Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 Nr.. 11, I Mandag 2. april '1951 Vårt forbund retter Stortingsmelding nr. 64, holdel~i~:g~~;~:e~o~~~~~~;s~~~me,e [J a det hle gjort kjent at Ju-. stis- og' Pditidepartementets innstilling av 8. september 1950, m.ed tilhørende bilag, angående nangrepene på rettsopp gjøret med landssvikerne», Hl. kgl. res. av samme dag var besluttet oversendt Stortinget som reise. Det var nemlig ikke vanskelig å konstatere at meldingen på dette område dels var faktisk uriktig og dels såvidt ufullsten - dig at den ga et skjevt og misvisende bilde av de virkelige forhold. Stortingsmelding, var det med en viss spenning at vårt Forhu~ds sentral.le~else gikk ti~ å l man på det rene med at påtale Slik som det hele lå an, var Orientere seg l det materiale myndighetens og Justisdeparte - som var lagt fram. Ikke bare mentets ekstraordinære skritt ved var det jo i og for seg et høyst uvanlig skritt at et helt ensidig partsinnlegg fra. påtalemyndig hetens side på denne offisiøse å gi et forlods opplegg gjennom en Stortingsmelding, forfulgte den dobbelte hensikt både å skape en utbredt publikumsopinion måte ble lagt fram for offentligheten, mot den såkalt~ opposisjon mot men det var også grunn til å nære engstelse for at hovedleverandørene til Stortingsmeldingens op pgjøret og til samme tid å sø~ ke fastslått i en offisiøs form et Ønskelig grunnlag for den fram stoff - slik tidige historiske oppfatning av disse herrers innstilling til selve Riksadvokat Aulie, okkupasjonstiden. oppgjøret tidligere hadde «verkets» ansv~rlige redaktør. Ut fra den oppgave vårt forbund gitt seg utrykk - ville by på påstander som ikke holdt for har satt seg har på en overbevisende og,helt en nærmere gransking. ugjendrivelig måte slått fast at måtte det fremstille seg som en Den engstelse som man på denne måten næret, har ikke vist seg man forstår Justisdepartemen - våket det materiale som på den påtalemyndighetens - og såvidt selvfølge at man meget nøye over ugrunnet. tets _ oppfatning av forholdets ne måten ble lagt fram for of fent Riksadvokat AndI'. Aulies spesielle side ikke holder stikk. ligheten og at man holdt det for Etter det opplegg som her var en plikt å gi sin mening til kjengjort fra de nevnte myndigheters ne såframt man fant noe som side - og på en helt ekstraordi - man antok trengte å korrigeres. nær måte _, må rettsavgjørel- Enn mere nødvendig fremstilsen ha artet seg som noe av et - Forts, side :f. - sjokk. På en utvetydig måte hadde en uhildet lagrett - bestående av 10 legmenn - dokumentert at hva en kaller <<folkets retts «Æreslønnen» følelse», i en vesentlig grad avr vek fra den oppfatning som de justi~ielle. myndigheter hadde til Nygårdsvoid og kst. riksadvokat ø. Thommessens fremstillinger faller etter sin art i to deler, en spesiell som gjelder særskilt nav-ugitte opp o - nenter mot oppgjøret, og en mere generell som behandler oppgj ørets historiske og rettslige for utsetninger og konsekvenser. Det siste kommer særlig frem i kst. riksadvokat Ø.Thommessens frem stilling. r' " "".. J", "L,.,'.! " Den dom som idesbr. (1.950 ble avsa t av Eidsivatin ordi- gjort gjeldende.,\ ER DEN IKKE F'ORMh;'I/l' WRiJ'i!J""fJI'? Konsekvensen av denne dom,. c gransking Sllne HJiIl en hørt tie til sludder! Ht' hendte i det galskapens [.: 1945, om sommeren. Daværen,", direktør for Bredtvt>it feng Sd.':'" værende sosialminister Aslaut';,.\asland, spurte en fange om <~41n kunne forklare, hvorfor s~", nge kvinner gikk inn i NS. Fa, ",' Il svarte, at det var vel av segrunn som man vanligvis glk hm i et politisk parti. <+i. svarte dirt>ktøren og la til ~.~',:tin doserendt> tone: «Det,.var for41. li.. var 1'!'o1;i;<k lirllt>rernre.,~i»,~;1 F'!ngen bari" måpte, for bun for~ ingen ting.' Der satt' dl'n ~;a1'le jomfruen» og fot'taltf', at 1an.,o og "~!lnes!{vhmcligi'!~lenln6reuer, \'8.r erotisk Wlderpm",,\" og fangen hadde vært gift,t i mange år! Jljjn logiske slutning en kan i re~e av dette f'r, at alle de kvimwl' som i k k e gikk inn i NS,~ men som sokner til andre parter, inklusiv Arbeiderpartiet inld.\lsiv frø ken Aslaug Aslan~ i k k e er I"rotlsk undt>rernæ1" F~en\'rert>nd(' Brf'dtVf'It.fangt>. tij/q?~lln: «Hvo?'dan iall'ijetden lwnne de~'7wmme på Il gi NYYf(&!.tJ.vol1 «ærr:slll'n», han som. - ette?' mitt og }r{('"~''' '"V '?!Jrdtl'f.'i't?18 '~Y'I~ - 1,a')' 81cyld ~J 'tt Zandet bzj okkupert 'og ka,~tet 'ef;. p K ER DE KLAR OVER at vi nar langt og få!' folk i hele landet i tale? HAR DE NOE PA HJERTET sa bruk våre annonsespalter 32 Øre pr. mm. Reservert plass etter avtale. Løssalgspris 2$ øre. 5. år,. Stortinget. 