Grue kommune Åsnes kommune Landbruket som leverandør av grønn energi Skogdag Rydding og flising av virke langs jordkanter 25. mars 2010 www.gronnenergi.no 1
Potensial energivirke fra jorde- og skogsbilvegkanter Svein Sjølli as Jordekanter Aktuelt område Lengde avvirket 210 meter Virke 40 lm3 Omregnet til skogsflis 0,8 32 lm3 Skogsflis pr løpemeter 0,152 lm3 Jordekant 650 meter Totalt 99 lm3 Energi 0,85 84 mwh Hele kommunen 2
Målemetode/ forutsetninger Målt antall meter hvor dyrket mark grenser mot skog eller vann i Åsnes kommune. Kommunens digitale kartløsning er grunnlag for målingen. Målingen er tillagt 20 % for å korrigere målefeil. Lengde av råganger, gjengroingsareal og annet er anslått til ca 40 000 m. På ca 30 % av arealet er det kalkulert med at det ikke er reelt ryddebehov eller at det ikke bør ryddes av biologiske eller andre hensyn. Antall meter grense mellom skog og dyrket mark 593 669 meter tillegg måling 20 % 118 734 meter Råganger, andre arealer 30 000 meter Ikke rydningsbehov 30 % 222 721 meter 519 682 meter Volum flis totalt 0,152 78992 lm3 uttak ved 10 års omløp 10 7 899 fm3 uttak ved15 års omløp 15 5 266 fm3 uttak ved20 års omløp 20 3 950 fm3 Energi uttak ved 10 års omløp 0,85 6 714 mwh uttak ved15 års omløp 0,85 5 266 mwh uttak ved20 års omløp 0,85 3 357 mwh Skogsbilveger Ifølge skogavgiftregnskapet er de 408 217 m skogsbilveg i kommunen. De store vegforeningene antas å være ajour med kantrydding. Andel gjenstående veg er ca 150 000 m. Skogsbilveger 150 000 meter Rydding 2 sider 2 300 000 Volum flis totalt 0,152 45 600 fm3 uttak ved 10 års omløp 10 4 560 fm3 uttak ved15 års omløp 15 3 040 fm3 uttak ved20 års omløp 20 2 280 fm3 Energi uttak ved 10 års omløp 0,85 3876 mwh uttak ved15 års omløp 0,85 2584 mwh uttak ved20 års omløp 0,85 1938 mwh Sammendrag Samlet årlig uttak ved 15 års omløp er 8 300 m3 skogsflis eller ca 8 GWh energi. 3
Tilskudd til uttak av skogsvirke til bioenergi (SLF) (kilde:www.slf.no) Steinar Ausland, Skogbruksjef Grue kommune Tilskudd til uttak av energiflis videreføres i 2010. Tilskuddet som gis til skogeiere ble innført i 2009, en sentral målsetning var da sysselsetting i kjølevannet av finanskrisen. I 2010 blir hovedfokuset å stimulere til mest mulig energiproduksjon, slik at tilskuddsgrunnlaget vil baseres på levert mengde. I tillegg er det en målsetning at ordningen skal bidra til økt tilvekst og kvalitet på fremtidsskogen, og være et tiltak mot gjengroing. Rydding av GROT bidrar til lettere plantearbeid og bedre vekstvilkår for skogplantene. Ungskogpleie og tynninger øker tilveksten i etableringsfasen samt kvaliteten og verdien på sluttproduktene. Hvilke tiltak kan det søkes tilskudd til Tilskuddsordningen dekker skogsvirke/skogflisråstoff for energiproduksjon som tas ut fra: Førstegangstynning Lauvskoghogster Ungskogpleie Hogstavfall (GROT) Veikantrydding Kulturlandskapspleie Tilskuddsordningen dekker ikke uttak av skogsvirke til produksjon av ved. Rydding langs offentlig vei og jernbane, samt rydding av kraftlinjer dekkes av andre offentlige budsjetter og omfattes ikke av denne tilskuddsordningen. Ordningen gjelder heller ikke for områder som er regulert til industri-, bolig- og hyttefelt. Hogst av skjøttet ungskog i hogstklasse II/III ansees ikke som tilskuddsberettiget kulturlandskapspleie, ordningen gjelder for arealer som er gjengrodd på grunn av manglende skjøtsel eller opphørte driftsformer. Hvem kan søke Ordningen skal bidra til å stimulere sysselsettingen i skognæringen. Følgende målgrupper kan søke om tilskudd: Skogeiere Eiere av landbrukseiendommer uten produktiv skog Prosjekter der flere skogeiere samarbeider kan søke om tilskudd, etter nærmere avtale med kommunen Tilskuddssatser i 2010 Grunnlaget for tilskuddet til skogeier er de tiltakene som gjennomføres, slik som førstegangstynning, ungskog- og kulturlandskapspleie samt rydding av hogstflater (GROT). For å få størst mulig effekt av tilskuddsmidlene, samt en forvaltningsmessig enkel tilskuddsordning, baseres utbetaling til skogeier på utdrevet energivirke omregnet