Estetiske retningslinjer for fargesetting av bygg og skrift på blå bunn. Blåbyen Sortland April 2011 Disse retningslinjene er under revidering i samarbeid med kunstner Bjørn Elvenes. Revidering planlegges å være klar til «Byplan Sortland - Blåbyen 2013-2025» legges fram for formell politisk behandling. 1
Målsetting med dette dokumentet er å sikre at Sortland får en tydelig og troverdig identitet som Den blå byen med en høy estetisk og arkitektonisk kvalitet. Retningslinjene vil inngå i kommunedelplan for Sortland tettsted når denne vedtaes. Retningslinjene inneholder en fargepalett, prinsipper for bruk av fargene i paletten samt en fargeplan for Fokusområde i Sortland sentrum. I tillegg er det utarbeidet retningslinjer for Skrift på blå bunn. 2
Innhold: 1. Bakgrunn 1.1 Utvikling av blåbyen Sortland 1.2 Målsetting 1.3 Samarbeid 1.4 Kvaliteskrav 2. Bevist bruk av farge som virkemiddel i byutvikling 2.1 Byens identitet og fargens kraft 2.2 Farge som virkemiddel i arkitekturen 3. Avgrensing av området 3.1 Fokusområdet 3.2 Sjøfronten 4. Kategorier av bygg 4.1 Signalbygg 4.2 Den generelle bebyggelsen 4.3 Historisk bebyggelse 4.4 Dekorasjonsvegger 5. Tre prinsipper for bruk av farge i Blåbyen 5.1 Konstruktiv fargebruk 5.2 Funksjonell fargebruk 5.3 Dekorativ fargebruk 6. Blåbypaletten 6.1 Hovedfarger 6.2 Aksentfarger 7. Fargeplan for fokusområdet 8. Retningslinjer for nybygg i fokusområdet 9. Skrift på blå bunn Vedlegg til retningslinjene: 1. Detaljerte retningslinjer for Skrift på blå bunn er vedlagt 2. Fargeplan for fokusområdet 3
1. Bakgrunn 1.1 Utvikling av blåbyen Sortland Sortland Den blå byen ved sundet" ble utpekt som Sortland kommunes hovedprosjekt i forbindelse med tusenårsmarkeringen (2000), hvor formålet var å fremme ny kunst, arkitektur, design og økt estetisk forståelse. Målsettingen i prosjektet var blant annet å fornye og forbedre det offentlige rom og å binde sammen et uryddig formuttrykk. Gjennom det internasjonale samarbeidsprosjektet BRANDR innenfor Nordlig periferi fra 2003-2006 ble "Den blå byen" som merkevare ytterligere befestet i Sortland. Det har i dette prosjektet vært jobbet med utvikling av en sterk og fremtidsrettet identitet for Sortland. Prioriterte tiltak i Brandr-prosjektet gjennomføres nå som en del av "Byutviklingsprammet" for Sortland. Hovedsatsingsområdene er kvalitetssikring og videreføring av blåbyen Sortland, Gatebruksplan for Sortland sentrum og ny kulturarena. Det har vært jobbet målrettet med alle disse delprosjektene. Estetiske retningslinjer er en del av dette arbeidet. 1.2 Målsetting Det skal skapes et unikt visuelt utrykk i Den blå byen. Den blå byen skal oppleves som et spesielt, helhetlig og vakkert sted, med variasjon og bredde i fargebruk. Sortland skal ha en tydelig og troverdig identitet som Den blå byen, med en høy estetisk og arkitektionisk kvalitet. Målsetting med dette dokumentet er å legge føringer slik at vi sammen kan nå dette målet. 1.3 Samarbeid Sortland kommune og Nordsjø inngikk i 2007 et strategisk samarbeid for å realisere utrykket Sortland den blå byen og markedsføre blåbyen som merkevare. Akzo Nobel Estetiske Center (ANE) har spesialisert fagkompetanse på fargesetting med arkitekter og designere. Som del av samarbeidet inngår bruk av ANE s fagkompetanse. ANE har evaluert de to tidligere palettene i tillegg til det som er malt i byen frem til 2007. Med grunnlag i dette materialet har de utarbeidet en ny revidert palett, samt retningslinjer for hvordan denne skal brukes,m for å oppnå et godt resultat. ANE har sammen med gårdeiere og Sortland kommune utarbeidet en Fargeplan for Fokusområdet i Sortland sentrum. I denne inngår en detaljert fargesetting med illustrasjoner av alle bygningene som (det er ønskelig at) skal males blå. Mange av disse er allerede malt, men for å få realisert Blåbyen, bør flere bygninger males blå. 1.4 Kvalitetskrav Kvalitet er avgjørende for å få en vakker, spennende og helhetlig blå by. Det er derfor satt følgende krav til fargesetting i