MEDLEMSBLAD FOR NORGES JURISTFORBUND NR 9 2003 37. ÅRGANG Juristkontakt Erna vil kue UDI: Tar tilbake asylpolitisk styring Staten overtar barnevern: Juristene mangler i fagteam Norske advokater i Spania: Ekspansjon i stekende sol Jakhelln reagerer på Norman igjen!
LEDEREN Tid for julebord og opprydding Desember kan være en prøvelse, men heldigvis også en kilde til inspirasjon og fornyelse. Det som skal gjøres og den tid man har til rådighet, passer definitivt ikke sammen denne måneden. På jobben er det høykonjunktur. De siste planmålene skal realiseres, budsjettene skal utformes, og sluttstatus skal gjøres opp. Ivrige ledere skal ha resultatene på plass før timeglasset renner ut. I privatsfæren samler barnefamiliene styrke til den årlige maraton av avslutninger på skolen, i idrettslaget, nissefest på SFO, grøtfest i barnehagen, og var det ikke vi som skulle bake denne gangen? Så er det de voksnes tur: Julebord på jobben, pilstreff med arbeidsteamet, samling med guttegjengen eller jenteklubben, pleie av forretningspartnere og smøretreff med den håpefulle leverandøren. Det er hyggelig alt sammen, og det kan være en helt nødvendig investering i vennskap og kontaktnett men vi blir slitne av det. Norges Juristforbunds medlemmer er omtrent som andre akademikergrupper. De er gjennomgående samboer eller gift med andre langtidsutdannede som også er i jobb. Den såkalte tokarrierefamilien er den mest typiske medlemsgruppen vi har, selv om nye livsmønstre skaper større variasjon. Tokarrierefamilien har en tøff hverdag, og den blir ikke lettere i desember. Ikke rart tidligere tiders frynsegoder som bil, telefon og avis erstattes av nye ideal. Dagens akademikere ønsker seg rengjøring av huset som julepresent fra jobben, og hadde det vært mulig, hadde de gjerne tatt imot en jobbfinansiert barnevakt også. Vi setter vår lit til at både mannlige og kvinnelige medlemmer klarer å beholde roen gjennom desembers prøvelser, at de klarer å prioritere riktig og komme seg vel gjennom kryssilden. Vi trenger alle en harmonisk høytid nå ved inngangen til vinteren, og det er viktig å få tid til sine nærmeste. Og så får vi håpe at influensavarselet er overdrevet i år også. Her i sekretariatet preges tiden frem til jul av den samme travelheten som andre steder. Dessverre må vi ofte slite med en juleopprydding som ikke er spesielt hyggelig. En del arbeidsgivere salderer personalbudsjettet rundt årsskiftet, og resultatet er oppsigelser. Dette er en trist julehilsen å få, og for sekretariatet er det viktig å bidra maksimalt til å gi disse medlemmene best mulig bistand. Ved slutten av arbeidsåret vil jeg også sende en spesiell honnør til våre tillitsvalgte på alle nivåer. Forbundet er helt avhengig av et skolert og engasjert korps av tillitsvalgte. Dere utgjør en ryggrad i organisasjonen. Jeg tror vi dette året i fellesskap har klart å utvikle organisasjonen videre, og vi er spente på fortsettelsen. Forhåpentligvis er vi klare til å møte de utfordringer som 2004 bringer. Vi i sekretariatet står i hvert fall rede til å yte medlemmene den service, de tilbud og den støtte de har behov for. På vegne av sekretariatet i Norges Juristforbund vil jeg takke alle medlemmer for et godt samarbeid i 2003. Vi ønsker dere alle en god jul og drister oss til å håpe at den også blir fredelig etter at siste julebord er avholdt og siste notat skrevet. Juristkontakt Medlemsblad for Norges Juristforbund Ansv. redaktør: Erik Graff eg@jus.no Redaktør: Jan Lindgren jl@jus.no Journalist: Ole-Martin Gangnes omg@jus.no Design/layout: Kristine Steen, PDC Tangen as Teknisk produksjon: PDC Tangen as, Aurskog Annonsekontakt: Dagfrid Hammersvik dhamme@online.no MediaFokus AS Telefon: 64 95 29 11 Telefaks: 64 95 34 50 Abonnement: Kr 420,- pr. år (9 utgivelser) Signerte artikler står for forfatternes egne synspunkter. Det samme gjelder intervjuobjekters uttalelser. Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere eller forkorte innlegg. Redaksjonen avsluttet 1. desember 2003 Forsidefoto: Berit Roald / Scanpix og Jan Lindgren Norges Juristforbund Kristian Augusts gate 9, 0164 Oslo Internett: www.juristforbundet.no E-post: njpost@jus.no Telefon: 22 03 50 50 Telefaks: 22 03 50 30 Bankgiro: 6058 05 04291 Postgiro: 0801 2034874 NJ-akutten: Telefon: 22 03 50 27 E-post: NJ-akutten@jus.no Bank/forsikring: Medlemsrådgiveren Telefon: 04700 www.medlemsradgiveren.no Adresse- og stillingsendringer: E-post: medlemsarkiv@jus.no Hovedstyret: Leif Lie (leder) Kari Østerud (nestleder) Nina Sandborg Stephensen Ansten Klev (NJ-S) Karl Marthinussen (NJ-A/DNA) Jan Erling Berg (NJ-P) Per Ragnar Bronken (NJ-Stud) Liselotte Aune Lee (NJ-K) Svein Kristensen (NJ-D/DnD) Erik Graff er generalsekretær i Norges Juristforbund. Generalsekretær: Erik Graff
Juristkontakt 9/03 4 Tar grep Kommunalminister Erna Solberg vil ha mer politisk styring av asylsakene og tar grep om Utlendingsdirektoratet foreløpig i en stortingsmelding. 2 4 8 Leder: Tid for Julebord og opprydding Ny stortingsmelding på trappene: Vil stramme grepet om asylpolitikken Siden sist 57 Sol-jus Et norsk advokatfirma har etablert seg tre steder langs Spanias kyst med eiendomsmegling som omfattende tilleggstjeneste til ren juridisk virksomhet. 13 14 17 20 Bokhyllen Usikkert om juridisk kompetanse styrkes i barnevernet: Ingen jurister i nye fagteam Brønnøysundregistrene: Lovendringer i kø Rett-før-eksamen-rapport fra: Den europeiske jusstudent 24 Nasjonal Prosedyrekonkurranse 2004: NM for kommende skrankeadvokater 26 Bemerkelsesverdig Dette ene ordet beskriver synet til professor i arbeidsrett, Henning Jakhelln, på Victor Normans behandling av de ansatte i Statskonsult. 25 26 29 Omstilt og så på n igjen! Jakhelln om «fiffig» løsning fra Norman: Bemerkelsesverdig! Sivilombudsmannen Tjenestepåtale mot offentlig ansatt: Adgang til å ytre seg om forhold på arbeidsplassen 20 Stud.euro Hvorfor strømmer jusstudenter fra hele Europa til Brussel for et semester eller flere? Juristkontakts utsendte spør vekk på campus. 33 44 Meninger Advokat Christian Lundin: Bråtane-dommen «Rekorderstatning» Advokat Geir Knutsen: Eierskifteforsikring ganske ille Advokat Per M. Ristvedt: Høyesterett og avhendingsloven Advokat Sigurd J. Klomsæt: Politireformen angriper rettssikkerheten Hva skjer? 47 Kurs for tillitsvalgte 14 Les miserables Selv om Victor Hugos roman om barn uten rettsvern er et stykke unna, er det overraskende at fagteamene i det nye statlige barnevernet ikke har med jurister. 48 51 52 Klart svar Fri amming i redusert stilling? Overtallighetsattest Lønnsutvikling under fødselspermisjon og likestillingsloven På kurs med JUS: Praktisk forhandlingskurs innfridde Sluttsalg fra Juristforbundets Forlag 54 Jurister 57 Satser i Spania: Jus og sydenliv
Ny stortingsmelding på trappene: Vil stramme grepet om asylpolitikken Erna Solberg varsler en sterkere politisk styring av Utlendingsdirektoratet (UDI). Over nyttår kommer en stortingsmelding om forholdet mellom departementet og UDI. Det er grunn til å advare mot å gjøre noe overilt på bakgrunn av enkeltsaker, sier professor Eivind Smith. Av Ole-Martin Gangnes En ting som generelt er meget uheldig, er begrepet «politiske signaler». Det er noen som synes å forvente at forvaltningen skal foreta seg noe, fordi en person sa noe på et foredrag kvelden før. Det er oppskriften på en uklare ansvarsforhold, sier professor Eivind Smith. (Foto: Ole-Martin Gangnes). Kommunal- og regionaldepartementet opplyser til Juristkontakt at en stortingsmelding om styringsforholdet mellom Utlendingsdirektoratet (UDI) og departementet er på vei over nyttår. Statsråd Erna Solberg varslet allerede i vår, at hun ønsket å se nærmere på dette. UDI er det området i forvaltningen hvor det utøves mest skjønn. Og å utøve skjønn er å utøve politikk. Jeg har tillitt til UDI, men kan ikke leve med et UDI hvor ikke vi som politikere kan utøve skjønn, sa hun under en asylkonferanse tidligere i år. Solberg mener lovfortolkningen har kommet ut av politisk kontroll. Den generelle lovfortolkningen må løftes fra embetsmenn og over til politikerne, sa hun i april i år. Uheldig med «politiske signaler» Dette er en helt legitim debatt. Det er ikke juristene, eller andre, i et forvaltningsorgan som skal utforme politikken. Det er det politikerne som skal gjøre. Men de relevante juridiske hensynene må uansett tas. Dessuten skal lov og forskrift respekteres så lenge de ikke blir endret gjennom nye politiske vedtak. Både dette og åpenbare praktiske hensyn gir gode argumenter for å skille mellom enkeltvedtak og politiske rammevedtak, sier professor i stats- og forvaltningsrett, Eivind Smith. Han er slett ikke sikker på om det ville være gunstig å gå tilbake til systemet som eksisterte tidligere og vil bli forbauset om statsråden skulle gå inn for noe slikt. Den gang ble alle klagesaker avgjort av Justisdepartementet. Det er heller ikke betryggende hvis politikken formes direkte på bakgrunn av de sakene som til enhver tid havner i media, mener Smith. Det er ikke kjent hvilke styringsmuligheter Solberg ser for seg. Men hun har tidligere signalisert at vurderingen av den enkelte asylsøker fortsatt skal ligge under Utlendingsdirektoratet (UDI) og Utlendingsnemnda (UNE). Ordningen med en utlendingsforvaltning delt mellom Utlendingsdirektoratet og ankeinstansen Utlendingsnemnda, ble etablert i 2001. Disse to skulle arbeide på grunnlag av lover og forskrifter fra Storting og departement. Et av målene som ble definert for reformen var at den skulle føre til bedre politisk styring med hovedlinjene i utlendingspolitikken. Mindretallet på Stortinget, som var i mot omleggingen, påpekte på sin side at man ga avkall på politisk styring i den enkelte sak. Kritikere har også ment at styringen har blitt utydelig fordi politikken ikke blir konkretisert gjennom enkeltvedtak som treffes på politisk nivå. En ting som generelt er meget uheldig, er begrepet «politiske signaler». Det er noen som synes å forvente at forvaltningen skal foreta seg noe, fordi en person sa noe på et foredrag kvelden før. 4 Juristkontakt 9 2003
