Vedlegg 1 KOSTRA Nøkkeltall utvalgte driftsområder Under dette punktet presenteres en del nøkkelinformasjon om de største tjenesteområdene i kommunen. Kostradata fra Statistisk sentralbyrå benyttes for å beskrive prioriteringer, behovsdekning og ressursbruk. 1. Innledning Statistisk sentralbyrå har inndelt kommunene i grupper for å gjøre det mulig å sammenligne kommuner som er mest mulig lik. Kriterier for inndeling er blant annet følgende: Folkemengde Bundne kostnader per innbygger Frie disponible inntekter per innbygger Fauske kommune er plassert i Kostragruppe 08 som består av følgende kommuner: Kommuner i kostragruppe 08 Askim Bø Førde NordFron Strand Sula Nannestad Grimstad Vågsøy Vestre Toten Sund Haram Kongsvinger Farsund Eid Jevnaker Meland Averøy NordOdal Vennesla Herøy Holmestrand Lindås Levanger SørOdal Randaberg Ulstein Bamble Sogndal Fauske I tillegg og som et supplement har rådmannen valgt å ta med gjennomsnittstall for Nordland til sammenligning. Driftsutgiftene pr innbygger vil naturlig nok også være et resultat av inntektene, men det gir en indikasjon på kommuneøkonomien i forhold til gjennomsnittet for Nordland og Kostragruppe 08.
Kr 70000 65000 60000 55000 50000 45000 40000 35000 30000 Utvikling brutto driftsutgifter pr innbygger 2009 2008 2007 2006 2005 2004 Fauske 62770 58584 53872 50769 45690 43565 Nordland 63758 59295 55116 52563 48959 46912 Kostragruppe 08 55348 51425 47453 44076 41166 39442 Tallene over viser at Fauske kommune har bruker mer pr innbygger enn gjennomsnittet for kommunene i Kostragruppe 08, men Fauske kommune er litt lavere enn gjennomsnittet for Nordland. Gjennomsnittet for Nordland er preget av mange små kommuner med relativt høye inntekter/kostnader i forhold til innbyggertallet. I forhold til gjennomsnittet for kostragruppe 08 kan det type på at det er et potensiale for Fauske kommune til å kunne redusere driftsutgiftene. Kommunebarometeret for 2009, hvor Fauske kommune kommer på plass 303 av 429 kommuner, viser også at det er et potensialet til forbedring på flere områder. Kommunebarometeret er en sammenligning av landets kommuner basert på til sammen 47 sentrale nøkkeltall som i all hovedsak er fra SSB kostra database. Se eget punkt i dette vedlegget for publisert analyse av Fauske kommune. 2. Nøkkeltall for gjeldsbyrden Trekker frem netto lånegjeld som er definert som langsiktig gjeld (eks pensjonsforpliktelser) fra trukket totale utlån og ubrukte lånemidler. 1841 Fauske Gj.snitt Nordland Gj.snitt kommunegr 08 Netto lånegjeld i kroner per innbygger 35455 41364 39504 Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter 54,7 62,7 50,2 Tallene viser at Fauske kommune har en akseptabel lånegjeld i forhold til driftsinntektene. 3. Barnehager I Fauske kommune er det følgende 6 kommunale barnehager: Kosmo barnehage
Erikstad barnehage Valnesfjord barnehage Hauan barnehage Vestmyra barnehage Sulitjelma barnehage I tillegg er det etablert 6 private barnehager i kommunen. Andel 0 til 5 år med barnehageplass 2009 2008 2007 2006 2005 2004 Fauske 74,0 74,2 67,9 62,4 55,9 51,7 Nordland 76,9 76,5 73,5 70,8 67,0 64,1 Kostragruppe 08 75,7 75,2 72,0 67,7 63,3 58,7 I Fauske kommune som i landet for øvrig har det vært en stor vekst i antall barnehageplasser frem til 2008. Full barnehagedekning har vært et satsningsområde for de sentrale myndigheter de senere år. Tallene for Fauske kommune viser da også en tydelig forbedring i perioden 20042008. I løpet av 2009/2010 har kommunen nådd målet om full barnehagedekning. Korrigerte brutto driftsutgifter per barn i kommunal barnehage (tall i kr) 2009 2008 2007 2006 2005 2004 Fauske 135430 119693 100776 100749 91928 85647 Nordland 131590 122373 110752 105970 98653 92593 Kostragruppe 08 131909 121568 108119 101737 92592 89592 Tallene indikerer at Fauske kommune har høyere netto driftsutgifter per barn med barnehageplass en de vi sammenligner oss med. Kommunebarometeret viser også at Fauske kommune har god dekning av ansatte med pedagogisk kompetanse, samt at det er svært god dekning av ansatte pr barnehagebarn. Det er innenfor barnehager at Fauske kommune scorer høyest på kommunebarometeret. 4. Skoler Tabellen nedenfor viser utvikling og prognose for elevtallet i Fauskeskolene (oppdaterte tall pr 01.09.2010) Oversikt prognoser elevtall pr skole pr trinn 2010/2011 2011/2012 2012/2013 2013/2014 2014/2015 2015/2016 Kosmo 15 13 10 10 5 4 Valnesfjord barnetr 129 129 125 116 116 94 Valnesfjord ungd.tr 69 64 67 59 65 66 Valnesfjord totalt 198 193 192 175 181 160 Finneid 165 162 161 161 159 158 Erikstad 149 139 133 120 123 133 Hauan 97 90 88 64 62 66
