UTREDNING OM FYLKESBIBLIOTEKETS FRAMTIDIGE OPPGAVER, ORGANISERING OG LOKALISERING

Transkript

1 UTREDNING OM FYLKESBIBLIOTEKETS FRAMTIDIGE OPPGAVER, ORGANISERING OG LOKALISERING Rapport

2 Utredning om fylkesbibliotekets framtidige oppgaver, organisering og lokalisering 2 Innhold Innledning Lovverk og økonomi Stillingsressurser og økonomisk situasjon per i dag Kort om avtalen med Nome folkebibliotek Statlige føringer og retningslinjer på bibliotekfeltet. Hvilket samfunnsoppdrag har dagens bibliotek? Organisering ved andre fylkesbibliotek Framtidas bibliotek Møteplass og samfunnsarena Kunnskaps- og læringsarena Opplysning, utdanning, kulturell virksomhet og aktiv formidling Stille bøker og andre medier til disposisjon Telemark fylkesbibliotek som regional utviklingsaktør Tilråding og konklusjon Konsekvenser for organisering Konsekvenser for lokalisering Eventuell flytting av fylkesbibliotekansatte Konsekvenser for fylkesbibliotekets bokstamme Økonomi og stillinger Konklusjon... 12

3 Utredning om fylkesbibliotekets framtidige oppgaver, organisering og lokalisering 3 Innledning I Hovedutvalg for kulturs møte i sak 51/14 ble følgende vedtak gjort: «Det settes ned et utvalg som skal gjennomgå drifts og utviklingsoppgaver i lys av endra lovverk og teknologisk utvikling og med konsekvenser for organisering og geografisk plassering. Utvalget skal komme med framlegg til en hensiktsmessig organisering som tjener brukerne på best mulig måte innenfor dagens økonomiske rammer. Utvalget har følgende sammensetning: En administrativ representant for Telemark fylkeskommune (leder) oppnevnt av fylkesrådmannen. Fylkesbiblioteksjefen En representant fra Fagforbundet En representant fra Bibliotekarforbundet En representant fra kommunene utpekt av KS Med frist ber Telemark fylkeskommune om en rapport/vurdering på hvordan fylkesbiblioteket på best mulig måte kan utføre samfunnsoppdraget sitt. Avtalen mellom Telemark fylkeskommune og Nome kommune legges fram til behandling når utredningsarbeidet er ferdig, jfr. Fylkestingets vedtak i sak 6/13.» Utvalget har bestått av Line Ruud Ørslien (leder) fra Telemark fylkeskommune, fylkesbiblioteksjef Tove Fjerdingstad, Gro Kabbe fra Fagforbundet, Kari Moldvær fra Bibliotekarforbundet og Gunn Berit Holmelid som representant fra kommunene utpekt av KS. 1. Lovverk og økonomi 1.1 Stillingsressurser og økonomisk situasjon per i dag Per 8. desember 2014 er det en kompleks stillingsstruktur ved Telemarksbiblioteket. Det er 8,27 årsverk knyttet til fylkesbiblioteket og 2,89 årsverk knyttet til Nome folkebibliotek. Biblioteksjefen er 67% fylkesbiblioteksjef og 33% biblioteksjef i Nome kommune. Tre spesialbibliotekarer og en bibliotekrådgiver arbeider 100% ved fylkesbiblioteket. Tre konsulenter (100%, 75% og 50% stilling) er i delte stillinger (1. 67% fylkesbibliotek/33% folkebibliotek, 2. 58,5% fylke og 16,5% Nome, 3. 33,5% fylke og 16,5% kommune). To bibliotekarer (100% og 90% stilling) arbeider 100% for Nome folkebibliotek. Hovedbiblioteket ligger på Ulefoss. Til Telemarksbiblioteket hører også en bibliotekfilial i Lunde som ligger inn under Telemarksbibliotekets ansvarsområde. I følge samarbeidsavtalen fra 1991 er filialen en kommunal oppgave der Nome er ansvarlig for drift, utstyr og stillinger. Fram til høsten 2014 har alle ansatte ved Telemarksbiblioteket arbeidet i skranken tilnærmet like mange timer selv om det i samarbeidsavtalen står at utlånsvirksomhet er en kommunal oppgave (Samarbeidsavtalens vedlegg 1: Deling av oppgåver pkt. 3). Driftsbudsjettet for fylkesbiblioteket er i 2015 på kr Driftsbudsjettet for Nome folkebibliotek er på kr

4 Utredning om fylkesbibliotekets framtidige oppgaver, organisering og lokalisering Kort om avtalen med Nome folkebibliotek Avtalen om samarbeid mellom Nome folkebibliotek og Telemark fylkeskommune om driften av Telemarksbiblioteket ble inngått i Lovgrunnlaget for samarbeidsavtalen om Telemarksbiblioteket er Kommunelovens 27. Biblioteket skal drives etter Bibliotekloven av 1985 som folkebibliotek etter kapittel II og fylkesbibliotek etter kapittel III. Kommunelovens 27, Interkommunalt og interfylkeskommunalt samarbeid: «To eller flere kommuner, to eller flere fylkeskommuner, eller en eller flere kommuner og en eller flere fylkeskommuner, kan opprette et eget styre til løsning av felles oppgaver.» Samarbeidsavtalen