Chapter 1 - Discrete Mathematics and Its Applications



Like dokumenter
Et utsagn (eng: proposition) er en erklærende setning som enten er sann eller usann. Vi kaller det gjerne en påstand.

Ukeoppgaver fra kapittel 3 & 4

Et utsagn (eng: proposition) er en erklærende setning som enten er sann eller usann. Vi kaller det gjerne en påstand.

Chapter 1 - Discrete Mathematics and Its Applications

Vi startet forelesningen med litt repetisjon fra forrige uke: Det omvendte, kontrapositive og inverse utsagnet. La p og q være to utsagn, og p -> q

Kapittel 4: Logikk (predikatlogikk)

MAT1030 Diskret matematikk

Forelesning 9 mandag den 15. september

MAT1030 Diskret Matematikk

MAT1030 Diskret Matematikk

er et er et heltall. For eksempel er 2, 3, 5, 7 og 11 primtall, mens 4 = 2 2, 6 = 2 3 og 15 = 3 5 er det ikke.

Repetisjon: høydepunkter fra første del av MA1301-tallteori.

MAT1030 Diskret matematikk

Emne 13 Utsagnslogikk

Chapter 6 - Discrete Mathematics and Its Applications. Løsningsforslag på utvalgte oppgaver

MAT1030 Forelesning 7

Fasit og løsningsforslag til Julekalenderen for mellomtrinnet

TMA 4140 Diskret Matematikk, 1. forelesning

Hypotesetesting. Notat til STK1110. Ørnulf Borgan Matematisk institutt Universitetet i Oslo. September 2007

Olweusprogrammet. Tema i klassemøtet. Klasseregel 4 Hvis vi vet at noen blir mobbet

Resonnerende oppgaver

MAT1030 Forelesning 30

TMA4140 Diskret matematikk Høst 2011 Løsningsforslag Øving 7

SKOLEEKSAMEN I. SOS4010 Kvalitativ metode. 19. oktober timer

MAT1030 Diskret Matematikk

PRIMTALL FRA A TIL Å

Arbeidstid. Medlemsundersøkelse mai Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet

Løsningsforslag F-oppgaver i boka Kapittel 2

Løsningsforslag til obligatorisk oppgave i MAT 1100, H-04

Spansk og språkproblemer

Positiv og virkningsfull barneoppdragelse

Prosent. Det går likare no! Svein H. Torkildsen, NSMO

Hefte med problemløsingsoppgaver. Ukas nøtt 2008/2009. Tallev Omtveit Nordre Modum ungdomsskole

Den første implikasjonen er bevist i oppgave 1.30c. Den andre vises kontrapositivt slik:

Løsningsforslag for 1. obligatoriske oppgave høsten 2014

NyGIV Regning som grunnleggende ferdighet

FASIT 1-5, ungdomsskole

Oppgave 4.4 Skriv ned setninger som svarer til den konverse og den kontrapositive av følgende utsagn.

Matematisk julekalender for trinn, 2008

Her bør det presiseres hvilke FAM som vinner dersom det er behov for to FAM på samme fag.

UNIVERSITETET I OSLO

Uendelige rekker. Konvergens og konvergenskriterier

Kapittel 1. Potensregning

MAT1030 Diskret matematikk. Kompleksitetsteori. Forelesning 29: Kompleksitetsteori. Dag Normann KAPITTEL 13: Kompleksitetsteori. 7.

Innledning. Mål. for opplæringen er at eleven skal kunne

Løsningsforslag til seminar 4 Undervisningsfri uke

MAT1030 Diskret matematikk

en bil en/ei flaske et hus

Leksjon 3. Kontrollstrukturer

Hvordan møte kritikk?

