REGIONALPLAN FOR BIBLIOTEK I ROGALAND : HØYRINGSUTTALE

Transkript

1 Arkiv: K2-C60, K3-&13 Vår ref: 12/ Journalpostid 13/26212 Saksbeh.: Kristensen Aud S. REGIONALPLAN FOR BIBLIOTEK I ROGALAND : HØYRINGSUTTALE Saksgang: Utval Saksnummer Møtedato Senior- og Brukarrådet 036/ Levekår 052/ Framlegg til vedtak: Levekår godkjenner at høyringsuttalen slik den kjem fram under «Vurdering og uttale» i saksframlegget vert sendt Rogaland fylkeskommune. Senior- og Brukarrådet Forslag frå Sissel Løchen, FUN: Senior- og brukarrådet har ingen innspel til planen. Forslag frå Sissel Løchen vart samrøystes vedtatt (8 røyster). SBR-036/13 Framlegg: Senior- og brukarrådet har ingen innspel til planen. Levekår Framlegget vart samrøystes vedtatt. LEV-052/13 Vedtak: Levekår godkjenner at høyringsuttalen slik den kjem fram under «Vurdering og uttale» i saksframlegget vert sendt Rogaland fylkeskommune.

2 REGIONALPLAN FOR BIBLIOTEK I ROGALAND : HØYRINGSUTTALE SAKA GJELD Rogaland fylkeskommune har sendt Regionalplan for bibliotek i Rogaland til offentleg høyring og ettersyn. Høyringsfristen er sett til 31.oktober Rogaland fylkeskommune har fått melding om at høyringsuttalen frå Time kommune vert politisk behandla den SAKSOPPLYSNINGAR Føremålet med planen er å prioritera kva område og tiltak som bør gjerast innanfor biblioteksektoren dei neste åra, med særleg vekt på fylkeskommunen si rolle og utviklingstrekk innanfor folkebiblioteka i Rogaland, med desse hovudmåla: Fremja opplysning, utdanning og anna kulturell verksemd Styrkje biblioteka si rolle i lokalsamfunna Kort oppsummering av dei sju satsingsområda som planen skisserer: 1. BIBLIOTEK I SAMARBEID Fylkeskommunen vil stimulera til forpliktande samarbeid og konsolidering av folkebibliotek på tvers av kommunane. * Stimulere til forpliktande samarbeid mellom folkebibliotek inspirert av samarbeidsmodellar som i Ryfylkebiblioteket (seks bibliotek i Ryfylke) og Jærbiblioteka (Klepp, Sola og Time). * Samordne tekniske tenester for å frigjera tid til formidling i lokalbiblioteka. * Tildele faglege ansvarsområde til regionale biblioteksamarbeid 2. BARN OG UNGE Fylkeskommunen vil fremje og styrkje skulebiblioteka og folkebiblioteka sine barne- og ungdomstenester gjennom å setje i gang utgreiingsarbeid som kan føre til konkrete tiltak i både stat og kommune. * Utvikle skulebibliotektenester etter mønster frå kommunar som har gode skulebibliotek. * Utvikle barnehagebibliotek * Auke samarbeidet mellom biblioteka og andre aktørar lokalt og regionalt. 3. BIBLIOTEKET SOM LOKAL UTVIKLINGSAKTØR Fylkeskommunen skal bidra med kompetansebygging og nettverksarbeid for å styrkje biblioteka si rolle som lokalsamfunnsutviklarar. * Samarbeide med næringsaktørar om utvikling av metodikk for samfunnsutvikling. * Utvikle nettverk mellom bibliotek og lokale aktørar. * Biblioteka skal utvikle tenester i nært samarbeid med både friviljuge, private og offentlege aktørar. 4. BIBLIOTEKET SOM MØTEPLASS OG DEMOKRATISK ARENA Fylkeskommunen skal vera initiativtakar til å utvikle biblioteka si rolle som debattarena, uformell møteplass og formidlarar. * Utvikle rolla som debattarena i lokalsamfunnet.