fokusområdet: Krav til fagkompetanse ved fargesetting av nybygg: arkitekt- ansvarsklasse 3 i samarbeid med kunstner eller fagperson på farge Krav til dokumentasjon: fargesatte bygg sett i sin sammenheng som gir et realistisk bilde av hvordan resultatet vil bli (fortomontasje el.l) Bruk av fargene i den til enhver tid gjeldende palett Avtale mellom gårdeiere og Sortland kommune Dersom bygget fargesettes og vedlikeholdes etter disse punktene innefor de definerte områdene i pkt.3 kan gårdeiere få: Profesjonell prosjekteringshjelp til fargesetting, (kostnadsfritt) Teknisk vurdering av bygningen, (kostnadsfritt) 50% avslag på malingsprodukter i hht avtale. 4
2. Bevist bruk av farge som virkemiddel i byutvikling 3.1 Byens identitet og fargens kraft Når man skal forsterke byens identit gjennom fargesetting må man ta utgangspunkt i byens egen identitet; byens struktur og de omgivelsene de står i. Der er derfor viktig at arkitektur blir integrert i strategien for bruk av farger. Bygningene skal ikke bare være bærerene av fargene, men arkitekturen og fargene skal sammen beskrive blåbyen. Det vi ser- det visuelle bildet- er meget sterkt og kan overkjøre alle andre sanser. Fargen har derfor en stor kraft. I tillegg har farger en symbolske kraft. Skal vi oppnå den effekten vi ønsker gjennom fargebruk, må vi ha kunnskap om fargens virkning og være konsekvente i bruken. Fargene må være innenfor et rammeverk; en palett, og må benyttes etter klare retningslinjer. Under enhver omstendighet er det viktig å klargjøre hva man vil utrykke og oppnå med fargen, hva som utgjør den integrerte ide, først da kan man utnytte mulighetene maksimalt. 3.2 Fargen som virkemiddel i arkitekturen Fargesettingen må ha sammenheng med byens strategi og bør forsterker bygningens arkitektoniske element, slik at vi får en bedre forståelse av byen. Valg av farger og fargenes innbyrdes forhold er avgjørende for tydeliggjøringen av arkitekturen for koding og struktureringen. Ordensprinsipper er nødvendig for at vi skal kunne orientere oss og forstå omgivelsene. Fargene kan spile med i den store orden, eller den kan fremheve kaoset. Den kan underbygge formene, styrke det konstruktive prinsipp, eller den kan spalte og bryte opp der det er ønskelig. Forholdet mellom farger og arkitektur er det samme over hele verden. Det fargesettes ved å ta utgangspunkt i bygningens ulike arkitektoniske elementer. Når steder fargesettes forskjelling har det gjerne kulturelle og geografiske grunner. Fargene i Blåbyen har ikke noen kulturell eller geografisk tradisjon, men fargene er valgt for sine blå kvaliteter. Vi kan derfor se bort fra alt foruten selve arkitekturen når vi fargesetter i Blåbyen. 5
3. Avgrensing av området 3.1 Fokusområdet For å oppnå en tydelig Blå by er det nødvendig at den har en klar avgrensning. Når man er innefor denne bør man ikke være i tvil om at man er i Den blå byen. Utgangspunkt for avgrensingen av Fokusområdet er den tette bystrukturen. Som i hovedsak består av kvartaler og definerte byrom. Området strekker seg fra Søndre Frydenlund Alle i sør, til kvartal 20 og Hermetikken som avslutter området mot nord. Sundet avgrenser planområdet i øst og Fylkesveien er avgrensingen mot vest. Bortsett fra Sortland Hotell og Rådhus I som også er del av Fokusområdet og viktige Signalbygg i blåbyen. De fleste bygg i dette området er fargesatt i henhold til paletten i vedlagt Fargeplan. En gradvis utvidelse av fokusområdet vil være naturlig ettersom byen vokser. Fargeplanen vil derfor fungere som en dynamisk plan. 3.2 Sjøfronten I tillegg til selve fokusområdet har blåbyen en annen utstrekning, nemlig sjøfronten. Dette er Sortland slik byen oppfattes fra sjøen, og gjelder først og fremst bebyggelsen i første rad ut mot sundet. Avgrensing av dette området strekker seg utover det tette sentrum. Fra Sortlandsbrua i nord og ut hele Strandgata i sør. Det er kun enkelte bygg i dette området som er fargesatt i Fargeplanen-2011, men det skal jobbes videre med fragesetting av dette området. 