Inneklima og helse en utfordring

Inneklima og helse en utfordring 1. Alminnelige plager 2. Fukt 3. Inneklimasyke Bente E. Moen Arbeids- og miljømedisin, Universitetet i Bergen bente.moen@isf.uib.no

1. Alminnelige plager Trett Tung i hodet - f.eks. når man Ikke lufter Universitetet i Bergen 2

Symptomer - eksponeringer Temperatur > 22 grader C Luftfuktighet (<20%) Lav CO2 utilstrekkelig ventilasjon Støv, fibre Lukt Komfort så vel som helse Universitetet i Bergen 3

2. Fukt Universitetet i Bergen 4

Universitetet i Bergen 5

1950 1960 1970 1980 1990 2000 2004 Prevalens (%) Utvikling av astma i Norge Astma hos norske skolebarn fra 1950 til nå (Kai-Håkon Carlsen etter European Respiratory White Book 2003 supplert med resultater fra år 2000 og 2004). (har eller har hatt astma). Årsak ukjent. De som har astma/allergi er spesielt sårbare for dårlig inneklima! Astmaforekomst (prevalens) hos norske skolebarn Studier publisert fra 1948 til 2006 21 20 19 18 17 16 15 14 13 12 11 10 9 8 7 6 5 4 3 2 1 0 Lødrup Carlsen, Allergy 2006; 61:454-60. Årstall for undersøkelsen

Allergener: Husstøvmidd (HDM) fins også i Norge. Allergener er på større partikler av HDMavføring som sedimenterer, men likevel er så små at de kan nå helt ned i lungene. Forebygges med god lufting/ventilasjon og lav fuktighet.

Allergisk og ikke-allergisk astma Ikke-allergisk astma utgjør en vesentlig del av økningen! I Danmark steg prevalens av astma hos 7-17 åringer fra 5.3% i 1986 til 11.7% i 2001 Ikke-allergisk astma steg fra 1.5% til 6.4% Allergisk astma steg fra 3.8% til 5.5%. (Thomsen, Ann Allerg Asthma Immunol 2004; 92: 506 11 ) 8

WHO guidelines for indoor air quality: dampness and mould. World Health Organization 2009 (248pp): http://www.euro.who.int/document/e92645.pdf Beboere av fuktige eller mugne bygninger har økt risiko for luftveissymptomer, luftveisinfeksjoner og å bli verre av astma. Også evidens for økt risiko for primær utvikling av allergisk snue (rinitt) og astma. Intervensjonsstudier viser at utbedring av fukt kan redusere sykdom og plager. Det er ikke identifisert spesies av mikrober eller andre biologiske agens som årsak til helseeffektene. Unntak er allergier som kan kobles til spesifikke agens som husstøvmidd og kjæledyr. Årsaksforhold og mekanismer er ukjent!

Produkter fra fuktskader i bygninger Vi vet ikke hvorfor fukt ( dampness ) er forbundet med allergi i luftveiene, astma, mer luftveisinfeksjoner og annen luftveissykdom Fukt kan gi eksponering for: allergener: fra husstøvmidd, sporer fra mugg og bakterier, insektsrester irritanter/mvoc: irriterende og illeluktende damper og gasser produsert av mikrobiologisk aktivitet - MVOC (Microbial Volatile Organic Compounds) mykotoksiner: giftsoffer produsert av sopp - vanligvis mugg av visse arter og under visse forhold. endotoksiner, glukaner og andre produkter med mulig skadelige effekter fra bakterier avgassing: økt kjemisk avspaltning fra ulike byggematerialer Effekter av eksponering for muggsopp er kun påvist for nivåer tier-potenser høyere enn det vi ser i inneklima.

Mendel et al 2011 Synlig fukt eller mugg var konsistent assosiert med flere allergi- og luftveiseffekter. Målte mikrobiologiske agens i støvet viste holdepunkter for assosiasjon, men: Både positive og negative for noen agens. Forebygging og utbedring av innendørs fukt og mugg gir overveiende sannsynlighet for bedre helse, men det er ikke støtte for bruk av mikrobiologi i inneluft som markør for å sette i verk utbedringstiltak (av hensyn til helse) Mendell MJ, Mirer AG, Cheung K, Tong M, Douwes J. Respiratory and allergic health effects of dampness, mold, and dampness-related agents: a review of the epidemiologic evidence. Environ Health Perspect 119:748 756 (2011).

