Utbytte og konsernbidrag 2014

Transkript

1 Utbytte og konsernbidrag 2014

2 Utbytte og konsernbidrag 2014 Årsavslutningen 2014 nærmer seg og tiden kommer for beregning av utbytte og konsernbidrag. Det er gjort enkelte mindre endringer i utdelingsreglene i 2014 som du må være oppmerksom på. Vi minner også om enkelte andre forhold. Utarbeidet av Elisabet Ekberg, Knut Olav Karlsen og Jan Aastveit, partnere tilknyttet KPMGs Fagavdeling. Forsvarlig egenkapital og likviditet Et aksjeselskap skal alltid ha forsvarlig egenkapital og likviditet. Det betyr at styret, før det vurderes å dele ut utbytte/gi konsernbidrag, må mene at egenkapitalen og likviditeten overstiger det som skal til for å være forsvarlig. Dernest, etter å ha bestemt seg for et konkret utbytte eller konsernbidrag typisk ved å benytte den tekniske beregningsmetodikken angitt nedenfor må styret igjen mene at gjenværende egenkapital og likviditet etter utdelingen av foreslått utbytte/konsernbidrag, er forsvarlig. Vurderingene av forsvarlig egenkapital- og likviditets situasjonen skal dokumenteres skriftlig. Reglene om forsvarlig egenkapital og likviditet er uendret fra Her følger et eksempel på en dokumentert vurdering: Avsetning utbytte i XYZ AS Innledning/konklusjon: Vi har vurdert avsetning av utbytte for regnskapsåret 2014 for XYZ AS. Med bakgrunn i en samlet vurdering har vi avsatt 20 MNOK i utbytte. Vurdering: Selskapet er godt innenfor aksjelovens regler når det gjelder den tekniske begrensningen av maksimalt utbytte. Ihht. denne beregningen kan selskapet avsette 100 MNOK. Styrets vurdering har til hensikt å dokumentere at aksjelovens krav til at selskapet til enhver tid skal ha en egenkapital og en likviditet som er forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten i selskapet er tatt hensyn til i tilstrekkelig grad i forslaget til utbytteavsetning. Selskapets soliditet er god, med en egenkapitalandel på 25 % etter fradrag for foreslått utbytte. Det foreslåtte utbyttet er som nevnt godt innenfor rammen av den tekniske beregningen av utbyttegrunnlaget. Kravet til forsvarlig egenkapital vurderes som innfridd. Selskapet har pr en likviditet på ca xxx MNOK, og ca xx MNOK per I tillegg kan vi dra inn likviditet fra konsernet, samt at vi har trekkrettigheter ut fra det løpende kapitalbehovet. Ved utgangen av året har konsernet en ubenyttet trekkrettighet på x.xxx MNOK. Konsernet har en netto positiv kontantstrøm fra de operasjonelle aktivitetene med xxx MNOK i 2014 og xxx MNOK i Konsernet generer altså positive 2