11 qoie åumm haben i/ehanåelt ll! Av Hroar Hovden De uhyrlige feilgrep og rettsbrudd som er begått mot en rekke personer, vil den norske stat være ansvarlig for. Og når vi er kommet så langt at folket tvinger sine statsmakter, til i disse spørsmål å oppføre seg anstendig, vil aue dis81" e-rstatningskl'!w komme på regningen, og da. kan det hende " seg at p 1 Y n d ri h g s fon d e t, som det,s opphavsmenn 1'1' Hå stolte av, kommer til å lide av galloperende tæring. (Heber) In. ORT TID ETTER GENERAL EISENHOWERS BESØK I TYSK LAND ble Alfred K r u p p og åtte av hans direktører samt en rekke andre «nazistiske krigsforbrytere» satt på frifot. Jeg finner intet å bemerke til at forskrekkelsen var stor og alm. blant våre hjemlige «demokrater», og at «Dagbladet» ble så forvirret at det sto på hodet. Det har jo i den senere tid vært temmelig mange rystelser i den leir, både «seiren» og «holdningen» begynner jo il. bli noe frynset og medtatt av tidens tann, og den søte «seiersrus» er med skam å melde på god vei til å bli en grå og angerfull bakrus. Men dem om det! Den 44-ål'ige tyske krigsindustriherre fikk ikke bare sin frihet og sine medarbeidere igjen, - han fikk også sin formue. Det dreier seg ikke om småbeløp. Engelske blad oppgir mellom f. 75.000.000 og f 125.000.000. Altså mellom 1500 og 2500 millioner norske kroner. Det som interesserer oss er imidlertid ikke beløpets f;\tøl'relse, men de premisser formuen ble tilbakegitt på. Jeg gjengir etter et engelsk blad:. «Avgjørelsen ble kunngjort av den amerikanske høgkommissær, John M c C lo Y og øverstkommanderende for de amerikanske styrker i Europa, general Thomas Han d y. Når det gjaldt Krupps sak, uttalte McCloy: Alminnelig inndragning a.v eiendom brukes vanligvis ikke i vårt (amerikanske) rettssystem, og er i alminnelighet uforenlig (repugnant) moo amerikansk rettsbevissthet. Selv ikke med slike som har gjort seg skyldig i de avskyeligste forbrytelser, har måttet tåle inndragning av sin eiendom».. Såvidt McCloy.Som man ser faller amerikansk rettsbevissthet og vesteuropeisk (derunder norsk) rettsbevissthet sammen på. dette ~'ullkt. EUocecm.d~t st~.r i,e~dsvoll-,:grunnl<:)ven : «Jord og Boslod kan i intet Tilfælde forbrydes». \ '..., : '. "..
ri~s~.dvok.. at ø. T. h. o.mmesse ;.r-..;k.:-f.~a..' d. e~.-.-.. oppfat.nir~'g som. de s~llhng. ~ _ -,_l.,,. : _ ". jul)titielle myndigheter haddd.. p.. S frem I Den Stiftelsen dom som norsk idesbr. Okkupasjonshistorie, 1950 gjort' 2014 gjeldende. /'" -I Konsekvensen av denne dom ble avsagt av Eidsivating ordinære lagmannsrett i straffesaken nødt til å sette et endog sto!,'t må uvegerlig bli den at man blir mot majo r Langeland og direktør Bergsvik som de angivelig kalte Stortingsmelding. Har den spørsmålstegn ved hele den sa hovedskyldige innen opposisjonen raknet på vesentlige punkter, er det all grunn til å tro at hell:r ikke de Øvrige anførsler kan til legges større holdbarhet. Hylelioret stålkongen Krupp er sloppet ut fra fengslet og fått sine fabrikker og millioner tilbake. Men nå er hylekoret i full gang. Den amerikanske høykommissær arbeider nemlig på lengere sikt. Han forstår a.t Europa ikke kan forsvares uten tyskernes bistand. Og derfor gjelder det i tide å få ut igjen de som kan lede rustningsbedriftene. Vil Europa forsvare seg mot Sovjet og Den gule fare, så gjelder det å ruste i tide og gjøre det grundig, slik som bare tyskerne kan det. Det «demokrati.ske» hylekor kan nok innstilte musikken, det hjelper så allikevel ikke hva de hyler, hvis Europa skal forsvares. Tola. er det første kjennetegn, at man har en f l' i presse! Har vi det i Norge? Jeg overlater spørsmålet til deres egen besvarelse. Blir spørsmålet besvart med nei, så har De den rette forståelse; men svarer De j a, så går De med skylapper for øynene! Saken er den at vi i k k e har hatt en f l' i pre~se siden 1940. Det er den faktiske sannhet. Tola. Grunnlovens paragraf 20 Herr Harsem fortjener.alle NSfolks og frontkjemperes takk for sin betimelige oppmerksomhet på paragraf 20 i Grunnloven. Besynderlig at ikke en jurist '4'91' lengst har fremhevet dflnne 'klare og betydningsfulle bestemmelse i vår lovgivning, De dømte som nå ikke _'lider eller leser,,8. Mih> -har i herr Uarsems artil{ kei l :pr. 3 av bladet fått e~ tydelig ekse!#pel eller bevis for hvor nødvendig det er for oss å følge med i \(8. Mai». Jeg tillater meg samtidig il. eske juristers uttalelse om ikke samme paragraf vil ha konsekvenser også for Forbundet for Sosial Oppreisning var - etterat styret hadde satt seg inn i meldingens enkeltheter - av den oppfatning at det måtte bli de spesielt implisert es egen sak å svare for eller å gi tilsvar på de siktelser og tiltalebeslutnin ger som var reist mot dem. Man er kjent med at også de fleste av dem det her gjelder, har forholdt seg i samsvar hermed og gjort direkte henvendelser bl. a. til Stortinget via Justisnemnda. Hva imidlertid de mere generelle anførsler i Stortingsmeldingen an- til NY ga r o sv o I o l :~:r~:;~f::n;:~:, ~~~~ gi ~~~;g:~;~o~j~ :IgnsJ!~t.. oep:~~: (!~~n~~nn~:;kia;~~~s~:~~~~~:~a:~~~~.p~s~~~~! ',... '.... L.-... = '''''''''' '<t.'j'~1' "Ord1l1_1!.