Informasjon og rettigheter Hanne Kindingstad
Informasjon om: Frittsykehusvalg Vestlandspasienten Kjernejournal E-resept Ytelser fra nav Bostøtte Student Helfo Pasientreiser Tt-kort og parkeringskort Kommunale tjenester Pasient- og brukerombudet
Fritt sykehusvalg Frittsykehusvalg.no Fritt sykehusvalg vil si at en pasient som blir henvist til vurdering/undersøkelse/behandling i spesialisthelsetjenesten har rett til å velge sykehus/behandlingssted. Retten er hjemlet i pasient- og brukerrettighetsloven 2-4. Sykehusene som er omfattet av ordningen med fritt sykehusvalg er som hovedregel forpliktet til å ta imot alle pasienter. Unntak: Sykehusene kan avvise pasienter fra andre regioner som benytter retten til fritt sykehusvalg, når de må prioritere pasienters fra egen region. I øyeblikkelig hjelp situasjoner hvor pasienten har behov for behandling umiddelbart, har pasienten ikke rett til å velge sykehus. Pasienten får imidlertid rett til å velge sykehus når den akutte situasjonen er over. Før du bytter behandlingssted snakk med din fastlege eller ring til en pasientrådgiver på 800 41 004.
Vestlandspasienten Vestlandspasienten.no er en nettportal for pasientene, hvor pasientenes planlagte polikliniske timer og innleggelser vil vises. Portalen er en integrert del av Min side på www.helsenorge.no. Pasienten logger inn med elektronisk ID og får en oversikt over sine timeavtaler. Alle pasienter vil kunne se sine planlagte timeavtaler og innleggelser og får mulighet til å laste ned disse til sin elektroniske kalender. Alle avtalene som vises for pasienten, hentes automatisk fra DIPS.
Kjernejournal 1. mars ble kjernejournal tilgjengelig for alle innbyggere på Vestlandet. Kjernejournal er en elektronisk løsning som både innbygger og helsepersonell har tilgang til. Besøkshistorikken din på sykehus og legemiddeloversikt hentes inn i kjernejournalen fra allerede eksisterende registre. I tillegg kan legen din registrere kritisk informasjon om deg, som for eksempel alvorlige allergier eller spesielle lidelser. Dette gjøres i samråd med deg. Kjernejournalen er også tilgjengelig for deg som innbygger. Du kan registrere egne opplysninger, som for eksempel kontaktpersoner, sykdommer og om man har svekket syn, hørsel eller behov for tolk. I praksis fungerer det slik at et varslingssymbol i den vanlige pasientjournalen din angir om det er registrert informasjon om deg i kjernejournal. Symbolet skal gi helsepersonell en oversikt over hva som er registrert og alvorlighetsgraden. Kjernejournalen er tilgjengelig for sykehus, legevakter, fastleger og private spesialister - og skal brukes i forbindelse med at du er til behandling. Kjernejournal erstatter ikke journaler du har hos fastlege eller på sykehus, men utgjør et viktig supplement, særlig i akuttsituasjoner hvor det haster å finne informasjon om helsetilstanden din. Kjernejournal vil bidra til til tryggere behandling og kan redde liv.