4. Kategorier av bygg. Bygningene i blåbyen er delt i 4 kategorier i forhold hvilken rolle de har. Dette er utgangspunkt for hvilken strategi som bør følges i fargesettingen av hvert enkelt bygg. 4.1 Signalbygg Signalbygg i Blåbyen er bygg som i kraft av sin beliggenhet, innhold eller utforming har en spesiell kraft. Disse byggene vil bidra til at man forstår byen og dens sammenheng. Eksempler på signalbygg i Sortland kan være: Sortland hotell i form av sin plassering og utforming. Kirka og Rådhuset i forhold til både plassering, utforming og innhold. Disse bygningene har en viktig rolle i byen og det er derfor nødvendig å ha en spesiell fokus på fargesetting av disse. De skal være med å løfte kvaliteten og opplevelsen av blåbyen. Signalbyggene vil i mange tilfelle fremstå på som enkeltobjekt og må fargesettes ut i fra det. 6
4.2 Den generelle bebyggelsen Denne bebyggelsen utgjør det meste av bygningsmassen i fokusområdet. De er selve limet i byen og det er viktig at de danner en helhet og sammenheng i den totale opplevelsen av byen. Denne generelle bygningsmassen bør gi en følelse av ballanse og ro. Samtidig skal de skape spenning uten at det oppleves som kaotisk. I fargesettingen av den generelle bebyggelsen er det derfor helt nødvendig at bygningene ikke sees som enkeltbygg, men i sammenheng med omkringliggende bebyggelse. De skal sammen danne rammen om Sortlands gateløp, plasser og parker, og skape rammene for byens liv. Den generelle bebyggelsen består av mange enkeltbygg; mange av dem små, men alle er avgjørende for å få til et helhetlig resultat med høy kvalitet. 4.3 Historisk bebyggelse Byen har gjennom tiden vokst og utviklet seg til det neste ugjenkjennelige, men den bærer fremdels spor fra de ulike tidene gjennom historien; Trehusbebyggelsen ved Minnelunden, bygningene i Kvartal 13, det gamle apoteket, og bryggene som er flyttet utallige gange, er viktige bygninger som er med å forteller Sortlands historie, og hjelper oss å forstå utviklingen og sammenhengene i byen. Den historiske bebyggelsen skal ikke males blå, men stå frem slik de har gjort gjennom historien. Dette vil tydliggjøre byggningenes rolle, og samtidig skape en spenning mot det blå. 4.5 Dekorasjonsvegger Flere steder i sentrum er det store åpne veggflater. Dette er først og fremst branngavler som viser at byen fremdeles har rom for å vokse. Gavlene oppleves samtidig som uferdige og enkelte steder gir de byen et bakgårdspreg som ikke alltid oppleves som positivt. Men disse branngavlene har også et potensiale som enorme lerreter, som kan dekoreres og skape helt særegne steder inntil det bygges noe her. Disse veggene ligger mot åpne rom, og dekorasjon vil derfor bli godt synlig. Dekorasjon av disse veggene vil være med å gi stemning og identitet til tilhørende byrom og utformingen må vurderes ut i fra det. 7
5. Tre prinsipper for fargesetting av bygninger i blåbyen 5. 1. Konstruktiv fargebruk En konstruktiv fargebruk hjelper øyet til å forstå hvordan bygningen er satt sammen, hvordan de er konstruert. Ved å artikulere det konstruktive prinsipp med farger, kan man øke byggets disiplinære og formale styrke. Tradisjonelt har man artikulert det bærende og det bårne, søyler og pilastre i forhold til mellomliggende flater. Sokkelen kan også gis økt tyngde med fargebruk. Man kan fargesette konstruktive element som søyler og bjelker. En søyle som bærer en tung last, må ha den styrken som trengs, ikke bare gjennom hvordan den er konstruert men også gjennom den fargen den har. Den må klare å bære lasten også visuelt. En konstruktiv fargebruk er mulig der konstruksjonen er synlig i bygningen, eller delvis synlig i fasaden eller rommet. Sortland hotell (fargeforslag) Nortura (malt) 5.2 Funksjonell fargebruk Når man fargesetter en bygning funksjonelt vil det hjelpe oss å identifisere de forskjellige funksjonene i bygningen. Det kan være dører, inngangspartier, vinduer, ventilasdjonsrør, piper eller andre funksjoner. Denne måten å fargesette på hjelper oss å identifisere funksjoner. Det hjelper oss å finne veien gjennom den visuelle støyen som eksisterer i menge byer i dag. Funksjonell fargebruk er det motsatt av å fargesette konstruktivt. Det benyttes ofte sterkere farger og de har ingen konstruktivt mål. Nortura (malt) Myregården (fargeforslag) 8
