TIL MIN BEDRE HALVDEL

TIL MIN BEDRE HALVDEL Jeg sitter her en søndagsmorgen, er nettopp kommet hjem fra ferie. Jeg kjeder meg. JEG går i 10. klasse på ungdomsskolen, er nettopp ferdig med å skrive kåseri og savner en å dele mine tanker med. Jeg tar gjerne en tur i fjellet, liker å stå på snowboard og ellers all annen sport. Det jeg misliker mest er folk som går i buekorps, og som forgjeves prøver å være morsomme. Min form for moro er heller en omgang yatzy. Kanskje blir det oss to som sitter på bussen og triller terninger... DU er glad i å lese, har ingen søsken, hjelper gjerne med lekser, og spiller for all del ikke i buekorps. Ellers er du som alle andre ungdommer nå til dags. Er du kanskje naboen min? Røyker du? Det er ingen hindring, vi skal alle dø allikevel, men er du stril kan det være du ligger i kisten før meg... Jeg søker en å dele artige kåserier med, og andre korhold, uavhengig av kjønn, må for lengst være ute av bildet. Jeg håper denne samlingen jeg sender ved vil være til glede og inspirasjon til deg om meg som skribent. Samlingen vil selvfølgelig være no manglende, ettersom ingen er perfekt. Håper på vennskap, eller mer... Bill.mrk: Hurpene 1

INNHOLD Til min bedre halvdel... 1 Innhold... 2 Å skrive på kommando... 3 Kåseri... 4 Å skrive et kåseri... 6 Om å være morsom... 7 Uflaks sa Severin Suveren... 8 Ferieliv... 9 En omgang Geni, kanskje??... 10 Fjällrävenfolket... 12 Geriatriske naboer og andre plagsomme folk... 14 Naboer... 15 Alltid like plagsomme...... 16 Buekorps, Bergens stolthet eller...... 18 Helt avhengig... 20 Buss... Feil! Bokmerke er ikke definert. Take a smoke now, and die later... 21 En tur i Nygårdsparken... 22 Stål i ben og armer... 23 Sport... 24 Fotball... 25 Sprø mix... 26 Ungdommen nå til dags, dere!!!... 27 Hurpene... 28 Søndager... 29 Homser og lesber... 30 2

Å SKRIVE PÅ KOMMANDO 3

Kåseri Magnus Hoff Kåseri en tekst der man tar ting på kornet. En tekst der man... føler det man skriver og sprudler av energi. Slik som for eksempel et kåseri om hunder, men det har jeg allerede skrevet... Ta Odd Børretzen som et eksempel: Katter, jeg har aldri likt ville katter! De set på deg iskaldt de har ingen sjel! Følelser! Men hva skjer da, når du blir tvunget til å skrive et kåseri? Tvunget til å sette ting som du ellers synes er ganske greie på en frekk spiss og harselere med noe du helst bare vil se slik som det er? Et kåseri skal ha et poeng. Det trenger ikke være et videre saklig poeng, men et poeng uansett. Poenget i det forrige kåseriet mitt var saklig; hunder bør drepes, men hvis du ikke har noe på hjertet blir det... tamt. Det blir bare masse følelser uten samlingspunkt eller sammenheng. Men man skal skyte inn ting, slik som Børretzens katter, som han for øvrig sammenligner med ungdom på Egertorvet de gjør ingen ting, de vil ingen ting i et forsøk på å snakke stygt om det Kongelige Norske Justisdepartement. Og dette skal SKAL dagens skoleelever gjøre på kommando! Et kåseri uten slike innskudd om hva du føler om ditt og datt blir igjen litt tamt. Og det skal være morsomt det står i leksikon! Et kåseri kan ikke være dårlig, det blir en hån mot sjangeren. Et kåseri utgir seg alltid for å ha et poeng og å fremstille dette på en litt spissfindig måte med gode bilder og hvis det er et kåseri på linje med et hjerte smerte - dikt virker det ikke. Poenget som gjerne heller ikke er så gjennomtenkt drukner i de dårlige bildene og metaforene fordi forfatteren ikke behersker en så avansert sjanger. Resultatet blir da som i et skikkelig kåseri; at leseren ler, men her av poenget. Masseproduserte tvangsfôrede skoleelever er ikke kjent for å produsere krem... Det ender opp med at noen i det minste av skoleelevene blir fortvilet og redde for å skrive for dårlige kåseri. Det er dette jeg prøver å si om tvangsskriving og særlig av kåseri; En usikker forfatter skal dundre løs på noe han/hun... ikke har så mye imot under tidspress. Slike kåseri er det best å bare drepe ved roten, ellers blir det som engelske kaker dårlig, men pent å se på med hensyn til lengde. Det burde ikke vært nødvendig å fjerne slike som Hernes. De burde aldri fått så mye makt som de har, og det er sånne som ham som har laget dette skolesystemet. Hernes representerte den skandinaviske misforståtte sosialismen. Sosialismen i utgangspunktet er som kommunismen; en snill tanke, men den virker ikke i praksis. Sosialisme er jo som kjent at alle 4

