Trekk ved sysselsetting og arbeidsmiljø

Arbeidstilsynet Kompass Tema nr. 6 2016 Trekk ved sysselsetting og arbeidsmiljø Nord-Norge i tall

KOMPASS TEMA: Trekk ved sysselsetting og arbeidsmiljø Tittel: KOMPASS Tema nr. 6 2016 Trekk ved sysselsetting og arbeidsmiljø Et oversiktsbilde av hvordan arbeidslivet i region Nord- Norge er strukturert, sammenlignet med Norge som helhet. KOMPASS - Tema er en rapportserie som belyser aktuelle tema i arbeidslivet. Rapportserien formidler aktuell forskning og erfaringsbasert kunnskap fra Arbeidstilsynets utadrettede virksomhet. KOMPASS skal bidra til kunnskapsutvikling, og stimulere til økt interesse for arbeidsmiljø. Nord-Norge i tall Utgitt av: Direktoratet for arbeidstilsynet Postboks 4720, Sluppen 7468 Trondheim Avdeling for dokumentasjon og analyse Utgitt: Mars 2016 ISBN-nummer: 978-82-90112-66-5 Tlf: 73 19 97 00 Nettadresse: www.arbeidstilsynet.no Foto forside: Colourbox.no 1

Innhold Sammendrag 3 1 Innledning 4 Om tallmaterialet 4 2 Sysselsetting i tall 5 Svalbard 7 3 Sysselsetting og næringer 8 Virksomheter i Nord-Norge 8 4 Virksomheter 9 5 Næringsstruktur innad i Nord-Norge 11 Bergverksdrift og utvinning i Nord-Norge 12 Industri i Nord-Norge 13 Jordbruk, skogbruk og fiske i Nord-Norge 13 Bygg og anlegg i Nord-Norge 14 Transport og lagring i Nord-Norge 15 Offentlig sektor i Nord-Norge 15 Varehandel, reparasjon av motorvogner i Nord-Norge 16 6 Utdanning og alder 17 7 Landbakgrunn blant sysselsatte 20 Sysselsatte registrert bosatt i Nord-Norge 20 8 Levekårsdata 22 Eksponeringer i Nord-Norge 22 Utfall i Nord-Norge 23 9 Trekk fra tilsynsaktiviteten 24 10 Vedlegg: Standard for næringsgruppering 26 2

KOMPASS TEMA: Trekk ved sysselsetting og arbeidsmiljø Sammendrag Denne rapporten beskriver trekk ved sysselsetting og arbeidsmiljø i Nord-Norge. Rapporten tar først for seg antall sysselsatte, aldersfordeling, utdanningsnivå og landbakgrunn. Deretter beskriver den virksomhetene nærmere, både når det gjelder størrelse på virksomheter og antall virksomheter i de ulike næringshovedområdene. Offentlig sektor med næringshovedområdene Helse- og sosialtjenester, Undervisning og Offentlig administrasjon, forsvar og sosialforsikring utgjør en større del av sysselsettingen i Nord-Norge enn i resten av landet. I tillegg er det langt større sysselsetting innenfor Jordbruk, skogbruk og fiske i Nord-Norge. Den største andelen av virksomheter er små virksomheter med færre enn fem ansatte. 48 % av nordnorske virksomheter uten ansatte finnes innenfor tre hovednæringer: Jordbruk, skogbruk og fiske (27 % av alle virksomheter uten ansatte), omsetning og drift av fast eiendom (14 %) og faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting (7 %). Innenfor jordbruk, skogbruk og fiske er det mange enkeltmannsforetak, som ikke har registrerte ansatte. De største næringene i regionen er innenfor næringshovedområdene Helse- og sosialtjenester, Varehandel, reparasjon av motorvogner, Undervisning og Offentlig administrasjon, forsvar og sosialforsikring. Bergverksdrift og utvinning er den næringen som skiller seg mest ut, sammenliknet med resten av landet, med hensyn til andel sysselsatte. Varehandel, reparasjon av motorvogner og overnattings- og serveringsvirksomhet har spesielt stor overvekt av unge arbeidstakere. Jordbruk, skogbruk og fiske har litt større enn gjennomsnittlig andel unge sysselsatte, og samtidig betydelig større andel sysselsatte over 55 år. 12 % av alle sysselsatte i jordbruk, skogbruk og fiske i Nord-Norge mellom 67 og 74 år. De sysselsatte på korttidsopphold kommer primært fra andre land i Norden eller fra EU-land i Øst-Europa. I Nord-Norge er denne overvekten enda klarere bare 16 % av sysselsatte på korttidsopphold som jobber i regionen, har annen landbakgrunn. Rapporten inkluderer tall som omhandler tilsynsaktiviteten i regionen, både antall tilsyn i ulike næringer og utvikling i antall tilsyn de senere år. Det har vært gjennomført flest tilsyn innenfor Bygge- og anleggsvirksomhet og Varehandel, reparasjon av motorvogner, og det totale antallet tilsyn i regionen har økt de siste årene. Til slutt presenterer rapporten levekårsdata som beskriver relativ risiko for ulike eksponeringer og ulike helseutfall blant sysselsatte i regionen sammenliknet med hele landet. 3