E-resept En felles, sentral, nasjonal server for lagring av resepter Pasienten kan hente ut legemidlene sine på det apotek han/hun måtte ønske, i dét resepten er signert og sendt av legen. Pasienten trenger ikke å hente resepten hos legen, eller vente på å få den i posten. Resepten kan ikke mistes eller bli ødelagt - den ligger trygt i reseptformidleren. Alle aktive og nylig avsluttede eresepter kan sees, og om nødvendig endres av alle leger som behandler pasienten. Gir et bedre grunnlag for opptak av legemiddelanamnese ved innleggelse. Gjør reseptdata fra sykehuset også tilgjengelig for pasientens fastlege. Helsenorge.no
Ytelser fra nav Sykepenger Arbeidsavklaringspenger (AAP) Uføretrygd Fritak fra arbeidsgiverperiode ved sykdom Tilretteleggingsgaranti Tidsubestemt lønnstilskudd Grunn- og hjelpestønad Økonomisk sosialhjelp
Sykepenger Vilkår: Du må være arbeidsufør på grunn av en funksjonsnedsettelse som klart skyldes egen sykdom eller skade. Vilkår: Du må ha vært i jobb i minst fire uker. Sykepenger utbetales opptil 6 G (1G = kr 85 245,-) Du kan få sykepenger i inntil ett år. Tidsbegrensingen er den samme enten du er helt eller delvis sykmeldt. For igjen å få rett til sykepenger fra Nav, må du har vært helt arbeidsfør i 26 uker etter at du sist fikk sykepenger fra NAV. Man kan være syk i arbeidsgiverperioden, altså opptil 16 dager uten at maksdato blir satt. Dersom man er syk utover 16 dager vil startdato for sykepenger bli satt til første sykemeldingsdag. Dersom sykemeldt ett år uten bedring bør man søke AAP eller uførepensjon.
Arbeidsavklaringspenger Tidligere attføringspenger, rehabiliteringspenger og tidsbegrenset uførestønad Arbeidsavklaringspengene utgjør 66 prosent av inntektsgrunnlaget ditt Sende meldekort hver 14. dag. Dersom man har mulighet for å jobbe litt, skal dette skrives på meldekortet. Man vil da få vanlig lønn av arbeidsgiver for det man har jobbet og resten av utbetalingen fra nav. Dersom man har mottatt sykepenger ett år, og man ikke har mulighet til å gå tilbake til arbeid, søker man gjerne AAP.
Uførepensjon (Fra 01.01.15: Uføretrygd) Nav behandler søknadene individuelt. Utbetalingene vil derfor variere fra person til person. Vilkår: Du må ha vært medlem i folketrygden de siste tre årene frem til du ble ufør. Vilkår: Evnen til å utføre arbeid må være varig nedsatt med minst halvparten og hovedårsaken til dette må skyldes varig sykdom, skade eller lyte(medfødte feil og misdannelser). Når Nav mener disse vilkårene er oppfylt, kan det være aktuelt å søke om uførepensjon. Mottar du arbeidsavklaringspenger på søknadstidspunktet er det tilstrekkelig at inntektsevnen din er varig nedsatt med minst 40 prosent. Skyldes uførheten en godkjent yrkesskade eller yrkessykdom, er det tilstrekkelig at inntektsevnen din er varig nedsatt med minst 30 prosent.
Ung Uføre Tilleggsytelse v/ AAP eller uførepensjon Man får da beregnet en litt høyere dagsats og 1,5 pensjonspoeng ekstra. Sykdom/skade må ha oppstått før fylte 26 år og det må søkes om før fylte 36 år. Viktig at det kommer klart frem i helseopplysningene at man har vært syk/skadet før fylte 26 år.