skal ha et likt utgangspunkt, og bare det likt utgangspunkt. Men i Arbeiderpartiets fine misforståtte sosialisme har de gått så langt som at alle skal ha like muligheter til ALT! For å si det som vår kjære Gudmund Hernes sa i sin tid: Hvis man har et hesteveddeløp, og alle hestene skal komme likt i mål, kan man ikke piske og dytte de syke og svake hestene, man må holde igjen de friske og raske! Dette har han sagt 1, og det er slik han har ødelagt skolesystemet. Tilbake til sosialismen : Hernes har her prøvd å forklare hvordan man kan gi alle likt utgangspunkt ved å forklare hvordan man får hester likt i mål??? Det virker kanskje logisk for Jagland, men når han da mener at alle selv om vi er forskjellige skal gjennom akkurat det samme, burde det forklare hvorfor skolesystemet og derfor også tvangsskrivingen er helt bak mål. Med denne sosialistiske grunntanken blir det til at man ikke får gjøre det man gløder for og man bør som sagt gløde for å skrive et kåseri og at alle må gjøre det samme samtidig. Hadde man kunnet utsette det til man hadde inspirasjon hadde det kanskje vært bedre.... Utsette... det hadde aldri gått bra... Forresten synes jeg tvangsskriving er greit... (men ikke AP) 1 Han har også gått tilbake på det, men det ser ikke så fint ut i denne sammenhengen... 5

Å skrive et kåseri Maria Antonette Mejia Etter en lang vinterferie fikk klassen min en oppgave om å skrive et kåseri. Jeg vet at halvparten av klassen ikke kan skrive et eller at de ikke en gang vet hva et kåseri dreier seg om. For meg er det veldig vanskelig. Det er vanskelig for meg å formulere setninger og skrive et kåseri når jeg ikke skjønner helt hva det er. Jeg har sittet langt ut på natten og skrevet og skrevet. Når jeg endelig tror at jeg får det til, ender det bare med at det blir en artikkel. Ja, det er litt stress på skolen av og til, til og med hjemme er det stress. Rydde huset, det skitne rotete rommet der det er like kaldt som å være på Nordpolen. Jeg får nesten ikke tid til leksene en gang. Jeg må sitte langt ut på natten for å gjøre lekser. Det er sikkert derfor posene under øynene henger langt nede som om noen drar og henger på dem. Jeg får det aldri til! HVORFOR? Det eneste jeg vet om kåseri er at det skal være humoristisk og ironisk, det skal ha uventede bilder, overdrivelse og innslag av muntlig språk. Hva er det de mener med uventede bilder og innslag av muntlige språk. Alt det andre skjønner jeg jo, men hvorfor ikke resten? Er jeg bare altfor dum til å skjønne det? Jeg har tenkt, og tenkt nøye om alle tekstene jeg har prøvd å skrive er kåserier. For hvis de er det, så må jeg jammen løpe bort til bosskontaineren og grave dem opp igjen. Ingen aner hvor vanskelig dette er for meg. Jeg gikk nettopp inn til min søster sitt rom for å spørre om hjelp, men hun nektet. Hun kastet meg bare ut av rommet fordi jeg maste visst for m ye. Å, drittkåseri! Drittdag! Drittrom! Er det ingen skjønner meg, kunne det bare vært en forfatter som kunne ha hjulpet meg med dette.hvem var den idioten som gadd å finne på den slags kjedelig sjanger. Jeg tror nesten at jeg må ta meg en alvorlig prat med ham eller henne. 6

