FORVALTNINGSREVISJON AV ROGALAND FYLKESBIBLIOTEK

FORVALTNINGSREVISJON AV ROGALAND FYLKESBIBLIOTEK ROGALAND FYLKESKOMMUNE OKTOBER 2010

Forsidefoto: Stock Exchng

INNHOLD Denne rapportens målgrupper er kontrollutvalget, andre folkevalgte, formelt ansvarlige i administrasjonen og utførende fagfolk i administrasjon. Rapporten er et offentlig dokument og skal være tilgjengelig også for media og andre interesserte. Behovene varierer, men her er en leserveiledning med to nivåer for hvor dypt rapporten kan behandles: 1. Innholdsfortegnelsen, sammendraget og fylkesrådmannens kommentarer 2. Hovedrapporten med innledning, fakta og vurderinger, samt vedlegg Innhold... 3 Sammendrag... 4 Rådmannens kommentar... 6 Rapporten... 7 1.1 Innledning... 8 1.1.1 Formål og problemstillinger... 8 Revisjonskriterier og metode... 8 1.2 Faktabeskrivelse... 10 1.2.1 Rogaland fylkesbibliotek... 10 1.2.2 Historikk og organisering... 11 1.2.3 Fylkesbiblioteket og lovbestemte oppgaver... 15 1.3 Vurderinger og anbefalinger... 21 Vedlegg... 23 Fylkesbiblioteket - 3 - Rogaland fylkeskommune

SAMMENDRAG Bakgrunn: Fylkesbibliotekene skal ivareta den offentlige folkebibliotekvirksomheten på fylkeskommunalt nivå. De skal ha en samordnende funksjon, supplere og støtte de kommunale folkebibliotekene. Fylkesbibliotekene skal bidra til at folkebibliotekene på best mulig måte kan oppfylle sin overordnede målsetting: Å fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet. Formål: Formålet med dette revisjonsprosjektet er å se på hvordan Rogaland fylkesbibliotek fungerer etter målsettingene, og hvordan det løser sine oppgaver. Fylkesbibliotekene er pålagt oppgaver i lov om folkebibliotek og ved sentrale veiledninger: ivareta fjernlånsvirksomheten i fylket organisere bibliotekenes lånesamarbeid stå ansvarlig for sin del av den felles plan for anskaffelse og oppbevaring av litteratur gi råd til lokale myndigheter, yte bibliotekfaglig veiledning og assistanse, og arrangere møter og kurs om bibliotekspørsmål. ha et organisert samarbeid mellom fylkesbiblioteket og fylkeskommunens skoleledelse. Samarbeidet mellom fylkesbiblioteket og de statlige skolemyndighetene i fylket skal sikres ved avtaler, slik at fylkesbibliotekets faglige kompetanse stilles til rådighet for skolemyndighetene. gi uttalelser vedrørende fordeling av statlige midler, og bistå statlige myndigheter ved utredning og planlegging. Oppgaver Oppgavene fylkesbiblioteket er pålagt gjelder fremdeles, men har i Rogaland endret karakter i takt med samfunnsutviklingen ellers de siste årene. Fjernlånet ivaretas i praksis av Stavanger bibliotek etter avtaler med fylkeskommunen, i den grad de enkelte folkebibliotek har behov for bistand. Dette er ikke lenger så aktuelt, idet det enkelte bibliotek bestiller fjernlån direkte fra eierbiblioteket via nettet. Den største utfordringen for det enkelte bibliotek i dag er transporten av bøkene. Fra folkebibliotekene blir det gitt uttrykk for at fylkesbiblioteket har en viktig oppgave med å legge til rette for kompetanseheving for folkebibliotekene. En annen viktig oppgave framover vil være å bidra til en hensiktmessig transportordning i forbindelse med fjernlån. Fylkesbibliotekets rolle som rådgiver og koordinator for folkebibliotekene blir også fremhevet. Fylkesbiblioteket - 4 - Rogaland fylkeskommune

Det skal være et organisert samarbeid mellom fylkesbiblioteket og fylkeskommunens skoleledelse. I Rogaland fylkeskommune er det ikke noen slike formelle avtaler. Det er også anbefalt formell kontakt mellom fylkesbiblioteket og statlige skolemyndigheter i fylket. Heller ikke her er det inngått konkrete avtaler. Et bibliotek i endring: Rogaland fylkesbibliotek er i dag ikke en egen institusjon med egen boksamling. Det går i stedet inn som en ressursenhet i fylkeskommunens oppgave som regional utviklingsaktør. Fylkesbiblioteket er organisert som en del av kulturseksjonen i fylkeskommunen, som en del av en faggruppe som ledes av den som nå er sjef for fylkesbiblioteket. Dette er en institusjon som er svært forskjellig organisert fra fylke til fylke, og det er også en institusjon som for tiden er i endring rent lovmessig. Dagens organisering og oppgaver for fylkesbiblioteket i Rogaland er for øvrig i stor grad sammenfallende med de endringer som Stortingsmelding 23 (2008-2009) legger opp til for framtidig drift av fylkesbibliotek. Etter vår mening er fylkesbiblioteket en organisasjon som utfører de oppgaver lover og regler tilsier i takt med samfunnsendringer. Vi anbefaler Rogaland Fylkeskommune å vurdere fylkesbibliotekets framtidige oppgaver og organisering i lys av Bibliotekmeldingen å videreutvikle oppgavene med rådgivning og kompetanseutvikling å vurdere en hensiktsmessig transportordning for fjernlån å etablere et tettere samarbeid med fylkeskommunens skoleledelse og statlige skolemyndigheter i fylket Fylkesbiblioteket - 5 - Rogaland fylkeskommune

FYLKESRÅDMANNENS KOMMENTAR Følgende kommentar er mottatt fra fylkesrådmannen, datert 17.11.2010 Fylkesrådmannen er fornøyd med forvaltningsrevisjonsprosjektet, og syns det har vært hyggelig og nyttig å bli invitert til å delta i denne prosessen. Vi ser at prosjektet er relevant for virksomheten. Informasjonen er så langt vi kan se korrekt og gir en riktig beskrivelse av fylkesbiblioteket. Rogaland fylkeskommune har fått følgende anbefalinger: Å vurdere fylkesbibliotekets framtidige oppgaver og organisering i lys av Bibliotekmeldingen. Å videreutvikle oppgavene med rådgivning og kompetanseutvikling Å vurdere en hensiktsmessig transportordning for fjernlån Å etablere et tettere samarbeid med fylkeskommunens skoleledelse og statlige skolemyndigheter i fylket. Konklusjonene som rapporten har kommet fram til er i samsvar med de utfordringer vi ser selv i evaluering av fylkesbibliotekets virksomhet, og vi tar disse anbefalingene med i videre planlegging av fylkesbibliotekets tjenester. Fylkesbiblioteket - 6 - Rogaland fylkeskommune