Fra uførepensjon til uføretrygd Fra 01.01.15: Hovedregelen er at ny uføretrygd skal beregnes som 66 % av den inntekten en hadde - i de tre beste av de fem siste årene - før uføretidspunktet. I dag beregnes uførepensjonen som alderspensjon, ut fra de 20 beste inntektsårene. Uføretrygden skal beregnes på grunnlag av inntekt før uføretidspunktet. Det foreslås ingen endring av reglene her. Uføretidspunktet settes normalt til siste sykmeldingstidspunkt, dvs. da personen falt varig ut av arbeid. Perioder på arbeidsavklaringspenger vil da ikke påvirke uføretrygden. Uføretrygden skal fortsatt være en varig ytelse. Ordningen med behovsprøvd barnetillegg er vedtatt videreført, dvs. 0,4 G pr. barn, men myndighetene har varslet at innretningen av tillegget vil vurderes på nytt i tilknytning til behandlingen av innstillingene fra flere utvalg. Det er vedtatt økte bruttoytelser for å kompensere for økt skatt. Det er opprettet en overgangsordning for å forhindre at eksisterende søkere faller ut av bostøtteordningen som følge av uførereformen. Mer info: www.husbanken.no Mer info generelt: www.nav.no
Inntekt ved siden av uføretrygd Med de nye reglene beholder du uføregraden din på 100 prosent, uansett hvor mye eller lite du jobber. Den nye ordningen vil gi en trygghet til å prøve deg i arbeid tilpasset din egen arbeidsevne og ikke til terskler i regelverket. Du risikerer ikke en varig reduksjon i uføregraden din uansett hvor høy arbeidsinntekt du får. Du kan ha inntekt ved siden av 100 prosent uføretrygd. En kombinasjon av inntekt og uføretrygd vil alltid være høyere enn uføretrygd alene. I dag kan den samlede inntekten din bli mindre dersom du tjener mer enn friinntekten på inntil 1 G. Dermed kan terskelen bli høy for å øke arbeidsinnsatsen, fordi man kan tape på det økonomisk. Dagens friinntekt på inntil 1 G erstattes av en årlig beløpsgrense på 60 000 kroner fra 1. januar 2015. Det betyr at du beholder hele utbetalingen av uføretrygden når du har en inntekt opp til 60 000 kroner. Når inntekten din øker utover dette, justeres uføretrygden din litt ned, likevel blir den samlede inntekten høyere enn uføretrygd alene. Fra 1. januar 2015 er det ikke lenger ett års ventetid fra du fikk innvilget 100 prosent uførepensjon til du kan ha inntekt ved siden av. Dette gjelder også deg som får innvilget uførepensjon i løpet av 2014. Uføretrygden reduseres med en andel av inntekten du tjener over 60 000 kroner. Hvor mye er individuelt, og avhenger av inntekten du hadde før uførhet og størrelsen på uføretrygden din. Hva som gjelder for deg vil stå i vedtaksbrevet som du får i løpet av høsten 2014.
Oppfølging av sykemeldte 4 uker: Utarbeide oppfølgingsplan 7 uker: Dialogmøte 1 8 uker: Utvidet legeerklæring 26 uker: Dialogmøte 2 1 år: Dialogmøte 3
Tidsubestemt lønnstilskudd (TULT) Tidsubestemt lønnstilskudd skal bidra til å øke mulighetene for ordinært arbeid for deg med varig og vesentlig nedsatt arbeidsevne, og bidra til å forebygge uførepensjonering. Du får ordinær lønn og fast ansettelse i hel- eller deltidsstilling. Arbeidsgiver får et tilskudd til lønnen din. NAV kan gi et lønnstilskudd uten tidsavgrensning til arbeidsgivere som ansetter eller beholder en person som har varig og vesentlig nedsatt arbeidsevne. Du kan bli ansatt midlertidig i inntil ett år ved behov for å prøve ut arbeidsevnen din i jobb. Arbeidsgiver får tilskudd til lønnen din fra NAV som kompensasjon for lavere produktivitet. NAV skal gi nødvendig oppfølging av deg og arbeidsgiveren din for å støtte opp om arbeidsforholdet. TULT kan være aktuelt for deg hvis - du har varig og vesentlig nedsatt arbeidsevne, - er arbeidssøker og kan bli ansatt i ordinært arbeid, - er i arbeid og ønsker å beholde jobben, - har gradert eller full uførepensjon, men ønsker å jobbe - NAV har vurdert om andre arbeidsrettede tiltak og virkemidler er aktuelle
Tilretteleggingstilskudd Tilskuddet er for virksomheter som tilrettelegger for at arbeidssøkere med nedsatt arbeidsevne kan komme i jobb eller delta på tiltakene arbeidspraksis i ordinær virksomhet, tidsbegrenset lønnstilskudd eller tidsubestemt lønnstilskudd. Tilskuddet kan kompensere for merkostnader eller merarbeid til tiltak i form av utprøving, tilrettelegging, opplæring, informasjon, arbeidstrening, gjenstander eller arbeidshjelpemidler, kurs og kortere opplæringstiltak. NAV gir ikke tilskudd til behandling. Tilretteleggingstiltaket skal være planlagt i dialog mellom arbeidstaker/tiltaksdeltaker og arbeidsgiver. NAV gir som hovedregel tilskudd for inntil tolv uker. NAV kan gi tilskudd for en ny periode på inntil tolv uker dersom det er nødvendig og hensiktsmessig. NAV gir likevel ikke tilskudd for en lengre periode enn 36 uker.