~ syii - 1'a~ l ER DEN IKKE 1<"ORMKLl' 101WLfiN? ~f~~~d'~i't-lan~etblj ';kkup'~rtrog 7cil:1- k~~kri!:~~~:i~.e~~~:;~~!r~v{lll~grunpiqy~n: «Jord~ qg-_b~os od, Det var nok mange gode høyremenn tet fdtl1et nt i forsagelse og. lidelser... Jeg siterer høgsterettsadvokat Gustav He ber: «For i formen å Som stusset nm høy'res parlamenta- ].08tet.1800 soldatenr Hl) og påfør't~: komme utenom forbudet mot å ruinere noen økonomisk hat Høgriske fø1'cr C. J. limnb7'o stille!!01".',lall landets skattebol'gez'(' en London-g;ield sterett kassert hele vår tidlige.re skadeserstatningslære og skaffet om «æreslønn» til Joh. Nygaardsvold på etpar milliarder'. livol' var df're, oss en helt ny sådan, hvis rekkevidde i dag langt fra lar seg over - angiveligvis for at han var så mo da dere kunne finne på noe så ab- skue men som vil framkalle et re t t ska o s uten like. Hvis dette skal' unngåes, blir senere medlemmer av Høgsterett nødt til helt å tilsidesette landssvikprejudikatene og kasserer disse som prejulet,i de støl'ste vallskeligheter. Meu.Jo. det hm dit spørre om, 8(i han. dikater, eller de blir nødt til å dosere, at når det gjelder spørsmål dig å rømme 1I.t av 'landet, da fan!n surd S()m å skienlw den mann,~æ,'nivar sotn.størst og Vål't folk var stil, lønll» '! londoner-oppholdet har '110 le s1!1i1cver- Det gikk fo'!' s,~g ljå den måte at.. N t 'dt f k' Il' tt t om skadeserstatning har VI l orge o VI ors Je 1ge re sys e- vet så mang en god?lol'dmann. li(tm~7'o reiste SEg og foreslo æres- mer hvorav det ene kun gjelder i landssviksaker og det annet i.. Jeg traff f07'leden en stortingsmann lønnen, men det ti" i J;; k e votert ove?' and;e erstatningssaker I så fall må de professorer som skal veilede.som var med i i'inget i de hel~tiske da- forls~aget'l akk?l:rat,z807)!.t den D«berøbm- de J'uridiske studenter under deres studium, holde særegne forelesge,; 1945, da det il,'ke var' så nøye me lye E verumsjnt '111(/,/\ en». en,e.... d' f - f k' Il 11 d det hella 'i]f, 7.' C "Jo(r:rt over! FIJ1Wå- mnger 1 lan.dssvlkju~s og ~e egjø~e o or o ors Je.en me om en ~g med formene og lovene, Ja, sch' 'dt ~ b. l' I b k f - alminnelig JUss, og vll de bh nødt til a ga temmelig dypt og grundig Grunnloven som skulle 1,æl'e folkets vl~ er el!jdg'3 ('188; "wm ros k e l,(,r l - til verks når de uttømmende skal utrede forskjellen mellom disse hjørnesten og som skulle trygge hver sag u 9 y ~:J e,,ims man 8 a ø.. d t t' l H' d 'kk d borger for vilkå1'ligheter fra de.~7df- ge kon'st'itusjollell: og parlamenf,'lri- to vidt forskjelhge ska esers a nmgs ærer. VIS eie un er-. k! ' :.,-, kj'enner den ene av dem, vil de imidlertid få den håpløse oppgave å ten de statsmakterg side, ble tråh'~:et s e ormer. forklare og begrunne at begge er riktige. Jeg tror de vil bli nødt under føtter. Men JesuittlfJYtcI/,le1,' helliger mid- til å ta et kursus hos Berggrav og av ham lære å legge dobbelt Paragraf 9'1 i s'i1l, knappe, men ty- let, heter dof. d Z'!. Il l 'k k '. TrQ om vi i },'orye heretter få'r så- bunn under sine utsagn». eige orm, s/cu e ve ~ e 'unne mtb- Hvis J'e!r hadde vært så uheldi!r å være land.ssvikminister O. C, t des S lv om man har 1)ært fern å" pass mange 1'(tkr."gyeae nordm 'm i ~ ~ y, e 'Gundersen,vilde jeg allerede straks tatt en tripp bort til kollega i London og kans7cje glemt no" (IV stortinget, \~.t skamplettene fra stor- dk' f o f b cl h morsmålet 'I tinget 1945 kan stn!1æs over 74'3d Meisdalshagen - han me penges nnet -'- or a or ere e am Jeg tillot meg å rette et no]~så nærgående spørsmål til vødkomme'!de ver /'ål' se. Vårt land og vårt folk er i lengden ikke tjent med neger,justis.,<] var t og t 1) k l.; tusj? livo,<]oln le- på «det verste». Er: vakker dag vil det bli et folkekrav at rettsstaten,gjenreises, at rettssikkerheten gjenopprettes. Den dag må man blant annet være Er pa ta lemyndblg heten bere ttblgef tb11 ao!~r~:r:~~r~e ~e~d~~rv~_bi~;~~l~~i~~~:;!t:l~~ ndr~~~f~~~~\ ~~~~ o.. I ~~~r!~fri!~~~;~;~!~t::::::s';1 :::ir::~;~e:::e? unn I a te p a ta I e a v for bryte Ise r ett e eget forgodtbefinnende? p.rter 4. mars 1951. 11 ette spørsmål er merkelig nok nødvendig å stille i disse tider fordi en hel del mer eller mindre opplagte straffbare hand linger begått under og etter okkupasjonen av' ikke - NS-folk er påtalt samtidig som NS-folk jo er straffet og plyndret uten skånsel. Jeg skal først vise hen til endel eksempler herpå fra major Langelands bok «Dømmer ikke". 1. Rådmann Hartmann og Oslo formannskap lot i krigens første dager gjøre istand Forne bu flyplass for tyskerne, så at disse kunne bombe norske trop per og norske byer. Er dette utskrivning til sivilt arbeide, når dette skal tre istedet for militær tjenesteplikt. Mon ikke en dømt «landssviker,> med full rett ka~ hevde dette syn: «Jeg er dømt til rettighetstap og dermed skal det ha sitt forbli ven de i 10 år. Jeg mottar ingen «benådning» i noen form, og skal heller il, ke ha noen atpåstraff i form av tvungen siviltjeneste på grunn av at jeg henholder meg til grunnlovens paragraf 20.» Juristene har ordet! Avskjediget tjenestemann, landsforrederi, straffbart etter vår straffelovs 86? 2. Sør-Trøndelag fylkes celltralkomite ved ordføreren i Trondheim, Ivar Skjånes, Johan Cappelen og AudI'. Clansen lot gjøre istand for tyskerne i begynnelsen av krigen Værnes og Lade flyplasser, sa at tyskerne kunne bombe norske tropper og byer m. m. uten for Trondheim. Er dette lands forrederi straffbart etter straffelo,'ens 86? 3. Administrasjonsrådet satte i gang krigsproduksjoll for fienden i begynnelsen av krigen. Var det landsforrederi? 4. Marinens hovedverft i Hol' ten ble besluttet drevet videre under okkupasjonen bl. a. til bygging av krigsskip for fien lien. Var det landsforrederi? 