IPN og erfaringer med ulike tiltak i norsk oppdrettsnæring



Like dokumenter
Screening, rett for noen hvem har rett?

Biologi virus, bakterier og sånn

IPN og spredning: Hvor viktig er stamme?

God fiskehelse Grunnlaget for god smoltkvalitet

Forebygging av sykdommer

ILA-påvisninger i Norge

Håndtering av ILA i avlssammenheng

Risikohåndtering strategier og utfordringer

+HOVHVLWXDVMRQHQÃIRUÃODNVHILVNÃ

SYKDOMSBEKJEMPELSE LANGS NORSKEKYSTEN - smitteovervåkning som styringsverktøy. Vidar Aspehaug, Daglig leder PatoGen Analyse AS

Hovedutfordringer i settefiskfasen med tanke på bærekraftig vekst. Anders Fjellheim Biologisk Controller Ferskvann

ILA kunnskapsstatus: Forekomst, smittespredning, diagnostikk. Knut Falk Veterinærinstituttet Oslo

Tverrfaglige studier av HSMB nye veier til sykdomsforebyggende kunnskap. FHF prosjekt nr : Multifaktorielle sykdommer i norsk lakseoppdrett

Trenger vi STOPP ILA 2.0?

Stamfisk screening Rensefiskkonferansen 2017

FHF prosjekt nr : Multifaktorielle sykdommer i norsk lakseoppdrett. Lill-Heidi Johansen

Status produksjon og fiskehelse Sør-Trøndelag og Nordmøre

INNOVASJON OG PRODUKTUTVIKLING

Sak 94/11 Høring - Effektiv og bærekraftig arealbruk i havbruksnæringen - arealutvalgets innstilling

Arkivsak: 08/1213 Sakstittel: HØRING - SONEFORSKRIFT FOR BEKJEMPELSE AV LAKSESYKDOMMEN ILA I SØR- OG MIDT-TROMS

Francisellose hos torsk og forvaltningsmessige utfordringer

Nofima og Kontali analyse har fått i oppdrag fra FHF å studere kostnadsutviklingen i lakseoppdrett, og vise hva som er de viktigste kostnadsdriverne.

FOREBYGG SMITTE - REDUSER RISIKO!

Årsaker til pustebesvær

FOREBYGG SMITTE. REDUSER RISIKO. Ove Gjelstenli Chief Operating Officer (COO), PatoGen Analyse AS

Innspill om sykdomsforvaltning og francisellose hos torsk

Ny bekjempelsesplan mot ILA. Oppstartsmøte 20. mars 2019

NTVA Teknologiforum 8. september 2011 Kommersialisering av innovasjonsprosesser i Aqua Gen. Arne Storset Aqua Gen AS

Nofima og havbruksforskning Forskningsrådets Programkonferanse HAVBRUK 2008, 9. april 2008

Histologi-rapport. Kunden står fri til å kopiere denne analyserapporten, men ufullstendig gjengivelse må ha skriftlig godkjenning fra laboratoriet.

Ny kunnskap om epiteliocystis hos laks

Status og utfordringer rognkjeks

Er toppen nådd Er nedturen en naturlov? Frank Asche Cermaq s bærekraftseminar Oslo,

Utvikling av løsninger for å drive lakseoppdrett i Romsdalsfjorden etter spredning av PD

Sammen for et bærekraftig fiskeoppdrett og økt lønnsomhet. Vi vil gjerne samarbeide med deg...

Hva må til for å sikre en bærekraftig oppdrettsnæring Rica Hell, Værnes 4. februar

Er det noen sammenheng mellom oppdrettsvolum og sykdom blant villaks? Arne Skorping Universitetet i Bergen

Fakta om hepatitt A, B og C og om hvordan du unngår smitte. Hindi/norsk

Innspill med anmodning om endring av myndighetenes regime for håndtering av Pancreas Disease (PD)

Marine introduserte arter i Norge. Anne Britt Storeng Direktoratet for naturforvaltning

Sykdom og svinn i matfiskproduksjon av torsk

HØRINGSBREV ENDRING I OMSETNINGS- OG SYKDOMSFORSKRIFTEN

Delrapport 1 Triploidprosjekt Skardalen, innlegg 2015 G2. Innlegg 2015 G2

Areal til begjær. Effektiv og bærekraftig arealbruk i havbruksnæringen Arealutvalgets anbefalinger 5 år etter hva har skjedd?