«Det bemerkes at det er tungvint å styre gjennom lover og forskrifter», heter det i en rapport som har havnet på kommunalministerens bord. Nå vil Erna Solberg ha en sterkere styring over asylpolitikken og virksomheten i Utlendingsdirektoratets tårnbygning. (Foto: Berit Roald/Scanpix og Jan Lindgren). Det er oppskriften på en uklare ansvarsforhold, sier Eivind Smith. Skal være litt tungvint Regjeringen har i lengre tid arbeidet med å tydeliggjøre den politiske styringen av asylpolitikken. I dag kan departementet styre med blant annet lover og forskrifter, men dette oppfattes av mange som en ganske treg og tung prosess. Alt kan ikke reguleres gjennom forskrifter, uttalte Erna Solberg i mai. Eivind Smith presiserer at det likevel må dreie seg om formelle og ryddige linjer. Formalisme er en av rettstatens forutsetninger. Selv i forholdet mellom departementene og organer som er direkte underordnet, skal ikke være nok bare å ta en telefon for å påvirke behandlingen av en eller annen enkeltsak i den retning «sjefen» måtte ønske. I forholdet mellom departement og organer med en viss uavhengighet, slik som UDI og Utlendingsnemnda, blir ryddighet særlig viktig. Sett i lys av det elementære krav om samsvar mellom kompetanse og ansvar må «instrukser» om noe annet enn det organene selv finner riktig, skje skriftlig, slik at man kan finne ut hvem som egentlig har tatt avgjørelsen. Noe av poenget med å bruke rettsregler i stedet for ulike slags «politiske signaler», er jo at det skal være litt tungvint, med krav om et minimum av åpenhet om hvilke endringer som skjer osv, sier han. I saker som angår rikets sikkerhet eller forholdet til andre stater, har statsråden instruksjonsmyndighet også i dag. Men hvem i forvaltningen skal avgjøre hva som er problematisk i et slikt perspektiv, og hvordan sikrer vi oss at departementet faktisk får seg forelagt de sakene som er av en slik karakter? Her kan vi tenke oss den ordning at alle saker som kan tenkes å være problematiske, skal rapporteres til departementet. Men kriteriene er ikke skarpe, og d et er ikke alltid lett å se hvilke saker som i ettertid kan vise seg å være «delikate». Dermed vil en slik ordning lett kunne slå tilbake på statsråden selv for da kan man jo ikke «skylde på» UDI om noe skulle bli oversett, påpeker Smith. Juristkontakt 9 2003 5
Det bør være en vid adgang til sterkere styring og mindre formelle skranker, sier Carl I. Hagen. (Foto: Fremskrittspartiet). Hagen vil ha færre skranker Det har uansett vært flere saker der statsråden har vært uenig i de vurderingene som er gjort av embetsverket. Ett eksempel er den såkalte «flykaprersaken», der to iranske flykaprere ble gitt permanent opphold. Den gang etterlyste Erna Solberg bedre «rutiner for samhandling og kommunikasjon mellom UDI og departementet». Mulla Krekar-saken er en annen sak som har blitt til et politisk problem for Erna Solberg. Terrorsiktelsen mot Krekar ble henlagt av Økokrim, men utvisningsvedtaket står fortsatt ved lag. Fremskrittspartiets Carl I. Hagen mener det skulle være lettere for politikerne å gripe inn i den enkelte sak enn det som er tilfelle i dag. Instruksjonsmulighetene bør være meget gode, sier han til Juristkontakt. Han presiserer at partiet var imot opprettelsen av klageinstansen Utlendingsnemnda. Det bør være en vid adgang til sterkere styring og mindre formelle skranker, sier Hagen. System satt på prøve Debatten om politisk styring av utlendingsforvaltningen kan med fordel betraktes som et innslag i en debatt om et mer generelt fenomen, mener Smith. Vi har etter hvert fått mange organer i forvaltningen som skal ha en viss uavhengighet av instrukser og andre former for politisk styring fra regjeringen eller departementene. UDI og nemnda er bare to av mange eksempler. Vårt sentrale styringssystem er hierarkisk bygget opp, med en politisk ansvarlig minister på toppen. Innenfor et slikt system kan Stortinget nekte statsråden å «styre» over sin sektor og dermed frita ham eller henne for det ansvar som følger med. Dette må først og fremst skje gjennom lov. Dersom loven er tilstrekkelig klar på hva som er underkastet styring i hierarkiet og hva som er overlatt til det enkelte forvaltningsorganets skjønn, kan dette gi en god mulighet for både arbeidsdeling og ryddige ansvarsforhold, sier Eivind Smith. Han synes ikke det virker som om man i Norge alltid er klar for en slik arbeidsfordeling. Når saker som er politisk «snacksy» dukker opp, blir systemet stadig vekk satt på prøve av politikere som gjerne vil gripe inn. Slik systemet er i dag, har både UDI og UNE en viss uavhengighet, derunder en viss frihet til å utøve skjønn. Samtidig er innvandringspolitikken for tiden en av de mest betente temaene i norsk politikk. For politikere som gjerne vil vise handlekraft, kan det selvfølgelig være smertefullt å ikke kunne styre i en del enkeltsaker fordi Stortinget selv har bestemt at det er slik det skal være. Her er det åpenbart behov for en læringsprosess, sier han. Statsråden må lære seg å si at «avgjørelsen i akkurat denne saken er ikke mitt ansvar», men erfaringene derfra må selvsagt telle med når vi skal vurdere hvordan beslutningssystemet skal være i fremtiden, mener Smith. En måte å bruke politikken på I dagens system har utlendingsforvaltningen en viss uavhengighet fra politisk styring i den enkelte sak. Jeg ser ikke noe udemokratisk ved det. Sakene skal behandles etter politiske vedtak. Det avskjærer ikke politisk styring, men er en måte å bruke politikken på. Men det er et soleklart politisk ansvar å følge med på utviklingen og initiere nødvendige reformer. Men systemet er etablert bl.a. for å bidra til større konsekvens i søknadsbehandlingen og skjerme mot mediakjør i mer eller mindre tilfeldige enkeltsaker som var så fremtredende de siste årene før reformen ble satt i verk. Man bør tenke seg om minst to ganger før et slikt system blir fjernet i lyset av presset fra noen få, nokså særpregede enkeltsaker som utvilsomt fortjener offentlig oppmerksomhet, men som ikke er typiske for feltet. Jeg tror heller ikke at det kommer til å skje, sier Smith. Som forvaltningsdomstoler Eivind Smith er redd for at kontroversielle enkeltsaker overskygger en bredere debatt om forholdet mellom embetsmenn og politikere. Enkeltsaker skal ikke nødvendigvis være avgjørende for hva som i et mer overordnet perspektiv er den beste løsningen, sier Smith, som ønsker seg en bredere debatt om bruken av såkalt «uavhengige» forvaltningsorganer og om behovet for klarhet om hvor langt adgangen til politisk styring innenfor forvaltningsapparatet består. En viktig del av en slik debatt bør ifølge Smith gjelde fremveksten av en lang rekke organer i forvaltningen som i realiteten, men ikke i navnet, fungerer som forvaltningsdomstoler. Utlendingsnemnda er bare ett av svært mange eksempler. Statskonsult har i en undersøkelse nylig påvist rundt femti forskjellige ordninger med domstolsliknende forvaltningsorganer i Norge. Også fylkesmannens rolle som klageinstans bør trekkes inn i en slik debatt. Dette illustrerer behovet for en debatt om vi ikke snart bør ta konsekvensen av den utvikling som faktisk finner sted og skaffe oss riktige «forvaltningsdomstoler» med mer tilfredsstillende regler for uavhengighet og prosess enn vi stort sett finner i Norge i dag. Dette ville bringe oss nærmere slike ordninger som vi finner i svært mange europeiske land, som Frankrike og Sverige. I dag lever vi under en illusjon om rettspleien i forvaltningsstaten finner sted i de alminnelige domstolene. Men slik er det jo faktisk ikke, sier Smith. 6 Juristkontakt 9 2003
