Metodebeskrivelse Lønnsomhet Kostnader Fra en utbyggers perspektiv, er tiltakets lønnsomhet avhengig av kostnader og gevinster knyttet til tiltaket. Kostnadene kan deles inn i: Merutgifter ved planlegging, prosjektering Påvirkning på investeringskostnader Påvirkning på bygget drifts-, forvaltnings- og vedlikeholdskostnader Påvirkning på kostnader ved ombygging/avhending Her er det lagt størst vekt på å dokumentere investerings- og driftskostnader. Ombyggings- og avhendingskostnader ligger som regel langt fram i tid, og er ikke nødvendigvis sammenliknbare med tilsvarende kostnadsposter på ombyggings- og avhendingsbudsjett som settes opp i dag. Vedlikeholdskostnader kan være faset inn forskjellig og det kan også være store sprik mellom de beregnede kostnadene og det faktiske vedlikeholdsbehovet. En totalvurdering av kostnadssiden kan gjøres med en årskostnadsanalyse eller nåverdiberegning, som sammenstiller investerings- og driftskostnader knyttet til tiltaket over byggets/tiltakets levetid. En slik sammenstilling vil bygge på bestemte forutsetninger om priser, kalkulasjonsrente, levetid mv, som kan variere fra prosjekt til prosjekt. Her har vi valgt å presentere de ulike kostnadspostene hver for seg, uten neddiskontering. Da blir tallgrunnlaget mer transparent og sammenliknbart på prosjektnivå. Vi har også sett egenverdien av å synliggjøre tiltakets budsjettkonsekvenser i hhv investeringsfasen og driftsfasen. Der utbygger/tiltakshaver selv har utført beregninger av årskostnadstall, er disse likevel presentert. Gevinster Gevinstene for utbygger ved miljøtiltak kan deles inn: Direkte økonomiske besparelser (som regel besparelser på driftsbudsjettet eller ved avhending). Bedret renommé for utbyggeren som igjen gir forbedret markedsposisjon og tillit hos myndighetene. Tillit og troverdighet kan gi bedre resultat av salg/utleie og mer effektive regulerings- og utbyggingsprosesser. Redusert risiko for potensielle miljøskandaler og overraskende utgifter under bygging og/eller i løpet av byggets levetid (f.eks. pålegg om fjerning/ opprydding eller nye avgifter for farlig avfall). Positive læringseffekter som over tid kan gi økt lønnsomhet. I tillegg kommer eventuelle markedsgevinster som følge av at det finnes nisjer i markedet som har sterke preferanser for miljø- og eller nye energiløsninger, og dermed er villig til å betale noe ekstra for å få tilgang til løsningene.
Miljøvurdering Generelt På samme måte som det er behov for å nyansere holdningen miljø koster, er det også behov for økt kunnskap om reell miljønytte av såkalte miljøtiltak. Miljønytten er avhengig av en rekke forutsetninger som kan variere fra prosjekt til prosjekt. Et tiltak som har en positiv miljøeffekt i ett prosjekt, kan være miljømessig verdiløst i et annet. Vannbesparende tiltak kan eksempelvis gi både positive miljøgevinster og redusere behovet for investeringer i offentlig infrastruktur i ett prosjekt, mens det ikke har merkbare effekter verken for miljø eller investeringsbehov i et annet prosjekt. Verdien av et miljøtiltak vil også variere, avhengig av om effektene blir vurdert i et lokalt, regionalt eller globalt perspektiv. Et grøntområde bør kanskje skjermes mot utbygging av hensyn til rekreasjonsmuligheter og biologiske mangfold lokalt, mens regionale eller globale hensyn tilsier at området bør bygges ned, for å forsvare investeringer i infrastruktur eller oppnå stor nok befolkning til å bygge ut kollektivtransport. Alternativ bruk av ressurser er også vanskelig å gi en generell vurdering av. Er det mer miljøvennlig å bruke gamle trematerialer og bygningsdeler på nytt enn å utnytte brennverdien i et forbrenningsanlegg? Og er det fornuftig å øke forbruket av bygningsmaterialer (tykkere isolasjon) for å spare energi til oppvarming? Hvor lang årsakskjede skal man følge for å vurdere miljøeffekten? Er det en CO2 - gevinst i å redusere forbruket av strøm, uavhengig av hvordan strømmen jeg bruker er produsert? (I dette prosjektet sier vi at reduksjon av kjøpt el fra nettet gir en CO2-gevinst, fordi vi da bidrar til å redusere behovet for kraftimport basert på fossilt