3 * Styrkje biblioteka som uformell møteplass gjennom gode opningstider og eigna lokale. 5. BIBLIOTEKET SOM INKLUDERINGSARENA Fylkeskommunen skal bidra til å auke biblioteka sin kompetanse til å ta imot sine nye innbyggjarar. * Auke kompetansen innan fleirkulturell kommunikasjon. * Styrkje samarbeid mellom biblioteka og minoritetsorganisasjonar. * Utvikle internasjonalt bibliotek og samarbeidet med Det fleirspråkelege biblioteket. 6. KOMPETENT BIBLIOTEK Fylkeskommunen må leggje til rette for eit kompetanseløft for å gjera biblioteka i fylket betre i stand til å fylle dei nye oppgåvene. Kommunane må fylgje opp med tilsvarande ressursar slik at dei tilsette kan nyttiggjera seg slike tilbod. * Vera aktiv i bibliotekutviklinga nasjonalt og internasjonalt. * Bidra til å auke kompetansen innan ulike tema i biblioteka i fylket. * Utvikle praksisfellesskap på tvers av bibliotek, t.d. Gjennom hospitering internt i fylket og med resten av landet. * Fylgje opp bibliotek med ufaglærte biblioteksjefar for å styrkje kompetansen. 7. BIBLIOTEKA OG DET DIGITALE SAMFUNNET Fylkeskommunen skal finne fellesløysningar på ulike digitale område som e-bøker, kunnskapsressursar og biblioteksystem slik at folkebiblioteka kan fokusere meir på formidling av både fysiske og digitale media. * Finne fellesløysningar for e-bøker og andre e-media. * Auke omfanget av digital formidling og medieinnkjøp * Arbeide for å digitalisere lokale kulturuttrykk. VURDERING OG UTTALE Rådmannen syns det er positivt at fylkeskommunen utarbeider plan for samordning og utvikling av folkebiblioteka i Rogaland. Bibliotekfagfeltet er i stor endring. Nye oppgåver kjem til, særleg innan digitalisering, men utan at klassiske bibliotekoppgåver dermed forsvinn. Dette set krav både til ekstra personell og auka kompetanse. Den nye føremålsparagrafen i biblioteklova slår i tillegg fast at biblioteket skal vera arena for offentleg samtale og debatt, noko som set krav til eigna møtelokale. Dette er utfordringar som legg trykk på kommunar og folkebiblioteka. Samordning er viktig. Boktransporten mellom biblioteka i Rogaland er eit godt døme på samhandling mellom biblioteka med fylkesbiblioteket som koordinator. Dette har gitt brukarar av biblioteka ei mykje betre teneste enn tidligare sending av fjernlånte bøker i posten. Samordning viser seg å styrkja bibliotektilbodet til publikum. Folkebiblioteka treng fylkesbiblioteket for samhandling, organisering, utvikling og kompetanseheving. Uttale til punkt 1: Samarbeid Time bibliotek er del av Jærbiblioteka og har hausta erfaring med formelt samarbeid på tvers av kommunegrensene gjennom fleire år. Samarbeidet har ført til smidigare tilbod for publikum, tett og inspirerande fagleg samarbeid biblioteka imellom og større utnytting av ressursar. Erfaringa kan vera til inspirasjon og lærdom for andre folkebibliotek. Personalet ved Time bibliotek deltek også i andre og fleire bibliotekfaglege nettverk med andre bibliotek i distriktet som ikkje er del av det formelle samarbeidet. Nokre av desse nettverka vart i si tid organisert av fylket (nå sjølvgåande), andre har me start opp sjølv etter behov. Nettverkbygging innan fagmiljøet er av stor betydning, og bør organiserast slik det kjennest mest

