FYLKESDELPLAN FOR BIBLIOTEKA I HORDALAND

Transkript

1 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Kultur- og idrettsavdelinga Fylkesbiblioteket Arkivsak Arkivnr. 661 Saksh. Ørnholt, Ruth Saksgang Møtedato Kultur- og ressursutvalet FYLKESDELPLAN FOR BIBLIOTEKA I HORDALAND SAMANDRAG Fylkesdelplan for biblioteka i Hordaland blei vedteken av Fylkestinget 11.desember Hovudmålet er at innbyggjarane i fylket skal få eit likt bibliotektilbod uavhengig av kvar dei bur. Fylkesdelplanen har gitt retning til og konkretisert bibliotekutviklingsarbeidet i Hordaland. Strategiar og tiltak har styrka fylkeskommunen sin rolle som regional utviklingsaktør og tenesteytar til kommunane. Planen har medverka til ei positiv utvikling og kvalitetssikring av bibliotektenestene i fylket med fokus på gjennomføring av ein regional bibliotekpolitikk. Dei viktigaste strategiane i planen blir vidareført i politisk vedtekne strategiplanar for bibliotek i vidaregåande skule og for kompetanseutvikling av bibliotektilsette i fylket. Andre tiltak blir vidareført i prosjektet Biblioteklandskap i endring. Eit vidare planarbeid på bibliotekområdet skal sjåast i samanheng med den regional kulturplanen som skal utarbeidast i neste fylkestingsperiode. FORSLAG TIL VEDTAK 1. Statusmeldinga for Fylkesdelplan for biblioteka i Hordaland vert teken til orientering. 2. Fylkeskommunen sin bibliotekpolitikk skal vidareførast i Strategisk plan for bibliotek i vidaregåande skule i Hordaland , Strategi for kompetanseutvikling i folkebibliotek og skulebibliotek i Hordaland og i prosjektet Biblioteklandskap i endring. 3. Det skal vurderast om det er behov for ein eigen bibliotekplan under arbeidet med den regionale kulturplanen. Paul M. Nilsen Vedlegg: Status for strategiar og tiltak Anna Elisa Tryti

2 FYLKESRÅDMANNEN, : Fylkesdelplan for biblioteka i Hordaland blei vedteken av Fylkestinget 11.desember 2007 og er den fjerde fylkesdelplan for bibliotek i Hordaland. Planen var ein revisjon/rullering av planen frå , men med ein tydlegare utforma regional bibliotekpolitikk. Planen har samanheng med regional og nasjonal politikk, nedfelt i regionale og statlege planar. Ein regional bibliotekpolitikk Eit kulturmål i Fylkesplan for Hordaland er å gi innbyggjarane i fylket tilgang til dei beste arkiv-, bibliotek- og museumstenestene. Bibliotekplanen har vore eit verkemiddel for å kunne nå ei slik målsetjing. Ein strategi i fylkeskommunal politikk er å etablere og styrkje nettverk og infrastruktur med kommunar og kulturaktørar. For bibliotekområdet har det betydd eit sterkt fokus på å skape sterke nettverk og forpliktande samarbeid mellom folkebiblioteka. I fylkesplanen er det også eit mål å fremje systematisk læring gjennom heile livet for alle innbyggjarane. Regional bibliotekpolitikk er å medverke til at alle bibliotek blir utvikla som kunnskapsallmenningar og arena for livslang læring. Hovudmålet for bibliotekpolitikk i fylket er at alle innbyggjarane skal få eit likt bibliotektilbod uavhengig av kvar dei bur. Politikken er synleg ved at det på tvers av målområde er fire fokus: 1. Involvering av alle bibliotek i fylket i samarbeid på tvers av sektorgrenser og forvaltningsnivå. 2. Etablering av forpliktande samarbeid mellom biblioteka for å gi grobotn for betre bibliotektenester i kommunane og for at ressursane i fag- og forskingsbiblioteka kan kome innbyggjarane i Hordaland til gode. 3. Etablering av faglege nettverk og kompetanseutvikling for å profesjonalisere bibliotektilsette og gjere den samfunnsmessige rolla til biblioteka tydelegare. 4. Utvikling av alle bibliotek som kunnskapsallmenningar og arena for livslang læring. Målområde Fylkesdelplan for biblioteka i Hordaland har hatt tre prioriterte målområde: 1. Struktur og organisering 2. Kompetanse 3. Innhald og tenester For kvart målområde er det utarbeidd eit hovudmål. Innanfor desse er det fordelt 15 strategiar og totalt 51 ulike tiltak. Kvar av dei 15 strategiane har eigne målsetjingar. Det er gjennomført 33 tiltak, 4 er igangsette,12 er ikkje igangsette og to avventar ei nasjonal løysing. Årsaka til at nokre tiltak ikkje er igangsett, er at det ikkje har vore mogleg å prioritere desse med omsyn til ressursar. Oppsummeringa i vedlegget til saka syner at