brensel.) For å kunne vurdere miljøeffektene mest mulig systematisk og konsistent, har vi i dette prosjektet lagt vekt på å klargjøre forutsetningene og prioriteringene som vurderingene bygger på. Uten prioriteringer og en felles forankring av hvilke miljøutfordringer som er de viktigste, er det ikke mulig å vurdere miljønytten av ulike tiltak i forhold til hverandre. Prioriterte miljøutfordringer og grunnlaget for miljøvurderingene Klimavirkninger og drivhuseffekten Dette er trolig den viktigste globale miljøutfordringen. Norge har gjennom Kyotoavtalen forpliktet seg til å redusere klimautslippene. Deler av reduksjonene må tas nasjonalt, i tillegg er det åpnet for å kjøpe klimakvoter og gjennomføre tiltak utenlands. En stor andel av CO2-utslippene er avgiftsbelagt. Dette innebærer at miljøkostnadene av avgiftsbelagte utslipp til en viss grad tas hensyn til gjennom de økonomiske lønnsomhetsvurderingene. Reduksjon av klimautslipp anbefales uansett som et prioritert miljøsatsningsområde for næringen. I et klimaperspektiv er valg av energikilde vesentlig. Fossile brensel som olje til eksempelvis oppvarming, gir klimautslipp. Også bruk av elektrisk kraft er beheftet med klimautslipp gjennom import av kraft basert på kullkraft eller gasskraft. Bygg- og eiendomsnæringen har stor påvirkningskraft med hensyn på valg av oppvarmingskilde ved planlegging av bygg og eiendomsutvikling. Valg av energikilde til oppvarming av bygg er trolig det området bygg- og eiendomsnæringen samlet sett kan bidra med størst bidrag
innenfor påvirkningsområdet drivhuseffekt og bør i langt større grad ta i bruk av lokale energikilder (for eksempel solceller, solfangere og varmepumper). I tillegg vil planleggingen av et område, materialvalg og gjennomføringen av et byggeprosjekt, også kunne ha betydning for drivhuseffekten. Og enda viktigere; energibesparende tiltak som reduserer bygningens behov for tilført energi over kraftnettet eller fossile kilder. I en klimasammenheng er det samlede behovet for kraft eller energi fra fossile kilder overordnet bygningens samlede energibehov. I praksis innebærer dette at bygg som baseres på lokale fornybare energikilder som ikke har en alternativ anvendelse gjennom overføringsmuligheter, ikke nødvendigvis har en miljømessig begrunnelse for å redusere energibruken. Redusert energibruk og valg av energikilde behandles derfor primært i tiltaksarkene under drivhuseffekt. Utslipp av helse- og miljøfarlige stoffer Globale effekter Byggenæringen er ansvarlig for stort utslipp av helse- og miljøskadelig stoffer. Graden av forurensning kan påvirkes gjennom planlegging, hvordan byggeprosessen gjennomføres, materialvalg, etc. I miljøvurderingen av tiltakene er det stoffer som brytes sakte ned i naturen og derfor har stort potensial for lagring i næringskjeder som har fått høyest prioritert, sammen med stoffer med høy akutt giftighet og stoffer som bidrar til drivhuseffekten. Lokale effekter Støv og støy fra byggeplassen, eller tekniske installasjoner regnes også som forurensning. I tillegg kan utbygging medføre avrenning av forurenset vann. Disse typer forurensning vurderes med utgangspunkt i lokale forhold. Vurderingen av miljø- og helseskadelige stoffer tar utgangspunkt i myndighetenes liste over stoffer som bør unngås. Denne listen regulerer stoffer med både global, regional og lokal effekt. Ressurser. Materialressurser Bygg- og eiendomsnæringen står for 40% av materialforbruk og avfallsproduksjon i Norge. Det meste av materialbruken er omdanning til realkapital med lang levetid før det eventuelt ender som avfall. En stor andel av avfallet kan gå til energiforbrenning eller omdannes til fyllmasse, under forutsetning av at avfallet er sortert og farlige stoffer er forsvarlig håndtert. Materialforbruket som sådan kan derfor neppe betraktes som en prioritert miljøutfordring, med unntak for materialer det er knapphet på, som det er innført restriksjoner på bruken av eller som avgir forurensninger (behandlet som eget punkt). En del regnskogsmaterialer er et eksempel på en ressurs som det er knapphet på og som det er miljømessige begrunnelser for å spare.