Skandalesak ga debatt i Danmark I Danmark har man i årene etter den såkalte Tamil-saken diskutert spillereglene mellom statsråder og embetsmenn. I år er det ti år siden den danske statsministeren Poul Schlüter trakk seg etter at han mottok en granskningsrapport. Rapporten gjaldt Tamil-saken og handlet om en justisminister som kom med en lovstridig ordre til sine tjenestemenn. Ministeren ville ikke fravike ordren, til tross for at han ble advart av byråkratene. Saken handlet også om embetsmenn som ikke hadde evne til å advare høyt nok. I Danmark blir saken regnet som den største politisk-administrative skandalene i nyere tid. Det ble også starten på en epoke med større debatt om forholdet mellom politikk og forvaltning. Det siste som har kommet i kjølvannet av saken, er et lovforslag som kom tidligere i år. Det dreier seg om en lov som skal gi embetsmenn rett til å si nei til ulovlige instruksjoner. Hvis det dreier seg om en sak som ligger i en gråsone, skal forvaltningen ha rett til å si nei. Men det skal ikke være en plikt til å si nei. Det betyr at man ikke kan straffes for å ha fulgt en tvilsom ordre, hvis den i ettertid viser seg å være lovstridig. Dyktighet eller mangel på det Debatten har altså gått mye bredere enn det som går på ulovlige instruksjoner. Den har favnet også andre saker som har innbefattet forholdet mellom politikk og forvaltning og hvor det har gått galt. Diskusjonene har dreid seg om blant annet jus, etikk og politikk. Ombudsmann for det danske folketinget, Jens Møller, oppsummerte sakene på en markering i anledning Tamil-sakens tiårs markering. Det som går igjen er embetsmenns dyktighet, eller mangel på det samme, sier han til danske DJØF bladet. For dem som har vært involvert i sakene, har det ofte dreid seg om hva man kan forlange av korrekt rådgivning. Hvis man ikke har kunnskap til å gi riktig rådgivning til en statsråd, eller nivået ligger under det som kan forlanges, er det faktisk en tjenesteforsømmelse, sier han. Meget vide grenser I følge Møller er det i Danmark også svært vide grenser for hvilke oppgaver tjenestemenn i forvaltningen kan bli satt til å gjøre. Han mener det bare er påvist to klare grenser. Det ene er hvis statsråden ber om rådgivning i forhold til sitt eget parti. En embetsmann skal ikke hjelpe en statsråd med å oppnå en gunstig posisjon i forhold til partifeller. Det andre er i forbindelse med valgkamp. Valgkampen skal drives av politikerne, sier Jens Møller. Når det gjelder folkeavstemninger, ble det i forbindelse med en EU-avstemning i 1997 opprettet en egen gruppe av byråkrater i ett av departementene. Disse skulle finkjemme media hver dag for å finne EU-fiendtlig stoff som omhandlet deres arbeidsområde. Deretter skulle de utarbeide et notat som skulle imøtegå dette. Det ble mye bråk rundt ordningen, og saken havnet til slutt i Høyesterett. Der ble den imidlertid avvist. Det må tolkes som at Høyesterett mener at det er meget vide grenser for hva man kan be om av politisk-taktisk hjelp, og at det hører med til rådgivningsansvaret, sier Møller. Han hilser en bedre regulering av forholdet mellom politikere og embetsmenn velkommen. Innholdet i de uskrevne reglene kan være godt nok, men all erfaring viser at skrevne regler er bedre. I hvert fall i forhold til dem som skal beskyttes. Og selv om de grunnleggende problemene vil værer de samme, er det i seg selv verdifullt at de erkjennes av beslutningstakerne selv, sier han. Rapport beskriver uklare linjer Kommunal- og regionaldepartementet mottok i mars en rapport fra utredningsselskapet Knoff AS. Rapporten, som er en evaluering av Utlendingsnemnda, setter også et generelt søkelys på styringsforholdet mellom politikerne og forvaltning. Flere kilder Knoff har snakket med i Utlendingsnemnda, mener at muligheten for politisk styring helt klart er redusert. «Det bemerkes at det er tungvint å styre gjennom lover og forskrifter», heter det i rapporten. Som eksempel vises det til avklaringen av den såkalte 15-månedersregelen. Denne skal det ha tatt «svært lang tid» å få avklart. «Kommunal og regionaldepartementet får ikke lenger førstehåndskjennskap til enkeltsaker, og er avhengig av at UDI og UNE informerer. Den politiske ledelsen er dermed ikke inne i sentrale spørsmål i norsk utlendingspolitikk», sier kilder i UNE. I rapportens konklusjon fastslås det at omleggingen av forvaltningen har tilrettelagt for en mer «prinsipiell og strategisk orientert rolle for statsråd og departement». Det pekes også på at omleggingen har ført til økt reaksjonstid. «Muligheten for politisk kursjustering gjennom rask inngripen i konkrete enkeltsaker er fjernet», heter det. Uviss fremtid for UDI Rapporten beskriver også en dårlig dialog mellom departementet og forvaltningen. «Departementet er blitt mer avhengig av løpende orientering fra UDI og UNE. Her har det øyensynlig haltet noe, og departementet har ikke alltid reagert så raskt som forventet på henvendelser. Fra både UDI og UNE hevdes det at rolledelingen mellom UDI, UNE og departementet fører til at UDI har fått friere tøyler til å forme utlendingspolitikken gjennom sin praksis i enkeltsaker», heter det i rapporten fra Knoff. Rapporten ble levert i mars. Siden den gang har det kommet flere signaler som tyder på at Erna Solberg allerede tar en sterkere styring. Regjeringen er i gang med å vurdere beskyttelsesbehovet for flere grupper. En av gruppene er somaliske asylsøkere. Vi har funnet det riktig å vurdere politikken overfor de tre-fire største ankomstgruppene i Norge, uttalte statssekretær Kristin Ørmen Johnsen i høst. Regjeringen har også besluttet å utrede en mulig deling av UDI. Det skal eventuelt gjøres for å satse sterkere på integreringspolitikken. Erna Solberg har lansert muligheten for et eget integreringsdirektorat. UDI vil da bli sittende med kun asylsøknader. Juristkontakt 9 2003 7
Siden sist Tips til redaksjonen sendes på e-post: njpost@jus.no eller på faks: 22 03 50 30 Vil ha flere videokonferanser En prosjektgruppe i Domstoladministrasjonen anbefaler økt bruk av videokonferanser i domstolene, heter det i en pressemelding derfra. Prosjektgruppen har sett på ulike rettergangsskritt og rettsmøter hvor det er hjemmel for bruk av videokonferanseutstyr i dag og områder hvor det kan være aktuelt å åpne for bruk i en forsøkslov. Domstoladministrasjonen er positiv til at et pilotprosjekt settes i verk i 2004. 18 nye domstoler tilbyr rettsmekling Ordningen med rettsmekling blir fra 1. januar 2004 utvidet med 18 domstoler. Disse er tingrettene i Drammen, Fosen, Fredrikstad,, Halden, Holmestrand, Horten, Larvik, Lofoten, Moss, Nordhordland, Nord-Troms, Ofoten, Rana, Sandefjord, Sør-Trøndelag, Vesterålen og Ytre Follo, samt Gulating lagmannsrett. Etter utvidelsen vil til sammen 38 domstoler tilby rettsmekling. Ferske jurister fra nord Følgende ble uteksaminert som cand.jur. fra Det juridiske fakultet i Tromsø våren 2003: Foran f.v: Cecilie Adolfsen, Heidi Margareth Rud Berntsen, Nina Pedersen, Mona Irene Restad, Benedikte Rørvik Nilsen, Randi Pedersen, Laila Søndrol, Bodil Kristoffersen. I midten f.v: Veronica Lorentzen, Annikken Steinbakk, Robin Grønvold, Torill Christine Edvardsen, Elisabeth Steen Fattari, Torbjørn Seljevoll, Magnus Andreas Grape Løvdal, Erik Arnesen, Torunn Christin Strand. Bak f.v: Remi Andre Møller, Jan-Idar Larsen, Espen Kristensen, Rune Fredriksen, Trond Robert Larsen, Kristian Johannes Lindhartsen. Bernhard Halvorsen og Gyrid Berge Giæver var ikke tilstede. Ressurssterke gründer-kvinner Kvinnelige innovatører er betydelig mer ressurssterke enn det generelle inntrykket som gis av kvinnelige næringsdrivende i Norge, heter det i en rapport fra Statens Nærings- og Distriktsutviklingsfond (SND) om kvinner og innovasjon som er gjengitt i Ukeavisen Ledelse. Den typiske kvinnelige gründer er gift eller samboende, 44 år og har 2,1 barn. De fleste har høy utdanning og lang erfaring fra arbeidslivet. Ifølge rapporten omsatte de kvinnelige innovatørene for over en halv milliard kroner i 2002. SND har som overordnet mål å øke innovasjonstakten i Norge både blant kvinner og menn. Dansk fagbevegelse frykter for pensjon Den danske regjeringen har etablert en egen velferdskommisjon som skal beskrive ulike muligheter for å finansiere velferden i takt med at befolkningen eldes. Fagbevegelsen frykter at den såkalte etterlønnen står i fare. Ordningen ble innført i 1979 som førtidspensjon delfinansiert av staten og ble tilbudt alle som ønsket å gå av ved fylte 60 år. Syv av ti kommisjonsmedlemmer har tidligere ytret ønske om å sløyfe etterlønnen, melder Senter for seniorpolitikk. Juridisk julekonsert I år har Glædeskoret Ju titia den glede å invitere til julekonsert i biblioteksbygningen på Universitetet i sentrum, heter det i en sprudlende pressemelding. Konserten finner sted 12. desember kl 19.30. Den koster 50 kr for studenter og 70 for andre. Ju titia er Det juridiske fakultets eminente jentekor, og vi kan glede juleklare hjerter og ører med et svært variert program. I løpet av kvelden vil dere få høre alt fra tradisjonelle og utradisjonelle julesanger til folketoner, pop og visesang. Dette er en fin anledning for store og små til å komme i skikkelig julestemning. Advarer mot samba-hackere Det britiske IT-sikkerhetsselskapet mi2g advarer mot trusselen som hackergrupper i Brasil utgjør mot verdens IT-sikkerhet, skriver digi.no. Selskapet mener Brasil er i en særstilling. Dårlig lovverk oppmuntrer vanlige hackere til å begå ulovligheter og legger grunnlag for at organiserte grupper foretrekker datakrim framfor andre forbrytelser. Lovgivningen skal være foreldet og inneholder ingen formuleringer kan brukes i forbindelse med datainnbrudd. Politiet må spane i måneder, etter å ha identifisert en hacker, for å bevise at vedkommende faktisk tømmer bankkonti for ekte penger. Brasilianske hackere har til og med sitt eget nyhetsbla, med et månedlig salgstall på rundt 20.000 eksemplarer. 8 Juristkontakt 9 2003