5. Kongsberg Våpenfabrikk ble likeledes besluttet drevet videre under okkupasjonen til fordel for fienden. Var 'det landsiorrederi? Ingen av disse handlinger er påtalt. Det kan nevnes mange flere eksempler fra den samme bok og det henvises til den, når naturligvis unntas de tilfeller r ~:~e~i:!s~i:i~~~::;' s~:/!t~~fde~~~ ~:ed~~ii~:,ei,l~t~r utn hagelig overraskelse for ham. Eller for skattyterne. Eller for begg'e IIROAR HOVDEN som er mortifisert i Langelands- ----------------------------------------- saken. har ingen myndighet rett til å SD. har vi mishandlingen av sende ut en slik parole. De som NS~fanger, hvorom henvises til har gjort det har i virkeligheten Martha Steinsviks bok «Frimodi- satt igang mishandlingen og plyn ge ytringer» og de såkalte likvi- dringene av NS-folk og gjort seg deringer d.v.s. overlagte mord medskyldige i disse utskeielser. begått av hjemmefrontmenn. Or-I Det røper et ikke så lite forbrydet likvidering, som opprinnelig tersk sinnelag. Det samme kan var det bolsjevikiske uttrykk for I man si om dem, som for fullt alpolitisk mord, er nå blitt et kjært.. vor forsøkte å påvirke Nygaardsord i visse kretser også her i lan 'volds regjering til å utvise all~ det. Det bør vel også tas med NS-medlemmer, som jo er norske Nygårdsvolds, Kohts og Ljung - statsborgere, til Tyskland. bergs beedigede forklaringer i vis av forbrytelser begått av ik Skancke-saken om at de ikke hu ke NS-folk som påtalemyndig - sket kapititulasjonsdokumentet, heten har latt være å påtale. som de selv hadde påtegnet at Det i overskriften stillede spørs de hadde sett. Det kan jo være mål må selvfølgelig besvares bemulighet for at her foreligger nektende: - Påtalemyndigheten mened, som kan straffes med har ikke lov til rent vilkårlig å fengsel inntil 8 år. Som bekjent unnlate å påtale straffbare hand har Koht og Nygaardsvold utgitt linger. Det skulle også bare bøker om forskjellige ting under mangle! Ellers ville det bli den okkupasjonen, og der tatt med rene korrupsjon i rettsvesenet. - både stort og smått, som de altså Straffeprosesslovens 85 regner har husket, derimot husker de opp betingelsene for å unn 1 at e ikke kapitulasjonsdokumentet. - påtale. Dette betyr at når ingen Det høres jo rart ut. Det kan og- av disse betingelser foreligger, så være grunn til å etterforske ska l påtale skje. Med hensyn hvem der har sendt ut den retts- til de forbrytelser vi taler om stridige parole om lovløse dager rammes de ikke av noen av de etter okkupasjonen. SelvfØlgelig I betingelser som er nemnt i straffelovens 85, således heller ikke av betingelsen: «Når det antas at intet offentlig hensyn krever at den straffbare handling påtales, nemlig når særdeles lang tid er hengått siden dens forøvelse.» Offentlige hensyn krever nettopp at den slags forbrytelser påtales. Påtalemyndigheten har vært og er fremdeles forpliktet til å påtale disse forhrytelser, når det kan skaffes tiistrekkelig bevis. ForSØmmelse av denne plikt er belagt med straffe etter straffelovens 118, som lyder så: «En offentlig tjenestemann, som ved misbruk av sin stilling hindrer nogens lovlige straffefellelse eller fellelse til den forskvidte straff eller som utenfor de "i loven hjemlede tilfene eller på annen måte enn den lovhjemlede måte unnlater å forfølge ell strai bar handling, straffes med tjenestens tap eller med hefte eller fengsel inntil 3 år». Altså: den riksadvokat, statsadvokat og politimester som uten for de i loven hiemlede tilfelle unnlater å forfølge straffbare handlinger gjør seg skyldig i forbrytelse mot straffelovens 118.
.:. Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 Redaktør Artlid B. Arntzen Forretningsfører Per Kvenclbø._ Kontor: Ftøyveien 25, Kr.sWld. - Telef. 1330. - Redaktøren 2918. Abonnementspris kr. 16,00 pr. år.,;!,: Utgitt av lnteressentskapet 8. Mai i,j, ':illtblllandenes truendr. UVæI 1 IDAG skal vi begynne med et citat av USA.s tidligere utenriksminister Edward R. Stettinius i hans bok «Roosevelt og Russerne»: «Churchill sa at han nylig hadde lest Uavhengighetserklæringen og at han var glad for at Atlanterhavserklæringen var innlelttmet i samme bok. Statsministeren erklærte at han fremdeles var tilhenger av det som stod i den. Så ble han alvorligere og bemerket at det Var vel og bra med de fire friheter, men at den viktigste av dem var frihet for frykt. - Han sa videre at presidenten aldri hadde klarlagt for verden at hans ideal var frihet for internasjonal frykt. Det var mange land på jorden i dag, framholdt statsministeren, der folk fryktet sine egne regjeringer. Folk måtte bli fri for denne frykten, og han slutte,t dramatisk med å si: Så lenge det flyter blod i mine årer skal jeg kjempe for dette.». Ja, det er folk som frykter sine egne regjeringer og det gjelder Ikke bare den sedvanlige propagandaklisjeen om folkene øst for jernteppet, Det gjelder oss sel v - ikke bare oss som er utstøtt av samfunnet ved politisk maktbud, men like meget mannen i gaten. Det er vel og bra rent «demokratisk» sett og i kraft av hr. $ Oksviks valgmanipulasjoner, at regjeringen har flertall i stortingssalen, men den har intet flertall i folket, og misnøyen øker for hver dag som går både ute på arbeidsplassen og i de brede lag. Når den ikke kommer spontant til uttrykk, er årsaken ikke bare den talentløse opposisjon som ennå lever under fellesprogrammets kvelertak, men også frykten for