Om å være morsom Margrethe Hærem Heid Jeg har sagt det før, og sier jeg det igjen : det er ingen spøk å være morsom, og når en attpåtil skal være nødt til å skrive det ned, går det for vidt. For humor, kjære venner, det er en alvorlig sak. Det lyder kanskje litt underlig, men slik er det altså. I alle fall er det en alvorlig sak å få andre til å le, og det vi ler av hadde kanskje ikke vært noe morsomt hvis vi hadde opplevd det selv. Hør nå bare her: I helgen leste jeg en meget morsom bok, som jeg holdt på å le meg fillete av. Bokens navn vil jeg ikke røpe, men jeg kan fortelle at hovedpersonen hette STOMPA, og det jeg satt og lo av var alle de uheldige episodene denne STOMPA hele tiden havnet i. Det var selvfølgelig kjempemoro å lese om dette, men ingen jeg kjenner ville frivillig sagt ja takk til å være i hovedpersonens sted. En annen ting er hvis du skal fortelle noe morsomt til noen andre, noe som du selv synes er veldig artig. Det er som det vittige taper seg ved gjenfortelling, og du finner ut at det ikke var så artig allikevel, fordi de som du henvender deg til tydeligvis ikke skjønner poenget, eller så synes de ikke det er noe morsomt i det hele tatt. Det hjelper å ha et komisk talent for gjenfortelling, men jeg har dessverre bare humoristisk sans. La meg likevel forsøke en vits: Hei, jeg heter Horn (pause) Det blåser jeg i Eller hva med en absurd en: Vet dere hva som er forskjellen på en ku? Begge forbena er like lange, særlig det høyre! Hva får vi forresten når vi blander en sau og en kenguru? En ulljumper! Dette gikk rimelig bra, men hvis jeg hadde glemt poenget hadde katastrofen vært et faktum. Hva får vi når vi blander en sau og en kenguru? En ullgenser! Temmelig miss, ikke sant! Den ulykkelige forteller føler at hun har dummet seg ut, og at hun blir utledd. Som vi alle vet er det noe helt annet å bli ledd av fordi en har vært uheldig, enn at vennene ler fordi en sier noe morsomt. - Enig? Sånn avslutningsvis kan jeg fortelle at komedien, som oppsto i Hellas for lenge siden, gikk ut på å gjøre narr av, eller drite ut folk for åpen scene. Tenk så morsomt det hadde vært hvis du hadde oppdaget at det var nettopp deg som var den utvalgte i et komisk teater?! 7

UFLAKS S ASEVERIN SUVEREN 8

Ferieliv Nikolaj Eikås Bjerck Ferier er noe du får innimellom alt arbeidet du har ellers, da må du slappe av istedetfor å arbeide.da kan du sette deg ned og sløve. Arbeid helt tilbake fra urtiden. Selv om de ikke hadde hva vi sosialt sett kaller jobber, så måtte også de streve med sitt. Hvis alle hadde vært eneboere, det sosiale ikke hadde vært oppfunnet og vi i tillegg til det at penger ikke hadde eksisitert, så hadde vi måttet arbeide for å overleve på naturens ressurser. Uansett - tilbake urtiden. De måtte jakte jakte for å få seg mat, eller samle frukt og grønnsaker. Vel-, frukt og grønnsaker var vel lite sannsynlig. Når de hadde fått has på et eller annet pelskledd dyr, måtte de flå dyret for å få noen klær på kroppen. Ikke minst å spise dyret må ha vært litt av en jobb, ihvertfallå pirke alle de rå kjøttrestene fra fra tennene. I dag har vi både jobber og skole. innemellom har vi det vi kaller ferier, i feriene slipper vi å jobbe og kan sløse vekk tiden på å slappe av og besøke venner. Vi kan bli sløve og få dårlig kondis: Istedetfor å jgøre godt hardt arbeid hele tiden. I feriene får du ingen fysisk eller mental trim, som følge av dette kommer du til å bli en grønnsak. Jobben kommer du ikke til å klare å gjøre fordi du kommer til å trenge en rullestol for å komme deg rundt omkring. Som følge av ferie kommer du til å miste jobben og må klare deg på sykepensjon. Hvem vet, hvis alle tok seg ferie så vil verden en dag bli styrt av store multi-selskaper. Hvem er det da som styrer multi-selskapene? Datamaskinene? Du er advart!!! 9

