanse om eksport og eksportmarkeder innenfor den marine matproduksjonen. Den marine matproduksjonen må forholde seg til svingninger i råstoffgrunnlag, et internasjonalt marked med ulike trender/behov og varierende internasjonale rammebetingelser. Den landbruksbaserte matproduksjonen er hovedsakelig rettet mot hjemmemarkedet, men redusert grensevern blant annet på grunn av endringer i de internasjonale handelsavtalene gir økende konkurranse fra importerte produkter samtidig som det forutsettes at trenden med økt globalisering av matvarehandelen vil fortsette. Disse endringene åpner imidlertid for eksport i større grad enn i 2

3 dag, blant annet for nisjeprodukter med norsk særpreg. Strukturendringer, ny teknologi og nye forbedrede produksjonsmetoder må tas i bruk for å møte endrede rammebetingelser og endringer i forbrukervaner. I tillegg til de mulighetene som er nevnt ovenfor, vil forbrukernes behov stå enda mer sentralt i framtida enn i dag, og forbrukerrettede innovasjoner blir enda viktigere. Forbrukernes fokus på helse, mattrygghet, lettvinte produkter og ønske om variasjon er eksempler på dette. Den samfunnsmessige gevinst ved forebyggende helsearbeid gjennom bedre kosthold og god mattrygghet gir behov for forskningsbasert dokumentasjon som utgangspunkt for innovativ næringsutvikling. Konsentrasjon og framvekst av multinasjonale selskaper og endringer i distribusjon og salgsleddet skaper ytterligere utfordringer som stiller store krav til kunnskap og evne til å forutse og forstå behovene i markedet, og basere produksjonen på denne kompetansen. Et viktig mål er å øke næringenes deltagelse i kunnskapsproduksjonen, både SMB med nettverk og større integrerte selskaper, med sikte på å oppnå en økning av produkt- og prosessinnovasjoner. Nisjeprodukter (primærproduksjon og foredling) vil være en betydelig mulighet, men er også en utfordring både teknologisk, markedsmessig og organisatorisk, blant annet når det gjelder å ivareta mattrygghet. Matkultur og tradisjon utgjør også et grunnlag for nye produkter. Primærproduksjonen, foredlingsindustrien og omsetningsleddet er en verdikjede, hvor erfaring og ny kompetanse er av de viktigste faktorene for å trygge framtida for norsk matproduksjon og for bosettingsmønsteret i distriktene. Leverandørindustrien er også en viktig del av denne Matklyngen. I sum utgjør alle disse faktorene et betydelig behov for ny og forskningsbasert kunnskap som grunnlag for innovasjon i norsk matproduksjon, og at næringene utvikles til å bli mer innovative og konkurransedyktige og slik at de bidrar til en helsefremmende utvikling i samfunnet og for den enkelte forbruker. FoU-innsatsen må derfor trappes opp i betydelig grad. Det nye programmet inkluderer problemstillinger i hele verdikjeden. Det tas sikte på å gi næringen et løft gjennom forskningsbasert innovasjon med utgangspunkt i markedets/forbrukernes behov og gjeldende rammebetingelser. Det er ønskelig med samarbeidsprosjekter (nettverk) der ulike aktører i verdikjeden deltar. I tillegg vil myndighetene ha et betydelig behov for forskningsbasert kunnskap for å kunne ivareta det overordnede tilsynsansvaret for matproduksjon i Norge på en optimal måte. Dette inkluderer dyre- og plantehelse, dyrevelferd, mattrygghet, etikk, bærekraft og matkvalitet. Regelverket må sikre forbrukerne et høyt beskyttelsesnivå. Samtidig må regelverket utformes slik at muligheten for verdiskaping ivaretas. Matforvaltningen trenger derfor forskningsbasert kunnskap som et viktig grunnlag for risikovurderingen knyttet til ulike råvarer, produkter, prosesser og egenskaper i ulike stadier i matproduksjonskjeden. Matforvaltningen trenger også forskning som premissleverandør slik at matproduksjonen får optimale rammebetingelser ved utarbeiding av internasjonalt regelverk. Kunnskap om risiko er av helt avgjørende betydning for de rammebetingelser som gjelder for å hente ut potensialet i matvareproduksjon i Norge. Risiko knyttet til mat og fôr er mikroorganismer, virus, parasitter eller kjemiske forbindelser herunder forurensninger, 3