å si noe. Denne frykten gjelder ikke bare utenrikspolitikken, om hvilken menigmann holdes uvitende inntil sløvhet, den gjelder også den innenrikspolitiske utvikling som nærmer seg politistaten under «velferdsstatens» maske. Denne frykten synes å være blitt noe av et internasjonalt fenomen. Således. skriver professor Ludwig von Mises i «Liberty and Western Civi Iization» følgende: «Intet intelligent menneske kan unngå å forstå at det sosialistene, kommunistene og planøkonomene har arbeidet henimot er den mest radikale avskaffelse av individets frihet og opprettelsetl aven allmektig stat.» Vi føler den allmektige stats knugende hånd over oss - ikke bare sløvende i åndslivet og det politiske liv, men også når det er tale on livets materielle behov: Hus, mat, klær og de rester av livets goder som etterkrigstiden ennå kan by på til toppskattepriser. Og ve den, som våger å gå mot forordningene. Det begynte med, at vi som tok hånd om landets styre i okkupasjonens svarte år ble brennmerket av dem, som rømte fra det hele. Det fortsatte med lovor, forordninger og restriksjoner, som mot enhver rettsfølelse i folket av ren vanvare kan gjøre annet hvert menneske til lovbryter, og det ikke bare blant dem, som står velferdsregjeringen i mot, men langt inn i A-partiets og den mektige sfinx LO's rekker. ; Det er moralsk forsumpning, det er sløvhet og tretthet i Af tenlandene. Og ingen ønsketenkning kan bringe trøst, alle lever for. dagen og stjeler seg til litt glede bak uniformitetens maske. Skulle noen våge et sprang ut av geleddene, heves velferdsstatens og planøkonomiens pekefinger truende mot den arme synder, og kollektivfanatikerens maske griner skremmende selv mot den taus tenkende. Dette' er hårde ord, men engang i mellom må de sies, så lenge det ennå finnes papir og trykksverte for anderledes tenkende. Det lj:ail. bli ve'rre senere hvis ingen sier fra, for knappheten synes å. vpkse. ikke(bare nål' det gjelder d~n for,så selvsagte f~ihet til å tenlte'og'tale, men også når det er tale om de materielle forsyninger Dette ~r ikke bare et norsk eller nordisk, men også et vesteuropeisk, ",,'h1.n.w... otn, n';l'io_...-... ;1..:1 "",.,. "1,.". 1:' ~,\I''':lIC''f;n'''A''C!! c:!.;øf' nøn mpk.. Den tyske politikk forekom Quisling feilaktig Nordmennene forstod ikke politiske hensikter Vi Engang vil også dissa menn få sin hi sforiske dom torkynt knuger mannen. offentliggjør.i dag Hanne" øvende: «På vegne av - --- Uiksallvokat han har det er det ingen som vet. - Men han stilte seg som allidager -. hansil! REFLEKSJONER Il KNUT HAMSUN er av pre siden- verdig til il løs" hans skobånd. Ennå ten for den eksklusive forening Mark en gang ha!' han brakt Norges navn Twain Society utnevnt til Knight of på alle høyintellektuelles leper, og nål' var det en sterk stemning for Reins armen artikkel som han fm' opptakelse av forhandlinger med en tid siden offentliggjorde i det tyskerne. Man Ønsket en fredelig Mark 'fwain. Han er den første nord- selveste ærespresident Tl'uman gårmann som er vederfaret en slik ære. god for ham, må vel hatets og misun tyske tidsskriftet «Der Weg» som overenskomst med okkupasjonsmakten slik som man hadde fun Sveriges representant i Society var nelsen blant hans egne små landskommer ut i Bllenos Aires. net det i Danmark. Men fra de Seima Lagerløf og den finske repre- menn gi seg omsider. -- Men desssentant.er Jean Sibelius. Det kan nev- verre er det for sent til li kunne U A så den tyske okkupasjon gamle partier ble det framstillet virkelig kom S. april 1940 som om Quisling var en hindring nes, at president Truman er forenin- glede den hjemsøkte dikter. Han har flyktet den sosialdemokratiske for dette. Videre håpet den tyske gens ærespresident, og det skulle vel bare historiens dom il. fortrøste seg regjering Nygårdsvold og tok gesandt, minister Brauer på dette telle noe, når man her står overfor til, men den teller dog mere enn kongen med fra Oslo uten å gi tidspunkt ennå å komme til en en herre, som i sitt eget hjemland små menns og hysteriske kvinners forer hånet og dømt som landssviker. - dømmeise. befolkningen noensomhelst for fredelig overenskomst med kongen og den flyktede regjeringen. Den gamle dikter på Nørholmen.:... holdsregler eller gi mobiliseringsordre. I virkeligheten han blir 92 år 4. august 1951 - var Overlæge Johan Seharffenberg er hadde jo denne regjeringen UNDER DISSE synlig rørt over utnevnelsen og har tross sine 82 år still going strong. selv gjort en varig møtstand umulig gjennom den plånmessige ødeleggelse av føtsvars erklærte Quisling at han ikke overfor Mark Twains forfatterskap og gens gang - og den ventes ferdig OMSTENNDIGHETER sendt tal{kebrev til foreningen idet Han arbeider på en ny bok - en han gir uttrykk for sin beundring dokumentarisk framstilling av krimidlene. Som eneste.varlige politiker ble Quislink. tilba løsning og trådte tilbake med en forfattere. En meget skrivende dame satt i dagspressen og er en årvåken ville stå i veien for en fredelig sier at denne hører til hå,ns yndlings til våren. I mens skriver han fortke i Oslo og gjorde ~ei1nom ny proklamasjon.. Samtidig ble hel' i landet hevdet i den store rusens forkjemper for sannhet og rett. I Morgenbladet 48/51 