RAPPORTEN Fylkesbiblioteket - 7 - Rogaland fylkeskommune

1.1 INNLEDNING Rogaland Revisjon IKS 1.1.1 FORMÅL OG PROBLEMSTILLINGER Fylkesbibliotekene har som oppgave å ivareta den offentlige folkebibliotekvirksomheten på fylkeskommunalt nivå. Ved å stille fagkunnskap og samlinger gratis til disposisjon skal fylkesbibliotekene bidra til at folkebibliotekene på best mulig måte kan oppfylle sin overordnede målsetting: Å fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet. Fylkesbibliotekene skal videre ha en samordnende funksjon, supplere og støtte de kommunale folkebibliotekene. I plan for forvaltningsrevisjon for 2009 er det tatt med et forvaltningsrevisjonsprosjekt hvor fokus er på hvordan Rogaland fylkesbibliotek fungerer i forhold til formålet og hvordan det løser sine oppgaver. Mandat for gjennomføring av prosjektet ble vedtatt av kontrollutvalget i møte 19.11.2009. Formålet med dette prosjektet er å kartlegge fylkeskommunens organisering av- og rutiner for arbeidet i fylkesbiblioteket, samt vurdere hvordan fylkesbiblioteket fungerer i forhold til formålet og hvordan det løser sine oppgaver. I tillegg til formålet, framgår det av kontrollutvalgets bestilling at følgende problemstillinger skal besvares: Hvordan utfører Rogaland fylkesbibliotek sine oppgaver etter bibliotekloven? o Herunder reglement for fylkesbibliotek (veiledende retningslinjer). Hvordan utfører Rogaland fylkesbibliotek andre oppgaver (pålagt av fylkeskommunen)? Hvilke forbedringer kan eventuelt gjennomføres i anførte forhold? REVISJONSKRITERIER OG METODE Revisjonskriteriene er krav eller forventninger som brukes for å vurdere funnene i undersøkelsene. Revisjonskriteriene skal være begrunnet i, eller utledet av, autoritative kilder innenfor det reviderte området, f. eks lovverk og politiske vedtak. I dette prosjektet er følgende kriteriegrunnlag anvendt: Lov om folkebibliotek Reglement for fylkesbibliotek - veiledende retningslinjer Forskrift om bibliotekstatistikk Rogaland fylkesbibliotek årsmelding 2009 Politiske vedtak og administrative retningslinjer i fylkeskommunen. Stortingsmelding 23 (2008-2009), stortingsmelding 20(2009-2010) Høringsbrev om endring i bibliotekloven, datert 28.5.2010(pågående) Avtaler fra 2005 og 2010 mellom Rogaland fylkeskommune og Stavanger bibliotek Fylkesbiblioteket - 8 - Rogaland fylkeskommune

Metodisk er det benyttet intervju/spørreskjema overfor folkebibliotek som er brukere av fylkesbiblioteket og dokumentgransking. En nærmere omtale av kriterier, metode og kildehenvisninger ligger i rapportens vedlegg. Vår samlete vurdering er at metodebruk og kildetilfang har gitt et tilstrekkelig grunnlag til å besvare prosjektets formål og de problemstillinger kontrollutvalget vedtok. Fylkesbiblioteket - 9 - Rogaland fylkeskommune

1.2 FAKTABESKRIVELSE 1.2.1 ROGALAND FYLKESBIBLIOTEK Fylkesbiblioteket skal være et bindeledd mellom statlige og kommunale bibliotek. I Norge er det svært mange bibliotek, både på statlig og kommunalt nivå, og Rogaland fylke er ikke noe unntak. Folkebibliotek: Rogaland fylke: 26 hovedbibliotek og 29 filialer Skolebibliotek: Folkebibliotek: 26 242 hovedbibliotek skolebibliotek, og 19 29 av filialer skolebibliotekene er kombinasjonsbibliotek med Skolebibliotek: folkebiblioteket. 242 skolebibliotek, 19 av disse er kombinerte skole-/folkebiblioteket. Fylkesbiblioteket 1 som institusjon er pålagt oppgaver i lov om folkebibliotek, og i veiledninger som utfyller loven. Lovens 8 stadfester at alle fylkeskommuner skal ha et fylkesbibliotek som skal være ledet av en fagutdannet biblioteksjef. Dette kravet ble noe moderert med en endring i loven i august 2003. Det ble åpnet adgang for at kulturdepartementet forsøksvis kan gjøre unntak fra kravet om at alle fylker skal ha et fylkesbibliotek. Rogaland fylkeskommune har ikke noe unntak fra loven. Fylkeskommunen fastsetter eget reglement for fylkesbiblioteket, men dette må være i samsvar med departementets retningslinjer for bibliotekdriften. Det betyr i praksis at det er enkelte oppgaver det er lovbestemt at fylkesbiblioteket skal ivareta, og i Rogaland er det hovedretningslinjene som gjelder i tillegg til særlige avtaler. I loven er det sagt at fylkesbiblioteket skal: ivareta fjernlånsvirksomheten i fylket organisere bibliotekenes lånesamarbeid stå ansvarlig for sin del av den felles plan for anskaffelse og oppbevaring av litteratur gi råd til lokale myndigheter, yte bibliotekfaglig veiledning og assistanse, og arrangere møter og kurs om bibliotekspørsmål. ha et organisert samarbeid mellom fylkesbiblioteket og fylkeskommunens skoleledelse. Samarbeidet mellom fylkesbiblioteket og de statlige skolemyndighetene i fylket skal sikres ved avtaler, slik at fylkesbibliotekets faglige kompetanse stilles til rådighet for skolemyndighetene. gi uttalelser vedrørende fordeling av statlige midler, og bistå statlige myndigheter ved utredning og planlegging. 1 Lov om folkebibliotek av 20.12.1985, og reglement for fylkesbibliotek veiledende retningslinjer godkjent av Kultur-og kirkedepartementet 24.10.2007. Fylkesbiblioteket - 10 - Rogaland fylkeskommune