1 Innledning Denne rapporten har som formål å vise hvordan Nord-Norge ser ut arbeidsmessig fra et makroperspektiv. Rapporten omfatter fylkene Nordland, Troms og Finnmark, i tillegg til områdene Svalbard, Bjørnøya og Hopen (i rapporten referert til som Svalbard), som alle er underlagt Arbeidstilsynet Nord-Norge. Rapporten bruker i hovedsak tall fra SSB for å se på den demografiske sammensetningen i regionen, sammenlignet med resten av landet. I tillegg inkluderer rapporten noen data fra levekårsundersøkelsen, som sier litt om arbeidsmiljøet i Nord-Norge. Tall fra Arbeidstilsynets tilsyn er også med. Rapporten er en del av en KOMPASS-rapportserie for regionene i Arbeidstilsynet, til bruk i den regionale planleggingen av aktivitet. Om tallmaterialet Tallene i rapporten kommer i hovedsak fra disse kildene: Statistisk sentralbyrås sysselsettingsdata, som sammenstiller flere datakilder for å gi best mulige data om sysselsatte og virksomheter i Norge. Disse dataene baserer seg på registerdata og gir dermed ikke en kvalitativ framstilling av arbeidslivet i Norge. Dataene er basert på flere register, der NAVs Arbeidsgiverog arbeidstakerregister (Aa-registeret) og Enhetsregisteret er sentrale. Andre registre er også brukt for å supplere der disse registrene har mangler. Arbeidstilsynets tilsynsverktøy Betzy (og det forhenværende verktøyet VYR frem til 2013). Betzy samler alle data fra tilsyn som Arbeidstilsynet utfører. Levekårsdata er hentet fra NOA og presenterer indikatorer på eksponering og helseutfall. En begrensning med tallene som er brukt i denne KOMPASS-rapporten er at de baserer seg på registerdata fra offentlige register. Dermed fanger de ikke opp den useriøse delen av arbeidslivet som opererer uten dokumentasjon eller registrering. Merk: Når regionen sammenlignes med landet totalt, er sammenligningen «hele landet», som betyr hele Norge inkludert Nord-Norge. Ettersom denne rapporten tar for seg sysselsettingen i Nord-Norge, er det tallene for antall sysselsatte med arbeidssted i denne regionen som er interessante. Dermed er disse tallene brukt der det er mulig, og med mindre annet er spesifisert, er det «sysselsatte med arbeidssted i Nord-Norge» vi mener når vi snakker om «sysselsatte». Med virksomhet mener vi en lokalt avgrenset enhet som hovedsakelig driver virksomhet innenfor en bestemt næring. Virksomhet ble tidligere kalt bedrift. I rapporten er SSBs Standard for næringsgruppering (SN2007) brukt. Vedlegg 1 viser oversikt over denne næringsgrupperingen. 4

KOMPASS TEMA: Trekk ved sysselsetting og arbeidsmiljø 2 Sysselsetting i tall Nord-Norge er den geografisk sett største av Arbeidstilsynets sju regioner, og har ett regionkontor og 5 tilsynskontor. Nord-Norge består av fylkene Nordland, Troms og Finnmark, i tillegg til områdene Svalbard, Bjørnøya og Hopen (i rapporten referert til som Svalbard). Nord-Norge har 243 294 sysselsatte. Av disse har 238 170 sysselsatte registrert bosted i regionen, og 5 124 er lønnstakere ikke registret bosatt (sysselsatte på korttidsopphold). Hoveddelen av SSBs strukturstatistikk omhandler kun sysselsatte som er registrert bosatt i Norge. Kapittelet om innvandring tar for seg mer detaljerte tall om lønnstakerne som ikke er registrert bosatt. 1 319 Sysselsatte med arbeidssted Nord-Norge Svalbard og Jan Mayen 294 Finnmark 37 675 1 282 Troms 82 865 1 250 Nordland 116 311 2 298-20 000 40 000 60 000 80 000 100 000 120 000 140 000 Sysselsatte registrert bosatt Lønnstakere ikke registrert bosatt Figur 1: Antall sysselsatte med arbeidssted i regionen (2013). Kilde: SSB. For å se hvordan næringsstrukturen i Nord-Norge arter seg sammenlignet med resten av Norge, ser vi på andelen sysselsatte innenfor næringene. Figur 1 omfatter kun de sysselsatte som er registrert bosatt i Nord- Norge. «Resten av landet» er sysselsettingen i Norge utenom Nord-Norge. Figurene nedenfor (2, 3 og 4) viser hvordan de sysselsatte som er registrert bosatt, fordeler seg i de ulike kommunene. I Nordland er det Bodø som sysselsetter flest, etterfulgt av Rana og Narvik. I Troms er det Tromsø kommune som sysselsetter flest, så følger Harstad og Lenvik. Alta, Hammerfest og Sør-Varanger er de største kommunene befolkningsmessig i Finnmark. Nordland fylke er det største fylket i Nord-Norge, og består av 44 kommuner. 5