Poliovaksinering. Utvidet anbefaling Margrethe Greve-Isdahl, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt

Yersiniose hos laksefisk. Geir Olav Melingen Smoltkonferansen på Smøla 31.oktober 2013

Hvordan oppstår utbrudd av infeksiøs lakseanemi, når skal man mistenke sykdommen og hvordan stilles diagnosen?

Risikovurdering av havbruk med fokus på Rogaland. Vivian Husa Havforskningsinstituttet 3. November 2015

HAVBRUK I TAKT MED VILLFISKEN OG KONSUMENTENE?

Forskrift om kontrollområde for å forebygge, begrense og bekjempe infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr, Vågan kommune, Nordland.

Kan fôr ha verdi i forebyggende arbeid? Kan fôr ha en verdi i forebyggende arbeid?

Påvirker multivalent vaksine effekten av Compact PD? Dag H Knappskog, Marian McLoughlin Frisk Fisk 2013

Strategi en suksessfaktor i fiskehelsearbeidet

Er lengre landfase ønskelig ut fra et fiskehelseperspektiv? Knut Rønningen, veterinær og seniorrådgiver, Mattilsynet, hovedkontoret

HPV-vaksine for jenter en del av vaksinasjonsprogrammet? Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt

Er en ansvarlig og bærekraftig fiskeressursforvaltning godt nok for konsumentene?

Tekset Infeksiøs lakseanemi virus en større trussel enn vi har trodd? ILA parr, smitteforsøk

Kystlab Settefiskseminar PD-resistens gjennom avl QTL som verktøy

Utvikling. Kyst / hav Hva skal vi leve av i framtiden Vårt spiskammer Troms Bjørnar Johansen BKS. Daglig leder Blått kompetansesenter

Sunn mat og godt miljø - havbruksnæringens forskningsbehov. Geir Isaksen, konsernsjef Cermaq ASA Tromsø 7. april 2008

Helsemøte Salmar. Sykdom kan gi de største velferdsutfordringene

Opphopning av mikrokefali og andre nevrologiske tilstander i Brasil og Fransk Polynesia -sammenheng med utbrudd av zikafeber?

Erfaringer og utfordringer med RAS i røyeoppdrett

ILA sykdomsutvikling Opptak og spredning av virus i fisken

BESTILLING AV RISIKOVURDERING FRA VITENSKAPSKOMITÉEN FOR MATTRYGGHET (VKM)

En fremtid med forsvinnende lite svinn?

Drikkevann i spredt bebyggelse og vannbårne sykdommer

for Drammen Drift KF

Status rensefiskbruk

Rensefiskhelse tapsårsaker og smittemodeller

Pankreas disease (PD) i Norge betydning av SAV2 og SAV3. v/hilde Sindre, Veterinærinstituttet

Nyere utredninger om fiskehelse. Øystein Evensen Norges veterinærhøgskole, Institutt for basalfag og akvamedisin

i grunnskoleopplæring

Samarbeidspartner for blå verdiskaping. Vegard Helland, SpareBank 1 SMN

Hepatitt C: Hvem bør få tilbud om behandling? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Agderkonferansen 2016

Barnevernets fokus på fysisk helse hos barn og unge?

Økt økologisk tilbud. Støtteordninger for storkjøkken, barnehage/sfo og lokalmatprodusenter

Minoritetsrådgivere ved utvalgte ungdomsskoler og videregående skoler (MR)

Hvor langt er vi kommet med torskevaksiner?

Infeksjoner i lakseoppdrett. - en del av det sammensatte trusselbildet for villaks?