Likestilling inn i årsberetningen Fra og med regnskapsåret 2003 skal alle offentlige og private virksomheter redegjøre for likestilling i årsberetningen. I sin begrunnelse for å innføre denne plikten skriver Barne- og familiedepartementet at innsatsen som til nå har vært gjort for å fremme likestilling, ikke har gitt tilstrekkelige resultater. Departementet mener det derfor er nødvendig å innføre et lovpålegg overfor alle virksomheter om å arbeide aktivt med likestilling. Alt skal omtales så positivt Ta opp temaet hissighet på jobben fremfor alt snakket om arbeidsglede, sier Annika Härenstam, forsker på Arbeidslivsinstitutet i Sverige. Hun har studert hvilke konsekvenser organisasjonsforandringer får for arbeidsvilkår og helse. Snakket om arbeidsglede er forræderisk. Alt skal omtales i så veldig positive ordelag. Det finnes en risiko for at takhøyden forsvinner på våre arbeidsplasser, advarer hun i følge Ukeavisen Ledelse. Frykter lengre saksbehandlingstid Domstolene må ha en økning av totalrammen i forhold til regjeringens budsjettforslag på 40 mill. kr. Dette er en forutsetning for å kunne hindre ytterligere forverring av saksbehandlingstiden, starte behandlingen av gamle saker, gjennomføre omstillingsprosessene i domstolene og være i stand til å kunne gjennomføre nye lovendringer vedtatt av Stortinget. Selv en slik bevilgning vil ikke være tilstrekkelig til å sikre at Stortingets målsettinger om saksbehandlingstid blir nådd de kommende år. Dette sier Knut Sæther, direktør i Domstoladministrasjonen, i en pressemelding ved utgangen av oktober. Lærere vil ikke vitne Utdanningsforbundet er kritisk til å bruke lærere og førskolelærere som vitner i barnefordelingssaker. De frykter for troverdigheten og ber advokater og domstoler om å vise varsomhet med å bruke slike vitner dersom det ikke er strengt tatt nødvendig for å bidra til sakens oppklaring. Tillitsforholdet mellom lærer/førskolelærer og elev/barn bør være beskyttet på lik linje med andre liknende betroelsesforhold. Det vil være uheldig om betroelser i vanskelige og sårbare situasjoner senere blir brukt som momenter i en barnefordelingssak, heter det i en pressemelding. Badebuksepoliti skal sikre Rios strender Brasiliansk politi har startet «Operasjon sommer» for å trygge Rios populære strender mot kriminalitet og vold. Myndighetene frykter at turistene skal svikte byen dersom ikke noe gjøres. Vi har mer enn 2300 militærpoliti utstasjonert langs de mest kjente strendene. Bare her på Copacabana har vi satt opp seks politibrakker, strandbiler og spesialpoliti som menger seg med badegjestene, forteller en representant fra politiet til Aftenposten. Landet ligger høyt på en dyster statistikk. I fjor ble 40.000 mennesker i landet skutt ned og drept. Bare i Rio drepes det 550-600 mennesker hver eneste måned, de fleste i byens fattige slumområder. Forbedret utgave av kvinnebase Nettstedet kvinnebasen.no har fått ny design og forbedret funksjonalitet, melder Aetat som drifter nettstedet. Basen er gratis og skal først og fremst gjøre det enklere for oppdragsgivere å rekruttere kvinner til styreverv og lederposisjoner. Kandidatene som registrerer seg i basen, synliggjør sine kvalifikasjoner og stiller seg til disposisjon for henvendelser om lederstillinger eller verv i styrer, råd eller utvalg. Juristkontakt 9 2003 9
Siden sist Tips til redaksjonen sendes på e-post: njpost@jus.no eller på faks: 22 03 50 30 Svindelforsøk mot bankkunder De britiske bankene Halifax, Lloyds, TSB og NatWest opplevde nylig massive svindelforsøk rettet mot kundene sine. Metoden er kjent av politi og bankfolk som «phishing», skriver IT- Avisen. I korthet går den ut på å sende bankkunder en e-post med peker til en nettside med et fristende tilbud. Går du inn på nettsiden, blir du bedt om å gi fra deg personlig nettbankinformasjon. En annen metode er å lure bankkunder til å overføre penger til kontoer i Øst-Europa. Som motytelse skal de få en gunstig «rente». Men både pengene og rentene forsvinner. Ønsker klagenemnd for barnehager Forbrukerrådet mottar hver måned et tjuetall klager fra foreldre som er misfornøyd med barnehagen. Nå ønsker rådet en egen klagenemnd for barnehager, skriver Dagsavisen. Vi har foreslått en avtale med Kommunenes Sentralforbund, som representerer den største eieren av norske barnehager. Og det er naturlig etter hvert å utvide ordningen til å gjelde private barnehager. Hvis barnehagen tilbyr for dårlige tjenester, kan man ha krav på prisavslag eller andre sanksjoner, sier Arnt Olav Stillerud i Forbrukerrådet. Økt konkurranseutsetting av og stadig flere innslag av brukerbetaling på offentlige tjenester, gjør at rådet mener det er behov for klagenemnder på flere områder. Kommunenes Sentralforbund er skeptisk. 49 klager på dommere Tilsynsutvalget for dommere har så langt i år mottatt 49 klager på dommere, melder Nationen. Per 1. juli hadde utvalget avvist 14 og realitetsbehandlet åtte av sakene. Bare en av dem resulterte i kritikk. Leder for tilsynsutvalget, lagmann i Borgarting Anne Lise Rønneberg, ønsker debatt om dommerfunksjonen. I dag finnes det ikke skriftlige, etiske regler for denne yrkesgruppen. Hittil har et slikt regelverk ikke vært noe tema, verken i Norge eller Norden. Behovet for klare og skriftlige regler for etikk er blant sakene vi nå drøfter i utvalget, sier hun. Etablerer tolkeregister for domstolene Det skal nå opprettes et landsdekkende register for tolker som brukes i domstolene. Her skal det fremgå hva slags kvalifikasjoner tolkene har. Dette kommer i kjølvannet av den kritikken som er reist mot dårlig tolking og faren for uriktige avgjørelser. Oslo tingrett etablerte sitt eget tolkeregister i september 2002. Det er dette registeret som nå skal utvides til å bli landsdekkende. Mangelen på tolker er i dag stor, og antallet autoriserte og utdannede tolker er ikke nok til å dekke behovet. Japan taper på selvmord De mange selvmordene i Japan påfører landet et økonomisk tap på over 60 milliarder kroner årlig, konkluderer forskere. Ifølge politiets statistikk var det 32 143 japanere som tok sine egne liv i 2002, en økning på 3,5 prosent fra året før, melder NTB. Selvmordene bidro til å redusere Japans bruttonasjonalprodukt med nærmere 1 000 milliarder yen i fjor, om lag 64 milliarder kroner, konstaterer Det nasjonale instituttet for befolknings- og trygdeforskning. Det økonomiske tapet er 40 prosent høyere enn for bare få år siden og vil trolig øke ytterligere fram til 2010, spår instituttet. Kvinners nettbruk varierer Bare seks prosent av internettbrukerne i arabiske land er kvinner. I Latin-Amerika utgjør kvinnene 38 prosent av nettbrukerne, i EU 25 prosent og i USA 50 prosent, i følge forskning.no. Taper skatt på frynsegoder I Danmark gir skattebesparende frynsegoder sviktende skatteinntekter på 860 millioner danske kroner i året. Hvis det skjer en firefem dobling av de mest brukte godene, noe som ikke skal være usannsynlig, kan staten vinke farvel til så mye som fire milliarder kroner. Det mener en regjeringsoppnevnt arbeidsgruppe, ifølge Berlingske Tidende. De frykter at utviklingen kan føre til at hele samfunnsøkonomien trues. Skatteminister Svend Erik Hovmand er ikke like pessimistisk som sine embetsmenn. Selvfølgelig kan man altid male fanden på væggen, men lad os nu spise brød til, sier han. Foto: Advokatbladet Advokater ikke for dyre Det er ikke riktig at advokater er for dyre, sier nestleder Berit Reiss-Andersen i Den Norske Advokatforening, i følge Aftenposten. Hun mener lavere priser vil gi dårlige advokattjenester. Hun advarer også mot å slippe til ikkeadvokater i rettssalen. Forbrukerombud Bjørn Erik Thon er ikke enig. Dette viser en skremmende holdning mot «lavprisadvokater». Gjennom min jobb som forbrukerombud, men også som tidligere dommerfullmektig, er min erfaring at det slett ikke er noen sammenheng mellom høy pris og høy kvalitet. Ofte er det tvert om, sier Thon. Et mer utfyllende referat av Berit Reiss- Andersens uttalelse fra samme møte finnes på www.advokatbladet.no. 10 Juristkontakt 9 2003
