INNBLIKK Nyhetsbrev fra Financial Services nr. 12-2015 Omfattende nasjonale regelverksendringer, og en del relevant internasjonalt To viktige høringsnotater er i løpet av den siste tiden blitt offentliggjort på hjemmesiden til Finansdepartementet. I tillegg er det avklaringer rundt forskriften om boliglånspraksis og foreslått økt motsyklisk buffer. Finansmarknadsmeldinga og et par dokumenter fra EBA og EIOPA får også omtale i denne utgaven av Innblikk. Det samme gjelder interessante rundskriv fra Finanstilsynet på både verdipapirforetaksområdet og andre områder. Sist, men ikke minst, så nevner vi det høyst Solvens 2-relevante høringsnotatet om skattemessig behandling av forsikringsselskapenes avsetninger. Norges Bank gir råd om økt motsyklisk kapitalbuffer I brev av 17. juni til Finansdepartementet gir Norges Bank råd om at den motsykliske kapitalbufferen øker fra 1,0% (med virkning fra 30.06.2015) til 1,5% med virkning fra 30.06.2016. Forskrift om krav til utlån med pant i bolig Finanstilsynets forskriftsforslag er behørig omtalt i tidligere utgave av Innblikk (nr 7/2015). Finansdepartementet har nå fastsatt endelig forskrift. Sammenlignet med forskriftsforslaget så er den endelige versjonen like streng hva gjelder kravene til saksbehandling, belåningsgrader, betjeningsevne og avdrag. Bankene får dog en viss fleksibilitet. Inntil 10% av lånvolumene som innvilges pr kvartal kan bryte med kravene. Også slike lån må dog være innenfor rammer vedtatt av styret og ledelsen i banken, og andelen slike lån må rapporteres til styret og ledelsen. Forskriften presiserer videre at eksisterende lån som er i brudd med forskriften kan refinansieres, forutsatt at pant i samme eiendom videreføres og hverken lånebeløp eller avdragstid økes.
Tematilsynsrapport: Virksomhetsstyring i mindre banker Den 10. juni kom denne tematilsynsrapporten, utarbeidet på basis av tilsyn i 10 mindre banker. Tilsynet har dekket over ordnet styring og kontroll, kredittområdet, handel med verdipapirer og styret. Noen sentrale poenger fra rapporten er: Styrerapportering om internkontroll må være konkret, og også dekke avvik og hendelser i løpet av året selv om disse er utbedret Risikostyringsfunksjonen anses som en kjernevirksomhet og kan derfor ikke utkontrakteres For at godtgjørelsesordninger skal være i samsvar med unntaksbestemmelsen så er god praksis å fastsette kriteriene for tildeling etter utløpet av opptjeningsperioden Bankene bør sikre to par øyne -prinsippet i kredittvurderinger og kredittbeslutninger På verdipapirhandelsområdet anbefales en tredeling: front office, middle office og back office Styrets sammensetning må være allsidig. Styets egenevaluering bør være tilgjengelig for valgkomiteen, og selv om det ikke er formkrav til prosessen så anbefales det at man gis mulighet til å svare anonymt i prosessen Samarbeidende grupper unntak fra konsolideringsplikten Finansforetaksloven angir at eierandeler i finansforetak innenfor samarbeidende grupper skal konsolideres uansett størrelse på eierandelen. For eierandeler i andre foretak enn kredittforetak kan det gis unntak for konsolideringsplikt dersom eierandelen er under 10%. Regjeringen har via Finansmarknadsmeldinga kommentert anvendelsen av unntaksbestemmelsen. De legger opp til en restriktiv holdning. Unntak bør gis ved enkeltvedtak, ikke som generell forskriftshjemmel og med begrenset tidsvirkning. Unntak skal bare gis når det er helt ubetenkelig. For øvrig kan det nevnes at konsolideringsplikten bare gjelder for finansforetak, dvs at for eksempel eierandeler under 20% i verdipapirforetak, eiendomsmeglere, fondsforvaltningsselskaper, etc ikke skal konsolideres som følge av dette regelverket. Konsolidering av eierandeler under 10% skal først skje fra 31.12.2017. Høringsnotat: Forskriftsforslag LCR Den 1. juni la Finanstilsynet frem høringsnotat og forslag til norsk LCR-forskrift. De rent tekniske beregningsbestemmelsene inneholder ingen vesentlige nyheter eller forskjeller fra europeisk LCR. Likevel inneholder høringsnotatet og forskriftsforslaget flere viktige momenter: For de systemviktige institusjonene og andre banker med minst 20 mrd NOK