Sysselsatte med arbeidssted Nordland, etter kommune Bodø Rana Narvik Vefsn Vestvågøy Sortland Vågan Alstahaug Brønnøy Fauske Hadsel Meløy Andøy Saltdal Øksnes Hemnes Steigen Lødingen Bø Lurøy Sørfold Nesna Sømna Herøy Divtasvuodna Tysfjord Hábmer Hamarøy Ballangen Gildeskål Leirfjord Hattfjelldal Evenes Flakstad Rødøy Dønna Bindal Grane Tjeldsund Vega Moskenes Beiarn Værøy Røst Træna Vevelstad 6 824 5 273 5 183 4 436 4 076 3 843 3 834 3 691 2 892 2 517 2 067 1 993 1 626 1 129 949 938 881 879 870 855 837 836 834 811 780 692 622 610 565 560 509 508 506 500 485 477 450 387 276 239 202 9 290 12 908 27 671 Figur 2: Antall sysselsatte etter arbeidssted i kommunene i Nordland (2013). Kilde: SSB. 6

KOMPASS TEMA: Trekk ved sysselsetting og arbeidsmiljø Sysselsatte i Troms, etter kommune Tromsø Harstad Lenvik Målselv Balsfjord Nordreisa Bardu Lyngen Skjervøy Kvæfjord Sørreisa Karlsøy Salangen Skånland Storfjord Omasvuonon Gáivuotna Kåfjord Ibestad Tranøy Kvænangen Berg Gratangen Dyrøy Torsken Lavangen 5866 3754 2412 2089 1935 1304 1301 1230 1056 974 974 930 723 718 568 528 490 458 425 380 350 341 12352 41707 Figur 3: Antall sysselsatte etter arbeidssted i kommunene i Troms (2013). Kilde: SSB. Sysselsatte med arbeidssted Frinnmark, etter kommune Alta Hammerfest Sør-Varanger Vadsø Porsanger Porsángu Porsanki Nordkapp Kárásjohka Karasjok Deatnu Tana Guovdageaidnu Kautokeino Båtsfjord Vardø Lebesby Måsøy Berlevåg Gamvik Hasvik Loppa Unjárga Nesseby Kvalsund 1902 1505 1422 1401 1299 1109 925 573 513 469 468 434 401 373 358 3095 5856 5720 9852 Figur 4: Antall sysselsatte etter arbeidssted i kommunene i Finnmark (2013). Kilde: SSB. Svalbard Svalbard hadde 2667 registrerte bosatte 1. juli 2015. 2189 av disse bodde i de norske bosettingene. 7

3 Sysselsetting og næringer Figur 5 viser at offentlig sektor med Helse- og sosialtjenester, Undervisning, Offentlig administrasjon, forsvar og sosialforsikring utgjør en større del av sysselsettingen i Nord-Norge enn i resten av landet. I tillegg er det langt mer sysselsetting innenfor Jordbruk, skogbruk og fiske i Nord-Norge enn i resten av landet. Sysselsatte og næringer Helse- og sosialtjenester Varehandel, reparasjon av motorvogner Undervisning Off.adm., forsvar, sosialforsikring Bygge- og anleggsvirksomhet Transport og lagring Industri Jordbruk, skogbruk og fiske Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift Forretningsmessig tjenesteyting Overnattings- og serveringsvirksomhet Personlig tjenesteyting Informasjon og kommunikasjon Elektrisitet, vann og renovasjon Bergverksdrift og utvinning Finansiering og forsikring Uoppgitt 0% 5% 10% 15% 20% 25% Nord-Norge Resten av landet Figur 5: Antall sysselsatte i ulike næringer (2013). Kilde: SSB. Virksomheter i Nord-Norge Totalt hadde Nord-Norge unntatt Svalbard 46 256 registrerte virksomheter i 2015. Av disse hadde 25 839 ingen registrerte ansatte (dette inkluderer enkeltmannsforetak), og 20 417 av virksomhetene har én eller flere registrerte ansatte. 8

KOMPASS TEMA: Trekk ved sysselsetting og arbeidsmiljø 4 Virksomheter Vi kan sammenligne virksomhetsstrukturen i Nord-Norge med resten av landet ved å se hvordan virksomhetene fordeler seg på de ulike næringene. Siden enkelte næringer har stor overvekt av virksomheter uten ansatte, har vi valgt å sammenlikne andelen av alle virksomheter med ansatte innenfor de ulike næringene. Virksomheter Finnmark 3 797 4 264 8 061 Troms 6 723 8 308 15 031 Nordland 9 897 13 267 23 164 Har ansatte Ingen ansatte Figur 6: Virksomheter, med og uten ansatte i Nord-Norge (2013). Kilde: SSB. I Nord-Norge utgjør offentlig sektor en relativt stor del av virksomheter med ansatte, sammenlignet med resten av landet. Regionen har en mindre andel virksomheter innenfor private tjenestenæringer som informasjon og kommunikasjon og teknisk tjenesteyting. Varehandel, reparasjon av motorvogner Helse- og sosialtjenester Bygge- og anleggsvirksomhet Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift Transport og lagring Personlig tjenesteyting Jordbruk, skogbruk og fiske Industri Off.adm., forsvar, sosialforsikring Overnattings- og serveringsvirksomhet Undervisning Forretningsmessig tjenesteyting Informasjon og kommunikasjon Elektrisitet, vann og renovasjon Finansiering og forsikring Bergverksdrift og utvinning Uoppgitt Virksomheter med ansatte 0% 5% 10% 15% 20% 25% Nord-Norge Resten av landet Figur 7: Virksomheter med ansatte i ulike næringer (2013). Kilde: SSB. 9