1.2.2 HISTORIKK OG ORGANISERING Fylkesbiblioteket var lokalisert sammen med Stavanger bibliotek frem til 2004, og de hadde egen boksamling i biblioteket. Det var samme person som var fylkesbibliotekar, sjef for Stavanger bibliotek, og leder for Stavanger kulturhus! Rogaland fylkesbibliotek er i dag er organisert som en egen faggruppe under kulturseksjonen i fylkeskommunen, og har arbeidssted i fylkeskommunens lokaler. Endringen der fylkesbiblioteket flyttet til fylkesadministrasjonen skjedde i kjølvannet av at loven om folkebibliotek ble endret, og muligheten til forsøksvis å gjøre unntak fra kravet om å ha fylkesbibliotek ble innført. I tillegg ble det markert at det var fylkeskommunen som hadde ansvaret for å ha et fylkesbibliotek. Dette førte til at noen fylkesbibliotek i Norge endret karakter. Dette har igjen blitt slik at institusjonen fylkesbibliotek ikke er det samme i de enkelte fylker. I Rogaland er det tre stillinger som er øremerket oppgaven som fylkebibliotek, mens det i andre fylker er egne bibliotek med bortimot tjue ansatte og store bokog mediesamlinger, der de også ekspederer fjernlånet. Fylkesbiblioteket hadde i utgangspunktet fire årsverk. De skulle utføre alle oppgavene som er lagt på fylkesbiblioteket etter reglementet for fylkesbibliotek. Det var forutsatt at det var Rogaland fylkesbibliotek som i tillegg er ansvarlig for Den kulturelle skolesekken i Rogaland, ordningen med kunstnerboliger, prosjektmidler og litteraturstipend. I dag er hovedansvaret for Den kulturelle skolesekken i en annen faggruppe. Nedenfor vises ressursene fylkesbiblioteket i Rogaland har oppgitt i årsmeldingen fra 2009: Tabell 1 Ressurser i 1000 kroner 2005 2006 2007 2008 2009 Driftsutgifter 4073 4601 4930 4337 3956 Driftsinntekter 250 921 533 1174 396 Netto driftsutgifter 3823 3680 4397 3163 3560 Årsverk faste stillinger 4 4 4 3 3 Regnskapstallene varierer fra år til år. Dette er dels avhengig av hvor store arrangementer som er holdt, både på inntekts- og utgiftssiden, men det kan også være forskjellig føring i henhold til at fylkesbiblioteket har endret karakter og blitt omorganisert. Driftsbudsjettet for 2010 er ikke sammenlignbart, idet dette gjelder hele faggruppen, og inneholder store overføringer til museer i fylket. Rogaland fylkesbibliotek omorganiserte i 2009. Nå er fylkesbiblioteksjefen, som person, ikke som fylkesbiblioteksjef, leder for en faggruppe i kulturseksjonen. Gruppen består av fem til seks personer, avhengig av om de har prosjektmedarbeider eller ikke. Tre i denne faggruppen arbeider hovedsakelig for fylkesbiblioteket. Dette fremgår også av Fylkesbiblioteket - 11 - Rogaland fylkeskommune

årsmeldingen til fylkesbiblioteket fra 2009, der det er angitt at fylkesbiblioteket i Rogaland har tre årsverk. Det betyr at de oppgavene Rogaland fylkesbibliotek har i forbindelse med for eksempel Den kulturelle skolesekken i Rogaland, ikke direkte er lagt til fylkesbiblioteket, men til faggruppen i kulturseksjonen, som ledes av nåværende fylkesbiblioteksjef. Disse endringene har skjedd såpass raskt at de ikke er fanget opp av alle. Til og med på hjemmesidene til fylkeskommunen, er det forskjellig beskrivelse av fylkesbibliotekets oppgaver, siden som viser organiseringen i fylkeskommunen har tatt opp endringene: Kulturseksjonen er fylkeskommunens kulturorgan. Den har oppgaven med saksbehandling og rådgivning på en rekke felt. Fylkesbiblioteket er integrert i kulturseksjonen. I årsmelding fra 2009 viser fylkesbiblioteket i Rogaland følgende aktiviteter: Tabell 2 Årsrapport frå fylkesbiblioteket 2005 2006 2007 2008 2009 Mottatte fjernlånsbestillinger 6677 6367 6396 6639 6541 Utlån flyktningdepot 5200 3750 3380 3800 7289 Antall kunstnere i kunstnerbolig 15 16 15 8 18 Antall møter/kurs 15 13 12 10 22 Antall deltakere 927 761 759 1663 1443 Besøk i Rogalandskommuner 92 40 64 43 18 Statistikken som gjelder fjernlån og utlån i flyktningedepot, utføres av Stavanger bibliotek. Det er også verdt å merke seg fylkesbibliotekets besøk hos folkebibliotekene i kommunene går drastisk ned, mens antallet møter/kurs har økt. Antall deltakere på kurs viser at kursene er aktuelle for flere enn ansatte i folkebibliotekene. Rogaland fylkesbibliotek har ikke egen bok eller mediasamling lenger. Plikten til å ha egne samlinger og å bygge opp samlinger etter den såkalte emnefordelingsplanen ble fjernet fra forskriftene i 2007. 1.2.2.1 ABM-UTVIKLING Lov om folkebibliotek omfatter alle nivå av bibliotekvirksomheten: kommunens lokale folkebibliotek, fylkeskommunenes regionale fylkesbibliotek og sentrale bibliotek- og veiledningstjenester som staten har ansvar for. Statens ansvar har etter en lovendring i 2003, vært gitt til det som kalles ABM-utvikling. ABM- står for arkiv-, bibliotek- og museumsutvikling. De har blant annet ansvaret for samlet statistikk for landets bibliotek. Ellers er ABM -utvikling opprettet for å lage et system til en samlet digitalisering av bibliotekmateriale, også bøker. Systemet skal også gjelde riksarkivets bevaringsver- Fylkesbiblioteket - 12 - Rogaland fylkeskommune

dige dokumenter og museenes digitalisering. ABM-utvikling har medført en del arbeid for fylkesbibliotekene. ABM-utviklings ansvar for å ivareta statens oppgaver etter bibliotekloven, opphører ved årsskiftet 2010/2011. Målet var at ABM-utvikling skulle etablere et program for arkiv, bibliotek og museer innen 2008. Dette er nå gjort, og ABM-utvikling avvikles i sin nåværende form. Lov om folkebibliotek 13 er foreslått endret til ikke lenger å gi det statlige ansvaret til ABM-utvikling. I loven vil det stå at det statlige ansvaret ligger der hvor departementet beslutter. Oppgaven med å digitalisere bøker, holde oversikt over tilgjengelig litteratur, frikjøp av vernet materiale for digitalisering og samordning med arkiv og museum, er overført til Nasjonalbiblioteket fra og med 1.7.2010. De andre deltakerne, arkiv og museum, skal også sentralisere sin virksomhet. Samarbeid mellom arkiv, bibliotek og museer skal bestå på nasjonalt plan. Lovendringen fører ikke med seg direkte endringer i de lovbestemte oppgavene til fylkesbiblioteket. ABM-utvikling har i sin bibliotekmelding fra 2006 sett for seg at fremtidens folkebibliotek vil fungere på to plan: Tabell 3 Bibliotekets fremtid? 1.2.2.2 FYLKESBIBLIOTEKET I ENDRING? Rogaland fylkekommune organiserte biblioteket som en integrert del av kulturseksjonen i fylkeskommunen, oppgaver har blitt sentralisert og endret. Det blir trolig flere endringer for fylkesbiblioteket i tiden fremover. Dette går frem av Kulturløftet til regjeringen, og er en oppfølgning av Stortingsmelding 23 (2008-2009), den såkalte bibliotekmeldingen. Stortingsmelding 23 (2008 2009) drøfter fremtiden til fylkesbibliotekene: Fylkesbiblioteket - 13 - Rogaland fylkeskommune