Utfordringer i en hemodialyseavdeling

Deres ref: 04/ Mattilsynet - Hovedkontoret Postboks Brumunddal HØRING FORSLAG TIL FORSKRIFT OM DRIFT AV AKVAKULTURANLEGG

Framtidsblikk på nordiske kystsamfunn. Hvilke muligheter og valg står de overfor?

Rensefisk konferansen 2019 Hvordan få kontroll på helseutfordringer på rensefisk

Nyre biopsi, en metode for påvisning av smittebærende stamfisk. Øyvind J. Brevik Fiskesykdomsgruppen

På dette seminaret skal vi ha fokus på BAE-næringen og vårt bygde miljø.

Helsestatus hos oppdrettstorsk

Primære Responser kortisol

BIOMAR. Nye produktnavn: INICIO Plus INTRO. Optimalisert fôr til settefisk

Cermaqs aktivitet i Hammerfest. Av Torgeir Nilsen

Hvor mye sjøvann kan brukes i settefiskproduksjon av laks?

Uttalelse fra TINE regionstyret Nord - Jordbruksavtalen 2015

Siv Høymork, avdeling Prioriteringsrådets sekretariat Ånen Ringard, avdeling Prioriteringsrådets sekretariat

ebok #01/2016 Med fokus på HMS Helse, miljø og sikkerhet STICOS ebok #01/2016 TEMA: HMS SIDE: 01

Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk pa ungdomstrinnet 2015 for Telemark

Postboks 4404 Nydalen Tlf: Divisjonsledelse og kvalitet

Grunnlag for krav til resirkulering i norsk settefiskvann

Disclaimer / ansvarsfraskrivelse:

det er forskjell pålaks

Studier av Hjerte- og skjelettmuskelbetennelse (HSMB) i Atlantisk laks (Salmo salar L.).

Transkript:

IPN og erfaringer med ulike tiltak i norsk oppdrettsnæring Lill-Heidi Johansen, Nofima JohanseLn, Nofima 1

Nofima Nasjonalt matforskningsinstitutt etablert 2008 Tidligere Fiskeriforskning, Matforsk, Norconserv og Akvaforsk Akvakultur, Fiskeri, industri og marked og Mat Ca. 410 ansatte Omsetning 501 mill NOK (2011) Hovedkontor i Tromsø Staten (ved Fiskeri- og Kystdepartementet) største eier 2

Akvakultur Avl og genetikk Utvikle avlsverktøy og metodikk for å frembringe dyregrupper som er mer effektive i oppdrett Produksjonsbiologi Optimalisere produksjonen og bidra til å utvide spekteret av arter til oppdrett Fiskehelse Bidra med kunnskap om hvordan tap som følge av sykdom kan reduseres Ernæring og fôrteknologi Utvikle fôr som gir fisken god helse og velferd, og som utnytter fôrråvarer optimalt ut fra ernæringsmessige, teknologiske og økonomiske hensyn BioLab Forsknings- og oppdragslaboratorium med spisskompetanse på marine ingredienser 3

Infeksiøs pankreasnekrose (IPN) Opprinnelig yngelsykdom hos laksefisk Karakterisert ved akutte forandringer (nekroser) i pankreas (bukspyttkjertelen). Levernekroser Utbrudd i hele produksjonssyklus Hyppigst ved startfòring og de første uker etter overføring til sjø Varierende dødelighet enkeltutbrudd med betydelige tap

Infeksiøs pankreasnekrose virus (IPNV) Familie Birnaviridae (Genus Aquabirnavirus) Nakent med ikosahedrisk symmetri Ca. 60 nm diameter Kapsidet («kappen»som omgir arvematerialet) består av proteinene VP2 på utsiden og VP3 på innsiden 150512 Lill-Heidi Johansen