4 biotoksiner, medisinrester og næringsstoffer, som i gitte situasjoner kan representere en helserisiko for mennesker eller dyr. Alle ledd i matverdikjeden har et ansvar for å sikre trygg mat. Næringsaktørene har et ansvar for å ha tilstrekkelig kunnskap om risiko som kan være av betydning i denne sammenhengen. Dette forhold er et av de sentrale temaene på det matpolitiske området. Næringen har et klart ansvar i forhold til å sikre trygg mat til forbrukerne, mens myndighetene skal føre tilsyn med at næringene ivaretar sitt ansvar. Det som er felles for både næring, myndigheter og forbrukere er et stort behov for kunnskapsutvikling fordi dette er en absolutt forutsetning for å sikre målsetningen om sunn og trygg mat, og samtidig kunne sikre verdiskapingen. 1.2 Status for matproduksjonen i Norge 1 Primærproduksjon og næringsmiddelindustri utgjør en stor sektor for sysselsetning i Norge, og næringene er av avgjørende betydning for bosettingsmønsteret i hele landet. Næringsmiddelindustrien alene står for 25 % av norsk industris brutto produksjonsverdi, og årsverk tilsvarende 19 % av industrisysselsettingen i landet. Det marine fangstleddet, fiskeoppdrett og jordbruk omfatter til sammen ca årsverk. I sum betyr dette at over årsverk i alle deler av Norge har matproduksjon som sitt viktigste inntektsgrunnlag. Disse næringene har betydelige ringvirkninger slik at den samlede sysselsettingen i lokale og sentrale strøk av landet er vesentlig høyere. Omsetning i norsk matindustri er på ca 105 milliarder kr hvorav bearbeiding og konservering av fisk og fiskevarer utgjør 26,5 milliarder kr. I tillegg kommer verdi av primærproduksjonen (fra jordbruk og fiskeri) som omsettes uten vesentlig bearbeiding. Marine matprodukter hadde en eksportverdi på ca 28,7 milliarder kr og eksporterte varer til mer enn 150 land i Eksportandelen utgjorde hele 90 % av den samlede produksjonen. 1.3 Målgrupper Programmets målgrupper er i første rekke næringsliv og forvaltning, mens FoU-miljøene er meget viktige for å utføre de forskningsoppgaver som næringsliv og forvaltning har behov for. Næringslivet inkluderer primærprodusenter (bønder og fiskere), næringsorganisasjoner, foretak og bedrifter innen landbruk og fiskeri, næringsmiddelindustri og leverandørindustri til denne sektoren. Forvaltningen inkluderer Mattilsynet og matdepartementene. I tillegg vil Vitenskapskomiteen for mattrygghet være en viktig bruker av forskningsbasert kunnskap. FoU-miljøene skal sørge for at Norge har relevant vitenskapelig kompetanse og kapasitet i henhold til nasjonale behov og på internasjonalt faglig nivå. Universitetene har en viktig oppgave med å sikre optimal forskerrekruttering både kvalitativt og kvantitativt og innenfor relevante områder. 1.4 Grunnlagsdokumenter Programmet forholder seg til en rekke plandokumenter og prosesser som for eksempel: 1 Data er hentet fra Statistisk sentralbyrå (data fra 2002) og Mat og industri 2004 (Norsk institutt for landbruksforskning) 4

5 Handlingsplan for prioriteringer innen mat- og landbruksforskning (Landbruks- og matdepartementet/norges forskningsråd 2001) Langtidsplan for landbruksforskningen Forskningsrådets strategi (2004) Forslag til marin verdiskapning (Fiskeri- og kystdepartementet 2004) Havbruk Grensesprengende hvis En foresightanalyse (2004) Prioritering av forskning på økologisk produksjon og omsetning (Norges forskningsråd 2004) Forskningsbehov innen dyrevelferd i Norge (Norges forskningsråd 2005) Handlingsplan for forbrukerretting av matpolitikken (Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Landbruks- og matdepartementet og Barne- og familiedepartementet) Økt verdiskaping i fiskeindustrien (Grønnevedt-utvalget, Fiskeri- og kystdepartementet juli 2004) Strategi for næringsutvikling: Landbruk mer enn landbruk (Landbruks og matdepartementet 2004) Dyrehold og dyrevelferd (Stortingsmelding nr 12, Landbruks og matdepartementet 2002/03) Resept for et sunnere Norge (Stortingsmelding nr 16, Helse- og omsorgsdepartementet 2002/03) Marin næringsutvikling - den blå åker (Stortingsmelding nr Fiskeri- og kystdepartementet 2004/05). I tillegg vil næringsmiddelforskning og forskning rettet mot primærnæringene og foredlingsindustri innenfor EUs 6. og 7. rammeprogram være av vesentlig betydning. Forskningsmeldingen (Stortingsmelding nr Vilje til forskning) blir viktig for den videre planleggingen av programmet. 2. Visjon og mål Programmet har ansvar for nærings- og forvaltningsrettet forskning i hele verdikjeden fra forbruker til primærproduksjon for landbruksbasert matproduksjon og sjømat med unntak av tema innenfor havbruk som dekkes av det nye Havbruksprogrammet. 2.1 Visjon Konkurransedyktige og innovative næringer som leverer norsk mat for framtida. 2.2 Mål Styrke innovasjon for økt konkurransedyktighet, verdiskaping og markedsorientering for norsk matproduksjon Utvikle norsk matproduksjon slik at helse, kvalitet, etiske verdier, bærekraft og miljø blir godt ivaretatt. Bidra til at matforvaltningen har forskningsbasert og oppdatert kunnskap som grunnlag for sin forvaltning og for utforming av nasjonalt og internasjonalt regelverk Bidra til styrking, arbeidsdeling og spissing slik at FoU-miljøene i sum har kompetanse på internasjonalt nivå innenfor områder av stor betydning for utvikling av næringsliv og forvaltning i Norge. Utnytte mulighet for god synergi mellom de marine og de landbruksbaserte næringene 5