Tror kortere dager utsetter pensjonen Kortere arbeidstid står øverst på ønskelisten til norske akademikere som blir spurt hva som skal til for at de skal velge å bli i jobben utover fastsatt pensjonsalder. Det viser en undersøkelse foretatt av Akademikerne, gjengitt på seniorpolitikk.no. Det viser seg imidlertid at aldersgruppen 45-54 er mer tiltalt av muligheten for kortere arbeidstid enn aldersgruppen 55 år og eldre. Avviste Iran-krav Den internasjonale domstolen i Haag har avvist et iransk erstatningskrav mot USA. Kravet gjaldt erstatning for ødeleggelse av tre oljeplattformer i Persiabukta under krigen mellom Irak og Iran fra 1980 til 1988. I 1987 og 1988 ødela amerikanske krigsskip til sammen tre iranske oljeplattformer. USA støttet på dette tidspunkt Saddam Husseins regime i krigen mot Iran. Dommerne avviste også et amerikansk motkrav, melder NTB. Tyskland vil skyte på sivile fly Tysklands regjering vil foreslå en lov som tillater nedskyting av sivile fly i krisesituasjoner. Lovforslaget er laget med tanke på mulige situasjoner som kan oppstå ved kapring av fly innenfor Tysklands grenser, melder BBC i følge VG. Loven vil fungere som en fullmakt til regjeringen, dersom alle andre metoder feiler. I USA øver militære piloter jevnlig på hvordan de kan skyte ned sivile fly som en siste løsning på en kapring, skriver BBC. Vintips: Chablis og G 35 Victor Normans arbeids- og festmiddager i forbindelse med flyttingen av statlige arbeidsplasser ut av Oslo foregikk på hovedstadens eksklusive restauranter som Bagatelle, Feinschmecker og Annen Etage. Valget av vin bidro til å sprenge «de økonomiske rammene». Dagens Næringsliv har testet den ene, en Chablis 1. er Cru Fourchaume til skarve 1164 kroner. «Vinen er relativt moden, noe årgangen sørger for og går dermed godt til mat, spesielt til maten på Annen Etage. Duft av modne epler, mye honning og litt hint av karamell. Sjøpreget finish, moderat syre, tørr fin avslutning». Avisens vinekspert karakteriserer det som et godt kjøp. Prøv den gjerne sammen med Normans egenerklærte ostefavoritt: Brunost av typen G 35. Jus og vev i Stavanger Høyre Det er ikke nødvendig å være sjef eller advokat for å nå opp i Høyre, forsikrer lederen i Stavanger Høyre, Kjell Erik Grøsfjeld på spørsmål fra Stavanger Aftenblad. Grøsfjeld, som er advokat av yrke, avviser at partiet er dominert av økonomer og jurister. Det er ikke mer enn to advokater. Men tre som er utdannet jurister? Ja, det stemmer. Men det er likevel langt fra en gruppe som bare avspeiler ett sjikt i befolkningen. Cathrine Hærem, som er vararepresentant, livnærer seg for eksempel av veving, sier han. NY VERSJON Misliker nye EU-regler Billigselskapet Ryanair raser mot EUs vedtak om at forsinkede flypassasjerer har krav på erstatning. Selskapet truer med å klage en ny lov om dette inn for domstolene, melder NTB. Det beste ville være om de enkelte EU-lands nasjonalforsamlinger nekter å godta loven, heter det i en uttalelse fra selskapet. Loven er ikke i de reisendes interesser, og vil bare gjøre det dyrere å fly, sier selskapets talsmann Jim Callaghan. Loven fastsetter en flat erstatning på 250 euro eller litt over 2.000 kroner for passasjerer som har gyldig billett, men ikke får reise. Regelen skal gjelde både for flyginger som blir sterkt forsinket og for ruter som blir innstilt. BIBJURE 3 Elektronisk bibliotek og erfaringsarkiv inkludert håndtering av fulltekst. BIBJURE 3 tilrettelegger elektronisk informasjonshåndtering som omfatter publisert og internt materiale. Informasjon katalogiseres etter BIBJURE-INDEX eller hjemmel. Database i BIBJURE 3: Nyere norsk juridisk litteratur. Tidsskriftsartikler (LoR,JV,TfR ++). Nordiske festskriftsartikler. Arkiv som etableres av bruker: Kartotek over eget bibliotek. Erfaringsarkiv m/tekstdokumenter. BIBJURE-INDEX benyttes i det systematiske registeret i Norges Lover og i registerene RT og RG. Tilleggsmodul for strekkode utlån og begrenset innsyn er tilgjengelig. Finansansatte valgte kvinne Jorunn Berland er valgt til ny leder i Finansforbundet. Dette er første gang de finansansattes fagforening skal ledes av en kvinne. Jorunn Berland, som representerer Den norske Bank, har frem til 1. november vært 1. nestleder i Finansforbundet (YS). Da overtok hun som forbundsleder etter at daværende forbundsleder Dag Arne Kristensen gikk over i en lederstilling i DnB. Avinor med to brudd på anbudsreglene Avinor har for annen gang på kort tid brutt regelverket om offentlige anskaffelser, mener Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA). Begge regelbruddene rammet selskapet Q-Free. Det melder Aftenposten. Selskapet fikk ikke lov til å konkurrere om å drifte parkeringssystemene på norske flyplasser. Kontrakten, som har en anslått til verdi av 100 millioner kroner, ble tildelt Europark. Q-Free ønsket også å konkurrere om å levere utstyret til parkeringssystemet. Heller ikke i dette tilfellet fikk Q-Free bli med i finalen. Sakene ble klaget inn til KOFA, som gir Q-Free medhold. PRIS: kr. 3.750,- eks.mva per lisens. Antallet lisenser tilsvarer antall arbeidsstasjoner programmet skal benyttes fra. Minimum 2 lisenser. Oppdatering: Ta kontakt. BibJure Tel: 2292-4000 Diagnostica, Sondrevn 1 Fax: 2292-4009 0378 Oslo www.bibjure.com (foto: Torgeir Haugaard/Forsvaret). Juristkontakt 9 2003 11
Siden sist Tips til redaksjonen sendes på e-post: njpost@jus.no eller på faks: 22 03 50 30 Enke og åtte barn i millionstrid En av Sveriges rikeste menn, Göran Gustafsson, døde i november. Den anonyme tungvekteren i svensk næringsliv ble 84 år gammel. Nå fortsetter krangelen om mannens millioner. Femti rettsprosesser er allerede innledet, forteller Aftonbladet. Anklager om trusler og mishandling er noen av ingrediensene i striden om over 200 millioner svenske kroner. På den ene siden står Gustaffsons fjerde kone. På den andre står åtte barn fra tidligere ekteskap. Striden startet for tre år siden, og siden den gang er tusenvis av dokumenter produsert av jurister og bobestyrere. Södra Roslagens tingsrätt i Stockholm har måttet leie inn en pensjonert rådmann for i det hele tatt å håndtere alt materialet. Dette kan ta mange år, sier advokat for barna, Odd Swarting, til Aftonbladet. På med uniform i Drammen Ole Petter Parnemann, som er konstituert politimester i Søndre Buskerud politidistrikt, krever at alle hans polititjenestemenn går i uniform. Hele ledergruppen på 17 personer er også pålagt å gå i uniform, i følge Drammens Tidende. Jeg har sans for det. Vi er en uniformert etat, og det skal synes, sier han. Parneman mener det er en uting dersom ansatte ikke synes det er stas å gå i uniform, etter å ha vært i yrket noen år. I ett år skal Parnemann styre politidistriktet, mens Christine Fossen har svangerskapspermisjon. Gorbie mønsterbeskytter føflekken Sovjetunionens siste leder Mikhail Gorbatsjov merkevare-registrerer den berømte føflekken i pannen. Jurist og tidligere statsmann Gorbatsjov er nemlig lei av å bli misbrukt i reklame. Også klengenavnet Gorbie blir merkevare, skriver Aftenposten. Han planlegger ikke å starte egen produksjon av varer, men ifølge en talsmann for Gorbatsjov-stiftelsen, registrerer han navnet og seg selv for å advare folk mot å bruke navnet ulovlig. I dag finnes det blant annet både russisk- og tyskprodusert vodka som bærer navnet Gorbatsjov. Atomvåpenlab mistet nøklene Noen nøkler er viktigere enn andre. 12 nøkler til et atomvåpenlaboratorium i California er blitt borte, melder Washington Post. Det var en inspeksjon fra Energidepartementet som avdekket at ni hovednøkler og tre magnetkort var forsvunnet, uvisst hvor lenge. Nå må minst 1300 låser i 526 bygninger skiftes. University of California, som driver laboratoriet, får sterk kritikk for sikkerhetsrutinene. Ny stilling eller adresse? Fyll ut kupongen og send den til Norges Juristforbund. Medlemsnummer (se adressen på Juristkontakt): Navn: Juridisk embetseksamen år/semester: Tlf. arbeid (direkte): E-post: Mobil tlf: Gammelt arbeidssted: Nytt arbeidssted: Ny tittel: Fra dato: Medlem i Den Norske Advokatforening: Ja Nei Ny privat adresse: Vil nevnes under ansettelser i Juristkontakt/på nettstedet: Ja Nei Betaling av medlemskontingent: Avtalegiro Giroblankett Norges Juristforbund Kristian Augusts gate 9 0164 Oslo Faks 22 11 51 18 E-post: medlemsarkiv@jus.no Elektronisk skjema på www.juristforbundet.no Kritiserer soningsforhold for eldre I slutten av oktober døde en 73 år gammel innsatt ved Ilseng Fengsel utenfor Hamar. Medfangene er kritiske til at 73-åringen måtte sone i et fengsel med arbeidsplikt. Mannen hadde ikke møtt til avtalt tid for soning av straffen sin, fem ukers fengsel, da han ble pågrepet av politiet. Politiet skal ha satt håndjern på ham, og da han kom til Ilseng, hadde han ikke med seg andre klær enn dem han var iført, skriver Aftenposten. Medfanger mener mannen var soningsudyktig. Det er trist at han døde, men jeg kan ikke se at vi kunne ha gjort noe annerledes, sier fengselsleder Jan Korsvold ved Ilseng. Pr. i dag er det 3 034 innsatte i norske fengsler og 54 av dem er over 60 år gamle. På Ilseng er det vanlig med fanger som har passert 70. 12 Juristkontakt 9 2003