det dreier seg om små og store tiltak, men viser at dei viktigaste delane av planen er gjennomført med omsyn til dei gjennomgåande fokusa og målsetjingane for kvart av dei tre målområda. Iverksetjing Iverksetjing av planen starta i Fylkesbiblioteket har hatt ansvar for gjennomføring av tiltaka. Arbeidet har blitt organisert anten som ein integrert del av verksemda til fylkesbiblioteket, ved at ein har sett ut oppgåver eller har hatt eit tett samarbeid med andre aktørar. Planen er ved sida av Biblioteklova styringsverktøy for arbeidet i fylkesbiblioteket. Eit detaljert oversyn med omtale og status for strategiar og tiltak i planen finst i vedlegget til saka. Finansiering Under kapittel 740 Bibliotek i budsjettet for Hordaland fylkeskommune, er det eit eige underkapittel til bibliotekprosjekt. Denne løyvinga har ikkje åleine kunne finansiere tiltaka i planen. Tilskot frå statlege, kommunale og private kjelder, driftsbudsjettet til fylkesbiblioteket og ei ekstra løyving frå Kultur- og ressursutvalet har gjort det mogleg å gjennomføre og setje i gong tiltak. 2

3 STATUS Målområde 1: Struktur og organisering Mål: Hordalandsbiblioteket skal etablerast som eit samarbeid mellom alle biblioteka i fylket Det er knytt fire strategiar og totalt 16 tiltak til dette målområdet. Av desse er 12 gjennomførte, to igangsette og tiltaket om tilgang til elektroniske dokument avventar ei nasjonal løysing. I Bibliotekreform 2014 frå 2006 introduserte ein omgrepet Noregsbiblioteket, eit samhandlande nettverk på tvers av fag- og folkebibliotek. Utgreiinga peikte på at ei styrking av dei minste einingane er naudsynt for å gi innbyggjarane betre tenester og biblioteka større moglegheit til utvikling. I Bibliotekmeldinga frå 2008 (St.meld.nr.23: Bibliotek. Kunnskapsallmenning, møtestad og kulturarena i ei digital tid) er ein av hovudstrategiane å setje fart i samarbeid mellom biblioteka og stimulere til samordning og samdrift av bibliotektenester lokalt og regionalt. Hordaland fylkeskommune har gjennom høyringar til Kulturdepartementet og i bibliotekplanen uttalt at ein må arbeide med ulike modellar ut frå lokale tilpassingar og føresetnader, for å få til forpliktande samarbeid mellom biblioteka. Fleire av dei andre målsetjingane i planen kan ein oppnå ved å ha hovudfokus på etablering av forpliktande samarbeid mellom biblioteka. Fylkeskommunen har tatt initiativ til og hjelpt fram etablering av fem biblioteksamarbeidsregionar i Hordaland. Tre kommunar (Bergen, Voss og Os) er ikkje med i eit regionalt biblioteksamarbeid. Biblioteksamarbeida er ulike, både i forplikting, storleik og organisering, men dei har mange like målsetjingar, felles problemstillingar og behov. Støtte frå fylkeskommunen er viktig også i framtida for å gjere samarbeida berekraftige. Fylkeskommunen fekk i desember 2010 tilsegn på kr frå Nasjonalbiblioteket til prosjektet Biblioteklandskap i endring. Midlane skal gå til å vidareutvikle folkebiblioteka i Hordaland, med utgangspunkt i samarbeidsregionane. Visjonen er å utvikle robuste og omstillingsdyktige bibliotek som kan tilby alle innbyggjarane betre bibliotektenester. Det er gjennomførte fire tiltak knytt til effektivisering av materialforsyning og lånesamarbeid: - transportordning mellom biblioteka i Hordaland - felles søk i alle bibliotekkatalogane på Internett - desentralisert innkjøp av litteratur - innføring av nasjonalt lånekort Skulebiblioteka er ein viktig del av bibliotekstrukturen, og utvikling av gode skulebibliotek er ein av strategiane i planen. Fylkeskommunen har ansvar for biblioteka i vidaregåande skule. Strategisk handlingsplan for skulebibliotek i vidaregåande skular i Hordaland blei avløyst av ein ny plan for perioden på fylkestinget i desember. Visjonen er at ein med eleven i sentrum skal ha skulebibliotek som er aktive og integrerte medspillarar for å nå skulen sine overordna mål. Gjennomføringa av planane skjer i samarbeid med Opplæringsavdelinga. Fylkestinget løyvde 1 million til nye bibliotekarstillingar i skulane for 2007, 2008, 2010 og I 2009 blei det løyvd kr Med fire nye stillingar i 2010, har 21 skular fagutdanna bibliotekar. I 2011 blir det tilsett tre nye bibliotekarar. Etter seks år er ein nær halvvegs mot å nå målet om fagutdanna