FORELESNINGER I VELFERDSRETT

FORELESNINGER I VELFERDSRETT Høsten 2010 i Eddekoppen kl. 14.15-16.00 Professor Asbjørn Kjønstad Tirsdag 17. august: RETTIGHETER I VELFERDSRETTEN 1. Innledning 1.1 Oversikt over faget velferdsrett 1.2 Velferdsrettens særpreg 1.3 Velferdsrettens plass i rettssystemet 1.4 Kunnskapskrav og kunnskapsprøving 1.5 Presentasjon av læremidlene 1.6 Ny studieordning 1.7 Plan for forelesnings- og kursserien 2. Rettighetsbegrepet i velferdslovgivningen 2.1 Innledning 2.2 Skillet mellom rettskrav og konkurranse om knappe ressurser 2.3 Analysemodell for om det foreligger en rettighet 2.4 Faste regler eller skjønn? 2.5 Fordeler og ulemper ved et rettighetssystem 3. Rettslige og sosialpolitiske kjennetegn ved velferdstiltakene 3.1 Innledning 3.2 Naturalier, tjenester eller penger 3.3 Forebyggende tiltak, hjelp til selvhjelp eller understøttelse 3.4 Integrering eller segregering 3.5 Frivillighet (tilbud) eller tvang 3.6 Gratis ytelser eller krav om motytelser 3.7 Universelle ytelser eller behovsprøvde ytelser

2 4. Velferdsrettighetene og menneskerettighetene 4.1 Innledning 4.2 Grl. 110 c og lov 21. mai 1999 nr. 30 4.3 Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen 4.4 FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter 4.5 FN-konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter 4.6 FN-konvensjonen om barns rettigheter 4.7 FN-konvensjonen om kvinnediskriminering 4.8 Den europeiske sosialpakten 4.9 Andre konvensjoner og rekommandasjoner Onsdag 18. august : RETTSKILDER, RETTSSIKKERHET OG GRUNNLOVSVERN 1. Innledning 2. Rettskildene i velferdsretten 2.1 Grunnloven 2.2 Menneskerettighetene 2.3 EU-reglenes betydning i velferdsretten 2.4 Lovgivning 2.5 Lovforarbeider 2.6 «Etterarbeider» 2.7 Forskrifter og deres forarbeider 2.8 Rettspraksis 2.9 «Forvaltningsdomstolers» praksis 2.10 Administrativ praksis 2.11 Administrative uttalelser 2.12 Rettsoppfatninger 2.13 Alminnelige rettsprinsipper 2.14 Reelle hensyn

3 3. Rettssikkerhet 3.1 To hovedbetydninger av ordet rettssikkerhet 3.2 Fire måter å fremme rettssikkerhet på 3.2.1 Materielle regler 3.2.2 Prosessuelle regler 3.2.3 Personelle regler 3.2.4 Klage- og kontrollorganer 3.2.4.1 Generelt om overprøving av vedtak 3.2.4.2 Ombudsordninger 3.2.4.3 Forvaltningsklage 3.2.4.4 NAV Klageinstans 3.2.4.5 Trygderetten 3.2.4.6 Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker 3.2.4.7 Andre domstolsliknende forvaltningsorganer 3.2.4.8 Domstolskontroll 3.3 Rettssikkerhet må avveies i forhold til andre verdier 3.3.1 Effektivitet 3.3.2 Demokrati 3.3.3 Behandling 4. Velferdsrettighetenes grunnlovsvern 4.1 Innledning 4.2 Grunnloven 97 4.3 Grunnloven 105 4.4 Plenumsdommene fra 1996 4.5 Nyerte trender Torsdag 19. august: FOLKETRYGDENS PERSONKRETS OG GRUNNBEGREPER 1. Folketrygdloven - oppbygging og begrepsbruk 1.1 Oversikt over folketrygdloven