Bokhyllen Ny utgave av bedriftsskatterett «Norsk bedriftsskatterett» har etablert seg som et viktig hjelpemiddel for praktikere og videregående studenter i bedriftsskatterett. Typografisk utskilt har forfatteren en rekke steder i fremstillingen kritiske kommentarer til Stortingets og Høyesteretts utforming av bedriftsbeskatning. Dette gir et bredere perspektiv på faget, og gjør det også lettere å forstå konsekvensene av reglene. Ole Gjems-Onstad: Norsk bedriftsskatterett 6. utgave Gyldendal Akademisk, 1574 sider, kr 930 Nyskrevet fremstilling av Frihagen Dette er første av to bind av en ajourført fremstilling av Frihagens forvaltningsrett. Arvid Frihagen var professor i offentlig rett ved Universitetet i Bergen og døde i 1995. Den siste utgaven hans store trebindsverk, Forvaltningsrett, kom ut på begynnelsen av 90-tallet. Oppdateringen er gjort av to av hans yngre kolleger og medarbeidere. Boken er beregnet for jusstudenter, men er en innføringsbok og krever dermed ikke juridiske forkunnskaper. Jan Fridthjof Bernt og Ørnulf Rasmussen: Frihagens forvaltningsrett Bind 1 Fagbokforlaget, 336 sider, kr 399 Fengselsrett for fanger Fengselsgruppa i Juss-Buss kommer her med fjerde utgave av «Fangehåndboka». Det er en håndbok beregnet på alle domfelte og varetektsfengslede i Norge. Den tar for seg sentrale regler i fengselsrett og gir tips og veiledning om hva fengselstiden kan brukes til. Fengselsgruppa har faste månedlige saksmottak og besøker en rekke fengsler i østlandsområdet. Fengselsgruppa i Juss-Buss: Fangehåndboka Juss-Buss, 212 sider, kr 200 Normer og realisering av menneskerettigheter «Internasjonale menneskerettigheter» er en lærebok for studenter på høyskoleog universitetsnivå. Boka søker å få fram samspillet mellom det internasjonale arbeidet og den nasjonale realiseringen, og ønsker å bidra til forståelsen for folkerettslige normer og internasjonale organer. Hovedvekt ligger på presentasjon og systematisering av kildematerialet. Sitater på engelsk hentet fra de internasjonale organenes praksis er trukket inn i fremstillingen. Njål Høstmælingen: Internasjonale menneskerettigheter Universitetsforlaget, 494 sider, kr 399 Kommentar til konkurs Forfatterne gir i denne kommentarutgaven fyldige kommentarer til hver enkelt bestemmelse i konkursloven (lov av 6 august 1984 nr. 58). De har også utarbeidet en oversikt til hver bestemmelse, hvor det gis henvisninger til relevante forarbeider, rettsavgjørelser og teori. Boken tar først og fremst sikte på å være et hjelpemiddel i den praktiske behandlingen av gjeldsforhandlinger og konkurssaker. Kommentarutgaven er skrevet for dommere, advokater, og andre rådgivere som har behov for et oppslagsverk i arbeidet med slike saker. Håvard Wiker og Knut Ro: Konkursloven Kommentarutgave Universitetsforlaget, 595 sider, kr 599 Oppdatert om barnevern Forrige utgave av denne boken kom i 1998. Denne reviderte utgaven er oppdatert og ajourført i forhold til ny lovgivning og rettspraksis. I tillegg inneholder boken tre nyskrevne kapitler Historikk Ettervern ut over 18 år Samvær etter omsorgsovertakelse. Målgruppen er jurister som arbeider med barnevernssaker, samt ansatte i barnevernet og studenter som utdanner seg til disse yrkene. Forfatteren var medlem av Befring-utvalget som utarbeidet NOU 2000:12 «Barnevernet i Norge». Knut Lindboe: Barnevernrett Universitetsforlaget, 385 sider, kr 469 Skrivetrening for jusstudenter Denne boken er for jusstudenter som skal skrive analyseoppgaver. Boken bygger på «Å skrive jus til eksamen» og videreutvikler det som der omhandler domsanalyse til å omfatte alle typer analyseoppgaver. Forfatteren forklarer fremgangsmåten fra du leser eksamensoppgaven til du har skrevet en forhåpentligvis god besvarelse. Han legger vekt på å synliggjøre sammenhengen mellom rettskildelæren og hvordan du kan bygge opp juridiske resonnementer. Boken har konkrete eksempler og bør brukes i kombinasjon med egen skrivetrening. Morten Walløe Tvedt: Å skrive analyseoppgaver til eksamen Cappelen Akademisk, 148 sider, kr 198 Juristkontakt 9 2003 13
Usikkert om juridisk kompetanse styrkes i barnevernet: Ingen jurister i nye fagteam Fra nyttår overtar staten barnevernet i fylkeskommunene. Målet er å få opp kvaliteten på tjenesten, som nå er av svært varierende. Samtidig skal det opprettes 27 fagteam som skal bistå kommunene. Men det skal ikke være jurister i disse teamene. Av Ole-Martin Gangnes Teamene skal bestå av mennesker med bakgrunn fra pedagogikk, psykologi og barnevern, sier prosjektleder Oddbjørn Hauge i Barne- og familiedepartementet. Han presiserer at det likevel vil være jurister på de regionale kontorene. Men om dette dreier seg om jurister som i dag er ansatt i fylkeskommunene eller nye ansettelser, er usikkert. Det avhenger av hvordan fylkeskommunen er sammensatt per i dag. De berørte i fylkeskommunen overføres til den nye enheten, sier han. Hauge er klar på at det kommer til å bli behov for god juridisk hjelp. Vi kommer til å trenge juridisk kompetanse i forbindelse med den nye godkjenningsforskriften for private barnevernsinstitusjoner som trer i kraft fra nyttår. Det samme gjelder for kjøp av barnevernsplasser. Der må vi forholde oss til regelverket for offentlige anskaffelser, sier Oddbjørn Hauge. Fem regioner Fra 1. januar overtar staten ansvaret for de fylkeskommunale oppgavene innen barnevernrett og familievernrett. Den nye enheten skal hete Statens barne- og familievern. På barnevernsområdet vil det først og fremst gjelde ansvaret for etablering og drift av barnevernsinstitusjoner, samt rekruttering og formidling av fosterhjem eller andre tiltak. Virksomheten skal også ha ansvaret for drift av familievernkontor rundt i landet. Det hele skal organiseres i fem regioner, med Barne- og familiedepartementet som overordnet myndighet. De fem regionskontorene blir lagt til Alta, Trondheim, Bergen, Oslo og Tønsberg. Omorganiseringen gjelder ikke for Oslo kommune, som fortsatt skal ivareta disse oppgavene selv. 14 Juristkontakt 9 2003
Det har kommet sterk kritikk av barnevernet i flere saker hvor foreldre har blitt fratatt barna. Nye fagteam skal blant annet bistå kommunene i vanskelige saker. Men det er usikkert om den juridiske delen skal styrkes. Det er ikke jurister i de 27 fagteamene. (Foto: Eirill Wiik/Scanpix). Barnevern i motvind fra mediene Det er ikke gitt at det største problemet med dagens barnevern er overtrampene mot foreldrene, mener juristen Elisabeth Gording Stang. For dårlig Bakgrunnen for omorganiseringen er i følge departementet at kvaliteten på fylkesnivå er av svært varierende kvalitet. I et strategidokument beskrives flere problemer med barnevernet: Det er store variasjoner på det hjelpetilbudet som blir gitt. Kontrollen med private institusjoner er mangelfull. Bistanden til kommunene er for dårlig. Samarbeidet med barne- og ungdomspsykiatrien er blitt dårligere etter helsereformen. Kostnadsutviklingen i denne delen av barneverntjenesten er alarmerende. Bistå kommunene Nå lover departementet en bedring. Målet med reformen er å sikre en god kvalitet i alle ledd og redusere de lange ventetidene. Ett av virkemidlene er opprettelsen av fagteam. Disse skal arbeide med inntak til statlige barneverntiltak og kjøp av plasser. Fagteamene skal også kunne disponere midler til kommunene hvis tiltaket overskrider den kommunale egenandelen. De 27 teamene skal også bistå kommunene direkte. Det kan dreie seg om rådgivning for å finne lokale løsninger, bistand i vanskelige saker eller begrensede utredningsoppgaver. Skal en tro departementet, kommer teamene til å være lett tilgjengelig for kommunene, fleksible og serviceorienterte. Kjennskap til barnevernspraksis og barnevernsforskning kan gi inntrykk av at offentlige myndigheter og andre i mange tilfeller er for forsiktige med å melde saker til barnevernet, at barnevernet griper inn for sent i alvorlige tilfeller og at barn går for lenge på hjelpetiltak, skriver hun i en kronikk i Dagbladet. Elisabeth Gording Stang er stipendiat ved Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo. Hun