i forvaltningskapital foreslås det en førtidig innføring av kravet ved at disse må oppfylle 100% LCR allerede fra 01.01.2016. Øvrige banker foreslås å følge EU sin opptrappingsplan fra 60% LCR pr 01.10.2015 og til 100% LCR pr 01.01.2018. For verdipapirforetakene foreslås det p.t. ikke innført noe LCR-krav da man ønsker å avvente EU-kommisjonens vurderinger på det området. Finansieringsforetakene pålegges ikke krav om LCR, og for datterselskaper i konsern åpnes det opp for å søke om unntak fra LCR-kravet. Det foreslås et krav om 100% LCR for USD og EUR fra 01.01.2016 dersom disse valutaene er signifikante for banken. Imidlertid forskriftsfestes ikke denne bestemmelsene, men skal i stedet følges opp pr bank via pilar 2-mekanismen. Finanstilsynet vil for øvrig følge opp LCR for alle signifikante valutaer i den enkelte bank. Som signifikant valuta anses enhver valuta der forpliktelsene utgjør mer enn 5% av foretakets samlede gjeld. Det er ikke vurdert som hensiktsmessig å stille krav om 100% LCR for NOK, men bankenes LCR i NOK skal følges opp via pilar 2 og det er ønskelig med en høy LCR-dekning i NOK. Når det gjelder det mer beregningstekniske så foreslår Finanstilsynet en uttaksfaktor på 100% for såkalte supplerende utbetalinger, dvs kontantstrømmer relatert til produkter som ikke er definert i kommisjonsforordningens artikkel 27-31. Her kan foretakene dog får godkjent bruk av en lavere faktor dersom de kan dokumentere at betalingene ikke vil tilsvare 100% uttaksfaktor. Regelverkets adgang til å nasjonalt åpne for å anvende 3% uttaksfaktor for visse innskudd etter 1.1.2019 vil Finans tilsynet avvente vurderingen av til den nye innskuddsgarantien er innført i norsk regelverk. For innskudd med forhøyet risiko for uttak skal foretakene anvende 10-20% uttaksfaktor, men nasjonale myndigheter kan fastsette enda høyere sats. Finanstilsynet signaliserer at de vil vurdere dette som ledd i sin oppfølging av den enkelte bank. Mht konsolidering (LCR skal oppfylles både på selskapsnivå og konsolidert nivå) så er det kun datterselskaper som skal konsolideres for LCR-formål. Når det gjelder krav til interne styringsdokumenter, organisering og prosedyrer så kreves det at foretakene har retningslinjer som sikrer at likviditetsporteføljen er tilstrekkelig diversifisert, samt at de likvide midlene må være disponert av en likviditetsstyringsfunksjon, dvs at denne må ha fullmakt til å realisere aktivaene. For systemviktige institusjonene og andre banker over 20 mrd NOK i forvaltningskapital foreslås det krav om rapportering av daglige LCR-data pr måned totalt og pr signifikant valuta. Innføringen av kravet vil dog hensynta bankenes behov for systemtilpasninger. Finanstilsynet foreslår at LCR-data på totalnivå og pr signifikant valuta skal offentliggjørs kvartalsvis fra og med 4. kvartal 2015. Finanstilsynet anser det som hensiktsmessig å avvente innføringen av minimumskrav til NSFR inntil endelige
definisjoner foreligger. Det forventes et lovforslag i EU innen utgangen av 2016. Inntil videre vil Finanstilsynet legge vekt på Likviditetsindikator 1, og da med en nedre grense på 105 for alle banker. Oppfølging av NSFR mot en grense på 100 vil bli benyttet som et supplement til oppfølgingen av dagens likviditetsindikator. Det foreslås heller ikke krav om offentliggjøring av NSFR før nærmere bestemmelser foreligger fra EBA. Når det gjelder andre rapporteringskrav på likviditetsområdet så fremgår det av vedlegg at Finanstilsynet legger opp til følgende: De såkalte Additional Monitoring Metrics implementeres fra september 2015 Rapporten om sikkerhetsstilte eiendeler ( asset encumbrance ) ble rapportert pr 1.kvartal med frist 11. mai 2015. Rapporteringskrav til intradag-likviditet vil Finanstilsynet avvente inntil det foreligger anbefalinger fra EBA. Dette innebærer at rapportering sannsynligvis tidligst vil skje fra 31. oktober 2016. Foretakenes 3-års finansieringsplaner tar Finanstilsynet sikte på å innhente første gang fra og med 2016. ILAAP: fra og med 2016 skal alle institusjoner utarbeide ILAAP. Finanstilsynet antar at dette kan skje som en integrert del av ICAAP. ILAAP er en prosess