En omgang Geni, kanskje?? Herdis Rosland Eide Det finnes et folkeslag som er ukjent for de fleste, men som jeg personlig har vært mye borti, litt for mye etter min mening. Det er disse folkene som inviterer deg på middagsbesøk, og bare middag...trodde du. Men neida, når middagen er ferdig, dere er ferdig med å drikke kaffe, og du er så mett at du blir med på alt bare du får sitte i ro, -DA sniker de seg innpå deg og spør med sukkersøt stemme: - Vi skal ikke ta et aldri så lite spill da? Da burde varsellampene lyse inni hodet ditt. Desverre er det ikke alle som er klar over hva et "uskyldig" lite brettspill med disse folkene kan føre til. Denne kvelden har de nemlig planlagt i flere uker, de har ligget i hardtrening, bare for at de skal vinne. - Greit tenker du, det er vel ikke så farlig å være opptatt av å vinne? Men der tar du feil, det kommer nemlig mer... De har invitert deg på kort varsel i tilfelle du allerede er en av dem, slik at du ikke får tid til å øve på forhånd. De har overforet deg med all slags mat (- Du vil vel ha mer, dere må bare spise), helt til du ikke klarer å motstå presset lenger. Det er jo ikke farlig å tape, tenker du, men der tar du feil igjen: hvis du taper, vil du få høre det resten av livet ditt, helt til det en dag sier klikk i hodet ditt, og du begynner å trene på spill som Fantasi, Geni, og Trivial Pursuit, for så å invitere dem på middagsbesøk, på kort varsel selvfølgelig... Dere spiser middag, og du spør om de ikke skal ha mer mat, de takker pent nei, fordi de aner hva som kommer etterpå. Dere drikker kaffe og spiser kake, spenningen ligger hele tiden i luften. Og akkurat i det de reiser seg for å gå hjem, kommer du med ordene som alle har ventet på: En omgang Geni, kansje?? De strekker på armene, gjesper, og sier at -Ånei, det er nok umulig, vi må tidlig opp i morgen. -Men det er jo søndag i morgen! Sier du, mens du hører en rå og ondskapsfull latter inni hodet ditt som du aldri har hørt før. -Åja! Det hadde vi glemt! Utbryter de med skjelvende stemme, og du har dem i din hule hånd. Når dere har spilt dere gjennom alle spillene som er i hylla, og du har vunnet alle, går det opp for deg: Du er blitt en av dem! Men da er det for sent. Det eneste du kan gjøre da er å øve videre, helt til du oppdager at alle dine venner og slektninger unngår deg og sier nei til alle middagsinvitasjonene de får av deg. Eller ta en lang ferie og reise langt bort til et land der de ikke har brettspill, der gresset er grønt, og himmelen blå, og et land der ordet Ludo er et banneord...kort sagt, et lykkelig land. MEN det finnes et våpen: YATZY, et spill de ikke kan trene på på forhånd, fordi det er tilfeldig hvor mange seksere du får. Du må bruke Yatzy som et våpen mot dem. Du må alltid 10

foreslå Yatzy isteden for Ludo. Du må spille Yatzy til du spyr. Men du må aldri, jeg gjentar aldri, bli så lei av Yatzy at du foreslår en omgang Ludo. Da er løpet kjørt. Tiden da du er mest sårbar for å bli en av dem er påskeferien, eller hvilken som helst annen ferie der du er på en hytte langt fra sivilisasjon (eller hjelp om du vil..). Kanskje du er høyt oppe på et fjell, og når kvelden kommer, og du er ferdig med dagens skitur med appelsiner og kvikklunsj, kommer de. De foreslår Geni, du foreslår Yatzy, de blir en smule irritert, men spiller Yatzy et par ganger, til de blir trøtte og legger seg... Da er du reddet for den kvelden, men neste kveld er de lei av Yatzy og foreslår Fantasi... Da kan du ingenting gjøre. Da nytter det ikke å skrike, ingen vil høre deg... 11

