Lokal læreplan for Naturfag, 7trinn, Vartdal skule, 2015-2016

Like dokumenter
Årsplan i 7. klasse

Årsplan i 7. klasse

Årsplan i 7. klasse

Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag.

Veke/emne Kompetansemål Delmål Arbeidsmåtar Vurdering Frå nysgjerrigper til forskarspire

planlegge og gjennomføre undersøkelser i minst ett naturområde, registrere observasjoner og systematisere resultatene

A-plan. Uker Tema Mål fra L06 Lokale mål 5 (vår) Undersøkelse av naturområde ferskvann

Årsplan i samfunnsfag for 6 trinn

Naturfag barnetrinn 1-2

ÅRSPLAN for skoleåret 2016 /2017 i Naturfag

Obj107. TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) Livet i fjæra

Årsplan - Naturfag. Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering

LOKAL FAGPLAN NATURFAG

Årsplan naturfag 7. trinn

Årsplan naturfag 7. trinn Skuleåret 2016/2017

Veke Emne Kompetansemål Aktiviteter/forsøk Evaluering (tips til neste gang)

Årsplan i naturfag for 5. og 6. trinn 2017/18

Kompetansemålene i «Forskerspiren» vil ligge til grunn for arbeidet med de resterende målene.

Innhald/Lærestoff Elevane skal arbeide med:

Yggdrasil s. - fortelle om hendelser i fortid og samtid. Samtale/fortelle

ÅRSPLAN Arbeidsmåter ( forelesing, individuelt elevarbeid, gruppearbeid, forsøk, ekskursjoner )

Fra nysgjerrigper til forskerspire

Årsplan Naturfag Lærer: Tonje E. Skarelven 5.Trinn

ÅRSPLAN I NATURFAG TRINN BREIVIKBOTN SKOLE

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 5. TRINN, SKOLEÅRET

Årsplan i naturfag for 7.trinn 2013/2014

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 7. TRINN

Årsplan i naturfag for 7.trinn 2017/2018

UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING 34

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NATURFAG 5. TRINN

naturvitenskapen er viktig å lage og teste hypoteser ved systematiske observasjoner og forsøk, og hvorfor det er viktig å sammenligne resultater

Naturfag 6.trinn. Tidspunkt Kompetansemål: Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode:

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 6. TRINN, SKOLEÅRET

Veke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 35 Vakre vekstar. 2t pr. veke i 4 veker

Halvårsplan i naturfag/samfunnsfag, våren klasse - Ferkingstad skule

Årsplan naturfag og samfunnsfag. 1. og 2. klasse. Skuleåret

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 5. TRINN, SKOLEÅRET

Trekke ut faglig informasjon fra tekst. -Planlegge og gjennomføre en undersøkelse i naturen. -Beskrive noen

Innhald/Lærestoff Elevane skal arbeide med:

Fra nysgjerrigper til forskerspire

Fra nysgjerrigper til forskerspire

Naturfag 7. trinn

ÅRSPLAN I NATURFAG 6. TRINN

Opplæringsplan for TeknoLab på Straumen skule

Karakterane 3 og 4 Nokså god eller god kompetanse i faget. Kommuniserer

Læreplan i naturfag - kompetansemål Kompetansemål etter 7. årstrinn

MOSBY OPPVEKSTSENTER ÅRSPLAN I NATURFAG - 7.TRINN

Årsplan i naturfag for 6. trinn 2014/2015 Faglærer: Inger Cecilie Neset

Årsplan i naturfag 2017/2018

Årsplan i naturfag 2018/2019

Veke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid

ÅRSPLAN I NATURFAG TRINN BREIVIKBOTN SKOLE

HALVÅRSPLAN/ÅRSPLAN. Fag: Naturfag. Klasse: 6.trinn. Uke Kompetansemål Tema/ Innhold Arbeidsmåte Vurdering. Kap. 3: I bekkedalen

Feltkurs i partikkelmodellen

Årsplan Naturfag 5B, skoleåret 2016/2017

HALVÅRSPLAN/ÅRSPLAN 2018/2019. Fag: Naturfag. Klasse: 6.trinn. Uke Kompetansemål Tema/ Innhold Arbeidsmåte Vurdering. Kap.

1. trinn. 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn

Årsplan i samfunnsfag og naturfag 1. klasse 2015/2016

Årsplan i Naturfag. Tidspunkt (uke eller mnd) Kompetansemål: (punkter fra K-06) Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode:

Uke Kompetansemål Periodemål/ukemål Lærebøker Læringsstrategier, metode 34-38

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 4. TRINN BRYNE SKULE ÅR 2018/2019

Tidspunkt Kompetansemål: Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode:

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering

Læreplan i naturfag - kompetansemål Kompetansemål etter 7. årstrinn

Skogen, små dyr med store oppgaver.