fordeler utgiftene til kjernefunksjoner på 67% til fylkeskommunen og 33% til kommunen. Fylkeskommunen og kommunen skal hver for seg ha ansvar for utgifter til rene kommunale og fylkeskommunale oppgaver vedrørende drift, utstyr og stillinger. Nome kommune eier bibliotekbygget, og fylkeskommunens leie føres som inntekt i kommunebudsjettet. Leie for bruk av bygget beløper seg til kroner årlig. Ved en eventuell deling av avdelingene skal samlinger, utstyr og inventar ifølge avtalen takseres og fordeles i tråd med delingsnøkkelen. Det følger et vedlegg med avtalen, der ansvarsfordelingen mellom fylkesbiblioteket og folkebiblioteket beskrives. Ifølge vedlegget er det en felles oppgave å bygge ut og vedlikeholde samlingene. Fylkesbibliotekets oppgaver er: Fjernlån, mobil bibliotektjeneste og veiledningsarbeid. Nome folkebiblioteks oppgaver er: Drive utlånsvirksomhet og filialarbeid. Det er altså trukket opp et tydelig skille i ansvarsoppgaver helt fra starten av. Likevel har ansatte med 100 % stillinger ved fylkesbiblioteket arbeidet tilnærmet like mye med utlånsvirksomhet/skrankearbeid ved hovedbiblioteket på Ulefoss og noe som avløsere i pauser og som vikarer ved filialen i Lunde. Vedlegget som omhandler fordeling av oppgaver, stillingshjemler, samlinger, utstyr/vedlikehold og andre driftsoppgaver er på mange punkter utdatert. Vedlegg 1 til samarbeidsavtalen gjenspeiler ikke dagens situasjon. I 1991 hadde fylkesbibliotekene og deres vertsbibliotek mange sammenfallende oppgaver. Slik var det også for fylkesbiblioteket i Telemark og folkebiblioteket i Nome. En av fylkesbibliotekets kjerneoppgaver var fjernlån. Før bibliotekkatalogene ble digitale var fylkesbibliotekene fjernlånssentraler for folkebibliotekene. Med dagens teknologi og en bibliotektransport mellom alle folkebibliotekene i Telemark er det ikke lenger like viktig ved hvilket bibliotek materialet står. Folkebibliotekene låner direkte fra hverandre. En annen viktig oppgave Telemark fylkesbibliotek har hatt er bokbuss. Med den drev fylkesbiblioteket direkte utlån i mange kommuner. Bokbussen ble nedlagt for flere år siden. I dag er verken målgruppen eller oppgavene til Telemark fylkesbibliotek og Nome folkebibliotek sammenfallende. Fylkesbibliotekets oppgaver er utviklingsrettede og målgruppen er i hovedsak kommunale og fylkeskommunale bibliotek i Telemark. Nome folkebiblioteks oppgaver er driftsrettede og målgruppen er i stor grad innbyggere i Nome kommune.

5 Utredning om fylkesbibliotekets framtidige oppgaver, organisering og lokalisering Statlige føringer og retningslinjer på bibliotekfeltet. Hvilket samfunnsoppdrag har dagens bibliotek? Alt i «Bibliotekreform 2014» (2006) omtales fylkesbiblioteket som utviklingsaktør: «Dagens fylkesbibliotek må gjennomgå en omstillingsprosess for å kunne ivareta en rolle som utviklingsaktør i de nye regionene. Det regionale nivået bør konsentrere seg om koordinerings- og utviklingsoppgaver. Driftsoppgaver bør overføres til operative bibliotek. Ansvar for direkte tjenesteyting bør forankres på lokalt nivå, nærmest mulig brukeren. Dette krever omstilling i dagens fylkesbibliotek og samarbeid med de bibliotekene som skal overta driftsoppgavene. Gjennomføring av bibliotekreformen blir en viktig oppgave for den regionale forvaltningen i de nærmeste årene. Dette må skje i samarbeid med og i dialog med kommunene og folkebibliotekene. Den regionale forvaltningen bør disponere midler for å stimulere til utvikling på bibliotekområdet. I gjennomføringen av bibliotekreformen vil det regionale nivået ha en sentral rolle, spesielt i forhold til konsolideringsprosessene og kompetanseutvikling.» 1 Den skisserte omstillingsprosessen har de fleste fylkesbibliotekene nå gjennomført og driftsoppgaver er overlatt til folkebibliotekene. I 2007 reviderte ABM-utvikling retningslinjene for fylkesbibliotekenes reglement. Kravet om at fylkesbibliotekene skal ha egne samlinger ble fjernet, og emnefordelingsplanen ble opphevet. Telemarksbiblioteket, med sin opprinnelse i biblioteksamlingen ved Søve landbruksskole, hadde etter emnefordelingsplanen ansvar for litteratur om landbruk, hus og heim. I St. mld.nr. 23, Bibliotek- Kunnskapsallmenning, møtestad og kulturarena i ei digital tid fra vises det til utviklingen i fylkesbibliotekenes oppgaver: «Fylkesbibliotekets oppgåver er i dag i hovudsak knytte til rådgjeving og kompetanseutvikling, samordning og utviklingsarbeid». 