Fjällrävenfolket Nadina Bouhlou I våre dager blir det lettere og lettere å forflytte seg til den varmere delen av kloden. Både Wing og Apollo lokker med fristende tilbud til turistkoloniene. Kreta, Rhodos, Korfu, hvor som helst bare der er hvit sand, blått hav og oljete, kreftrøde kropper på stranden. I feriene er strendene stappfulle av nordiske smil, spesielt i påsken. De fleste nordmenn ville nok heller hatt strender, sol og saltvann i stedet for slaps, snø og glatte veibaner. Men tro det eller ei, det finnes folk som tilber den dagen de må ta på seg en ekstra ullgenser og kjenner at bilen sklir litt ekstra når de kjører. Selvfølgelig, for mye sol kan gi kreft, og for mye Ibiza kan gi både det ene og det andre. Men det som verre er er det å bli igjen i Norge! Det gjelder å komme seg ut av landet før Fjällrävenfolket dukker opp. Når påsken kommer springer de frem som knopper på trærne. Noen mennesker gleder seg uendelig til påsken, då får de den norske fjellheimen helt for seg selv. Disse menneskene er nordmenn som hver påske har sxixen og kvikklunskjen ferdigpakket i den hellige fjällrävensekken som har gått i arv i generasjoner. Alle har én eller flere av denne arten mennesker i sin familie eller nærmeste omgangskrets, og man skal sky dem som pesten! De har egne foreninger der de dyrker sin lidenskap. Fjällrävenfolket har ett oppdrag de må fullføre; det er å lokke uskyldige sofasittere med seg ut i fjellet. Denne grusomme tradisjonen må de føre videre, og du merker ikke at du er fanget før det er for sent. Jeg kjenner disse menneskenes metoder, men allikevel har jeg blitt lurt i snøen opp til flere ganger. Det er dagen før påskeferien begynner, og du lengter etter å sove lenge om morgenen, la oppvasken stå, og lese påskekrim til alle de gule påskelysene er brent ned. I akkurat dette velsignete øyeblikket ringer telefonen. I det samme du løfter opp røret angrer du det er en av dem. De har nettop pusset opp hytten sin på Finse. Forbannet være Byggmakker og maling som tåler allslags vær! Lovet være halvfeite 50-åringer på Ibiza, og rynkete, hummerfargete damer med hengepupper i baren på Kreta. Styggemannen ta de som ikke kan gå på ski alene! Dette skal jeg klare, tenker du, det er tross alt bare en helg. I den andre enden en med en stemme så sleip som usmurte ski: Du behøver jo ikke å være med på ski, du kan ligge utenfor og sole deg, det blir kjempekoselig, så tar vi med litt spill og sånn... Før du har rukket å protestere svarer perserstemmen ja for deg og legger ondskapsfullt på røret. Nok en naiv 12

bytulling er lokket ut i turterrenget. Tappert prøver du å se lyst på det. Du pakker ned sko du vet du blir klam i, for små solbriller som du får blemmer bak ørene av, og ullgensere som klør på lik linje med myggene i Tønsberg. Turen til Finse går egentlig bra, hvis man ser bort fra den spysyke treåringen som nettopp hadde lært seg 52 vers av en nokså ensformig sang. For ikke å snakke om den forvirrete kartleseren, og den litt vel muntre sjåføren. Snart er det over, håper du, men dine håp er forgjeves. Snøen ligger som et hvitt teppe over den norske fjellheimen. Hjertet banker hos fjällrävenfolket, og du føler deg som sist du fikk baksmell på skatten. Når du etter en åttetimers tur rundt fjellet, dalen eller sognet om du vil, kommer tilbake til hytten, kunne det vært godt med en kopp kakao, men den gang ei. Det er noe helt annet som skal gjøres først, og det kan kanskje være litt skremmende. Men frykt ikke, flere har opplevd dette før, og det finnes en utvei. Når du kommer inn i hytten og ser at hele familien sakte, men sikkert tar av seg både ullsokker, nikkers og de lange Dovreunderbuksene, betyr det bare én ting nakenbading i snøen! Dette er en rituell handling som fjällrävenfolket utfører, gjerne under fullmånen. Du har bare én ting å gjøre; LØP! La swix være swix, og Dovre være Dovre. Ta beina på nakken og spring som du aldri har sprunget før! Snu deg ikke tilbake et sekund! Hvis de innhenter deg, er det for sent. Da hjelper det ikke å rope om hjelp, det vil bare utløse snøskred, og du blir begravd for godt. Ingen vil noen gang få vite om din skjebne blant fjällrävenfolket... 13

