Markedsundersøkelse: barrierer og muligheter innen byggsektoren for å ta i bruk solenergi i Norge

RAPPORT Markedsundersøkelse: barrierer og muligheter innen byggsektoren for å ta i bruk solenergi i Norge OPPDRAGSGIVER Kunnskapsbyen Lillestrøm - OREEC - klyngen EMNE DATO / REVISJON: 4. november 2014 / 02 DOKUMENTKODE: 126303-RIEn-RAP-01

Denne rapporten er utarbeidet av Multiconsult i egen regi eller på oppdrag fra kunde. Kundens rettigheter til rapporten er regulert i oppdragsavtalen. Tredjepart har ikke rett til å anvende rapporten eller deler av denne uten Multiconsults skriftlige samtykke. Multiconsult har intet ansvar dersom rapporten eller deler av denne brukes til andre formål, på annen måte eller av andre enn det Multiconsult skriftlig har avtalt eller samtykket til. Deler av rapportens innhold er i tillegg beskyttet av opphavsrett. Kopiering, distribusjon, endring, bearbeidelse eller annen bruk av rapporten kan ikke skje uten avtale med Multiconsult eller eventuell annen opphavsrettshaver. 126303-RIEn-RAP-01 4. november 2014 / 02 Side 2 av 21

RAPPORT OPPDRAG Markedsundersøkelse: barrierer og muligheter innen byggsektoren DOKUMENTKODE EMNE TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Kunnskapsbyen Lillestrøm - OREEC - klyngen OPPDRAGSLEDER 126303-RIEn-RAP-01 Bjørn Thorud KONTAKTPERSON Trine Kopstad Berentsen UTARBEIDET AV Stanislas Merlet Christopher Ruud SAMMENDRAG Denne rapporten er en del av klyngens strategiske arbeid for 2014. Formålet med spørreundersøkelsen er å kartlegge aktørenes erfaring med solenergi, samt hva det er som kjennetegner vellykkede solenergiprosjekter. De største barrierene skal også identifiseres, slik at klyngen kan fortsette sitt arbeid mer målrettet. De forhåndsdefinerte barrierene kan i hovedsak inndeles i to hovedkategorier: 1. Mangel på kunnskap (i Norge generelt og i bedriftene) 2. For høy investeringskostnad (behov for investeringsstøtte). Det anbefales derfor at man jobber for å få etablert et støttesystem for bruk av solenergi i Norge. Samtidig er det viktig at det jobbes videre med å spre kompetanse om bruk av solenergi, slik at flere aktører blir oppmerksom på denne muligheten. Det anbefales at fokuset innen kompetansespredning legges på et praktisk nivå, ettersom det er denne delen av kompetansen som i størst grad mangler hos intervjuobjektene. I løpet av undersøkelsen opplevde Multiconsult stort engasjement og velvilje blant de fleste forespurte aktørene. 02 04.11.14 Kommentarer NMBU STAM BT LPT 01 03.11.14 Kommentarer Norsk forening STAM BT LPT 00 29.09.14 CHHR - STAM BT - VL LPT REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Nedre Skøyen vei 2 Postboks 265 Skøyen, 0213 Oslo Tlf 21 58 50 00 NO 910 253 158 MVA

INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Bakgrunn og formål... 5 2 Metode og fremgangsmåte... 6 2.1 Aktører... 6 2.2 Rangering av barrierer... 7 2.3 Individuelle intervjuer... 8 2.4 Bearbeidelse og analyse av resultater... 9 3 Resultater... 9 3.1 Erfaring... 9 3.2 Kunnskap... 11 3.2.1 Teknologi... 12 3.2.2 Økonomi... 12 3.2.3 Kilder... 12 3.3 Barrierer... 12 3.3.1 Rangering av forhåndsdefinerte barrierer... 12 3.3.2 De viktigste barrierene... 15 3.4 Suksessfaktorer... 17 4 Diskusjon... 18 4.1 Erfaring og kunnskap... 18 4.2 Barrierer og suksessfaktorer... 19 4.3 Usikkerhet... 19 4.4 Anbefalinger og veien videre... 20 Vedlegg... 21 126303-RIEn-RAP-01 4. november 2014 / 02 Side 4 av 21