til det antall løskubikkmeter skogsflis (kr/lm3) som tiltakene genererer. Denne mengdeangivelsen benyttes av alle de store aktørene i Norge ved kjøp og salg av energiflis, og er derfor hensiktsmessig. I praksis innebærer dette at søkeren må oppgi mengden fliset skogsflis for det ubehandlede energivirke som er lagt i haug. En enkel metode for hvordan skogeieren kan foreta denne konverteringen er beskrevet i avsnittet nedenfor (måling av energivirke). Energibransjen opererer med mengde energi, og ikke volum slik som skogbruket. For at skogbruket og energibransjen skal forstår hverandre bedre oppgis det cirka hvor mye tilskuddene tilsvarer i øre per kilowattime (øre/kwh). 4
I tabellen nedenfor oppgis de tilskuddsberettigede skogtiltakene og satsene: Sortiment Tiltak Tilskuddssatser Rundvirke Førstegangstynning 20 kr/fm 3 rundtømmer 1 øre/kwh 1 Heltre Hogstavfall - GROT Førstegangstynning Ungskogpleie Lauvskoghogst Kulturlandskapspleie Veikantrydding Vanlig uttak Opprydding etter katastrofer (brann, storm, innsektsangrep og snøbrekk) 70 kr/lm 3 skogsflis 8 øre/kwh 2 35 kr/lm 3 skogsflis 4 øre/kwh 2 1 Forutsetning: 2000-2125 kwh/fm3 (fastkubikkmeter rundtømmer) 2 Forutsetning: 800-850 kwh/lm3(løskubikkmeter skogsflis) Måling av energivirke Den som søker om tilskudd må oppgi mengden heltrær og GROT i løskubikkmeter (lm 3 ) fliset skogsflis. I praksis vil dette si at utkjørt mengde må konverteres til løskubikkmeter skogsflis før det er fliset. Dette er en metode som de store aktørene allerede bruker i forbindelse med oppgjøret til skogsmaskinentreprenørene. Egenaktive skogeier som bruker flisa i eget fyringsanlegg må foreta denne konverteringen selv. En enkel og akseptabel måte å foreta denne konverteringen på er å beregne volumet på velta ved å gange sammen de utvendige målene (LxBxH), og gange med en faktor på 0,8. Det vil si at volumet av flishaugen er i gjennomsnitt 20 % mindre enn GROT- og heltrevelta. Det forutsettes måling av ferskt virke i normalt kompakte velter. For å få en mest mulig riktig volumberegning tas det hensyn til at veltene er frynsete ute i kantene når målepunktene fastsettes. Ved stikkprøvekontroller, utført av forvaltningen, benyttes samme utmålingsmetode. Omregningsformel fra løskubikkmeter Heltre og GROT (ferskt) liggende i velta og over til løskubikkmeter fliset skogsflis: 1 lm 3 heltre eller GROT = 0,8 lm 3 skogsflis Rundvirke fra førstegangstynning oppgis i fastkubikkmeter etter gjeldende regelverk for måling av rundvirke. Krav til dokumentasjon Søkeren skal dokumentere driftskostnad og flissalg. Det må dermed foreligge en leveransekontrakt til energiformål for det utdrevne virket, med mindre skogeieren kan dokumentere at virket skal brukes til egen energiproduksjon. Stedsangivelsen i søknadsskjema fylles ut slik at kommunen enkelt finner tilbake til bestand og veltene i etterkant. Hensiktsmessige angivelser kan være bestandsnummer i skogbruksplanen eller kartreferanser, samt avmerking av veltene på vedlagt kart. Overgangsregler fra 2009 til 2010 Søknader frem til 1. april 2010, behandles etter 2009 regelverket. Alle søknader etter dette behandles etter det 5
nye regelverket. Det er datoen når søknaden leveres i kommunen som er avgjørende for om tiltaket skal behandles etter gammelt eller nytt regelverk. Søknad om tilskudd Ordningen er hjemlet i Forskrift om endring i forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket. Søknaden sendes, når drifta er gjennomført, til din hjemmekommune som innstiller til Fylkesmannen. Det er utarbeidet et eget søknadsskjema. Sortimentene som inngår i ordningen Førstegangstynning - heltre: Tynningsdrifter der man tar ut hele trær med greiner og topper, slik at man får fram energiråstoff som ellers ikke ville blitt utnyttet. Dersom trærne kappes eller grovkvistes sees det likevel på som heltredrift. Det samme gjelder dersom enkeltstokker tas ut til annet bruk enn energi, men volumet av disse inngår da ikke i tilskuddsgrunnlaget. Hogstavfall (GROT): Kan i tillegg til greiner og topper (GROT) være bult og