Departementet viser til at fylkesbiblioteka som institusjoner er heimla i folkebiblioteklova. I 1993 vart lova endra når det gjeld særskilde bibliotekoppgåver på regionalt nivå, slik at dei vart knytte til fylkeskommunen og ikkje fylkesbiblioteket. Departementet meiner at det no vil vere tenleg å gå vidare med denne utviklinga, slik at det i lovverket vert lagt vekt på å definere dei oppgåvene som skal løysast på fylkeskommunalt nivå, og ikkje kva institusjon som skal løyse dei. Ei slik lovendring og ei parallell utvikling med fleire interkommunale samarbeidsløysingar, vil medføre at fylkesbiblioteket ikkje lenger står fram som ein eigen institusjon, men etter kvart vert ein integrert del av den fylkeskommunale verksemda. Departementet meiner difor at det no er grunnlag for å avvikle fylkesbiblioteket i si noverande form, og i staden utvikle fylkeskommunens oppgåver som regional utviklingsaktør på bibliotekområdet. Dersom lovkravet om fylkesbibliotek vert fjerna, vil også kravet om at kvar fylkeskommune skal ha fagutdanna biblioteksjef, verte tilrådd oppheva. Det sies videre når det gjelder fylkeskommunens oppgaver på bibliotekområdet og om overføringer fra staten: Departementet meiner difor at midlane skal vere i fylkeskommunen og nyttast til å utvikle folkebiblioteka. Fylkeskommunen må ha midlar nok til å drifte nokre bibliotekrådgjevarar, men resten av midlane bør omfordelast til konkrete satsingar som styrkjer biblioteksektoren direkte, og som stør opp under overordna nasjonale målsetjingar. Det er likevel ei kjensgjerning at fylkeskommunane er svært ulike, og per i dag har dei ulike føresetnader for å fungere som utviklingsaktørar. 2 I 3 høringsbrevet til bibliotekmeldingen er det fremhevet at fylkesbibliotekene vil måtte ha sine viktigste oppgaver og roller som: koordinator, utviklingsaktør og innen kompetanseheving. Dette stemmer godt overens med de tilbakemeldinger som ble gitt fra folkebibliotekene i vår forespørsel om deres syn på fylkesbibliotekets viktigste roller og oppgaver generelt: Det er uttrykt behov for en regional bibliotekutvikler, en som ser regionen under ett og en som ikke blir slukt av all annen kultur, men som prioriterer bibliotek. Folkebibliotekene gir også konkrete forslag til fylkesbiblioteket som regional bibliotekutvikler, for eksempel å bidra til å utvikle metoder for brukermedvirkning digitalt og generelt. Fylkesbiblioteket bør oppmuntre til regionalt samarbeid om for eksempel lydbibliotek på ferjer og andre steder der tungtransporten naturlig tar en stopp. Bibliotekmeldingen er ennå ikke fulgt opp med noen lovendringer når det gjelder kravet eller oppgavene til fylkesbiblioteket. Bibliotekmelingen følges opp så langt det er mulig uten denne endringen, og dette viser seg blant annet i statsbudsjettet i forslaget til 2011: Som ledd i å nå målene for kulturpolitikken har regjeringen de siste årene fremmet flere stortingsmeldinger. Meldingene trekker opp utfordringer på de ulike feltene og peker på en rekke konkrete tiltak. Oppfølging av disse meldingene, som alle er 2 Mer av departementets vurderinger er tatt inn i vedlegget. 3 Høringsnotat, Kulturdepartementet, 28.05.2010 Fylkesbiblioteket - 14 - Rogaland fylkeskommune

behandlet i Stortinget, står sentralt også i budsjettet for 2011. På den listen som følger er også Stortingsmelding nr 23 - bibliotekmeldingen. Fylkesbiblioteket i Rogaland er ett av de fylkesbibliotek som allerede i stor grad har organisert seg i samsvar med de nye endringene i Stortingsmeldingen, i og med at de allerede er en integrert del av fylkeskommunens kulturseksjon. Det er likevel ikke sagt konkret hvilke av de lovbestemte oppgavene som skal tas bort, eller om fylkeskommunen skal koordinere disse, og eventuelt fordele økonomiske midler øremerket for å få oppgavene gjennomført. 1.2.3 FYLKESBIBLIOTEKET OG LOVBESTEMTE OPPGAVER Lov om folkebibliotek og veiledningen som er laget, gjelder fremdeles. De oppgavene som er listet opp foran, skal ivaretas av fylkesbiblioteket. Vi har i forbindelse med revisjonen sett at oppgavene blir håndtert forskjellig i de enkelte fylker, men har ikke foretatt noen direkte sammenligning. I dette prosjektet er det kun vurdert hvordan fylkesbiblioteket i Rogaland er organisert, og hvordan det ivaretar de oppgaver det er pålagt etter loven. 1.2.3.1 FJERNLÅN OG FELLES PLAN FOR INNKJØP En av de oppgavene fylkesbiblioteket skal ha, er å ivareta fjernlånsvirksomheten i fylket og organisere bibliotekenes lånesamarbeid. Fjernlån er i Stortingsmelding 23 (2008-2009) forklart å være et samarbeid mellom bibliotek der bibliotekene stiller samlingene sine til disposisjon for andre bibliotek gjennom lån mellom disse. Dette gir god utnyttelse av de felles bibliotekressursene som finnes, både nasjonalt og internasjonalt. En forutsetning er imidlertid at bibliotekene har et fornuftig selvforsyningsnivå. Fjernlån er ment å være et supplement til samlingene i bibliotekene, og ikke en erstatning for manglende ressurser lokalt. Fjernlån omfatter både digitalt og fysisk materiale. Bøker blir returnert til eierbibliotekene, mens kopier av digitalt materiale ikke blir returnert. Rogaland fylkesbibliotek har inngått en avtale der Stavanger bibliotek har utført det direkte utlånet av bøker m.m. fra egne og andres samlinger, på vegne av fylkesbiblioteket. Det ble inngått en avtale om dette allerede i 2005, etter at fylkesbiblioteket hadde flyttet ut av lokalene til Stavanger bibliotek. Avtalen fra 2005 gjaldt økonomiske overføringer til fylkesbibliotekets del av boksamlingene, og godtgjøring av ekstraarbeidet Stavanger bibliotek hadde i forbindelse med fjernlånet. Kravet om egne bok- og mediasamlinger ble tatt bort, og den teknologiske utviklingen gjør at i praksis tar de fleste folkebibliotek nå ansvaret for sine egne fjernlån. Det vil si at det ikke lenger går via fylkesbiblioteket, - eller Stavanger bibliotek. Dette medførte at fylkesbiblioteket, som fremdeles har ansvaret for å ivareta fjernlånvirksomheten i fylket, inngikk en ny avtale med Stavanger bibliotek som trer i kraft 1.1.2011. Denne avta- Fylkesbiblioteket - 15 - Rogaland fylkeskommune