Eksterne effekter fra utvinning, bearbeiding og transport av ressurser som inngår som bygningsmaterialer kan ha ulike miljøeffekter. En del av disse effektene er internalisert i markedet gjennom avgifter, mens andre ikke er det. De eksterne effektene ved bruk av ulike materialer kan være vel så viktige å ta hensyn til som om materialene er jomfruelige eller representerer ombruk/gjenbruk. Fra et miljøperspektiv er det ikke nødvendigvis en gevinst å spare ressurser, særlig ikke fornybare ressurser, som det ikke er knapphet på. Det er også vesentlig å vurdere alternativanvendelser og se på den samlede miljøeffekten. I tiltaksarkene er ressurser vurdert i forhold til knapphet og hvordan de påvirker utslipp, både drivhuseffekt og forurensninger. Redusert bruk av en ressurs for ressursens egenverdi er ikke gitt noen plussverdi dersom det ikke er knapphet på ressursen som ikke gjenspeiles i markedsprisene. I dette perspektivet er miljøgevinsten for redusert avfall betinget av knapphet på deponier, avrenning og forurensning fra deponier, og eksterne effekter ved transport av materialstrømmer, inkludert avfall. Rent avfall som kan nyttes til energiforbrenning eller omformes til eksempelvis fyllmasse på stedet (og således erstatte behov for tilført masse), kan dermed være like miljømessig bra som gjenbruk hvis formålet er å spare en ressurs. Energiressurser Energi er også en ressurs. I et miljøperspektiv er det energibrukens klimaeffekter som er den viktigste utfordringen. Dette er bakgrunnen for at energitiltak i all hovedsak behandles under punktet Drivhuseffekt. Vannressurser Her må tiltakene vurderes opp mot regionale og lokale forutsetninger som: tilgang til og kapasitet på kommunalt vannrenseanlegg kapasitet på rent drikkevann oversvømmelse pga manglende avrenning av overflatevann Inneklima Noen tiltak vil ha en positiv effekt for det ytre miljø, f.eks. drivhuseffekt, mens de virker negativt på inneklimaet. Et godt inneklima er et viktig mål for de fleste utbyggere. Vi vet at det er en etterspurt parameter ved utleie og salg av i alle fall næringsbygg. Vi har derfor valgt å kommentere tiltakets påvirkning på inneklima i denne tiltaksbanken. Relative vurderinger Miljøgevinsten ved hvert tiltak er vurdert ved å se på miljøpåvirkningen av det aktuelle tiltaket sammenliknet med en konvensjonell løsning eller et naturlig alternativt valg (referansealternativet). De generelle tiltaksarkene gir således ikke en vurdering av tiltakets samlede miljøeffekt, men fokuserer på miljøgevinsten ved alternative løsninger i forhold til det som til en hver tid kan betraktes som en konvensjonell løsning. Nye forskrifter, nye energikrav og en større grad av markedsimplementering av miljøløsninger gjør at referansealternativet over tid kan forventes å gå i en positiv miljøretning. Dermed vil kravene til et faktisk miljøtiltak (som går utover vanlig standard) være i stadig utvikling.
Hvordan bruke tiltaksbanken Generell beskrivelse av miljøtiltak Ved oppbygging av tiltaksbanken har vi lagt vekt på å få frem forutsetninger for at et tiltak både er økonomisk lønnsomt og gir en reell miljøgevinst. Vi har beskrevet ulike miljøtiltak generelt og for hver av disse vist til dokumentert enkelttiltak slik de er gjennomført i konkrete prosjekter. Tiltakene er delt inn i energitiltak, materialvalg og vanntiltak. De generelle tiltaksarkene er bygd opp slik: Muligheter teknisk beskrivelse med henvisning til leverandører mm. Miljøgevinst basert på kriteriene drivhuseffekt, forurensning, materialressurser og inneklima begrunnet under Miljøvurdering Lønnsomhet for utbygger med fokus på forutsetninger for at dette tiltaket skal være lønnsomt på kort eller lang sikt Risiko og barrierer beskrivelse av eventuelle tekniske konsekvenser av å velge tiltaket eller barrierer på grunn av kunnskapsmangel, markedsmekanismer eller politiske beslutninger Samlet vurdering Lenker Eksempler Flere tiltak illustreres ved konkrete prosjekteksempler som beskrives på egne prosjektark Prosjekteksempler Erfaringer fra konkrete prosjekter er sjelden direkte overførbare til