5.3 Dekorativ fargebruk En dekorativ måte å bruke farger er selvforklarende. Den har noen annen mening/motiv enn å dekorere. Dekorativ fargebruk kan benyttes til å lage mønster, la et spesielt arkitektonisk element stå ut eller til å differensiere mellom bygninger. Fokusgården (fargeforslag) Sorenskriverbygget -nordvegg(malt) 9
6. Blåbypaletten Etter en evaluering er tidligere utprøvde paletter sammenfattet til en felles palett. Den paletten som nå benyttes består av 20 hovedfarger i blå toner oppdelt i en kald og en varm palett, med 10 kulører i hver, samt en palett med aksentfarger 6.1 Hovedfarger (fargenummer kommer) Varme farger Kalde farger 6.2 Aksentfarger: (fargenummer kommer) Det er laget tre aksent paletter med 5 kulører i hver, som benyttes på konstruksjons- og funksjonsdetaljer. De tre palettene ar inndelte i en naturpalett og en kald- og varm palett. 10
7. Fargeplan for fokusområdet Fokusområdet er kjerneområdet i Sortland sentrum. Denne sentrale delen av byen skal ha en tydelig og troverdig identitet som Den blå byen, med en høy estetisk og arkitektonisk kvalitet. For å oppnå dette er det utarbeidet en Fargeplan som tar for seg alle bygningene innefor fokusområde. Bygningene er delt i ulike kategorier ut i fra sin rolle og plassering i byen, og fargesatt med utgangspunkt i dette. Fargeplanen er utarbeidet av Sortland kommune i samarbeid med Akzo Nobell Dekorativ og gårdeierne i sentrum. Planen viser Fokusområdet for fargesetting av Sortland sentrum. Den viser avgrensing av området, signalbygg, historisk bebyggelse, dekorasjonsvegger og den generelle bebyggelsen. Kartet er nummerert, med kvartaler og bygg som henviser til bygningene. Det er utarbeidet detaljerte fargeforslag med fargenummer for hvert enkelt bygg som skal fargesettes. Hvert bygg vises med fargesatte fotomontasjer, der bygget kan sees i sammenheng med sine omgivelser. I tillegg følger det teknisk beskrivelse for gjennomføring og vedlikehold. Fargeforslagene finnes på www/: sortland farge bla bla Eksempel på fargeforslag på eksisterende bygg i fokusområdet Kvartal 20 Avishuset 11
8. Retningslinjer for nybygg i fokusområdet. Alle nye bygninger i fokusområdet skal være med å forsterke identiteten til Den blå byen. Fargesettingen skal komme tidlig inn i prosjekteringen og være integrert i materialbruk og arkitektur. En strategi for fargebruk av det aktuelle nybygget skal komme frem i forhåndskonferansen. Bygget skal fargesettes ut i fra sin rolle og plassering i sentrum og ellers gjelder følgende krav: Krav til prosjektering: Kunstner og arkitekt- ansvarsklasse 3 Krav til dokumentasjon: fargesatte bygg i sin sammenheng (fortomontasje el.l) Benytte fargene i paletten Krav til gjennomføring og vedlikehold Avtale mellom gårdeiere og SK 9. Estetiske retningslinjer for skrift på blå bunn. I planleggingen av Den blå byen ved sundet har det vi kaller "litterær utsmykning" hele tiden vært med i bildet. Det betyr: Noen vegger/bygninger/steder skal gi rom for tekster som på sin måte kan berike miljøet og glede alle som ser og leser dem. Ungdom fra Vesterålen i samarbeid med forfatteren Lars Saabye Christensen deltar i en kollektiv dugnad med å sette ord, dikt og tekster på de blå fasadene. Vi skal samarbeide, planlegge og skrive. Vi skal være med på å gi Sortland en poetisk gave!" Tekstene og valg av steder for påføring skjer først og fremst utfra en kunstnerisk og estetisk vurdering. Tekstene fungerer i et samspill med omgivelsene. For å opprettholde den høye kvaliteten av den litterære utsmykkingen definerer retningslinjene kriterier for valg av sted skrifttype påføringsteknikk. vedlikehold av tekstene Retningslinjene ligger som vedlegg til dette dokumentet. 12