Løsningsforslag til underveisvurdering i MAT111 vår 2005

JEG ER FRA AFGHANISTAN. Et undervisningsopplegg for 1. til 4. trinn

Sensorveiledning Examen facultatum, rettsvitenskapelig variant, vår 2014

Løsningsforslag Øving 5 TMA4140 Diskret matematikk Høsten 2010

Et løst og et par uløste matematiske problem

Vekst av planteplankton - Skeletonema Costatum

Når tallene varierer.

Noen løsningsforslag/fasitsvar

REFLEKSJONSBREV MARS TYRIHANS. Fokus: Et læringsmiljø som støtter barnas samarbeidsprosesser

Mer om likninger og ulikheter

Mesteparten av kodingen av Donkey Kong skal du gjøre selv. Underveis vil du lære hvordan du lager et enkelt plattform-spill i Scratch.

Innlesning fra tastatur med easyio. INF1000 høst Vi må først skrive i toppen av programmet: import easyio.*;

Telle i kor med 0,3 fra 0,3 - transkripsjonen av samtalen

5.8 Gjennomsnittlig vekstfart

Matematisk julekalender for trinn, 2014

LITT OM OPPLEGGET. INF1000 EKSTRATILBUD Stoff fra uke September 2012 Siri Moe Jensen EKSEMPLER

- Det er trygt å oppholde seg i en bil når det lyner. Dersom bilen blir truffet, vil den føre lynet videre ned i bakken.

Forelesning 22 MA0003, Mandag 5/ Invertible matriser Lay: 2.2

Veiledning og tilleggsoppgaver til Kapittel 11 i Her bor vi 1

DEL 1 Uten hjelpemidler

Rapport skole: Hersleb

Kreativ utvikling av engasjerte mennesker. Fylkesmessa 2009 Kristiansund

Tema: Musikk og lyd Spurvene FEBRUAR 2016 Mål: Bli kjent med ulike form for lyd og ulike musikksjangre

NASJONALE PRØVER En presentasjon av resultatene til 5.trinn ved Jåtten skole, skoleåret

Nåverdi og pengenes tidsverdi

Vårt sosiale ansvar når mobbing skjer

Medarbeidersamtale. Veiledningshefte. Medarbeidersamtale. Mars 2004 Avdeling for økonomi og personal

Løsningsforslag til oblig 1 i DM 2018

Matematikk og naturfag. To eksempler fra mellomtrinn/ungdomstrinn

Vedlegg til rapport «Vurdering av eksamen i matematikk, Matematikksenteret 2015»

STATISTIKK FRA A TIL Å

Labyrint Introduksjon Scratch Lærerveiledning. Steg 1: Hvordan styre figurer med piltastene

Programmering Høst 2017

I Kapittel 3 så vi på hvordan data, som hele tall og reelle tall, kan representeres som bitsekvenser

LOGGBOK for. deltakere i praksis. Oppdag talentene dine

Ukeplan Navn: Uke: 13

Løsningsforslag til F-oppgavene i kapittel 2

Emnekode: LV121A Dato: Alle skrevne og trykte hjelpemidler

Våre tjenester sett gjennom brukernes øyne. Åtte innsikter om transport av psykisk syke i akutt krise

FEBRUAR 2016 SMÅSCENA

Ungen: Fordi læreren bare snakker om ting som hendte før jeg ble født! Hvorfor gjentar historien seg? Fordi vi ikke hører etter første gang.

Tyngdekraft og luftmotstand

Transkript:

Chapter 1 - Discrete Mathematics and Its Applications Løsningsforslag på utvalgte oppgaver Avsnitt 1.1 Oppgave 1 Her tar vi utgangspunkt i flg. definisjon: Et utsagn (eng: proposition) er en erklærende setning som enten er sann (eng: true) eller usann (eng: false). Noen ganger presiserer man og kaller det et logisk utsagn. Ordet påstand brukes også ofte om det samme. På norsk er det også vanlig å si gal/galt i stedet for usann/usant. a) Et sant utsagn. b) Et usant utsagn. Finn hovedstaden på www.50states.com/florida.htm. c) Et sant utsagn. d) Et usant utsagn. e) En ligning. Ikke et utsagn. f) Setningen er et imperativ. Altså ikke et utsagn. Oppgave 2 a) Setningen er et imperativ. Altså ikke et utsagn. b) Et spørsmål. Ikke et utsagn. c) Et usant utsagn, Det er sikkert noen «svarte» fluer i Maine. d) En ligning. Ikke et utsagn. e) Et usant utsagn. Månen er ikke laget av grønn ost. f) En ligning. Ikke et utsagn. Oppgave 3 a) Mei does not have an MP3 player. b) There is pollution in New Jersey. Det var en «not» i det opprinnelige utsagnet. Dermed «not» to ganger. c) 2 + 1 3 d) The summer in Maine is not hot or is not sunny. Her brukes en spesiell regel som gjør om «not p and q» til «not p or not q». Den skal vi lære mer om senere. 1

Oppgave 4 a) I did not buy a lottery ticket this week. b) I bought a lottery ticket this week or I won the million dollar jackpot. c) If I bought a lottery ticket this week, then I won the million dollar jackpot. d) I bought a lottery ticket this week and I won the million dollar jackpot. e) I bought a lottery ticket this week if and only if I won the million dollar jackpot. f) If I did not by a lottery ticket this week, then I did not win the million dollar jackpot. g) I did not by a lottery ticket this week and I did not win the million dollar jackpot. h) I did not by a lottery ticket this week or I bought a lottery ticket and I won the million dollar jackpot. Oppgave 6 a) If you have the flu, then you miss the final examination. b) You do not miss the final examination if and only if you pass the course. c) If you miss the final examination, then you do not pass the course. d) You have the flu or you miss the final examination or you pass the course. e) If you have the flu, then you do not pass the course or if you miss the final examination, then you do not pass the course. f) You have the flu and you miss the final examination or you do not miss the final examination and you pass the course. Oppgave 7 På norsk ville vi kanskje ha sagt p: «Det er kuldegrader» og q: «Det snør». De tekstlige utsagnene fra a) til g) kunne derfor uttrykkes slik: a) Det er kuldegrader og det snør ( p q ). b) Det er kuldegrader, men det snør ikke ( p q ). c) Det er ikke kuldegrader og det snør ikke ( p q ). d) Enten så snør det eller så er det kuldegrader (eller begge deler) ( p q ). e) Hvis det er kuldegrader, så snør det også ( p q ). f) Det er enten kuldegrader eller så snør det, men det snør ikke hvis det er kuldegrader ( ( p q) ( p q) eller p q ). g) Kuldegrader er nødvendig og tilstrekkelig for at det skal snø ( p q ). 2

Oppgave 8 På norsk blir det p : «Du får A på slutteksamen» q : «Du gjør alle oppgavene» r : «Du får en A som totalkarakter». Dette må tolkes slik at det ikke bare er slutteksamen som teller på totalkarakteren. I denne oppgaven er det viktig å huske flg. regler for to utsagn p og q : 1) p er tilstrekkelig for q. Dette betyr at det er tilstrekkelig at p er sann for at q skal være sann. Med andre ord kan vi være sikre på at q er sann hvis p er sann. Men q kan selvfølgelig være sann uten at p er sann. Med andre ord er det ikke nødvendig at p er sann for at q skal være sann. Dette svarer til p q. 2) p er nødvendig for q. Dette betyr at det er nødvendig at p er sann for at q skal kunne være sann. Med andre ord: hvis p er usann, så er q helt sikkert usann. Men q kan være usann selv om p er sann. Med andre ord er det ikke tilstrekkelig at p er sann for at q skal være usann. Dette svarer til p q some r det samme som q p. 3) p er nødvendig og tilstrekkelig for q svarer til p q og q p eller p q. I boken står det (på engelsk) en serie måter å formulere p q på. Oversatt til norsk får vi at flg. utsagn sier det samme: hvis p, så q hvis p, q p er tilstrekkelig for q q hvis p q når p en nødvendig betingelse for p er q p medfører q p bare hvis q en tilstrekkelig betingelse for q er p q hver gang p q er nødvendig for p q følger av p q med mindre p Dermed blir det flg. formeler for utsagnene a) til f) i Oppgave 8: a) Oppgaven formulert på norsk blir: «Du får en A som totalkarakter, men du gjør ikke alle oppgavene». Det kan høres ut som at det er en slags nektelse i ordet «men», men det riktige er å erstatte det med en og. Dermed blir det: r q. b) p q r c) I oppgaven står det: For å få A som totalkarakter er det nødvendig at du får A på slutteksamen. Med andre ord er det å få A på slutteksamen nødvendig for å få A som totalkarakter. Det betyr at 3

