flora og fauna i helleviga, Romsviga og Donevann

flora og fauna i helleviga, Romsviga og Donevann

Vest-Agder fylkeskommune har med sitt engasjement knyttet til friluftsliv bidratt til at friluftsparken i Søgne har blitt et yndet turmål for befolkningen i Vest-Agder. Friluftsparkens varierte landskap og natur, fra hav til hei, gir mulighet for mange aktiviteter og opplevelser -året rundt. Kystbruket Romsvika, som ble fredet i 2003 og eies av Vest-Agder fylkeskommune, representerer et viktig bidrag til vår kystkulturhistorie og inngår som en del av friluftsparken. I hefte fortelles det også om plantene som du kan se i tilknytning til gårdsanlegget. Vi håper at hefte vil være til glede og inspirasjon for turgåere og at du virkelig tar deg tid til å oppleve friluftsparkens spennende natur og kulturhistorie. Thore Westermoen fylkesordfører

Forord Agder naturmuseum og botaniske hage v/ konsulent Asbjørn Lie, har på oppdrag fra Vest-Agder fylkeskommune foretatt registreringer av planter, fugl og annet dyreliv i tilknytning til friluftsparken Hellevika, Romsvika og Donevann i Søgne kommune. Registreringene er gjort på tre turer våren, sommeren og høsten 2005 og oversikt over registreringene finnes i listene bakerst i heftet. Listene er supplert med tidligere registreringer av planter i Helleviga fra 2000, opplysninger hentet fra herbariet på Agder naturmuseum og egne registreringer av planter og dyr som turgjenger i området gjennom mange år. Registreringene er ikke fullstendige, men de gir et bilde på hva du kan se i friluftsparken. Teksten om flora og fauna i friluftsparken er skrevet av konsulent Asbjørn Lie. De fleste bildene i området er tatt i 2005, med noen suppleringer fra eget arkiv. Førstekonservator Per Arvid Åsen har skrevet en artikkel om hagefloraen i Romsvika og denne er trykket i Agder naturmuseums årbok for 2005. Denne er også gjengitt med forfatterens velvilje i dette heftet. Teksten knyttet til kystbruket og allemannsretten er skrevet av Torill Folkestad, Vest-Agder fylkeskommune. Kartet er tegnet av Barb Lamprecht Håland, Vest-Agder fylkeskommune og det gir en oversikt over noen av stiene i friluftsparken. Videre har vi fått bistand av ansatte på Agder naturmuseum og i Vest-Agder fylkeskommune, regionalavdelingen, med tekstbearbeiding. Forstkonservator Per Arvid Åsen og førstekonservator Roar Solheim står faglig ansvarlig for innholdet i heftet. Vi hører gjerne fra deg dersom du oppdager noen andre spennende planter eller dyr i friluftsparken. Asbjørn Lie Agder naturmuseum & botaniske hage Torill Folkestad Vest-Agder fylkeskommune Vest-Agder fylkeskommune

N Kart over Friluftsparken Utsiktspunkt Sikra friområde (off.eie) Vei Traktor/kjerrevei innledning De mange turstiene i Friluftsparken går gjennom et variert landskap. Naturregistreringene er i hovedsak gjort langs turstien fra det fredede gårdsanlegget i Romsviga, langs kyststien via Abrahamsviga til Helleviga, videre syd for Donevannet til Roligheda, lengst vest i Donevannet, over Svendsheia med utsikt over Donevannet og skjærgården og videre ned til Romsviga. Denne rundløypa, som er merket, gir deg muligheter til å oppleve natur fra hav til hei. Hvis du ønsker kart over området henvises det til Søgnekartet som er utgitt av Søgne kommune. Merket sti Sti Friluftsområde