len er i innhold nokså lik den forrige, men inneholder mye lavere økonomiske overføringer til Stavanger bibliotek, og har ikke lenger noen kompensasjon for å oppbevare egen bok- og mediasamling for fylkesbiblioteket, siden denne er utgått. Fylkesbiblioteket ønsker blant annet å benytte de pengene de får ekstra på grunn av ny redusert avtale, til å få i stand en transportordning for fjernlån av bøker mellom bibliotekene i fylket. Slik oppgaven med direkte fjernlån har utviklet seg, ser fylkesbiblioteket det som en ny måte å oppfylle lovens krav om at det skal ivareta fjernlån og organisere bibliotekenes lånesamarbeid. Folkebibliotekene opplever at fjernlånsordningen har endret seg betydelig De fleste bestiller nå bøkene de skal ha elektronisk og via datalister over tilgjengelig litteratur, fra et hvilket som helst bibliotek, og betaler selv for forsendelser. En av biblioteksjefene stiller spørsmål om fylkesbiblioteket kan ha en rolle i å koordinere felles dataløsninger. Ellers etterlyste alle bibliotekene en felles transportløsning. Dette var i dag det viktigste når det gjelder fjernlån, og det som krever mest ressurser hos folkebibliotekene. I følge reglene skal fylkesbiblioteket stå ansvarlig for sin del av den felles plan for anskaffelse og oppbevaring av litteratur. Som nevnt over, har ikke fylkesbiblioteket i Rogaland egen boksamling. I 2005 var dette punktet i loven organisert med et samarbeid med Stavanger bibliotek som var nøye regulert: 2. Mediesamlinger Rogaland fylkesbibliotek og Stavanger biblioteks samling av bøker og annet materiale betraktes som en enhet ved oppbygging, utnyttelse og oppstilling. Spesialsamlinger kan unntas fra samlingen. Begge parter bidrar med midler til innkjøp av medier. Midler til årlig mediekjøp fastsettes ved budsjettbehandlingen for henholdsvis fylkesbiblioteket og Stavanger bibliotek. Ved større endringer skal det være forhåndsdrøftinger. Stavanger bibliotek har ansvar for oppbygging av samlingene. Ved innkjøp tas hensyn til statens krav om at fylkesbiblioteket skal være oppdatert på litteratur innen fastlagte emneområder. Partene samarbeider om retningslinjene for innkjøp. Stavanger bibliotek foretar innkjøp av mediene over sitt regnskap, og får overført midler fra fylkesbiblioteket per tertial etter tilsendt regning. Det antas at den nye avtalen som trer i kraft i 2011 også omfatter dette punktet, selv om det ikke er så detaljert beskrevet: Avtalen gjeld: Fylkesbiblioteket - 16 - Rogaland fylkeskommune

1.Kompensasjon for fjernlån. Sjølv om situasjonen er i endring er det Sølvberget som har størst belastning med fjernlånet i Rogaland. Ein finn det difor naturleg med ein kompensasjon for meirarbeidet Sølvberget har med fjernlån. 2.Sølvberget sitt bibliotektilbod til flyktningar og innvandrarar er viktig i regionalt perspektiv. Sølvberget er eit ressurssenter for heile fylket både på materiale og kompetanse. Tilbod om depot på ulike språk vert vidareført. 3.Sølvberget står for oppbygging og vedlikehald av lokalsamling for heile fylket. 4.Tilskot til formidlingstiltak Demo Folken inngår i avtalen. Fylkesbiblioteket mener at lovens oppgave oppfylles via avtalen. Folkebibliotekene har følgende kommentarer til punktet om felles plan for innkjøp: En biblioteksjef mener at det ikke er aktuelt, da fylkesbiblioteket ikke har egne samlinger. En annen mener at samlingene burde være felles for hele landet, og at samhandlingen og felles tilgang burde være målet i en eventuell felles plan. Utover dette hadde de ingen kommentarer til denne oppgaven, og mente at de fikk tak i det de ville via elektroniske oversikter fra hele landet. 1.2.3.2 RÅDGIVNING TIL LOKALE MYNDIGHETER Fylkesbiblioteket skal også gi råd til lokale myndigheter. Fylkesbiblioteksjefen oppgir at hun og hennes ansatte gir råd etter forespørsel. Når det er nødvendig, skriver hun til politikerne. Den siste saken hun kunne nevne, var forslaget om ny avtale med Stavanger bibliotek. Det er ikke ofte det er forespørsler, hun kunne huske at hun gav råd vedrørende et prosjekt om litteratursatsingen i fylket i 2009. På dette punktet hadde ikke folkebibliotekene noen kommentarer, idet dette gjaldt råd til lokale myndigheter, og ikke direkte til bibliotekene. 1.2.3.3 VEILEDNING Å yte bibliotekfaglig veileding og assistanse, er også satt som en av fylkesbibliotekets oppgaver. Vi spurte fylkesbibliotekaren om dette var en reell del av oppgavene fylkesbiblioteket gjør. Hun mente at denne type veiledning skjedde etter forespørsel fra de enkelte bibliotek. Det er viktig for eksempel der det ikke er fagpersoner, og der det er mindre bibliotekmiljøer. Det hender at det kan bli spørsmål i forbindelse med planlegging av nye lokaler. Biblioteksjefene ble spurt om hva de mente om denne oppgaven. Her er det naturlig nok forskjellig oppfatning. Noen mente at det ikke var behov for veiledning, andre at det ikke var nok ressurser til det behovet som er. Andre igjen uttalte: Når eg har trengt bibliotekfaglege råd/assistanse, har eg kontakta fylkesbiblioteket og har alltid Fylkesbiblioteket - 17 - Rogaland fylkeskommune

fått gode råd og rettleiing. Her er nok forventninger og oppfatninger forskjellige. Noen biblioteksjefer skulle nok ha ønsket at fylkesbiblioteket kunne benyttes for å forsterke og øve press på egen kommune i enkelte saker, men fylkesbiblioteket har ingen slike fullmakter. Fylkesbiblioteket gir uttalelser vedrørende fordeling av statlige midler og bistår statlige myndigheter ved utredning og planlegging dersom det blir forespurt. Dette er ikke noen omfattende oppgave for fylkesbiblioteket. 1.2.3.4 SAMARBEID MED FYLKESKOMMUNENS SKOLELEDELSE OG STATLIGE SKOLEMYNDIGHETER I FYLKET Om veiledningstjenester sier bibliotekloven videre: det skal være et organisert samarbeid mellom fylkesbiblioteket og fylkeskommunens skoleledelse. Samarbeidet mellom fylkesbiblioteket og de statlige skolemyndighetene i fylket skal sikres ved avtaler, slik at fylkesbibliotekets faglige kompetanse stilles til rådighet for skolemyndighetene. Fylkesbiblioteket i Rogaland har ingen formell avtale med statlige skolemyndigheter eller opplæringsseksjonen i fylkeskommunen. Det har vært noe kontakt i forbindelse med enkeltprosjekt, blant annet i en sak om å slå saman et bibliotek i videregående skole med folkebiblioteket. En samlet innstilling fra de to seksjonene hos fylkeskommunen, gjorde at dette ikke ble gjort. Fylkesbibliotekets samarbeid med opplæringsseksjonen hos fylkeskommunen er ikke organisert med faste møter, men de tar kontakt med hverandre etter behov. Det har vært samarbeid på prosjekt blant annet om voksnes lesing. Dette er et samarbeid mellom voksenopplæringsforbundet, fylkesmannen, opplæringsseksjonen og Lesesenteret/Universitetet i Stavanger. I følge årsmeldingen om folkebibliotekene, har Rogaland 31 videregående skoler, der 24 av disse har fagutdannet bibliotekar. Skolebibliotekene i videregående skoler ser på seg selv som fagbibliotek. Bibliotekarene er ansatt i medhold av opplæringsloven 9-2 med forskriftens 21-1 og Kunnskapsløftet (K06), og føler ikke den samme tilknytning til kulturseksjonen i fylkeskommunen eller lov om folkebibliotek. De blir ansatt av skolene med rektor som nærmeste overordnet. Bibliotekene i videregående skoler tilhører i dag kunnskapsdepartementet, mens fylkesbiblioteket tilhører kulturdepartementet. Med forskjellige budsjetter å forholde seg til på fylkeskommunalt nivå også, kan et samarbeid bli hindret, eller vanskeliggjort. Biblioteksjefene i videregående skoler har eget fagforum, der de drøfter faglige utfordringer. Det er en person i fylkeskommunen som er kontakt for fagforumet, men hun har ingen koordinerende rolle. Fylkesbiblioteket har ved enkelte tilfeller blitt invitert til dette fagforum, og har deltatt på møter 1-2 ganger i løpet av de siste årene, men opplærinsseksjonen anser ikke dette som et samarbeidsforum. Skolebibliotekene har også behov for fjernlån. Dette ordner de i Rogaland selv. De får litteraturen fra andre bibliotek, og besørger transport av bøkene. De skulle ha ønsket å Fylkesbiblioteket - 18 - Rogaland fylkeskommune