GERIATRISKE NABOER OG ANDRE PLAGSOMME FOLK 14

Naboer Naveenan Poologanathan Jeg bor i et nabolag der det bor bare gamlinger. De er ikke akkurat kule å ha som naboer. De er hissige, sure og irriterende. Nå skal dere få høre en av grunnene til at jeg ikke liker dem. Her er noen av MANGE grunner: Det kan hende at jeg har lyst til å gå ut og spille med ballen min. Jeg sparker ballen veldig rolig mot veggen, men det dundrer når ballen treffer veggen. Da kommer en av de gamle naboene ut og sier at jeg lager så mye bråk når jeg spiller at jeg burde gå bort på en fotballbane. Det kunne jeg ha gjort, men den ligger jo nesten en mil fra meg. Jeg prøver å forklare ham dette, men da sier han at det er seint og at det er flere mennesker som prøver å sove. Prøver å sove!!!! Det er ingen som prøver å sove klokken 6 om kvelden. Det er sikkert bare spebarn som sover på denne tiden. Denne mannen er sinnssyk. Dette mener jeg. Han burde bli innlagt på et gamlehjem. Det er farlig for ham å bo alene. Når jeg våkner om morgenen, hender det at jeg vil høre på litt høy musikk. Det rister litt i veggen, men det går sikkert bra, fordi det er ikke så høyt. Det var en gang jeg hørte på musikk. Akkurat da ringte det på døren. Jeg gikk ned for å se hvem det var. Det var en av naboene. Han mente at jeg spilte så høyt at bildene på veggen hans holdt på å falle ned. Jeg sa greit, men jeg gadd ikke å ta ned volumet. Telefonen ringte. Gjett to ganger hvem det var? Det var den andre naboen, han på motsatt side. Han mente at jeg spilte musikken for høyt, og at han ikke kunne høre hva de sa på nyhetene på TV. Hvem ser på nyhetene klokken 11 om morgenen? Er han helt idiot i hodet? Jeg ble så sint at jeg sa at han kunne ringe og si til meg at jeg spiller for høyt, når veggen mellom oss har rast sammen. Som dere skjønner er jeg helt uskyldig i dette. Det er bare de gamlingene som gjør meg gal. Jeg er en ungdom som er i utvikling, men de gamlingene ødelegger alt for meg. Er det noen som kan hjelpe meg med et sted å bo. Helst ikke i nærheten av noen som er over 50. 15

Alltid like plagsomme... Anja Berle Kan jeg være så snill å få låne det nye skjørtet ditt, Anja. Pllleeeeeaaaaassseee... Dette her er en dessverre alt for mye brukt setning hjemme hos meg. Nesten hver eneste dag maser mine kjære småsøsken om det ene eller det andre, og det går aldri en dag uten en eneste søskenkrangel. Til slutt ender det selvfølgelig med at Mamma kommer og vil prøve å ordne opp, men det er heller sjelden at det lykkes. Det ender som oftest med at jeg får skylden, og at mine alltid så greie søsken får det de vil ha. Jeg bare elsker det å bli vekket alt for tidlig en lørdags morgen på grunn av at lillesøstrene mine vil noe av meg. Som oftest når noe sånt skjer, så prøver jeg med mine søvnige øyne å få et fulltreffer ved å hive noe mot dem, men ikke tro at det stopper dem i å mase noe mere. Når de først har fått meg våken, så gjør de alt de kan for at jeg ikke skal kunne sige inn i de søte drømmene jeg så brått ble revet i fra. Men dette er heldigvis ikke den eneste vekkemåten deres, det beste jeg vet er når jeg om morgenen våkner til dundrende Spice Girls musikk, eller Doctor Bombay for den saks skyld. Bare en ting har jeg enda mere kjær enn den liksom kjempegode musikken, det er selvfølgelig den f... vekkerklokken. Men tilbake til musikksmaken deres. Det får da være måte på hva nåtidens ungdommer bruker alle sine penger på, at de ikke kan finne noe enda mere originalt enn de mest fløte-søte gruppene på musikkmarkedet. Dessuten for dem holder det ikke med bare musikken deres, nei da, i tillegg vil de også ha plakater. Da spør de meg ut om de kan få de aldeles nydelige Backstreet Boys plakatene mine, som ser ut som de er fra 80-tallet!!!!!! Ekstra glad blir jeg jo selvfølgelig når de hører på telefonsamtalene mine i andre enden. Det verste er jo det at jeg ikke merker det før neste dag på skolen, når jeg med glede går forbi den kjempekuuuule gjengen til min søster. Da får jeg høre noen små antydninger om at de snakker om det jeg dagen i forveien snakket i telefonen om. Jeg som alltid tenker så godt om søsknene mine tenker jo også denne gangen at dette bare kan være en av de få rampestrekene gjør mot meg. Som oftest tar jeg det helt med ro i øyeblikket, men utover dagen så vokser tordenværet kraftigere og kraftigere i hodet mitt. Når jeg så kommer hjem, braker det løs, og du skal tro at de da trenger baderinger for ikke å drukne. Jeg blir faktisk fascinert over de så kreative små hodene deres. At de aldri gjør de 16