innhold 1 forord 2 kart over friluftsparken 5 Litt om vegetasjonen 6 Skogvegetasjon 11 havstrand 18 Vannkant- og vannvegetasjon 20 Myrvegetasjon 22 Fugl 30 om fuglelivet på sjøen utenfor friluftsparken vinterstid 32 Pattedyr 34 Krypdyr 38 Insekter 42 kystbruket 43 Hagen i romsviga fra vår til sommer 52 Blomstertabeller 60 Anbefalt litteratur 61 allemannsretten Foto: Asbjørn Lie, Per Arvid Åsen (hageplanter s.42-50 ), Peder Austrud (landskapsbbilder innside omslag og s.60). Torill Folkestad (bilde av gården, Romsviga s. 44 og s. 51). Kjetil Fossheim - Midt-Agder friluftsråd. s.6. Karttegner: Barb Lamprecht Håland s.2. Design og trykk: Bjorvand & Skarpodde Litt om vegetasjonen; det finnes fem hovedtyper vegetasjon i området: skog-, havstrand-, myr-, vann og vannkantvegetasjon og kulturmarksvegetasjon. Knauseskog fra toppen av Svendsheia, skogtypen er typisk og utbredt i hele området Idéen bak designet av heftet er fra da vi som barn presset blomster, samlet insekter og bilder, som vi møysommelig limte inn i fine minnebøker og herbarier. Hensikten var å bevare naturens opplevelser og hemmeligheter som vi stolt viste frem til slekt og venner. Det er akkurat slik vi ønsker at dere skal oppleve Friluftsparken. Se etter de fine fargene og detaljene i blomstene, eller i det mangfoldige dyreriket. Ragnhild Beite, grafisk designer.

skogvegetasjon 3 Den svært skrinne furuskogen med mye bart fjell og småvokste kronglete trær i Helleviga og heiområdene omkring kalles knauseskog eller grunnlendeskog. Blåbær-eikeskog er en type edellauvskog med mer enn 50% eik og den finnes gjerne i overgangen mellom furuskog og rik edellauvskog. På turen rundt Donevannet passerer du typisk blåbær-eikeskog langs stien før og etter den rike edellauvskogen ved Paulines Heller. 1 2 Lavurt-edellauvskog er en mer artsrik edellauvskogstype som har ulike utforminger. Lavurt-eikeskog med mye storfrytle finner vi i skråningen fra Svendsheia ned mot Langenesveien. Kronglete furu i skrinn knauseskog. Fig 1 Blåmose, med karakteristisk blågrønn farge. Store puter tyder på at det er gammel skog. Mosen forsvinner lett fra hogstflater. Den finnes blant annet blant de gamle furuene på Fladebergjan øst for Skomagerkniben. Blåmose er en karakterart for knauseskog. Fig 2 2 Hvit skogfrue finnes gjerne i sørvendt eikeskog. Denne planten er sjelden i Norge og er med på listen over truede planter i Norge. Fig 3

Eikemusling, fruktlegemet til en vedboende sopp, på den gamle eika ved nedkjørselen til parkeringsplassen i Helleviga. Kikk nærmere på de labyrintformete gangene på undersiden av soppen. Eikemuslingen vokser bare på eik. Hvis du finner denne soppen på en gammel stubbe, kan du derfor være sikker på at det har vært et eiketre som har stått der. Fig 4 4 7 Den rikeste edellauvskogen på turen finner vi i området rundt Paulines Heller. Her er det også mye tannrot og skogsvingel. Vegetasjonstypen kalles alm-lindeskog selv om det ikke vokser alm på stedet, men mange gamle lindetrær rundt det blokkrike partiet ved helleren gir naturtypen. 6 8 Ved Paulines heller finner du rik edellauvskog med lind og en del krevende arter. På forsommeren kan du finne blomstrende tannrot med fiolette blomster blant skogsvingel og myske ved de store blokkene rundt helleren. Paulines heller Fig 5 5 Skomagerkniben Fig 6 Fattig sumpskog, som er dominert av svartor finnes langs bekken i Bjørkevika og i Kinnekleivdalen under Skomagerkniben. Kristtorn full av bær under Skomagerkniben. Kristtorn er særbu, har egne hann- og hunntrær. De flotte røde bærene ser fristende ut, men er giftig for mennesker. Kristtorn er et varmekjært tre som trives best med mildt vinterklima, tåler godt saltpåvirking og kan derfor klare seg helt ut i sjøkanten. Fig 7