3 kontantstrømmer fra den ordinære driften, noe som tilsier at utbytte kan gis. For 2015 er det budsjettert med et overskudd på xxx MNOK før skatt, og xxx MNOK etter skatt. Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter for 2015 er budsjettert til xxx MNOK. Samtidig er det i budsjettet for 2015 lagt til grunn totale investeringer med xxx MNOK. Konsernet vil i den kommende tiden ha vesentlige kapitalbehov som følge av kjente forhold som I tillegg ser vi at den lave prisen på selskapets hovedprodukt vedvarer. Alt dette gjør at vi har en del momenter som påvirker kapitalbehovet. Forslag til avsetning til utbytte på 20 MNOK anses likevel å være godt innenfor rammene og anses som forsvarlig ut fra konsernets egenkapital og likviditetsmessige situasjon. Ved årsslutt 2014 tyder mye på at de økonomiske utfordringene i tiden som kommer for mange vil bli større enn de er vant med. Det vil gjøre vurderingen av forsvarlig egenkapital og likviditet mer krevende, eller sagt med andre ord; stille større krav til vurderingene og dokumentasjonen. En utdeling utover det som må anses å være grensen ut fra en vurdering av krav om forsvarlig egenkapital vil ikke være lovlig. Ulovlig utdeling skal tilbakebetales og har negative skattemessige konsekvenser. Ulovlig utbytte til et selskap som er aksjeeier vil medføre at utbyttet ikke omfattes av fritaksmetoden. Teknisk beregning av hva som kan deles ut som utbytte/konsernbidrag Det er gjort enkelte endringer i de reglene som styrer den tekniske beregningen av hva som kan deles ut som utbytte/konsernbidrag 1. Endringene som ble gjort i aksjelovens 8-1 fremgår av denne endringsmarkerte paragrafen: «8-1. Hva som kan deles ut som utbytte (1) Selskapet kan bare dele ut utbytte så langt det etter utdelingen har tilbake netto eiendeler som gir dekning for selskapets aksjekapital og øvrig bundet egenkapital etter 3-2 og 3-3. Beregningen skal foretas på grunnlag av balansen i selskapets sist godkjente årsregnskap, likevel slik at det er den registrerte aksjekapitalen på beslutningstidspunktet som skal legges til grunn. (2) I beløpet som kan deles ut etter første ledd, skal det gjøres fradrag for den samlede pålydende verdien av egne aksjer som selskapet har ervervet til eie eller pant før balansedagen. Det skal også gjøres fradrag for kreditt og sikkerhetsstillelse mv. etter 8-7 til 8-10 fra før balansedagen som etter disse bestemmelsene skal ligge innenfor rammen av de midler selskapet kan dele ut som utbytte. Det skal likevel ikke gjøres fradrag for kreditt og sikkerhetsstillelse mv. som er tilbakebetalt eller avviklet før beslutningstidspunktet, eller kreditt til en aksjeeier i den grad kreditten avvikles ved en avregning i utbyttet. I beløpet som kan deles ut etter første ledd, skal det også gjøres fradrag for egne aksjer som selskapet har ervervet avtalepant i før balansedagen, med et beløp som tilsvarer fordringen pantet skal sikre. Dette gjelder likevel ikke hvis det er gjort fradrag for fordringen etter første punktum. (3) Ved beregningen etter første ledd skal det gjøres fradrag for andre disposisjoner etter balansedagen som etter loven skal ligge innenfor rammen av de midler selskapet kan benytte til utdeling av utbytte, eller som omfattes av 12-1 første ledd nr 2. (4) Selskapet kan bare dele ut utbytte så langt det etter utdelingen har en forsvarlig egenkapital og likviditet, jf Satt i system kan reglene fremstilles som følger: 1 Forskjell i skattemessig behandling av utbytte og konsernbidrag medfører at maksimal avsetning for konsernbidrag med skatteeffekt kan gjøres med et høyere beløp, hvor skatteeffekten (27 %) utgjør forskjellen. 3

4 +/ Formel utbytte/konsernbidrag Tidspunkt Sum egenkapital (omtalt som netto eiendeler i aksjeloven) Sist godkjente årsregnskap 8-1, 2 Aksjekapital på beslutningstidspunkt Generalforsamlingens beslutningstidspunkt, 8-1, 1 eventuelt tidspunktet for styrets beslutning etter lovforslaget 8-2 annet ledd Fond for urealiserte gevinster Sist godkjente årsregnskap 8-1, 1 Fond for vurderingsforskjeller Sist godkjente årsregnskap 8-1, 1 Vedtektsfestede bundne fond Sist godkjente årsregnskap 8-1, 1 a) Kreditt og b) Sikkerhetsstillelse mv. etter 8-7 til 8-10 fra før balansedagen Det er gitt unntak for enkelte lån og sikkerhetsstillelser, som derfor ikke må trekkes fra/redusere utbyttegrunnlaget. Dette gjelder: 1. kreditt med vanlig løpetid i forbindelse med forretningsavtaler, 2. kreditt eller sikkerhet til fordel for morselskapet eller annet selskap i samme konsern, 3. kreditt eller sikkerhet til fordel for en juridisk person som har slik bestemmende innflytelse som nevnt i 1-3 over selskapet, eller til fordel for datterselskap av en slik juridisk person, forutsatt at kreditten eller sikkerhetsstillelsen skal tjene foretaksgruppens økonomiske interesser. + a) Kreditt og b) Sikkerhetsstillelse fra før balansedagen som er tilbakebetalt eller avviklet før beslutningstidspunktet + Kreditt til en aksjeeier fra før balansedagen som er avviklet ved en avregning i utbyttet - egne aksjer som selskapet har ervervet avtalepant i før balansedagen, med et beløp som tilsvarer fordringen pantet skal sikre, med mindre det er gjort fradrag for fordringen etter første punktum. Andre disposisjoner etter balansedagen som etter loven skal ligge innenfor rammen av de midler selskapet kan benytte til utdeling av utbytte, eller som omfattes av 12-1 første ledd nr 2. Sist godkjente årsregnskap (omtales som før balansedagen) Etter balansedagen; før beslutningstidspunkt Avregnings-/utbetalingstidspunkt utbytte (frem i tid) Sist godkjente årsregnskap (omtales som før balansedagen) Etter balansedagen; før beslutningstidspunkt = Teknisk/matematisk beregnet disponibel egenkapital På beslutningstidspunktet 8-1, 2 8-1, 2 8-1, 2 8-1,3 8-1, 3 4