2 Bibliotekloven av 1985 ble sist endret Kapittel II om folkebibliotek har vesentlige endringer når det gjelder folkebibliotekenes virksomhet. Biblioteket skal nå være en offentlig møteplass for uavhengig samtale og debatt og har som oppgave i tillegg til å stille bøker og andre medier gratis til disposisjon å drive aktiv formidling for å fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet. Bibliotekloven sier følgende: «Folkebibliotekene skal ha til oppgave å fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet, gjennom aktiv formidling og ved å stille bøker og andre medier gratis til disposisjon for alle som bor i landet. Folkebibliotekene skal være en uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og debatt. Det enkelte bibliotek skal i sine tilbud til barn og voksne legge vekt på kvalitet, allsidighet og aktualitet. Bibliotekenes innhold og tjenester skal gjøres kjent. Folkebibliotekene er ledd i et nasjonalt biblioteksystem.» I kapittel III i loven omtales fylkeskommunen: «Fylkeskommunen skal ivareta regionale bibliotekoppgaver og regional bibliotekutvikling, herunder gi råd til lokale myndigheter, yte bibliotekfaglig veiledning og assistanse, og arrangere møter og kurs om 1 Bibliotekreform 2014, 2006, s St.mld. 23 ( ): Bibliotek- Kunnskapsallmenning, møtestad og kulturarena i ei digital tid, s. 23.

6 Utredning om fylkesbibliotekets framtidige oppgaver, organisering og lokalisering 6 bibliotekspørsmål. Fylkesbiblioteket trenger ikke lenger være knyttet til et bibliotek. Det er opp til fylkeskommunen hvordan den vil organisere tjenestene.» Biblioteklovens kapittel III om fylkesbibliotek har vesentlige endringer som følger av den utviklingen som har skjedd de siste årene, hvor flere og flere fylkesbibliotek har valgt å flytte ut av de tidligere vertsbibliotekene. Tidligere krav om at fylkesbiblioteket skal være tilknyttet et folkebibliotek er fjernet fra loven. Nasjonalbibliotekets avdeling i Mo i Rana (depotbiblioteket) har tatt over rollen fylkesbibliotekene tidligere hadde som magasin for mindre etterspurt litteratur. 1.4 Organisering ved andre fylkesbibliotek Per i dag er Telemark det eneste fylkesbiblioteket som fortsatt har delt biblioteksjefstilling med et kommunalt bibliotek. Det er mer enn ti år siden de fleste fylkesbibliotek gikk vekk fra denne ordningen. St.meld. nr. 22 ( ) Kjelder til kunnskap og oppleving omtaler fylkesbibliotekenes organisering: «Medan det tidlegare var vanleg med felles sjef for fylkesbiblioteket og det kommunale folkebiblioteket - vertsbiblioteket - er det no berre felles leiar i fire fylke.» 3 Noen få fylkesbibliotek er fortsatt samlokalisert med et folkebibliotek, men de blir stadig færre. Sist ut med å flytte fra sitt vertsbibliotek er Aust-Agder fylkesbibliotek som flyttet fra lokaler i Arendal folkebibliotek til fylkeshuset i Aust-Agder høsten Selv om noen fylkesbibliotek fortsatt har kontorer i eller deler lokaler med folkebibliotek, er det ingen som har en slik samorganisering med hele og delte stillinger som Telemarksbiblioteket har. De er organisert som egne enheter med eget budsjett og stillingshjemler. Fylkesbibliotekene fokuserer nå på utviklingsoppgaver og mindre på driftsoppgaver. De fylkesbibliotekene som fortsatt er samlokalisert med et folkebibliotek går bort fra å ha egne samlinger og å drifte fjernlånsvirksomhet. Det er nå ingen fylkesbibliotek som kjøper inn materiale til egne samlinger, med unntak av de som har bokbuss eller bokbåt. Noen fylkesbibliotek har innført distribuert medieinnkjøp, en ordning der folkebibliotekene selv kjøper inn bøker de trenger til samlingen på fylkesbibliotekets regning. I Telemark går fylkesbiblioteket over til denne ordningen fra Dette omtales nærmere under punkt 2.4. Antall stillinger ved fylkesbibliotekene rundt om i landet varierer kraftig. Nasjonalbibliotekets statistikk for fylkesbibliotek fra 2013 viser at det var 150,9 årsverk i fylkesbibliotekene totalt. Gjennomsnittlig antall årsverk ved fylkesbibliotekene var 8,33. Variasjonen er stor: fra 2,9 årsverk ved fylkesbiblioteket i Rogaland til 17,5 årsverk ved fylkesbiblioteket i Nordland. Telemark fylkesbibliotek ligger på et landsgjennomsnitt med 8,27 årsverk. 3 St.meld. nr. 22 ( ) Kjelder til kunnskap og oppleving s. 70.