FAGPLAN I NATURFAG FOR 5. TRINN HØSTEN 2019

Lokal læreplan for Samfunnsfag, 7trinn, Vartdal skule,

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 4. TRINN BRYNE SKULE ÅR 2017/2018

Tema Læringsmål Mål fra læreplanen Uke Store og viktige oppdagelser

Varierte i arbeidsmåter i naturfag -partikkelmodellen som eksempel

LOKAL FAGPLAN NATURFAG TRINN

ÅRSPLAN. Læringsmål for trinnet Hovedområde / tema Læremidler og lærebøker, lokalt lærestoff. Gode og dårlige forskere Nobelpris

Årsplan naturfag 5.trinn

Modul nr Produksjon av elektrisk energi kl

Ulike kompetansemål i barneskolen man kan nå med Grønt Flagg.

Årsplan i naturfag - 4. klasse

Årsplan i naturfag - 4. klasse

Læreplan naturfag. Kompetansemål etter 10. årstrinn. Juni 2016

Obj104 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFOR MER

Ekskursjonsplan/aktivitetsplan for mellomtrinnet

Klepp kommune Tu skule

Bryne ungdomsskule ÅRSPLAN 2016/17. FAG: Naturfag. Trinn: 9

ÅRSPLAN Arbeidsmåter Evaluering / vurdering for læring

Årsplan i naturfag 9.klasse

Læringsmål for trinnet Hovedområde/Tema Læremidler og lærebøker, lokalt lærestoff. Vurdering og kartlegging. Måloppnåelse 33-34

Naturfag 6. trinn

Naturfag 6. trinn

Årsplan «Naturfag» Årstrinn: 3. årstrinn Lærere:

ÅRSPLAN. sprer frøene sine. Samtale. Samtale. Jeg kan fortelle om etc. frøbanken. værhardt klima

Veke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 34-40

Kompetansemål Læringsmål Hovedomr/tema Læremidler Vurdering. Vurdering og kartlegging. Måloppnåelse 33-34

Gjenvinn spenningen!

Årsplan for 3. trinn Fag: Naturfag Kaldfjord skole (Med forbehold om endringer.) Fagbok: Gaia

beskrive utviklingen av menneskekroppen fra befruktning til voksen

Klepp kommune Tu skule

Læreplan i naturfag - kompetansemål

Veke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 34 Smådyr Kjenne att nokre av smådyra som lever på bakken og i jorda 35-36

LOKAL LÆREPLAN I NATURFAG 7. TRINN RYE SKOLE 2017/2018

Fag: Naturfag Trinn: 5.trinn

BARNETRINNET (Ny timefordeling fra skoleåret som følge av økt timetall i naturfag på barnetrinnet)

Transkript:

36 *planleggje og gjennomføre 37 undersøkingar i nokon naturområder i samarbeid med 38 andre. 39 *skildre kjenneteikn til eit utval av plante-, sopp-, og 40 dyreartar, og fortelje korleis desse er ordna systematisk. Elevane skal lære om livet i fjøra, og om fisk, havpattedyr og sjøfugl ved kysten og i havet. Dei skal også læra om korleis menneska har nytte av livet i havet. Den blå planeten s.6-35 Skriftleg kapittelprøve. Bruke nærområdet og utforske fjæra, innsamling av tang og tare, småkryp, og dyr.

41 * skildre kjenneteikn til eit utvalg 43 av plante-, sopp-, og dyreartar, og fortelje korleis desse 44 er ordna systematisk. * fortelje om korleis nokre plante-, sopp- og dyreartar blir brukt i ulike tradisjonar, blant anna den samiske. Elevane skal lære kva sopp er, og om korleis ulike soppar lever. Dei skal læra om skilnaden på nyttige og skadelege soppar. Sopp s.36-49 1. Bruka nærområdet og leita etter sopp i skogen. 2. Dyrka fram muggsopp.

45 * skildre sentrale eigenskapar ved 46 gassar, væsker, faste stoff og faseovergangar ved hjelp 47 av partikkelmodellen Elevane skal lære kva varme og kulde er, og korleis temperaturen kan forvandle is til vatn og vatn til damp. Dei skal lære at dei fleste stoff kan finnast i fast form, væskeform og gassform. Kva er varme og kulde? s.50-51 Spørsmål på Gaia si nettside. Skriftleg kap.- prøve. Gjera ulike forsøk med fase-overgangar. Føre inn resultata i skjema og skrive kva som hende.