5 Eksempler Nedenfor gis eksempler på hvordan utvalgte foretak har omtalt utdelinger og forsvarlig egenkapital og likviditet i ulike dokumenter (alle sitater er fra offentlig tilgjengelige dokumenter). 1. Foretak A årsrapport 2013: Styrets beretning Resultat, balanse og kontantstrøm Fortsatt drift Årsregnskapet er avlagt under forutsetning om fortsatt drift og styret bekrefter at denne forutsetningen (er) til stede. Selskapet er i en sunn økonomisk stilling, med god likviditet. Styret bekrefter at selskapet har forsvarlig egenkapital og likviditet per ( ) Årsresultat og disponeringer Styret bekrefter at selskapet har forsvarlig egenkapital og likviditet etter utdeling av foreslått utbytte. 2. Foretak B innkalling til generalforsamling (7. mai 2014) Pkt 7. Fastsettelse av morselskapets og konsernets resultatregnskap og balanse for 2013 b) Konsernbidrag Styret foreslår at selskapet yter konsernbidrag på NOK til det heleide datter selskapet B II AS. Forslaget er skattemessige begrunnet, ved at skattbart overskudd i B regnes mot tilsvarende skattemessig underskudd i B II AS. Styret har vurdert selskapets finansielle stilling og, basert på selskapets egenkapital og en generell vurdering av selskapets finanser, finner at et slikt konsernbidrag er forenlig med forsvarlig og sunn forretningsførsel. Selskapet vil således fremdeles ha sunn egenkapital og likviditet etter at konsernbidraget er gitt, tatt i betraktning risiko og omfang av selskapets virksomhet. 5

6 3. Foretak C årsrapport 2013: styrets beretning Disponering av årets resultat Styret anser selskapets egenkapital og likviditet pr som forsvarlig i forhold til risiko og omfang av fore takets virksomhet. Det er etablert en utbyttepolitikk som sikrer selskapet forutsigbarhet i forhold til betaling av utbyttet til eier. 4. Foretak D årsrapport 2013: styrets beretning Styret bekrefter at selskapet har en forsvarlig egenkapital og likviditet til å dele ut det foreslåtte utbytte. 5. Foretak E årsrapport 2013: styrets beretning Årets resultatdisponering Overskuddet for 2013 ble på 170 MNOK etter skatt. Styret foreslår at hele årets overskudd utdeles i utbytte. Selskapets egenkapital, etter avsatt utbytte, utgjør 968 MNOK pr. 31. desember 2013, hvorav 400 MNOK er aksjekapital. Styret mener at selskapet har en forsvarlig egenkapital og likviditet etter utbetaling av ut-byttet, noe som er viktig for å kunne finansiere investeringer i henhold til selskapets strategi. 6. Instruks for styret og daglig leder i Foretak F (Gjeldende fra styremøte 23. januar 2014.) 2.2 Styrets tilsynsansvar Styret skal føre tilsyn med den daglige ledelse og Fs virksomhet for øvrig. Styret kan fastsette instruks for den daglige ledelse. Styret skal sørge for at F til enhver tid har en egenkapital og likviditet som er forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten i selskapet. Jfr. Allmennaksjeloven 3-4. Hvis det må antas at egenkapitalen er lavere enn forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten, samt i det tilfelle der halve aksjekapitalen er tapt, skal styret straks behandle saken i henhold til de nærmeste reglene i allmennaksjeloven Foretak G Bedriftsforsamlingen (29. april 2014): Sak: Uttalelse til generalforsamlingen om styrets forslag til utbytte for forretningsåret 2013 Styrets forslag til utbytte Styret arbeider med å legge til rette for å opprettholde stabile og forutsigbare utbytteutdelinger fra konsernet. I tråd med de signaler som er fremkommet i eiermøter foreslår styret 6