Bakgrunn og formål 1 Bakgrunn og formål klyngen er et prosjekt der formålet er å skape et nettverk for bedrifter med interesse for solenergi, og der en ser Norge som et mulig marked for økt bruk av solenergi. Dette gjøres gjennom møteplasser og samarbeid i prosjekter. klyngen er finansiert av Akershus Fylkeskommune i Handlingsprogrammet for 2014, og ledes av OREEC (Oslo Renewable Energy and Environement Cluster) sammen med IFE (Institutt for energiteknikk). OREEC har prosjektlederansvaret mens IFE har det faglige ansvaret. Styringsgruppen består av OREEC v/ Kunnskapsbyen Lillestrøm (Trine Kopstad Berentsen), Institutt for Energiteknikk (Sean Erik Foss), Multiconsult (Bjørn Thorud og Stanislas Merlet), Norsk forening (Åse Lekang Sørensen), Norges miljø- og biovitenskapelige universitet - NMBU (Espen Olsen), Kjeller Vindteknikk (Øyvind Byrkjedal) og Link Arkitektur (Mikael Gruner). klyngen startet opp i 2013, og siden er det gjennomført tre workshops og en årskonferanse. Man pekte tidlig på to barrierer som førte til følgende to prosjekter i 2013: Kartlegging av utdanningstilbud innen solenergi Forstudie (desember 2013), Norsk solenergiforening Resource mapping of solar energy An overview of available data in Norway (desember 2013), Kjeller Vindteknikk Rapportene kan man laste ned på klyngens nettside: http://www.oreec.no/sideu.php?tittel=projects&u=solar%20energy%20network Foreliggende rapport omhandler en markedsundersøkelse om barrierer og muligheter innen byggsektoren for å ta i bruk solenergi, og er en del av klyngens strategiske arbeid for 2014. Markedsundersøkelsen fokuserer på eiendomsutviklere og byggherrer, både privat og offentlig. Det var ønskelig å intervjue ulike selskaper som jobber med ulike typer bygninger (enebolig, bolighus, næringsbygg, industri, osv.). Formålet med spørreundersøkelsen var å kartlegge aktørenes erfaring med solenergi, samt hva det er som kjennetegner vellykkede solenergiprosjekter. De største barrierene skal også identifiseres slik at klyngen kan fortsette sitt arbeid mer målrettet. Rapporten blir publisert offentlig slik at den kan bidra til diskusjon om utviklingen av solenergi i Norge. Til tross for betydelig usikkerhet og det faktum at en del viktige poenger kan være utelatt, bør denne studien gi en god pekepinn på kunnskaps- og erfaringsnivået blant et representativt utvalg av de største aktørene i norsk bygg- og eiendomsbransje. Undersøkelsen gir også en klar indikasjon på hva sektoren selv anser som de viktigste barrierene til større utnyttelse av solenergi i norske bygg, samt suksessfaktorene i å overkomme disse. I løpet av undersøkelsen opplevde Multiconsult stort engasjement og velvilje blant de fleste forespurte aktørene. 126303-RIEn-RAP-01 4. november 2014 / 02 Side 5 av 21

Metode og fremgangsmåte 2 Metode og fremgangsmåte Denne undersøkelsen har til hensikt å kartlegge og vurdere viktigheten av ulike barrierer og muligheter for økt bruk av bygningsbasert solenergi i Norge. Arbeidet har i hovedsak bestått av å utarbeide format og innhold for selve undersøkelsen, kontakt med et gjennomtenkt utvalg aktører i norsk byggsektor og til slutt bearbeidelse av resultatene. Intervjuene kan deles i to hoveddeler: Et individuelt intervju hvor aktørene får fortelle om sine erfaringer (kvalitative og kvantitative) med solenergi. Avhengig av erfaringsnivå kan de selv påpeke hva de har opplevd som barrierer/muligheter. Målet er å fange opp alle erfaringer, også de vi ikke har forutsett. Aktørenes generelle kunnskap og hvor den kommer fra søkes også kartlagt som en egen del av intervjuet. Et sett med forhåndsutplukkede barrierer (basert på tidligere undersøkelser, kunnskap og erfaringer) listes opp, og aktørene bes om å rangere hver av disse på en poengskala, etter eget skjønn. Målet er å indikere hva aktørene selv opplever som de største barrierene til utbygging av solenergi-anlegg. 2.1 Aktører For å fange opp og kartlegge barrierer og muligheter for økt utbygging av bygningsbasert solenergi i Norge, er et bredt utvalg av aktører i norsk byggenæring spurt (tabell 1). Med dette menes her aktører som er kommersielt involvert i nybygg eller renoveringsprosjekter i alle størrelser, fra eneboliger til større boligkomplekser og næringsbygg. Et viktig moment har vært å intervjue aktører fra ulike segmenter av byggsektoren, herunder i hovedsak byggherre, eiendomsforvalter, entreprenør og rådgiver. Aktører i de ulike segmentene kan oppleve svært ulike problemstillinger og aspekter ved integrering av solceller og solfangere i nye eller eksisterende bygg, og en bred tilnærming mot disse er viktig for å fange opp muligheter og barrierer fra ulike perspektiver. 126303-RIEn-RAP-01 4. november 2014 / 02 Side 6 av 21