Kombinasjon av aminosyrer i VP2 bestemmer virulens 2004: genotypisk karakterisering av norske IPNV isolater Bestemt kombinasjon av aminosyrer (proteinets byggesteiner) i virusets overflateprotein gir høy virulens VP2 aminosyre posisjoner 217 221 Dødelighet (%) Høvirulente virus T A Opp mot 90 Lavvirulente virus P A Ca 40 Avirulente virus P T 0 De samme virusvariantene er funnet i Chile 150512 Lill-Heidi Johansen

Smitteoverføring -Vertikal overføring: overføring av smittestoff fra én generasjon til den neste. Via egg, melke (utenpå eller inni) Vist eksperimentelt i regnbueørret, men ikke i laks» Sannsynliggjort at det også skjer hos laks Bedre kontroll med overføring av IPN-virus i ferskvann er den mest effektive måten å redusere infeksjon på, også i marine lokaliteter.

Horisontal virusoverføring Virusoverføring i og mellom ferskvanns- og marine miljøer via ulike reservoarer og vektorer. Ville bestander bidrar ikke vesentlig til smitteoverføring Oppdrettsfisken selv er viktigste reservoar Smittespredning skyldes oftest flytting av smittet laks og geografisk nærhet til andre anlegg

Smitteveier i fisken Mest sannsynlig smittevei er tarm Skader og høye virus-konsentrasjoner påvist i tarm hos laks etter vannbåren smitte Videre spredning via blod til pankreas, lever, nyre, milt Infeksjon via gjeller også mulig

% kumulativ dødelighet Vaksiner mot IPN - Finnes i multikomponent vaksiner med rekombinant VP2 eller inaktivert helvirus - Vaksiner forhindrer ikke utbrudd, men medvirker til redusert tap ved sykdomsutbrudd - Vaksinene forhindrer ikke at smittet fisk blir virusbærere, med påfølgende risiko for nye utbrudd. 100 80 60 Kontroll rvp2 rvp2 40 20 Norsk Fiskeoppdrett 1998 0 5 10 15 20 25 30 Dager etter smitte

Reaktivering av IPNV bærertilstand IPNV i laksemakrofager (immunfluorescensteknikk)

Høy tetthet, lav vannflow og høy O 2 metning øker IPN dødeligheten Tetthet (kg/m 3 ) 33 SVF (l/kg/min) 0,82 O 2 (%) 93,8 CO 2 (mg/l) 4,21 ph 6,40 87 87 87 0,82 0,14 0,14 95,0 95,0 161 4,36 12,2 11,2 6,40 5,95 5,95 Toften og Johansen et al 2005

Årlige utbrudd av IPN i norsk oppdrett 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 174 178 172 208 207 165 158 223 198 154 125 Formål med prosjekt gjennomført 2011 1. Undersøke i hvilken grad de viktigste tiltak identifisert var gjennomført av næringen og forvaltningsorganer 2. Kunnskapsstatus siste 10 år

Spørreundersøkelsen Utarbeidet av Nofima i samarbeid med fagpersoner tilknyttet næringen Målgruppe: fagpersoner i fiskehelsetjenester og hos større næringsaktører med godt kjennskap til valg av prosedyrer Hvilke tiltak benyttes mot IPN? (jfr anbefalinger etter forrige prosjekt) Dekningsgrad: Stamfiskkonsesjoner 11/29 38 % Settefiskkonsesjoner 99/112 47% Matfiskkonsesjoner 487/934 52 %

Fem områder synliggjort som de viktigste i bekjempelsen av IPN: 1) Optimalisering av driftsforhold og fiskehelse 2) Vaksinering mot IPN 3) IPN-resistent QTL-fisk 4) Smittekilder og virussanering 5) Restriksjoner og bekjempelsesplan for IPN

Vurdering av IPN-problemet Forrige kartlegging (2003): IPN økende eller stabilt Ny kartlegging (2011): IPN uendret eller redusert siste 10 år Regionale forskjeller: Matfisk: Økende forekomst og alvorlighetsgrad i nord Uendret eller reduksjon i andre regioner Settefisk: Både økning og nedgang rapportert i nord Uendret eller nedgang i andre regioner