9 Vivendel i kristtornkratt langs kyststien ned mot Abrahamsviga. Bildet viser både blomsten og de røde giftige bærene. Blomstene dufter spesielt godt på kvelden. Planten er tilpasset til bestøvning av nattsvermere (nattsommerfugler). Blomsten starter som hannblomst og ender som hunnblomst for å hindre selvbefruktning. Fig 8 Av bjørnebær finnes det mange nær beslektede arter som stort sett har sin utbredelse på ei smal stripe langs sørlandskysten. Alle er spiselige, men smaken varierer mye fra art til art. Det er spesialistarbeid å artsbestemme bjørnebær. Fig 9 havstrand Det er en fellesbenevnelse på vegetasjonstyper som er mer eller mindre saltvannspåvirkede som strandenger og strandberg. Ta en liten stopp i stranda nede i Abrahamsviga, ei lita rullesteinstrand med en spennende og variert flora. Her vokser planter som vassmynte, skjoldbærer, kattehale, fredløs, strandvortemelk og strandnellik - planter du ikke finner lenger inne i området. 10 Krossved med fristende røde bær. Dessverre er disse giftige for mennesker. Nektar som planter vanligvis skiller ut inne i blomsten skilles på krossved ut øverst på bladstilken. Blomstene til krossved er falske. En underlig busk som det vokser rikelig av langs kyststien ned mot Abrahamsviga. Fig 10 10 11

Vassmynte er i slekt med peppermynte. Hvis du gnir litt på bladene kommer det fram en sterk lukt av peppermynte. Bladene kan tørkes og brukes til te. Fig 11 Strandvortemelk hører til vortemelkfamilien. Det er en kjempestor familie som er utbredt over hele verden, spesielt i tropene. I Norge er det registrert 6 arter. Den meterhøye planten inneholder hvit melkesaft. Se nøye på blomstene, de er noe for seg selv den hunnlige blomsten har mistet blomsterdekket og nektar produseres i egne støtteblad. Andre arter i vortemelkfamilien er gummitreet og julestjerne. Fig 12 13 I svabergene ut mot havet, som botanikere kaller strandberg, finnes det noen store iøynefallende skjermplanter; strandkvann og melkerot. Ta disse nærmere i øyesyn - for her kan du finne larvene til en av Norges største og vakreste sommerfugler, svalestjerten. Det ser ut til at den trives best på melkerot. 11 Larve av svalestjert i melkerot. I siste larvestadium kan den bli opptil 5 cm lang. Fig 13 Voksen svalestjert som suger nektar på rødkløver. I parringstida i mai oppsøker svalestjerten høye punkter i terrenget. Her svermer hannen og hunnen høyt oppe i lufta før de daler ned til yngleområdet blant skjermplantene mjølkerot og strandkvann. Fig 14 12 14 12 13

Vær litt forsiktig i møtet med strandkvann. Den kan gi stygge brannsår dersom du får saften av denne på huden i sterkt sollys. Den er, i motsetning til sin nære slektning kvann, giftig. Kvann er en fjellplante som var en ettertraktet grønnsak i vikingtida. I strandbergene i Helleviga er det områder med litt rikere vegetasjon med rosenrot og kattehale. Lengst i vest mot Paradisbukta vokser den noe unnselige arten prikkstarr, som er med på den norske lista over truede arter. 16 15 Strandkvann Fig 15 Rosenrot vokser i svabergområdene i Helleviga. Rosenrot har godt rykte som et generelt styrkemiddel og som et middel for stimulering av seksuallivet. Det skal virke antidepressivt, krefthemmende og hjertebeskyttende. Fig 16 Kulturmark er knyttet til gamle driftsformer i landbruket med åker, eng og beite. Vi finner rester etter dette overalt i området, men svært mye er gjenerobret av skogen. I dag kan vi glede oss over rik edellauvskog der det tidligere var åpen mark. Kulturmarka rundt den gamle gården i Helleviga ble gjødslet med kunstgjødsel, noe den gamle engvegetasjonen likte dårlig. Gammel engvegetasjon kan sees langs gamle veier og i svabergene rund jordene. Floraen i veikanten, på hogstfelt eller i plantefelt, regnes også som kulturmarkvegetasjon. I veikantene er det ofte en rik og variert karplanteflora, arter som tidligere var vanlige i slåtteengene. Vegetasjonen i veikanter og annen skrotemark regnes som en egen vegetasjonstype. Langs grusveien opp til toppen av Svensheia blomstrer gullris på seinsommeren. Fig 17 17 14 15