Metode og fremgangsmåte Selskap / organisasjon AF Gruppen BKK Produksjon Block Watne Bunde Gruppen Dark Arkitekter Forsvarsbygg Husbanken InPartner KLP Eiendom Type Eiendomsutvikling, bygging Nettleier Bygging Eiendomsutvikling Arkitekter Offentlig, eiendomsutvikling, bygging Boligpolitikk Innovasjon Eiendomsutvikling Norwegian Property (NPRO) Eiendomsutvikling Norgesgruppen OBOS Omsorgsbygg Oslo KF Skanska Snøhetta Statsbygg Stormberg* Undervisningsbygg Oslo KF Veidekke ÅF Consult Handelshus Eiendomsutvikling, boligbyggelag Kommunalt foretak, eiendomsutvikling, bygging Entreprenør Arkitekter Statlig, eiendomsutvikling, bygging Klær Bygging Eiendomsutvikling Rådgiver Tabell 1: aktører *: Steinar J. Olsen, daglig leder av Stormberg (sports- og turtøy) har gjennom mediene gitt uttrykk for viktigheten av å ta samfunnsansvar. Som en klimaløsning har han presentert bruk av solceller i Norge (Finansavisen «sol på taket» 06.06.2014, Teknisk Ukeblad «næringsparker er bedre egnet for solkraft enn naturparker» 03.06.2014). Selv om selskapet ikke er del av det som defineres som «byggenæringen», er Stormberg her tatt med som en representant for klimabevisste industriaktører. 2.2 Rangering av barrierer Som et grunnlag for øvrig diskusjon, ble det utarbeidet en elektronisk undersøkelse for å identifisere noen av de mest sentrale barrierene slik norsk byggenæring oppfatter det i dag. Her ble samtlige av de intervjuede aktørene bedt om å rangere 10 forhåndsdefinerte barrierer på en skala fra 1-5. Skjemaet med alle barrierene finnes i vedlegg 1. De forhåndsdefinerte barrierene var plukket ut og 126303-RIEn-RAP-01 4. november 2014 / 02 Side 7 av 21

Metode og fremgangsmåte formulert basert på det man typisk tror eller forventer at er viktige barrierer ut fra blant annet tidligere erfaringer, etablerte holdninger og eksisterende litteratur. Gjennom å rangere disse ønsket vi å se i hvilken grad bransjen anser disse etablerte eller ofte uttalte barrierene som reelle, samt hvilke av disse som oppfattes som mest kritiske. Utfallet av rangeringen er presentert grafisk i kapittel 3.3. 2.3 Individuelle intervjuer I hvilken grad de forespurte aktørene har erfaring med, kunnskap om, eller bevissthet rundt solenergi varierer sterkt. Derfor er det for intervjuene med de respektive representanter lagt vekt på å ha en felles, bred intervjustruktur som favner bredt, samtidig som den trinnvis kan tilpasses den enkelte aktør ut fra erfarings- og kunnskapsnivå. På denne måten kan man stille individuelt tilpassede spørsmål for å avdekke muligheter og barrierer som de ulike aktørene ser, samtidig som man tjener det overordnede formålet med å kartlegge og gradere samtlige av disse problemstillingene. Den overordnede intervjustrukturen er illustrert i figur 1. Et felles intervjuskjema ble benyttet som rettesnor ved samtlige intervjuer. Dette ble utformet i en relativt generell og overordnet form for å unngå «å lede» aktørene og for å sikre at alle momenter ble fanget opp. Intervjueren sørget for kvalitativt å tilpasse og utfylle skjemaet ved hver enkelt samtale. Intervjuobjekt(er) hos aktørene ble plukket ut gjennom å finne ut hvem innenfor foretakene som har best oversikt over foretakets aktiviteter, erfaringer eller tilnærminger innenfor solenergi. 126303-RIEn-RAP-01 4. november 2014 / 02 Side 8 av 21

Resultater 2.4 Bearbeidelse og analyse av resultater Figur 1: Overordnet intervjustruktur Informasjonen fra denne markedsundersøkelsen er samlet i kombinasjon av en kvantitativ og en kvalitativ del. Den kvantitative delen er resultatene fra rangeringen av de forhåndsdefinerte barrierene, samt enkel statistikk fra den øvrige spørreundersøkelsen, som f.eks. «5 av de 15 spurte har prosjekterfaring med solenergi». I den kvalitative delen presenteres og diskuteres de mange poengene som er fanget opp gjennom intervjuene. Her forsøkes det også å si noe om omfang og viktighet av de ulike barrierene og mulighetene som er identifisert. 3 Resultater 3.1 Erfaring En relativt stor andel av de forespurte aktørene har litt erfaring med solenergi. Store solkraftprosjekter som ble byget i fjor eller som utvikles nå (som Powerhouse Kjørbo, Fornebu kjøpesenter, Asko Vestby, Økern sykehjem, Evenstad, osv.) involverer flere forskjellige aktører innen byggenæringen. Figur 2 viser at 55 % av de forespurte aktørene har erfaring med solceller men at 25 % har erfaring med solfangere. 126303-RIEn-RAP-01 4. november 2014 / 02 Side 9 av 21

Resultater 15 % 35 % Begge solceller og solfangere Solceller Solfangere 10 % 40 % Ingen Figur 2: oversikt over aktørenes erfaring Her er en uttømmende kartlegging av solenergi-prosjekter de forespurte aktørene har erfaring med. Dark Arkitekter: Merete Hoff hos Dark Arkitekter har jobbet for IEA (International Energy Agency) med SHCprogrammet (Solar Heating and Cooling) Task 41 (Solar Energy and Architecture). Dark Arkitekter har også jobbet med to tilbud på arkitektkonkurranser med integrerte solcelleanlegg. Forsvarsbygg: Forsvarsbygg planlegger solceller på nullenergibygg i Håkonsvern (340 m² solceller) som ferdigstilles høsten 2015. Forsvarsbygg kartlegger også erstatning av oljekjeler i 126 bygg og ser blant annet på solfangere kombinerte med solceller som en mulig løsning. KLP Eiendom: KLP Eiendom utvikler Fornebu kjøpesenter (2 000 m² solceller) som ferdigstilles i oktober 2014. NorgesGruppen: NorgesGruppen bygger gjennom ASKO et pilotanlegg (ca. 350 kwp) i Vestby som trolig ferdigstilles i oktober 2014 og har planer om store anlegg på 1 MWp (trolig 2015). OBOS: OBOS har egne boligprosjekter med solfangere på Rudshagen, og er aksjonær i Aventa Solar. Omsorgsbygg Oslo: Omsorgsbygg Oslo har planlagt rehabilitering av Økern sykehjem med solkraftanlegg (130 kwp på taket). Prosjektet ferdigstilles i oktober 2014. 126303-RIEn-RAP-01 4. november 2014 / 02 Side 10 av 21