andre trerester. Det kan også være virke som er skadet etter brann, storm, snøbrekk eller innsektsangrep. Tilskuddsatsene gjelder oppsamling og utkjøring til velteplass, og er de samme enten det kommer fra sluttavvirkning, tradisjonell førstegangstynning eller taubanedrifter. Ungskogpleie: Oppsamling og utkjøring av de forhåndsfelte trærne. Lauvskoghogst: Hogst, oppsamling og utkjøring av heltre fra lauvskog. Dersom trærne kappes eller buntvis grovkvistes sees det likevel på som heltredrift. Det samme gjelder dersom enkeltstokker tas ut til annet bruk enn energi, men volumet av disse inngår da ikke i tilskuddsgrunnlaget. Slik hogst er aktuell blant annet i lauvskog på Vestlandet og i Nord-Norge. Veikantrydding: Her inngår rydding av både skog- og landbruksveier. Krattknusing der virke blir liggende igjen er ikke tilskuddsberettiget. Kulturlandskapspleie: Hogst, oppsamling og utkjøring av heltre fra gjengroingsarealer og kanthogster. Dersom trærne kappes eller buntvis grovkvistes sees det likevel på som heltredrift. Det samme gjelder dersom enkeltstokker tas ut til annet bruk enn energi, men volumet av disse inngår da ikke i tilskuddsgrunnlaget. Førstegangstynning - rundvirke: Det er inntil videre åpnet for at det kan gis et tilskudd på 20 kr/fm 3 rundtømmer i tradisjonell førstegangstynning, der dette virke går til energiproduksjon. Miljøhensyn Det stilles vilkår om at det ved ryddearbeid er tatt tilbørlig hensyn til landskap, biologisk mangfold, friluftsliv og kulturverdier. Det betyr at det i skog skal tas hensyn til registrerte miljøkvaliteter, og at bestemmelser i bærekraftforskriften og andre verneforskrifter etterleves. I kulturlandskapet gjelder de samme restriksjoner som følger av vilkårene for å få produksjonstilskudd i jordbruket. 6
Bioenergiprogrammet(Innovasjon Norge) (Kilde: www.innovasjonnorge.no) Per Ove Væråmoen, innovasjon Norge Bioenergiprogrammet skal stimulere til økt bruk av fornybare energikilder. Programmet har to satsingsområder: Bioenergi i landbruket og flisproduksjon. Flisproduksjon er et nytt satsingsområde fra 2009. Bioenergiprogrammet har tidligere kun hatt som mål å stimulere bønder og skogeiere til å bruke mer fornybare energikilder. I 2009 er programmet blitt utvidet, og har også som mål å stimulere til flisproduksjon blant alle målgrupper innen bransjen. Nedenfor vil du finne mer informasjon om de to satsingsområdene bioenergi i landbruket og flisproduksjon. Bioenergi i landbruket Formålet med denne satsningsdelen er å stimulere jord- og skogbrukere til å produsere, bruke og levere bioenergi i form av brensel eller ferdig varme. I tillegg til å gi økt verdiskaping, skal det legges vekt på de ringvirkninger og den kompetanseeffekt programmet kan bidra til. Målgruppen til denne satsingsdelen er kun bønder og skogeiere. Programmet gir tilskudd innen følgende områder: Investeringsstøtte kan gis til anlegg bygd for varmesalg, gårdsvarmeanlegg, veksthus og biogass. Støtte til utrednings- og kompetansetiltak gis til følgende formål: Konsulenthjelp til forstudier, forprosjekter og utredninger, samt kompetanse og informasjonstiltak. Det gis inntil 35 prosent støtte til investering og 50 prosent utrednings- og kompetansetiltak Flisproduksjon Formålet med satsingen innen flisproduksjon er å bidra til økt kapasitet innen produksjon og markedstilgang på biobrensel i Norge. Målgruppen er alle innen denne bransjen. Programmet gir tilskudd innen følgende områder: Investeringsstøtte kan gis til opparbeidelse av tomt, lagertak, flistørker og nytt utstyr som flishoggere, klippeaggregat, helteaggregat og lignende. Det gis ikke støtte til transportutstyr, bil, container, traktor eller kjøp av tomt. Det gis inntil 25 prosent til investeringsstøtte. Det gis støtte til Utviklings- og kompetansetiltak som prosjekter, kurs og tiltak innen informasjon, opplæring, logistikkforbedring, utprøving av utstyr, målemetoder for energimengde og arbeidsmetoder for høsting og uttak av brensel og lignende. Det gis inntil 50 prosent støtte til utviklings- og kompetansetiltak. 7
8