4 naturleg, dvs at det må gå an å veksla mellom formelt og uformelt samarbeid. Uttale til punkt 4: Møteplass og demokratisk arena Time bibliotek har nye lokale, noko som har auka tilstrøyminga av publikum enormt. Lokala gjer det mogleg å vera arena og møteplass for samtale og debatt. Dette samsvarer med den nye føremålsparagrafen i biblioteklova slik planen skisserer. Fylkesbiblioteket må vera ein pådrivar og inspirator for at kommunar legg til rette for folkebiblioteka som gode møteplassar. Brukarane av biblioteket viser endring i åtferd. Dei søker biblioteket ikkje bare for å låna bøker, men oppheld seg gjerne i lengre tid i lokalet, enten ved å nytta digitale tilbod, studera i kollokviegrupper eller som einskildstudentar, eller dei nyttar gratis møterom til ulike føremål. I Time får me ofte tilbakemelding frå publikum om at biblioteklokalet kjennest godt å vera i. Folk vert såleis trekt mot det offentlege romet og fleire og fleire tek del i ulike arrangement. Rådmannen meiner denne utviklinga er både viktig og naudsynt. Det er ikkje «farleg» å vera her. Dette går inn i demokratiseringstanken som den nye biblioteklova legg vekt på, noko som er av stor verdi i eit samfunn som stadig er i rørsle og som vert meir og meir komplisert og spesialisert. Folkebiblioteka er for alle, dei er gratis og ingen spør kvifor og kor lenge du er der. Både fylket og kommunar må vera pådrivarar for ei utviklinga av folkebiblioteka som går i retning av å vera gode møteplassar. Men med auka aktivitetar og mangfald står også utfordringane for folkebiblioteka i kø, ikkje minst når det gjeld tildeling av nok ressursar: økonomi og kompetanse. Utviklinga av biblioteket her i Time viser behov for variert spisskompetanse. Dette trur me vil gjelda fleire. Fylket må legga til rette for kompetanseheving og kunne gje råd for korleis ressursar kan nyttast. Eitt døme på nye arbeidskrevjande oppgåver er marknadsføring og publisering. Dette er oppgåver som er tidkrevjande og krev spissa kompetanse digitalt og «journalistisk». Desse oppgåvene bør få ein tydelegare plass i bibliotekplanen som ei naudsynt, men ressurskrevjande oppgåve som kommunane må ta inn over seg, og som fylket kanskje kan gje opplæring i.. Uttale til punkt 7: Digitalt bibliotek Det området som brenn mest akkurat nå for folkebiblioteka i Rogaland også på landsbasis er å koma i gang med utlån av e-bøker og e-lydbøker. Her treng me fylkesbiblioteket sterkare på banen. Folkebiblioteka på Jæren har diskutert dette og etterlyser større trykk på Nasjonalbiblioteket og andre aktuelle aktørar for å få på plass avtalar og verktøy slik at utlån av e-dokument kjem på plass så fort som råd. Planen legg fram å finna regional løysing på utfordringa. Folkebiblioteka treng å kunne svara og sørva publikum som går og ventar på tenesta. Me utfordrar fylkesbiblioteket til å prioritera denne saka særs høgt. Ei anna sak som er nemt i planen, er at folkebiblioteka, forutan å driva formidling av litteratur, også må formidla til publikum om korleis å nytta det digitale biblioteket. Her kan mykje gjerast. Utfordring til fylket: vera inspirator og bevisstgjera denne oppgåva sterkare ut til folkebiblioteka. KONKLUSJON Rådmannen tilrår at høyringsuttalen slik den kjem fram under «Vurdering og uttale» vert sendt Rogaland fylkeskommune.

5 For rådmannen i Time, den Bjørn Meling Kommunalsjef samfunn Aud S. Kristenesen Biblioteksjef Vedlegg: Høyringsutkast til «Regionalplan for bibliotek i Rogaland » av Dette dokumentet er elektronisk godkjent i systemet og krev derfor ikkje signatur