Tradisjonell materialkunnskap



Like dokumenter
Kor finn vi god material? Foredrag Trondheim ved Jon Bojer Godal

Tre til kva? Litt om det å velje rett material. God skog er meir enn kjempetre God material er meir enn tre. Foredrag Lien Fjellgard den

Tekking av tak med stikker

Bord på vegg. Foredrag Trondheim 17, ved Jon Bojer Godal

Trevirkets oppbygging

REIP OG TAU. 2. Kva kalla ein slike tau, og nytta ein dette namnet same kva slag tre ein hadde tatt bast frå?

Målereglement massevirke

RIKTIG RESTAURERING DRØBAK

Om å førebu tømmer på å bli til hus Kvifor er det ikkje råteskader i dette huset frå 1776?

SPREKKDANNELSER I LAFTEVIRKE

FOKUS på tre. Tradisjonsbaserte byggemetoder

Materialene i langhuset på Stiklastadir.

Stort trong for tømmer til restaurering. Organisasjonsnytt. Nordisk sagmøte s 5. Skog for vern s Biostigen s 14

-DIN LEVERANDØR AV SPESIALTRELAST

FOKUS på tre. Tradisjonsbaserte byggemetoder

HANDHØVLING AV GOLVBORD

Verneverdige bygningar i kulturlandskapet

Skjeltrevegg på grindebygd løe på Skageflå i Geiranger

SEREMONIAR OG FESTAR I SAMBAND MED HUSBYGGING

R apport Seminar i praktisk og prosessuell restaurering Øygardsstua

Risingskurs Luster 2012

Rapport - Grønland. Bygningsteknisk Dendrokronologisk arbeid. Helge Paulsen

Handverk som Kunnskapsform

Norsk skimakertradisjon

Målereglement sagtømmer

FOKUS på tre. Trevirkets oppbygging og egenskaper

Skogbruksplanlegging Seminar april Bestemmelse av virkekvalitet. Vegard Lien

Vinst ved foredling av skogstre. Harald H Kvaalen Skog og landskap, Ås

Halvtårsrapport for gul gruppe våren 2017

RAPPORT FRÅ 8. KLASSE GIMLE SKULE MAI 2017

Handverksnettverket. Seminar praktisk og prosessuell restaurering Ødegårdstuen 2005 Maihaugen

Last ned Norsk språkhistorie I. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Norsk språkhistorie I Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

FOKUS på tre. Tradisjonsbasert trebruk

Reguleringsføresegner Reguleringsplan for Voll-Hyttefelt

Regional Næringsstrategi for Hardanger. Hardangerkonferansen, torsdag 13. november 2014

PP-presentasjon 8. Planter. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen

Vestskog og snutebiller. Skogsamling Rogaland

Praktisk oppgave. Les gjennom hele teksten slik at alle i patruljen har forstått oppgaven før dere begynner.

Kursdagane 2009 Feilfrie bygg

Feltkurs mat på bål, elevhefte

Vedlegg 5 (estimat tabeller). Kilden er fremvist på høyre siden av tabellen. Datamateriale. Tall for stående kubikkmasse i Norge.

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop.

Grøntlager i skog tømmer for restaureringsarbeider Verdiskaping på kulturminneområdet - videreføring i 2016

Målereglement sagtømmer

FOR nr 593: Forskrift om berekraftig skogbruk.

Stabbursberging på Åsen Bygdemuseum

De to norske sagtømmerreglementene er nå sytt sammen til et felles reglement

Feltkurs Friluftsliv del 1, båltyper og enkel mat på bål elevhefte

Frode Grøntoft. November 2002

Mål din nye Chalet. den nye boen. boen chalet og chaletino

Vurdering av Hedalen mølle. I Sør Aurdal. Tilstand og forslag til utbedring.

Forskrift om berekraftig skogbruk. Avd.dir Ivar Ekanger, LMD KOLA-Viken, Mastemyr 20.okt 2011

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 4. TRINN BRYNE SKULE ÅR 2018/2019

RETNINGSLINER FOR TILSKOT TIL NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOBRUKET (NMSK) FOR PERIODEN BØMLO KOMMUNE

Tørrmuring. Universell kunnskap med lokalt mangfold

Veke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 35 Vakre vekstar. 2t pr. veke i 4 veker

Restaurering av Bykle Kyrkje 2001/2002

NIKU Oppdragsrapport 140/2010. Gjenanvendte bygningsdeler i- Jostedalen kirke? Ola Storsletten FIKU

FOKUS på tre. Laft og lafting

Storlia naturreservat i Rana kommune. Plantet gran, registrering og forslag til uttak.