Stripetorskemunn, en nykommer i norsk natur, trolig innført med ballastjord på 1800-tallet. Fig 18 18 Langs Langenesveien vokser blåmunke, torskemunn, stivdylle, haremat, kystgrisøre, dvergsmyle og rødhyll for å nevne noen. Ved nedkjørselen til Romsviga finnes hvitdodre, dauvnesle og filtkongslys. I kanten av parkeringsplassen i Helleviga vokser strandvindel. Planter som ofte finnes i veikanter er markert i plantelista bak i heftet. Mange av disse kan du også finne i kulturlandskap og på havstrand. Det ar alltid spennende å lete etter planter i veikanten, arter forsvinner og nye dukker opp. 19 Blåmunke hører til klokkefamilien, og er knyttet til tørr eng og tørre veiskråninger. Fig 19 16 17

VANNKANT- OG VANNVEGETASJON Donevann er et typisk næringsfattig vann med sparsom vannkantvegetasjon. De fleste stedene går svabergene rett ned i vannet uten noen vannkantvegatasjon. Innerst i Sandviga ved Roligheda finnes en liten takrørbestand med litt svartor (svartorstrandskog). Her har padda en av sine yngleplasser. Den er ikke alltid så lett å få øye på, men du kan høre den kvekke i parringstida i april. Lyden er beskrevet som en litt skarp og ru tone, omtrent som lyden av en fuktig klut som gnis mot ei glassplate. Paddas sorte rumpetroll beveger seg i tette stimer lang bredden av vannet. Disse er lette å få øye på i mai og juni. Padda kjennetegnes med tørr vortete hud som inneholder et giftstoff. Eggene legges i lange remser i motsetning til frosken som legger egg i klaser. Fig 20 I mer beskyttede bukter kan du observere nøkkeroser. De fleste av oss kaller disse for vannliljer. Vegetasjonstypen kalles flyteblad-vegetasjon, nøkkeroseutforming. Nøkkerosene har en kraftig næringsrik jordstengel som hører med til favorittkosten til beveren. Det er ikke så ofte vi får se bever, siden den er mest aktiv seint på kvelden. Langs Donevannet er det sportegn etter dens aktiviteter. I vannkanten lyser snaugnagde kvister på beverens spiseplasser. Fig 21 21 20 20 18 19

Myrvegetasjon Myrene i området får det meste av næringen gjennom nedbøren, og kalles derfor nedbørsmyrer. Regnvannet inneholder lite næringsstoffer. Myrplantene som vokser her; klokkelyng, pors, blåtopp og rome er lite næringskrevende arter. Myrvegetasjon Myrene i området får det meste av nærin- Pors er særbu, dvs. med egne hann- og hunnplanter. Bildet viser hannplante, rakler med mye pollen. Blad og rakleskjell er rike på gulaktige harpikskjertler som inneholder eteriske oljer som gir god lukt. Pors blir kalt skogens parfyme, og kvister med pors henges derfor ofte på utedoen for å gi godlukt. Pors er et populært krydder i brennevin og har vært brukt som erstatning for humle for å sette smak på øl. Fig 22 Pors og svartor lever i samliv med bakterier. Disse bakteriene finnes i jordknoller i rota, og omdanner nitrogen fra lufta til plantenæringsstoff. Soldogg er en myrplante som fanger og fordøyer insekter med et klebrig slim (med fordøyelsesenzymer). Planten skaffer seg dermed ekstra næringsstoffer i et ellers næringsfattig miljø. Det finnes tre arter soldogg, vanlig soldogg, dikesoldogg, rundsoldogg og alle er vanlige i området. Fig 23 23 Skog-krattbevokst fattigmyr med et glissent tresjikt med furu og med busksjikt av pors er den vanligste myrtypen rundt Donevannet. Klokkelyng er en typisk kystplante og er vanlig i de fattige nedbørsmyrene rundt Donevannet, og i fuktige forsenkninger i heiene. Fig 24 24 22 20 21