48 * foreta relevante værmålingar og 49 presentera resultata med og utan hjelp av digitale 50 hjelpemiddel. 51 * kunne bruke digitale hjelpemiddel og naturfagutstyr 1 ved eksperimentelt arbeid og feltarbeid. Elevane skal lære om korleis været verkar, og korleis ein kan observere og varsle været. Dei skal lære om klima og klimaendringar. Vêr og klima s.62-87 Eigenvurderingsskjema Spørsmål på Gaia si nettside. 1. Forsøksutstyr med termometer, vannslange, måleglass over lengre periode med vekt på temperatur og nedbør. 2. Vêrobservasjonar over tid. Statistikk og ut-rekningar.

2 * formulera spørsmål om noko ein 3 lurer på, lage ein plan for å undersøkje ei sjølvformulert hypotese, gjennomføra undersøkjinga og samtale om resultatet. * forklare kvifor det er viktig å lage og teste hypotesar ved systematiske observasjonar og forsøk, og kvifor det er viktig å samanlikne resultat. Elevane skal lære om korleis vitskapen vart til, og kjenne til dei første og mest kjende vitskapspersonane og teoriane deira. Dei skal lære om hypotesar og vitskapleg forskningsmodell for å undersøkje hypotesane. Diskutere resultat av forskning og samtale om at ingenting er heilt sikkert. Kva er vitskap s.106-117 Presentasjon Lage ein hypotese og eit forsøk. Presentasjon av hypotese og forsøk.

4 * kunne gjennomføre forsøk med Elevane skal lære korleis vi 5 magnetisme og koblar elektriske elektrisitet, skildre og forklare krinsar, kva elektrisk straum 6 resultata. er og korleis vi kan 7 * kunne planleggje, byggje og teste lage noko som bruker enkle produkt som straum. Lære kva som leier brukar elektrisk energi, forklare verkemåten og skildre og isolerer straum, lære kva ampere og volt er. prosessen frå ide til ferdig produkt. Elektrisitet s.158-181 koble straumkrinsar i parallellkobling og seriekobling. Vi testar ut kva materiale som leier eller isolerer straum. Gruppearbeid, samarbeid, rapport etter forsøk. Spørsmål på Gaia si nettside. Skriftleg rapport

9 * gjennomføra forsøk med lyd, 10 hørsel og støy. Skildre og forklare resultatane, og korleis vi 11 kan skjerme oss mot uønska lyd. Elevane skal lære om lydbølgjer, om reine tonar og støy, korleis vi kan høyre retninga til lyden, om sterke og svake, mørke og lyse lydar, og om ekko og romklang. Eit hav av lyd s.118-137 Gjere forsøk med ulike lydar. Arbeide tverrfagleg med musikk. Måle lydstyrke.

13 * kunne skildre dei viktigaste 14 organa i menneskekroppen og deira funksjonar. 15 16 Elevane skal lære om nokre av signala som finst i omverda vår. Lære om kva sansar vi har og korleis sansane kan oppfatte signala rundt oss. Lære om desibelskala, smakskart på tunga, luktemolekyl, og ein modell for auget. Sansane s.138-157 Skriftleg kap.- prøve. Bruke og studere modell for øyret og auge i fellesskap i klassen. Registrere i tabell korleis vi bruker sansane gjennom ein dag. Praktiske øvingar.

17 * kunne forklare kva som skjer 18 under puberteten og samtale om ulik kjønnsidentitet og variasjon i seksuell orientering. Elevane skal lære kvifor det finst kjønn og korleis jenter og gutar blir til. Dei skal også lære om heterofili, bifili og homofili, og at det finst mange ulike måtar å vere jenter og gutar på. Jenter og gutar s.182-193

19 * bruke sansane til å utforske verda 20 i det nære miljøet. * skildre eigne observasjonar frå 21 forsøk og frå naturen. 22 * kjenne igjen og skildre nokre plante- og dyreartar og sortera dei. * delta i ulike aktivitetar ute i naturen og fortelje om det som er observert. Elevane skal lære om fiskar i ferskvatn, froskar, padder og salamandrar. Dei skal også lære om fuglar som lever av livet i vatn, og om insekt og andre småkryp du kan finne i dammen. I dammen og i tjernet s.194-213 Skriftleg prøve 23 24 REPETISJON Oppsøkje aktuelle dammar og vatn Observere, finne og studere, klassifisere og skildre.