6 3. Faglige prioriteringer Forskningen i programmet skal bidra til at forbrukerne har et godt utvalg av helsemessig sunn og trygg mat med god kvalitet og produsert med riktig etisk standard i alle ledd. Forskningen skal videre bidra til at norsk matproduksjon er konkurransedyktig på pris og kvalitet både i hjemmemarkedet og i et internasjonalt marked, og at matsektorens store betydning for verdiskaping og bosetting i hele landet kan videreutvikles. Dette kan skje ved å øke verdien av produktene, ved økt effektivitet langs hele verdikjeden fra forbruker til råvareproduksjon, og ved markedsvekst. Forskningen skal gi offentlig matforvaltning og næringsliv et vitenskapelig grunnlag for risikoanalyse og for tiltak og kommunikasjon med forbrukere og næringsliv. Myndighetene har et ansvar for å fastsette minimumskrav til maten og måten den er produsert på for at den skal kunne omsettes. Alle ledd i verdikjeden har ansvar for at maten produseres i samsvar med disse obligatoriske minimumskrav til helse, velferd, mattrygghet og kvalitet. I tillegg kan maten ha egenskaper ut over minimumskravene som sikrer at næringen kan realisere et økt verdiskapingspotensiale i matproduksjonen. Det er et viktig mål for programmet å få til noen brukerstyrte og/eller kompetansebyggende prosjekter som dekker hele verdikjeden fra marked til primærproduksjon og som gir synergi mellom marin og landbruksbasert matproduksjon. Slike satsinger kan være avgrenset til ett av temaene som er listet opp nedenfor eller de kan gå på tvers og inkludere flere temaer. Det kan også være behov for å prioritere utvikling av teknologiplattformer innenfor sentrale tema. I dette faglig brede programmet vil det bli behov for næringsrettet og forvaltningsrettet forskning innenfor en rekke temaer. Temaene i programplanen vil gjelde i hele programperioden. De årlige utlysningene, vil inneholde konkret informasjon om hvilke av temaene (eventuelt deler av temaene) som vil bli prioritert og hvilke andre føringer som legges til grunn. Viktige tema på tvers av hovedtemaene nedenfor vil være: Konkurransedyktig råvare- og industriproduksjon Innovative produkter og prosesser Mat og helse Viktige hovedtema i det nye programmet er: 3.1 Markedsforskning Programmet vil støtte markedsforskning slik at norske matprodukter vil være konkurransedyktige både i det norske og i et globalt marked ved å styrke markedskunnskapen i norsk matproduksjon. Dette skal skje gjennom å styrke de matproduserende næringenes evne til markedsorientert produksjon og til å møte sentrale markedsutfordringer i et globalt marked og på hjemmemarkedet. Eksportmarkedene og betydningen av en stadig sterkere globalisering vil være avgjørende for utviklingen av norsk matproduksjon. For norske matprodukter i en internasjonal konkurranse vil det være avgjørende at næringene klarer å utnytte og ikke minst kommunisere de unike egenskaper, fordeler og verdier som de norske produktene innehar, i konkurranse med produkter fra andre land. Nødvendig markedsforskning for å kunne utnytte disse fortrinnene er en forutsetning. Det skal utvikles kunnskap som gir grunnlag for bedre markedskommunikasjon, differensiering av produktspekteret, herunder posisjonering i og utvikling av lønnsomme markedsnisjer og implementering av konkurransedyktige markedsstrategier i bransjer og 6