siterer han Halvdan år, at Knut Hamsun hadde levet 10 år for lenge. Man kunne være fristet Koths ønske om at Storting og Utenriksdepartement vil gi ut en fullsten til å svare, at det hadde vært bedre hun ilrke var født, for hun er ikke dig aktstykkesamling om vår utenrikspolitikk inntil 9. april 1940 under MED QUISLINGS 'filbaketreden var den siste representant for en norsk suverenitet i de besatte om råder falt ut og et vacuum var offisielt ansvar og på en slik måte / at en kan være trygg for at referatene er fullt ut korrekte. «Det samme har jeg inntrengende framholdb, sier Seharffenberg. «Men så lenge almenheten ikke reiser uimotståelige krav om full klarhet over okkupasjonens forhistorie, vil Storting og Utenriksdepartement ikke lette på sløret. Det sve n s k e utenriksdepartement har vist langt større åpenhet ved of oppstått. Utenriks embedet (det tyske) sendte da understatssekretær Habicht til Oslo for å bedørn me situasjonen. Hans innberetning i Berlin førte til, at det ble innsatt en Rikskomwissær for de fentliggjørelsen av dokumentsamlingen «Forspelet til det tyske angrepet besatte områder i Norge - Terboven. Denne forhandlet med re på. Danmark oeh Norge den 9. april presentanter for fllle de parlamen 1940». - Vi slutter oss til dette krav tariske partier som stod under og vi spør: Hvorfor nøler de? Det er Stortingspresidiet, med den nor. ikke «demokratisk:> bevisst å holde ske kirkes primas, og med HØY- folket uvitende om det som virkelig esterettsjustitiarius. hendt.e, og det er diktatur å. fordølge Etter en avstemning hvor det sannheten mot folkets ønske. Det må ble oppnådd kvalifisert flertall, være svære synder og forsømmelse!' erklærte man seg på norsk side som skal skjules og det skaper misberedt til i full utstrekning å imø- tillit og uro ute i folket. - tekomme de tyske Ønsker, isærdeleshet da å avsette kongen - Karl Renner, den nylig avdøde predanne en ny regjering og gi den- sident i Østerrike, var en mann med ne gjennom en befullmektigelses tro på livet tross alle hjemsøkeiser. anordning muligheten for å re _ Før sin død hadde han talt inn på gjere uten Storting. stålbånd en manende hilsen til sitt Terboven hadde - fordi han folk. Østerrike begynner å bli trett visste, at Quisling i sin «Nasjonal av forsøkene på å få en slutt på fire Samling» bare hadde en svak mi- maktokkupasjonen, sa han og uttalte noritet bak seg - satt seg helt en hård dom over at seierherrene hadut over ham. Ja, han hadde sogar de avslått Østerrikes anmodning om gått så viq.t som å forlange av å få delta i fre~orhandlingene og Quisling at han for å berolige over au de forberedte en tvangstrakden in~enrikspolitiske stilling tat. tvi østerrikere mister imidlertid skulle forlate landet og begi seg ikke motet. Vi likner et folk som er ""1'Y\ 'Rilr".. ø<riø.. i1'\o'øn" O';ød til I stått opp fra det døde, vi har pil. en
.ueu,e er narae ora, luen eugang' 1 UleUVlll HHL \.le """'''', ",g, ''''''6'"' det ennå finnes papir og trykksverte for anderledes tenkende. De~ kal'). bli verre senere hvis ingen sier fra, f~r knappheten. syne~ ~. vpkse, Stiftelsen ikk~bare norsk når Okkupasjonshistorie, det gjelder d~ 2014før.sa selv~agte frihet.bl a tenke nglale, men også når det er tale om de materielle forsynm~er Dette ~r ikke bare et norsk eller nordisk, men?gså et ~esteuropelsk i problem, og vi sier med den svenske kopperasjonen~ sjef, ~en m~.ktige direktør Albin Johannsson: «Vore rikets affare~ ~m affar, skulle jag se till att jag hadde varor - det som fanns l riksban~en vore av mindre 'bet ydelse». Men - affaren er ikke hans eller var: den er underlagt et diktatur som han~ler ut fra maktsproget: VI,alene vite. Og det skjer i vestdemokratienes navn. -... Chr~A.: «[)ettilligger ikke oss å øke samfun.nets straff ved særaksjoner» Aftenpostens kjente og frykte- nuftige standpunkt å.f~lge Nor: cl 'ortsredaktør P. Chr. A n- ges Idrettsforbunds ImJe som l e sp dag er samfunnets. Men hvorleder sen har overvært skøyte- des praktiseres herr Andersens tinget rå.itillehammer og kom- lære når det gjelder hans eg et menterer dette i en stor, ledende forbund, nemlig Norsk Presseforartikkel på bladets sportsside for bund, hvor han, som kje";t er en mandag morgen 5. mars 1951. toneangivende forgrunnsfigur.. Herr Andersens forbund har Her skriver h~n bl. a. o~drett sitt eget syn på denne side av (uthevels:r er gjort av oss);. landssvikoppgjøret og har valgt.~den sakalte?hodt~saken ~lkk å følge sine egne linjer på tvers Sl~ parlamentariske,ildprøve I?