være med i et organisert transportsystem. Rogaland Revisjon IKS Lederen for fagforum i Rogaland berømmer fylkesbiblioteket for at all informasjon om bibliotekfaglige emner blir sendt til bibliotekarene for videregående opplæring. Bibliotekarene på videregående skoler blir invitert på de samme kurs som de ansatte fra folkebibliotekene. De synes også at kursene noen ganger er for lite rettet mot bibliotekene. Det er et ønske fra skolebibliotekene i videregående skoler at det i tillegg til et nærmere samarbeid innen transport av fjernlån, at fylkesbiblioteket kunne være en koordinator for bibliotekene. For eksempel finnes det mange forskjellige søkebaser og datasystemer som burde være samordnet. Det kan virke som om en del arbeid blir gjort flere steder og ikke samordnet, og det hadde vært en fordel om noen hadde oversikten og kunne gi råd om og påvirke dette. Det er tatt tak i samarbeidet i andre fylker, for eksempel i Buskerud. Et eksempel på et forsøk på nærmere samarbeid er tatt inn i vedlegget. 1.2.3.5 KOMPETANSEHEVING Etter loven skal fylkesbiblioteket arrangere kurs og møter om bibliotekspørsmål. Biblioteksjefene framhever dette som en viktig oppgave. Noen syntes det var blitt mindre kurs i det siste, og at kursene ikke var fullt så relevante. Det ble nevnt at alle kurs var sentralisert til Stavanger- regionen. Det årlig biblioteksjefmøtet ble av flere sett på som et veldig viktig forum for folkebibliotekene. Fylkesbiblioteket ser på komptansebygging som et satsingsområde, men det er et spørsmål om kapasitet. Noen av de kurs som har vært arrangert den siste tiden, har vært rettet mot flere, slik at det ikke har vært rene bibliotekkurs, men mer mot kultur i videre forstand. Fylkesbiblioteksjefen er litt usikker på om dette er den beste kompetansebygging for bibliotekene. 1.2.3.6 STATISTIKKARBEID Fylkesbiblioteket er ilagt oppgaver i forskrift om bibliotekstatistikk med endringer som trådte i kraft den 1.8.2003. Det er fylkesbiblioteket som har ansvar for å hente inn råmaterialet fra folkebiblioteka når det gjelder alle sider av bibliotekenes virksomhet. Videre heter det i forskriften punkt 3: Fylkesbiblioteket sender statistikk for egen virksomhet og rammebetingelser til ABMutvikling innen fastsatt tidsfrist. Fylkesbiblioteket utarbeider samlet statistisk oversikt over bibliotekenes virksomhet og rammebetingelser i fylkesbibliotekets virkekrets og sender statistikken til ABM- utvikling innen fastsatt tidsfrist. Fylkeskommunen skal bistå ABM-utvikling ved utarbeiding av spesialstatistikker. ABM-utvikling er ansvarlig for å utarbeide den samlede statistikk for de bibliotekkategorier forskriftene i henhold til punkt 1 gjelder for. Statistikken offentliggjøres og sendes de instanser som leverer statistikkinnberetning. Fylkesbiblioteket - 19 - Rogaland fylkeskommune

Folkebibliotekene har ingen kommentarer til denne oppgaven, og de sender inn statistikk til fylkesbiblioteket. Statistikken blir gitt ut i årsmeldinger. Fylkesbiblioteket - 20 - Rogaland fylkeskommune

1.3 VURDERINGER OG ANBEFALINGER Oppgaver og organisering under endring Biblioteksektoren er under omforming. Den teknologiske utviklingen er nok den sterkeste drivkraft til dette, mens også andre samfunnsendringer påvirker bibliotekenes oppgaver og funksjoner. Disse utviklingstrekkene kommer klart til syne i bibliotekmeldingen - Stortingsmelding 23 (2008 2009). Rogaland fylkeskommunes fylkesbibliotek har på mange måter tatt opp i seg disse endringene allerede, ved at man ikke har noen egen boksamling, men i stedet går inn som en ressursenhet i fylkeskommunenes oppgave som regional utviklingsaktør. Men Stortingsmeldingen kan likevel gi utgangspunkt for viktige vurderinger i drøftinger i Rogaland fylkeskommune: - Ønsker fylkeskommunen å beholde fylkesbiblioteket i sin nåværende form? Er det aktuelt å søke om fritak fra lovpålegget om å ha et fylkesbibliotek? - Hvordan kan fylkesbiblioteket bidra som ressurs i fylkeskommunens overordnede rolle som regional utviklingsaktør? - Hvordan kan fylkesbiblioteket utføre rollen som regional bibliotekutvikler? Transportordning Når det gjelder oppgaven med å ivareta fjernlånsvirksomheten i fylket, har denne utviklet seg i takt med den teknologiske utviklingen i samfunnet. Utfordringen i dag er ikke å finne bøker, det gjør det enkelte folkebibliotek like godt selv, men å frakte bøkene rundt i fylket. En ny side ved å ivareta fjernlån, er nettopp dette med å få i stand en hensiktsmessig transportordning, som fjerner noe av den økonomiske belastningen for det enkelte folkebibliotek. Den nye avtalen med Stavanger bibliotek er et skritt på vegen for å frigjøre midler, og nettopp dette med å få i stand en transportordning er høyt prioritert hos fylkesbiblioteket. Vi vil anbefale at dette videreutvikles. Rådgivning og veiledning Rådgivning på bibliotekfaglige områder var savnet hos de mindre folkebibliotekene. Disse ønsket den kompetansen fylkesbiblioteket innehar, både fordi leder er bibliotekutdannet, og fordi fylkesbiblioteket har kunnskap om de fleste folkebibliotek og deres organisering. Fylkesbiblioteksjefen fremhevet også dette at det bør være et koordinerende ledd mellom alle folkebibliotekene i fylket. Det er for mange bibliotek i fylket til at all bibliotekvirksomhet bør sentraliseres nasjonalt. Dette er et område som fylkesbiblioteket bør videreutvikle og prioritere. Kompetanseutvikling Et annet område som viser seg å være viktig for det enkelte folkebibliotek er kompetanseheving og felles fagfora. Flere mente at det var blitt færre kurs på det rent biblio- Fylkesbiblioteket - 21 - Rogaland fylkeskommune