Vestmyra barnetr 198 171 173 203 207 212 Vestmyra ungd.tr 289 286 284 266 243 224 Vestmyra totalt 487 477 457 469 450 436 Sulitjelma barnetr 42 42 42 35 33 32 Sulitjelma ungd.tr 26 26 22 23 20 16 Sulitjelma totalt 68 68 64 58 53 48 Alle skoler 1179 1142 1105 1057 1033 1005 (egne tall) Elevutviklingen er fremskrevet ut fra dagens bosetningsmønster og fødselstall. Det er ikke lagt inn forventninger til hverken innflytting eller utflytting. Tallene viser at antall elever vil bli redusert i tiden fremover. Med unntak av Erikstad gjelder dette alle skoleområdene. Antall elever pr undervisningsrelatert årsverk* 2009 2008 2007 2006 2005 2004 Fauske 9,8 9,9 10,1 11,6 11,4 11,7 Nordland 10,3 10,1 10,3 10,4 10,5 10,6 Kostragruppe 08 11,9 11,8 12,0 12,1 12,2 12,1 Tallene og figuren ovenfor viser at lærertettheten i skolene i Fauske er markert høyere enn i sammenligningskommunene. Forklaringene til dette er bl.a at Fauske kommune har en desentralisert skolestruktur, samt at det brukes mye ressurser til spesialundervisning. Netto driftsutgifter til grunnskoleopplæring pr elev (tall i kr) * 2009 2008 2007 2006 2005 2004 Fauske 69921 65434 59767 57166 50170 50751 Nordland 72643 68326 64050 61746 56877 53402 Kostragruppe 08 66962 63388 58092 53422 50396 49297 Omfatter; 202,214,222,223 Statistikken viser at Fauske kommune har høyere netto driftsutgifter til grunnskole per elev enn Kostragruppe 08. Dette har en sammenheng med høy lærertetthet. Fauske kommune scorer relativt høyt på kommunebarometeret innen skole, spesielt innenfor antall lærere pr elev og ansatte i SFO med fagutdanning. 5. Helse Følgende tjenester inngår i dette området: Legetjeneste Helsestasjoner Fengselshelsetjeneste Fysioterapi/ergoterapi/fotterapi Psykiatritjenester Forebyggende helsetjenester Pedagogiske tjenester
Utviklingstrekket er at pasienter skrives raskere ut av sykehus og flere eldre bor lengre hjemme. Dette medfører oppfølging og tilrettelegging med hensyn til fysioterapi, ergoterapi og behov for hjelpemidler i hjemmet. Det meste av ressursene til fysioterapi er knyttet opp mot driftstilskudd, men det er viktig at kommunen styrer driftstilskuddet mot de pasientgrupper som har størst behov for tjenesten. Legeårsverk pr 10000 innbyggere kommunehelsetjenesten 2009 2008 2007 2006 2005 2004 Fauske 11,7 11,3 10,2 10,2 8,0 9,1 Nordland 11,6 11,2 11,1 11,1 10,6 10,0 Kostragruppe 08 9,4 9,1 9,0 8,9 8,9 9,0 Fauske kommune har hatt god legedekning de siste årene. Fysioterapiårsverk pr 10000 innbyggere kommunehelsetjenesten 2009 2008 2007 2006 2005 2004 Fauske 7,3 7,7 7,7 6,8 7,8 7,8 Nordland 9,4 9,4 9,4 9,3 8,8 8,8 Kostragruppe 08 8,0 8,0 8,2 8,1 8,0 8,1 Fauske kommune har ikke hatt noen god dekning av fysioterapi de siste årene. Netto driftsutgifter til kommunehelsetjenesten pr innbygger (tall i kr) 2009 2008 2007 2006 2005 2004 Fauske 2109 2109 1884 1869 1716 1701 Nordland 2179 1920 1825 1712 1621 1632 Kostragruppe 08 1636 1450 1364 1264 1238 1246 I forhold til sammenligningsgruppene bruker Fauske kommune en større andel av sine budsjetter til helsetjenester enn Kostragruppe 08, men i forhold til Nordland viser tallene at Fauske kommune holdt et stabilt kostnadsnivå fra 2008 til 2009. 6. Pleie og omsorg Pleie og omsorg består i hovedsak av følgende tjenester: Institusjonstjeneste Bolig med heldøgns omsorg/ omsorg deler av døgnet Hjemmepleie Praktisk bistand (hjemmehjelp) Miljø/aktivitet/Støttekontakt BPA (brukerstyrt personlig assistanse)