hvis du ikke ikke får A på slutteksamen, får du heller ikke A som totalkarakter. Dette betyr også at selv om du får A på slutteksamen, så er du ikke garantert å få A som totalkarakter. Dette svarer til p r som er det samme som r p. d) I denne oppgaven brukes ordet «nevertheless». Oversatt til norsk burde det bli: «Du får en A på slutteksamen, men du gjør ikke alle oppgavene og likevel får du A som totalkarakter». Det er mest naturlig å erstatte ordet «likevel» med en og. Dermed blir det: p q r. e) ( p q) r f) r ( p q) Oppgave 9 Dette kunne vi oversette slik til norsk: p: Du kjører over 80 km pr time. q: Du får fartsbot. a) Du kjører ikke over 80 km pr time p b) Du kjører over 80 km pr time, men du får ikke fartsbot p q c) Du får fartsbot hvis du kjøre over 80 km pr time p q d) Hvis du ikke kjører over 80 km pr time vil du ikke få fartsbot p q e) Å kjøre over 80 km pr time er tilstrekkelig for å få fartsbot p q f) Du får fartsbot, men du har ikke kjørt over 80 km pr time q p g) Hver gang du får fartsbot kjører du over 80 km pr time q p Oppgave 10 a) r p b) p q r c) r (q p) d) q p r e) ( q ( r p)) (( r p) q) f) ( p r) q Oppgave 11 a) Sann premiss og usann konklusjon gir usann implikasjon. b) Usann premiss og sann konklusjon gir sann implikasjon. c) Usann premiss og usann konklusjon gir sann implikasjon. 4

d) Usann premiss og usann konklusjon gir sann implikasjon. Oppgave 13 I dagligtale kan «eller» bety enten «inklusiv eller» (dvs. det ene eller det andre eller begge deler) eller «eksklusiv eller» (dvs. det ene eller det andre, men ikke begge deler). Hvis en vil presisere, kan en bruke «enten eller» hvis det er ekslusiv eller en mener. Ordet «eller» kan forekomme på følgende måter: eller (eng: or) enten eller (eng: either or) hverken eller (eng: neither nor) Den siste, dvs. «hverken eller», betyr «ingen av delene». Med andre ord ikke det ene og ikke det andre. I Oppgave 13 skal en avgjøre ut fra sammenhengen om ordet «eller» står for «inklusiv eller» eller «eksklusiv eller»: a) Her må det være inklusiv eller. b) Her er det antageligvis eksklusiv eller. Det er sikkert ikke ment at man både skal kunne få en rabatt og et rimelig lån. c) Her er det nok også eksklusiv eller. Man må gjøre et valg mellom de til tilbudene. d) Her må det være inklusiv eller. Skolen vil sikkert bli stengt hvis begge delene skjer samtidig. Oppgave 15 Her er det oversatt til norsk: a) Hvis vinden blåser fra nordøst, så vil det snø. b) Hvis det er varmt en uke, så vil epletreet blomstre. c) Hvis the Pistons vinner mesterskape, så må de ha slått the Lakers. d) Hvis du kommer til toppen, så må du ha gått 8 miles. e) Hvis du er verdensberømt, så vil du bli ansatt som professor. f) Hvis du kjører mer enn 400 miles, så må du kjøpe bensin. g) Hvis garantien gjelder, så kjøpte du CD-spilleren for mindre enn 90 dager siden. h) Hvis vannet ikke er for kaldt, vil Jan ta en svømmetur. Oppgave 18 Husk definisjonene: q p er det omvendte (eng: converse) til p q. q p er det kontrapositive (eng: contrapositive) til p q. 5