Resultater Skanska: Skanska er entreprenør på flere store solkraft-prosjekter i 2014: Powerhouse Kjørbo (rehabilitert plusshus med solkraftanlegg), Skarpnes (første boligfelt med nullutslippsboliger) og Fornebu kjøpesenter (2 000 m² solceller). Snøhetta: Snøhetta er medlem av Powerhouse-alliansen og har jobbet med planlegging av flere solkraftprosjekter fra 2011 som Powerhouse Kjørbo (rehabilitert plusshus med solkraftanlegg bygget i 2014), Powerhouse 1 Brattørkaia (nybygg med solkraftanlegg i fasade, under utvikling), Multikomforthus (plusshus enebolig, med maksimal utnyttelse av solenergi og grunnvarme), Ådland (nullutslippsboliger, under utvikling). Statsbygg: Statsbygg har ferdigstilt to prosjekter hvor solceller er benyttet: Oslo opera (300 m² glassfasade med integrerte solcelle, åpnet i 2008) og Campus Evenstad på Høyskolen i Hedmark (455 m² solceller, idriftsatt i 2013). Undervisningsbygg Oslo: Undervisningsbygg Oslo har erfaring med drift av flere solfangeranlegg og fikk en pris for innovasjon i 2010 med en løsning på 30 kw solfanger koblet med varmepumpe. ÅF Consult: ÅF Consult har erfaring med planlegging av RECs solcellefabrikk i Porsgrunn med solceller på fasade. BKK Produksjon: Simona Petroncini, som ble intervjuet, jobber også for den norske solenergiforeningen i Bergen og har bygget sitt eget solcelleanlegg (500 Wp) hjemme i 2013. Denne studien har ikke som mål å kartlegge alle solenergi-prosjekter som finnes i Norge, men å vurdere hva som utgjør de største mulighetene og barrierene for å ta i bruk solenergi. De valgte aktørene er derfor representative for markedet, med og uten erfaring. 3.2 Kunnskap Selv om det er utfordrende å rangere kunnskapsnivå viser intervjuresultatene at kunnskapen om solenergi i Norge generelt er svært lav. Denne konklusjonen underbygges også av konklusjonen fra studiet «Kartlegging av utdanningstilbud innen solenergi - forstudie» 1 som klyngen utførte i samarbeid med foreningen. Figur 3 viser aktørenes oppfatning av egen kompetanse innenfor solenergi. Det er utfordrende å kvantifisere kunnskapsnivå objektivt, men hovedformålet her er først og fremst å identifisere aktørenes egen oppfatning samt innen hvilke felt de mener kunnskapen er mangelfull. 1 http://www.oreec.no/sideu.php?tittel=projects&u=solar%20energy%20network 126303-RIEn-RAP-01 4. november 2014 / 02 Side 11 av 21

Resultater 5 % 15 % Begge solceller og solfangere Solceller 55 % Solfangere 25 % Mangler Figur 3: oversikt over generelt kunnskapsnivå blant de forespurte aktørene 3.2.1 Teknologi De fleste aktørene er enige om at det i Norge er mangel på kunnskap om teknologi i solenergisystemer. Selv om noen bedrifter har ganske god kunnskap om solkraftteknologi, finnes det mange som sier at dette er teoretisk og at det er behov for mer praktisk erfaring om installasjon, drift og vedlikehold, og for referanseprosjekter i Norge. 3.2.2 Økonomi De fleste av aktørene mener at solenergiprosjekter har for dårlig lønnsomhet, men de færreste kan gi tall for investeringskostnad, elproduksjon, drift eller vedlikehold. Et solenergianlegg er ansett som for kostbart, og kost/nytte-forholdet er for dårlig når kraften er så billig som den er i Norge. 3.2.3 Kilder De fleste søker aktivt kunnskap om solenergi-teknologi og kostnader. Mesteparten av kunnskapen kommer fra egen erfaring (for de som har noen), faglige organisasjoner (solenergiforeningen, solenergiklyngen) eller andre bedrifter (rådgivere, for eksempel) og forskningsinstitutter. 3.3 Barrierer 3.3.1 Rangering av forhåndsdefinerte barrierer Gjennom en elektronisk spørreundersøkelse fikk samtlige av intervjuobjektene i denne studien mulighet til å rangere et sett av 10 forhåndsdefinerte barrierer. Disse ble rangert etter viktighet på en skala fra 1-5 (hvor 5 er høyest) etter intervjuobjektets eget skjønn, og enkelte av intervjuobjektene involverte medarbeidere i prosessen med å rangere barrierene. De forhåndsdefinerte barrierene er generelle og representative for typiske uttalelser, holdninger eller publikasjoner registrert i det offentlige rom i Norge de senere årene. Målsetningen med denne delundersøkelsen var å identifisere i hvilken grad disse faktorene faktisk oppfattes som sentrale barrierer til bruk av solenergi i norsk 126303-RIEn-RAP-01 4. november 2014 / 02 Side 12 av 21