I forhold til økning av netto driftsutgifter er det verdt å merke seg at Fauske kommune har hatt en større økning i antall eldre over 80 år enn de vi sammenligner oss med. Det kan gi noe av forklaringen på den store økning i netto driftsutgifter. Netto driftsutgifter, pleie og omsorg pr. innbygger 67 år og over (kr) 2009 2008 2007 2006 2005 2004 Fauske 95883 97903 88463 86228 71490 66627 Nordland 105435 99240 91127 87197 78444 75275 Kostragruppe 08 94017 88611 81903 75401 70407 68702 Korrigerte brutto driftsutgifter institusjon pr kommunal plass 2009 2008 2007 2006 2005 2004 Fauske 1034330 986897 748225 740812 689809 756831 Nordland 846376 805482 726942 700690 674819 633127 Kostragruppe 08 849426 777757 715581 663625 623456 601701 Fauske kommune har i dag et lite differensiert tilbud om heldøgns omsorg, dette gis nesten utelukkende på institusjon. I kommunebarometeret kommer Fauske kommune svært dårlig ut innenfor pleie og omsorg. Det er spesielt utgifter til institusjonsplass som betydelig høyere enn for andre kommuner/grupper. 7. Administrasjon, styring og fellesutgifter Netto driftsutg. til adm. Styring og fellesutg pr innbygger (kr pr innb) 2009 2008 2007 2006 2005 2004 Fauske 4584 3172 3127 3177 3665 3254 Nordland 4107 3614 3842 3747 3720 3692 Kostragruppe 08 3482 2839 2974 2773 3010 2697 Tallene over viser at Fauske kommune bruker mer enn Kostragruppe 08 og gjennomsnittet for Nordland til administrasjon, styring og fellesutgifter. Tabellen nedenfor viser hvordan utgiftene er fordelt på ulike områder i 2009. Kostra gruppe Fauske Nordland 08 Funksjon 100 Politisk styring, i kr. pr. innb. 910 369 347 Funksjon 110, Kontroll og revisjon, i kr. pr. innb. 141 79 78 Funksjon 120 Administrasjon, i kr. pr. innb. 2934 3022 3080 Funksjon 121, Forvaltningsutg. i eiendomsforvaltning, i kr. pr. innb. 312 135 123 Funksjon 130 Administrasjonslokaler, i kr. pr. innb. 428 347 344
8. Kommunebarometeret Vedlegger kommunebarometeret 2010 (primært basert på kostra tall fra 2009) for Fauske kommune som utgis av kommunal rapport. Dette er en analyse av alle de viktigste områdene kommunen skal tilrettelegge for sine innbyggere. I en sammenligning mellom kommunene må noen komme dårligere ut enn gjennomsnittet. Det kan være resultatet av bevist politisk prioritering, eller det kan være grunn til å stille kritiske spørsmål ved driften. I enkelte tilfeller kan dårlig score rett å slett skyldes feil rapportering. Analyse av egen kommune 1841 Fauske Rangering Kommunebarometeret Rangering uten hensyn til inntektsnivå Korrigert inntekt inkl. eskatt: 303 av 429 kommuner 207 av 429 kommuner 114 % av landsgjennomsnittet Sektor (vekt) Karakter Indeks Plassering Pleie og 2 77 345 omsorg (25) Grunnskole 5 117 82 (25) Barnevern (10) 2 83 294 Barnehage (10) 6 136 60 Sosialhjelp 2 83 316 (10) Administrasjon 1 62 325 (5) Kultur og 5 121 135 nærmiljø (5) Økonomi (10) 5 139 98 Samlet 2 92 303 Samlet uten hensyn til inntekt Hva betyr tallene? 4 101 207
Karakter: 16. 6 er best, 1 er dårligst. Det er tilnærmet like mange kommuner på hver karakter. 6 betyr at kommunen er blant den beste sjettedelen. 1 betyr at kommunen er blant den dårligste sjettedelen. Indeks: Viser hvor godt eller dårlig kommunens nøkkeltall er, i forhold til de andre kommunene. Skalaen går fra 0 til 250 i hver kategori. Den er noe avkuttet i topp og bunn for hvert enkelt nøkkeltall, for å redusere problemet med ekstreme utslag. 