7 bedrifter. Det legges vekt på å ha god kunnskap om markedstilpasning i det norske og det internasjonale markedet knyttet til: -markedsutvikling som endringer i markedene, konkurranseforhold, konkurrenter og produktutvikling. -konsumentkunnskap som forbrukeradferd, forbrukertrender, helse, enkel tilberedning og prisanalyser - markedsbetingelser som matvaresikkerhet, mattrygghet og markedsberedskap, miljøkrav, etikk og produktstandard/kvalitetskrav - distribusjon som logistikk, kjedeoppbygging, markedsmakt og endringer i verdikjeden 3.2 Innovative og markedstilpassede produkter og entreprenørskap Programmet vil støtte forskning som gir nye og markedstilpassede produkter med høy verdi og som er utviklet og produsert på grunnlag av et høyt kunnskapsnivå. Det legges vekt på å utnytte potensialet for synergi mellom marine og landbruksbaserte råvarer. Det blir viktig å integrere produktutvikling, design, ny kunnskap om bruk av ressurser, bruk av nye materialer og produksjon ved hjelp av avansert informasjonsteknologi i hele verdikjeden. Temaet vil videre ha fokus på innovative og lønnsomme nisjeprodukter og produkter fra småskalaproduksjon. Ut over de rent sanselige kvalitetene kan hensynet til etikk, miljø og bærekraft kunne tilføre kvalitetsbegrepet en ekstra dimensjon og gi produktet tilleggsverdi. Produktegenskaper/produkter som kan åpne for nye markeder for norsk mat er spesielt interessant. En viktig mulighet vil være helsefremmende produkter med god dokumentasjon av egenskaper. Funksjonelle og innovative emballasjeløsninger inngår også i programmet. For alle produkter bør smak og muligheten til å bidra positivt til matkultur og matglede stå sentralt. For å styrke kunnskapsgrunnlaget for verdiskaping vil det bli fokus på forskning som fører til bedre måter å utøve forbrukerrettet produktutvikling, innovasjonsarbeid og entreprenørskap på. 3.3 Produksjons-/prosessteknologi og logistikk Programmet vil bidra med forskning som gir reduserte produksjonskostnader og/eller høyere verdi for ferdige produkter, som etterspørres i markedet. Gjennom samarbeid mellom primærnæringene, næringsmiddelindustri og leverandørindustri skal det utvikles ny teknologi som reduserer kostnadene i produksjonen og/eller teknologi som fører til kvalitativt bedre produkter med høyere pris. I en slik klynge skal det utvikles nye konsepter/prosesser og ny teknologi (eventuelt videreutvikling av kjente prosesser/teknologi) for å oppnå mer lønnsom og effektiv produksjon av nye og forbedrede produkter med økt verdi. Automatisering og forenkling av prosessene blir viktig. Det er nødvendig å ivareta innholdet av ernæringsmessig gunstige stoffer gjennom hele produksjonsprosessen. Dette gir et økt behov for å utvikle nye og skånsomme produksjonsprosesser og forbedrede metoder for konservering. Utvikling av nye former for emballasje er et viktig tema, og i denne sammenhengen bør en også forstå hvordan markedet opplever lang holdbarhet og ulike former for emballering av matvarer. Programmet skal bidra til at en større andel av råvarene blir utnyttet i matproduksjonen til høyverdige produkter, og at biprodukter fra primærnæringene og næringsmiddelindustrien i størst mulig grad brukes som råstoff i nye kunnskapsbaserte produkter. Bioteknologi blir et viktig verktøy både for prosessering av råvarer og biprodukter og som analyseverktøy. Det er behov for å utvikle bedre logistikk- og informasjonssystemer og verktøy for systemanalyse langs hele kjeden fra forbruker til primærproduksjon. Logistikk, sporbarhet og styring av produktkvalitet henger tett sammen, og forskning som fører til gode systemer for logistikk og sporbarhet i hele kjeden vil være en viktig forutsetning for å kunne sikre forbrukernes tillit i et konkurranseutsatt marked. 7

8 3.4 Konkurransedyktig råvareproduksjon Programmet vil støtte forskning som bidrar til konkurransedyktig, bærekraftig og miljøvennlig produksjon, fangst/høsting og håndtering av råvarer som forbrukeren etterspør direkte eller som gir grunnlag for innovativ foredling i industrien. Det blir viktig å utnytte de ressursene primærproduksjonen rår over og sikre at råvarene har og bibeholder sin kvalitet og holdbarhet og sine gode egenskaper gjennom hele verdikjeden fram til forbruker. Teknologi for konkurransedyktig høsting, slakting, fangst og mellomlagring som gir gode råvareegenskaper og bygger på etikk, bærekraft og miljøvennlige metoder er viktig. Temaet inkluderer forskning for å utnytte naturgitte og andre fortrinn ved bruk av marine og landbruksbaserte råvarer samt vilt som utnyttes lite i dag. For å styrke konkurransekraften trengs det kunnskap om optimale produksjonssystemer og driftsformer, inkludert økologisk produksjon som ivaretar helse og velferd innen produksjonen og som sikrer trygg matproduksjon. Programmet vil blant annet fokusere på utvikling av måleteknikk og analysemetoder som bidrar til god dokumentasjon av råvareegenskapene. Avl på og fôring av husdyr samt planteforedling og dyrkingssystemer er inkludert. Bruk av bioteknologi blir et viktig verktøy blant annet innenfor avl, planteforedling og dyre-/plantehelse. 