Resultater bygg- og eiendomssektor. Selv om resultatet av dette ikke nødvendigvis sier noe om hva som er de reelle barrierene for økt bruk av solenergi, sier det noe om oppfatningen i byggenæringen. Dette er viktig, blant annet for å vite hva man skal fokusere på ved informasjonsspredning og kompetanseheving innen solenergi, og samtidig å avkrefte/bekrefte eventuelle myter om holdningene som regjerer i bransjen. Resultatene fra rangeringen av forhåndsdefinerte barrierer er oppsummert i figur 4. Figuren viser prosentandel av maksimal poengsum for hver barriere. Dersom en barriere havner under 33 % er den rangert som liten, mellom 33 % og 67 % rangeres som middels og over 67 % rangeres som stor. I tillegg viser tabellen i vedlegg 1 konkret hvordan de ulike aktørene har rangert barrierene. 126303-RIEn-RAP-01 4. november 2014 / 02 Side 13 av 21

Resultater 0,0 10,0 20,0 30,0 40,0 50,0 60,0 70,0 80,0 90,0 100,0 For lav solinnstråling til å utnytte solenergi i Norge på en økonomisk bærekraftig måte Liten innvirkning Medium innvirkning Stor innvirkning Solcelleanlegg er dyrt i vedlikehold Solcelleanlegg er lite estetisk og ser ikke bra ut på bygg Det er vanskelig å få solcelleanlegg nettilkoblet grunnet motstand hos netteier Politisk motstand mot solenergi i Norge Solcelleanlegg er ikke økonomisk bærekraftig i Norge Manglende kunnskap om solenergi i bedriften vår Manglende kompetanse innen solenergi i Norge generelt Solcelleanlegg har for høy investeringskostnad (lang tilbakebetalingstid) Mangler investeringsstøtte Figur 4: rangering av barrierer (%) 126303-RIEn-RAP-01 4. november 2014 / 02 Side 14 av 21

Resultater 3.3.2 De viktigste barrierene I tillegg til å rangere de forhåndsdefinerte barrierene, ble aktørene selv trigget til å peke på hva de mener er de viktigste barrierene til økt utnyttelse av solenergi i norsk bygg- og eiendomssektor. Her var det viktig å la aktørene fremme egen oppfatning, uten å lede eller påvirke gjennom å presentere alternativer. Disse intervjuene ble gjennomført før den enkelte aktør ble presentert for spørreskjemaet med de forhåndsdefinerte barrierene. Selv om noen av barrierene aktørene trakk frem i sine intervjuer var i overenstemmelse med de forhåndsdefinerte barrierene i den elektroniske rangeringen, pekte de også på flere barrierer som ikke var definert på forhånd. Disse barrierene er vel så viktige å fremheve, da de representerer den faktiske, upåvirkede oppfatningen til flere ledende aktører i norsk byggenæring. Nedenfor har vi listet opp de barrierene som én eller flere aktører har identifisert som aller viktigst for å øke bransjens satsning på solenergi. Dette er basert på både rangeringen av de forhåndsdefinerte barrierene, samt aktørenes egne kommentarer. a) Mangel på referanseprosjekter (kommersielle) De fleste av de forespurte aktørene peker på at det finnes få kommersielle referanseprosjekter for solenergi i Norsk bygg- og eiendomssektor. De mener dette er en svært viktig barriere, da man mangler et solid grunnlag for å vurdere ytelse og kostnad i praksis for ulike solenergikonsepter i Norge. Usikkerheten er svært stor. De aktørene som har bygget eller bestemt seg for å bygge solenergikonsepter trekker også frem dette som en sentral barriere, og viser til at de fortsatt er svært usikre på resultatene i eget prosjekt. De har i stor grad bygget for å gjøre seg disse erfaringene selv, tross usikkerheten, og peker på at det derfor burde ha foreligget en form for investeringsstøtte (nærmere omtalt nedenfor). AF-gruppen fremhever at ettersom de tilbyr garantier for energibesparelse til sine kunder i forbindelse med energieffektivisering av eksisterende bygg, er de avhengige av en stor grad av sikkerhet tilknyttet resultat av tiltakene. Det er derfor vanskelig å forsvare solceller eller solfangere som tiltak før større erfaringsgrunnlag er tilgjengelig i forhold til kostnad og ytelse. b) Mangel på kunnskap og kompetanse Som det også fremkommer av rangeringen i kapittel 3.3.1, er mangel på kunnskap i bedriftene og i Norge generelt en av de viktigste barrierene. Aktørene viser til at manglende kunnskap om både teknologi, anvendelse og økonomi for utnyttelse av solenergi ikke bare er et hinder for en mulig satsning. Ofte er det slik at solenergi ikke er blant de alternativene som blir vurdert. Flere av de intervjuede representantene legger til at det hjelper lite om enkeltpersoner, eller enkelte foretak har god kunnskap, fordi det som regel krever aksept og forståelse blant flere aktører på ulike plan å gjennomføre slike prosjekter av vesentlig omfang. De fleste aktørene peker likevel på manglende kunnskap blant byggherrer som den aller mest kritiske barrieren, da det ofte er slik at det er byggherren som må etterspørre og promotere bruk av solenergi i prosjektene for at det skal være et reelt alternativ. Spesielt er oppdatert kunnskap om hva kraft fra solceller koster under ulike forutsetninger fraværende i følge flere av aktørene. Når det gjelder manglende kunnskap viser blant annet AF-gruppen til at dette spesielt er knyttet til begreper. Teknologiske detaljer er én ting, men det de fleste er opptatt av er de fundamentale spørsmålene: Hva koster det per kwh produsert energi? Hvor mye energi produserer et anlegg av en viss størrelse årlig? Hvor stort takareal kreves for å produsere en gitt mengde energi årlig? Hvor stor er usikkerheten i produksjonsestimatene? Flere av aktørene viser til manglende fellesbegreper og 126303-RIEn-RAP-01 4. november 2014 / 02 Side 15 av 21