arbeider med en doktorgrad om hjelpetiltak i barnevernet og har gått gjennom 30 barnevernsaker med alle underliggende dokumenter. Man får ofte et annet inntrykk av en sak når man har tilgang til alle dokumentene, enn når man leser et fylkesnemndvedtak eller en dom, skriver hun. Gording Stang kritiserer media for å være for ensidig. Trenger mediestrategi Advokat Rikke Lassen jobber mye med barnevernsaker. Hun mener barnevernet må tenke mer strategisk overfor media, men at en uthuling av den strenge taushetsplikten er feil. På generelt grunnlag bør barnevernet ha en mer offensiv mediestrategi. Vi kan ikke leve i den tro at beslutninger i barnevernet tas på grunnlag av at barneverntjenesten føler at noe er galt, sier hun til bladet Journalisten. Hun ønsker også politisk støtte til barnevernet i en del saker. Slik det foregår i dag bidrar ikke departementet eller statsråden til barnevernets legitimitet, sier hun. Uenighet blant journalister I kjølvannet av den såkalte Svanhild-saken har det gått en debatt blant journalister om dekningen av saken. Mange mener blant annet at det var feil å bruke navn og bilder i saken. Fokuset på IQ-testen og kildebruken har også blitt kritisert. Andre mener saken ble håndtert riktig og at dette var den eneste måten Svanhild kunne få frem sin side av historien. Journalist Merethe Ekanger i Nordlys mener på generelt grunnlag at identifisering tidlig i en sak fører til at opplysninger som kommer frem på et senere tidspunkt, ikke kan trykkes. Advokat Ulf Hansen, som representerte kommunen i Svanhild-saken, tror media vil måtte håndtere flere barnevernsaker i tiden fremover. Han mener flere oppdager hvilken makt det gir å få media på sin side. Juristkontakt 9 2003 15
Ansetter jurist i kommunens barnevern I Bodø kommune vil man ikke vente på hjelp fra et nytt fagteam. Nå skal det ansettes en juridisk sakkyndig i barneverntjenesten. Vi har tatt en avgjørelse om å ansette en juridisk sakkyndig i barneverntjenesten. Denne stillingen vil nå bli utlyst, og en slik funksjon vil helt klart kunne bistå våre saksbehandlere i vurderingen av juridiske spørsmål, sier kommunaldirektør Jann Aakre i Bodø kommune. (Foto: Hans Trygve Holm/Avisa Nordland). Nå skal det ansettes en jurist. Det opplyser Barnevernet i Bodø til Juristkontakt. Juristen skal bistå saksbehandlerne i vurderingen av juridiske spørsmål. Som tidligere omtalt i Juristkontakt, er det mange kommuner som ikke har egen juridisk ekspertise. Heller ikke på barnevern. I den forbindelse gikk Norges Juristforbund ut med at kommunene ofte ikke skjønner at de har et problem før saken har havnet i en kostbar rettssak. En barnevernsak som kjører seg fast i rettsapparatet, kan være meget kostnadskrevende, kommenterte justispolitiker Knut Storberget i Juristkontakt. Noe måtte gjøres Fylkesmannen pekte på flere kritikkverdige forhold ved barnevernet i sommer. Rapporten var ikke hyggelig lesning for kommunen. Kommunen oppfylte ikke fristen for undersøkelse i lov om barneverntjenester. Fristoverskridelsene var uakseptabelt mange og lange. Kommunen oppfylte ikke krav om tilsynsbesøk ved tilsynsfører minst fire ganger i året i fosterhjem. Det var ikke oppnevnt tilsynsfører for barn under barnevernets omsorg. Saksdokumenter manglet fortløpende nummerering. Noe måtte gjøres. Siden i sommer er det satt i gang flere tiltak for å bedre på forholdene. Ansettelsen av en jurist er ett av dem. Vi har, i samråd med Fylkesmannens fagansvarlige, tatt en avgjørelse om å ansette en juridisk sakkyndig i barneverntjenesten. Denne stillingen vil nå bli utlyst, og en slik funksjon vil helt klart kunne bistå våre saksbehandlere i vurderingen av juridiske spørsmål, sier kommunaldirektør Jann Aakre til Avisa Nordland. Kommunen fikk stryk i retten Rapporten fra Fylkesmannen er ikke første gang barnevernet i Bodø har havnet i et uheldig lys. I september ga Hålogaland lagmannsrett kommunen stryk for behandlingen av en barnevernsak. Retten ga et par medhold i at kommunen ikke hadde rett til å frata dem barnet like etter fødselen i fjor. Lagmannsrettens dom var enstemmig. Den fastslår at foreldrene skal ha omsorgen. I en tilleggskjennelse ble dommen gitt såkalt foregrepet tvangskraft, noe som betyr at barnet skulle tilbakeføres fra fosterhjem så raskt det var praktisk mulig. Da kvinnen fødte en sønn i fjor, tok barnevernet kontakt med et par som var adopsjonssøkende. Gutten ble raskt overført til fosterhjem. Paret gikk rettens vei og vant frem i Salten tingrett. Denne dommen ble imidlertid anket av kommunen, og saken havnet i lagmannsretten. Fylkesnemnda for sosiale saker støttet barnevernstjenestens vedtak to ganger. Ødela klima Kvinnen var svært lettet etter dommen i lagmannsretten, som ikke ble anket fra kommunen. Slik barnevernet har opptrådt, har vi rett og slett følt oss terrorisert. Særlig jeg har vært umyndiggjort og gjort evneløs. Det har vært hardt å svelge og umulig å godta. Jeg har hatt problemer og har aldri lagt skjul på det. Men det var før, sa hun til Dagsavisen etterpå. I lagmannsrettens dom kommer det frem temmelig skarp kritikk av barnevernet. Retten synes omsorgsfratakelse har vært et altfor dramatisk skritt. Dessuten anklages barnevernet for å ha ødelagt alle muligheter til å skape et godt samarbeidsklima. «Det finnes ikke urimelig at en ung, førstegangsfødende kvinne som har vært utsatt for det hun oppfattet som det komplette svik fra dem som skulle være hennes hjelpere, opptrer med maktesløshet», heter det blant annet i dommen. 16 Juristkontakt 9 2003
Med lov skal land bygges Sitat fra Frostatingsloven NY Torleiv Søbstad og Orwall Andersen Eierskifte i landbruket Her finner du svar på alle juridiske og skattemessige spørsmål ved eierskiftet. Prisfastsettelse innen familien og ved konsesjonsforhold blir også grundig drøftet. 3. utgave. SBN 529-2551-0 180 s. kr 380,- Olav Sundet Lov og rett i landbruket Omhandler aktuelle lover og bestemmelser som jord- og skogbrukere kommer i berøring med. I tillegg er allmenn rettslære og person-, familieog arverett behandlet. 4. utg. 2001. SBN 529-2536-7 408 s. Innb. kr 428,- Sverre Kirkesæther og Bjørn Soknes Naturoppsyn Boka handler om hvordan oppsynet i utmark offentlig og privat kan organiseres og utøves.viktige lovtekster er gjengitt. Hendig format. Boka er en sterkt revidert utgave av Oppsyn i utmark. SBN 529-2534-0 128 s. Innb. kr 288,- Bøkene får du i bokhandelen eller fra Boks 9303 Grønland, 0135 Oslo Tlf. 21 31 44 00 Faks 21 31 44 92 www.landbruksforlaget.no Juristkontakt 9 2003 17
Brønnøysundregistrene: Lovendringer i kø Lavere gebyrer Kunngjøringer bare på Internett Kjønnsrepresentasjon i styrer De som er vant til å finlese kunngjøringsannonser fra Foretaksregisteret og Regnskapsregisteret i Norsk lysingsblad, må pent finne seg i å endre arbeidsrutiner neste år. Av Jørgen Ferkingstad, Brønnøysundregistrene Prosjektleder Ronny Bertelsen lover enklere og bedre presentasjon av kunngjøringer på Brønnøysundregistrenes internettsider fra 1. januar 2004. Fra årsskiftet vil det tre i kraft flere lovendringer som berører brukerne av Brønnøysundregistrene. Det dreier seg om endringer i kunngjøringsreglene, ny gebyrforskrift og ny lov om kjønnsrepresentasjon i styrer. Løsrivelse fra rettsgebyret Den største gladnyheten blant lovendringene er at gebyrene ved Brønnøysundregistrene løsrives fra rettsgebyret. I perioden 1999-2002 økte rettsgebyret med 35 prosent. Dette slo ut i tilsvarende økninger i prisene ved Brønnøysundregistrene med andre ord betydelig høyere enn den generelle kostnadsutviklingen i samfunnet. I fremtiden skal gebyrene fastsettes etter prinsippet om at inntektene skal dekke Brønnøysundregistrenes kostnader for drift og utvikling. Regjeringen har likevel lagt inn en liten gardering i forhold til selvkostprinsippet i fagproposisjonen fra Nærings- og Handelsdepartementet: «Innenfor hver registergruppe bør det gjelde et prinsipp om kostnadsdekning, eventuelt med et påslag som følge av inntektskrav fastsatt i forbindelse med behandlingen av de årlige statsbudsjett.» Prisene for de forskjellige tjenestene ved Brønnøysundregistrene fastsettes i en egen forskrift som trer i kraft fra 1. januar. Sparer 34 millioner kroner Samtidig som den nye gebyrforskriften trer i kraft, kommer det også en rekke endringer i selskapslovgivningen. Disse går ut på at Brønnøysundregistrene skal slutte å annonsere kunngjøringer fra Foretaksregisteret og Regnskapsregisteret i Norsk lysingsblad. Det fører til at staten vil spare 32-34 millioner kroner i annonseutgifter årlig. Dermed burde grunnlaget for å kunne redusere enkelte gebyrer være til stede. I følge den tidligere refererte proposisjonen, er det gebyr for førstegangsregistrering i Foretaksregisteret som ligger best an til å bli redusert. I tillegg tas det