0 = kommunen er blant de 5 prosent dårligste 100 = kommunen er midt mellom de dårligste og de beste 150250 = kommunen er blant de 5 prosent beste Plassering: Rangerer kommunen i forhold til alle andre. Det er inntil 429 kommuner som er rangert. Hvorfor skårer min kommune dårlig? Noen forklaringer på et dårlig resultat: Kommunen står med feil tall i Kostra. Kan skyldes feilrapportering fra kommunen selv. Enkeltfeil har marginal betydning for den totale vurderingen. Typisk feilkilde er interkommunalt samarbeid som ikke er fordelt korrekt mellom kommunene ved rapporteringen Kommunen har bevisst nedprioritert feltet. Noen må være dårligere enn gjennomsnittet. Er dere dårligere der det er akseptabelt å henge etter? Kommunen gjør en dårlig jobb. Kommunen har høye inntekter, og er dermed forventet å prestere svært godt i alle kategorier. Noen dårlige resultater kan gi store utslag Det er naturlig å være i bunn på noen nøkkeltall. Se dere ikke blinde på dårlige karakterer, for eksempel kan høy pengebruk være oppveid av gode resultater i tjenesten (men tro ikke automatisk at høy pengebruk betyr gode tjenester) Kommunebarometeret legger stor vekt på korrigert inntekt (disponible inntekter når utgiftsbehovet er tatt hensyn til). Det er en viktig faktor, men muligens har vi vektet den for tungt i årets barometer Hvor kommer tallene fra? Kilder: Statistisk sentralbyrå, endelige Kostratall 2009. Kommunal og regionaldepartementet, Kommuneproposisjonen 2011. Kommunal Rapport står for bearbeiding og analyse. Avisen tar intet ansvar for feil i analysene som følge av feilrapportering til SSB. Ved gjengivelse oppgis kilde: Kommunebarometeret/Kommunal Rapport Detaljert analyse for kommunen Karakter Indeks Plass Pleie og omsorg 2 77 345 Ansatte med fagutdanning (35) 5 109 103
Lege/fysioterapi sykehjem (15) 1 9 364 Utgifter institusjon, per plass (10) 1 21 375 Utgifter hjemmetjeneste, per mottaker (10) 4 92 172 Aktivisering som andel av POutgifter (5) 2 26 322 Plasser med heldøgnbem./innb. over 80 (5) 2 14 344 System for brukerunders. (inst. og hjemmetj.) (5) 1 0 243 Andel korttidsplasser (5) 2 31 306 Timer bistand i hjemmet (10) 2 41 317 Grunnskole 5 117 82 Grunnskolepoeng (30) 3 57 264 Antall elever per lærer (20) 4 89 145 Undervisning av lærere med godkj. utdanning (20) 3 120 218 Utgifter til undervisning per elev (15) 4 113 162 Ansatte i SFO med fagutdanning (15) 6 132 40 Barnevern 2 83 294 Andel saker som ligger over 3 måneder (40) 1 40 354 Stillinger med fagutdanning per 1.000 barn (30) 6 97 43 Andel barn som har individuell plan (15) 2 65 308 Brutto utgift per barn i barnevernet (10) 3 103 240 System for brukerundersøkelser (5) 1 0 141 Barnehager 6 136 60 Ansatte med pedagogisk utdanning (35) 4 83 154 Leke og oppholdsareal (25) 6 125 36 Åpent 10 timer eller mer per dag (10) 4 25 182 Utgifter per time (10) 4 105 207 Betaling for foreldre med lav inntekt (10) 1 0 150 Barnehagebarn per ansatt (10) 6 127 42 Søskenmoderasjon (5) 4 0 129 Sosialhjelp 2 83 316
Stønadslengde for unge mottakere (35) 3 57 246 Sosialmottakere per årsverk i tjenesten (25) 1 56 351 Driftsutgifter per sosialmottaker (15) 2 57 348 Gjennomsnittlig stønadsbeløp (15) 6 120 69 Brukerundersøkelse siste år (10) 1 0 42 Administrasjon 1 62 325 Saksbehandlingstid byggesaker (30) 2 75 251 Energikostnader per kvadratmeter (30) 1 6 329 Andel av budsjettet til adm. og styring (15) 3 97 182 Sykefravær (15) 2 29 287 Andel av årsverkene som er administrative (10) 4 111 123 Kultur og 5 121 135 nærmiljø Kultur som andel av totalbudsjettet (40) 6 113 50 Sykkel, gang og turstier (15) 2 19 313 Tilskudd til lag og organisasjoner (10) 4 45 169 Rekreasjon i tettsted, andel av totalbudsjettet (10) 5 73 102 Andel elever på musikk og kulturskole (10) 1 26 345 Utlån fra folkebibliotek, per innbygger (10) 1 10 363 Tilskudd til barn og unge (5) 4 58 142 Økonomi 5 139 98 Netto lån i prosent av brutto driftsinntekter (30) 4 94 160 Likviditet (30) 5 74 108 Netto driftsresultat i fjor (25) 6 103 64 Disposisjonsfond (15) 2 14 296 Her er kommunen best Pleie og omsorg Her er kommunen dårligst Pleie og omsorg