Optimalisering av driftsforhold og fiskehelse Intensiv drift og måling av vannparametere praktiseres svært ulikt på forskjellige settefiskanlegg mulighetene til overvåking og loggføring varierer Stor variasjon i de viktigste produksjonsbetingelser i settefiskanleggene Etablering av standardiserte verdier av miljøparametre knyttet til disse? Behov for bedre måleutstyr (bl.a. CO 2 ) Mer forskning og kunnskap om betingelser som kan forsvares i forhold til både fiskevelferd og lønnsom produksjon

Forts. Optimalisering av driftsforhold og fiskehelse

Vaksinering mot IPN

Smittekilder og virussanering

IPN-resistent QTL-fisk Stadig mer IPN-resistent QTL (Quantitative trait loci)-fisk ut til næringen store forhåpninger til at dette skal begrense IPN-problemet Tradisjonell avl basert på smittetester fortsatt brukt for å sikre stamfisk med høy resistens mot IPN Samtlige svarer at det også brukes markørassistert seleksjon for IPN-QTL ved produksjon av rogn. IPN-resistent QTL-fisk benyttet av mange i egne tilsynsanlegg erfaringene er i hovedsak svært gode eller gode.

Forts. IPN-resistent QTL-fisk Sovepute for anlegg med IPN-problemer som skyldes dårlige driftsforhold? Er QTL-fisken bare resistent mot sykdommen ikke mot viruset; -Bæres fortsatt IPN-viruset i den friske QTL-fisken etter smitte?» Klar reduksjon av antall bærere vist etter smitte, men fjerner ikke viruset helt En del spørsmål gjenstår å få svar på, men QTL fisk det tiltak flest tror vil løse IPN problemet

Restriksjoner og bekjempelsesplaner for IPN Delte meninger om det er praktisk mulig å unngå bruk av stamfisk med kjent IPNV-historikk. Argumenter mot at forvaltningsmessige føringer behøves i denne sammenheng næringen selv best skikket til å håndtere dette. Interne rutiner hos næringen ikke myndighetsrestriksjoner Delte meninger om restriksjoner på omsetning av yngel De som mener JA: Forbud mot å blande grupper med/uten IPN historikk De som mener NEI: Blir for lite yngel tilgjengelig/for kostbart/ingen effekt på IPN-problemet

IPN produksjonslidelse eller smittsom sykdom? Utføres tiltak i forhold til begge Symptomfrie bærere en stor utfordring Risiko ved utbrudd etter reaktivering Kan smitte avkom og nabofisk Stor utbredelse av IPN bærertilstand Skjult smittespredning Ikke nok vekt på tiltak som kan hindre viruset i å spre seg fritt?

Mulig å kontrollere IPN? Arbeidet med å begrense sykdommen er i praksis overlatt til næringa Ikke spesielt vellykket så langt. Alle kjenner til anbefalinger om ulike tiltak praktiske og økonomiske muligheter styrer ofte hva man velger å gjøre Bør enkelte myndighetspålagte tiltak innføres? Kontroll med smitteveier og reservoarer nødvendig om nye tiltak (som forbedrede vaksiner eller resistent fisk) varig skal fjerne/kontrollere IPN

Oppsummering IPNV følger med fisken fra ferskvannsfasen! effekt av virussanering av settefiskanlegg, samtidig som overføringen av virussmitte via rogn kontrolleres ved screening Stor variasjon i de viktigste produksjonsbetingelser i norske settefiskanlegg manglende kontroll Dårlig måleutstyr (bl.a. for CO 2 ) Vaksinering/immuniseringsperiode ved lave temperaturer/ færre døgngrader enn anbefalt Oppnår ikke fullgod beskyttelse? Dårligere varighet av beskyttelsen? Unngå blanding av smoltgrupper med ulik eller ukjent IPNV bærerstatus Store forhåpninger til QTL laks

Takk for oppmerksomheten! Følg Nofima: nofima.no twitter.com/nofima facebook.com/nofima youtube.com/nofima