Fritak fra arbeidsgiverperiode ved sykdom Ifølge folketrygdloven 8-20 kan det innvilges fritak fra arbeidsgiverperioden i følgende tilfeller: * Dersom arbeidstaker har langvarig eller kronisk sykdom som medfører risiko for særlig stort sykefravær. * Dersom arbeidstaker har svangerskapsrelatert sykefravær Motvirke at arbeidsgiveransvar for sykepenger skal medføre økte problemer på arbeidsmarkedet for personer som har risiko for større sykefravær enn det som er vanlig for arbeidstakere for øvrig. NAV 08-20.05 «Søknad om unntak fra arbeidsgiveransvar for sykepenger til en arbeidstaker som lider av en langvarig eller kronisk sykdom»
Reisetilskudd Legen søker ved å fylle ut punkt 4.2 på sykemeldingen Vedtak fra nav om innvilget tilskudd Ta vare på kvitteringer ved reise til/fra jobb og sende til nav. Skjema på nav.no Reisetilskuddet begrenses til det beløpet du ville ha fått utbetalt i sykepenger for samme tidsrom.
Arbeids- og utdanningsreiser Du må ha varige forflytningsvansker og ikke ha mulighet til å kunne reise til og fra arbeids- eller utdanningsstedet med offentlige kommunikasjonsmidler. Funksjonsvanskene må være varige, det vil si lenger enn ett år. NAV vurderer om en reise kan være en så stor belastning at den hindrer deg i å fungere tilfredsstillende i arbeids- eller utdanningssituasjonen. Om det mangler et kollektivtilbud i ditt nærmiljø, er ikke det alene grunn til å få dekket transport dersom du i utgangspunktet kunne bruke offentlig transport.
Grunnstønad Nødvendige ekstrautgifter på grunn av varig sykdom, skade eller medfødte feil og misdannelser (lyte). Ikke til engangsutgifter, men til utgifter som er stadig tilbakevendende. Du kan få dekket ekstrautgifter til drift av tekniske hjelpemidler, transport, førerhund, drift av teksttelefon/telefon, bruk av proteser, støttebandasjer o.l., fordyret kosthold ved diett og slitasje på klær og sengetøy. Dokumentere ekstrautgiftene
Hjelpestønad Når man har et særskilt behov for pleie og tilsyn på grunn av sykdom, skade eller en medfødt funksjonshemming. Et særskilt pleie- og tilsynsbehov foreligger når: evnen til å klare seg uten tilsyn svikter, både inne og ute, dag og natt det er behov for hjelp til personlig stell/hygiene og i spisesituasjoner Søk på skjemaet Krav om hjelpestønad - NAV 06-04.04 Hjelpebehov som det offentlige dekker etter andre lover, f. eks. hjemmesykepleie, kan ikke dekkes av hjelpestønad. Dette gjelder selv om du må betale egenandel til kommunen for tjenesten.(eks. hjemmehjelp) Privat pleieforhold - pleien eller tilsynet blir utført av private.