77 % av ansatte har fagutdanning, snittet er 72 % 156.000 kr i brutto utgifter per bruker i hjemmetjenesten, snittet er 176.000 kr Grunnskole 73 % av ansatte i SFO har relevant utdanning, snittet er 34 % 9,8 elever per lærer, snittet er 12,2 (mediankommunen har 10,8) Netto utgift til undervisning per elev er noe høyere enn snittet, men lavere enn mediankommunen Barnevern Mange stillinger med fagutdanning, i forhold til antall barn i kommunen Barnehage 9 kvm leke og oppholdsareal per barn, snittet er 5,5 kvm 5,4 barn per årsverk, snittet er 6,3 Sosialtjenesten 8.182 i månedlig stønad, snittet er 6.658 kr 19 min lege/fysioterapi per uke per beboer på sykehjem, snittet er 38 min 1.034.000 kr i brutto utgift per beboer på institusjon, snittet er 838.000 kr Lav sykehjemsdekning målt mot innbyggere over 80 år (23 % mot snitt 28 %) 1,7 % av netto utgifter i sektoren går til aktivisering Har oppgitt lav andel korttidsplasser Tildeler 5,6 timer per uke bistand i hjemmet, snittet er 8,3 timer Grunnskole Gjennomsnittlige grunnskolepoeng er litt under middels Barnevern 51 % av sakene tar mer enn tre måneder å behandle, snittet er 25 % 47 % av barn med tiltak har individuell plan, snittet er 71 % Har i likhet med mange andre ikke system for brukerundersøkelser i sektoren Barnehage Litt lavere andel langtidsåpne barnehager enn snittet I likhet med mange andre steder betaler foreldre med lav inntekt i utgangspunktet full pris Sosialtjenesten 49 mottakere per årsverk i tjenesten, snittet er 23 Har i likhet med mange andre ikke hatt brukerundersøkelse i sektoren i 2009 40.500 kr i driftsutgifter, målt per mottaker snittet er 32.500 kr
Administrasjon Administrasjon 169 kr/kvm i energikostnader, snittet er 112 kr/kvm Byggesak tar 38 dager snittet er riktignok 39, men mediankommunen bruker 27 Legemeldt fravær på 9,1 %, snittet er 7,9 % Kultur og nærmiljø Kultur og nærmiljø 5,6 % av netto utgifter går til 2,6 utlån per innbygger fra kultur, snittet er 4,2 % biblioteket, snittet er 5,2 Større andel utgifter til Relativt få elever i kultur og rekreasjon i tettsted musikkskole (sentrumsutvikling) enn snittet Gir litt lavere tilskudd per innbygger til lag og foreninger og til tiltak for barn og unge, men høyere enn mediankommunen Økonomi Økonomi 6,9 % i netto driftsresultat 2009 Disposisjonsfond på 1,9 % av God likviditet etter kommunal brutto inntekter, snittet er 5,5 % standard Netto gjeld på 55 % av brutto inntekter, snittet er 65 % Oppsummering En vanlig kommune vil ha omtrent like mange nøkkeltall der kommunen er blant den beste tredelen (karakter 5 og 6), som blant den dårligste tredelen (1 og 2). Fauske har langt flere 1 ere og 2ere enn 5ere og 6ere, og det er i utgangspunktet ikke noe godt tegn. Over halvparten av 1erne er innen nøkkeltall som er tillagt liten vekt, og gode tall for barnehage, delvis grunnskole og ikke minst økonomi gjør at indikatorene samlet sett tilsier at kommunen presterer omtrent på landsgjennomsnittet (207. plass). Men i sluttabellen for Kommunebarometeret legger vi også vekt på korrigert inntekt, ut fra tanken om at det i kommuner med god økonomi gjennomgående bør være bedre nøkkeltall enn i de som har dårlige rammebetingelser. Fauske har i utgangspunktet 14 % mer penger å rutte med enn en gjennomsnittskommune når utgiftsbehovet er tatt hensyn til, og det medfører at kommunen ender opp et godt stykke ned på sluttabellen. Vi kan diskutere hvorvidt korrigert inntekt er tillagt for mye vekt, men uansett er spørsmålet om ikke en kommune med såpass mye bedre økonomiske rammebetingelser bør klare å prestere bedre enn det nøkkeltallene i dette barometeret tilsier. Pleie og omsorg, barnevern og delvis sosialhjelp er de kategoriene der kommunen har de svakeste nøkkeltallene. Tallene innen pleie og omsorg kan indikere at det bare er de virkelig ressurskrevende som får sykehjemsplass, samtidig som tilbudet i hjemmet er langt mindre omfattende enn gjennomsnittet. Nøkkeltallene antyder også lite aktivitet i institusjon, med lite tilgang på lege og fysioterapi, og lave utgifter til aktivisering. Innen barnevern er det rart at kommunen på den ene siden har mange stillinger med
fagutdanning, men samtidig har svært mange saker som tar lang tid og en lav andel barn med individuell plan. Innen barnehage er det interessant at kostnadene er på landsgjennomsnittet, til tross for høy bemanning og god plass. Det kan indikere god kvalitet og effektiv drift.