Jordbruk, skogbruk og fiske Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift Virksomheter med ansatte etter størrelse 1-4 ansatte 53,4 % 54,6 % 5-9 ansatte 20,8 % 19,4 % 10-19 ansatte 14,2 % 13,4 % 20-49 ansatte 8,3 % 8,6 % 50-99 ansatte 100-249 ansatte 250 ansatte og over 2,2 % 2,6 % 0,9 % 1,1 % 0,2 % 0,3 % 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% Nord-Norge Resten Figur 8: Virksomheter med ansatte etter størrelse (2013). Kilde: SSB. 48 % av nordnorske virksomheter uten ansatte befinner seg innenfor tre næringshovedområder: Jordbruk, skogbruk og fiske (27 % av alle virksomheter uten ansatte), Omsetning og drift av fast eiendom (14 %) og Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting (7 %). Innenfor Jordbruk, skogbruk og fiske er det mange enkeltmannsforetak uten registrerte ansatte. Omsetning og drift av fast eiendom har i tillegg til enkeltmannsforetak en god del AS uten registrerte ansatte, som driver utleie av eiendom. Næringer med stor andel virksomheter uten ansatte Omsetning og drift av fast eiendom 4% 14% Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting 7% 7% Ingen ansatte Har ansatte Jordbruk, skogbruk og fiske 5% 27% Figur 9: Næringer med stor andel virksomheter uten ansatte (2013). Kilde: SSB. 0% 5% 10% 15% 20% 25% 30% 10

KOMPASS TEMA: Trekk ved sysselsetting og arbeidsmiljø 5 Næringsstruktur innad i Nord-Norge Figur 10 viser andel sysselsatte i ulike næringer i Nord-Norge. Slik kan vi sammenligne fylkene selv om de har ulikt antall sysselsatte. Andel sysselsatte i en næring, fylker i Nord-Norge Helse- og sosialtjenester Varehandel, reparasjon av motorvogner Undervisning Off.adm., forsvar, sosialforsikring Bygge- og anleggsvirksomhet Transport og lagring Industri Jordbruk, skogbruk og fiske Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift Forretningsmessig tjenesteyting Overnattings- og serveringsvirksomhet Personlig tjenesteyting Informasjon og kommunikasjon Elektrisitet, vann og renovasjon Bergverksdrift og utvinning Finansiering og forsikring Uoppgitt 0% 5% 10% 15% 20% 25% 30% Nordland Troms Finnmark Figur 10: Andel sysselsatte i næring, i de ulike fylkene i Nord-Norge. (2013). Kilde: SSB. Figuren viser at Finnmark skiller seg vesentlig fra resten av Nord-Norge, med langt større andel sysselsatte innenfor Bergverksdrift og utvinning. 11

Bergverksdrift og utvinning i Nord-Norge Bergverksdrift og utvinning er den næringen med størst relativ forskjell i andel sysselsatte i Nord-Norge. I figuren får Nordland bare en liten andel sysselsatte innenfor denne næringen, på grunn av fylkets store antall sysselsatte generelt og med relativt sett færre sysselsatte i bergverksdrift enn Finnmark og Troms. Både Finnmark og Troms har en del sysselsetting innenfor olje og gass, og Svalbard har stor andel gruveaktivitet sammenlignet med befolkningstallet. Spesielt for Finnmark og Svalbard utgjør denne næringen en stor andel av sysselsettingen. Sysselsatte i bergverksdrift og utvinning Nordland Troms Finnmark Svalbard 0 200 400 600 800 1 000 1 200 Bryting av steinkull og brunkull Utvinning av råolje og naturgass Bryting av metallholdig malm Bryting og bergverksdrift ellers Tjenester til bergverk og utvinning Figur 11: Sysselsatte i bergverksdrift og utvinning (2013). Kilde: SSB. 12