7 Utredning om fylkesbibliotekets framtidige oppgaver, organisering og lokalisering 7 2. Framtidas bibliotek Etter at bibliotekloven ble revidert med virkning fra er folkebibliotekets rolle som hjørnestein, møteplass og arena for offentlig samtale og debatt forsterket. De fylkeskommunale oppgavene på bibliotekområdet er nært knyttet opp mot dette. Fylkeskommunen skal være en regional utviklingsaktør, og målet er å bidra til å utvikle bibliotekene til det beste for brukerne i hele fylket. For at det skal være tydelig hva for slags utviklingsrolle det er nødvendig at fylkesbiblioteket har går vi i punktene under nærmere inn på folkebibliotekenes oppgaver, før vi belyser hvilken rolle fylkesbiblioteket kan ha som regional utviklingsaktør på bibliotekfeltet. 2.1 Møteplass og samfunnsarena Folkebiblioteket skal nå i større grad enn tidligere være en møteplass og en samfunnsarena. Det er ulikt hvordan bibliotekene i Telemark håndterer denne forventningen. Fram til nå har de største bibliotekene i stor grad selv satt i gang nye prosjekter uten bidrag i særlig grad fra Telemarksbiblioteket. De mindre bibliotekene har trolig hatt mer behov for hjelp til utviklingsoppgaver, og vil trolig ha det også i framtida. Behovene og utfordringene er ulike mellom store og små bibliotek i fylket, dette blant annet på grunn av personalsituasjon, beliggenhet, åpningstid og lokaler. På grunn av endrede krav til folkebibliotekene er det ønskelig at framtidas fylkesbibliotek i større grad enn tidligere tar en tydelig rolle som utviklingsaktør. Fylkesbiblioteket har nå startet flere større utviklingsprosjekter innen litteraturformidling og webutvikling rettet mot folkebibliotekene. Fylkesbiblioteket kan spille en viktig rolle når det gjelder å utvikle folkebibliotekene til attraktive møteplasser. Man kan både igangsette store og fylkesdekkende prosjekter og søke om prosjektmidler fra Nasjonalbiblioteket, i tillegg til å bistå folkebibliotekene i deres søknadsskriving. I 2014 og 2013 var det få søknader fra bibliotek i Telemark om utviklingsmidler fra Nasjonalbiblioteket. Telemark var disse to årene blant de fylkene som hadde færrest søknader og som fikk minst midler. Dersom folkebibliotekene skal være en offentlig arene for uavhengig samtale og debatt er det behov for mer kompetanse innen flere områder og for nytt utstyr. Kompetanse på arrangering og ledelse av debatter og kompetanse på bruk av lyd-, lyd og strømming av arrangementer er aktuelt. Teknisk utstyr er en for stor kostnad for mange bibliotek, og det kan være behov for å ha et sted å låne utstyr til bruk på arrangementer. Fylkesbiblioteket kan ta en rolle når det gjelder alle nye behov som følger med ny biblioteklov. I dagens samfunn er det et stadig økende behov for gode arenaer hvor alle innbyggere kan møtes. Et forskningsprosjekt ved Høgskolen i Oslo kalt PLACE (Public libraries- Arenas for citizenship) har undersøkt om bibliotekene kan bidra til å fremme den kommunikasjonen på tvers av ulike grupper som et samfunn forutsetter. En konklusjon i prosjektet er at biblioteket med sitt lavterskeltilbud bidrar til å inkludere flere sosiale grupper og til å motarbeide at folk i en vanskelig situasjon blir marginalisert. Mange innvandrere bruker biblioteket, både som et sted å oppholde seg, lese aviser og søke kunnskap. Folkebibliotekets rolle i integreringen kan utvides med flere typer prosjekter rettet mot innvandrere. Fylkesbiblioteket kan initiere større prosjekter som kan finne sted på folkebibliotekene rundt i fylket. Økt krav om arrangementer på biblioteket stiller også økte krav til markedsføring. De bibliotekansatte trenger kompetanse om markedsføring, annonsering og bruk av sosiale medier for å nå ut til publikum.