p q er det inverse (eng: inverse) til p q. a) Hvis det snør i dag, vil jeg stå på ski i morgen. Vi setter p: det snør i dag og q: jeg vil stå på ski i morgen og dermed er utsagnet p q. Det omvendte utsagnet er «hvis jeg står på ski i morgen, så snør det i dag». Det kontrapositive utsagnet er «hvis jeg ikke står på ski i morgen, så snør det ikke i dag». Det inverse utsagnet er «hvis det ikke snør i dag, vil jeg ikke stå på ski i morgen». b) Jeg kommer på skolen hver gang det er en quiz. Setter vi q: Jeg kommer på skolen og p: det er en quiz, blir dette: q hver gang p eller p q. Det omvendte utsagnet er «hvis jeg kommer på skolen, så er det en quiz». Det kontrapositive utsagnet er «hvis jeg ikke kommer på skolen, så er det ikke en quiz». Det inverse utsagnet er «hvis det ikke er en quiz, så jeg kommer jeg ikke på skolen». c) Et positivt heltall er et primtall bare hvis det ikke har andre divisorer en 1 og seg selv. Vi setter p: et positivt heltall er et primtall og q: tallet har ikke andre divisorer enn 1 og seg selv. Utsagnet er derfor p bare hvis q og det er det samme som p q. Det omvendte utsagnet er «hvis et positiv heltall ikke har andre divisorer enn 1 og seg selv, så er det et primtall». Det kontrapositive utsagnet er «hvis et positivt heltall har andre divisorer enn 1 og seg selv, så er det ikke et primtall». Det inverse utsagnet er «hvis et positivt heltall ikke er et primtall, så har det andre divisorer enn 1 og seg selv». Oppgave 19 Antall forskjellige utsagn bestemmer antall rader - én rad for hver mulig kombinasjon av sannhetsverdier. Ett utsagn - to rader, to utsagn - fire n rader, tre utsagn - åtte rader, osv. Generelt gir n utsagn 2 rader. 6

a) 2 1 2 b) 2 4 16 c) 2 6 64 d) 2 4 16 Oppgave 21 Punktene a) og b) er satt opp i samme tabell: p p p p p p S U U S U S U S Punktene c) og d) er satt opp i samme tabell: p q q p q p q p q ( p q) q ( p q) ( p q) S S U S S S S S S U S S U S U U U S U S U U S U U U S U U S U S Oppgave 22 Punktene a) og b) er satt opp i samme tabell: p p p p p S U S U U S Punktene c) og d) er satt opp i samme tabell: p q p q p q p q S S U U S U S U U S U S U S S U U S U U S S S U Punktene e) og f) er satt opp i samme tabell: p q q p q p q ( p q) ( p q) ( p q) ( p q) S S U U S S U S U S S U S U U S U S U S U U U S U S S U 7

Oppgave 23 Punktene a), b) og c) er satt opp i samme tabell: p q r p ( q r) p ( q r) ( p q) ( p r) S S S S S S S S U U S S S U S S S S S U U S S S U S S S S S U S U S U S U U S S S S U U U S S S Oppgave 29 a) b) 1011110 0100001 = 1111111 1011110 0100001 = 0000000 1011110 0100001 = 1111111 11110000 10101010 = 11111010 11110000 10101010 = 10100000 11110000 10101010 = 01011010 8