Noen få gode intervensjonsstudier Kontrollerte intervensjonsstudier med utbedring av dårlige, fuktige boliger med god fuktsperre, isolasjon og bedre oppvarming. Resultater: Bedre helse mindre bruk av helsetjenester Lavere blodtrykk, Mindre hjerte- og karsykdom Bedre luftveishelse mindre astmaplager Bedre mental helse Mindre fravær fra skole og arbeid Lavere energiforbruk Samfunnsmessig lønnsomhet Barton et al. J Epid Com Health 2007;61:771 777 Howden-Chapman et al. BMJ 2007; 334: 460 Shortt&Rugkåsa. Health Place. 2007;13: 99-110 Lloyd et al. J Epid Com Health 2008; 62: 793-97 Howden-Chapman et al. BMJ 2008 Sep 23;337:a1411 Chapman et al. J Epid Com Health 2009;63:271-7. Review: Thomson et al. AJPH 2009;99:S681-S692 Free et al. J Epid Com Health 2010;64:379-86

Howden-Chapman et al. Effect of insulating existing houses on health inequality: Cluster randomised study in the community. (BMJ 2007; 334: 460) 1350 dårlig isolerte leiligheter med minst en person med mye luftveisproblemer sist vinter. Intervensjon første året i 679 boliger: Isolasjon tetting, fuktsperre på bakken. Kontrollgruppen i 671 boliger fikk samme rehabilitering året etter. Effektmål: Opplevd helse/innemiljø. Uavhengige data om forbruk av helsetjenester og energi. Resultater Mindre fukt (0.18; 0.13-0.24) og mugg (0.24; 0.18-0.32) i boligene. Halvert andel med opplevd dårlig helse (0.50; 0.38-0.68), både emosjonelt og fysisk. Sterkt fall i andel med dårlig mental helse (0.56; 0.41-0.77) Mindre wheezing (0.57; 0.47-0.70) Mindre skolefravær (0.49; 0.31-0.80). Voksnes jobbfravær sank (0.62; 0.46-0.83) Færre legebesøk (0,73; 0.62-0.87). Færre sykehusinnleggelser for luftveissykdom (ikke statistisk signifikant: 0.53; 0.22-1.29, p = 0.16) Energiforbruket sank med ca 20%. Temperatur på soverommet økte. Luftfuktigheten sank.

Howden-Chapman P et al. Effects of improved home heating on asthma in community dwelling children: randomised controlled trial. (BMJ. 2008) Randomisert, kontrollert invervensjonsstudie i boliger med 409 barn med astma i New Zealand. Uventilerte gassovner og plug-in elektriske ovner erstattet med mer effektive, ikkeforurensende varmekilder: varmepumpe, pelletsovn eller ventilert gassovn. Resultater Lungefunksjonen ble bedre (ikke statistisk signifikant). Foreldrerapportert (justert): Færre med dårlig helse (0,48; 0.31-0.74), søvnforstyrrelser pga wheeze (0.55; 0.35-0.85), tørrhoste om natten (0.52; 0.32-0.83) og wheeze ved anstrengelse (0.67; 0.42-1.06, p=0.09) Symptomer på astma, fraværsdager fra skolen, bruk av helsetjenester og medikamenter ble signifikant redusert.

3. Inneklimasyke Sick building syndrome Syke hus Dette kan noen ganger forekomme i fuktskadede hus, men det er ikke alltid slik Universitetet i Bergen 15

Studier av inneklima og symptomer Plager fra øynene Plager fra øvre luftveier (nese, hals) Plager fra nedre luftveier (hoste) Nevrologiske symptomer (hodepine, unormal tretthet) Plager fra hud (kløe) Universitetet i Bergen 16

"Sykt-Bygg-Syndrom" (Sick Building Syndrome, SBS) Subjektive plager med fornemmelse av tørrhet fra slimhinner og hud, uimotståelig trøtthet og hodepine. Opp til fem ganger hyppigere i bygninger med dårlig inneklima sammenlignet med bygninger med godt innemiljø Både psykososiale og organisatoriske forhold, kjønn, astma og atopi (tendens til allergi i luftveiene) påvirker så vel symptomer som opplevd inneklima Burge PS. Sick Building Syndrome. Occup Environ Med 2004; 61: 185-190.

Psykososialt arbeidsmiljø Vi vet at psykososiale faktorer har betyding for inneklimasymptomer Problemer med ledelse Konflikter Størrelsen av denne betydningen kan variere Ref.:Lahtinen M et al. Psychosocial dimensions on solving an indoor air problem. Indoor Air 2002;12:35-46. Universitetet i Bergen 18

Universitetet i Bergen 19

Universitetet i Bergen 20

Konklusjon Vi bør tilstrebe god komfort Vi bør unngå fuktskader i bygninger Ledere bør ta arbeidstakeres problemer alvorlig Universitetet i Bergen 21