Rammetilskudd Skatt Eiendomsskatt sutgifter Sosiale Avskrivninger Fordelte BRUTTO Renteinntekter, Mottatte Renteutgifter, Avdragsutgifter Utlån Resultat Motpost Bruk Bruk Bruk Bruk Vedlegg 2 a) Hovedoversikt drift 22 773 969 20 747 900 21 482 900 salgs og leieinntekter 46 135 385 40 663 750 42 425 270 med krav til motytelse 100 755 397 71 218 822 62 054 698 155 101 608 164 815 000 223 325 000 statlige overføringer 31 166 842 43 712 000 19 960 000 overføringer 53 358 415 39 090 000 44 405 000 på inntekt og formue 184 185 093 180 414 000 183 257 000 25 396 288 26 200 000 25 515 000 direkte og indirekte skatter DRIFTSINNTEKTER (B) 618 872 997 586 861 472 622 424 868 316 780 429 317 831 280 343 422 487 utgifter 53 971 193 62 335 603 58 844 757 av varer og tjenester som inngår i komm tjenesteprod 98 570 268 101 497 260 105 735 151 av varer og tjenester som erstatter komm tjprod 40 383 021 39 620 405 41 434 197 83 826 779 54 605 820 59 097 089 22 199 04 utgifter 7 101 743 388 039 2 934 198 DRIFTSUTGIFTER (C) 608 628 987 575 502 329 605 599 483 DRIFTSRESULTAT (D = BC) 10 244 010 11 359 143 16 825 385 utbytte og eieruttak 35 575 287 20 357 000 20 457 000 avdrag på utlån 53 411 112 000 112 000 EKSTERNE FINANSINNTEKTER (E) 35 628 698 20 469 000 20 569 000 provisjoner og andre finansutgifter 13 796 235 11 050 000 12 150 000 21 292 608 16 000 000 19 000 000 193 430 220 000 220 000 EKSTERNE FINANSUTGIFTER (F) 35 282 273 27 270 000 31 370 000 eksterne finansieringstransaksjoner 346 425 6 801 000 10 801 000 avskrivninger 22 199 04 DRIFTSRESULTAT (I) 32 789 475 4 558 143 6 024 385 av tidligere års regnskapsmessig mindreforbruk av disposisjonsfond av bundne fond 9 778 125 4 421 857 3 955 615 av likviditesreserve 23 523 376 0 0
Overført Dekning Avsetninger Avsetninger Avsetninger REGNSKAPSMESSIG BRUK AV AVSETNINGER (J) 33 301 501 4 421 857 3 955 615 til investeringsregnskapet 6 394 536 20 000 20 000 av tidligere års merforbruk 18 780 155 0 0 til disposisjonsfond 4 807 544 2 700 000 3 700 000 til bundne fond 14 931 295 6 260 000 6 260 000 til likviditetsreserven AVSETNINGER (K) 44 913 530 8 980 000 9 980 000 MER MINDREFORBRUK (L = I+JK) 21 177 446 0 0 Vedlegg 2 b) Hovedoversikt investering Budsjett 2011 Budsjett 2010 Regnskap 2009 Investeringer i anleggsmidler 62 455 56 500 74 222 Utlån og forskutteringer 6 418 Avdrag på lån 1 848 Avsetninger 18 190 Årets finansieringsbehov 62 455 56 500 100 678 Finansiert slik: Nye låneopptak 52 084 47 375 49 089 Inntekter fra salg av anleggsmidler 48 521 Tilskudd til investeringer 1 880 1 728 Mottatte avdrag på lån og refusjoner 14 544 inntekter 65 958 Sum ekstern finansiering 53 964 56 500 179 840 Momskompensasjon 8 491 9125 20 Bruk av avsetninger 3 276 Sum finansiering 62 455 56 500 183 136 Udekket/udisponert 82 458
Politisk Sentraladministrasjon Vedlegg 2 c) hovedposter enheter/områder virksomhet og sosiale utgifter 2 295 594 2 806 606 2 893 290 som inngår i tjenesteproduksjon 2 039 801 2 544 000 2 719 000 som erstatter egenproduksjon 1 206 000 1 420 000 1 465 000 1 629 309 2 336 000 2 336 000 KOSTNADER 7 170 704 9 106 606 9 413 290 salgsog leieinntekter til kommunen med krav til motytelser INNTEKTER UTGIFT 7 170 704 9 106 606 9 413 290 og sosiale utgifter 12 680 141 13 819 055 14 519 478 som inngår i tjenesteproduksjon 8 958 940 9 231 000 9 375 000 som erstatter egenproduksjon 25 450 800 000 800 000 2 003 426 178 000 817 500 64 323 0 0 KOSTNADER 23 736 427 24 028 055 25 511 978 salgsog leieinntekter 540 837 240 000 846 000 til kommunen 767 000 300 000 575 000 med krav til motytelser 2 352 341 792 378 792 378 97 250 361 615 261 615 INNTEKTER 3 757 428 1 693 993 2 474 993 UTGIFT 19 978 999 22 334 062 23 036 985