8 Utredning om fylkesbibliotekets framtidige oppgaver, organisering og lokalisering 8 Fylkesbiblioteket kan ved kursvirksomhet, prosjekter og på annen måte bidra til kompetanseheving på dette området, også i samarbeid med andre deler av kulturfeltet i Telemark. For å kunne være en regional utviklingsaktør på bibliotekområdet og iverksette prosjekter og kurs bør fylkesbiblioteket ha egne midler satt av til bibliotekutvikling. For eksempel har fylkesbibliotekene både i Oppland og i Rogaland satt av søkbare midler til folkebibliotekene, og i Rogaland delte man nylig ut kroner til prosjekter ved folkebibliotekene. Hensikten med slike midler er å støtte mindre prosjekter som bidrar til bibliotekutvikling lokalt. Ved Telemark fylkesbibliotek er det per i dag ingen midler satt av til bibliotekutvikling, ut over en post for kurs- og møtevirksomhet som skal dekke både kurs Telemark fylkesbibliotek holder selv og kurs og møter de ansatte deltar på. 2.2 Kunnskaps- og læringsarena Folkebiblioteket er en kunnskaps- og læringsarena. Vi lever i et samfunn med fokus på livslang læring, og ulike brukergrupper har ulike behov. Folkebiblioteket kan eksempelvis tilby opplæring i temaer som nettnavigering, digitale ferdigheter og kildekritikk. For å kunne være en god kunnskaps- og læringsarena må de ansatte på folkebibliotekene ha høy kompetanse og holde tritt med samfunns- og medieutviklingen. En viktig oppgave for fylkesbiblioteket er å bidra til kompetanseheving rettet mot de ansatte i folkebibliotekene. For å få til dette må kompetansen på de ulike bibliotekene i Telemark kartlegges, og det bør utarbeides en kompetanseutviklingsplan. I tråd med Strategi for kultur og kulturarv for Telemark fylkeskommune skal dette arbeidet nå igangsettes. I framtida vil fylkesbiblioteket legge opp til kompetansehevende kursing og prosjekter rettet mot folkebibliotekene. Det er naturlig at fylkesbiblioteket som utviklingsaktør står i bresjen for disse prosjektene. I Strategi for kultur og kulturarv er ett av tiltakene også å utarbeide en regional bibliotekstrategi for Telemark, og fylkesbiblioteket vil lede arbeidet med dette. 2.3 Opplysning, utdanning, kulturell virksomhet og aktiv formidling Folkebiblioteket skal være en arena både for opplysning, utdanning og kulturell virksomhet. Det er naturlig at fylkesbiblioteket igangsetter formidlingsprosjekter som folkebibliotekene kan dra nytte av. Man har alt satt i gang ett slikt prosjekt i Telemark, som omhandler ny formidling av litteratur med bakgrunn i blant annet biblioteklovens krav om aktiv formidling. Fylkesbiblioteket har mottatt kroner i prosjektmidler fra Nasjonalbiblioteket for å prøve ut en ny formidlingsmetode basert på konseptet Readers Advisory Service fra amerikanske bibliotek. I første omgang gjennomføres en kursrekke på åtte samlinger i 2015 for å øke kunnskapen om formidling av alle deler av samlingene. Det utarbeides også en håndbok tilpasset norske forhold som skal ferdigstilles våren Det er viktig å prøve ut nye formidlingsformer som kan gjøre bredden i bibliotekenes samlinger lettere tilgjengelig. Folkebibliotekene har en svært viktig rolle når det gjelder å formidle litteratur, og kompetanse på formidling er sentralt. Folkebibliotekene trenger økt kompetanse om hvordan man kan tiltrekke seg nye brukergrupper. Eksempelvis ser man at ungdom er en gruppe av befolkningen som bruker biblioteket mindre enn både barn og voksne gjør. Fylkesbiblioteket kan igangsette prosjekter for å gjøre folkebibliotekene mer attraktive og relevante for ungdom. Fylkesbiblioteket ønsker å få til samarbeid om aktuelle litteraturprosjekter i fylket. I Vestfold arrangerer man en årlig litteraturuke som er et samarbeidsprosjekt mellom folkebibliotekene. I Rogaland arrangeres Rogaland leser. Fylkesbiblioteket tar nå initiativ for å få større fokus på litteratur i Telemark ved å arbeide for en litteraturfestival som kan inkludere hele fylket gjennom ulike arrangementer.