KOMPASS TEMA: Trekk ved sysselsetting og arbeidsmiljø Industri i Nord-Norge På den andre siden har Nordland størsteparten av all næringsvirksomhet innenfor industri. I alle fylkene i Nord- Norge er det næringsmiddelindustrien som er størst. Av de 20 virksomhetene med over 100 ansatte i Nord- Norge innenfor næringsmiddelindustri 1, opererer 16 av dem innenfor bearbeiding og konservering av fisk, skalldyr og bløtdyr. Den store aktiviteten innenfor fiskeforedling kan sees i sammenheng med mange sysselsatte fiskere. Sysselsatte i industri Næringsmiddelindustri Maskinreparasjon og -installasjon Metallindustri Metallvareindustri Mineralproduktindustri Trelast- og trevareindustri Kjemisk industri Trykking, grafisk industri Maskinindustri Gummivare- og plastindustri Tekstilindustri Elektroteknisk industri Transportmiddelindustri ellers Annen industri Møbelindustri Drikkevareindustri 1 222 897 849 837 658 468 430 334 316 287 238 228 203 194 1 777 6 627 Figur 12: Sysselsatte i industri (2013). Kilde: SSB. Nordland Troms Finnmark Svalbard Nordland har større relativ sysselsetting også innenfor flere andre næringer i industrien, med størsteparten av aktiviteten innenfor metallindustrien, den kjemiske industrien og metallvareindustrien i Nord-Norge. Jordbruk, skogbruk og fiske i Nord-Norge I Nord-Norge er det jordbruk og fiske som dominerer denne hovednæringen. Det er hovedvekt av arbeidstakere innen fiske, fangst og akvakultur. Det er samtidig interessant å se at en gruppe fiskere også er avhengige av å ha et biyrke. I Nordland er finner vi derfor den største gruppen arbeidstakere som arbeider innen skogbruk og tilhørende tjenester, inkludert jakt. 1 Betzy virksomhetstjenesten, juli 2015 13

Sysselsatte i jordbruk, skogbruk og fiske Nordland 172 2 655 3 160 Troms 61 1 275 1 571 Finnmark 20 824 1 629 Jordbruk og tilhørende tjenester, jakt Skogbruk og tilhørende tjenester Fiske, fangst og akvakultur Figur 13: Sysselsatte i Jordbruk, skogbruk og fiske (2013). Kilde: SSB. Fylke Hovedyrke Biyrke Nordland 2 288 494 Troms 1 154 330 Finnmark 1 062 272 Total 4 504 1 096 Tabell 1 - Fiskere i Nord-Norge (SSB 2013). Bygg og anlegg i Nord-Norge Nord-Norge har en noe større andel anleggsaktivitet enn resten av landet. Store virksomheter her er Leonhard Nilsen & Sønner AS under næringsundergruppen Bygging av broer og tunneler, og NCC Construction AS Nord under næringsundergruppen Bygging av veier og motorveier. Det at Nord-Norge har relativt sett flere sysselsatte innen anleggsvirksomhet enn landsgjennomsnittet, har sannsynligvis sammenheng med den geografiske størrelsen på Nord-Norge sett i forhold til innbyggertall. Innad i regionen er det små relative forskjeller i størrelsen på næringene innenfor bygge- og anleggsvirksomhet. Bygge- og anleggsvirksomhet Nord-Norge Resten av landet Sysselsatte Andel Sysselsatte Andel Oppføring av bygninger 5 926 2,5 63 704 2,7 Anleggsvirksomhet 3 010 1,3 18 495 0,8 Spes. bygge- og 10 637 4,5 106 548 4,5 anleggsvirksomhet Total 19 573 8,2 188 747 7,9 Tabell 2 Sysselsetting i bygge- og anleggsvirksomhet (SSB 2013). 14

KOMPASS TEMA: Trekk ved sysselsetting og arbeidsmiljø Transport og lagring i Nord-Norge Sammenliknet med resten av landet har Nord-Norge stor sysselsetting innenfor næringshovedområdet Transport og lagring. Mens den største næringsundergruppen i regionen er Landtransport og rørtransport, ser vi den største forskjellen fra landet for øvrig innenfor Sjøfart og Lufttransport. Den store sysselsettingen i sjøfart er hovedsakelig i Nordland og Troms. Det har sannsynligvis sammenheng med mange ferjestrekninger i området, samt spredt befolkning i kyststrøk. Transport og lagring Nord-Norge Resten av landet Sysselsatte Andel Sysselsatte Andel Landtransport og 5 607 2,4 57 343 2,4 rørtransport Sjøfart 3 833 1,6 19 166 0,8 Lufttransport 971 0,4 5 308 0,2 Transporttjenester og lagring 3 554 1,5 27 315 1,1 Post og 1 915 0,8 17 418 0,7 distribusjonsvirksomhet Totalsum 15 880 6,7 126 550 5,3 Tabell 3 - Sysselsetting i transport og lagring (SSB 2013). Innenfor de andre næringene i transport og lagring er det liten forskjell fra resten av landet og mellom fylkene i Nord-Norge. Offentlig sektor i Nord-Norge Offentlig administrasjon, Undervisning og Helse- og sosialtjenester er blant de største næringshovedområdene i Nord- Norge. Næringene har også en større andel av sysselsettingen enn resten av landet. Offentlig sektor Nord-Norge Resten av landet Sysselsatte Andel Sysselsatte Andel Off.adm., forsvar, sosialforsikring 20 400 8,6 % 140 611 5,9 % Undervisning 22 957 9,6 % 182 771 7,7 % Helse- og sosialtjenester 56 103 23,6 % 461 168 19,4 % Helsetjenester 22 212 9,3 % 177 264 7,4 % Pleie og omsorg i institusjon 14 572 6,1 % 119 918 5,0 % Omsorg uten botilbud, barnehager mv. 19 319 8,1 % 163 986 6,9 % Totalsum 99 460 41,8 % 784 550 33,0 % Tabell 4 - Sysselsetting i offentlig sektor (SSB, 2013) Grunnen til den store andelen sysselsatte innenfor disse næringene i Nord-Norge er sannsynligvis sammensatt. Sammenlikner vi antallet sysselsatte med folketallet, er det likevel en god del flere sysselsatte innenfor disse næringene i Nord-Norge, sammenlignet med resten av landet. Én av årsakene kan være de store avstandene i Nord-Norge. For eksempel forsvinner ikke behovet for helsetjenester på steder med lav befolkningstetthet. Variasjonene i sysselsetting innenfor disse områdene er ikke veldig stor innad i Nord-Norge, men store virksomheter, som helseforetak og universitet, skaper noen interne forskjeller. 15