bibliotekfagleg kompetanse på dei 46 skulane i fylket. Det blir også arbeidd for at kvaliteten på biblioteka i grunnskulen skal bli betre gjennom samarbeid med folkebiblioteket, kompetanseutvikling og deltaking i nasjonale og lokale lesekampanjar. I samarbeid med Høgskulen i Bergen har fylkesbiblioteket i vore med i eit nyskapande prosjekt som fokuserer på informasjonskompetanse og utvikling av bibliotek i grunnskulen. Dette har m.a. medført eit samarbeid med Universitetet i Agder om utplukking av skular til ei nasjonal satsing på grunnskulebibliotek. Seks skular i Hordaland har kome med i Den siste strategien innanfor dette målområdet er å utvikle mobile bibliotektenester slik at dei framstår som fullverdige bibliotekavdelingar i dei mindre lokalsamfunna, eller har eit skreddarsydd tilbod til definerte målgrupper. Hordaland er det største bokbussfylket i landet, men bussane er etter kvart moden for utskifting. Lindås kommune fekk ny bokbuss i 2010, og fylkesbiblioteket støtter kostnadene i samband med at bussen skal visast fram i Fusa og Kvinnherad. Eit anna tiltak for å 3

4 stimulere kommunane til å halde fram med eit mobilt bibliotektilbod er å gi stipend til deltaking på bokbussfestival i Åbo i august Det har ikkje vore grunnlag for å setje i gang med tilskot av drift til bibliotekbussar i Hordaland. Oppsummering Hordalandsbiblioteket er ikkje etablert, men det har blitt etablert fem biblioteksamarbeidsregionar, som omfattar 30 av kommunane i fylket. Desse vil vere grunnlag for vidare arbeid for å gi innbyggjarane betre bibliotektenester. Investeringstilskot til bibliotekbussar skal vurderast i samband med at det skal utarbeidast ein strategi for støtte til kulturhus. Arbeidet med å utvikle biblioteksamarbeida skal halde fram i prosjektet Biblioteklandskap i endring. Utvikling av bibliotek i vidaregåande skule skal halde fram i gjennomføring av Strategisk plan for bibliotek i vidaregåande skule i Hordaland Målområde 2: Kompetanse Mål: Alle innbyggjarar i Hordaland skal møte bibliotekpersonale med brei og oppdatert kompetanse. Fylkesbiblioteket har eit lovfesta ansvar for å arrangere møter og kurs om bibliotekspørsmål og gjennomfører forskjellige typar kurs og konferansar for ulike målgrupper. Det blir også drive mykje individuell opplæring. Det er knytt tre strategiar og seks tiltak til dette målområdet. Alle er gjennomførte. Fylkesbiblioteket utførte våren 2010 ei kartlegging av kompetansebehov hjå bibliotektilsette i fylkesog folkebibliotek, bibliotek i vidaregåande skule, universitets- og høgskulebibliotek i Hordaland. Undersøkinga har vore grunnlag for å lage ein kompetansestrategi, som vedtatt av fylkesutvalet i juni Det aukande talet på bibliotekarar i vidaregåande skule i planperioden, har gjort det naturleg og ta desse med i målgruppa for kompetansestrategien. Det er etablert faglege nettverk mellom dei bibliotektilsette i vidaregåande skule og i samarbeidsregionane. I fylket er det etablert eit fleirkulturelt biblioteknettverk i Hordaland, som er del av eit nasjonalt nettverk. Prosjektmidlar er eit viktig verkemiddel for å stimulere til utvikling i folkebiblioteksektoren. Det blir kvart år utlyst nasjonale midlar som går til større nyskapande prosjekt. Det har mangla regionale midlar som kan stimulere til utvikling av biblioteka i eit regionalt perspektiv. I planperioden har det blitt utlyst midlar til prosjekt i Hordaland. Både eninskildkommunar og samarbeidsregionar har fått tildelingar frå kr 5000 kr Det er også gitt støtte til studieturar og deltaking på kurs og konferansar for bibliotektilsette i kommunane. Støtte til mindre prosjekt, studieturar og deltaking på kurs og konferansar i Norden har vore viktige tiltak for at bibliotektilsette i Hordaland har fått inspirasjon og kunnskap om moderne bibliotekdrift. Oppsummering : Svært mange av tiltaka i bibliotekplanen går på å auke kompetansen til dei bibliotektilsette i fylket på ulike fagområde ved hjelp av kurs, nettverksgrupper, utdanningsopplegg osb. Strategi for kompetanseutvikling i folkebibliotek i Hordaland med årlege handlingsplanar skal fange opp nye behov og endringar i sektoren og er er ein plattform for å gjennomføre relevant og skreddarsydd etter- og vidareutdanning av tilsette i biblioteka. Gjennom prosjektet Biblioteklandskap i endring skal biblioteksamarbeidsregionane få støtte til prosjekt og tiltak. Målområde 3: Innhald og tenester Mål: Biblioteka skal tilby universelt tilgjengelege tenester og eit breitt spekter av innhald og medieformer. Tenestene skal tilpassast ulike brukargrupper ut frå regionale, lokale og institusjonelle prioriteringar Det er knytt åtte strategiar og totalt 29 tiltak til dette målområdet. Av desse er 33 gjennomførte, fire igangsette, 12 ikkje igangsett og eitt er igangsett på nasjonalt nivå. 4