Servicetorget Adm. Finneid og sosiale utgifter 3 114 173 3 016 710 2 952 544 som inngår i tjenesteproduksjon 3 831 324 3 969 500 3 969 500 som erstatter egenproduksjon 19 371 54 250 54 250 618 857 400 000 400 000 749 312 0 0 KOSTNADER 8 333 037 7 440 460 7 376 294 salgsog leieinntekter 6 550 684 5 843 000 6 146 000 til kommunen 446 295 100 000 100 000 med krav til motytelser 600 960 510 000 510 000 646 43 INNTEKTER 8 244 369 6 453 000 6 756 000 UTGIFT 88 668 987 460 620 294 Skoler/barnehager og sosiale utgifter 1 672 830 2 097 876 3 060 430 som inngår i tjenesteproduksjon 4 093 352 3 747 000 3 274 000 som erstatter egenproduksjon 13 320 329 12 769 200 14 184 892 16 166 090 14 000 000 17 100 000 KOSTNADER 35 252 601 32 614 076 37 619 322 salgsog leieinntekter 14 498 0 0 til kommunen 6 854 054 21 693 000 693 000 med krav til motytelser 14 785 151 2 120 000 2 120 000 INNTEKTER 21 653 703 23 813 000 2 813 000 UTGIFT 13 598 898 8 801 076 34 806 322 Nærmiljøsenter og sosiale utgifter 8 756 152 9 121 343 9 524 015 som inngår i tjenesteproduksjon 1 045 797 1 561 912 1 424 593 som erstatter egenproduksjon 0 11 300 0 139 637 0 0
Hauan Kosmo KOSTNADER 9 941 586 10 694 555 10 948 608 446 330 506 020 519 020 salgsog leieinntekter 21 172 30 000 30 000 til kommunen 12 320 25 000 25 000 med krav til motytelser 874 635 320 000 570 000 INNTEKTER 1 354 457 881 020 1 144 020 UTGIFT 8 587 129 9 813 535 9 804 588 oppvekstsenter og sosiale utgifter 10 167 678 10 595 983 13 038 238 som inngår i tjenesteproduksjon 1 344 728 1 774 000 1 774 000 som erstatter egenproduksjon 19 098 14 100 14 100 121 016 0 0 KOSTNADER 11 652 520 12 384 083 14 826 338 1 184 249 1 278 305 1 293 305 salgsog leieinntekter 78 095 603 000 603 000 til kommunen 0 18 000 18 000 med krav til motytelser 3 217 199 1 993 000 319 000 INNTEKTER 4 479 543 3 892 305 2 233 305 UTGIFT 7 172 977 8 491 778 12 593 033 oppvekstsenter og sosiale utgifter 4 812 007 5 584 615 5 228 141 som inngår i tjenesteproduksjon 266 942 385 150 385 150 som erstatter egenproduksjon 2 750 4 700 4 700 40 143 0 0 KOSTNADER 5 121 842 5 974 465 5 617 991 560 225 555 750 555 750 salgsog leieinntekter 0 1 000 1 000 til kommunen med krav til motytelser 2 311 664 2 496 300 1 303 000
Sulitjelma Valnesfjord INNTEKTER 2 871 889 3 053 050 1 859 750 UTGIFT 2 249 953 2 921 415 3 758 241 oppvekstsenter og sosiale utgifter 11 287 213 10 646 799 10 300 994 som inngår i tjenesteproduksjon 838 593 855 539 855 539 som erstatter egenproduksjon 8 963 11 300 11 300 91 936 0 0 KOSTNADER 12 226 705 11 513 638 11 167 833 601 672 552 045 552 045 salgsog leieinntekter 101 111 28 600 28 600 til kommunen 275 965 658 000 658 000 med krav til motytelser 2 250 805 1 651 765 500 500 INNTEKTER 3 229 553 2 890 410 1 739 145 UTGIFT 8 997 152 8 623 228 9 428 688 oppvekstsenter og sosiale utgifter 19 048 320 18 971 484 20 532 680 som inngår i tjenesteproduksjon 1 943 809 2 289 599 2 289 599 som erstatter egenproduksjon 18 500 17 400 17 400 229 280 21 820 21 820 613 0 0 KOSTNADER 21 240 522 21 300 303 22 861 499 1 481 282 1 310 000 1 205 000 salgsog leieinntekter 33 766 13 000 13 000 til kommunen 0 120 000 120 000 med krav til motytelser 4 000 494 3 492 165 642 000 INNTEKTER 5 515 542 4 935 165 1 980 000 UTGIFT 15 724 980 16 365 138 20 881 499