samme koselige rampestrekene mot meg. Jeg ser frem til den dagen hvor jeg for en gangs skyld vil kunne ta dem på fersken, men jeg tror det vil nok bli noen år til, men da vil de kanskje være så store at de ikke holder på slik lenger. Jeg kan ikke finne det ut, men det jeg vet er at selv om jeg noen ganger hater dem av hele mitt hjerte, så er dagene uten dem passe kjedelige. Ingen er der jeg kan slenge ekle kommentarer til og heller ingen som vil nappe de nyeste klærne ut av Fortvilet skapet mitt... De er faktisk en del av hverdagen min, sant som det er!! 17

Buekorps, Bergens stolthet eller... Christoffer Matre Buekorps er Bergens stolthet, tror vi. Men jeg er av en litt annen mening. Ikke det at jeg ikke liker buekorps, jeg elsker å bli vekket av små snylteunger hver søndags morgen fordi de skal ut å mosjonere. Jeg mener, de kan da gå andre steder og tromme helvetes melodiene sine et annet sted enn midt i Markeveien. Ute i verden er det krig nesten uavbrutt, og vi sender milliarder av kroner til u- hjelp årlig, men vi skjenker ikke en tanke til den militariseringen som skjer i Bergen. Små barn helt ned i 5 års alderen marsjerer rundt i gatene ledet av en voksen person som de av naturlige grunner ser opp til. Og vi klager over at det er krig i verden. Buekorpsene (ja, det er faktisk flere av dem) finnes med forskjellige navn og alltingen, vi har for eksempel Dræggen, Nordnes også Skansen, og alle sammen går i stygge svarte drakter, etter hverandre på 17. mai og andre høytidsdager. Og det er dette med 17. mai som uroer meg. På Norges nasjonaldag går det små barn rundt i gatene, kledd i svart, med en jeg er bedre enn alle andre -innstilling og deljer på små djevelinstrumenter som de kaller trommer. Hvis ikke dette er nazistiske tendenser, så vet ikke jeg, jeg mener, jeg har aldri sett en neger eller en annen slags innvandrer som går i buekorps. Ikke bare er de noen mininazister, men de skal pina meg holde på å krige med hverandre også. Det har heldigvis ikke kommet så langt at de skyter på hverandre, men det de gjør er no nesten like gale. Jeg har med forakt oversett en slik seanse; det ene korpset står på den ene siden og det andre på den andre siden av for eksempl en fjord eller en stor plass. Og så er det om å gjøre å tromme høyest, høres ikke det bra kørka ut, eller. Som sagt tidligere sender Norge milliarder med kroner til fredsforskning i Midt Østen og andre steder på kloden, og det blir jo ikke billig hvis de må betale for skader på nabolagene bare fordi at to buekorpsere har begynt å videreføre krigføringen sin fra stein og vannbomber til litt mer moderne og kanskje en smule mer destruktive midler. Og nå har disse likestillingsfeministene begynt med jentebuekorps, og det forverrer situasjonen radikalt. Som alle vet har jo alle jenter en relativt kort lunte og det er jo ikke noe verre i seg selv, men som også alle med seksualundervisning på skolen vet, har alle jenter (forhåpentligvis) i en viss alder noe som heter veldig pent perioden. Tenk dere 47 bra hissige jenter med en god ovnstemperatur i topplokket løpende rundt på 17. mai med sabler og andre tenkelige våpen. 18

Og så kommer spørsmålet: Vil vi ha den trusselen buekorpsene utgjør, vil vi ha små barn med nazistiske tendenser og en trang til å krige og som i tillegg er lært opp til å hate andre mennesker fra andre steder i byen. For små barn på 5 år er jo Bergen hele verden, når de kriger, kriger de med resten av verden. Men hva skjer når de blir voksne og ser resten av verden, hvorfor ikke krige med den også. Så pass opp for fenomenet buekorps. Kanskje er det en liten Mussolini i nabohuset. 19