å av samfunnets. Man har funnet ~ll1eha~mer.. ~et v~r ø~ens!rnlig at det nettopp tilligger dette for Ikke ga!t så lite aglt.asjon l d~n bund å øke samfunnets straff ved påforh.and, og sakt l rettfe~dlg- særaksjoner i form av boikott av hetens mteresse, f~a.begge sider. tidligere pressemenn som er blitt Forbundsstyrets ImJe var den rammet av oppgjøret. samme som. Norges Idrettsfor- En pressemann som har sonet b,:n~s og som Id~g er sai?funne~s den av samfunnets lovlige døm VI s:"al føre de villedte tilbake til mende myndigheter idømte straff samfunnsopp~avene. De r~gler og altså har oppgjort sin brøde, samfunnet st~ller opp, skal VI. føi- vil når han er vendt tilbake til geo Den straff samf~nnet ~ar Ilagt samfunnet, oppdage at en privat d;ll.e";kelte lovo~eltredel,.ta.r og- forening har dekretert at straffen?a VI hl e~terretnmg. Det tilligger tvertimot skal utvides og føres Ikke o~s a øke denne straff ved videre i form av (livsvarig?) utesæraksjone~. En del av. skøytelø- lukkeise fra enhver arbeidsrnuperne har Ikke denne SIde av sa- lighet innen hans eget yrke, Det k;n klart for seg. De overser og- sitter i dag mang en tidligere sa at samfunn:ts.lo~overtredere pressemann rundt i landet, fylt har ~ruk for.var tilgivelse, og. at av fortvilelse og Økonomiske beetsllkt syn l det lange l,øp slk- kymringer for sine pårørende og ke~t kom~er sa~funnet.til gode. seg selv, kanskje også tynget av Et pa!. av vare skøy!eløpere sykdom, men hans gamle yrke h.ar hatt SItt eget sy~ pa denne er stengt for ham. Og å få noe SIde a~ la~dssv~lwppgjøre~?g ha:' annet å gjøre vil i de fleste tilvalgt a fø.1g e sme eg~e l~njer pa feller være vanskelig, for ikke å tvers av ldrettsorgalllsasjon:n»., si umulig.,herr Andersen har altsa pa På Lillehammer preker herr LIllehammer valgt det meget for- Andersen samfunnets linje, når det gjelder skøyteløpere. Men i Oslo forbeholder han seg å ha sitt eget syn og.å følge en linje sagt! som går på tvers av samfunnets, ~ når det gjelder tidligere kol- _ Litt mere politi hvert år, Litt leger, Da forbeholder han seg rett til å øke samfunnet::; straff flere paragrafer hvert år, som ingen ved særaksjoner. Det er i sanndjevel kan finne ut av. Et par nye het forskjell på kong Peder og monopoler hvert' år. Et dusin nye Jørgen skøyteløper!. love hvert år. Litt flere pinner i Det er på tide at det kommer en prinsipiell rettsavgjørelse av hjulet for en mann med talent og hvorvidt presseforbundets boikottbeslutning er lovlig eller ik- initiativ. Litt mere bureaukrati hvert åt. ke. X2. Det er Sigurd Hoel:. \ Advoitat Anlloons' Schjødt. lil>rn 'utøvende: «På vegne av - -- f--:- nor He]; DaK seg - sau seg nen I "11 l1.. ru uum over ~{, selernerrene uaaut over ham. Ja, han hadde sogar de avslått østerrlkes anmodning om gått så vidt som å forlange av å få delta i fredsforhand~ingene,og, 'Quisling at' han for å berolige over at de forberedte en tvangstrak- Uiksadvokat Arnt.zen. -'- 11, ordan den in~enrikspolitiske stilling tat. -l<vl østerrikere mister imidlertid han har det er det mgen, som ve~.:: skulle forlate landet og begi seg ikke motet. Vi likner et folk som er Men han stilte seg som.tnldager. som R'k l sregjermgens.. gjes. t t'l stått opp fra det døde, vi har på en l T kl d På d tt t d' mirakuløs måte reist oss av krigens Kringkastin.gen kjent. at han I forvaltningsoppgavene i de be- ~s an.. e. esa lum grep ruiner, vi tror på livet og er forvisset hadde dannet sin regj'el'ing for satte deler av landet 'overtatt av HItler personlig Inn. o mat menneskeligheten skal finne vei å kunne repr~sentere de, nor- et administrasjonsråd, som ble SA BLE TERBOVEN ut av den nåværende forvirring og ske s.::lvstendighet ove~f~r ok-.., tt v ikke parti politi- HENVIST oppnå en rettferdig og varig fred». kupasjonsmakten og pa denne sammensa. a a ed d l Gode ord og varme ord av den gamle måten sikr. e kontinuiteten i ske personlig. heter. Ved denne til å 'danne regjering.m eta- 7; k IQ' l' t' t O o herre som ofret hele sitt liv for lanstatens styre. overtak. elsen holdt formannen e se av UIS mgpar le.gsa høyesterettsjustitiarius. Paal d e t var St or t mgsrepresen t an t s k a dets framtid og helse. Mtttte han bare FORELØBIG BLE DET Berg en tale, der han uttrykke~ig pet beredt til. Når denne regje få rett! MED DENNE takl:<:et Quisling for hans "patrlo- ringsdannelsen tilslutt likevel ik KRINGKASTINGS-. tiske og uegennyttige handle- ke lyktes, så lå det i personlige MEDDELELSE sett». Regjeringen Nygårdsvold uoverensstemmelser mellom inte På den ene side Ønsket. den derimot viste ingen vilje til for- resserte nor~me";n, og i at de iktyske Øverstbefalende gerteral- handling, idet de stolte på den ke kunne bh emge o.m. besetteloberst v. Falkenhorst ingen; poli- engelske våpenhjelps virksom- sen aven enkelt mmisterplass, tiske eksperimenter, mens det het, og kongen vegret seg ved å.etterat man var. kommet over~ns ennå ble kjempet 50 krp. fra anerkjenne det omtalte Admini-\l alle a~dre saklige og personlige Oslo. På den annen side v.r de strasjonsråds legalitet. Kamp- spørsmal. viktigste punkter i landet allere- handlingene gikk sin gang til de I. Dermed brøt Terboven for~and de besatt, og regjeringen, Ny- britiske tropper flyktet og regje- hngene med de no:ske partien~, gårdsvold avskåret fra en rak- ringen Nygårdsvold tok igjen men det kom dog Ikke straks bl tisk utøvelse av regjering ak- kongen med seg og flyktet ut aven regjering Quislin~, men Reichs ten. Og i de gamle partik tser landet. - Fortsettes s~de 4 - Israel har også laget en Finn Hodtdemonstrasjon. Under verdensmesterskapet i bordtennis i Wien nektet det israelittiske hold å stille opp til kamp mot Egypt. Det er de stadige rivninger mellom de to nasjoner som er årsaken og da kommer ikke selv den sportslige veddekamp på ta~le. Det internasjonale bordtennisforbund har tatt saken opp, men Israel er steil og hård og ennå har vi ikke hørt om noen forsoning selv i bordtennis. Kanskje dette er noe for Trygve Lie? I. DPA står i nær forbindelse med med titoister og understøttes av..,.' se, som disponerer over en sterkt mania. vepnet organisasjon. Denne hol~ Selv i de baltiske land, som er Undergrtt,"" 11llsbeve!!e J se der til i de nesten utilgjengelige herjet så grundig av russerne,, L/ Tatrafjellene og har våpen fra finnes det undergrunnsbevegelbal e.. rntepp et r. '... den annen verdenskrig. Befolk - ser. Lettland går her i spissen U k k 'kk i -- den polske undergrunnsbevegel- de jugoslaviske mindretall i RoffJnl'i SrOfll r 1 "'I \. r., er sabotagevirksomheten som opp mot MVD-leirer. 