Vestmyra Vestmyra Voksenpedagogisk barnehage og sosiale utgifter 11 969 174 11 511 226 11 812 302 som inngår i tjenesteproduksjon 509 512 588 800 589 800 som erstatter egenproduksjon 13 570 12 300 12 300 77 502 0 0 85 0 0 KOSTNADER 12 569 843 12 112 326 12 414 402 2 454 735 2 365 800 2 381 800 salgsog leieinntekter 666 268 51 000 83 000 til kommunen med krav til motytelser 7 068 851 7 580 000 438 000 INNTEKTER 10 189 854 9 996 800 2 902 800 UTGIFT 2 379 989 2 115 526 9 511 602 skolesenter og sosiale utgifter 37 063 092 36 664 427 40 191 773 som inngår i tjenesteproduksjon 3 856 881 4 218 510 4 010 010 som erstatter egenproduksjon 4 423 44 200 44 200 551 375 0 0 KOSTNADER 41 475 771 40 927 137 44 245 983 673 160 694 980 709 980 salgsog leieinntekter 25 350 22 000 37 000 til kommunen 485 143 774 000 774 000 med krav til motytelser 7 297 078 5 840 000 6 190 000 INNTEKTER 8 480 731 7 330 980 7 710 980 UTGIFT 32 995 040 33 596 157 36 535 003 senter og sosiale utgifter 3 718 338 3 606 210 3 826 587 som inngår i tjenesteproduksjon 321 290 372 600 372 600 som erstatter egenproduksjon 18 032 63 100 63 100 28 813 0 0
Erikstad Kultur KOSTNADER 4 086 473 4 041 910 4 262 287 salgsog leieinntekter til kommunen med krav til motytelser 3 692 231 2 780 000 3 280 000 INNTEKTER 3 692 231 2 780 000 3 280 000 UTGIFT 394 242 1 261 910 982 287 oppvekstsenter og sosiale utgifter 13 250 306 13 162 704 13 553 362 som inngår i tjenesteproduksjon 1 842 426 1 849 000 1 785 000 som erstatter egenproduksjon 23 760 14 150 14 150 304 927 0 0 KOSTNADER 15 421 419 15 025 854 15 352 512 1 133 447 1 131 000 1 074 000 salgsog leieinntekter 354 795 0 252 329 til kommunen 12 320 20 000 20 000 med krav til motytelser 3 017 665 2 562 700 534 000 INNTEKTER 4 518 227 3 713 700 1 880 329 UTGIFT 10 903 192 11 312 154 13 472 183 og sosiale utgifter 7 454 168 8 222 284 7 948 515 som inngår i tjenesteproduksjon 2 771 061 3 491 500 3 211 500 som erstatter egenproduksjon 66 942 170 800 182 800 3 771 815 2 774 500 2 755 269 100 733 0 0 KOSTNADER 13 963 253 14 659 084 14 098 084 242 034 270 000 270 000 salgsog leieinntekter 3 263 068 1 803 000 1 873 000 til kommunen 580 000 428 000 448 000 med krav til motytelser 553 013 175 000 75 000 30 541 0 0
Helse Kjøkkendrift INNTEKTER 4 668 656 2 676 000 2 666 000 UTGIFT 9 294 597 11 983 084 11 432 084 og sosiale utgifter 23 073 152 22 260 686 23 801 854 som inngår i tjenesteproduksjon 3 391 232 3 479 028 4 275 528 som erstatter egenproduksjon 7 770 467 8 492 955 8 558 955 627 504 0 0 147 048 0 0 KOSTNADER 35 009 403 34 232 669 36 636 337 1 997 511 1 889 000 1 758 000 salgsog leieinntekter 523 845 194 640 243 160 til kommunen 470 00 med krav til motytelser 7 416 098 4 775 000 6 235 000 0 366 242 0 INNTEKTER 10 407 454 7 224 882 8 236 160 UTGIFT 24 601 949 27 007 787 28 400 177 og sosiale utgifter 2 940 939 2 610 521 2 623 845 som inngår i tjenesteproduksjon 5 754 829 6 462 800 6 462 800 som erstatter egenproduksjon 0 2 800 2 800 1 045 56 KOSTNADER 9 741 328 9 076 121 9 089 445 salgsog leieinntekter 5 850 654 5 790 000 5 790 000 til kommunen med krav til motytelser 345 555 30 000 30 000 INNTEKTER 6 196 209 5 820 000 5 820 000 UTGIFT 3 545 119 3 256 121 3 269 445