for å identifisere, måle, styre og overvåke likviditets- og finansieringsposisjoner, samt for å vurdere likviditetsposisjoner og likviditetsrisiko. Prosessen skal bl.a. kunne brukes av foretakene til å tilpasse likviditetsbuffere, samt kort- og langsiktig finansiering. Rundskriv om tematilsyn: sikkerhetsstillelse i bank Et annet interessant, men ikke helt ferskt, dokument fra Finanstilsynet er samlerapporten om tematilsyn når det gjelder sikkerhetsbruken i bankene. Rapporten er fra 5. februar, men har dessverre ikke blitt omtalt tidligere i Innblikk. Rapporten er basert på tematilsyn i 10 banker. Rapporten påpeker hva den anser som god praksis for bankens bruk og håndtering av sikkerheter for sine engasjementer. Oppsummert omfatter dette: 1. bankene bør ha skriftlige retningslinjer for verdivurdering av sikkerheter og disse retningslinjene bør gjennomgås minst en gang i året. 2. Bankenes retningslinjer for verdivurdering av sikkerheter bør angi hvordan sikkerhetsverdiene skal verdivurderes, normer for beregning av realisasjonsverdier, samt en eventuell mulighet for å kunne fravike de fastsatte rammene. 3. Bankenes retningslinjer for verdivurdering av sikkerheter bør inneholde krav til dokumentasjonsgrunnlag for ulike typer sikkerheter. 4. Bankens retningslinjer bør inneholde krav om en nedre grense for yieldnivå ved verdsettelse av markedsverdien på utleieeiendommer. Eventuelle avvik fra en slik nedre grense bør internt behandles på lik linje med øvrige avvikssaker innen kredittområdet. 5. Bankenes retningslinjer bør sette krav til at verdiene på sikkerheter oppdateres minimum i henhold til de krav til oppdatering av sikkerheter som fremgår av kapitalkravsforskriften. Det samme gjelder for krav til dokumentasjonsgrunnlag for oppdateringene. 6. Bankenes interne retningslinjer bør inneholde hvilke rutiner og godkjennelsesprosedyrer som skal følges for å kunne foreta endringer direkte i depot/depotsystemer. 7. Uavhengig gjennomgang av sikkerhetsverdier for A-IRB banker skal skje av personer/funksjoner som er uavhengige av den kredittgivende enhet/kredittprosessen. 8. Registrering av sikkerhetsverdier bør gjøres i ett system og de registrerte verdiene bør deretter kopieres til øvrige nødvendige systemer/datavarehus. 9. utover de kontroller som gjøres i selve kredittbevilgningsprosessen eller ved etableringen av depot bør bankene også foreta stikkprøvekontroller av sikkerhetsverdier i eksisterende portefølje. Resultatene av stikkprøvene bør inngå som del av den faste rapporteringen i banken. Høringsnotat: Skattemessig behandling av sikkerhetsavsetningen Finansdepartementet presenterte den 21. mai et høringsnotat om skattemessig fradrag for avsetninger i forsikringsselskaper, som konsekvens av nye avsetningsmodeller under Solvens 2. Normalt ville jeg latt mine kollegaer i KPMG Law ha enerett på å omtale slike skattemessige forhold. Men denne saken har så stor betydning i forhold til Solvens 2 at den også gis kortfattet spalteplass i Innblikk. Utkastet til lovforslag tilsier at det skal gis skattemessig fradrag for avsetninger til garantiordningen, naturskadefond og risikoutjevningsfond, samt forsikringstekniske avsetninger etter finansforetaksloven 14-7, jfr 14-8. Dette innebærer at sikkerhetsavsetningen må tas til inntekt med skattemessig virkning i 2016 dersom lovforslaget blir vedtatt. Forsikringsselskapene bør vurdere utfallet av denne hørings- og lovgivningsprosessen i FLAOR (ORSA) for 2015 og med hensyn til kapitalplanleggingen frem mot Solvens 2 fra 1.1.2016. Forskrift om unntak fra meldeplikt ved utkontraktering Nå i juni ble det fastsatt en forskrift som unntar visse virksomheter fra den meldeplikten til Finanstilsynet om utkontraktering som følger av hovedbestemmelsene på utkontrakteringsområdet. Blant annet unntas verdipapirforetak, verdipapirfondsforvaltere, AIF-forvaltere, kredittforetak som utsteder OMF, pensjonskasser, brannkasser og captives fra meldeplikten. Meldeplikten gjelder videre ikke for utkontraktering av administrative og driftsrelaterte oppgaver, herunder støttefunksjoner, og heller ikke for IKT-virksomhet som ikke omfattes av IKTforskriften.