tekfaglige, og ønsket seg mer av dette. Det var også viktig at ikke alle kurs ble lagt til Stavanger-regionen. De fleste fremhevet det årlige biblioteksjefmøte, og mente at dette var viktig å beholde. Fylkesbiblioteksjefen var også usikker på om kompetanseheving for folkebibliotekene ble godt nok ivaretatt. Flere av kursene de arrangerte rettet seg mot langt flere enn bibliotekene, og gikk på kultur i videre forstand. På den annen side blir bibliotekets rolle i kultursammenheng utover rent bibliotek viktigere i tiden fremover. Det er likevel vår anbefaling at bibliotekene prioriteres når det gjelder kompetanseheving, idet dette var et sterkt ønske for å heve kompetansen hos folkebibliotekene. Samarbeid med fylkeskommunens skoleledelse og statlige skolemyndigheter i fylket: Det skal være et organisert samarbeid mellom fylkesbiblioteket og fylkeskommunens skoleledelse. I Rogaland fylkeskommune er det ikke noen slike formelle avtaler. Det er også anbefalt formell kontakt mellom fylkesbiblioteket og statlige skolemyndigheter i fylket. Heller ikke her er det inngått konkrete avtaler. Anbefalinger: Vi anbefaler Rogaland Fylkeskommune å vurdere fylkesbibliotekets framtidige oppgaver og organisering i lys av Bibliotekmeldingen å videreutvikle oppgavene med rådgivning og kompetanseutvikling å vurdere en hensiktsmessig transportordning for fjernlån å etablere et tettere samarbeid med fylkeskommunens skoleledelse og statlige skolemyndigheter i fylket Fylkesbiblioteket - 22 - Rogaland fylkeskommune

VEDLEGG Fylkesbiblioteket - 23 - Rogaland fylkeskommune

Om forvaltningsrevisjon I kommunelovens 77.4 pålegges kontrollutvalgene i fylkeskommunene og kommunene å påse at det gjennomføres forvaltningsrevisjon. Forvaltningsrevisjon innebærer systematiske vurderinger av økonomi, produktivitet, måloppnåelse og virkninger ut fra kommunestyrets vedtak og forutsetninger. Lovens bestemmelser er nærmere utdypet i revisjonsforskriftens kapittel 3 og kontrollutvalgsforskriftens kapittel 5. Revisjon i norsk offentlig sektor omfatter både regnskapsrevisjon og forvaltningsrevisjon, i motsetning til i privat sektor hvor kun regnskapsrevisjon (finansiell-) er obligatorisk. Rogaland Revisjon IKS utfører forvaltningsrevisjon på oppdrag fra kontrollutvalget i kommunen. Arbeidet er gjennomført i henhold til NKRF sin standard for forvaltningsrevisjon, RSK 001. Les mer på www.rogaland-revisjon.no. Denne rapporten er utarbeidet av forvaltningsrevisor Ingrid Tjørhom under ledelse av fagansvarlig for forvaltningsrevisjon Bernt Mæland, og gjennomgått av oppdragsleder Cicel Aarrestad. Revisjonskriterier Revisjonskriteriene er krav eller forventninger som revisjonen bruker for å vurdere funnene i undersøkelsene. Revisjonskriteriene skal være begrunnet i, eller utledet av, autoritative kilder innenfor det reviderte området, f.eks lovverk og politiske vedtak. I dette prosjektet er følgende kriterier anvendt: Lov om folkebibliotek/fylkesbibliotek Reglement for fylkesbibliotek/veiledende retningslinjer Forskrift om bibliotekstatistikk Rogaland Fylkesbibliotek årsmelding 2009 Politiske vedtak og administrative retningslinjer i fylkeskommunen. Stortingsmelding 23 (2008-2009) Stortingsmelding 20(2009-2010) Høringsbrev om endring i bibliotekloven, datert 28.5.2010(pågående) Avtaler fra 2005 og 2010 mellom Rogaland fylkeskommune og Stavanger bibliotek Utdrag fra Stortingsmelding 23 (2008-2009) Variasjoner Det er stor variasjon mellom fylkesbiblioteka, både med omsyn til talet på tilsette, storleiken på budsjetta og løyvingar per innbyggjar. Variasjonane har dels samanheng med ulike prioriteringar av bibliotekområdet og økonomiske rammevilkår, og at enkelte fylkesbibliotek sjølve sit med driftsoppgåver knytte til bokbuss og IKT. Enkelte fylkesbibliotek er dessutan samorda med anna fylkeskommunal verksemd og kan trekkje på felles interne ressursar. I tillegg vert dei ulike oppgåvene vektlagde ulikt. Bibliotekstatistikken viser at fylkesbiblioteka nyttar meir ressursar til kompetanseutvikling og mindre til mediesamlingar og utlån enn tidlegare. Fylkesbibliotekets oppgåver er i dag i hovudsak knytte til rådgjeving og kompetanseutvikling, samordning og utviklingsarbeid. To tredelar av fylkesbiblioteka har enno eigne mediesamlingar, medan resten kjøper medie- og fjernlånstenester frå eit kommunalt bibliotek i regionen. Fleire vurderer å gå over til ein slik modell. I tida framover vil ein nok sjå ei vidare utvikling på dette området. Fylkesbiblioteka har også på ulike måtar teke ansvar for dei mobile bibliotektenestene. Fylkesbiblioteka Fylkesbiblioteket - 24 - Rogaland fylkeskommune