sikte på å fjerne gebyret knyttet til oppløsning og sletting av foretak, et gebyr det ikke alltid har vært like enkelt å inndrive. De endelige gebyrsatsene som skal gjelde fra 01.01.04 vil ikke være klare før den nevnte gebyrforskriften er vedtatt. Informasjon om gebyrsatsene vil bli lagt ut på Brønnøysundregistrenes nettsted www.brreg.no. I tillegg til denne umiddelbare virkningen på gebyrene vil løsrivelsen fra rettsgebyret ha den soleklare fordel at prisutviklingen for gebyrene vil følge en annen kurve enn den ville ha gjort ved en fortsatt kobling til rettegebyret. Endringen vil derfor på sikt få enda større effekt på gebyrnivået ved Brønnøysundregistrene. Enklere og bedre Kunngjøringer fra Brønnøysundregistrene har vært tilgjengelige og søkbare på nett i noen år allerede. Likevel vil det nok være en overgang for enkelte når både kreditorvarsler og andre kunngjøringer fra Foretaksregisteret og Regnskapsregisteret forsvinner fra Norsk lysingsblads spalter etter nyttår. Til gjengjeld lover Brønnøysundregistrene å gjøre kunngjøringssidene på Internett både enklere og raskere å finne fram på enn i dag. F.eks. vil du når som helst kunne få fram en oppdatert liste over alle aktive kreditorvarsler ved hjelp av et museklikk. Gjelder ikke konkursannonser For virkelige storbrukere av kunngjøringsinformasjon vil det være mulig å abonnere på rådata fra kunngjøringsdatabasen. Det er først og fremst aktuelt for dem som tidligere har abonnert på 18 Juristkontakt 9 2003
rådata fra Norsk lysingsblad, i første rekke finansinstitusjoner og kredittopplysningsselskaper. Kunngjøringene fra Foretaksregisteret og Regnskapsregisteret vil fortsatt bli annonsert i en avis som er alminnelig lest i kommunen der foretaket har forretningsadresse. Dessuten vil konkursannonsene fortsatt bli å finne i Norsk lysingsblad, da disse ikke berøres av endringene i selskapslovgivningen. I november 2002 sendte Justisdepartementet på høring et notat fra Konkursrådet vedrørende rasjonalisering av bobehandlingen. I dette høringsnotatet er det foreslått at også kunngjøringer om konkurs skal foretas på Internett, via Brønnøysundregistrenes nettsider. Dersom disse endringene blir vedtatt, vil det føre til en ytterligere forbedring av tilgjengeligheten til offisielle kunngjøringer om registrerte foretak. Rettsvirkning på nettet Den helt sentrale konsekvensen av endringene i kunngjøringsreglene, juridisk sett, er at rettsvirkningene knyttes til kunngjøringen på Internett, og ikke til kunngjøring i Norsk lysingsblad, slik det er i dag. Dette betyr f.eks. at ved kreditorvarsel starter kreditorfristen å løpe med en gang kunngjøringen er lagt ut på våre internettsider, sier juridisk rådgiver ved næringsavdelingen, Ronny Bertelsen. For foretakene betyr dette at det vil gå kortere tid fra f.eks. en melding om beslutning om kapitalnedsettelse er registrert i Foretaksregisteret til beslutningen kan gjennomføres, fortsetter han. Endringen vil derfor trolig være kjærkommen for dem som jobber med tilrettelegging av endringer i foretak. På kreditorsiden er situasjonen noe annerledes. For de store institusjonelle kreditorer vil endringen neppe ha særlig betydning. Disse har i stor grad inngått avtaler som, også etter at endringene har trådt i kraft, sikrer dem løpende tilgang til kunngjøringer om kreditorvarsel fra leverandører av kredittopplysninger og lignende. For den alminnelige og mer tilfeldige kreditor, som nok i stor grad baserer sin kunnskap om kreditorvarsel som kunngjøring i lokalavisen, vil endringene derimot ha en viss praktisk betydning. Slik kunngjøringsordningen fungerer i dag, vil kreditorvarsel normalt sett bli trykket i lokalavisen før kreditorfristen starter å løpe. Fra årsskiftet vil fristen imidlertid starte å løpe fra det øyeblikk kunngjøringen legges ut på Internett, mens den på grunn av behandlings- og trykketid i avisene normalt sett ikke vil bli trykket i lokalavisen før det er gått mer enn en uke etter kunngjøringen på Internett. For denne gruppen av kreditorer kan endringen derfor på mange måter fremstå som en praktisk innskjerping av de krav som stilles til kreditorenes våkenhet. Lov om kjønnsrepresentasjon i styrer Næringsminister Ansgar Gabrielsen har allerede fått mye oppmerksomhet for sitt engasjement for kvinnerepresentasjon i styrer. Engasjementet er i ferd med å bli til lovendringer som pålegger alle offentlig eide selskaper å ha 40 prosent av hvert kjønn (les kvinner) representert i styrene. Reglene skal etter forslaget gjelde både for aksjonærvalgte og ansattevalgte styrerepresentanter. Det er noe forskjellige krav til kjønnsrepresentasjon for henholdsvis aksjonærvalgte og ansattevalgte representanter, slik at kjønnsrepresentasjonen må beregnes separat for hver av de to gruppene. Foretaksregisteret er tiltenkt oppgaven med å kontrollere at reglene overholdes. Manglende overholdelse av reglene kan i ytterste konsekvens medføre tvangsoppløsning av selskapet. For offentlig eide selskaper vil kravet om såkalt kjønnsrepresentasjon trolig kunne tre i kraft fra 1. januar. Når det gjelder private allmennaksjeselskaper, ønsker Regjeringen å gi dem mulighet til å nå målet om 40 prosent «frivillig». Hvis de ikke klarer det, er riset bak speilet at loven også vil omfatte disse. Sannsynligheten tilsier at tidligste tidspunkt for ikrafttredelse av krav om kjønnsrepresentasjon for private allmennaksjeselskaper er 15. august 2006. Den som ønsker mer informasjon om kravene til kjønnsrepresentasjon, og om bakgrunnen for dem, kan lese Ot.prp. 97 (2002 2003). @ Bedre søkemuligheter I tillegg til søk på organisasjonsnummer, dato og periode, blir det etter 1. januar mulig å søke på en bestemt kunngjøringstype blant de 63 kunngjøringstypene som per i dag er definert i kunngjøringsdatabasen. Du vil også kunne søke på grupper av kunngjøringstyper som hører sammen. F.eks. vil gruppen «registrerte roller» inneholde endring av styre, signaturbestemmelse, revisor, komplementar, innehaver, daglig leder og ansvarlig deltager. Det blir også mulig å begrense søket geografisk, på landsdels-, fylkes- eller kommunenivå. Nederst på søkesiden vil du finne knapper for visning av alle aktive kreditorvarsler og prospekter. Bildet viser en skisse av hvordan søkesiden for kunngjøringer på Internett kan komme til å se ut fra 1. januar 2004. Dagens søkesider finner du på www.brreg.no/kunngjoring. Juristkontakt 9 2003 19
Rett-før-eksamen-rapport fra: Den europeiske jusstudent Tekst og foto: Jens Christian Gjesti I takt med høsten går nok et semester mot slutten. Eksamen lurer som vanlig rundt hjørnet, og høstmørket bringer varsel om kulde og depresjoner. Denne gangen er likevel noe forandret. Professorene snakker fransk, tunge lærebøker er byttet ut med enorme kompendier, og dagens middag er overraskende nok en utsøkt biff med pommes frites til 25 kroner. Velkommen til Det Frie Universitet i Brussel anno 2003. Hva får svært ulike jusstudenter til å forlate sine trygge lesesaler til fordel for et opphold i Belgia? Drømmer de om den perfekte forelesningen, eller er det en mulig jobb i EU-systemet som lokker? Kan det være den billige ølen eller det utsøkte kjøkkenet? Og hva er status etter nesten et semester godt integrert i den belgiske kultur har byen levd opp til forventningene? Fire spirende jurister fra Spania, Portugal, Frankrike og Italia ble utfordret av en studentkollega fra Norge. ERASMUS og jeg For å begynne med begynnelsen: Jus har til nå kunnet sies å være en relativt nasjonal akademisk disiplin. Det handler for de fleste om å tolke nasjonale regler vedtatt av nasjonalforsamlingen, satt ut Université Libre de Bruxelles utmerker seg med en svært stor andel utvekslingsstudenter og hele 130 nasjonaliteter representert på campus. i livet innenfor nasjonalstatens grenser. En slik tradisjon setter sitt preg på det juridiske utdanningssystemet. Med den senere tids rettslige internasjonalisering har studiet begynt å forandre karakter. Det er ikke lenger opplagt at veien til den gylne juridikum ligger i 12 timers daglig lesning, på samme universitet, i samme land. Enkelte mener sågar at valgfag eller en mastergrad i utlandet ikke bør være en unik, men obligatorisk del av vitnemålet. I denne sammenheng yter ERAS- MUS-programmet et viktig bidrag. Dette det mest populære opplegget myntet på å gi studenter internasjonal erfaring. Uten å betale skolepenger kan jusstudenter velge mellom ett eller to semestere i en rekke europeiske land, samt Canada og USA. Jeg valgte Brussel, Europas hovedstad. Nærmere bestemt det største franskspråklige universitet i byen. Université Libre de Bruxelles (ULB) ble grunnlagt i 1834, kort tid etter at Belgia fikk sin selvstendighet, og preges av en fri filosofi i forhold til religion og politikk. Rent geografisk ligger fakultetene 20 Juristkontakt 9 2003