7 et ordinært utbytte for forretningsåret 2013 på 382 millioner kroner. Styret er av den oppfatning at foreslått utbyttenivå ivaretar selskapets finansielle behov og aksjonærenes ønske om forutsigbare utbytter. Ved vurderingen har styret lagt vekt på selskapets finansielle status, likviditet, viktigheten av en tilfredsstillende kredittkvalitet i lånemarkedet og behovet finansiell kapasitet til å gjennomføre konsernets vedtatte strategi frem mot Formelt grunnlag for utbytte Formelt er det morselskapet G AS som foretar utbytteutdelingen fra konsernet. Før årets avsetning til utbytte er fri egenkapital 2 og overkursfond i G AS på samlet millioner kroner. Dette utgjør den tekniske rammen for utbytte utdeling etter aksjelovens bestemmelser. Styret har i tillegg vurdert at egenkapital og likviditet er forsvarlig i forhold til den virksomheten som drives, gitt et utbytte på 382 millioner kroner. 8. Foretak G Generalforsamlingen (29. april 2014) Sak: Fastsetting av utbytte for forretningsåret 2013 Formelt grunnlag for utbytte Ved beregning av utbytte fortolkes aksjonæravtalen slik at det kan utdeles inntil 60 % av konsernets årsresultat slik det fremkommer etter NGAAP. Fortolkningen knytter utbyttegrunnlaget til de norske regnskapsreglene og følger etablert praksis. Konsernets årsresultat etter NGAAP er på 572 millioner kroner. Resultat andelen tilhørende minoritets aksjonæren i xyz AS er på 42 millioner kroner. Resultat andelen som tilfaller aksjonærene i G AS etter NGAAP er på 614 millioner kroner. Selskapsrettslig har G AS fri egenkapital og overkurs på samlet millioner kroner før årets avsetning til utbytte. Dette utgjør den tekniske rammen for utbytteutdeling etter aksjelovens bestemmelser. Styret plikter i tillegg å gjennomføre en skjønnsmessig vurdering av om selskapets egenkapital og likviditet er forsvarlig i forhold til den samlede virksomheten som drives. 2 Merk at fri egenkapital ikke lenger er et begrep som brukes i aksjelovene. 7

8 Utbytte og konsernbidrag Utgitt av KPMG AS Fagavdeling Regnskap Administrerende direktør Stein-Ragnar Noreng Adresse Sørkedalsveien 6 Postboks 7000 Majorstuen, 0306 Oslo Internett Forfattere og kontaktpersoner Jan Aastveit, Elisabet Ekberg og Knut Olav Karlsen tlf Redaksjonen avsluttet 17. desember 2014 Layout og produksjon Keops as, Asker Styrets forslag til utbytte for 2013 Styret arbeider med å legge til rette for å opprettholde stabile og forutsigbare utbytteutdelinger fra konsernet. I tråd med de signaler som er fremkommet i eiermøter foreslår styret et ordinært utbytte for forretningsåret 2013 på 382 millioner kroner. Styret er av den oppfatning at foreslått utbyttenivå både ivaretar selskapets finansielle behov og aksjonærenes ønske om forutsigbare utbytte nivåer. Ved vurderingen har styret vektlagt selskapets finansielle status, likviditet, viktigheten av en tilfredsstillende kredittkvalitet i låne markedet og behovet finansiell styrke slik at konsernets vedtatte strategi frem mot 2020 kan gjennomføres. Fagavdeling Revisjon og Regnskap: Bli kjent med oss David Mikalsen er Statsautorisert revisor og jobber som senior manager i KPMGs Department of Professional Practice, Accounting and Reporting. Han har bakgrunn fra revisjon i KPMG, men har også jobbet 2,5 år i Statoil Fuel & Retails konsernregnskapsavdeling. David jobber hovedsakelig med tekniske IFRS og NGAAP regnskaps- og rapporteringsspørsmål, interne og eksterne kurs, samt utvikler verktøy og utarbeider publikasjoner. Han leder KPMG Norges Leasing topic team og Employee benefits topic team, og er medlem i Revenue recognition and provisions topic team og Valuation and impairment topic team, samt faggruppen Egenkapitaltransaksjoner. The information contained herein is of a general nature and is not intended to address the circumstances of any particular individual or entity. Although we endeavor to provide accurate and timely information, there can be no guarantee that such information is accurate as of the date it is received or that it will continue to be accurate in the future. No one should act on such information without appropriate professional advice after a thorough examination of the particular situation. The Financial Reporting Update contains links to third party websites not controlled by KPMG AS. KPMG AS accepts no responsibility for the content of such sites or that these links will continue to function. The use of third party content is to be governed by the terms of the site on which it is hosted and KPMG AS accepts no responsibility for this KPMG AS, a Norwegian member firm of the KPMG network of independent member firms affiliated with KPMG Inter national Cooperative ( KPMG International ), a Swiss entity. All rights reserved. Gjengivelse av materiale fra denne publikasjonen er tillatt med tydelig kildeangivelse. Stoffet må ikke oppfattes som uttømmende, og dekker ikke enhver konkret situasjon. Det anbefales å innhente råd tilpasset den aktuelle situasjon. Innholdet gir uttrykk for forfatternes syn og ikke nødvendigvis KPMGs offisielle syn. 8