3.5 Helse- og livskvalitet knyttet til mat Programmet vil støtte forskning som gir basis for produkter som bidrar til et helsefremmende kosthold hos forbrukerne, som gir økt livskvalitet samtidig som mattryggheten ivaretas. Sammenhengen mellom mat, helse og livskvalitet er et område som er stadig mer i fokus. Det er behov for å øke forskningsinnsatsen for å dokumentere biologiske og helsemessige effekter av mat generelt og av næringsstoffer, samt tilsettingsstoffer og andre stoffer med biologisk aktivitet. Nye produkter bør utvikles basert på denne kunnskapen. Det er spesielt behov for dokumentasjon av egenskaper til ulike stoffer i maten og egenskaper til ingredienser/tilsettingsstoffer. Ernærings- og forbrukerforskning som gir grunnlag for utvikling av et variert tilbud av produkter til ulike befolkningsgrupper blir viktig. Forskning for å klargjøre helseeffekt av og forbrukernes reaksjoner på genmodifiserte matprodukter er inkludert i satsingen. Forbrukerne må sikres trygg mat og helsemessig gunstig mat av riktig kvalitet gjennom en miljømessig og etisk akseptabel matproduksjon. Forskning for å øke kunnskap om forekomst og optimal kontroll med sykdomsfremkallende parasitter og mikroorganismer og forebygging av matallergi/intoleranse vil være viktig. Det vil også bli fokus på uakseptabelt innhold av fremmedstoffer i maten, og fremmedstoffenes innvirkning på helsen. 3.6 Innovasjon i offentlig sektor/matforvaltningen Regelverket for norsk matproduksjon fastsettes i stor grad globalt (Codex Alimentarius) og regionalt nivå (EU/EØS-bestemmelser)og i den internasjonale plantehelsekonvensjonen. Programmet skal bidra til å danne grunnlaget for at regelverket i Norge og internasjonalt skal være tuftet på forskningsbasert kunnskap av høy kvalitet. Norge må bidra med slik forskningsbasert kunnskap i disse fora for å gi optimale rammebetingelser for norsk matproduksjon. For sjømat er det viktig at beskyttelsesprinsipper baseres på en separat og forskninsgsbasert risikovurdering. For landbruksbasert mat er det viktig at beskyttelsesprinsipper inkluderer de særegne forhold som finnes i vårt land. Matforvaltningen vil ha behov for kunnskap på mange områder som er trukket fram under de øvrige temaene. Dette gjelder blant annet plantehelse, dyre-/fiskehelse og -velferd, mattrygghet og matkvalitet. I tillegg vil forvaltningen ha behov for forskning innenfor temaer som risiko (risikovurdering, -håndtering og -kommunikasjon). 8

9 4. Næringslivets og forvaltningens medvirkning Økt innovasjon i næringslivet og i matforvaltningen er det sentrale målet for programmet. Det betyr at næringene og matforvaltningen må være sentrale aktører i prioritering og finansiering av forskningen i programmet. De ulike næringene som er målgruppe for programmet, er godt representert i planlegging av programmet slik at deres prioriteringer får en fremtredende plass i programplanen. Næringene må også sikres et flertall av representantene i programstyret som skal drifte programmet senere. Dette betyr at næringene vil ha en avgjørende rolle ved prioritering av satsingsområder innenfor programmets kompetansebyggende ansvarsfelt og ved tildeling av prosjektmidler. Brukerstyrt forskning (BIP) og kompetanseprosjekter med brukermedvirkning (KMB) vil være de viktigste virkemidlene for den næringsrettede forskningen. BIP skal bidra til å utløse bedrifts- og samfunnsøkonomiske potensial som ligger i næringene. KMB skal bidra til kompetanseheving i FoU-miljøene på områder som næringene prioriterer. Det bør gis mulighet for tette koblinger mellom forskere og bedrifter ved at forskere arbeider i industrien i perioder. Forvaltningens forskningsbehov vil bli ivaretatt ved at matforvaltningen er representert i planleggingen av programmet og i programstyret. Videre vil matforvaltningen utarbeide årlige innspill med prioriteringer av sine FoU-behov. For matforvaltningen vil sannsynligvis forskerprosjekter være det viktigste virkemiddelet. Næringene vil også få en aktiv medvirkning gjennom tett samarbeid og koordinering med Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond, Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter og midler over Jordbruksavtalen. 