Forslag til nytt regelverk på IKT- og betalingstjenesteområdet I lys av teknologisk utvikling og utkontrakteringspraksis foreslår Finanstilsynet endring i IKT-forskriften, samt en ny forskrift om betalingstjenester. Den mest sentrale endringen som foreslås i IKT-forskriften gjelder innføring av et eksplisitt krav om at avtaler om utkontraktering på IKT-området og endringer i slike avtaler skal behandles av styret. Styret skal forelegges planer for utkontrakteringen, med tilhørende risikovurderinger og tiltak for å sikre leveransen. Forskriften på betalingstjenesteområdet gjelder for banker, kredittforetak, e-pengeforetak og betalingsforetak, samt filialer av slike foretak. Forskriftsforslaget legger opp til å kreve løpende risiko- og sårbarhetsanalyser av elektroniske betalingstjenester, samt tilsvarende analyser ved lansering av nye tjenester, vesentlige endringer eller hendelser. Forskriften omfatter videre krav til tiltak for å sikre konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet. Dette innbefatter krav om å følge anerkjente standarder, samt krav om kryptering, autentiseringsmekanismer, med videre. Foretakene må også måle og overvåke datatrafikken for å avdekke og forhindre uautorisert bruk. Rundskriv: Compliancefunksjonen i verdipapirforetak I Rundskriv nr 5/2015 omtaler Finanstilsynet kontrollfunksjonen (eller compliance-funksjonen) i verdipapirforetakene nærmere. Det påpekes tydelig at styret og ledelsen har ansvaret for at det etableres en effektiv compliancefunksjon, samt at det fastsettes retningslinjer for denne. Funksjonen må være uavhengig av andre funksjoner, også risikostyringsfunksjonen og juridisk avdeling, og beslutninger om oppsigelse av complianceansvarlig bør fattes av styret. Ansatte i compliancefunksjonen bør bare ha mindre eierandeler i foretaket. I forhold til mindre foretak påpekes det organisatoriske utfordringene med å få etablert en tilstrekkelig uavhengig funksjon. Her åpnes det opp for en felles risikostyrings- og compliancefunksjon. Det åpnes også under gitte forutsetninger opp for en utkontrakteringsløsning mht funksjonen. Rundskrivet omtaler videre konkrete forventninger til compliancefunksjonens tre sentrale arbeidsoppgaver: a) kontroll, b) råd og veiledning og c) rapportering. Det må være etablert gode kontrollrutiner, og gjennomførte kontroller, samt registrerte hendelser og avvik må dokumenteres. Kontrollen må omfatte fysisk tilstedeværelse i tillegg til det dokumentbaserte. Kontroll av klagebehandlingsprosedyrene må inngå. Funksjonen skal dessuten gi råd og veiledning både til ansatte og tilknyttede agenter for å bidra til et nødvendig kompetansenivå. Rapporteringen må være omfattende, og dekke både gjennomførte kontroller og resultater av disse, så vel som registrerte hendelser og avvik, selskapets internkontroll, endringer i rammebetingelser, klager og klagebehandling, samt relevant myndighetsdialog,. Rundskriv: Organisering av verdipapirforetak I rundskriv nr 4/2015 er det et særlig fokus på taushetsplikt, informasjonshåndtering og informasjonssperrer. Rundskrivet tar videre for seg både krav til faktisk ledelse (kompetanse, antall ledere, med videre) og styret. Styret må minst ha tre medlemmer, hvorav ett eksternt medlem og ansatte kan som hovedregel ikke være styrets leder. EBA: Retningslinjer for styring og kontroll med renterisiko i bankporteføljen I slutten av mai la EBA frem en endelig rapport med retningslinjer for bankenes styring og kontroll med renterisiko i bankporteføljen. Retningslinjene peker på flere krav eller forventninger til bankene: bankene må vurdere og dokumentere at de har tilstrekkelig soliditet til å bære renterisikoen i bankporteføljen bankene må måle renterisikoen i bankporteføljen både i form av risiko for endringer i økonomisk verdi og i form av potensielle effekter på netto renteinntekter bankene bør regelmessig måle økonomisk verdi og effekt på netto