9 Utredning om fylkesbibliotekets framtidige oppgaver, organisering og lokalisering Stille bøker og andre medier til disposisjon Folkebibliotekene skal stille bøker og andre medier gratis til disposisjon for alle som bor i landet. Telemark fylkesbibliotek har en egen bokstamme som står sammen med Nome folkebiblioteks boksamling. Den fylkeskommunale samlingen består av titler. Mens folkebibliotekene tidligere lånte mye fra denne samlingen har fjernlånet gått ned. På grunn av ny teknologi og en bibliotektransportordning både innad og ut av fylket sørger folkebibliotekene i dag i hovedsak for sitt eget fjernlån og låner materiale seg imellom. De fleste utlånene fra Telemarksbibliotekets bokstamme skjer i dag over skranken til det lokale publikummet i Nome. Fylkesbiblioteket har til nå kjøpt inn bøker til egen bokstamme. Fra 2015 av innføres i stedet ordningen Distribuert medieinnkjøp. De enkelte folkebibliotekene kan nå kjøpe inn mer spesialisert litteratur som ikke alt finnes i fylket til egen bokstamme, men på fylkesbibliotekets regning. Boka blir gjort tilgjengelig for lånerne i hele fylket. Muligheten til å kjøpe inn bøker på fylkesbibliotekets regning kommer lånerne i hele Telemark til gode. Fylkesbiblioteket har tatt en viktig rolle når det gjelder ordningen med e-bøker i Telemark. Telemark fylkeskommune har satset på innkjøp av E-bøker gjennom en bevilgning fra Fylkestinget på til sammen kroner. To grupper av samarbeidende folkebibliotek (konsortier) tester ut to ulike systemer for E- bøker. E-bokprosjektet i norske folkebibliotek løper foreløpig ut Gjennom tidlig oppstart av tilbud om lån av e-bøker ved folkebibliotek i Telemark og den økonomiske satsingen fra fylkeskommunen har Telemark vært i front i landet i satsingen på ny teknologi. 3. Telemark fylkesbibliotek som regional utviklingsaktør Fylkesbibliotekenes rolle har endret seg. Mens fylkesbibliotekarene tidligere drev med driftsoppgaver knyttet til boksamling og fjernlån, har det de senere årene skjedd endringer i statlige føringer og i lovverket. Fylkesbibliotekenes arbeid er de senere årene vridd fra drifts- til utviklingsoppgaver. Telemark fylkesbibliotek skal være utviklingsaktør for bibliotekfeltet i hele Telemark. Oppgaven er å ivareta regionale bibliotekoppgaver og regional bibliotekutvikling, og målet er å gi et best mulig bibliotektilbud til befolkningen i hele fylket uavhengig av bosted. Fylkesbibliotekets målgruppe er primært bibliotekene, mens Nome bibliotek har sluttbrukerne som målgruppe. Et interessant bibliotek å trekke paralleller til her er Drammensbiblioteket. Der la man opp til et sømløst bibliotek med både kommune, fylke og høgskole som aktører. Få år etter har man skilt administrativt lag fordi oppgaver og målgruppe for de ulike bibliotekene var så ulike. Telemark har 8,27 stillinger. Med disse personalressursene kan man få til mye. Når de ansatte ikke lenger arbeider med samlingsforvaltning og fjernlån kan fokuset ligge kun på utviklingsoppgavene. Når man nå skal avgjøre veien videre for fylkesbiblioteket i Telemark må fokuset ligge på brukerne. Etter lovverket skal bibliotektjenestene være like gode uavhengig av bosted, og folkebibliotekene har etter lovendringen flere nye oppgaver. Fylkesbibliotekets rolle som utviklingsaktør på feltet er svært viktig.

10 Utredning om fylkesbibliotekets framtidige oppgaver, organisering og lokalisering 10 Utvalget kommer under med sin tilråding. Den enstemmige tilrådingen er gitt på bakgrunn av endrede krav til fylkesbibliotekets rolle i lovverket. Utvalget mener at endringen i oppgaver må få følger både for framtidas organisering av fylkesbiblioteket og for lokaliseringen av de fylkeskommunalt ansatte. Utvalget ser på det som svært viktig at de administrative og økonomiske ressursene som er satt av til bibliotekutvikling i Telemark utnyttes på best mulig måte. 4. Tilråding og konklusjon Som utredningen viser har det de siste 20 årene vært store endringer på bibliotekfeltet. Blant annet har teknologisk utvikling, politiske føringer og lovendringer lagt nye premisser og nye krav til folkebibliotekenes virksomhet. Dette har igjen fått konsekvenser for fylkesbibliotekenes virksomhet. Driftsoppgaver som tidligere var sentrale for fylkesbibliotekene, som egen boksamling og fjernlån, har fylkesbibliotek uten bokbuss/bokbåt gått bort fra. Om fylkesbibliotekene sier bibliotekloven: «Fylkeskommunen skal ivareta regionale bibliotekoppgaver og regional bibliotekutvikling, herunder gi råd til lokale myndigheter, yte bibliotekfaglig veiledning og assistanse, og arrangere møter og kurs om bibliotekspørsmål. Fylkesbiblioteket trenger ikke lenger være knyttet til et bibliotek. Det er opp til