5. Internasjonalt samarbeid Forskning rettet mot matproduksjon vil ha en rekke interessante muligheter for internasjonalt samarbeid og virkemidler. Det nye programmet må formes både for å finne sin unike plass i en internasjonal sammenheng og for å få størst mulig utbytte av de internasjonale virkemidlene på matområdet. Det internasjonale samarbeidet skal være en integrert del for å dekke de nasjonale behov for kompetanseoppbygging og for den næringsrettede satsingen på innovasjon. 5.1 EUs 7. rammeprogram (7RP) Denne aktiviteten er under planlegging og vil få oppstart i Det planlegges med en vesentlig større budsjettramme enn for 6. rammeprogram. Norge er aktiv med innspill til det nye rammeprogrammet. Det blir viktig med god koordinering mellom næringsmiddelforskningen i 7RP og det nye programmet i Forskningsrådet. Matprogrammet må få en fleksibilitet som ivaretar denne muligheten. 5.2 EUs ERA-NET prosjekter innenfor matområdet Norges forskningsråd er med i tre ERA-NET prosjekter med tilknytning til mat. Dette gjelder: SAFEFOODERA (Forming a European platform for protecting consumers against health risks) Core Organic (Joining resources to improve research in organic food and farming) ERA PG (Plant Genomics fertile for collaboration) 9

10 Ansvaret for ERA PG ligger i FUGE, mens ansvaret for oppfølging innenfor SAFEFOODERA og Core Organic vil ligge i det nye Mat-programmet. I løpet av programperioden kan det bli aktuelt med transnasjonale utlysninger innenfor utvalgte tema der midler fra programmet må brukes. 5.3 EUREKA Programmet vil prioritere EUREKA-prosjekter med deltagelse av norske næringsaktører på lik linje med nasjonale prosjekter. 5.4 Internasjonalt bilateralt samarbeid Med midler fra LMD vil det i 2005 bli etablert et forskningssamarbeid mellom USA og Norge blant annet innenfor mattrygghet. Norge har bilaterale avtaler om forskningssamarbeid med flere land. Innenfor marin sektor vil samarbeid med Japan og Kina være av spesiell interesse. 5.5 Nordisk samarbeid Nordisk kontaktorgan for jordbruksforskning (NKJ): NKJ er et kontakt- og samarbeidsorgan for de fem nordiske lands forskningsfinansierende organ innen matområdet på landbrukssida. NKJ har egne utlysninger, men prosjektene må finansieres med nasjonale midler. Matprogrammet vil være det faglige kontaktpunktet for Norges del. Nordisk innovationscenter (NICe): Forskningsrådet er involvert i NICes næringsrettede satsing på forskning innenfor mattrygghet. Satsingen bygger på felles prioritering i de nordiske land. I tillegg finansierer NICe andre næringsrettede prosjekter rettet mot den nordiske næringsmiddelindustrien. Nordisk Arbejdsgruppe for Fiskeriforskning (NAF): NAF gir råd og initierer aktiviteter innenfor forskning og utvikling i fiskerisektoren. Nordforsk: Nordforsk etableres som et nytt nordisk organ fra og med Nordforsk vil bli et viktig instrument for å fremme Norden som en førende region for forskning uavhengig av tema. 6. Virkemidler Virkemiddelbruken i Forskningsrådet er under revisjon, herunder virkemidler for den innovasjons- og næringsrettede forskningen. Virkemidler innenfor programmet vil bli: Brukerstyrte innovasjonsprosjekter (BIP) Kompetansebyggende virkemidler. Dette kan gjelde forskerprosjekter, kompetanseprosjekter med brukermedvirkning (KMB) og strategiske program. KMB blir det viktigste kompetansebyggende virkemiddelet i programmet. Forskerprosjekter kan brukes for spesielle utlysninger rettet mot forvaltningens behov for forskning. Programmets rolle i strategiske programmer vil bli avklart senere I tillegg vil SkatteFUNN være et viktig virkemiddel som skal koordineres med de brukerstyrte innovasjonsprosjektene i programmet. Det er viktig at kompetansebygging skjer både i brukerstyrte prosjekter og i de kompetansebyggende prosjektene. De kompetansebyggende prosjektene skal bidra til at FoUmiljøene har den kompetansen som næringen og forvaltning etterspør i et 5-10 års perspektiv. Doktorgradsutdanning og post. doc. aktivitet vil være sentrale oppgaver for det nye 10