50 km. fra Riga ningen omkring sørger for mat og siden juni i fjor har partisaner r I og klær til dens medlemmer. Det ne foretatt tre kraftige angrep tar tiden og den rettes først og ble en slik leir Ødelagt og de fle- Il en som søker seg fram,:.. på I gripende trus::el mot kommunis - fremst mot trafikkforbinnelsene. ste' av soldatene drept. kortbølgen, kan tid om ailpen men. Også i de andre land bak Det kommer ofte til blodige sam Dette er bare spredte beretninpå 42 meterbåndet høre en frihets jernteppet syder og koker det, benstøt med kommunistenes trop ger om frihesbevegelsen bak jern sender fra Wien. Den, taler ~'for slik at sovjetmyndighetene har peforband og politiet. teppet. Det meste holdes hemmeden tsjekkoslovakiske un~r - rr.åttet erkjenne at de eksisterer DPA samarbeider også med de lig av lett forklarlige årsaker og grundsbevegelse, som for ti~en som «banditter, terrorister og ska ungarske partisaner som er i virk russerne på sin' side vil helst ikgjør seg sterkest og mest vtrk -I delige elementer». I Ukraine og somhet i alle deler av landet. -- ke ha noe snakk om det som skjer somt gjeldende i SlovakieL.pen Hvite-Ru~sland er en ny frihets- Disse har for det meste russiske Det sikreste er JO å holde befolkstørste av disse kommunistfidndt I sender dukket opp og den preker våpen og er delt opp i mindre av ningen mest mulig uvitende om lig~ organisasjoner er "l?en h\qite I åp2~t opprør. Den ukrainsk~ fri- ~eiit1g~r, som. fo.retar ang~ep på frihetsbevegelsene og deres omleglon», som etter alt a dømme hetsdevegelse D~A (Dkramsk~ I iorsynmgs~e.ntra: kommumkas~o- fang. Det forhindrer ikke at behar medlemmer langt inne i l{om Povstanska ArmlJa) opererer l nei' og politistasjoner. En russisk folkningen ad uransakelige veier munistpartiet og departementene Ukraine og Karpato Ukraine. - militærleir i Villany ble for noen får underretning og slutter mere Dette fremgår av den kjennsgjer Den teller i alt ca. 200,000 mann tid siden.overfalt. To vakter ble og mere opp om frihetskjemperne ning at mange frihetskjeml~ere og ble inntil våren 1950 ledet av drept og flere hundrede rifler og Store kommunistiske avdelinger får advarsel av "Den hvite le - general Taras Cuprinka, som ble maskingevær med ammunisjon er overalt satt inn sammen med gion» like før de skal arresteres drept i nærkamp av russiske sol- ble tatt som bytte. Etter dette politi og et nett av ~pioner, men av politiet og således får sjanse date!', da hans hovedkvarter ble overfall Cirresterte politiet over det synes ikke å hjelpe. En antil å flykte:. Legionen har, fodel- overfalt av sikkerhetspolitiet og 200 mennesker for å få opplysnin nen tale er det at man ikke må ler Den frie tsjekkiske inforrha- avdelinger av den røde hær. Hans ger om partisanerne, men det re- hengi seg til ØnskedrØmmer. - sjonstjeneste, gjentatte ganger an etterfølger er oberst Vasil Koval sulterte ikke i noe. Befolkningen Makthaverne kontrollerer alle grepet kommunikasjonene i $0- og under hans ledelse fortsetter var taus, for den hadde sine egne I kommunikasjoner og har så å si vakiet og nevner forøvrig sbm I kampen med uforminsket styrke. sønn. er i partisanernes rekker. ubegrensede midler å ta av, mens største bedrift brannen i oljekil- En DPA-avdeling overfalt for Også i Romania kjemper par- frihetskjemperne er henvist til dene ved Malacky i fjor i august. kort tid siden statspolitiet MVD's tisaner - anslagsvis ca. 60,000' selv å skaffe seg det meste i ly Brannen forårsaket forvirring bl hovedkvarter i Mukacevo og og de har i den senere tid fore! av befolkningens velvilje 0g taus de kommunistiske makthavere og drepte bl. a. to høyere russiske tatt en rekke sabotagehandlinger I het. Under en ny krig vil frihets var et alvorlig slag mot oljeleve- offiserer samtidig som den erob- uten at politiet har klart å splitte : ~jemperne kunne telles med, og ransene til Sovjet. Legionen ef, ret en menge automatiske våpen. dem. Hovedstyrken skal ligge i. Imens lever de i håpet om at det godt organisert og den vokser fra Samme natt satte DPA ild på olje Bukovina hvorfra den har kon- skal skje ett eller annet uberegnet dag til dag... raffinaderiet i Mukacevo og takt med DPA, men det finnes og uventet, som kan løsne lavinen Det er imidlertid ikke bare i sprengte jernbanebroen i Podgori også avdelinger i Banatet og an- og bringe den frihet som så man Tsjekkoslovaki~t at frihetsbeve - any i luften, mens et russisk mili dre områder ved den jugoslavi- ge lengter etter. gelsene er en stadig mere oms eg- I tærtog passerte. ske grense, og disse samarbeider i