fylkeskommunen hvordan den vil organisere tjenestene.» I praksis følger loven opp den utviklingen fra drifts- til utviklingsoppgaver som fylkesbibliotekene i Norge har vært gjennom de senere årene. I dag har fylkesbibliotekene oppgaver innen mange områder, som litteraturforsyning og lånesamarbeid, samordning og infrastruktur, kompetanseheving og nettverksbygging, rådgivning og prosjektledelse. Utredningsutvalget har kommet fram til at det i lys av bibliotekutviklingen og fylkesbibliotekenes rolle som regional utviklingsaktør er nødvendig med en omstilling også i Telemark. Endringer må til slik at fylkesbibliotekets samlede ressurser brukes på en hensiktsmessig måte for å nå fylkeskommunens bibliotekpolitiske mål. 4.1 Konsekvenser for organisering Siden samarbeidsavtalen mellom Telemark fylkeskommune og Nome kommune om Telemarksbiblioteket ble inngått har det skjedd en utvikling. De to bibliotekene som inngår i Telemarksbiblioteket har nå både ulike oppgaver og ulike målgrupper. Forenklet kan det forklares med at folkebibliotekenes oppgaver er å ha fokus på drift og på tilbud og tjenester hvor målgruppen er befolkningen i den enkelte kommune. Fylkesbibliotekenes oppgaver er vridd mot utviklingsoppgaver hvor målgruppen er kommunale og fylkeskommunale bibliotek. Denne utviklingen av fylkesbibliotekenes oppgaver har ført til en omorganisering ved andre fylkesbibliotek. Som vi har påpekt tidligere i utredningen er det i dag ingen andre fylkesbibliotek enn Telemark som er samorganisert med et vertsbibliotek. Det er da heller ingen andre fylkesbibliotek som har fylkesbiblioteksjef i delt stilling med vertsbiblioteket. Samorganiseringen av det kommunale og det fylkeskommunale nivået gjør dessuten at det brukes mye ressurser på å forholde seg til to forvaltningsnivåer og i tillegg et politisk styre. Organiseringen bidrar ikke til fokus på bibliotektjenestene til Telemarkbibliotekets ulike målgrupper.

11 Utredning om fylkesbibliotekets framtidige oppgaver, organisering og lokalisering 11 Denne samorganiseringen med delte stillinger er ikke hensiktsmessig. Utvalget foreslår derfor at samorganiseringen med Nome folkebibliotek avsluttes. Når oppgaver og målgruppe til fylke og kommune i dag er så ulike er det nødvendig med et klart skille mellom fylkes- og folkebibliotek. Fylkesbiblioteket som del av Telemarksbiblioteket blir også utydelig som utviklingsaktør med denne samorganiseringen. 4.2 Konsekvenser for lokalisering Utvalget har sett på to alternativer til lokalisering av fylkesbibliotekets ansatte i framtida. Det ene alternativet er å bli i Nome kommune, samlokalisert med Nome folkebibliotek. Det andre alternativet er å samlokalisere de ansatte ved fylkesbiblioteket med regional utviklingsavdeling på Fylkeshuset. Som regional utviklingsaktør skal fylkesbiblioteket ta ansvar for utviklingen av folkebibliotekene i Telemark. Dette innebærer å arrangere både kompetansehevende kurs og seminarer. Telemarksbiblioteket har ikke egnede møtelokaler til dette. Ved kurs og møter med flere enn 6-7 deltakere må deler av biblioteket og samlingen stenges for publikum. Kollektivtransporten er ikke så god som man ønsker, noe som gjør det tungvint å få på plass eksterne foredragsholdere og kursdeltakere. De ansatte ved fylkesbiblioteket må ofte hente og bringe foredragsholdere og kurs- og møtedeltakere med egen bil ved togstasjonene i Lunde og Bø. Det finnes få egnede overnattingssteder i Nome. Utvalget har vurdert om Nome kommunes beliggenhet midt i Telemark vil ha positiv innvirkning på fylkesbibliotekets rolle som regional utviklingsaktør på bibliotekområdet, men mener at dette har liten betydning. I flere fylker er fylkesbibliotekene lokalisert på fylkeshuset. Dette gjelder blant annet Aust-Agder og Vestfold. I Vestfold har man sett flere fordeler med dette. Nærheten til ansatte som jobber med Den kulturelle skolesekken og med andre typer formidling, med næringsavdelingen og med folkehelse har ført til flere samarbeidsprosjekter. Både når det gjelder faglighet som regional utviklingsaktør på bibliotekområdet og praktisk fylkesbibliotekarbeid ser ikke utvalget at det er optimalt å beholde Nome som arbeidssted for fylkesbibliotekets ansatte. Etter at retningslinjer for reglementet for fylkesbibliotek ble revidert av AMButvikling i 2007 er ikke lenger fylkesbiblioteket pålagt å ha en egen boksamling. Nå er også kravet om at fylkesbibliotek skal være knyttet til et fysisk bibliotek fjernet fra loven. En måte å erfare bibliotekenes behov for fylkesbibliotekets tjenester kan være at fylkesbibliotekets ansatte hospiterer på ulike bibliotek i Telemark med jevne mellomrom. Det er viktig for fylkesbiblioteket framover å ha gode