11 programmet. Her vil universitetene ha en viktig oppgave. Videre vil det være viktig med internasjonal mobilitet i prosjektene. Dette gjelder både forskningsopphold for norske stipendiater/forskere ved utenlandske FoU-institusjoner og opphold for utenlandske forskere i Norge. En viktig del av den kompetansebyggende aktiviteten er å få fram forskertalenter som ønsker og har evne til å bruke forskningsresultater som grunnlag for kommersielle muligheter. Programmet skal bidra til utstrakt samarbeid med virkemiddelorgan som legger til rette for kommersialisering av forskningsresultater. For å sikre kvalitetsmessig god forskning skal det være konkurranse om alle prosjektmidler. Dette gjelder både brukerstyrte og kompetansebyggende prosjekter. For brukerstyrte prosjekter skal regelen være at flere bedrifter eller eventuelt en bransje samarbeider i hvert enkelt prosjekt. Kun unntaksvis skal prosjektsøknader fra enkeltbedrifter støttes. For de kompetansebyggende virkemidler skal samarbeid mellom ulike FoU-miljøer være et viktig kriterium for å fremme spisskompetanse og unngå unødig parallell oppbygging av kompetanse. Samarbeid med bedrifter og FoU-miljøer i utlandet vil få økt betydning og vil være et viktig kriterium for seleksjon av søknader, spesielt på områder der Norge har svak kompetanse. Det må sikres god koordinering med virkemidlet strategiske program. Felles tematiske utlysninger gjennom de ERA-NET prosjektene som Forskningsrådet deltar i, skal prioriteres. Det skal legges avgjørende vekt på å utløse det store potensialet for forskningsmessig og næringsmessig synergi mellom de marine og de landbruksbaserte næringene. 7. Samarbeid, avgrensning og synergier Internt i Forskningsrådet For et så omfattende program og sentralt tema som mat er, vil det være behov for avklaring av ansvar, samarbeid og koordinering innenfor en rekke områder samtidig som muligheter for synergi må stimuleres på tvers av de ulike programmene. Havbruk. Havbruksprogrammet skal ta for seg oppdrett av laks og marine arter (inklusive fiskehelse og -velferd i oppdrettsnæringen) og omsetning av lite bearbeidet sjømat fra oppdrett. Matprogrammet vil ha ansvar for foredling av råvarer fra havbruksnæringen og omsetning av slike produkter. Det vil bli behov for avgrensninger og samarbeid på mange områder mellom de to programmene; ikke minst for den samlede markedsforskningen innenfor den marine sektoren. VAREMAT. Dette programmet har i dag ansvar for forskning knyttet til leverandørindustri til næringsmiddelindustrien. Det bør avklares om leverandørindustrien til næringsmiddelindustrien og primærnæringene har størst fordel av samarbeid med leverandørindustri til andre bransjer eller om leverandørindustri og næringsmiddelindustri bør legges som en viktig klynge inn i det nye Matprogrammet. Fra og med 2006 legges aktiviteten inn i den nye satsingen Bred arena. SkatteFUNN. SkatteFUNN som er indirekte og rettighetsbasert, skal være førstevalg av virkemiddel for næringene innenfor matområdet. Næringene bruker Matprogrammet primært for mer forskningstunge prosjekter og der flere bedrifter samarbeider om felles innovasjoner. Det vil være en viktig oppgave å sørge for at næringslivet bruker begge virkemidlene innenfor ulike deler av det samme prosjektet. 11

12 Program Næringsutvikling basert på arealressursene: Dette nye programmet vil få ansvar for forskning rettet mot politikkutforming generelt inklusive matområdet. Dette gjelder for eksempel internasjonal handelspolitikk inklusive WTO. Kommersialisering av FoU-resultater (FORNY): Programmets mål er å øke verdiskapingen ved å kommersialisere forskningsbaserte forretningsideer med stort markedspotensial. Spesielt den kompetansebyggende delen av det nye Matprogrammet vil ha behov for gode koblinger til FORNY. Program for mobilisering for FoU-relatert innovasjon (MOBI): MOBI har som hovedmål å bygge opp forskningsprosjekter i bedrifter med liten FoU-aktivitet (særlig innenfor SMBsektoren) i samarbeid med FoU-miljøer. MOBI er derfor et viktig virkemiddel for næringslivet innenfor matproduksjon. Samarbeid om strategiske program: Vurdering av framtidas bruk av strategiske program vil bli en sentral del av Forskningsmeldingen som kommer våren Det nye programmet vil sitte med kjernekunnskap om viktige områder for kompetansebygging på kort og noe lengre sikt innenfor matområdet. Programmet bør derfor trekkes aktivt inn i bruken av strategiske program. Samarbeid om mer grunnleggende næringsmiddelforskning: Det vil fortsatt være behov for mer grunnleggende forskning innenfor matområdet. Det må avklares om slik forskning har mest synergi med næringsrettet næringsmiddelforskning at den bør legges til Matprogrammet eller om den bør skilles ut som en egen aktivitet i Vitenskapsdivisjonen. Et eksempel på slik forskning er Mat og helse -delen i dagens Næringsmiddelprogram. Denne aktiviteten planlegges videreført som en del av det nye Matprogrammet. Funksjonell genomforskning i Norge (FUGE): FUGE skal bidra til samhandling mellom FoU-miljøer og næringsliv og en målrettet oppbygging av