Varehandel, reparasjon av motorvogner i Nord-Norge Totalt 29 179 arbeidstakere jobber innenfor næringen Varehandel. Tabellen nedenfor viser prosentandelen sysselsatte i de tre næringsundergruppene Handel med og reparasjon av motorvogner, Agentur- og engroshandel og Detaljhandel. Naturlig nok finner vi hovedvekten av dem innenfor detaljhandel. Gruppen med sysselsatte innenfor Agentur og engroshandel er minst i Finnmark, mens denne gruppen er litt større enn sysselsatte innen Handel med og reparasjon av motorvogner i Nordland og Troms. Sysselsatte i varehandel Finnmark Troms Nordland 0 0,2 0,4 0,6 0,8 1 1,2 Handel med og reparasjon av motorvogner Agentur- og engroshandel, unntatt med motorvogner Detaljhandel, unntatt med motorvogner Figur 14: Sysselsatte i varehandel (2013). Kilde: SSB. 16

KOMPASS TEMA: Trekk ved sysselsetting og arbeidsmiljø 6 Utdanning og alder Ser vi på utdanningsnivået blant de sysselsatte, har Nord-Norge en mindre andel med fullført høyere utdanning enn resten av landet (figur 15). Forskjellen er likevel liten, noe som er rimelig når vi ser på forskjellen i sysselsetting i det store bildet. Sysselsatte etter utdanningsnivå Grunnskole (nivå 1-2) Videregående skole (nivå 3-5) Universitets- og høgskoleutdanning, 1-4 år (nivå 6) Universitets- og høgskoleutdanning, over 4 år (nivå 7-8) Uoppgitt utdanning (9) 0% 10% 20% 30% 40% 50% Nord-Norge Resten av landet Figur 15: Sysselsatte etter utdanningsnivå (2013). Kilde: SSB. Figur 16 sammenlikner andelen sysselsatte i Nord-Norge med resten av landet fordelt på alder. Vi ser at andelen sysselsatte i aldersgruppen 25 til 39 år er mindre i Nord-Norge enn i landet for øvrig. De andre aldersgruppene har litt større andel sysselsatte i Nord-Norge. Sysselsatte etter aldersgrupper 15-19 år 20-24 år 25-39 år 40-54 år 55-66 år 67-74 år 0% 5% 10% 15% 20% 25% 30% 35% 40% Nord-Norge Resten av landet Figur 16: Sysselsatte etter aldersgrupper (2013). Kilde: SSB. 17

Enkelte næringshovedområder i Nord-Norge skiller seg fra gjennomsnittet med hensyn til sysselsetting og alder (figur 17). Spesielt Varehandel, reparasjon av motorvogner og Overnattings- og serveringsvirksomhet har stor overvekt av unge arbeidstakere. Jordbruk, skogbruk og fiske har litt mer enn gjennomsnittlig andel unge sysselsatte, og også en betydelig større andel sysselsatte over 55 år. 12 % av alle sysselsatte i Jordbruk, skogbruk og fiske i Nord-Norge mellom 67 og 74 år. Merk: I denne figuren er summen av søylene for hver næring 100 %, selv om det er mange flere sysselsatte i Helse- og sosialtjenester enn i Overnattings- og serveringsvirksomhet. I Nord-Norge er unge arbeidstakere den aldersgruppen som skiller seg mest fra gjennomsnittet med hensyn til hvilke næringer de jobber innenfor. 40% Fordeling av sysselsatte etter alder i utvalgte næringer 35% 30% 25% 20% 15% 10% 5% 0% 15-19 år 20-24 år 25-39 år 40-54 år 55-66 år 67-74 år Helse- og sosialtjenester Jordbruk, skogbruk og fiske Varehandel, reparasjon av motorvogner Bygge- og anleggsvirksomhet Overnattings- og serveringsvirksomhet Gjennomsnitt alle næringer Figur 17: Fordeling av sysselsatte etter alder i utvalgte næringer (2013). Kilde: SSB. Selv om overnatting og servering har en spesielt ung alderssammensetning, jobber det flest unge innenfor varehandel og helse og sosial. Dette er store næringer, og spesielt detaljhandel innenfor varehandelen har mange unge sysselsatte som jobber i dagligvarebutikker og lignende. Bygge- og anleggsvirksomhet er også et næringshovedområde med en del sysselsetting blant unge arbeidstakere. Denne er imidlertid i hovedsak konsentrert i oppføring av bygninger og spesialisert bygge- og anleggsvirksomhet (elektrikere, rørleggere osv.), og ikke i anleggsvirksomhet. 18