andre prosjekter. Tekniske forutsetninger og prosjektets prisavtaler vil gi ulike kostnader fra prosjekt til prosjekt. Lokale og regionale forutsetninger vil også gi varierende grad av miljønytte. Grundig dokumenterte forutsetninger i de konkrete prosjektene kan likevel være nyttig som vurderingsgrunnlag for andre prosjekter og ved å oppgi kontaktpersoner og referanser, kan den som er interessert i flere opplysninger skaffe det. I prosjekteksemplene gis først en beskrivelse av tiltaket med tekniske forutsetninger, mengder og ytelse og utbyggers begrunnelse for valg av tiltaket. Kostnader og økonomiske besparelser beskrevet under rubrikken Økonomi. Gevinster som økt renommé, profilering og læring, er omtalt under rubrikken Konsekvens for utbygger, men ikke forsøkt verdsatt i kroner. Miljøgevinst angis ved hjelp av en matrise og gis karakterer, hhv minus, null og pluss, for miljøfaktorene; drivhuseffekt, utslipp av helse- og miljøskadelige stoffer, ressurser og inneklima. Bakgrunn for denne karaktergivningen er den samme som i de generelle tiltaksarkene og er begrunnet under eget punkt Miljøvurdering. Innovative prosjekter, der formålet nettopp er innovasjon innen miljø- og energiløsninger i bygg, kan være beheftet med høy risiko og høye kostnader i forhold til den kortsiktige miljøeffekten som kan forventes i et enkelttiltak. Det vesentlige i denne type prosjekter er å være bevisst målsettingen med tiltaket og vurdere tiltakets økonomiske og miljømessige effekt i forhold til målet. Vurderinger av denne type prosjekter, avgrenset til enkelttiltak, gir ikke et fullstendig bilde av tiltakets verdi som miljøprosjekt. For å kompensere for
denne svakheten ved tilnærmingen har vi derfor forsøkt å identifisere læringseffekter og eventuelle spredningseffekter av tiltaket. Kriterier for løsningsvalg Lønnsomme tiltak gjennomføres ofte uavhengig av om tiltaket har en reell miljønytte. I tilfeller der det foretas merinvesteringer for å oppnå en miljønytte, er det vesentlig å vurdere om gevinsten som utløses er rimelig i forhold til investeringen. Dersom gevinsten er marginal, kan det være hensiktsmessig å vurdere om en eventuell merinvestering heller bør kanaliseres til andre miljøtiltak i samme prosjekt som kan gi større gevinster. For å sikre at de beste miljøtiltakene prioriteres, må utbygger ha en holdning til hvilke miljøproblemer han ønsker å løse og velge tiltak ut fra det. På noen områder vil den miljømessige nytteverdien (samfunnsverdi) gjenspeiles i markedsøkonomien, som når det koster mer å levere usortert avfall enn sortert avfall. Økonomiske lønnsomhetsberegninger er derfor ofte et godt verktøy for å vurdere også miljønytten av et tiltak. Men det er også en rekke miljøkonsekvenser som ikke er priset i dagens marked, f.eks. miljøkonsekvensene av å kaste en del helse- og miljøfarlig avfall, eller miljøfordelene av å velge en lokal energikilde som gir mindre drivhusgassutslipp enn kjøpt el fra nettet. Mange miljøtiltak promoteres som nyttige uansett hvor og i hvilken sammenheng de gjennomføres. Med beste hensikt anbefales løsningene av både miljøorganisasjoner og konsulenter, og utbyggere gjennomfører dem i god tro, selv om den faktiske miljøeffekten i realiteten er marginal (eller noen ganger også negativ). Slik misforstått idealisme skader miljøsaken og vil slå tilbake på samfunnets og næringens holdning til miljø. Ved å sammenligne lønnsomhet og miljønytte i denne tiltaksbanken, håper vi at utbygger får et bedre grunnlag til å prioritere de mest miljøeffektive løsningene, der vi i miljøeffektivitet legger mye miljø for pengene. I et utviklingsperspektiv kan det være relevant å vurdere enkelte tiltak som forsøksprosjekt eller testing av løsninger, der effekten i første rekke vil realiseres i økt kompetanse, teknologiutvikling og erfaringer som gir grunnlag for å kunne realisere miljøeffekter i senere prosjekt. Denne type prosjekter kan være positive for renommé, kompetansebygging internt, og virke positivt på et selskaps evne til å rekruttere og holde på arbeidskraft, selv om de isolert sett ikke er lønnsomme.