HELT AVHENGIG 20

Take a smoke now, and die later Miriam Jellestad Høvik og Nina Nguyen Hm, hva gjør ikke folk for å være kul nå til dags? Og det er ingen som mener at de overdriver, når de setter livet på spill for å ta seg en røyk, for det er det de gjør, eller? Men alle synes jo det ser såååå kult og voksent ut at ungdommen går rundt med en sneip i kjeften. Nei, det er jo sant, du dør ikke med en gang! Du har alle fordelene først, for eksempel røykehoste, røykeånde, gule fingre og... ja, kondisen din, eller det som er igjen av den når du har røykt en stund. Men du har jo de som synes det er kult å bruke 20 minutter på å løpe 60-meteren. Det er jo alltid delte meninger. Og hva med de behageligste abstinenser som alltid kicker inn på de rette tidspunktene, det er jo en god følelse, tro meg! Det kribler i kroppen, du får problemer med pusten og pulsen, og hjertet løper fra deg, men det er jo fortsatt en god følelse! En av de positive tingene for jenter som røyker er at hvis de har interesse av å se ut som en mann, med skjeggstubber og mannlige hormoner, har de gode sjanser til det. Hipp-hurra... mørkere stemme får de og... Men kanskje forskerne tar feil, like always... Hm, så poenget er at røyking er kult, -hvis du er mann, eller vil bli det. Å betale 30 elller 60 kroner pakken for å bli dødssyk, elller change fra kvinne til mann, er en liten pris, hvis det er det største ønsket i livet ditt. For hva skal du med pengene du kunne spart, hvis du ikke røykte? Livet er jo gratis, og hvis vi dør av røyken gjør ikke det noe særlig, for dø skal vi alle, uansett. Nei, livet er vel tøft nok, om ikke de skal nekte oss å røyke. So, lets take a smoke now, be cool, and die later! 21

En tur i Nygårdsparken Miriam Jellestad Høvik og Nina Nguyen Hva er det med såpeopera som tiltrekker så sykt mange seere? Som gjør at folk sitter klistret fast til TVen og som regel må skrapes av, etter en dagens dose? Vel, hovedingrediensene er få, vi har intriger, drama, og ikke minst, men viktigst: pene babes og hunks fra Hollywood, de er tross alt uunnværlige... Reglene for handlingen i disse seriene er enkel: de finnes ikke! Regler, hva er det? er produsentenes mest brukte spørsmål. I løpet av en episode kan alt skje, og da mener vi absolutt ALT. Eksempel på en vanlig episode: Helten dør, heltinnen blir gift, et par skyskrapere blir sprengt, helten var ikke død likevel, men våkner opp av koma somewhere, mens et helt annet sted dreper heltinnen sin bigamistiske husbond, til slutt møtes helten og heltinnen og de lever lykkelige i sine dager... eller? Fins det grenser mellom vår antatte virkelighet og en manusforfatters fantasi? Mer enn vi opplever i løpet av hele vårt liv, fra begynnelse til slutt, kan komme rullende over skjermen i løpet av en halv time. Man kan lure på om det er grunnen til at disse seriene trekker til seg mennesker, som fluer til søtsaker, aliens til rommet... Er vårt eget liv for kjedelig? Ensformig? Har du følgt med på noen serier en stund, har det samme virkning som et narkotium, om du må rane, være voldelig, eller gjøre innbrudd, så skal du ha dagens dose. Vi sier/påstår ikke at ALLE blir slik, bare enkelte. Om noen år slenger såpe-selgerne rundt i Nygårdsparken. En typisk selger-samtale: - Hvor mye for Hotel Cæsar? - 100 spenn for 30 minutter. - 7 søstre da? - Tja, bergensbrygget dritt...50kr, 30 minutter. - Okay, en dose 7 søstre. Er det slik vi vil samfunnet vårt skal bli? Niks, NRK- påbud og Dagsrevyen, det krever vi, for samfunnets skyld... Men nå må vi løpe, ellers rekker vi ikke siste episode av Glamour, og nå skal Macy prøve å ødelegge for eksmannen, Thorne, som har funnet seg en ny dame, og... 22