Økonomisk stønad til livsopphold Økonomisk stønad skal sikre at alle har nok midler til et forsvarlig livsopphold. Økonomisk stønad er i utgangspunktet en midlertidig inntektssikring, og stønaden bør derfor ta sikte på å gjøre deg selvhjulpen. Hovedregelen er at opplysninger som er nødvendige for saken skal være skriftlige. Søknadsskjema finner man på kommunens hjemmeside eller hentes ved lokalt NAV kontor. Dersom man har bolig bør man søke bostøtte hos husbanken før man søker sosialhjelp evt. søke parallelt.
Bostøtte Husbanken.no Bostøttekalkulator Bostøtte er en behovsprøvd statlig støtteordning for deg som har lav inntekt og høye boutgifter.
Student Søknad om tilrettelegging ved eksamen Søknad om utvidet tid ved hjemmeeksamen Plikt om obligatorisk oppmøte er forskjellig på de ulike studiene. Kontakt studentorganisasjonen ved studieplassen for informasjon vedrørende fraværsregler for ditt studie. Rettigheter ved UiS: www.stavangerstudent.no
Sykestipend Sykestipend betyr at lån gjøres om til stipend når du blir syk i en periode du mottar støtte fra Lånekassen. Vanlig stipend gjøres om til sykestipend. Du kan få sykestipend for inntil fire måneder og to uker i løpet av et undervisningsår. Kontakt Lånekassen dersom aktuelt for deg. Vilkår for sykestipend: Du kan bare få sykestipend for sykdomsperioder som oppstår etter at søknaden din om støtte er kommet inn til Lånekassen. Vi kan gjøre unntak for dette hvis du var i støtteberettiget utdanning i semesteret før sykdomsperioden. Du må være 50 prosent eller mer studieufør. Du kan ikke ha rett til sykepenger eller arbeidsavklaringspenger fra folketrygden i sykdomsperioden.
www.helfo.no Dekning av helseutgifter Europeiske helsetrygdkort (HELFO servicetelefon: 815 70 030) Fastlege (Fastlegetelefonen: 810 59 500) Egenandeler (egenandelstak 1 og 2) Frikort (Frikorttelefonen: 815 70 050) Søknadskjema
Fastlegeordningen Du kan bytte fastlege to ganger per kalenderår. I tillegg kan du bytte fastlege hvis du melder flytting til folkeregisteret eller hvis fastlegen slutter eller reduserer listen sin. Du kan velge fastlege i en annen kommune enn der du bor. Fastlegebyttet gjelder fra den første dagen i måneden etter at det er registrert. Vær oppmerksom på at din legejournal ikke blir overført automatisk. Du overfører journalen ved å kontakte din tidligere fastlege. Fastlegen kan ta seg betalt for dette. Kontakt fastlegetelefonen eller gå inn på min side.
Pasientbetaling og egenandeler Pasientbetaling I noen tilfeller må du betale for bandasje- og forbruksmateriell i tillegg til egenandelen. Dette kalles pasientbetaling og teller ikke med i grunnlaget for frikort egenandelstak 1. Pasientbetaling må du dekke selv om du har frikort eller er fritatt fra å betale egenandeler. Egenandelstak 1 Her inngår godkjente egenandeler ved behandling hos lege, psykolog, i poliklinikk, røntgeninstitutt, pasientreiser og medisiner og utstyr på blå resept. Du får frikortet automatisk innen tre uker når du har betalt over 2 185 kroner i egenandeler i 2015. Egenandelstak 2 Her inngår godkjente egenandeler ved behandling hos fysioterapeut, enkelte former for tannsykdommer, rehabiliteringsopphold og behandlingsreiser til utlandet i regi av Oslo universitetssykehus - Rikshospitalet HF. Betaler du mer enn 2 670 kroner i godkjente egenandeler for slik behandling i løpet av 2015, har du krav på frikort for egenandelstak 2. Da sender du søknad og kvitteringer til HELFO. Søknad finner du på helfo.no under frikort.