arbeidsvilkår, et større faglig fellesskap og godt samarbeid med regional utviklingsavdeling og med skole og folkehelse for å nevne noen. Et enstemmig utvalg tilrår at fylkesbibliotekets ansatte flyttes til fylkeshuset i Skien. Gjennom dette vil man oppnå et gunstig, faglig fellesskap med Team kultur og resten av regional avdeling, med skole, næring og folkehelse. Fordelene med en samlokalisering med regional avdeling er store. Et større faglig fellesskap for fylkesbibliotekets ansatte er viktig. Nærheten til regional avdeling vil føre til økt kjennskap til pågående prosjekter og satsingsområder og trolig også til mer samarbeid og involvering. Med et felles fokus på utviklingen av hele Telemark, er det naturlig å se for seg at mange nye utviklingsprosjekter og felles satsinger vil oppstå av samlokaliseringen. 4.3 Eventuell flytting av fylkesbibliotekansatte Konsekvenser for fylkesbibliotekets bokstamme Telemarksbiblioteket eier en stor bokstamme. Denne er delt mellom Nome kommune og fylkeskommunen. Nome kommune eier ca bøker og andre media, mens fylkesbiblioteket eier Det fylkeskommunale mediebudsjettet har de senere årene vært moderat og samlingen vil naturlig

12 Utredning om fylkesbibliotekets framtidige oppgaver, organisering og lokalisering 12 år for år bli mindre aktuell. Fylkesbiblioteket kjøper fra 2015 kun inn til lokalhistorisk samling, innkjøp av annen mer spesialisert litteratur er overlatt folkebibliotekene. Utvalget tilrår at man dersom fylkesbibliotekets ansatte flyttes til fylkeshuset avhender boksamlingen. Dette kan skje på ulike måter og er noe man må ta en diskusjon på om det blir aktuelt. Spørsmålet knyttet til lokalboksamlingen må i tilfelle flytting også diskuteres. I Vestfold har man overlatt ansvaret for lokallitteratur til den enkelte kommune. Der tenker man at det er det lokale bibliotek som har best kunnskap om alt som utgis av lokallitteratur i den enkelte kommune. Telemarksbibliotekets lokalboksamling kan fordeles på folkebibliotekene i hver kommune også i Telemark, eller bli stående samlet i Nome som i dag. 4.4 Økonomi og stillinger Å si opp leieavtalen med Nome kommune og flytte fylkesbibliotekets ansatte til Skien har økonomiske fordeler. I dag betaler Telemark fylkeskommune kroner i året i husleie. I tillegg har fylkesbiblioteket på grunn av egen samling utgifter til Bibliofil, som er katalogløsningen for biblioteksystemet. Dersom fylkesbibliotekets samling avhendes trenger man ikke denne avtalen. I dag betaler Telemark fylkeskommune dessuten ca. kr kroner årlig i forsikringspremie for bokstammen. Ved å si opp leieavtalen med Nome og Bibliofil, avhende bokstammen og flytte de ansatte til Fylkeshuset kan man omdisponere opp mot kroner. Disse midlene kan omdisponeres til utviklingsmidler som kommer alle folkebibliotekene i Telemark til gode. Det er per i dag ikke midler til bibliotekutviklingsprosjekter i Telemark fylkesbibliotek. Dersom man velger å beholde Nome som arbeidssted for fylkesbibliotekets ansatte, bør det tilføres fylkesbiblioteket ekstra midler til bibliotekutvikling. 4.5 Konklusjon Som omtalt tidligere i rapporten har kravene til folkebibliotekene endret seg. De nye kravene til folkebiblioteket som møteplass og samfunnsarena gjør behovet for fylkesbiblioteket som utviklingsaktør enda større. Fylkesbiblioteket har en svært viktig rolle både når det gjelder kompetanseheving og iverksetting av større prosjekter rettet mot alle fylkets folkebibliotek. Utvalget mener det bør legges til rette for at Fylkesbiblioteket har best mulige forutsetninger for å løse oppgaven som regional utviklingsaktør. Med en samlokalisering med resten av regional avdeling på fylkeshuset, der de faglige oppgavene er beslektet og fokuset på hele fylket likt, er forutsetningene for å løfte bibliotek-telemark best. Den økonomiske omdisponeringen av midler vil dessuten komme alle folkebibliotekene i fylket til gode. Fylkesbiblioteket og Nome folkebibliotek har vært samlokalisert siden De fylkeskommunalt ansatte har brukt en del av tiden sin på oppgaver som er definert som kommunale ifølge samarbeidsavtalen, som utlånsvirksomhet. En fortsatt samorganisering mellom to bibliotek på ulike forvaltningsnivåer med ulike målgrupper og ulike oppgaver oppleves ikke som hensiktsmessig. En fortsatt samlokalisering og samorganisering med Nome folkebibliotek må settes opp mot rollen Telemark fylkesbibliotek har som regional utviklingsaktør på bibliotekområdet for alle kommunene i fylket. Det sentrale er å få til en mest mulig rettferdig og likeverdig fordeling av midlene som er tilgjengelige til bibliotekformål. Disse midlene må brukes til beste for gode bibliotektjenester i alle kommunene i Telemark.