4 1.2 Folketrygdens formål 1.3 Juridiske begreper 2. Tilknytning til Norge 2.1 Innledning 2.2 Opphold i Norge 2.3 Bosted i Norge 2.4 Medlemskap i folketrygden 2.5 Begrenset medlemskap 3. Yrkesmessige omfangskriterier 3.1 Innledning 3.2 Arbeidstaker 3.3 Frilanser 3.4 Selvstendig næringsdrivende 3.5 Husmor 3.6 Andre (barn, skoleelever, studenter, militærpersoner, pensjonister) 4. Folketrygdens stønadsmeny 4.1 Skjematisk oversikt over trygdeytelsene 4.2 Ytelser til livsopphold, ytelser til å dekke bestemte utgifter og ytelser til å dekke ikke-økonomisk tap 4.3 Korttidsytelser, ytelser i omstillingsperioder og langtidsytelser 4.4 Sykefasen, arbeidsavklaringsfasen, uførepensjonsfasen og alderpensjonsfasen 4.5 Trygdeytelser knyttet til livssyklusen: Fra fødsel til død 5. Forskjellige typer av regler 5.1 Innledning 5.2 Stønadsregler og regler av administrativ, saksbehandlingsmessig og finansiell karakter 5.3 Tildelingsregler, utmålingsregler og samordnings- og bortfallsregler

5 Fredag 20. august: DE VIKTIGSTE TILDELINGSKRITERIENE I TRYGDERETTEN 1. Innledning 2. Tilstander og situasjoner 2.1 Innledning 2.2 Sykdom, skade og lyte 2.3 Fødsel og adopsjon (forelderskap) 2.4 Arbeidsløshet 2.5 Uførhet (tabellarisk, medisinsk, yrkesmessig og ervervsmessig) 2.6 Dødsfall 2.7 Aleneomsorg for barn 2.8 Yrkesskader og yrkessykdommer 3. Alder 3.1 De unge (under 18 år) 3.2 Personer i yrkesaktiv alder 3.3 De eldre (over 67 år; fleksibel fra 62 til 75 år) 4. Kjønn og familie 4.1 Innledning 4.2 Storfamiliene og husbondeansvaret 4.3 Modellen med yrkesaktiv mann og hjemmearbeidende husmor 4.4 Toinntektsfamiliene og individuelle rettigheter 4.5 Den formell likestillingen i folketrygdloven 4.6 Betydningen av de reelle ulikhetene mellom kvinner og menn 5. Sivilstand 5.1 Innledning 5.2 Ugift 5.3 Gift 5.4 Separert 5.5 Skilt

6 5.6 Enke/enkemann 5.7 Registrert partnerskap 5.8 Samboforhold 6. Årsakskravet i trygderetten 6.1 Innledning 6.2 Betingelsesteorien 6.3 Hovedårsakslæren 6.4 Fordelingsprinsippet 6.5 Konklusjoner Mandag 23. august: PENSJONSSYSTEMENE 1. Innledning 2. Folketrygdens beregningsfaktorer 2.1 Innledning 2.2 Folketrygdens grunnbeløp 2.3 Pensjonsgivende inntekt 2.4 Pensjonspoeng 2.5 Sluttpoengtall 2.6 Poengår 2.7 Trygdetid 2.8 Botid 3. Pensjonenes komponenter i det gamle systemet 3.1 Innledning 3.2 Grunnpensjon 3.3 Tilleggspensjon 3.4 Særtillegg 3.5 Ektefelletillegg 3.6 Barnetillegg