2013/ Rapport fra kurs i. høvelmaking

Halvårsplan i naturfag/samfunnsfag, våren klasse - Ferkingstad skule

FOKUS på tre. Rett trelast

2017 Rapport klangtreprosjektet. Prosjektnummer

Nyttar høve til å minna om at de ringer barnehagen dersom barnet dykkar har fri, er sjuk eller kjem seint i barnehagen. Ring då seinast kl

Hei Guro, ei oppdatering frå Holmedal Ungdomslag.

RMP i fjellbygdene. Bjørg Torsteinsrud, Ål kommune. Utviklingsavdelinga

Registrering av kystlynghei. Horgo, Austevoll

Hogstforslaget er laget innenfor disse rammene satt av FMMR

Arbeidsrapport for Bur på Urdbø, Vinje kommune, Telemark 2010

Skogskjøtsel. SKOGSKJØTSEL - Copyright 2016 Skogplanteforedling.no

Forynging av skog etter hogst

Om å førebu tømmer på å bli hus Foredrag Trondheim, mars 2017, ved Jon Bojer Godal

D/S Stord 1 Månadsrapport oktober - desember 2010

Norsk etnologisk gransking Desember 1953 R E I P O G T A U. R e i p

Fysiske og mekaniske egenskaper til rundtømmer og firkant av furu fra høyereliggende skog

Skogbruk i Troms Regionmøte tømmerkaier Finnsnes, Lenvik Brynjar Jørgensen Fylkesskogmester E-post: Tlf.

Skaalurensamlinga. Ekskursjon 7. Klasse -08

Klimautfordringen har gjort betydningen. Skogeiersam virket består av

Læreplan i geografi - fellesfag i studieførebuande utdanningsprogram

Ny utdanning i Norge! ARBORIST. Fagskulane i Hordaland. avdeling Hjeltnes

Veke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 34 Historie: To revolusjonar

Mat fra naturen Feltkurs i kroppsøving vg 1

TRENG DU VAREOPPTELJING I SKOGEN DIN?

bruk av nettsider Gaular kommune

NMSK strategi

Last ned Treboka - Sigri Sandberg. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Treboka Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

Retningsliner 2015 for bruk av tilskotsmidlar til spesielle miljøtiltak i jordbruket og nærings- og miljøtiltak i skogbruket

Me har halde fram med gruppedelinga (relasjonsgruppene) og ser at dette har hatt positiv innverknad på dagane til barna.

Læreplan i geografi - fellesfag i studieførebuande utdanningsprogram

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 4. TRINN BRYNE SKULE ÅR 2017/2018

styrke i at mest kva som helst kan skje, utan at dei vert mindre aktuelle.

Forslag til forskrift om endring av forskrift 1. desember 2000 nr om planter og tiltak mot planteskadegjørere (plantehelseforskriften)

FOKUS på tre. Kjerneved av furu

NY/UTSATT NASJONAL DELEKSAMEN I MATEMATIKK FOR GRUNNSKULELÆRAR - UTDANNINGANE GLU 1 7 OG GLU 5 10

Stående og liggende trekledning fra Fåvang Sag

Uvdalshytta. Hytter i laft Gjennomført kvalitet - utsøkte detaljer - solide dimensjoner - tradisjonsrik byggeskikk.

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune Vedteke av kommunestyret

Eit interkommunalt samarbeid om skogforvaltninga i Sogn Region

MØTEINNKALLING Tysnes kommune

Transkript:

Tradisjonell materialkunnskap Byggnettverksmøte - 2012 Dovre handverksenter AS

Kva slags material er vi ute etter? Varig material Stabil material Material med stor styrke Andre eigenskapar

Tilpassa vyrkje i bestand...som bør reserverast for særlege føremål.

Tre til tekking og kleding Dette treet hadde 47 cm alved 10 m over bakken Slike tre er det vi treng til kyrkjespon

Restaurering skal gjerast med tidstypisk vyrke Skogbruket bør kunne forsyne oss med all slags vyrke. Vi treng stavkyrkjekvalitet så vel som or til sovehus. Vi treng kjempetre til spon så vel som granne spirer til lekt og skigardstaur. Vi treng never til å tette tak med og mose som isolasjon Kritisk i høve behov synest å vera : Stor furu med mykje al til spon, bord og syllstokkar. Sturegran til spon og kledningsbord. Sperreved. Diverse lauvtre som er skjøtta for å kunne bli til bygningsvyrke. Never av god kvalitet. Etter kvart som naturleg skog blir erstatta av planta skog vil vi få manko på sterkt nok vyrke til liggjande tømmer i reisverk.