Resultater erfaringstall tilknyttet disse som en sentral barriere. Fokus blant de som har kompetanse innen solenergi ligger i for stor grad på tekniske detaljer, og for lite på kommersialisering mener enkelte aktører. c) Estetikk og løsninger for bygningsintegrasjon Enkelte aktører påpeker at det finnes få eksempler på bygningsintegrerte løsninger for utnyttelse av solenergi, og mener at spesielt leverandører bør ha større fokus på å selge inn løsninger som er visuelt tiltrekkende. OBOS påpeker blant annet at de har fått noe negativ respons på utseendet til solfangerne i Rudshagen-prosjektet (eneboliger/rekkehus). d) Lite pågang fra leverandører Flere av aktørene sier at de opplever lite pågang fra leverandører som vil selge sine produkter, dette gjelder både PV og termisk solenergi. De mener dette er en viktig årsak til at flere aktører har liten oversikt over hvilke produkter og løsninger/konsepter som faktisk er tilgjengelige i det norske markedet, samt hva det koster. e) Mangel på investeringsstøtte Mange av de forespurte aktørene mener at pga. det relativt lave erfaringsgrunnlaget for bruk av teknologi for utnyttelse av solenergi i Norge (både PV og termisk), er investeringsstøtte nødvendig for å få skape vilje blant flere aktører til å satse på solenergi. Det vises også til at de som til nå har satset i stor grad er pengesterke aktører som kan tåle pilotprosjekter med liten eller ingen lønnsomhet. Selv om slik satsning ansees som utelukkende positivt i seg selv, mener enkelte av aktørene det er feil at private bedrifter må ta slikt samfunnsansvar uten statlig støtte. De fleste aktørene peker på Enova for investeringsstøtte. Forsvarsbygg, som har vedtatt bygging av solcelleanlegg på Håkonsvern i Bergen, understreker at en slik støttemekanisme må være svært enkel og strømlinjeformet, slik at den krever minimalt med ressurser fra søkeren. Dette for at investeringsstøtten ikke skal spises opp av interne kostnader i forbindelse med søknad og rapportering, samt at fremdriften i prosjektet ikke skal stoppe opp i påvente av svar på søknaden. Flere aktører, deriblant Block Watne, påpeker at myndighetene kan legge til rette på andre måter enn gjennom finansiell støtte. Blant annet gjennom å foreslå konkrete prosjekter, hvor myndighetene for eksempel forplikter seg til å tilrettelegge og bistå i forbindelse med forstudier, konsesjon, nettilknytning etc. Forsvarsbygg peker på at de gjentatte ganger har oppfordret Enova til å gjøre kompetansehevende tiltak innenfor blant annet solenergi rettet mot byggenæringen. f) For lav lønnsomhet for solceller De aller fleste av de spurte aktørene, inkludert de som har erfaring med egne solcelleprosjekter, peker på lav lønnsomhet som en barriere til økt satsning på solcelleanlegg. Årsakene som trekkes frem er: Lav strømpris Høy investeringskostnad Relativt lav produksjon Når det gjelder termisk solenergi, har færre av aktørene en klar formening om lønnsomheten her. OBOS, som har erfaring, viser til at deres studie i samarbeid med Forskningsrådet antydet at solfangere er konkurransedyktig med varmepumper til oppvarming. Samtidig påpeker de at 126303-RIEn-RAP-01 4. november 2014 / 02 Side 16 av 21