Departementet viser til at fylkesbiblioteka som institusjonar er heimla i folkebiblioteklova. I 1993 vart lova endra når det gjeld særskilde bibliotekoppgåver på regionalt nivå, slik at dei vart knytte til fylkeskommunen og ikkje fylkesbiblioteket. Departementet meiner at det no vil vere tenleg å gå vidare med denne utviklinga, slik at det i lovverket vert lagt vekt på å definere dei oppgåvene som skal løysast på fylkeskommunalt nivå, og ikkje kva institusjon som skal løyse dei. Ei slik lovendring og ei parallell utvikling med fleire interkommunale samarbeidsløysingar, vil medføre at fylkesbiblioteket ikkje lenger står fram som ein eigen institusjon, men etter kvart vert ein integrert del av den fylkeskommunale verksemda. Departementet meiner difor at det no er grunnlag for å avvikle fylkesbiblioteket i si noverande form, og i staden utvikle fylkeskommunens oppgåver som regional utviklingsaktør på bibliotekområdet. Dersom lovkravet om fylkesbibliotek vert fjerna, vil også kravet om at kvar fylkeskommune skal ha fagutdanna biblioteksjef, verte tilrådd oppheva. I 2007 hadde fylkesbiblioteka samla om lag 122 mill. kroner i driftsutgifter. Departementet meiner at desse midlane i større grad bør nyttast til å styrkje folkebiblioteka, og stimulere til samarbeid og samdrift av folkebibliotek mellom kommunane. Departementet ser to mogelege alternativ for ei slik utvikling: Midlane til fylkesbibliotek vert delvis trekte ut av rammeoverføringa til fylkeskommunane og i staden nytta til å finansiere avtaler om nærare definerte oppgåver mellom staten og enkelte større folkebibliotekkommunar. Dette vert ei utvikling i retning av den danske sentralbibliotekmodellen. Døme på slike oppgåver kan vere drift av nasjonale tenester, infrastrukturtiltak, transportordningar og kompetanseutviklingstiltak. Midlane til fylkesbibliotek vert verande i fylkeskommunen og nytta som regionale stimuleringsmidlar for å utvikle ein ny folkebibliotekstruktur. Fylkeskommunane kan omfordele midlane til fornyingsprogram for bibliotekbygg, infrastrukturtiltak, transportordning og medieforsyning og supplere eit statleg kompetanseutviklingsprogram. I valet mellom desse to alternativa vil det første truleg vere det mest effektive for å styrkje folkebiblioteka. Departementet innser likevel at å flytte delar av kommunalsektorens rammetilskot til staten, vil gjere det vanskelegare for fylkeskommunane å fungere som ein regional utviklingsaktør på bibliotekfeltet og å gjere noko sjølvstendig. Departementet trur heller ikkje det vil vere tenleg å endre rammeoverføringa mellom fylkeskommunane og kommunane. Dette vil ikkje gje nokon garanti for at midlane vert nytta til folkebibliotek, og det vil ikkje vere eit effektivt grep for å endre folkebibliotekstrukturen. Departementet meiner difor at midlane skal vere i fylkeskommunen og nyttast til å utvikle folkebiblioteka. Fylkeskommunen må ha midlar nok til å drifte nokre bibliotekrådgjevarar, men resten av midlane bør omfordelast til konkrete satsingar som styrkjer biblioteksektoren direkte, og som stør opp under overordna nasjonale målsetjingar. Det er likevel ei kjensgjerning at fylkeskommunane er svært ulike, og per i dag har dei ulike føresetnader for å fungere som utviklingsaktørar. Det bør opnast for kreativitet og fleksible, organisatoriske løysingar i biblioteknettverket. Det finst fleire biblioteksamarbeid i Noreg som ein kan byggje vidare på. I andre delar av landet er det lenger veg å gå for å få etablert robuste bibliotek. Det er viktig at ein på fylkeskommunalt og kommunalt nivå no tek grep for å medverke til å utvikle eit framtidsretta biblioteknettverk. Framtidige tenester som felles søk i bibliotekkatalogane, tingingstenester og transportordningar vil tvinge fram slike endringar. For å styrkje arbeidet med bibliotekutvikling, gjer departementet framlegg om ei ordning med friviljuge samarbeidsavtaler mellom staten og fylkeskommunane. Føremålet er å forankre nasjonale målsetjingar regionalt og lokalt, kanalisere statlege satsingsmidlar meir effektivt og målretta og stimulere til fylkes- Fylkesbiblioteket - 25 - Rogaland fylkeskommune

kommunale og kommunale bibliotekplanar. Lovspørsmålet vert vidare behandla i den komande revisjonen av biblioteklova. EKSEMPEL: FREDAG 17. SEPTEMBER 2010 SPENNENDE PROSJEKT PÅ GANG I BUSKERUD Dette brevet er sendt ut til alle rektorer og skolebibliotekarer på de videregående skolene i Buskerud. Lukter det framtid - fylkesbibliotekets prosjekt mot skolebibliotekene Fylkesbiblioteket i Buskerud, som er ett av de mest utviklingsorienterte i landet, har siste året gjennomført prosjektet "Lukter det framtid" mot bibliotekene i kommunene i Buskerud. Prosjektet har kartlagt folkebibliotekenes beredskap overfor kunnskapssamfunnets utfordringer, både bibliotekfaglig og som del av kommunal strategi. Nå tilbyr de også et tilsvarende prosjekttilpasset skolebibliotekene. De ønsker å besøke skolebibliotekene, og registrere synspunktene til rektor og bibliotekar(er). Om ønskelig vil fylkesbiblioteketgi råd om tiltak som kan bidra til utviklingen av skolebiblioteket som læringsarena. Fylkesutdanningssjefen er positiv til å benytte fylkets ressursmiljø for å utvikle kvaliteten i skolebibliotekene, og viser til målene i handlingsplan for skolebibliotek: 1. Skolebiblioteket skal være en sentral læringsarena på skolen, integrert i lærernes pedagogiske arbeid 2. Skolebiblioteket skal være et møtested på tvers av fag, klasser og faglige forutsetninger, og på tvers av kulturelle og sosiale skiller 3. Skolebiblioteket skal være en ressurs i utviklingen av læreres og elevers informasjonskompetanse 4. Skolebibliotekarer i Buskerud skal være blant de mest utviklingsorienterte i landet, jfr.buskeruds fylkeskommunes strategigplan IKT 2010-2014 5. Alle skolebibliotekarer skal være digitalt kompetente Se informasjon om "Lukter det framtid" her:http://lukterdetframtid.org/ Fylkesbiblioteket vil i løpet av september ta kontakt med hver enkelt skole for å avtale tidspunkt og ramme for besøket. Lykke til med arbeidet! Metode I tillegg til gjonnomgang av aktuelle dokumenter, har vi foretatt et intervju og vurdert svar på utsendte spørsmål. Vi stilte noen av folkebiblioteksjefene spørsmål vedrørende erfaring med fylkesbibliotekets utføring av de pålagte oppgavene. I tillegg ble de bedt om gi uttrykk for hva de forbinder med fylkesbiblioteket En oversikt over oppgavene gitt i lov og forskrift ble sendt til flere folkebiblioteksjefer i fylket, og de ble bedt om å kommentere på de enkelte oppgavene. Det ble sendt forespørsel til noen store og noen mindre folkebibliotek, og vi forsøkte å dekke større geografiske deler av fylket. I et slikt utvalg nådde vi også biblioteksjefer med svært ulik erfaring. De aktuelle biblioteksjefer hadde fra 1 til 31 års erfaring som leder av et folkebibliotek. Følgende bibliotek har svart på våre spørsmål om fylkesbibliotekets oppgaver: Stavanger bibliotek Egersund bibliotek Sandnes bibliotek Karmøy folkebibliotek Tysvær folkebibliotek Fylkesbiblioteket - 26 - Rogaland fylkeskommune

Hjelmeland bibliotek Et bibliotek har ikke svart. Fylkesbiblioteksjefen ble intervjuet om de samme spørsmål, i tillegg til at hun forklarte nærmere om organiseringen av fylkesbiblioteket. Tre ansatte i opplæringsavdelingen hos fylkeskommunen ble intervjuet, etter at de var anbefalt av fylkesskolesjefen. I tillegg har vi hatt telefonintervju med en bibliotekar som er leder for fagforum for bibliotek i de videregående skoler i Rogaland. Fylkesbiblioteket - 27 - Rogaland fylkeskommune

Regnskapsrevisjon Forvaltningsrevisjon Selskapskontroll Andre tjenester Rogaland Revisjon IKS Løkkeveien 10 4008 Stavanger Tlf 40 00 52 00 Faks 51 84 47 99 www.rogaland-revisjon.no