Typisk for den eldre norske bruken av tre, er nærleiken til skogen. Tømmermenner flest har, når vi går 100 år attende, teke del i hogst og framdrift av tømmer til hus som dei skal byggje. Om dei ikkje var med, hadde dei kontakt med folk som hadde forståing for behov og eit felles språk kring kvalitet. Tømmermennene fekk det dei bad om. Denne idrotten er vi gang med å nye opp att. Biletet er frå kurs i skogvurdering for tømrarar.

Når utgangspunktet for bruken av tømmeret er skogen og heile treet, vil tankegangen vera ein annan enn når utgangspunktet er eit materiallager. Det gjeld så vel dimensjon som karakter, alder og kor i treet emnet vert teke. Både husbyggjarar og båtbyggjarar hadde lik praksis i så måte. I lang tid var det vanleg å skjera bord av rotstokken, medan andrestokken gjekk til laft eller andre føremål der korkje styrke eller kvistkarakter var kritisk faktor. Var det furu kunne toppen med grov kvist av svært gammal furu bli skoren til kledning på uthus. Dei er godt lufta. Då rotnar trevyrket seint. Eit tradisjonelt uttak av material svarar godt til ei vitskapleg basert treteknologisk forståing. Det er likevel sider ved praksis som går ut over det som vitskapen førebels kan forklare. Når Noreg vart fiskerinasjon alt for 1.000 år sidan, kom det mellom anna av nærleiken mellom god tilgang på fisk og god tilgang på tømmer. Tradisjonane er lange og vi har særleg mykje å lære av båtbyggjarane.

Materialkvalitet kva er no det?

Treslag Dimensjon Stammeform Kvistkarakter Årringbreidder Veksestad (klima, bonitet, eksponering) Kjerneved Feit ved Geitved Tørr ved Aldersved Ungdomsved Tennar / reaksjonsved Eigenvekt Mjuk ved Hard ved Porestruktur Fiberlengd Splintringssterk ved Kantved Kvalitet på material av tre er eit omfattande tema Mergbord/mergplank Flaskved Hunved Heil yte Kløyv Isoleringsevne Krymping/svelling Varig ved Slett ved Tovedt ved Runnen ved Rotstokk Andrestokk Skatstokk Topp Toppskoren ved Mergparallell ved Yteparallell ved Rotkrok Sultre Greinkrok Stammekrok

Dei ulike funksjonane i eit tre Krone Stamme Rot

Oppdeling av treet Toppstokk Andrestokk Rotstokk

Næringstransport Opptak av næring Opp- og nedtransport av næring

Treets veksttid Ungdomsved Stammeved Aldersved

Spenningar i stammen Spenningar i den indre delen Spenningar i den ytre delen

Utnytte styrken Utnytte trykksterk ved Utnytte strekksterk ved

Prinsipp for tørking Vassinnhaldet og tørkereaksjon i vedcellene

Tverrsnitt av stammen Kantved Flaskved

Prinsipp for krymping Radielt Tangensiellt Lengderetning

Ulike formendringar på material i tverrsnittet Formendring

Strekk- og trykkreaksjonar Trykkved/tennar Strekkved

Krav til material for eksport på 1600-talet 7-bord stokken

Dimensjonane gjekk ned når det var slutt på den grove skogen 4 bord stokk

Kløyving til bord og plank Prinsipp for oppdeling av tømmer til bord og plank med øks og kiler

Prinsipp for saging med oppgangssag/ rammesag Oppgangssaga

Prinsipp for oppdeling med sirkelsag Sirkelsaga

Oppdeling etter eigenskapar Forslag til oppdeling for å utnytte eigenskapane på beste måte.

Stavkløyving av tømmer Prinsipp for stavkløyvd material

Kuving av bord og plank Kuving av material Prinsippet for kvistretning i kantved og flaskved

Tømmermannskleding Prinsipp for legging av bord til kleding

Prinsipp for legging av bord til kleding Vestlandskleding

Tørking på kvisten Tørking av tre

Ringbarking Tørking av tre på rot

Ringbarking og tørking på kvisten Tørking av tre

Skogforsøk på Dovre Tre nr 1 Referanse-treet

Skogforsøk på Dovre Tre nr 2 og 3 Kronereduksjon 70% og 90%

Skogforsøk på Dovre Tre nr 4 Slindebarking

Skogforsøk på Dovre Tre nr 5 og 6 Slindebarking med kronereduksjon 70% og 90%

Skogforsøk på Dovre Tre nr 7 Flekkbarking

Skogforsøk på Dovre Tre nr 8 og 9 Flekkbarking med kronereduksjon 70% og 90%

Kronereduksjon og kvisting Skogforsøk i Vågå

Skogforsøk i Vågå Reaksjon i treet etter ca 7-8 år

Noko av det bjørka kan nyttas til.. Bjørk til nytte