7 4. Utmåling og gradering av pensjoner 4.1 Innledning 4.2 Utmåling av alders-, uføre- og etterlattepensjon 4.3 Behovsprøving av forsørgertillene 4.4 Gradering av uførepensjon etter inntektsevne 4.5 Gradering av etterlattepensjon etter forventet ervervsinntekt 4.6 Gradering av andre trygdeytelser 4.7 Nedsatt pensjon ved opphold i institusjon 4.7.1 Helseinstitusjoner 4.7.2 Kommunale institusjoner 5. Det nye alerspensjonssystemet 5.1 Innledning 5.2 Inntektspensjon og garantipensjon 5.3 Opptjeningsordningen 5.4 Pensjonsbeholdningen 5.5 Alleårsregelen 5.6 Fleksibel pensjonsalder fra 62 til 75 år 5.7 Aldersjustering 5.8 Slakkere g-regulering enn i det gamle systemet 5.9 Innfasingen av nytt system 5.10 Endringer i folketrygdens uføre- og etterlattepensjon 5.11 Endringer i pensjonsordninger utefor folketrygdloven 5.12 Forenklinger? 6. Folketrygdens finansiering og utvikling 6.1 Innledning 6.2 Folketrygdens inntekter og utgifter 6.3 Folketrygdens økonomi 6.4 Om minsteytelsenes vekst og tilleggspensjonens beskjæringer 6.5 Endret bruk av behovsprøving (inntektsprøving) 6.6 Fra et innsatsavhengig forsikringssystem til et understøttelsespreget overføringssystem 6.7 Den store pensjonsreformen

8 Tirsdag 24. august: RETTIGHETSBESTEMMELSER I VELFERDSRETTEN 1. Innledning 2. Retten til utdanning 3. Retten til arbeid 4. Retten til sosiale tjenester 4.1 To lover om sosiale tjenester 4.2 Lovenes formål 4.3 NAV og kommunenes ansvar 4.4 Naturalier og tjenester (lov nr. 81 for 1991 kap. 4) 4.5 Økonomisk sosialhjelp (lov nr. 131 for 2009 18 flg) 4.6 Kvalifikasjonsprogram og kvalifikasjonsstønad (lov nr. 131 for 2009 29 flg) 4.7 Sondringen mellom rettigheter, og ytelser og tiltak uten rettighetspreg 5. Retten til bolig 5.1 Dette er i det store og hele et privatrettslig tema 5.2 Boligrett og boligpolitikk 5.3 Lov nr. 81 for 1991 3-4 5.4 Lov nr. 131 for 2009 27 5.5 Trygdeytelser og økonomisk sosialhjelp og kvalifikasjonsstønad, som også skal dekke boutgifter 6. Retten til helsetjenester 6.1 Innledning 6.2 Rett til øyeblikkelig hjelp når det er påtrengende nødvendig (helsepersonelloven 7 og spesialisthelsetjenesteloven 3-1) 6.3 Rett til nødvendige allmennhelsetjenester (kommunehelsetjenesteloven 2-1) 6.4 Rett til nødvendige spesialisthelsetjenester (pasientrettighetsl 2-1)

9 6.5 Rett til vurdering, fornyet vurdering, individuell plan, syketransport, abortinngrep og smitteverntiltak (pasientrettighetsloven 2-2, 2-3, 2-5 og 2-6, abortloven og smittevernloven) 6.6 Rett til valg av sykehus (pasientrettighetsloven 2-4) 6.7 Tilfeller med konkurranse mellom flere pasienter 6.8 Saksbehandling og klage (pasientrettighetsloven 2-7 og kapittel 7) 6.9 Overprøving av vedtak om helsehjelp ved domstolene 6.10 Oppsummering Onsdag 25. august: TVANG I VELFERDSRETTEN 1. Innledning 1.1 Sosial kontroll og bruk av tvang 1.2. Legalitetsprinsippet som skranke for tvangsbruk 1.3 Begrunnelser for tvangshjemler i velferdsretten 1.4 Oversikt over tvangshjemler i velferdsretten 1.5 Menneskerettigheter som beskytter den personlige integritet 2. Tvang i barnevernet 2.1 Innledning 2.2 Forholdet mellom frivillighet og tvang 2.3 Det minste inngreps prinsipp 2.4 Overtakelse av omsorgen for barn 2.5 Fratakelse av foreldreansvaret 2.6 Samværsrett/samværsnekt 2.7 Bortadoptering av barn 2.8 Tilbakeføring av barn til biologiske foreldre 2.9 Institusjonsplassering av barn med atferdsvansker 2.10 Fylkesnemndene treffer vedtak 2.11 Nemndenes myndighetsområde, sammensetning og arbeidsmåte 2.12 Domstolskontroll med fylkesnemndenes vedtak