KOMPASS TEMA: Trekk ved sysselsetting og arbeidsmiljø Unge sysselsatte Detaljhandel, unntatt med motorvogner Omsorg uten botilbud, barnehager mv. Serveringsvirksomhet Off.adm., forsvar, sosialforsikring Spes. bygge- og anleggsvirksomhet Pleie og omsorg i institusjon Helsetjenester Næringsmiddelindustri Oppføring av bygninger Undervisning Overnattingsvirksomhet Fiske, fangst og akvakultur Handel med og reparasjon av motorvogner Jordbruk og tilhørende tjenester, jakt Sjøfart Agentur- og engroshandel, unntatt med motorvogner Annen personlig tjenesteyting Landtransport og rørtransport Arbeidskrafttjenester Sports- og fritidsaktiviteter Tjenester tilknyttet eiendomsdrift Transporttjenester og lagring Post og distribusjonsvirksomhet Anleggsvirksomhet Maskinreparasjon og -installasjon Vakttjeneste og etterforsking 2 146 2 128 2 062 1 972 1 901 1 366 1 043 980 943 872 854 774 702 598 526 457 452 434 430 330 319 308 294 287 247 8 077 Figur 18: Unge sysselsatte (2013). Kilde: SSB. 15-19 år 20-24 år 19

7 Landbakgrunn blant sysselsatte Sysselsatte registrert bosatt i Nord-Norge Når vi ser på arbeidsinnvandring, er det sentralt å se på landbakgrunnen både til bosatte sysselsatte og til sysselsatte på korttidsopphold. Figuren nedenfor viser andelen sysselsatte etter landbakgrunn. Landbakgrunn for sysselsatte, uten Norge EU-land i Øst-Europa Norden ellers Asia Vest-Europa ellers Øst-Europa ellers Afrika Sør- og Mellom-Amerika Nord-Amerika, Oseania Statsløse og uoppgitt 0% 1% 2% 3% 4% 5% 6% Resten av landet Nord-Norge Figur 19: Landbakgrunn for sysselsatte (2013). Kilde: SSB. De sysselsatte på korttidsopphold 2 kommer primært fra andre land i Norden eller fra EU-land i Øst-Europa. I Nord-Norge er denne overvekten enda klarere bare 16 % av sysselsatte på korttidsopphold som jobber i regionen, har annen landbakgrunn. Norden ellers EU-land i Øst-Europa Vest-Europa ellers Norge Asia Øst-Europa ellers Nord-Amerika, Oseania Statsløse og uoppgitt Afrika Sør- og Mellom-Amerika Landbakgrunn, sysselsatte på korttidsopphold 0% 5% 10% 15% 20% 25% 30% 35% 40% 45% Nord-Norge Resten av landet Figur 20: Landbakgrunn, sysselsatte på korttidsopphold (2013). Kilde: SSB. 2 Sysselsatte på korttidsopphold er personer som forventes å oppholde seg i landet mindre enn seks måneder og som derfor ikke blir registrert som bosatt i Norge. 20

KOMPASS TEMA: Trekk ved sysselsetting og arbeidsmiljø Sysselsatte på korttidsopphold arbeider stort sett innenfor andre næringer enn andre sysselsatte. Bygge- og anleggsvirksomhet (merk at i statistikken er bygge- og anleggsvirksomhet slått sammen med elektrisitet, vann og renovasjon) og Forretningsmessig tjenesteyting har flest sysselsatte på korttidsopphold, mens Helse- og sosialtjenester og Varehandel er de største blant øvrige sysselsatte. Disse tallene stemmer godt overens med bruken av utsendt arbeidskraft og arbeidsinnvandring innenfor bygge- og anleggsbransjen. Flesteparten av de sysselsatte på korttidsopphold som jobber innenfor næringshovedområdet Forretningsmessig tjenesteyting, jobber innenfor næringsunderområdet Formidling og utleie av arbeidskraft, som arbeidere i bemanningsbyrå og tilsvarende. Også Industri, Jordbruk, skogbruk og fiske og Overnattings- og serveringsvirksomhet har en betydelig andel sysselsatte på korttidsopphold sammenlignet med andre grupper sysselsatte. 1 400 1 200 1 000 1 250 899 25% 20% 800 600 619 593 15% 10% 400 200 268 262 255 161 158 144 75 54 42 26 24 5% 0 0% Lønnstakere ikke registrert bosatt Sysselsatte Figur 21: Sysselsatte på korttidsopphold i ulike næringer (2013). Kilde: SSB. 21