Resultater eksisterende teknologi for varmepumper krever mindre forundersøkelser, er mer tilgjengelig i markedet og har mindre visuell innflytelser. 3.4 Suksessfaktorer I lys av de viktigste barrierene til økt satsning på solenergi, identifisert av aktørene selv, ble intervjuobjektene også bedt om å fortelle hva de ser som de mest kritiske suksessfaktorene til økt satsning på solenergi i norsk bygg- og eiendomssektor. I tillegg ble de bedt om å peke hvem de mener bør ta hovedansvaret for å fremme økt satsning på solenergi i sektoren. De samme suksessfaktorene identifiseres i stor grad blant både aktørene med og uten egen prosjekterfaring. Tabell 2 viser suksessfaktorer for å ta i bruk solenergi og hvem bør ta ansvar. Suksessfaktorer Hvem bør ta ansvar? Økt kunnskap og kompetanse i bygg og eiendomssektoren byggenæringen selv Større trykk fra politikere og leverandører for å promotere solenergi i Norge som miljøtiltak Flere referanseprosjekter/forbildeprosjekter med kommersielt fokus teknologi-leverandører regjeringen politikere generelt Enova rådgivere allianser i byggenæringen Investeringsstøtte Økt lønnsomhet Tabell 2: suksessfaktorer 126303-RIEn-RAP-01 4. november 2014 / 02 Side 17 av 21

Diskusjon 4 Diskusjon 4.1 Erfaring og kunnskap Generelt er det flere ting som tyder på at interessen for solenergi har tiltatt i Norge, og fra og med 2013 har vi sett flere prosjekter i Norge. Med disse prosjektene vil også erfaring og kunnskap om planlegging, installasjon og drift av slike anlegg øke, og da kanskje spesielt for solkraft hvor vi har sett den største veksten. Størrelse på prosjektene ser også ut til å øke. Tidligere har off-grid systemer for fjellhytter dominert markedet, men nå ser vi også større næringsbyggsløsninger, og Norgesrekorden i størst solcelleanlegg har blitt slått flere ganger i løpet av året. I løpet av undersøkelsen og intervjuene opplevde vi stor interesse for solenergi hos alle forespurte aktører. Enkelte gode referanseprosjekter har gitt god reklame for solenergi i byggenæringen og flere ønsker å øke kunnskapsnivået og bygge kompetanse. Til tross for den positive tendensen er det norske markedet fortsatt ungt og det trengs tid for å bygge opp kompetansen. Ettersom det først i 2013 ble bygget store solcelleanlegg, vil det ta tid før man har klart å bygge seg opp bruks- og driftserfaring fra disse anleggene. I et slikt ungt (umodent) marked finnes det fortsatt mange misoppfatninger. Resultatene av undersøkelsen viser imidlertid at misoppfattelsen om at det er for lav solinnstråling i Norge rangeres relativt lavt. Dette kan skyldes at man i spørreundersøkelsen har lagt vekt på å finne frem til de personene i de forskjellige organisasjonene som har best kunnskap om solenergi, men det kan også skyldes at utbredelsen av solcelleanlegg på norske hytter og folks erfaring med disse har bidratt til økt kompetanse om solinnstråling i Norge. Når intervjuobjektene blir spurt om å definere de største hindrene for solenergi i Norge trekkes mangel på kompetanse frem som et viktig element. Blant de forhåndsdefinerte alternativene blir mangel på kompetanse rangert som den tredje viktigste. Samtidig savner aktørene at manglende pågang fra leverandører gjør at de har for liten kunnskap om aktuelle produkter i markedet. Kartleggingen av utdanningstilbud innen solenergi som ble utført på oppdrag av klyngen i 2013, viste at det mangler både teoretisk og praktisk utdanningstilbud innen solenergi i Norge. Samtidig peker flere av intervjuobjektene på manglende praktisk erfaring og gode eksempler som en viktig barriere. Mangel på kompetanse kan også være en av grunnene til at investeringskostnadene vurderes som den nest viktigste barrieren når intervjuobjektene blir bedt om å rangere de forhåndsdefinerte barrierene, ettersom de færreste er i stand til å gi konkrete kostnadstall for solenergianlegg. Ut ifra intervjurunden kan det virke som om konsekvensen av kompetansemangelen ofte resulterer i at 1. ikke blir tatt med i gruppen av alternativer som vurderes. 2. utelukkes som alternativ fordi man hverken har økonomisk eller teknisk kompetanse til å vurdere dette som et alternativ. 3. Man konkluderer med at «solenergi er for kostbart» uten at man har kostnadstall å vise til, men basert på en generell oppfatning. I figur 2 (kapitel 3.1) og 3 (kapitel 3.2) kan man se at intervjuobjektene selv opplyser at erfaringsnivået er høyere enn kunnskapsnivået. Dette kan skyldes tre forhold: 1. At man har erfaring fra solceller på hytter, osv., men ikke fra nettilkoblede systemer. 2. At man har erfaring fra teoretisk arbeid med solceller (dvs. utredninger, analyser, osv.), men at man mangler praktisk erfaring. 126303-RIEn-RAP-01 4. november 2014 / 02 Side 18 av 21