10 2.13 Barnets beste og/eller blodet bånd 3. Tvang i det psykiske helsevernet 3.1 Innledning 3.1.1 Historikk 3.1.2 Den viktigste sivile tvangsloven 3.1.3 Forholdet mellom lov om psykisk helsevern og andre helselover 3.1.4 Frivillige innleggelser (kap. 3) 3.1.5 Konverteringsforbudet ( 4-3) 3.1.6 Tvang i forbindelse med øyeblikkelig helsehjelp 3.1.7 Pasientrettighetsloven kapittel 4a 3.1.8 Vilkår for tvangsinnleggelse til observasjon 3.2 Materielle vilkår for tvungent psykisk helsevern ( 3-3) 3.2.1 Innledning 3.2.2 Det minste inngreps prinsipp 3.2.3 Undersøkelser av to leger 3.2.4 Hovedvilkåret om «alvorlig sinnslidelse» 3.2.5 Minst ett lovfestet tilleggsvilkår må være oppfylt 3.2.6 Krav om faglig og materiell minstestandard 3.2.7 Pasientens uttalerett 3.2.8 Den skjønnsmessige helhetsvurderingen 3.3 Prosessuelle vilkår for tvungen psykisk helsevern 3.4 Tvungent psykisk helsevern i og utenfor institusjon ( 3-5) 3.5 Regler om bruk av tvangsmidler og tvangsbehandling under institusjonsoppholdet 3.6 Hvem treffer vedtak om tvang? 5.6.1 Primærvedtakene treffes av den faglig ansvarlige (psykiater eller psykolog) 5.6.2 Kontrollkommisjonen overprøver vedtak om tvangsinnleggelse og tvangsretensjon 5.6.3 Domstolene kan foreta rettslig prøving av vedtak om tvangsinnleggelse og tvangsretensjon 5.7 Rett til erstatning ved uberettiget frihetsberøvelse

11 KURS I VELFERDSRETT (H 2010) (sidetallene refererer seg til Kjønstad og Syse (red.): Velferdsrett III. Doms- og materialsamling, 4.utg. 2004) Første dag: Rettighetsbegrepet Rt. 1990 s. 874 Fusa-dommen... 56 Rt. 2001 s. 995 Ny realitetsavgjørelse eller dom om gyldighet... 141 Rt. 2005 s. 548 Rettskildevekten av forvaltningens uttalelser og praksis (Dommen er lagt ut på fagsidene i Velferdsrett) Andre dag: Trygderettighetenes grunnlovsvern Rt. 1996 s. 1415 Borthen-dommen 73 Rt 1996 s. 1440 Thunheim-dommen... 99 Rt 2006 s. 262 Klettum-dommen (Dommen er lagt ut på fagsidene i Velferdsrett) Tredje dag: Barnevern og menneskerettigheter EMD s dom av 7. august 1996 Johansen mot Norge Adele-saken: Barnevern: omsorgsovertakelse, nekting av samvær og overtakelse av foreldreansvar. 11

12 (Dommen er lagt ut på fagsidene i Velferdsrett) Rt. 2002 s. 875 Barnevern: Omsorgsovertakelse, tilbakeføring av barn og omfanget av samværsrett 163 Rt. 2007 s. 561 Barnevern: Spørsmålet om samtykke til adopsjon (Dommen er lagt ut på fagsidene i Velferdsrett) Fjerde dag: Psykisk helsevern og menneskerettigheter Rt. 2001 s. 752 Utskriving fra psykisk helsevern 132 Rt. 2001 s. 1481 Utskriving fra psykisk helsevern 153 Rt. 2002 s. 1646 Konverteringsforbudet i praksis (Dommen er lagt ut på fagsidene i Velferdsrett) Femte dag: Oppgaveseminar En oppgave om barnevern (Oppgaven er lagt ut på fagsidene i Velferdsrett) PBL-KURS I VELFERDSRETT (H 2010) Første dag: Alene om omsorgen Andre dag: Uførepensjon (Oppgavene er lagt ut på fagsidene i Velferdsrett, andre avdeling)