fugl Fuglelivet forandrer seg ikke så mye fra kystheiene ute i Helleviga til toppen av Svensheia. Tvert imot vil en gjerne finne de samme artene i den åpne kystheia i Helleviga som oppe på Svensheia. Et godt eksempel på dette er heipiplerka. En annen art som trives i slike åpne områder er steinskvetten. På litt mer beskyttede steder inne i heia i rikere lauvskog finner en gjerne flere spetter, lauvmeis, ringduer osv. På våren når fuglesangen er mest intens, er det lett å kjenne igjen de karakteristiske lydene til en rekke fuglearter. Mange arter er vanskelige å få øye på, og mange er vanskelige å kjenne igjen uten å høre sangen. Løvsanger og gransanger ser like ut, men sangen er totalt forskjellig. Ved Donevannet og langs kyststien får du mer bruk for kikkerten. Det er vanlig å se flokker med måker og på våren og høsten kan kvinand og stokkand observeres. På sjøen utenfor Friluftsparken er det lett å kjenne igjen ærfugl, tjeld og makrellterne. Bokfink er en de vanligste fugleartene fra kyst til hei. Arten hevder territorium i motsetning til de fleste andre finkene våre. Bokfinken er vanlig hekkefugl i hele området. Fig 25 Grønnsisik er en liten finkefugl som er knyttet til barskogområder. Den forer opp ungene med frø, og hevder ikke territorium på samme måten som bokfinken. Fig 26 25 26 22 23

Svarttrosten er en mestersanger, dens melankolske sang er noe av det vakreste du kan høre i stille vårkvelder. Den er den vanligste trosten i Donevannsområdet. Fig 27 Svarttrosthunn er mer uanselig farget i brunt, noe som er med på å kamuflere den godt når den ligger og ruger på eggene lavt i et tre eller på bakken. Fig 28 Ringdua er den eneste dua som er vanlig i området. De bygger enkle kvistreir, slik at de to kritthvite eggene nesten er synlig fra undersida. Duene er i hovedsak vegetarianere og lever av frø, bladskudd osv. I kroen produserer duene kromelk (duemelk) som de mater ungene med. Ringdua har som oftest to ungekull i året. I Friluftsparken er det funnet reir med egg allerede i mars. Fig 29 Nøtteskrike eller skauskjære som vi gjerne kaller den på Sørlandet, er en liten kråkefugl sterkt knyttet til skog. Eikenøtter er favorittføden. På ettersommeren og høsten hamstrer nøtteskrika eikenøtter til bruk gjennom lange vintermåneder. Mange vinterlagre av eikenøtter blir nok glemt. På den måten bidrar nøtteskrika til å spre eik til nye områder. Som kråkefugl flest er den nærmest altetende. Det er ikke så lett å få øye på den, men utover høsten er de skjærende kjækjækjæskrikene vanlig å høre i området. Fig 30 Mange av våre mest kjente fugler treffer vi på hele året, som for eksempel meisene, spettmeisa og trekryperen. Trekryperen finner du gjerne i gammel skog rundt Donevannet. Spettmeisa trives best i lauvskogen, og i strandsonen syd for Donevann er det lett å få øye på spettmeisen. 28 27 29 30 24 25

31 Blåmeisa er ei av de minste meisene. Den veier bare 10-13 gram. Det er rart å tenke på at denne lille fuglen kan legge kull på opptil 12 egg, gjerne to kull i året. Blåmeisa er huleruger og lett å få til å hekke i fuglekasser. Fig 31 33 Spor etter svartspett i furugadd, stående død furu. Svartspetten har vært på leting etter favorittføden sin som er stokkmaur. Mye gammel skog med død ved gir et spennende fugleliv, men også interessante insekter som spettene lever av. Fig 34 32 Spettmeis er kjent som den eneste fuglen som kan klatre med hodet først nedover trestammen. Fig 32 Trekryper klatrer på trestammene med støtte i halen, omtrent som ei spette. Den beveger seg i spiral oppover trestammene, flyr til bunnen av neste tre og det hele gjentar seg. Trekryperen finner insekter og annet småkryp i sprekker i barken med det tynne pinsettformede nebbet. Reiret legger den ofte på baksiden av et løsnet barkflak på en trestamme. Fig 33 Spettene, med unntak av vendehals, finner vi her hele året. Den vanligste av spettene er flaggspetten. Grønnspett, dvergspett, hvitryggspett og svartspett hekker også i området. 34 Den sjeldne hvitryggspetta er observert rundt Donevannet, og hekker sikkert i området. Den er knyttet til skog med mye død ved hvor den finner vedboende insekter. Hvitryggspetten står på den nasjonale lista over truede arter i Norge. Det samme gjelder dvergspetten og svartspetten. Tretåspett og gråspett kan du være heldig å treffe på utenom hekkesesongen. Disse er også truet i Norge. Lauvmeisen er heller ikke så vanlig å treffe på skogsturen, men sees regelmessig i dette området. 26 27