8 Levekårsdata Figurene 22 og 23 viser selvrapporterte arbeidsmiljøeksponeringer og helseutfall for sysselsatte i Nord-Norge. Tallene er oppgitt som relativ risiko, altså sammenliknet med alle yrkesaktive i Norge. Figur 22 viser hvorvidt sysselsatte i regionen er mer eller mindre eksponert for biologiske, kjemiske, fysiske, mekaniske og psykososiale og organisatoriske arbeidsmiljøfaktorer som kan ha betydning for helsen, sammenliknet med hele yrkesbefolkningen. Tilsvarende viser figur 23 hvorvidt sysselsatte i regionen er kjennetegnet av mer eller mindre helseplager enn gjennomsnittet for alle yrkesaktive. Merk: Sammenlikningen er gitt som en relativ risiko. Relativ risiko (RR) er et mål på om en gitt yrkesgruppe er mer eller mindre utsatt enn alle yrkesaktive sett under ett. RR større enn 1 tilsvarer en økt risiko, og RR mindre enn 1 tilsvarer en redusert risiko. For eksempel er RR = 2 dobbel risiko og RR = 0,5 halvert risiko. Eksponeringer i Nord-Norge Figur 22: Eksponeringer i Nord-Norge (2015). Kilde: STAMI, NOA 22

KOMPASS TEMA: Trekk ved sysselsetting og arbeidsmiljø Utfall i Nord-Norge Figur 23: Utfall i Nord-Norge (2013). Kilde: STAMI, NOA. 23

9 Trekk fra tilsynsaktiviteten I denne delen ser vi på statistikk fra tilsynsaktiviteten i Nord-Norge de siste årene. I denne perioden har Arbeidstilsynet gått over fra å bruke VYR til å bruke Betzy som fagsystem for tilsyn. Tilsyn fra perioden 2009 2014 er inkludert i denne delen av rapporten. I figur 24 er andelen tilsyn i de ulike næringshovedområdene i perioden 2009 2014, vist som en linje. Andelen sysselsatte og andelen virksomheter i de samme næringshovedområdene er vist som søyler. Tilsynsaktiviteten i Nord-Norge er lik andre regioner ved at den ikke fordeler seg jevnt over antall sysselsatte, men konsentrerer seg om utvalgte næringshovedområder. Varehandel, reparasjon av motorvogner og Bygge- og anleggsvirksomhet er de to mest prioriterte næringshovedområdene i tilsynsaktiviteten, med henholdsvis 23 % og 19 % av alle tilsyn i perioden. Deretter følger Industri (9 %) og Helse og sosialtjenester (9,7 %). Sysselsatte, virksomheter og tilsyn i Nord-Norge 25% 23% 20% 19% 15% 10% 9% 9% 9% 5% 6% 4% 4% 4% 4% 3% 3% 0% 1% 1% 1% 1% 0% Andel sysselsatte Andel virksomheter Andel tilsyn Figur 24: Sysselsatte, virksomheter og tilsyn i Nord-Norge (2013). Kilde: SSB, VYR og Betzy. Figur 25 viser utviklingen i antallet tilsyn i perioden 2009 2014 for utvalgte næringer. Det totale antallet tilsyn er beskrevet av den mørkeblå kurven. Den har den sekundære aksen til høyre i diagrammet som referanse. Det totale antallet tilsyn gikk ned fra 1808 i 2010 til 1542 i 2011. Siden har tallet økt og nådde 1786 i 2013. 24

KOMPASS TEMA: Trekk ved sysselsetting og arbeidsmiljø 1200 Antall tilsyn i utvalgte næringer 2009 2013 1900 1850 1000 1800 1750 800 1700 600 400 1650 1600 1550 Jordbruk, skogbruk og fiske Transport og lagring Bygge- og anleggsvirksomhet Off.adm., forsvar, sosialforsikring Undervisning Helse- og sosialtjenester Totalt tilsynstall 1500 200 1450 1400 0 2009 2010 2011 2012 2013 1350 Figur 25: Utvikling i antall tilsyn i utvalgte næringer fra 2009 til 2014. Totalt antall tilsyn er vist som en svart kurve, og forholder seg til sekundæraksen til høyre i diagrammet (kilder: VYR og Betzy). 25

10 Vedlegg: Standard for næringsgruppering Standard for næringsgruppering (SN) også kjent som NACE-koder er grunnlaget for koding av næring på foretak og virksomheter i Brønnøysundregistrene og i Statistisk sentralbyrås registre. Navn Næringskoder Næringsgruppe Jordbruk, skogbruk og fiske 01-03 A Bergverksdrift og utvinning 05-09 B Industri 10-33 C Elektrisitet, vann og renovasjon 35-39 D og E Bygge- og anleggsvirksomhet 41-43 F Varehandel, reparasjon av motorvogner 45-47 G Transport og lagring 49-53 H Overnattings- og serveringsvirksomhet 55-56 I Informasjon og kommunikasjon 58-63 J Finansiering og forsikring 64-66 K Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift 68-75 L og M Forretningsmessig tjenesteyting 77-82 N Off.adm., forsvar, sosialforsikring 84 O Undervisning 85 P Helse- og sosialtjenester 86-88 Q Personlig tjenesteyting 90-99 R, S, T og U Uoppgitt 00 X 26