de tematiske satsningene grunnforskning (inkl. bioinformatikk), marint og medisinsk. Havet og kysten. Programmet skal fremskaffe kunnskap som danner grunnlag for den langsiktige forvaltning av marine ressurser. Spesielt for fangstdelen og kunnskapsutvikling om miljøgifter som risikofaktorer i sjømat vil Matprogrammet ha behov for koordinering med programmet Havet og kysten. Landskap i endring - bruk og forvaltning av kulturmiljø og naturressurser (LANDSKAP): Programmet skal gi kunnskap som støtter utviklingen av en helhetlig og langsiktig bruk og forvaltning av kulturmiljø og naturressurser. Folkehelse: Programmet planlegges gjennomført i perioden Fysisk aktivitet, ernæring/kosthold og sosial ulikhet vil være hovedtemaer i dette nye programmet, og det blir behov for samarbeid med Matprogrammet. Miljø, arbeid og helse: Programmet planlegges gjennomført i perioden Programmet vil fokusere på hvordan ulike miljøfaktorer påvirker vår helse. Dette kan også gjelde miljøfaktorer i maten. Eksterne samarbeidsforhold Innovasjon Norge (Verdiskapingsprogrammet for mat og satsinger innenfor marin sektor). Ny samarbeidsavtale mellom Forskningsrådet og Innovasjon Norge og ansettelse av Forskningsrådets regionale representanter ved en del av regionkontorene til Innovasjon Norge 12

13 bør gi helt nye muligheter for program- og prosjektsamarbeid. Forskningsrådet vil ha hovedfokus på den næringsrettede forskningen mens Innovasjon Norge har primærfokus på næringsrettet utviklingsarbeid. Mange næringsrettede prosjekter som bedrifter eller bransjer ønsker å gjennomføre inkluderer både forskning og utvikling. For slike prosjekter må de to institusjonene sørge for smidige modeller for samfinansiering. Mattilsynet: Matforvaltningen er omorganisert. I den nye matforvaltningen diskuteres det om rammen rundt den forvaltningsrettede forskningen på mattrygghet som ligger i dagens program Næringsmidler, bør utvides tematisk. Det vil også være et avgjørende spørsmål om Mattilsynet ønsker å legge en slik satsing inn i et næringsrettet program i Forskningsrådet. Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter/forskningsmidler over Jordbruksavtalen. Gjennom Jordmatutlysningen høsten 2004 er det lagt et godt og konstruktivt grunnlag for felles satsinger som kan utvikles videre som en del av det nye programmet. Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF): Det er utviklet gode samarbeidsrelasjoner mellom flere av de nåværende program i Forskningsrådet og FHF. For å utvikle samarbeidet videre må FHF og Forskningsrådet gjennomføre felles og tidsmessig sammenfallende planleggingsprosesser. Samarbeidsmodellen som er utviklet mellom Forskningsrådet og Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter for Jordmatsatsingen, bør kunne være et viktig grunnlag for utvikling av en lignende modell for forskningssamarbeidet også på det marine området. 8. Økonomisk ramme Økonomisk ramme for det nye programmet (nullvekst og vekstalternativ) går fram av Forskningsrådets budsjettforslag for Programmet planlegges finansiert med midler fra Landbruks- og matdepartementet (LMD), Fiskeri- og kystdepartementet (FKD), Nærings- og handelsdepartementet (NHD) og Helse- og omsorgsdepartementet (HOD). I et nullvekst budsjett vil rammen være på ca 130 mill. kroner pr år, mens vekstforslaget gir en ramme på ca 170 mill. kroner pr år. Dette er betydelige beløp som skyldes at det samlede ansvarsområdet for det nye programmet er stort. Nullvekstbudsjettet tilsvarer imidlertid kun en promille av verdien av den samlede matproduksjonen i Norge. I disse forslagene er det ikke inkludert midler til strategiske institutt- og universitetsprogram innenfor matområdet. Midler til forvaltningsrettet forskning på mattrygghet som i dag kanaliseres fra LMD til Mattilsynet og videre til Forskningsrådet, er heller ikke inkludert. Programplanen er skrevet med henblikk på at den forvaltningsrettede forskningen videreføres med øremerkede midler ut over rammen for det ordinære programmet. Programmet vil også forvalte prosjektmidler innenfor utvalgte satsingsområder fra Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter, Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond og midler over Jordbruksavtalen etter nærmere avtale med fondsstyrene. Programmet skal virke utløsende for næringens bruk av midler til forskning, og næringene vil bruke betydelige midler i brukerstyrte prosjekter og i kompetanseprosjekter med brukermedvirkning. 13