35 Flaggspett er den vanligste av spettene som hekker i skogsområdene her ved Donevannet. Den spesialiserer seg på å hakke ut frøene fra furu og gran om vinteren. Den lager ei såkalt spettesmie i barken på ei furu eller et tørt tre. Under slike spettesmier kan en finne store hauger med utspiste kongler. Fig 35 Hvitryggspetthunnen mangler den røde issen som hannen har. Hvitryggspett er sterkt knyttet til gammel skog med mye død ved hvor den finner insektlarver. Den står på listen over truede arter i Norge. Den er vanligst vest i fylket og på Vestlandet. Den er i ferd med å forsvinne fra Østlandet og er på det nærmeste forsvunnet i Sverige. Årsaken til tilbakegangen henger sammen med moderne skogbruk. Fig 36 37 Nattaktive fugler Av uglene er det bare kattugla som er vanlig i kysttraktene her på Agder. Går du tur i kveldinga tidlig på våren er sjansene store for å høre den synge. Kattugla kan observeres helt inn i bebyggelsen. Det er vanlig å høre den rope i vårkveldene ved Donevannet. Fig 37 Drar du på vandring i skogen litt lenger ut på sommeren kan du være heldig å få høre nattravnen. De siste årene er det registrert spillende nattravn. Det er en typisk nattaktiv fugl som lever av store insekter som den fanger i lufta. Den er registrert mange flere steder i Rossevannsområdet de siste årene, blant annet inne ved Roligheda innerst i Donevann. Nattravn er med på lista over truede arter i Norge. 36 28 29

Litt om fuglelivet på sjøen utenfor friluftsparken vinterstid. Vinteren er ei fin tid å se etter fugler langs kysten. Da kommer det inn en del arter som vi ikke ser ellers i året. På ettervinteren kan du se store flokker med ærfugl. Ute på skjærene, f.eks Langøyskjæret, sitter det ofte skarv, vanligvis storskarv. De siste årene har det blitt stadig vanligere å se toppskarv. Av ender ligger det gjerne noen kvinender, laksender og silender. 38 Lakseandpar, hannen klør seg på hodet. Laksanda lever av fisk. Nebbet, med en kraftig krok i enden og masse små spisse tenner, egner seg godt til å holde fast i en sleip fisk. På sommeren kan du være heldig å få den til å hekke i ei fuglekasse ved et innlandsvann. Fig 38 Blant alkefuglene er det helst lomvi (spyde) du får se, men også en og annen alke (klonse). Enkelte år er det også mange alkekonger i skjærgården. Knoppsvanen er nesten alltid å se her ute, og kanskje sitter det en gråhegre på et skjær i sola. Lomvi eller spyde som den ble kalt av de gamle alkejegerene, skiller seg lett fra alkene ved at den har et langt spisst nebb. Den hekker i store kolonier lenger nordover langs norskekysten. I vinterhalvåret kan den treffes i store mengder langs kysten. Men den har tydligvis vært mye vanligere i gamle dager, slik vi kan lese om i romanen Alkejægeren av Gabriel Scott fra 1946. Fig 39 39 40 Har du en god kikkert eller et teleskop er sjansene gode for å få øye på en vandrefalk, som er blitt stadig vanligere de seinere årene. Kikk godt etter oppe på steiner og høye topper på øyer og holmer. Havørn er blitt sett flere ganger i Friluftsparken. Den er også funnet hekkende i Vest-Agder.Tidlig i mars kan du begynne å få øye på grågjess ute i skjærgården. Den er etter hvert blitt en ganske vanlig hekkefugl. For bare få år siden var den et sjeldent syn. Alkekonge, Norges minste alkefugl, hekker i store kolonier i steinurer i arktiske strøk, bl.a. på Svalbard. Fig 40 30 31