renteinntekt under ulike scenarioer: parallelle skift i rentekurven, endringer i rentekurvens form og endringer i forholdet mellom ulike markeder bankene må etableres robuste styringssystemer for renterisiko i bankporteføljen bankene bør ha robuste, god gjennomtenkte og dokumenterte policyer for å håndtere renterisiko i bankporteføljen bankene bør rapportere effektene av et standard rente risikosjokk på 2%-poeng til tilsynsmyndighetene I tillegg inneholder retningslinjene en rekke føringer for stress testingen på området, samt for måling, datakvalitet og rapportering. Blant annet bør stresstestingen hensynta risikoen for adferdsendringer hos kundene. BIS med diskusjonsnotat om kapitalkrav for renterisiko i bankporteføljen Etter gjeldende kapitaldekningsregelverk er det krav til regulatorisk kapital for renterisiko i den såkalte handelsporteføljen. For renterisiko i bankporteføljen stilles det derimot ikke krav om regulatorisk kapital. Imidlertid er det sterkt vektlagt at man i ICAAP-prosessen må vurdere det reelle kapitalbehovet også for renterisiko i bankporteføljen. BIS har i et diskusjonsnotat av juni 2015 vurdert den kapitalmessige behandlingen av renterisikoen i bankporteføljen. Diskusjonsnotatet trekker opp følgende alternativer: alternativ 1: et standardisert pilar 1-krav til minimumskapital alternativ 2: utvidet og mer omfattende pilar 2-tilnærming, inkludert økte pilar 3-krav Under alternativ 1 lanseres flere alternative metoder for å beregne et slikt standardisert kapitalkrav, og der effekter av endringer i markedsrentene på både økonomisk verdi og netto renteinntekt inngår.
Andre regulatoriske dokumenter Til sist nevner vi kort: EBA har fastsatt retningslinjer relatert til hvordan tilsynsmyndighetene (i forbindelse med resolution) skal identifisere og vurdere banker som kan være i ferd med å gå over ende. De sentrale vurderingsaksene er kapital, likviditet og oppfyllelse av andre vilkår / forutsetninger for konsesjonen. Den 1. juni publiserte EBA et teknisk råd relatert til kredittvurdering av boliglånssøknader. For norske banker kan det være vel verdt å se dette tekniske rådet i sammenheng med den nylig fastsatte norske forskriften. De tekniske rådene omfatter områdene a) verifikasjon av informasjon fra lånesøker, b) fornuftig gjeldsbetjeningsevne, c) fornuftige belåningsgrader og d) overvåking/oppfølging. Det legges blant annet vekt på at sentral informasjon fra kunder bør være dokumentert, samt at bankene bør fastsette prinsipper, standarder, benchmarks og rammer i forhold til vurderinger av betjeningsevne og sikkerheter/belåningsgrader. Samme dokument omfatter også tekniske råd relatert til håndtering av mislighold og betalingsproblemer. Samarbeidsorganet mellom bank-, verdipapir- og forsikringstilsyn ( The Joint Forum ) har i juni publisert en rapport om utviklingen i praksis for håndtering av kredittrisiko på tvers av sektorer. Hva kan KPMG bidra med? Vil du vite mer? Ønsker du å diskutere konsekvensene dette vil ha for ditt selskap? Kontakt: Are Jansrud Partner, Head of Financial Services Telefon: 4063 9512 E-post: are.jansrud@kpmg.no kpmg.no The information contained herein is of a general nature and is not intended to address the circumstances of any particular individual or entity. Although we endeavor to provide accurate and timely information, there can be no guarantee that such information is accurate as of the date it is received or that it will continue to be accurate in the future. No one should act on such information without appropriate professional advice after a thorough examination of the particular situation. 2015 KPMG AS, a Norwegian member firm of the KPMG network of independent member firms affiliated with KPMG International Cooperative ( KPMG International ), a Swiss entity. All rights reserved. Printed in Norway. KPMG and the KPMG logo are registered trademarks of KPMG International, a Swiss cooperative.