Diskusjon 3. At man har deltatt i enkeltstående prosjekter, men at det trengs flere prosjekter for å bygge kompetanse i organisasjonen. Av intervjuene går det frem at det spesielt er praktisk erfaring som mangler, og man henviser til både mangel på kjennskap til produkter og løsninger, kostnader og fellesbegreper og faguttrykk. En mulig forklaring på misforholdet mellom erfaring og kompetansenivå kan være at intervjuobjektene forbinder erfaring med deltagelse i prosesser hvor solenergi har blitt vurdert, men at disse prosjektene enten ikke har blitt realisert eller at intervjuobjektene føler at de ikke har blitt involvert tilstrekkelig i realiseringen av prosjektene til at de har opparbeidet seg nok kompetanse. I analysen har forskjellige aktører i forskjellige bransjer blitt forespurt, og det er intervjuobjektene selv som har opplyst om sitt eget kompetansenivå. Ut ifra spørreundersøkelsen er det vanskelig å vurdere hvilket nivå kompetansen ligger på, og dessuten vil det være behov for ulik kompetanse hos de ulike aktørene. En arkitekt har for eksempel et annet kompetansebehov enn en entreprenør. For arkitekten vil det for eksempel være nyttig å vite hvilken type prosjekter som er egnet for solenergi og hvordan solceller og solfangere best kan integreres i et bygg, mens entreprenørens kompetansebehov vil være mer teknisk og økonomisk rettet. Intervjuobjektene er imidlertid samstemte om behovet for økt kompetanse og flere prosjekter for å bygge kompetanse og erfaring. 4.2 Barrierer og suksessfaktorer De forhåndsdefinerte barrierene kan i hovedsak inndeles i to hovedkategorier: 1. Mangel på kunnskap (i Norge generelt og i bedriftene) 2. For høy investeringskostnad (behov for investeringsstøtte). De fleste landene i Europa som i dag har mer eller mindre modne markeder for solenergi har initiert markedene med en eller annen form for offentlig støtte. Med denne støtten har omsetningsvolumene økt, kostnadene blitt redusert og kompetansenivået har økt med omsetningen. De fleste forespurte aktørene har foreslått Enova som den viktigste organisasjonen for å bidra til utvikling av solenergi i Norge. Investeringsstøtte er et tiltak som nevnes av de fleste som har blitt spurt i undersøkelsen. 4.3 Usikkerhet Resultatene i denne undersøkelsen er basert på innspill fra enkeltpersoner og et relativt lite utvalg av aktører. Det er derfor en usikkerhet knyttet til i hvilken grad resultatene kan synes å representere byggenæringen som helhet. Til tross for at vi har spurt enkeltpersoner i de respektive selskapene kan man imidlertid gå ut fra at disse enkeltpersonene representerer sin respektive selskaper, da mange av intervjuobjektene har opplyser at de har avstemt sine svar internt før de svarte på undersøkelsen. Antallet aktører som er forespurt i denne studien er langt fra uttømmende for bransjen, og det bør derfor utvises forsiktighet i å generalisere eller konkludere på dette grunnlaget. Erfaring og kunnskapsnivå Når det gjelder kunnskapsnivået og grunnlaget for å vurdere elementene i denne studien, er det trolig noe høyere hos de forespurte representantene enn i foretakene som helhet. Dette er en naturlig følge av at vi har henvendt oss til de personene som er utpekt til mest kvalifiserte på fagområdet, av foretakene selv. I så måte kan kartleggingen av kunnskapsnivået blant aktørene som er gjort i denne studien, samt hvor de henter informasjonen, være nokså dekkende. Barrierer og suksessfaktorer 126303-RIEn-RAP-01 4. november 2014 / 02 Side 19 av 21

Diskusjon Rangeringen av de forhåndsdefinerte barrierene er tilknyttet betydelig usikkerhet, da barrierene er svært generelle og til en viss grad åpne for tolkning. Likevel bør rangeringen, i kombinasjon med de kvalitative intervjuene, gi en rimelig god oversikt over hva bransjen selv opplever som de største barrierene for økt satsning på solenergi. Dette underbygges av at flere barrierer går igjen blant de forespurte aktørene. Undersøkelsen tyder også på at suksessfaktorer i en positiv utvikling for bruk av solenergi i byggenæringen er noe aktørene i stor grad er enige om. 4.4 Anbefalinger og veien videre Til tross for at denne markedsundersøkelsen av økonomiske hensyn er begrenset til et lite utvalg intervjuobjekter i Norsk byggenæring, mener vi at man med rimelig sikkerhet kan fastslå at manglende kompetanse om solenergi er en viktig barriere for bruk av solenergi i Norge. Denne konklusjonen støttes også av kartleggingen av utdanningstilbud innen solenergi som tidligere har blitt utført på oppdrag av klyngen. Ser man disse to studiene i sammenheng er det tydelig at det mangler kompetanse i hele næringskjeden, fra tidligfase vurderinger til detaljert prosjektering og installasjon. Mangel på investeringsstøtte i Norge vurderes som den største barrieren for bruk av solenergi i Norge, og mange av intervjuobjektene er av den oppfatning at en slik støtte vil kunne utløse flere prosjekter som igjen vil bidra til økt kompetansenivå. For klyngens videre arbeid anbefales det derfor at man jobber for å få etablert et støttesystem for bruk av solenergi i Norge. Samtidig er det viktig at det jobbes videre med å spre kompetanse om bruk av solenergi, slik at flere aktører blir oppmerksom på denne muligheten. Det anbefales at fokuset innen kompetansespredning legges på et praktisk nivå, ettersom det er denne delen av kompetansen som i størst grad mangler hos intervjuobjektene. 126303-RIEn-RAP-01 4. november 2014 / 02 Side 20 av 21