5 Strategiane spenner frå utvikling av digitale tenester og kompetanse, til styrking av biblioteka som fleirkulturelle institusjonar, universell utforming, kultur- og litteraturformidling og styrking av biblioteka som bidragsytarar til auka livskvalitet i lokalsamfunna. Tiltaka viser eit mangfald av moglege moderne tenester og ulikt innhald i folkebiblioteka. Nokre av dei gjennomførte tiltaka er: Etablering av bokbåtklubben på Internett i samarbeid med Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. Prosjekt Vidsyn, med tre tiltak for å styrkje biblioteka som fleirkulturelle institusjonar. Det er utarbeidd verktøy og metodar slik at alle bibliotek kan profesjonaliserer arbeidet sitt i høve til innvandrarar og flyktningar. Kartlegging av biblioteklokale med omsyn til universell utforming og fysisk tilrettelegging. Produksjon av digitale forteljingar på Eldreveven i samband med Hauge/Tveitt jubileet Oppsummering: Grunnlaget for å lukkast med eit mangfald av tenester er kompetanse, samarbeid med andre og nettverksgrupper. Det må også leggjast vekt på å finne samarbeidspartnarar utanfor biblioteka. Ein viktig strategi er å gjere innbyggjarane i Hordaland kjende med kva tenester biblioteka tilbyr. Utvikling av profileringsmateriell og marknadsføring er ressurskrevjande, men dersom tenestene i biblioteka skal bli kjent for innbyggjarane i fylket, bør dette arbeidet prioriterast i fylkesbiblioteket sitt arbeid framover og i prosjektet Biblioteklandskap i endring. Kompetanse om moderne bibliotekteneseter og formidlingformer er inkludert i Strategi for kompetanseutvikling i folkebibliotek i Hordaland Fylkesdelplan for biblioteka i Hordaland Konklusjon. Oppsummeringa viser at dei viktigaste delene av planen er gjennomførte. Ein har lukkast med å involvere bibliotek i fylket på tvers av sektorgrenser og forvaltningsnivå. Fokus på etablering av forpliktande samarbeid mellom folkebiblioteka har blitt prioritert, og fått resultat i form av betre tenester og auka kompetanse. Dette gir eit godt fundament for vidare arbeid med bibliotekutvikling i fylket. Det er gjennomført viktige tiltak som går på infrastruktur og fordeling av midlar til innkjøp. Kvaliteten på biblioteka i dei vidaregåande skulane i Hordaland er auka, men arbeidet går sakte på grunn av manglande ressursar. Det har av same grunn heller ikkje vore mogleg å arbeide med utvikling av mobile bibliotektenester. Planen inneheld mange tiltak når det gjeld innhald og tenester i biblioteka. Gjennomføring av tiltak innanfor dette målområdet må knytast til biblioteksamarbeid og faglege nettverksgrupper. Innbyggjarane i Hordaland må bli kjende med kva tenester Hordalandsbiblioteka tilbyr. Utvikling av profileringsmateriell og marknadsføring er ressurskrevjande, men bør prioriterast i prosjektet Biblioteklandskap i endring. Dei viktigaste strategiane i planen blir vidareført i politisk vedtekne strategiplanar for bibliotek i vidaregåande skule og for kompetanseutvikling av bibliotektilsette i fylket. Andre tiltak blir vidareført i prosjektet Biblioteklandskap i endring. Eit vidare planarbeid på bibliotekområdet skal sjåast i samanheng med den regional kulturplanen som skal utarbeidast i neste fylkestingsperiode. Fylkesdelplan for biblioteka i Hordaland har gitt retning til og konkretiserer bibliotekutviklingsarbeidet i Hordaland. Strategiar og tiltak styrkjer fylkeskommunen sine roller som regional utviklingsaktør og tenesteytar til kommunane. Slik eg ser det, har planen ført til ei positiv utvikling og kvalitetssikring av bibliotektenestene i fylket med fokus på gjennomføring av ein regional bibliotekpolitikk. Eg rår til at Kultur- og ressursutvalet tek statusmeldinga til orientering. 5