www.pasientreiser.no Telefon: 05515 E-post: pasientreiser@sus.no Pasientreiser er reiser til og fra offentlig godkjent behandling. Reise uten rekvisisjon Reise med rekvisisjon
Pårørende og pasientreiser Har pårørende rett til dekning av reiseutgifter? Nei, pårørende til en pasient som ikke er ledsager har som hovedregel ikke rett til dekning av reiseutgifter etter syketransportforskriften. I enkelte tilfeller som nevnes i 11 gjøres det likevel unntak. Disse tilfellene er: Ved reise til pasient med livstruende sykdom som har omsorg for barn under 14 år og som ikke makter å reise hjem. Ved reise til psykiatrisk poliklinikk for barn og ungdom og familievernkontor. Ved reise til kompetansesentre for personer med sjeldne og lite kjente diagnoser og funksjonshemninger. Ved reise til kurs eller opplæring i regi av helseinstitusjon. For at pårørende skal få dekket reise til kurs eller opplæring i regi av helseinstitusjon, må kurset eller opplæringen : Ha et medisinsk eller behandlingsmessig innhold Kursdeltakelsen må være nødvendig for fremtidig oppfølging av pasienten
Ledsager/reisefølge Er behovet for reisefølge dokumentert, kan reiseutgiftene til reisefølge dekkes på samme måten som for pasienter. Reisefølge kan søke refusjon på samme reiseregningsskjema som pasienten, men kan også velge å sende inn separat reiseregningsskjema. Merk at ledsager er fritatt for egenandeler på sine utgifter og at svar på søknad om refusjon fra reisefølge blir sendt til pasienten. Forskrift om rett til dekning av utgifter ved pasienters reise for undersøkelse eller behandling (syketransportforskriften) 9: Ledsagers rett til dekning av utgifter ved reise Når pasienten av medisinske eller behandlingsmessige grunner har behov for ledsager, har ledsager rett til å få dekket nødvendige utgifter forbundet med å følge pasienten. Utgifter til transport, kost og overnatting for ledsager dekkes etter reglene som gjelder for pasienten.
TT-kort og parkeringskort Fritidsreiser TT-ordningen er et tilbud til varig funksjonshemmede over 10 år som ikke kan reise med buss, eller som ikke kan gjøre det uten store vanskeligheter. Tilbudet gjelder også funksjonshemmede med særlig behov for hjelp til/fra kollektive transportmidler. Følgende grupper kommer inn under ordningen: rullestolbrukere blinde og sterkt svaksynte etter definisjon til WHO andre sterkt orienterings-, miljø- og bevegelseshemmede Funksjonshemmingen kan ha fysiske eller psykiske årsaker. Tilbudet gjelder for funksjonshemmede med diagnose som har varighet over et år. Parkeringskort Mange kommuner tilbyr parkeringskort til personer med funksjonsnedsettelse. Formålet med parkeringskort er at personer med funksjonsnedsettelser skal få bedre tilgang til parkering.
Kommunale tilbud Hjemmesykepleie Psykiatrisk hjemmesykepleie Miljøarbeidertjeneste Hjemmehjelp(egenandel) Trygghetsalarm(egenandel) Dagsenter (egendandel) Korttidsopphold sykehjem (opptil 60 dager, egenandel) Langtidsopphold sykehjem (75-85% av pensjon) Fysio- og ergoterapitjeneste Logopeditjeneste Trygghetsavdeling (Stavanger kommune) Helsehuset Stavanger (Stavanger kommune) Søknad om helse- og sosialtjenester finner man på kommunenes hjemmeside.
Pasient- og brukerombudet Gir råd, veiledning og informasjon om rettigheter til pasienter, brukere og pårørende. Kan være en god samtalepartner og har tid til å drøfte pasientens og brukerens erfaringer. Hjelper med å finne rette instans for å oppklare eller klage på vedtak eller behandling. Er uavhengig. Pasient- og brukerombud Rogaland tlf: 95 33 50 50