Hvilke småpattedyr som finnes i området krever at en fanger dyr i feller for sikker bestemmelse. Liten skogmus, klatremus, vanlig spissmus, vannspissmus og dvergspissmus har tilhold i området. Av flaggermus er det registrert 10-12 arter i Norge. Nordflaggermus, vannflaggermus og dvergflaggermus er de artene som en oftest treffer på også i disse områdene. I dag kan du få kjøpt flaggermusdetektorer for en relativt billig penge, til god hjelp ved artsbestemmelsen. Flaggermusdetektoren omgjør flaggermusenes ultralyd til hørbar lyd, og registrerer hvilket frekvensområdet lyden har. Det blir hver vinter registrert hare i heiene ute i Helleviga og toppen av Svensheia er en god biotop for hare. 41 Pattedyr Det er sjeldent å få øye på pattedyr på skogsturen, men vi finner sportegn etter dem overalt. Langs stien på sørsida av Donevannet finnes ei gammel beverhytte og det er flere gamle hogstfelt etter bever her. Kikker du etter vil du også finne spor etter elg og rådyr og spisespor etter ekorn. Ekorn som pusser seg. Ekornet er dagaktiv og er et av pattedyrene som du har størst sjanse til å treffe på i Friluftsparken. Om du ikke får øye på selve dyret, finnes det mange sportegn. Ekornet river av skjellene på furu og grankongler for å få tak i frøene. Den frynsete margen ligger igjen blant mange kongleskjell. Mus gnager av skjellene slik at margen står igjen reingnagd. Fig 41 Trykkende rådyrkalv i skogbunnen. Dersom rådyrkalven blir overrasket i skogen trykker den sterkt og er godt kamuflert mot skogbunnen. Rådyrkalven avgir også svært lite lukt slik at rev eller andre rovdyr vanskelig oppdager den. Ser du en kalv, la den være. Mora er oftest like i nærheten. Fig 42 42 32 33

Krypdyr Krypdyr er fullstendig tilpasset et liv på land. De legger egg, som for eksempel buormen, eller eggene klekkes inne i hunnen like før fødselen, slik som hos hoggormen og slettsnoken, firfirsla og stålormen. Padder, frosk og salamandere legger eggene i vann. Kurtiserende hoggorm, den lille hannen ligger tett sammen med en mye større hunn. Fig 43A. Slangene ser svarte ut, noe som ser ut til å være vanlig i området. Kikker du nærmere etter kan du se det sorte sikksakkbåndet på ryggen mot en blåsvart bunnfarge. Legg også merke til at hoggormen har spalteformet pupill, omtrent som katten. Bildet er tatt i den skrinne furuskogen like ved Skomagerkniben. Fig 43B I tillegg til hoggorm finnes det to andre slanger i Norge, slettsnok og buorm. Disse artene treffes sjelden i området. Slettsnoken gjemmer seg gjerne under steiner, og blir lett forvekslet med hoggorm. Buormen holder gjerne til ved vann, ofte på litt rikere lokaliteter som ved Tjomsevannet litt lenger øst. Den kan fange amfibier og fisk i vann og er vår største slange. Den kan bli over en meter lang og har oftest to lett kjennelige gule nakkeflekker. 43A 34 35

43B 44 Slettsnok blir ofte forvekslet med hoggorm og ofte slått i hjel. Slettsnoken er ikke giftig og er vår eneste kvelerslange. Den har både hoggorm og stålorm på menyen. Slettsnoken er med på lista over truede arter i Norge. Legg merke til at slettsnoken har runde pupiller og en sort stripe gjennom øyet. Ta deg litt tid til å studere disse spesielle dyrene neste gang du treffer på en i skogen. Fig 44 Stålorm, eller sleva som vi på Sørlandet gjerne kaller den, er ikke en slange, men ei beinløs øgle. Legg merke til at den har øyelokk i motsetning til slangene hoggorm og slettsnok. Stålormen har småskjell rundt hele kroppen. Slangene har lange flate bukskinner på magen. Ikke ta stålormen i halen, fordi da kan den slippe den. Halen blir liggende igjen å sprelle samtidig som stålormen redder livet. Ny hale vokser ut, men den blir aldri helt som før. Fig 45 45 36 37

Insekter Insektene er den desidert største gruppen av levende organismer vi kjenner med omtrent 1,2 millioner arter. Dette representerer omtrent 2/3 av alle kjente arter. I Norge er det registrert rundt 15 000 arter, men tallet er anslått til ca. 23 000. Av dagsommerfuglene er det for eksempel rundt 100 arter og mange er lette å kjenne igjen i naturen. Av øyenstikkere er det bare registrert 35 norske arter. Sitronsommerfugl suger nektar fra blåknapp. Den er en av de vanligste dagsommerfuglene i Friluftsparken. Sitronsommerfuglen overvintrer som voksen i Norge. Disse legger egg på våren og dør i løpet av forsommeren. Den nye generasjonen kan du observere igjen i august/september. Larven til sitronsommerfuglen lever på trollhegg, en vanlig busk i fuktige kjerr i området. Fig 46 Admiralen overvintrer ikke i Norge. De individene vi ser på høsten er andre generasjon av sommerfugl med foreldre som har trukket opp fra Sør-Europa eller Nord-Afrika på forsommeren. Fig 47 Dagpåfugløyes øynene virker avskrekkende på mulige rovdyr og redder den fra å bli fuglemat. Den holder seg ofte på kulturmarkområder og den observeres sjeldnere nå enn før. Larvene lever på brennesle. Fig 48 I Friluftsparken finner du insekter overalt. Sommerfugler finnes ofte i tilknytning til kulturmark. Det er et generelt problem at kulturmark gror igjen og dermed blir mange av de insektsartene som har kulturmark som leveområde sjeldnere. Vedborende insekter foretrekker gammel skog og nedfallstrær. 47 46 48 38 39

Ut på ettersommeren er det stor aktivitet blant øyenstikkere. De deles inn i to grupper; vann-nymfer (15 norske arter) og libeller (30 norske arter). Vannymfene legger vingene sammen på ryggen når de sitter på bakken eller i vegetasjonen. Libellene sitter alltid med vingene utspent. De største artene er ofte lett kjennelig selv på avstand. Brun øyenstikker er et av de største insektene vi har i Norge med en kroppslengde på 69-76 mm og et vingespenn på rundt 100 mm. Den lever av insekter som den fanger i lufta. Øyenstikkeren er ganske vanlig, men opptrer sjelden i store mengder. Du kan observere disse insektene ved Donevannet. Fig 49 49 Øyenstikkere under parring. Hannen, den røde, griper hunnen i nakken med ei klo på bakkroppen, mens hunnen fører bakkroppen sin fram på hannen for å motta spermier til befruktning av eggene. På den måten danner de et parringshjul. Hannen slipper ikke taket mens de flyr. Enkelte arter legger egg ved at begge kjønn flyr i tandem og bakkroppen til hunnen dyppes i vann. På den måten legger de ett og ett egg. Fra egget klekkes det en larve som vokser opp i ferskvann. Oppveksten i vann kan ta flere år. De gjennomgår flere skallskifter før det siste som gir dem vinger og muligheter til et liv på land og i lufta. Landlivet varer bare en sommer. De norske artene dør på høsten etter eggleggingen. Fig 50 50 40 41

Kystbruket Romsviga er et tradisjonelt og autentisk kystbruk på Agder og representerer et viktig bidrag til vår kystkulturhistorie. Gårdsanlegget ble fredet i 2003 og eies av Vest-Agder fylkeskommune. Bygningsmassen består av to bruk som er lokalisert i to lune viker - Romsviga og Lilleviga. Hovedanlegget i Romsviga har fem bygninger rundt et tun og med sjøbod og brygge i vika. Våniningshuset skal være oppført i ca. 1770. Stabbur, låve og bryggerhus er fra 1800-tallet. Våningshuset i Lilleviga er sannsynligvis fra 1700-tallet, mens uthuset er fra 1900-tallet. Området er et typisk småkupert kystlandskap og stedets naturgitte forutsetninger har vært utnyttet gjennom tidene. Det er lite dyrkbar mark, men det er rester etter arealer som ble anvendt som slåttmark, potetland og fruktdyrking. På gården har havet vært hovednæringsvei. Fiske og fangst, spesielt etter laks og hummer, var viktige inntektskilder. Fra 1700-tallet ble det drevet utstrakt losvirksomhet, og Romsviga hadde egen losstasjon gjennom hele seilskutetiden. Romsviga var attraktiv som seilskutehavn siden det var lett å få forsyninger med ferskvann fra Donevann. Når seilskuter ble tatt inn i vika fungerte stedet til dels som gjestgiveri. Fra Donevann renner en bekk der det tidligere var en kvern hvor folk i området fikk malt korn. Snekkerverkstedet er plassert delvis over bekken. Vannkraften ble anvendt til å drive ei sag og removerføringene er bevart. I verkstedet er det produsert blant annet vinduer, dører og møbler. Vannkraften ble også utnyttet i et lite vannkraftverk som gav strøm til bruket. hagen i romsviga fra vår til sommer 42 43